Torbjørn Hansen (H) [10:02:23] (ordfører for saken): For næringslivet og norske arbeidsplasser er det viktig med et godt kapitalmarked. Mange av bedriftene har sin primære kilde til ny egenkapital fra børsen, og er avhengige av at markedet er velfungerende. Med en høy andel utenlandske investorer på Oslo Børs har det i tillegg stor betydning at det norske verdipapirmarkedet blir oppfattet som velfungerende også internasjonalt.
Gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet er et av flere tiltak som Samarbeidsregjeringen gjør for å modernisere det norske regelverket knyttet til verdipapirmarkedet. Odelstinget har nylig gjort vedtak til Ot.prp. nr. 89 for 2003-2004, om innføring av internasjonale regnskapsstandarder for børsnoterte foretak i Norge. I Ot.prp. nr. 12 for 2004-2005, som vi behandler i dag, blir det gjort en rekke presiseringer og justeringer av regelverket, bl.a. i loven om verdipapirhandel, for å harmonisere denne med det nylig vedtatte EU-direktiv 2003/6/EF om markedsmisbruk og dets utfyllende rettsakter.
Forslaget omfatter språklige endringer i forbudet mot innsidehandel. Det innføres krav til føring av innsidelister, dvs. lister over rådgivere og andre som gis tilgang til innsideinformasjon. Det blir også plikt til å føre lister over interne ansatte som har slik informasjon, og det blir strengere regler om offentliggjøring av innsideinformasjon. Disse endringene forbedrer muligheten både for å hindre og for å etterforske ulovlig innsidehandel.
Markedsmanipulasjon har i likhet med innsidehandel konsekvenser for eiere av aksjer hvor prisene blir manipulert. Etter omstendighetene kan transaksjoner som framstår som legitime og aksepterte i markedet, utgjøre markedsmanipulasjon eller forsøk på det. Derfor innføres en rekke regler mot dette, hvorav mange er relativt kompliserte og skal fastsettes i forskrifts form.
Investeringsanbefalinger, f.eks. i form av aksjeanalyser, er også relevant i forhold til markedsmanipulasjon. Misbruk av investeringsanbefalinger kan føre til feilprising og tap for mange aksjonærer. Gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet innebærer en del nye regler, bl.a. for å hindre at det oppstår interessekonflikter f.eks. mellom dem som utarbeider analysene og deres kunder, eller mellom ulike kunder i samme verdipapirforetak.
Forslaget inneholder også nye regler om rapporteringsplikt til Kredittilsynet ved transaksjoner som reiser mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Dette gjelder for dem som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter. Rapporteringsplikten har likhetstrekk med den som gjelder for hvitvasking. Rapporteringsplikt vil klargjøre rollene i verdipapirmarkedet og være til fordel for dem som arbeider med dette. Meglere har normalt et fortrolig forhold til sine kunder. Rapporteringsplikt gjør at kundene ikke kan gjøre krav på konfidensialitet dersom kriminelle handlinger som innsidehandel eller markedsmanipulasjon skal planlegges eller begås.
Innsidehandel og markedsmanipulasjon kan ikke bare være forbudt, det må også være en viss risiko for å bli tatt. Håndhevelse av regelverket står sentralt i EU-direktivet. Regjeringen vil derfor gi Kredittilsynet effektive virkemidler for å sikre bevis. Tilsynet får med dagens vedtak bestemmelser etter modell av konkurranseloven § 25. Dette innebærer bl.a. at Kredittilsynet ved rimelig grunn til å anta brudd på forbud mot innsidehandel eller markedsmanipulasjon kan kreve adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder, herunder bolig, for å sikre bevis. Tilsynet kan ta med seg gjenstander, kopier av dokument, PC-er og liknende, samt forsegle lokaler. Denne type bevissikring kan være et betydelig inngrep overfor dem som blir eksponert for det, og må derfor være godkjent av tingretten. Hvis det ikke er tid til å innhente rettens kjennelse, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger et område inntil rettens beslutning foreligger. I tillegg gis adgang til innhenting av historikk om telefonbruk. Dermed har Kredittilsynet gode muligheter til å håndheve regelverket og iverksette tiltak på kort varsel dersom det skjer hendelser i markedet som gir grunnlag for slik mistanke.
En samlet komite stiller seg bak Regjeringens forslag til gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet. Den politiske viljen til å bidra til et tillitvekkende investeringsklima for investorene på Oslo Børs er derfor meget klar.
Ot.prp. nr. 12 inneholder også enkelte endringer av revisorloven, både for å presisere revisors adgang til å drive rådgivningstjenester og for å gjennomføre nye EØS-regler om bruk av begrepet «rettvisende bilde» i revisjonsberetningen. Revisorforeningen tok i brev til komiteen opp et ønske om klargjøring av forholdet mellom begrepene «presisering» og «forbehold» i revisjonsberetningen, samt av forholdet mellom revisjonsberetning for morselskap og konsern. En samlet komite stiller seg bak merknader og forslag som gir den avklaringen av revisorloven § 5-6 femte og syvende ledd som Revisorforeningen ønsket.
Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.
Siv Jensen (FrP) [10:07:30]: Jeg slutter meg helt til saksordførers innlegg, men vil ta opp Fremskrittspartiet og Kyspartiets avvikende forslag til § 5-6 fjerde ledd nytt nr. 1 i revisorloven.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 267)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen
på vegne av Fremskrittspartiet
og Kystpartiet satt fram et forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte
andre lover (gjennomføring av markedsmisbruks-
direktivet mv.)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
(verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-7 første
ledd skal lyde:
Ved handel med eller ved virksomhet
som i hovedsak er knyttet til varederivater, gjelder bare
følgende bestemmelser i loven: kapittel 1, kapittel
2, kapittel 6, § 9-2 og § 9-3 annet
ledd første punktum, § 9-4 første
og tredje ledd og kapitlene 10, 12 og 14.
§ 1-7 annet ledd oppheves.
Gjeldende kapittel 2 oppheves.
Nytt kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Generelle atferdsregler
§ 2-1. Anvendelsesområde
Kapittel 2 gjelder for
finansielle instrumenter som er eller søkes notert
på norsk børs eller autorisert markedsplass. § 2-9
gjelder også for finansielle instrumenter som ikke
er eller søkes notert på norsk børs eller
autorisert markedsplass.
§§ 2-3,
2-4 og 2-7 gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som ikke
omfattes av første ledd så fremt deres
verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første
ledd.
§§ 2-3,
2-4, 2-7 og 2-8 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge
i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et
regulert marked i en annen EØS-stat eller der
det er søkt om slik notering. Med regulert marked menes
marked som definert i direktiv 93/22/EØF
art. 1 nr. 13.
§ 2-2.
Definisjon av innsideinformasjon
Med innsideinformasjon
menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen
av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke
kursen på de finansielle instrumentene eller
tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke
er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.
Med presise opplysninger,
menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller
begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan
ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke
for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen
av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen
til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede
finansielle instrumentene.
Med opplysninger som er
egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter eller
tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger
som en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget
for sin investeringsbeslutning.
Med innsideinformasjon
om varederivater, menes presise opplysninger som ikke
er offentlig tilgjengelige eller allment kjent og som
direkte eller indirekte angår ett eller
flere varederivater og som deltakere på markedet der varederivatene
omsettes ville forvente å motta i samsvar med det Kredittilsynet
anser som akseptert markedspraksis på det aktuelle markedet.
Med opplysninger som deltakerne ville forvente å motta,
menes opplysninger som normalt gjøres tilgjengelig for
deltakere på markedet eller opplysninger som
skal offentliggjøres som følge av lov, forskrift eller
annen regulering, herunder privatrettslig
regulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet eller
det underliggende varemarked. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om innsideinformasjon i tilknytning
til varederivater og akseptert markedspraksis.
§ 2-3.
Misbruk av innsideinformasjon
Tegning, kjøp,
salg eller bytte av finansielle instrumenter eller
tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller
indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen
som har innsideinformasjon.
Første
ledd gjelder bare ved misbruk av innsideinformasjon nevnt
i § 2-2. Første ledd er ikke
til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått
opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.
§ 2-4.
Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering
Den som har innsideinformasjon
må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.
Den som har innsideinformasjon
plikter i sin behandling av slike opplysninger å utvise
tilbørlig aktsomhet, slik at innsideinformasjonen ikke
kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder
av finansielle instrumenter og andre juridiske personer
som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner for
sikker behandling av innsideinformasjon.
§ 2-5.
Liste over personer med tilgang til
innsideinformasjon
Utsteder av finansielle
instrumenter skal sørge for at det føres en liste
over personer som gis tilgang til innsideinformasjon.
Dersom en person som gis tilgang til innsideinformasjon er en juridisk
person, skal listen omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere
mv. som gis tilgang til informasjonen.
Listen skal oppdateres
fortløpende og inneholde opplysninger om identiteten til
personene med tilgang til innsideinformasjonen, dato og
klokkeslett personene fikk tilgang til slik
informasjon, funksjonen til personene, årsaken til at personene
er på listen og dato for nedtegning og endring
av listen. Listen skal oppbevares på betryggende vis i
minst 5 år etter utarbeidelse eller oppdatering,
og oversendes Kredittilsynet på forespørsel.
Utsteder av finansielle
instrumenter skal sørge for at personer som gis tilgang
til innsideinformasjon er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer,
samt straffeansvaret som er forbundet med misbruk eller
uberettiget distribusjon av slike opplysninger. Utsteder av finansielle
instrumenter skal kunne dokumentere overfor Kredittilsynet at personer
som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med sine
plikter etter første punktum.
§ 2-6.
Undersøkelsesplikt
Før styremedlem,
ledende ansatt, medlem av kontrollkomité eller
revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder
til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle
instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta
en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger
opplysninger som nevnt i § 2-2 om de finansielle instrumentene eller
utstederen av disse i foretaket. Første punktum
gjelder tilsvarende for varamedlem, observatør, styresekretær
og direksjonssekretær til styret i utstederforetaket. Første
punktum gjelder tilsvarende for ledende ansatt og styremedlem i
foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang
til innsideinformasjon.
Undersøkelsesplikten
gjelder også ved inngåelse, kjøp,
salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt eller
tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt
av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.
§ 2-7.
Rådgivningsforbud
Den som har innsideinformasjon
skal ikke gi råd om handel med finansielle instrumenter
som innsideinformasjonen vedrører.
§ 2-8.
Markedsmanipulasjon
Ingen må foreta
markedsmanipulasjon i tilknytning til finansielle instrumenter.
Med markedsmanipulasjon
menes:
1. transaksjoner eller
handelsordre som gir eller er egnet til å gi
falske, uriktige eller villedende signaler om tilbudet, etterspørselen eller
prisen på finansielle instrumenter, eller som
sikrer at kursen på et eller flere finansielle
instrumenter ligger på et unormalt eller kunstig nivå,
med mindre den eller de personer som har inngått
transaksjonene eller inngitt handelsordrene, godtgjør
at begrunnelsen er å regne som legitim og at transaksjonen eller
handelsordren er i overensstemmelse med atferd som Kredittilsynet
har akseptert som markedspraksis på det aktuelle markedet, eller
2. transaksjoner som inngås eller
handelsordre som inngis i tilknytning til enhver form for villedende
atferd, eller
3. utbredelse av opplysninger gjennom
media, herunder via Internett, eller ved enhver annen
metode, når opplysningene gir eller er egnet
til å gi falske, uriktige eller villledende signaler
om finansielle instrumenter, herunder utbredelse av rykter og nyheter,
når personen som har utbredt opplysningene visste eller
burde ha visst at opplysningene var falske, uriktige eller
villledende. Når en journalist i sin yrkesmessige aktivitet
utbrer slike opplysninger, skal forholdet vurderes under hensyn
til de regler som gjelder for deres yrkesgruppe, med mindre
personen direkte eller indirekte oppnår fordeler eller
fortjeneste av utbredelsen.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om markedsmanipulasjon og akseptert
markedspraksis.
§ 2-9.
Forbud mot urimelige forretningsmetoder
Ingen må benytte
urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.
God forretningsskikk skal
iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller
til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring
til å fremsette tilbud om kjøp,
salg eller tegning av finansielle instrumenter eller
som ellers har til formål å fremme handel i finansielle
instrumenter.
§ 2-10.
Investeringsanbefalinger mv.
Den som utarbeider eller
formidler informasjon som anbefaler eller foreslår
en investering eller investeringsstrategi vedrørende
finansielle instrumenter eller utstederne av slike, og
som er ment for distribusjon eller allmennheten, skal
utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre at informasjonen
som presenteres er korrekt og skal på en klar og tydelig måte
opplyse om eventuelle egne interesser
og interessekonflikter som knytter seg til instrumentene eller
utstederne.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om utarbeidelse og formidling
av informasjon som nevnt i første ledd. Departementet
kan uten hensyn til første ledd fastsette særlige
regler om muntlige investeringsanbefalinger.
Reglene i eller
i medhold av bestemmelsen her skal ikke gjelde for presse
som er underlagt tilfredsstillende selvregulering.
§ 2-11.
Rapporteringsplikt
Den som på forretningsmessig
basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner
i finansielle instrumenter, skal straks rapportere til Kredittilsynet
hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke
om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning
til slike transaksjoner. Departementet kan i forskrift
bestemme at første punktum bare
skal gjelde verdipapirforetak og kredittinstitusjoner.
Den som rapporterer etter
første ledd, skal ikke informere noen
andre om at melding er eller vil bli inngitt.
Opplysninger som i god
tro meddeles Kredittilsynet etter første
ledd, er ikke brudd på noen form for
taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller
straff.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om oversendelse av opplysninger
til Kredittilsynet og om rapportering etter denne bestemmelsen.
§ 2-12.
Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering
Forbudet mot markedsmanipulasjon
i § 2-8 gjelder ikke for tilbakekjøpsprogrammer
og kursstabilisering som gjennomføres i overensstemmelse
med regler i medhold av annet ledd.
EØS-avtalen vedlegg
IX nr. 29 (forordning (EF) nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer
og stabilisering av finansielle instrumenter gjelder som lov med
de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer
og kursstabilisering.
§ 2-13.Unntak
for disposisjoner foretatt av EØS-stat,
sentralbank mv.
Bestemmelsene i dette
kapitlet gjelder ikke disposisjoner foretatt av eller
på vegne av en EØS-stat, Den Europeiske Sentralbank,
sentralbank i EØS-stat eller annet myndighetsorgan
i slike stater når disposisjonen er et ledd i en EØS-stats
penge- eller valutapolitikk eller styring av
offentlig gjeld.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1.
Primærinnsideres meldeplikt
Personer som nevnt i § 2-6
første ledd skal straks gi norsk børs
og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert,
melding om kjøp, salg, bytte eller
tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper
i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer og aksjer i selskaper i samme konsern. Foretak som eier
børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer
i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og
som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende
foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer.
Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller
markedsplassen dagen etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har funnet
sted.
Meldeplikten gjelder også lån
som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1,
inngåelse, bytte, kjøp, eller
salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet
til aksjer som nevnt i første ledd.
Meldeplikten omfatter også slik
handel som gjelder vedkommendes nærstående som
nevnt i § 1-4 nr. 1, 2 og 4.
Selskapet skal uten ugrunnet
opphold sende en ajourført oversikt over personer
som nevnt i første ledd til vedkommende børs
og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges
navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer,
adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet
og eventuell øvrig arbeidsstilling.
Meldepliktige etter første
ledd skal uten ugrunnet opphold sende
vedkommende børs og autoriserte markedsplass en ajourført oversikt over personer
og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar
finansielle instrumenter som nevnt i første og annet ledd.
Meldingen skal inneholde personnummer, organisasjonsnummer eller
lignende identifikasjonsnummer.
Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
§ 3-3 første
ledd skal lyde:
Melding etter § 3-1 første
til tredje ledd skal inneholde opplysninger om:
1. navn på den
meldepliktige,
2. bakgrunn for meldingen,
3. navn på utsteder,
4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,
5. type transaksjon,
6. tidspunkt og marked for transaksjonen,
7. kurs og volum på transaksjonen
og
8. beholdning etter transaksjonen.
Ny § 8-13 skal lyde:
§ 8-13.
Verdipapirforetakenes sikringsfond
Verdipapirforetak skal være
medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.
Fondets formål
er ved manglende økonomisk evne hos medlemmene å gi
dekning for krav som skyldes medlemmenes behandling av kunders midler
og finansielle instrumenter.
Fondets forpliktelser
finansieres av medlemmene slik at deres ansvar er prinsipalt
proratarisk, subsidiært solidarisk.
Fondet kan ikke
gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte
enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.
Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet
og finansiering, hvem som plikter å være
medlem i fondet, ansvarets omfang, og om rettigheter og plikter
for medlemmene og mulige skadelidte.
Departementet kan bestemme
i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal
gjelde for kredittinstitusjoner og utenlandske
foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan
bestemme at enkelte grupper av investorer eller
enkelte typer krav ikke behøver å være
dekket av fondet.
Nåværende § 12-2
sjette og syvende ledd oppheves. Nåværende åttende
ledd blir sjette ledd.
Ny § 12-2 a skal lyde:
§ 12-2 a. Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel
mv.
Dersom Kredittilsynet
har mistanke om overtredelse av kapittel 2, 3 eller børsloven § 5-7,
jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver
pålegges å gi de opplysninger Kredittilsynet krever,
herunder fremlegge dokumenter, teknisk lagret informasjon og utskrift fra
lagringsmedium.
Opplysningsplikten i første
ledd gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært
forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten
gjelder likevel uten hinder av:
1. lovbestemt taushetsplikt
som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre
skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke
offentlig regulering av ervervsvirksomhet, og
2. taushetsplikt som nevnt i lov om
elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder
opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller
andre abonnementsopplysninger og elektronisk kommunikasjonsadresse.
3. taushetsplikt som nevnt i lov om
elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder
opplysninger om trafikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik
taushetsplikt. Departementet kan etter anmodning fra Kredittilsynet
gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis skal det blant
annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten og sakens
opplysning.
Opplysningene innhentet
i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes i den
sak de er innhentet for. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller
muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller
lagres som lydopptak. Den som innkalles til avhør har rett
til å la seg bistå av advokat.
Denne bestemmelsen gjelder
selv om det er besluttet bevissikring etter § 12-2
b og gis tilsvarende anvendelse der Kredittilsynet anmodes av annen
stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven,
om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke
om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.
Enhver har rett til å nekte å svare
på spørsmål eller utlevere
dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen
vil kunne utsette vedkommende for straff eller straffelignende
sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre vedkommende kjent med
denne retten.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten
og krav til behandling av overskuddsinformasjon.
Ny § 12-2 b skal lyde:
§ 12-2
b. Bevissikring
For å søke etter
bevis kan Kredittilsynet, når det er rimelig grunn til å anta
at bestemmelse i kapittel 2, jf. forskrift
gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt, eller
det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelse
overfor annen stat, kreve:
1. å få adgang
til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder hvor
det kan finnes bevis for overtredelse,
2. å få adgang til
bolig dersom det er særlig grunn til å anta
at bevis oppbevares der,
3. å ta med ting, herunder kopi
av dokumenter og annen informasjon og teknisk lagret informasjon
som kan ha betydning som bevis for nærmere granskning,
og
4. å forsegle forretningslokaler,
bøker, forretningspapirer eller teknisk lagringsmedium
så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.
Begjæring om
adgang til bevissikring fremsettes
av Kredittilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk
kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning
før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter
seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller
beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke
oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200,
201 første ledd, §§ 117 til
120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel
26 og forvaltningsloven § 15 annet og tredje
ledd gjelder så langt de passer.
Kredittilsynet kan kreve
bistand av politiet for å iverksette
beslutning om bevissikring.
Dersom det ikke
er tid til å avvente rettens beslutning, kan Kredittilsynet
kreve at politiet avstenger områder der
bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om bevissikring
og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 12-4 nytt femte ledd
skal lyde:
Dersom Kredittilsynet
har grunn til å anta at noen handler
i strid med bestemmelse i kapittel
2 eller 3, jf. forskrift gitt i medhold av slik
bestemmelse, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å bringe
handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert
tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen
til opphør.
§ 14-2 første
ledd skal lyde:
Dersom det er oppnådd vinning ved
en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 2-3 første
ledd, 2-4, 2-6, 2-7, 2-8, 2-9, 2-10, 2a-2 til 2a-6, 8-2 til
8-6, 9-2, 9-3, eller 9-4 annet ledd, jf.
forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den
som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller
delvis å avstå denne. Dette gjelder også når
den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen
av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet
skjønnsmessig.
§ 14-3 første
og annet ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel
inntil seks år, straffes den som forsettlig eller
uaktsomt overtrer § 2-3 første
ledd eller § 2-8, jf. forskrift
gitt i medhold av denne.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller
uaktsomt:
1. overtrer § 2-4, § 2-5, § 2-7, § 2-11, §§ 2a-1
til 2a- 7, § 3-1, § 5-1, § 5-7, § 5-8, § 6-1
første ledd, § 6- 5, § 7-1, § 7-11, §§ 8-2
til 8-8, §§ 9-3 til 9-8, § 11- 3, § 12-2, eller § 12-2 a, jf. forskrifter gitt
i medhold av disse bestemmelsene,
2. overtrer § 2-6 dersom det foreligger
innsideinformasjon i foretaket,
3. gir villedende eller uriktige opplysninger
i prospekt, annonser mv. som nevnt i § 5-5,
4. overtrer plikten i § 9-1 første
ledd nr. 3 til å oppbevare finansielle instrumenter og
midler som tilhører investoren atskilt fra foretakets,
5. unnlater å etterkomme krav etter § 12-2
b eller pålegg etter § 12-4, eller
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 2-9, § 2-10, eller § 9-2, jf.
forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
II
I lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m.
(børsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-7 skal lyde:
Etter nærmere regler fastsatt
av departementet skal utstederen av finansielle
instrumenter som er eller søkes børsnotert offentliggjøre
opplysninger av betydning for en riktig vurdering av instrumentene. Opplysningene skal sendes til den børs
der de finansielle instrumentene er eller søkes
notert, med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet.
Børs kan kreve at utsteder av finansielle instrumenter som er eller
søkes børsnotert, utstederes tillitsvalgte
og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir børsen de opplysninger
som er nødvendig for at børsen skal kunne oppfylle sine
lovbestemte plikter.
§ 5-9 nytt annet ledd
skal lyde:
Kredittilsynet kan beslutte
at børs skal suspendere et finansielt instrument i medhold
av første ledd.
§ 5-9 nåværende
annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
(kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt femte ledd skal
lyde:
Kongen kan i forskrift
fastsette forbud mot eller andre begrensninger i adgangen
for tilsynets tjenestemenn til å erverve eller
avhende aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter
notert på norsk børs eller autorisert
markedsplass, eller derivater eller andre
rettigheter til slike. Bestemmelsene kan også gjelde
handler i fremmed navn og regning. Det kan også gis
bestemmelser om ansattes plikt til rapportering av transaksjoner
i finansielle instrumenter til Kredittilsynet eller departementet,
herunder om erverv og avhendelser hos personlige nærstående
som nevnt i aksjeloven § 1-5 annet ledd. Rapporteringsplikt knyttet
til personlige nærstående kan også omfatte
finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn, eller
derivater til slike.
§ 7 nåværende femte
ledd blir nytt sjette ledd.
IV
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov (straffeloven) gjøres følgende
endringer:
§ 273 annet ledd skal
lyde:
Straff etter denne paragraf kommer ikke
til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-8.
§ 274 femte ledd skal
lyde:
Straff etter denne paragraf kommer ikke
til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-8.
V
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og
revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-5 nytt femte ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift
gi utfyllende bestemmelser til denne paragraf.
§ 4-7 første
til tredje ledd skal lyde:
For samarbeidende revisorer som fremstår
utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene fastsatt
i og i medhold av dette kapittel som om de var et revisjonsselskap.
Dersom en revisor eller et revisjonsselskap
har eierandeler i et foretak som utfører rådgivnings- eller
andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til
bestemmelsene fastsatt i og i medhold av dette
kapittel.
Årsregnskap for en revisjonspliktig
kan ikke revideres av den som har samarbeidsavtale med noen
som utfører rådgivnings- eller andre
tjenester dersom dette er egnet til å påvirke eller
reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Departementet
kan i forskrift bestemme at reglene fastsatt i og i medhold av dette kapittel
skal gjelde når det foreligger en slik
samarbeidsavtale.
§ 5-6 første
ledd nytt femte punktum skal lyde:
Revisjonsberetningen skal
dateres og underskrives av revisor.
§ 5-6 nytt annet ledd
skal lyde:
Revisjonsberetningen skal
inneholde en innledning der det minst skal opplyses hvilket årsregnskap
som er revidert og hvilket regelverk for finansiell
rapportering som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet.
Nåværende annet til syvende
ledd blir nye tredje til åttende ledd.
§ 5-6 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Revisjonsberetningen skal
inneholde en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet der det
minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved
revisjonen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 5-6 fjerde ledd nytt
nr. 1 skal lyde:
Nåværende nr. 1 til 3 blir
nye nr. 2 til 4.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I revisorloven
gjøres følgende endring:
§ 5-6 fjerde ledd nytt nr.
1 skal lyde:
1. en klar angivelse av om årsregnskapet etter
revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med lov og
forskrifter. Dersom den regnskapspliktige har avlagt årsregnskap
i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger
til EØS-avtalen som gjennomført i regnskapsloven § 3-9,
skal det gis en klar angivelse av om årsregnskapet etter
revisors oppfatning gir en dekkende fremstilling.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet og
Kystpartiet bifaltes innstilling med 62 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.26.14)Videre var innstillet:
§ 5-6 femte ledd skal
lyde:
Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger
om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt,
skal revisor ta forbehold, og eventuelt
gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Det skal henvises til eventuelle forhold som
revisor har påpekt ved bruk av presisering uten å ha
tatt forbehold i revisjonsberetningen.
§ 5-6 åttende
ledd skal lyde:
Revisor som reviderer årsregnskap
for et morselskap skal avgi en felles revisjonsberetning
for morselskapet og konsernet. Bestemmelsene
i første til syvende ledd
gjelder tilsvarende.
VI
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.