Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram ett forslag.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i straffelova (avgrensa rett til offentleg framsyning av grove valdsskildringar utanfor næring)

I

I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) skal det gjerast følgjande endring:

382 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Paragrafen gjelder heller ikke for framvisning av film og videogram til personer over 18 år:

• a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller,

• b) når framvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de går imot innstillingen.

Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

" 382 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Paragrafen gjelder ikke dersom grove voldsskildringer bare kan overværes av personer som har fylt 18 år og skjer i lokaler der den ansvarlige kan kontrollere at ingen under 18 år er til stede."

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 12.44.40)

Presidenten: Det voteres så over innstillingen.

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.45.05)Videre var innstillet:

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.45.39)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

l o v

om endringer i tvistemålsloven

(bevisopptak utenfor rettssak)

I

I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal i kapittel 20 ny 271 a lyde:

Dersom det er grunn til å frykte for at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjørelse om at bevisopptak skal holdes før motparten varsles. Verken motparten eller allmennheten skal gjøres kjent med saken inntil bevisopptaket er holdt eller mer enn seks måneder har gått siden saken ble avsluttet. Den som har fremsatt begjæringen, bør ikke gis tilgang til beviset før avgjørelsen er endelig, dersom det kan være viktig for motparten å hindre det. Tvangsfullbyrdelsesloven 15- 10 gjelder tilsvarende. Fristen for å begjære muntlig forhandling er to uker fra avholdelsen er meddelt.

Dersom det viser seg at den som fremsatte begjæringen, ikke har et krav eller en rettighet som bevisopptaket kunne tjene til å sikre, plikter vedkommende å erstatte den skade motparten har lidt som følge av bevisopptaket. Det samme gjelder dersom det etter etterfølgende muntlig forhandling viser seg at begjæringen om bevisopptak etter paragrafen her for øvrig var ugrunnet som følge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til å foreta bevisopptaket.

Retten kan stille som vilkår for avholdelse av bevisopptaket at den som har fremsatt kravet dekker eller stiller sikkerhet for de omkostninger som påløper. Retten kan også stille som vilkår at det stilles slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til motparten.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for bedre å ivareta offerets erstatningskrav og sikre erstatningsutbetalinger, i forhold til erstatninger (borgerlige rettskrav) hvor grunnlaget for erstatningen er en straffbar handling."

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:32 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. (Lemping av erstatningsansvar) - bifalles ikke.

Presidenten: Her har Fremskrittspartiet et alternativt forslag, som lyder:

"Vedtak til lov

om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning

I

I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endring:

5-2 skal lyde:

5-2. (lemping av erstatningsansvar)

Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.

Denne bestemmelse gjelder likevel ikke dersom grunnlaget for erstatningen er en forsettlig straffbar handling.

II

Denne lov trer i kraft straks."

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 57 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.47.08)