Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:27:46] (ordfører for saken): Jeg har gleden av å være ordfører for denne saken, og jeg var også saksordfører for forløperen i vår, nemlig Ot.prp. nr. 6 og Innst. O. nr. 50 for 2003-2004, da om konkurranseloven og EØS-konkurranseloven.
Forholdet er at konkurranseloven trådte i kraft 1. mai, mens EØS-konkurranseloven foreløpig ikke er på plass. Sistnevnte har pr. september 2004 ikke trådt i kraft, og er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 3 for 2004-2005, som ble behandlet av Stortinget for litt siden i dag.
Det er to grunner til at vi har saken til behandling. For det første har EU vedtatt en ny fusjonsforordning, den 20. januar 2004, og for det annet er det ved vedtaket som ble gjort i vårsesjonen, heftet enkelte mindre svakheter, i hovedsak av teknisk karakter. Da er dette et greit tidspunkt å rette opp disse på. Etter Fremskrittspartiets og Regjeringens syn er det i hovedsak kun tale om rene redaksjonelle endringer, dog med unntak av enkelte faktiske, innholdsmessige forhold, som det er bred enighet om.
Det er foretatt en grundig høring om denne saken, og høringsinstansene har i hovedsak vært positive til det som er lagt frem i proposisjonen. Det har også komiteen vært når man har laget sin innstilling.
Eirin Faldet (A) [12:29:48]: Da vi behandlet konkurranseloven tidligere i år, gikk Arbeiderpartiet inn for å utsette behandlingen av lovforslagene til forslagene fra Regjeringen var nærmere utredet. Vi mente og mener fortsatt at Regjeringen på flere punkter avvek fra det bredt sammensatte Konkurranselovutvalget. Dette gjør at det er vanskelig å se hvilke konsekvenser enkelte forslag har. Dette er kritikk som også bl.a. NHO har vært inne på. Ethvert lov- eller reguleringsvedtak og enhver endring må i utgangspunktet ha et klart definert, begrunnet behov. Hvis ikke risikerer vi unødig forvirring, kompleksitet, byråkrati, ineffektivitet og i verste fall undergraving av rettssikkerheten og respekten for lov og regler – i dette tilfellet for næringslivet. Det at saken igjen kommer til behandling med innholdsendringer, mener jeg viser at Regjeringen gikk for fort fram i arbeidet med loven. Innholdsendringene burde framkommet under den ordinære behandlingen, spesielt der Regjeringen endrer holdning.
Jeg skal ikke gjenta alle de innvendinger og spørsmål vi tok opp under forrige behandling, men understreke vårt primære syn når det gjelder konkurranse. Arbeiderpartiets vurdering er at ikke alle områder er egnet for konkurranse. Det gjelder f.eks. områder som helse, utdanning og omsorg. På disse områdene må samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. Denne politiske styringen må beholdes og utvikles, ikke reduseres. Et slikt unntak vil ikke være i strid med EØS-forpliktelsene våre. Et konkret eksempel er prinsippet om anbudsutlysing for tjenesteproduksjon, hvor det er unntak for helse- og sosialsektoren.
Når det gjelder de enkelte forslag, støtter Arbeiderpartiet disse. Arbeiderpartiet mener primært at et system med generell meldeplikt for bedriftservervelse er byråkratisk for både bedrifter og tilsyn. Vi foreslo derfor et system med meldeplikt for større foretakssammenslutninger og frivillig meldeplikt for resten. Vi konstaterer imidlertid at flertallet ønsker generell meldeplikt. Ved innføring av slik meldeplikt bør Konkurransetilsynet ha mulighet til å lempe på kravene til alminnelig melding. Vi støtter Advokatforeningens vurdering av at det i forarbeidene til loven ikke går klart fram at minoritetserverv er omfattet av gjennomføringsforbudet. Disse medlemmer støtter imidlertid det framlagte forslaget til endring av § 19.
May Hansen (SV) [12:33:04]: Regjeringas og Fremskrittspartiets syn i denne saken er at hovedinnholdet i proposisjonen er redaksjonelle eller tekniske endringer. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enig i at dette er politikk like mye som det er teknikk.
Jeg vil si litt om politikken i denne saken vi i dag behandler. Først må jeg si at det er gledelig, kanskje spesielt med debatten om konkurranseloven i februar i år i tankene, at vi i media har kunnet lese at vi har fått en statsråd som er mindre dogmatisk i sitt syn på konkurranse, og mer åpen for andre synspunkter. Det syns jeg er bra. Men jeg registrerer at verken flertallet eller statsråden tenker kritisk rundt selve konkurransekonseptet og hvorvidt konkurranse alltid er ensbetydende med økonomisk utvikling.
Asplan Viak har tidligere i høst levert Regjeringen en rapport som viser at økt konkurranse på offentlige innkjøp ikke har ført til prisreduksjoner, og at de administrative kostnader for innkjøpere og leverandører har økt. Dette kan man lese i Aftenposten 3. juli 2004. Statsråden uttalte i den anledning at han av disse årsakene vurderte nettopp å heve terskelverdien. Vi har tatt statsråden på ordet og fremmer derfor, slik vi gjorde under behandlingen av konkurranseloven, følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater.»
Jeg har til tross for at det stadig kommer inn eksempler på at økt konkurranse ikke gir de effektene den var ment å gi – jeg kunne også nevnt apotekmarkedet – registrert at verken Fremskrittspartiet eller Regjeringa ønsker å gå nærmere inn i denne problemstillingen.
Jeg viser til fellesmerknaden fra Senterpartiet og SV om at det i bunnen av konkurransemyndighetenes inngripen, enten det er på norsk eller europeisk nivå, ligger en innforståelse av at enkeltprodusenter av et produkt ikke skal dominere et marked. Etter min oppfatning burde begrepet «marked» vært bedre og videre definert enn det som i dag legges til grunn, både med tanke på produkt og geografisk nedslagsområde. Dette er problematisk, fordi vi ser at dette får betydning i store, konkrete næringspolitiske saker.
Den mest alvorlige saken vi har hatt de senere årene, er at Konkurransetilsynet tvinger en statlig aktør – Statkraft – til å selge seg ned på grunn av sin størrelse, noe som i seg selv forteller mye om hvilket syn på kraftsektoren Konkurransetilsynet legger til grunn. Det mest slående i Statkraft-saken er at Konkurransetilsynet gjør en vurdering av selskapets størrelse i Norge, samtidig som det fra stadig flere hold påpekes at det er et nordisk kraftmarked.
Til slutt vil jeg vise til SVs merknader om at det i rapporteringen om ervervets art også bør avkreves ervervets intensjon. Det er SVs syn at man ved å avkreve oppkjøpets intensjon kan stoppe oppkjøp hvor intensjonen er å legge ned lønnsomme bedrifter, eller at man har sanksjoner å gjennomføre om nye eiere skulle ha skiftet mening i forhold til de intensjoner de oppgav da de ervervet en bedrift, slik den tidligere ervervsloven hadde.
Jeg tar med dette opp SVs og Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp det forslag hun refererte.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:37:02]: Jeg registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritiske til at det er behov for å foreta endringer i konkurranseloven og EØS-konkurranseloven så kort tid etter at disse ble vedtatt. Jeg vil bare understreke at vi allerede ved vedtakelsen gjorde oppmerksom på at det ville bli behov for snarlige endringer. Dette er en følge av at EU vedtok en ny fusjonsforordning, som ved innlemmelse i EØS-avtalen krever endringer i norsk konkurranselovgivning. Dette er den viktigste bakgrunnen for de lovforslagene som nå ligger til behandling.
Når loven uansett måtte endres, var det naturlig å bruke anledningen til å rette opp svakhetene av teknisk karakter som hefter ved lovene. I tillegg gjøres det endringer i regelen om melding om foretakssammenslutninger og gjennomføringsforbud for minoritetserverv. Bakgrunnen for å endre reglene for hva en alminnelig melding av foretakssammenslutninger skal inneholde, er ønsket om å sikre at Konkurransetilsynet raskt får tilgang til de opplysninger de trenger for å kunne foreta en vurdering. Samtidig sikrer vi at næringslivet ikke pålegges å gi opplysninger som Konkurransetilsynet ikke trenger, eller som allerede er offentlig tilgjengelige, f.eks. gjennom Brønnøysundregistrene.
Det er et viktig ledd i mitt arbeid for å skape en enklere hverdag for borgere og næringsliv at det offentlige ikke pålegger unødvendige byrder og rapporteringsplikter. Hvis informasjonen allerede er offentlig tilgjengelig, skal ikke virksomheter trenge å rapportere på nytt.
Meldinger Konkurransetilsynet har mottatt i tiden etter konkurranselovens ikrafttredelse, har vist at det er ønskelig å gjøre endringer i kravene til innholdet i alminnelig melding. For å gjøre meldeplikten minst mulig ressurskrevende for næringslivet foreslår vi å gi Konkurransetilsynet mulighet til å lempe på kravene til innholdet i den alminnelige meldingen. Vi har også foreslått å gå bort fra automatisk gjennomføringsforbud for minoritetserverv, siden det her vil være mindre behov for et slikt forbud.
Når det gjelder endringene i konkurranseloven og EØS-konkurranseloven som følge av innlemmelsen av den nye fusjonsforordningen i EU, må det bero på en misforståelse når medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti hevder at endringene medfører en skjerpelse av reglene for kontroll med foretakssammenslutninger i forhold til gjeldende konkurranselovgivning. Endringene medfører ingen endringer i inngrepsvilkårene.
Forslaget til ny § 7a i EØS-konkurranseloven gjør at Konkurransetilsynet kan slutte seg til en anmodning fra én eller flere EU-stater om å overføre en sak om en foretakssammenslutning til kommisjonen for vurdering. Overføring vil bare være aktuelt der en foretakssammenslutning kan behandles av flere nasjonale konkurransemyndigheter. Bestemmelsen er ment å forenkle og effektivisere behandlingen av slike foretakssammenslutninger. Når det gjelder bekymringen for at adgangen til overføring vil gjøre at behandlingen av slike saker vil ta lengre tid, vil jeg presisere at konkurranselovens frister vil begynne å løpe igjen fra det øyeblikket Konkurransetilsynet meddeler at de ikke ønsker å slutte seg til en overføring. Overføring til kommisjonen vil bare være aktuelt i et begrenset antall saker, så endringen innebærer ingen endringer i fristene for det store antall foretakssammenslutninger.
Jeg vil også knytte noen kommentarer til påstanden om at konkurranseloven er basert på en teori om at konkurranse, og bare konkurranse, fører til økonomisk utvikling. Det framgår uttrykkelig av konkurranselovens formålsbestemmelse at konkurranse er et virkemiddel for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er selvfølgelig ingen motsetning mellom konkurranse og satsing på forskning og utvikling, innovasjon, læring og kompetanseutvikling, slik som Sosialistisk Venstrepartis representanter synes å mene. Tvert imot vil en effektiv konkurranse gi økte incentiver for å satse på nettopp forskning, utvikling og innovasjon. Satsing innenfor disse områdene er spesielt viktig for et lite land som Norge.
Til slutt vil jeg framheve at de endringene som er foreslått, utover de som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, er beskjedne. De er likevel begrunnet i ønsket om å ha en mest mulig effektiv konkurranselovgivning til samfunnets og forbrukernes beste, samtidig som vi ønsker å unngå at næringslivet får unødvendige byrder. Når vi har innført meldeplikt for foretakssammenslutninger, er det viktig at reglene er så enkle og ubyråkratiske som mulig, samtidig som de sikrer at Konkurransetilsynet raskest mulig får tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å vurdere saken innenfor de saksbehandlingsfrister loven setter. Slik sikrer vi en sunn konkurranse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May Hansen (SV) [12:42:27]: Jeg skal ikke ta debatten om konkurranseloven om igjen. Den tok vi da vi vurderte den. Men jeg har lyst til å utfordre nåværende statsråd på én ting, og det er: Da han fikk denne rapporten fra Asplan Viak, sa han til Aftenposten at han av disse årsaker nettopp vurderte å heve terskelverdien. Vi lurer da på om statsråden ser muligheten for å gjøre det, og om det er hensiktsmessig, i og med at han uttalte seg slik etter at vi fikk en rapport som klart viser at konkurranse i det offentlige ikke alltid er i tråd med det Høyres statsråd har sagt om konkurranse i forbindelse med konkurranseloven og gjennomgangen av den.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:43:23]: Jeg har tatt initiativet til en grundig gjennomgang av det offentlige innkjøpsregelverket. Det har to hensikter. Vi skal forenkle for å gjøre regelverket enda tydeligere og gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å forholde seg til et strengt, gjennomsiktig regelverk som skal styrke konkurransen og styrke tilliten til det offentlige som innkjøper. I tilknytning til det vurderer vi også terskelverdien. Men det er også viktig å få fram at i Asplan Viak-rapporten understrekes det at til tross for økte administrative byrder ved en lav terskelverdi har det strenge nye innkjøpsregelverket skapt en langt mer profesjonell offentlig innkjøpsfunksjon, som stiller leverandørene overfor tøffere krav, og som sikrer at offentlige ressurser blir brukt bedre.
Når terskelverdien skal settes, er det mange hensyn å ta. Ikke minst skal vi ta hensyn til at norsk næringsliv i hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. Med det offentliges innkjøpskraft er det svært viktig at disse bedriftene får tilgang til det store offentlige markedet, og det innebærer at terskelverdien, slik den er i EØS-avtalen, neppe er særlig egnet for norske forhold, selv om jeg vil være tilhenger av å øke den i forhold til dagens nivå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 107)