Etter at det var ringt til votering
i 5 minutt, sa
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag.
Det er
forslag nr. 1, frå Knut Storberget
på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, frå Inga Marte Thorkildsen
på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, frå Einar Holstad på vegner
av Høgre og Kristeleg Folkeparti
Forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet
i SE-loven § 3.»
Forslag nr. 3, frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fortløpende vurdere behovet for å utarbeide
en veiledning til forskriften hjemlet i SE-loven § 3, og
utarbeide en slik veiledning dersom det opprettes tre eller
flere europeiske selskaper i Norge.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om europeiske selskaper ved gjennomføring
av
EØS- avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning
(EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)
§ 1
SE-forordningen
EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10a
(rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober
2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)) (SE-forordningen)
gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg
XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2
Forholdet til annen norsk lovgivning
For et europeisk selskap med forretningskontor
i Norge gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende
så langt de passer, og såfremt ikke
noe annet følger av SE-forordningen, vedtekter gitt i medhold
av SE-forordningen eller loven her. På samme måte
gjelder øvrige regler gitt i eller i medhold
av lov som gjelder for allmennaksjeselskaper generelt, eller
som gjelder for den virksomheten selskapet driver. Et krav i lovgivningen
om organisering som allmennaksjeselskap er ikke til hinder
for organisering som europeisk selskap.
Ved tvil om forholdet mellom SE-forordningen,
loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift
som avklarer dette. Kongen kan også gi forskrift
om ledelsesorganene i europeiske selskaper som driver
virksomhet etter sparebankloven, forretningsbankloven,
forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven, og
kan i en slik forskrift gjøre unntak fra bestemmelser
i disse lovene i den utstrekning dette innebærer nødvendige
tilpasninger til SE-forordningen og direktivet om arbeidstakernes
innflytelse nevnt i forordningen artikkel 1 nr. 4.
§ 3
Arbeidstakernes innflytelse
Kongen gir i forskrift nærmere
regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, jf.
SE-forordningen artikkel 1 nr. 4, herunder om avgjørelse
av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende
regler i allmennaksjeloven eller annen lovgivning om arbeidstakernes
rett til representasjon i styrende organer.
§ 4
Selskaper utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et
europeisk selskap
Et selskap som ikke har sitt hovedkontor
i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap etter
de regler som følger av SE-forordningen artikkel 2 nr.
5.
Presidenten: Presidenten har grunn til å tru at
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 55 mot 14 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.01.03)Vidare var tilrådd:
§ 5
Stiftelse ved fusjon
Ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon etter SE-forordningen
artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 17 til 31, gjelder regler om stiftelse
av et norsk allmennaksjeselskap ved fusjon, tilsvarende så langt
de passer, jf. SE-forordningen artikkel 18.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten
som nevnt i SE-forordningen artikkel 25 nr. 2, og til å kontrollere
lovligheten av fusjonen etter SE-forordningen artikkel
26.
§ 6
Stiftelse ved omdanning
Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til
et europeisk selskap etter SE-forordningen artikkel 2
nr. 4, jf. artikkel 37, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel
15 tilsvarende så langt de passer.
Presidenten: Til § 5 ligg det føre
eit forslag til første ledd andre og
tredje punktum. Det er forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I SE-loven skal følgende
bestemmelse lyde:
§ 5
første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vedtak om stiftelse av et europeisk selskap
ved fusjon må godkjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare
nektes hvis dette er nødvendig av hensyn til offentlige
interesser, jf. SE-forordningen artikkel 19.»
Vi voterer først over dette forslaget.
Votering:
Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti til § 5 første ledd andre
og tredje punktum blei med 37 mot 32 røyster
ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 14.01.42)Presidenten: Vi voterer så over tilrådinga
frå komiteen til §§ 5
og 6.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
til §§ 5 og 6 blei vedteken med 55 mot 14 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.02.16)Vidare var tilrådd:
§ 7
Flytting av et europeisk selskap
Når flytting er besluttet etter
SE-forordningen artikkel 8, skal et europeisk selskap ved sitt foretaksnavn
på brev, kunngjøringer og andre dokumenter
tilføye ordene «under flytting».
Ved flytting av et europeisk selskap gjelder
reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17
om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt
de passer. Kongen kan nedlegge forbud mot at europeisk selskap flytter
dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SE-forordningen
artikkel 8 nr. 14. For selskaper som driver virksomhet som faller
inn under de lover som er nevnt i bokstav a til f, gjelder i tillegg
krav om godkjennelse eller tillatelse etter
følgende bestemmelser:
a) lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 47,
b) lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 31,
c) lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-6
første ledd,
d) lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner §§ 2a-14 og 3-6,
e) lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-4,
f) lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak
§ 7-1.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten
som nevnt i SE-forordningen artikkel 8 nr. 8.
Presidenten: Til andre ledd andre og
tredje punktum ligg det føre eit avvikande
forslag. Det er forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 7
annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vedtak om flytting av europeisk selskap må godkjennes
av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette
er nødvendig av hensyn til offentlige interesser, jf. SE-forordningen
artikkel 8 nr. 14.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti blei tilrådinga vedteken med
38 mot 31 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.02.56)Presidenten: Det blir votert over dei andre ledd
og punktum i paragrafen.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
til dei andre ledd og punktum i paragrafen blei vedteken
med 55 mot 14 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.03.27)Vidare var tilrådd:
§ 8
Manglende oppfyllelse av krav til forretningskontorets og hovedkontorets
plassering
Når et europeisk selskap ikke
lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, gjelder reglene
i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 om oppløsning
og avvikling etter kjennelse fra tingretten
tilsvarende så langt de passer.
Et kjæremål over kjennelse
om oppløsning når et europeisk selskap ikke
lenger oppfyller kravene i SE- forordningen artikkel 7, har oppsettende
virkning.
Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger
som er nevnt i SE-forordningen artikkel 64 nr. 4.
§ 9
Organiseringen av et europeisk selskap etter to- nivåsystemet
For et europeisk selskap som er organisert etter
to-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel
39 til 42, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre
regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt
de passer, og såfremt noe annet ikke følger
av SE-forordningen. For ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens
regler om styret tilsvarende så langt de passer, og for
kontrollorganet gjelder allmennaksjelovens
regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende så langt de
passer. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen
gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende
så langt de passer.
Kontrollorganet
skal ha minst fem medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter
SE-forordningen artikkel 40 nr. 2, hvis ikke noe annet
følger av forskrift etter § 3
i loven her.
Hvert av medlemmene av kontrollorganet
kan kreve opplysninger om selskapets drift etter regelen
i allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd annet punktum. Et
medlem av kontrollorganet som ivaretar
vervet til et medlem av ledelsesorganet etter SE-forordningen
artikkel 39 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke
må være lenger enn to måneder.
Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.
§ 10
Organiseringen av et europeisk selskap etter ett-nivåsystemet
For et europeisk selskap som er organisert etter
ett-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel
43 til 45, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre
regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt
de passer, og såfremt noe annet ikke følger
av SE-forordningen. For administrasjonsorganet gjelder allmennaksjelovens regler
om styret tilsvarende så langt de passer.
Selskapet skal ha en daglig leder. For den
daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder
tilsvarende så langt de passer.
Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer. Medlemmene
velges av generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel
43 nr. 3, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3
i loven her.
§ 11
Innkalling til generalforsamling
Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle
generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 54
nr. 2 og artikkel 55 nr. 3.
Aksjeeiere som representerer minst en tjuedel
av aksjekapitalen, kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling etter
reglene i allmennaksjeloven § 5-7 annet ledd.
For aksjeeiernes rett til å få saker
behandlet på generalforsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5-11.
§ 12
Valuta
Et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital
i norske kroner.
§ 13
Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister
skal § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje
punktum lyde:
Tvister som knytter seg
til tariffavtaler inngått etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av SE-loven § 3 om arbeidstakernes
innflytelse i et europeisk selskap, behandles etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av SE-loven.
§ 47 første
ledd første punktum skal lyde:
Vedtak om at en sparebank skal avvikle
sin virksomhet, eller at den skal sluttes sammen med eller
overdras til en annen bank eller
flyttes, skal gjøres etter de regler som er
fastsatt i § 5.
§ 47 nytt annet og tredje
ledd skal lyde:
Før vedtak som
nevnt i første ledd kan godkjennes, skal banken
godtgjøre at følgende er gjennomført
til beskyttelse av bankens innskytere:
1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon
om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for
innskyternes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom
vedtaket innebærer endringer av betydning for
innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes
krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader.
Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt
fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være
foretatt.
Vedtak som nevnt i første
ledd skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres
i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon
og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet.
Nåværende annet til femte
ledd blir nye fjerde til sjuende ledd.
§ 48 annet ledd skal lyde:
Når godkjenning av en sparebanks vedtekter
er tatt tilbake, skal bankens virksomhet avvikles
som fastsatt i § 47 femte ledd.
3. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om
forretningsbanker skal § 31 lyde:
Vedtak om at en forretningsbank skal avvikle
virksomheten, sluttes sammen med eller overdras til en
annen bank eller om å erverve en annen bank eller flyttes, må godkjennes
av Kongen. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal fylkestinget – i Oslo
kommunestyret – i det fylket banken har sitt hovedkontor,
ha hatt anledning til å uttale seg.
Før slikt vedtak
kan godkjennes, skal banken godtgjøre at følgende
er gjennomført til beskyttelse av bankens innskytere:
1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon
om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for
innskyternes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom
vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes
rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav,
har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader.
Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt
fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være
foretatt.
4. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering
av foretak gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første
ledd nytt nr. 2 skal lyde:
Ny § 3-1b skal lyde:
§ 3-1b. (europeiske
selskaper)
For et europeisk selskap
skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3-1a,
inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter
rådsforordning (EF) nr. 2157/2001. Registeret
skal også inneholde opplysning om
hvor selskapet har sitt hovedkontor.
§ 6-2 nytt annet ledd
skal lyde:
Registerfører
skal i tillegg påse at opplysninger om et europeisk selskap
som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes
EØS-avdeling etter rådsforordning (EF)
nr. 2157/2001 artikkel 14, oversendes Kontoret for europeiske
fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter
offentliggjøringen i Brønnøysundregistrenes
elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Nåværende annet til femte
ledd blir nye tredje til sjette ledd.
Foretaksnavn for europeisk
selskap skal inneholde ordene europeisk selskap eller
forkortelsen SE.
Nåværende sjette til tolvte
ledd blir nye sjuende til trettende ledd.
§ 3-6 første
ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
§ 10-1 annet
ledd første punktum gjelder tilsvarende.
§ 10-1 første
ledd første punktum skal lyde:
Vedtak om avvikling, oppløsning eller
flytting av forsikringsselskap må godkjennes
av Kongen.
§ 10-1 annet ledd skal
lyde:
Før vedtak som
nevnt i første ledd kan godkjennes, skal selskapet
godtgjøre at følgende er gjennomført
til beskyttelse av forsikringstakerne og de sikrede:
1.Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig
informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer
for forsikringstakerne og de sikredes rettigheter og sikkerhet.
2.Dersom
vedtaket innebærer endringer av betydning for forsikringstakerne eller
de sikredes rettigheter eller for sikkerheten for deres
krav, har forsikringstakerne rett til å si opp forsikringsavtalen
uten kostnader. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig varsel
om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når
oppsigelsen må være foretatt.
Etter at vedtak om
avvikling eller oppløsning er
godkjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre
forsikringer ikke finne sted.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 55 mot 14 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.03.54)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Presidenten går ut frå at
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
imot.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei vedteken med 55 mot 14 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.04.20)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Ingjerd Schou sett fram
eit forslag på vegner av Høgre og Kristeleg
Folkeparti.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets
konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse
av kriminalitet som knytter seg til informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot
datakriminalitet)
I
Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov (straffeloven) endres slik:
I § 12 første ledd
nr. 3 bokstav a føyes §§ 145
annet ledd og 145b til i opplistingen.
§ 145 første
ledd skal lyde:
Den som uberettiget bryter brev eller
annet lukket skrift eller på liknende måte
skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang
til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller
med fengsel inntil 6 måneder eller begge
deler.
§ 145 annet ledd skal
lyde:
Det samme gjelder den
som uberettiget skaffer seg adgang til data eller
programutrustning som er lagret eller som overføres
ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:
Ny § 145b skal lyde:
Den som uberettiget gjør
tilgjengelig for andre passord eller
andre data som kan gi tilgang til et datasystem, straffes
for spredning av tilgangsdata med bøter eller fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler.
Grov spredning av tilgangsdata
straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen
av om spredningen er grov, skal det særlig legges vekt
på om dataene kan gi tilgang til sensitive opplysninger,
om spredningen er omfattende og om handlingen for øvrig
skaper fare for betydelig skade.
Medvirkning straffes på samme
måte.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Ny § 145b
skal lyde:
Den som uberettiget fremstiller, anskaffer,
besitter eller gjør tilgjengelig for andre
a) passord eller
andre data som kan gi tilgang til et datasystem, eller
b) dataprogrammer eller andre innretninger
som er særlig egnet til å begå straffbare
handlinger som retter seg mot data eller datasystemer
straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller
begge deler.
Grove overtredelser
straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen
av om overtredelsen er grov, skal det blant annet legges vekt på om
dataene kan gi tilgang til sensitive opplysninger, om spredningen
er omfattende og om handlingen skaper fare for betydelig
skade.
Medvirkning straffes på samme måte.»
Det blir votert alternativt mellom
innstillinga og dette forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti blei tilrådinga vedteken
med 43 mot 26 røyster.(Voteringsutskrift kl. 14.05.42)Vidare var tilrådd:
II
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) endres slik:
Ny § 199a skal lyde:
Ved ransaking av et datasystem
kan politiet pålegge enhver som har
befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger
for å gi tilgang til datasystemet.
Brudd på opplysningsplikten
som begås av andre enn den siktede, straffes etter
straffeloven § 339 nr. 1.
Ny § 215a skal lyde:
Påtalemyndigheten
kan som ledd i etterforskning gi pålegg
om sikring av elektronisk lagrede data som antas å ha
betydning som bevis.
Pålegg om sikring
av data i en sending som besittes av en tilbyder av tilgang
til elektroniske kommunikasjonsnett eller elektronisk
kommunikasjonstjeneste, kan bare gis dersom vilkårene
i første ledd er oppfylt og det er grunn til å tro
at det er begått en straffbar handling.
Den som har rådigheten
over de data som omfattes av sikringspålegget,
skal underrettes om pålegget. En mistenkt skal underrettes
straks dataene er sikret og han får status som siktet i
saken. For øvrig skal underretning gis straks dataene er
sikret.
Sikringspålegget
gjelder for et bestemt tidsrom, som ikke må være
lenger enn nødvendig og høyst 90 dager
om gangen. Dersom sikringspålegget gis etter
anmodning fra fremmed stat, gjelder pålegget for minst
60 dager. § 197 tredje ledd, § 208 første
og tredje ledd og § 216 i gjelder tilsvarende.
Den pålegget
retter seg mot, skal etter begjæring utlevere
de trafikkdata som er nødvendige for å spore hvor dataene
som omfattes av sikringspålegget kom fra og hvor de eventuelt
ble sendt til.
III
Samtykke til ratifikasjon
Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådets konvensjon
8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg
til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
IV
Ikraftsetting
Loven trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.