Odelstinget - Møte torsdag den 17.mars 2005 kl. 20.35
Voteringer
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak der man gjennomgår opplysningspliktreglene, sett i sammenheng med hva som allerede eksisterer i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven, med sikte på at disse blir forenklet og samordnet, uten at endringene reduserer forbrukervernet.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) mv.
I
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav a skal lyde:
a) salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler
§ 2 bokstav c skal lyde:
c) auksjonssalg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester. Loven gjelder likevel når det er lagt opp til at budgivningen utelukkende skal skje ved fjernkommunikasjon, og gjelder annet enn brukte varer og særskilt tilvirkede gjenstander. Loven gjelder uansett når auksjonssalg skjer som ledd i en salgsutflukt arrangert av selgeren eller tjenesteyteren
§ 2 bokstav g og h oppheves.
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a. Forholdet til annet regelverk
Loven medfører ingen begrensninger i krav til opplysningsplikt eller krav til avtalen som følger av andre regler.
§ 6 første ledd ny bokstav f skal lyde:
f)finansiell tjeneste: enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste.
Overskriften i § 7 skal lyde:
§ 7. Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen ved avtaler om varer og andre tjenester enn finansielle tjenester
§ 7 fjerde ledd oppheves.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a. Forhåndsopplysninger ved fjernsalg av finansielle tjenester
I rimelig tid før forbrukeren blir bundet av en fjernsalgsavtale skal tjenesteyteren gi forbrukeren opplysninger om:
a)tjenesteyterens navn, organisasjonsnummer og ervervsmessige hovedaktivitet og tjenesteyterens geografiske adresse. Har en utenlandsk tjenesteyter en representant her i landet, eller tjenesteyteren for øvrig representeres overfor forbrukeren av en annen næringsdrivende, skal forbrukeren ha tilsvarende opplysninger om representanten,
b)eventuelle godkjenningsordninger som virksomheten er underlagt og opplysninger om den relevante tilsynsmyndigheten,
c)den finansielle tjenestens viktigste egenskaper,
d)eventuelle særskilte risikoer knyttet til det finansielle instrumentet eller til operasjoner som skal utføres. Er tjenestens pris avhengig av svingninger i finansmarkedene, skal det opplyses om dette og om at historisk verdiutvikling og avkastning ikke kan brukes som indikator på framtidig utvikling og avkastning,
e)den samlede prisen forbrukeren skal betale, inklusive provisjoner, gebyrer og alle skatter og avgifter som betales gjennom tjenesteyteren, og spesifikasjon av alle enkeltelementer i prisen. Kan det ikke opplyses om nøyaktig pris, skal det opplyses om utregningsgrunnlaget,
f)at det kan finnes andre avgifter og/eller kostnader som ikke betales gjennom eller blir pålagt gjennom tjenesteyteren,
g)eventuelle grenser for hvor lenge opplysningene er gyldige,
h)ordninger for betaling og for oppfylling av avtalen,
i)eventuelle særlige tilleggskostnader som belastes forbrukeren ved bruk av fjernkommunikasjonsmetoden,
j)forbrukeren har angrerett eller ikke, den eventuelle angrefristens lengde, vilkår for å bruke angreretten, herunder hvilket beløp forbrukeren kan bli avkrevd ved bruk av angreretten,
k)hvordan angreretten kan brukes, blant annet hvilken adresse melding om bruk av angreretten kan sendes til, samt om følgene av å ikke bruke angreretten,
l)avtalens korteste varighet for avtaler om løpende eller tilbakevendende finansielle tjenester,
m)eventuelle rettigheter avtalen gir partene til førtidig eller ensidig å avslutte avtaleforholdet, herunder eventuelle vederlag som pålegges i henhold til avtalen i slike tilfelle,
n)navnet på den medlemsstaten eller medlemsstatene hvis lover er brukt av tjenesteyter som grunnlag for å kontakte forbrukeren før avtalen inngås,
o)eventuelle lovvalgs- eller vernetingsbestemmelser i avtalen,
p)på hvilket eller hvilke språk avtalevilkårene og forhåndsopplysningene nevnt i denne bestemmelsen fins, samt på hvilket eller hvilke språk tjenesteyteren, med samtykke fra forbrukeren, forplikter seg til å kommunisere så lenge avtalen løper,
q)muligheten for å få løst eventuelle tvister med tjenesteyteren utenfor domstolene og hvordan forbrukere eventuelt kan benytte seg av ordningene,
r)garantifond eller erstatningsordninger som ikke er omfattet av direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger og direktiv 97/9/EF om erstatningsordninger for investorer.
Opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte og i en form som er tilpasset den fjernkommunikasjonsmetoden som er brukt. Det skal tas særskilt hensyn til behovet for beskyttelse av umyndige, som for eksempel mindreårige. Der markedsføringen er rettet til norske forbrukere, skal opplysningene være på norsk. Hvis tjenesteyteren ikke gir alle opplysningene i markedsføringen, skal det opplyses om hvor forbrukeren kan få dem.
Forutsatt at forbrukeren uttrykkelig har gitt sitt samtykke til dette, kan tjenesteyteren i telefonsamtaler nøye seg med å gi opplysningene nevnt i første ledd bokstav a, c, d, e og j. Tjenesteyteren skal i så fall informere forbrukeren om at flere opplysninger er tilgjengelige på forespørsel, og hva slags opplysninger dette er. Tjenesteyteren skal uansett gi fullstendige opplysninger etter første ledd skriftlig på varig medium på det tidspunktet som følger av reglene i § 9 a.
Hvis det utføres flere separate transaksjoner av samme type mellom de samme partene uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder bestemmelsen her bare for den første transaksjonen. Hvis det går mer enn ett år mellom transaksjonene, skal opplysningene likevel gis på nytt.
§ 8 første og annet ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift fastsette at selgeren eller tjenesteyteren plikter å gi andre opplysninger etter §§ 7 og 7 a.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan opplysningsplikten etter §§ 7 og 7 a skal oppfylles.
Kapitteloverskriften i kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Plikt til å gi opplysninger skriftlig på et varig medium
Overskriften i § 9 skal lyde:
§ 9. Opplysningsplikt ved avtaleinngåelse ved avtaler om varer og andre tjenester enn finansielle tjenester
Innledningen til § 9 første ledd skal lyde:
I forbindelse med inngåelse av en avtale skal forbrukeren motta følgende opplysninger skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over:
§ 9 femte og sjette ledd oppheves.
Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a. Opplysninger og avtalevilkår på varig medium ved fjernsalg av finansielle tjenester
I rimelig tid før forbrukeren blir bundet av en avtale skal tjenesteyteren gi forbrukeren alle avtalevilkår og alle opplysninger etter § 7 a første ledd, skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over. Hvis avtalen inngås på forbrukerens oppfordring og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og opplysninger på varig medium før avtaleinngåelsen, skal tjenesteyteren oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått.
§ 7 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 9 b skal lyde:
§ 9 b. Rett for forbrukeren til ved fjernsalg av finansielle tjenester å få avtalevilkår på papir og til å bytte fjernkommunikasjonsmetode
Forbrukeren kan når som helst under avtaleforholdet be om å få avtalevilkårene på papir.
Forbrukeren har rett til å bytte til en annen fjernkommunikasjonsmetode, med mindre dette er i strid med avtalen eller med den typen finansiell tjeneste som ytes.
Ny § 9 c skal lyde:
§ 9 c. Opplysninger på varig medium ved salg av finansielle tjenester utenfor fast utsalgssted
I forbindelse med inngåelse av en avtale om finansielle tjenester som inngås utenfor fast utsalgssted, skal tjenesteyteren gi forbrukeren opplysninger som nevnt i § 7 a første ledd bokstav j og k skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over.
§ 10 første ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om krav til oppfyllelse av opplysningsplikten etter §§ 9, 9 a og 9 c, herunder at opplysninger om angreretten skal gis ved bruk av et angrefristformular fastsatt av departementet.
§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved fjernsalg løper fristen uansett ut senest 3 måneder etter at varen er mottatt, eller etter 1 år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt.
Kapitteloverskriften i kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5. Angrerett ved avtaler om andre tjenester enn finansielle tjenester
§ 18 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved fjernsalg løper fristen uansett ut senest 3 måneder etter at avtalen ble inngått, eller etter 1 år dersom opplysning om angreretten ikke er gitt.
§ 19 annet ledd oppheves.
Nytt kapittel 5 A skal lyde:
Kapittel 5 A. Angrerett ved avtaler om finansielle tjenester
§ 22 a. Rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved fjernsalg
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) innen 14 dager ved å gi melding til tjenesteyteren etter tredje ledd. For avtaler om livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler er fristen 30 dager.
Fristen løper fra avtalen er inngått eller, ved livsforsikringsavtaler, fra forbrukeren har fått melding om at avtalen er inngått, forutsatt at avtalevilkårene og opplysningene som kreves med hjemmel i § 9 a første ledd er mottatt på foreskreven måte. Dersom opplysningsplikten først oppfylles etter avtaleinngåelsen eller melding om at en livsforsikringsavtale er inngått, løper fristen fra det tidspunktet opplysningsplikten er oppfylt.
Bestemmelsen i § 13 om melding om bruk av angreretten og fristberegning gjelder tilsvarende.
§ 22 b. Unntak fra angreretten ved fjernsalg
Angreretten gjelder ikke for
a) tjenester der prisen avhenger av svingninger på finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angreperioden
b) avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned
c) avtaler som etter forbrukerens uttrykkelige anmodning er blitt oppfylt av begge parter før forbrukeren utøver sin angrerett
d) kreditt som er sikret ved pant i fast eiendom eller i rettighet knyttet til fast eiendom.
§ 22 c. Gjennomføring av angreretten ved fjernsalg
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring.
Ved bruk av angreretten kan forbrukeren kun pålegges å betale for den tjenesten som faktisk er levert. Det beløpet forbrukeren skal betale skal stå i rimelig forhold til omfanget av den tjenesten som allerede er levert sammenlignet med avtalens fulle oppfyllelse.
Rett til betaling forutsetter at oppfyllelse av avtalen er påbegynt etter forbrukerens anmodning og at forbrukeren er blitt opplyst om det beløpet som skal betales i samsvar med reglene i § 7 a bokstav j jf. § 9 a første ledd.
Tjenesteyteren skal snarest mulig og senest i løpet av 30 kalenderdager tilbakebetale ethvert beløp som han har mottatt fra forbrukeren i forbindelse med avtalen, med unntak av eventuelle beløp etter annet ledd. Fristen løper fra den dagen tjenesteyteren mottar melding om bruk av angreretten.
Forbrukeren skal snarest mulig og senest i løpet av 30 kalenderdager tilbakeføre ethvert beløp og/eller formuesgode som han eller hun har mottatt. Fristen løper fra den dagen forbrukeren sender melding om bruk av angreretten.
§ 22 d. Oppheving av visse tilknyttede avtaler ved fjernsalg
Hvis det til en finansiell tjeneste er knyttet en annen fjernsalgsavtale om tjenester som skal leveres av tjenesteyteren, oppheves den andre avtalen uten at det kan kreves vederlag for opphevelsen dersom forbrukeren benytter angreretten etter § 22 a.
Første ledd gjelder tilsvarende når den tilknyttede tjenesten ytes av en annen enn den som yter den finansielle tjenesten på grunnlag av avtale mellom dem. Den som yter den finansielle tjenesten skal i så fall gi melding til den andre tjenesteyteren umiddelbart etter at melding om bruk av angreretten er mottatt fra forbrukeren.
§ 22 e. Rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved salg utenfor fast utsalgssted
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved å gi melding til tjenesteyteren etter § 20 innen 14 dager etter at de opplysningene som kreves med hjemmel i § 9 c er mottatt på foreskreven måte.
Departementet kan ved forskrift fastsette særlige regler om angreretten og kan herunder gjøre unntak fra angreretten for bestemte typer tjenester.
Bestemmelsene i § 13 om melding om bruk av angreretten og fristberegning gjelder tilsvarende.
§ 22 f. Gjennomføring av angreretten ved salg utenfor fast utsalgssted
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort.
Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring. Bestemmelsene i §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende for tilbakebetaling av vederlag og tilbakeføring av varer forbrukeren har mottatt i forbindelse med tjenesteavtalen.
Bestemmelsen i § 17 om virkninger for kredittavtaler gjelder tilsvarende.
Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Gjennomføring av avtalen ved andre av- taler enn avtaler om finansielle tjenester
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:II
I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister skal § 14 lyde:
§ 14 Forholdet til klagenemnder
Departementet kan godkjenne at klager som ellers faller inn under Forbrukertvistutvalgets kompetanse i stedet skal behandles av en klagenemnd.
Kongen kan gi nærmere regler om hvilke krav som kan stilles til klagenemndas vedtekter for at godkjennelse kan gis.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.49.46)Videre var innstillet:III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Afshan Rafiq på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet
lov
om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Anvendelsesområde
Etter reglene i loven her innkreves underholdsbidrag som påhviler noen etter barneloven, ekteskapsloven eller barnevernloven. Det samme gjelder andre krav som etter loven her eller andre lover skal innkreves av Trygdeetatens innkrevingssentral. Også krav på saksomkostninger som det offentlige er tilkjent i rettssaker om krav som nevnt i første og andre punktum, innkreves etter reglene i loven her.
§ 2 Gjensidighetsavtaler
Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at en rettskraftig dom om underholdsbidrag som kan fullbyrdes der, også kan fullbyrdes i Norge. Det samme gjelder for annen rettsavgjørelse, forvaltningsvedtak eller skriftlig vedtakelse som kan tvangsfullbyrdes i vedkommende fremmede stat. Første punktum gjelder også for bidrag til utgifter ved fødselen og for kostnader som er pålagt den bidragspliktige i forbindelse med bidragssaken.
Avtale som nevnt i første ledd kan også inngås med områder innenfor en stats territorium, som ifølge statens lovgivning er gitt myndighet til å inngå slike avtaler.
Fullbyrdingen av utenlandske bidragskrav mv. som nevnt i første og andre ledd skjer etter reglene i loven her. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 tredje ledd gjelder ikke.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i tredje ledd.
§ 3 Definisjoner
Med underholdsbidrag menes bidrag til barn eller ektefelle som er pålagt i tvangskraftig dom eller forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig avtale.
Med bidragsmottaker menes den som har rett til å motta underholdsbidrag som bidragsberettiget eller på vegne av bidragsberettigede barn.
Med bidragspliktig menes den som er pålagt å betale underholdsbidrag.
Med trekkpliktig menes arbeidsgiver eller andre som er pålagt å foreta trekk i bidragspliktiges lønn mv. i medhold av § 11.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Med nære slektninger menes barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese.
Presidenten: Presidenten vil her først ta opp forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 3 siste ledd skal lyde:
Voteringstavlene viste at 60 stemmer ble avgitt mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 11 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 22.51.17)Med nære slektninger menes barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese.»
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): President! Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at voteringsanlegget fortsatt er i uorden, så man må korrigere avstemningsresultatet i tråd med det.Feil på voteringsanlegget hos representanten Holmberg – begge knappene viste «for».
Presidenten: Det innebærer da at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er forkastet med 61 mot 10 stemmer.
Det voteres over innstillingens forslag til § 3 siste ledd. Presidenten har forstått det slik at Senterpartiet vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 5 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.17)Videre var innstillet:§ 4 Innkrevingssentralen
Innkreving etter loven her foretas av Trygdeetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Rikstrygdeverket.
Departementet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom en særskilt bidragsfogd dersom en av partene bor i utlandet. Reglene i loven her gjelder tilsvarende for slik særskilt bidragsfogd så langt de passer.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 5 Når Innkrevingssentralen skal foreta innkreving
Bidragsmottakeren eller bidragspliktige kan når som helst kreve at framtidige bidrag skal betales til Innkrevingssentralen. Det samme gjelder bidrag som er forfalt inntil ett år forut for den måned da kravet om innkreving blir framsatt. Innkrevingssentralen kan også overta innkrevingen av bidrag som er forfalt lenger tilbake i tid dersom det foreligger særlige grunner til at bidragsmottaker ikke har framsatt kravet tidligere.
Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn det samlede underholdsbidrag når folketrygden har krav på refusjon i bidrag for utbetalt bidragsforskott etter forskotteringsloven. Innkrevingssentralen skal også kreve inn bidrag fastsatt etter barnevernloven § 9-2 på grunnlag av omsorgsovertakelse.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.43)Videre var innstillet:§ 6 Forholdet til farskap
Innkreving av underholdsbidrag til barn kan ikke iverksettes før farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven. Bidrag som blir krevd inn før en dom er rettskraftig, eller etter at en farskapssak er gjenopptatt eller det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes og gjøres opp først når saken er endelig avgjort.
§ 7 Tvangsgrunnlag
Avgjørelse eller skriftlig avtale om underholdsbidrag og andre krav som etter loven her eller andre lover skal innkreves av Innkrevingssentralen, er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette gjelder også når Innkrevingssentralen sender begjæring om utlegg til namsmannen etter § 16. Bidragskrav som overføres for privat innkreving etter §§ 17 og 30, beholder tvangsgrunnlaget.
Kapittel 2. Innkrevingen
§ 8 Igangsetting av innkreving
Bidragsfogden skal straks overføre saken til innkreving når henvendelse om dette er mottatt og det er klart at det foreligger grunnlag for innkreving, jf. § 5 og barneloven § 78.
Når det er nødvendig for å hindre at innkrevingen forsinkes vesentlig, skal innkreving av framtidige terminer iverksettes uten å vente på avklaring av om det er grunnlag for å kreve inn bidrag for tilbakelagte tidsrom.
§ 9 Betalingsfrister
Den bidragspliktige skal ukrevd og uten opphold betale forfalte bidragsterminer til Innkrevingssentralen.
Løpende bidrag skal betales forskottsvis for hver måned og på et så tidlig tidspunkt at bidraget kan være bidragsmottakeren i hende i begynnelsen av hver måned. Betalingsfristen fastsettes av Innkrevingssentralen.
§ 10 Betalingsordning ved mislighold
Dersom betalingsfristene etter § 9 ikke holdes, skal den bidragspliktige innen åtte dager etter fristen underrette Innkrevingssentralen om grunnen til dette og samtidig redegjøre for sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold.
Dersom Innkrevingssentralen finner det hensiktsmessig, kan bidragspliktige tilbys en betalingsordning.
§ 11 Trekk i lønn e.l. ytelser
Blir et bidrag ikke betalt ved forfall, kan Innkrevingssentralen uten opphold innkreve den forfalte termin ved trekk i skyldnerens krav på lønn eller andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2- 7.
Når skyldneren har misligholdt sin bidragsplikt og ikke stiller sikkerhet, kan det gis pålegg om trekk også for uforfalte bidragskrav.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens, foreldrenes eller andre nære slektningers bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.
Presidenten: Her foreligger det to forslag.
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11 tredje ledd skal lyde:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.53.25)Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens, foreldrenes eller andre nære slektningers bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.»
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11 tredje ledd skal lyde:
Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens eller foreldrenes bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene.»
Presidenten: Det voteres over innstillingen til § 11 tredje ledd.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.54.24)Videre var innstillet:§ 12 Trekkpliktiges oppgaver mv.
Dersom trekkpliktige ikke overholder trekkplikten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22, skal vedkommende snarest underrette Innkrevingssentralen om årsaken til unnlatelsen.
Krav mot trekkpliktige etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 tredje ledd kreves inn av Innkrevingssentralen etter reglene i loven her.
§ 13 Forretning for utleggspant som kan foretas av Innkrevingssentralen
Innkrevingssentralen kan innkreve forfalt bidrag ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
§ 14 Særskilt dekningsadgang
Innkrevingssentralen kan motregne forfalt bidrag i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift eller andre offentlige avgifter.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Innkrevingssentralen kan også motregne forfalt bidrag i andre fordringer som den bidragspliktige har på det offentlige, inkludert etterbetaling av ytelser etter folketrygdloven og andre stønadslover, forutsatt at det etter dekningsloven er adgang til å ta utlegg i de aktuelle fordringene.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.55.09)Videre var innstillet:§ 15 Midlertidig sikring
Innkrevingssentralen kan begjære arrest for krav som den innkrever etter loven her.
Før farskapsspørsmålet er endelig avgjort, kan arrest begjæres overfor den som etter det moren opplyser kan være far til barnet.
§ 16 Utleggsforretning for alminnelig namsmann
Finner Innkrevingssentralen at forfalt bidrag bør søkes inndrevet ved forretning for utleggspant i tilfeller der den ikke selv kan holde forretningen, sender den begjæring om utlegg til namsmannen. Tvangsdekning i det formuesgodet som det er tatt utlegg i, skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 17 Beløpsmessige begrensninger
I saker der bidraget har opphørt å løpe, kan Innkrevingssentralen avslutte innkreving av bidragsgjeld dersom samlet gjeld i saken er lavere enn et halvt rettsgebyr. Gjeld til det offentlige skal i så fall slettes, mens privat gjeld overføres bidragsmottakeren for privat innkreving.
§ 18 Bidragskravenes beskyttelse ved konkurs mv.
Den del av lønn o.l. som den trekkpliktige skal holde tilbake, kan ikke trekkes inn i bidragspliktiges konkursbo og heller ikke gjøres til gjenstand for utlegg eller andre tvangsforføyninger fra fordringshaveres side.
Trukne beløp kan ikke trekkes inn i trekkpliktiges konkursbo eller på annen måte være gjenstand for fordringshaveres forføyninger. De trukne beløp tilhører bidragskreditorene og skal ved konkurs uten opphold overføres til Innkrevingssentralen.
Kapittel 3. Opplysningsplikt
§ 19 Bidragspliktiges opplysningsplikt
Bidragspliktige skal ukrevd, og innen åtte dager, opplyse Innkrevingssentralen om skifte av bo- eller oppholdssted.
Innkrevingssentralen kan kreve at bidragspliktige gir opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold. Det samme gjelder andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av vedkommendes betalingsevne, jf. dekningsloven § 2-7.
§ 20 Trekkpliktiges opplysningsplikt
Innkrevingssentralen kan kreve at arbeidsgiveren eller annen trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold.
§ 21 Opplysningsplikt for andre
Innkrevingssentralen kan kreve at likningsmyndighetene gir opplysninger om inntekts- og formuesforholdene til bidragspliktige så vel etter tidligere likninger som etter siste selvangivelse, og også om hvordan ansettelsene er framkommet. Innkrevingssentralen kan videre kreve at skattefogdene gir opplysninger om arv og gaver som det skal gis melding om etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
Innkrevingssentralen kan kreve at forsikringsselskaper, banker og andre som har formuesverdier til forvaring eller forvaltning, skal gi Innkrevingssentralen opplysninger om midler som tilhører en bidragspliktig.
Bidragspliktiges nærstående som det iverksettes innkreving mot etter § 11 tredje ledd, kan pålegges å gi Innkrevingssentralen opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold. Innkrevingssentralen kan i slike tilfelle også kreve opplysninger om nærstående etter reglene i første og andre ledd.
Rikstrygdeverket kan også kreve opplysninger som nevnt i paragrafen her.
Kapittel 4. Saksbehandling og klage
§ 22 Saksbehandling
Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse etter loven her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-6 til 5-15, §§ 5-17 til 5-19, § 7-9 og §§ 7-11 til 7-28 om gjennomføring av utleggsforretningen så langt de passer.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Motregning etter § 14 gjennomføres ved at Innkrevingssentralen gir pålegg til den som skal foreta utbetalingen på det offentliges vegne om å overføre det aktuelle beløpet til sentralen. Samtidig skal skyldneren gis underretning om motregningen og om klagefristen etter § 23 andre ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet av de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.55.48)Videre var innstillet:§ 23 Klage over tvangsfullbyrdelse og motregning
Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 om klage gjelder tilsvarende for beslutninger om tvangsfullbyrdelse etter loven her.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Klageadgangen etter første ledd gjelder også beslutning om motregning etter § 14. Klagefristen er en måned etter at motregning er foretatt.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.56.16)Videre var innstillet:Dersom det er grunn til å anta at en nærmere begrunnelse for beslutningen kan føre til at klagen blir trukket tilbake, kan Innkrevingssentralen, uten hinder av reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 andre ledd andre punktum, gi klageren begrunnelsen med spørsmål om klagen opprettholdes.
§ 24 Klage over andre vedtak mv.
Avgjørelser som treffes av Innkrevingssentralen og som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse, kan påklages til Rikstrygdeverket for så vidt de etter sin art er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 3 første ledd.
Tilbud om eller endring av betalingsordning etter § 10 kan ikke påklages.
Kapittel 5. Tilbakekreving av bidrag og bidragsforskott mv.
§ 25 Tilbakekreving ved dobbeltheving av betalingsanvisning
Dersom en anvisning for utbetaling av bidragsforskott eller bidrag for en termin er kommet bort, og det er utstedt en ny anvisning mot erklæring fra mottakeren om å returnere den tidligere anvisningen dersom den skulle komme til rette, skal det som er for meget utbetalt på grunn av at mottakeren hever begge anvisninger, motregnes i senere utbetalingstermin.
Dersom det for meget utbetalte ikke kan gjøres opp som nevnt i første ledd, kan beløpet innkreves etter reglene i loven her.
§ 26 Tilbakekreving ved feilutbetalinger
Beløp som Innkrevingssentralen har utbetalt til personer som ikke hadde krav på utbetalingen, skal kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen forsto eller burde ha forstått at den skyldtes en feil.
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for underholdsbidrag til ektefelle eller barn som bidragspliktige har betalt direkte til bidragsmottaker etter at bidragspliktige er gjort kjent med at betaling skal skje til Innkrevingssentralen. Som betaling direkte til bidragsmottaker regnes også betaling til tredjeperson etter oppfordring fra bidragsmottaker.
§ 27 Oppgjør ved betaling av bidrag til andre enn Innkrevingssentralen
Bidragspliktig som er gjort kjent med at bidraget skal betales til Innkrevingssentralen, kan pålegges å betale beløpet på nytt dersom bidragspliktige likevel betaler bidraget til andre. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning bidraget ikke blir krevd inn fra mottakeren etter § 26 andre ledd.
§ 28 Innkrevingsmåten
Beløp som kreves tilbake etter § 26 eller etter pålegg om å betale på nytt etter § 27, kan innkreves av Innkrevingssentralen etter reglene i loven her. Ved tilbakebetalingskrav som retter seg mot bidragsmottaker, kan det likevel foretas trekk i løpende terminer eller i etterbetaling av bidragsforskott eller bidrag.
§ 29 Saksbehandling og gjennomføring av vedtaket
Vedtak om tilbakekreving etter §§ 25 og 26 og pålegg etter § 27 treffes av bidragsfogden. Vedtaket kan påklages til fylkestrygdekontoret.
Innkreving etter §§ 26 og 27 kan ikke iverksettes før eventuell klage er avgjort.
Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser
§ 30 Uerholdelige bidragskrav
Et bidragskrav anses som uerholdelig når Innkrevingssentralen har forsøkt innkreving etter reglene i loven her uten at det er registrert innbetalinger de siste to årene.
I saker med uerholdelige bidragskrav kan innkrevingstiltak begrenses til regelmessig maskinell kontroll mot tilgjengelige registre, og slike krav skal tas ut av det ordinære bidragsregnskapet.
Bidragskrav som har vært ansett som uerholdelige i minst åtte år, skal ikke lenger innkreves etter loven her. Offentlige bidragskrav skal da slettes. Den delen av kravet som tilfaller en privat part skal overføres vedkommende for privat innkreving. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke dersom det fortsatt er løpende bidrag i saken.
§ 31 Innkrevingssentralens partsstilling
Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med innkreving og sikring av krav som inndrives etter loven her.
Innkrevingssentralen kan herunder begjære konkurs og generelt opptre som fordringshaver i saker om gjeldsforhandling, gjeldsordning, behandling av dødsbo, tvangsakkord og konkurs for å ivareta folketrygdens krav på refusjon i bidrag for dekning av utlagt bidragsforskott. I den utstrekning det er private krav i slike saker, opptrer Innkrevingssentralen også på vegne av bidragsmottaker.
Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 32 Ettersøking
Når bidragspliktiges oppholdssted ikke er kjent, kan Innkrevingssentralen kreve vedkommende ettersøkt gjennom politiet.
§ 33 Straffebestemmelser
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å betale løpende bidrag eller bidragsgjeld som innkreves etter denne lov, selv om vedkommende har eller har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg midler, straffes med bøter eller med fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder likevel ikke tilfeller der farskapet er omtvistet og bidrag innkreves før det foreligger rettskraftig dom i farskapssak.
Trekkpliktig som forsettlig eller uaktsomt unnlater å foreta trekk eller betale videre trukne beløp, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22, straffes med bøter.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer opplysningsplikten etter § 10, § 12 første ledd eller §§ 19 til 21 ved å unnlate å gi opplysninger eller gi uriktige opplysninger, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder.
Overtredelser som nevnt i første til tredje ledd regnes som forseelser.
Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak etter loven her er fem år.
§ 34 Utbetalingsmåten
Utbetalinger som foretas av Innkrevingssentralen skjer ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Innkrevingssentralen kan kreve opplysninger om mottakerens kontonummer fra annet offentlig organ.
Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet må mottakeren dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
§ 35 Revisjon mv.
Reglene om revisjon i folketrygdloven § 20-8 og reglene om plikt til å holde folketrygdens midler skilt fra øvrige midler mv. etter folketrygdloven § 23-11 første og andre ledd gjelder tilsvarende.
§ 36 Forskrifter
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i loven her, herunder om
a) innkreving og regnskapsmessig behandling av uerholdelige bidragskrav mv. etter § 30, herunder regler om når et krav skal anses uerholdelig og om opphør av innkreving og sletting av krav,
b) rekkefølgen mellom offentlige krav og bidragsberettigedes krav ved fordelingen av innkrevd underholdsbidrag,
c) renter eller gebyr ved forsinket innbetaling av bidrag,
Presidenten: Presidenten vil så ta opp forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, til § 36 bokstav d. Forslaget lyder:
Ǥ 36 bokstav d skal lyde:
Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 41 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.57.01)Videre var innstillet:Ileggelse av gebyr i forbindelse med innbetaling og utbetaling av underholdsbidrag, som i tilfelle blir å innkreve av Innkrevingssentralen sammen med bidraget eller ved avregning i utbetalinger av bidrag.»
d) gjennomføringen av bestemmelsene i § 34 om utbetalingsmåten for bidrag mv. Det kan herunder bestemmes at visse saker eller typer av saker skal unntas fra paragrafen,
e) hvordan trekkpliktige skal innbetale trukne beløp til Innkrevingssentralen og om trekkpliktiges myndighet til å råde over trukne beløp.
§ 37 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).
Loven får virkning også for saker der innkreving er igangsatt eller begjært igangsatt før lovens ikraftsetting, likevel slik at straffebestemmelsene i § 33 bare gjelder for overtredelser som finner sted etter lovens ikraftsetting.
Forskrift om avgjørelsesmyndighet mv. for Statens innkrevingssentral i saker om innkreving av underholdsbidrag, fastsatt av Sosialdepartementet 18. juni 1993 med hjemmel i bidragsinnkrevingsloven § 1 tredje ledd og § 16 første ledd og barneloven § 10 siste ledd, skal fortsatt gjelde.
§ 38 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 5-13 andre ledd lyde:
(2) Regelen i første ledd gjelder ikke namsutlegg for krav på skatt og offentlig avgift. Det samme gjelder namsutlegg for underholdsbidrag etter bidragsinnkrevingsloven § 13.
2. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal § 78 lyde:
§ 78 Gjennomføring av avgjerder om tilskot og gebyr. Tvangsgrunnlag.
Fostringstilskot krevjast inn av Innkrevjingssentralen for fostringstilskot etter reglane i bidragsinnkrevjingslova.
Avgjerd i tilskotssak er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgjerda har rettsverknader og kan fullførast før ho er endeleg, om ikkje anna er fastsett. Oppfyllingsfristen er tre dagar, om ikkje annan frist er fastsett.
Ei skriftleg avtale om tilskot er tvangsgrunnlag for utlegg når tilskot etter avtala vert kravd inn etter reglane i bidragsinnkrevjingslova. Det same gjeld ei avgjerd om gebyr som nemnd i § 70 andre stykket.
Vert tilskot som er gjort opp, sett ned etter § 74 andre ledd eller § 76, kan den tilskotspliktige krevje at Innkrevjingssentralen for fostringstilskot gjer frådrag i pålagt lønnstrekk m.m. på den måten og for dei terminane som sentralen finn rimeleg.
3. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott skal § 8 lyde:
§ 8 Tilbakekreving m.v.
For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven §§ 25 til 29.
4. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 85 nytt tredje ledd lyde:
Bidraget skal betales på forskudd for hver måned, fra og med den måned kravet oppstår og ut den kalendermåned retten til bidraget faller bort, dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt.
5. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
I § 9-2 første og andre ledd erstattes ordet "oppfostringsbidrag" med ordet "underholdsbidrag".
§ 9-2 femte ledd skal lyde:
Underholdsbidrag innkreves av Trygdeetatens innkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
lov
om endringer i utlendingsloven (menneskesmugling m.m.)
I
I lov 24. juni 1988 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
Presidenten: I overskriften er lovens nummer falt ut. Det skal være:
«I lov 24. juni 1988 nr. 64» osv.
Presidenten vil først ta opp forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 38b annet ledd fjerde og femte punktum oppheves.
Ny § 38c skal lyde:
§ 38c Omgjøring av nemndvedtak
Votering:Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 40 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.58.49)Videre var innstillet:Et gyldig nemndvedtak kan utlendingsnemnda bare omgjøre til gunst for utlendingen dersom det foreligger omstendigheter som nevnt i utlendingsloven § 15 første ledd eller særlig sterke menneskelige hensyn eller dersom omgjøring er nødvendig som følge av internasjonale regler Norge er bundet av.
Saker som gjelder anmodning om omgjøring av nemndvedtak kan avgjøres av nemndleder alene når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet. For øvrig gjelder reglene i § 38b.»
§ 47 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe utlending som omfattes av lovens § 15 til å reise inn i første trygge land.
Presidenten: Her foreligger det et forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forslag nr. 2. Forslaget lyder:
Ǥ 47 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) hjelper utlending til å reise inn i riket eller til annen stat. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe utlending som omfattes av loven § 15 til å reise inn i riket.»
Heikki Holmås (SV) (fra salen): Jeg vil be om at forslaget stilles opp som et alternativ til innstillingen.
Presidenten: Presidenten tror vi er på riktig kurs ut fra det opplegget vi har kommet fram til. Presidenten skjønner at det spørres, men vi må splitte opp senere slik at dette skal bli korrekt. Presidenten tror dette resultatet blir slik det skal være i forhold til SVs ønsker.
Det voteres over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Voteringstavlene viste at 55 stemmer ble avgitt mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og 16 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 23.00.30)Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): President! Jeg ber om at stemmetallet blir korrigert.
Presidenten: Da er forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forkastet med 56 mot 15 stemmer.
Det voteres så over komiteens innstilling til § 47 tredje ledd bokstav b andre punktum. Her vil Fremskrittspartiet stemme imot.
Voteringstavlene viste at 53 stemmer ble avgitt for komiteens innstilling og 11 stemmer imot.(Voteringsutskrift kl. 23.01.25)Heikki Holmås (SV) (fra salen): President! SV og Senterpartiet står sammen her. Jeg vil i utgangspunktet anta at SV og Senterpartiet kunne tenke seg å stemme mot dette, fordi vi har vårt eget forslag.
Presidenten: Presidenten foreslår at vi tar voteringen om igjen. Da får Senterpartiet og SV stemt slik de ønsker.
Det voteres da nok engang over komiteens innstilling til § 47 tredje ledd bokstav b andre punktum.
Her ønsker Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet altså å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.03.11)Presidenten: Da voteres det over § 47 tredje ledd bokstav b første punktum. – Komiteens innstilling er enstemmig vedtatt.
Heikki Holmås – vær så god!
Heikki Holmås (SV) (fra salen): President! Dette vil vi stemme imot.
Presidenten: Utfordringen var altså å få riktig stemmegivning fra Fremskrittspartiet, som var for en del og mot noe annet. Men nå tror presidenten vi kan konkludere med at resultatet er blitt riktig.
Per Sandberg (FrP) (fra salen): Jeg vil be om at man tar siste votering på nytt. Så kan SV og Senterpartiet stemme imot.
Presidenten: Da voterer vi over § 47 tredje ledd bokstav b første punktum på nytt. Ut fra det som nå er kommet fram, skal altså Senterpartiet og SV stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.04.40)Presidenten: Skal vi nå våge å påstå at vi har fått riktig resultat? – Det har vi.
Videre var innstillet:§ 47 fjerde ledd skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil seks år straffes den som
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Innledningen til § 47 fjerde ledd skal lyde:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.05.21)Videre var innstillet:Med bøter eller med fengsel inntil åtte år straffes den som»
a)i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til annen stat; eller
b)i vinnings hensikt hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat dersom handlingen medfører at personer som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene trer i kraft til forskjellig tid.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Hans Kristian Hogsnes satt fram et forslag på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)
I
I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) skal § 2-4 nytt annet til femte ledd lyde:
Det velges i tillegg fire utjevningsmandater. For å oppnå utjevningsmandat må gruppen, partiet eller listen ha oppnådd minst fire prosent av godkjente stemmer avgitt på landsbasis. Kun grupper, partier eller liknende sammenslutninger som er registrert i samsvar med § 2-7 tredje ledd, valglovens § 5-1 eller lister som utgår fra de landsomfattende samiske organisasjonene og hvor denne tilhørigheten framkommer av listenavnet eller ved tillegg til listenavnet, kan tildeles utjevningsmandat. Sametingets valgnemnd foretar fordeling av utjevningsmandatene.
Gruppens samlede stemmetall divideres med 1,4- 3-5-7-9 osv. En finner hvor mange representantplasser hver gruppe skulle hatt dersom hele landet var en valgkrets, ved å fordele samtlige representantplasser på gruppene etter kvotientenes størrelse. Dersom flere grupper har samme kvotient, tilfaller mandatet den gruppe som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken gruppe mandatet skal tilfalle. Hver gruppe skal tildeles et antall utjevningsmandater, slik at de sammen med de mandatene de er tildelt ved valgoppgjørene i valgkretsene tilsvarer det antall beregningen etter forrige punktum tilsier.
Viser det seg at en gruppe har fått flere mandater ved de kretsvise oppgjørene enn ett landsomfattende valgoppgjør tilsier, skal det foretas en ny fordeling mellom de øvrige grupper som er berettiget til å få utjevningsmandater, og hvor en ser bort fra det antall mandater den først nevnte gruppen har fått. Ved beregningene foran skal en se bort fra det antall kretsmandater som er tilfalt grupper som ikke er berettiget til å konkurrere om utjevningsmandatene.
En gruppes utjevningsmandater fordeles på den måten at utjevningsmandat nr. 1 tildeles valglisten i den kretsen hvor gruppen har den største kvotienten til rest etter at kretsmandatene er fordelt. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles valglisten i den kretsen hvor gruppen har den nest største kvotienten til rest etter at kretsmandatene er fordelt, osv. inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt. Når det er avgjort hvilke lister som får utjevningsmandater, skal valgnemnda utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette oppgjøret ser en bort fra de som allerede er valgt som representanter ved valgoppgjøret i vedkommende valgkrets, og kårer kandidatene i fortsatt rekkefølge i henhold til forskrift om valg til Sametinget.
Dersom ett kjønn har fått færre enn 40 prosent av representantplassene ved fordelingen av valgkretsenes mandater, skal utjevningsrepresentantplass nr. 4 tildeles den første kandidaten fra det underrepresenterte kjønn på vedkommende liste. Dersom ett kjønn fortsatt har færre enn 40 prosent av representantplassene ved fordelingen av valgkretsenes mandater, skal utjevningsrepresentantplass nr. 3 tildeles den første kandidaten fra det underrepresenterte kjønn på vedkommende liste. På samme måte fordeles utjevningsrepresentantplass nr. 2 og utjevningsrepresentantplass nr. 1, dersom det er nødvendig av hensyn til målsettingen om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn.
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Sameloven § 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
Det velges i tillegg fire utjevningsmandater som fordeles til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget. Sametingets valgnemnd utpeker utjevningsmandatene og samtlige vararepresentanter.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget.
Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble 39 stemmer avgitt for forslaget og 32 stemmer for innstillingen.(Voteringsutskrift kl. 23.06.39)Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Jeg ber om at stemmetallet korrigeres!
Presidenten: Da får vi korrigere stemmetallet.
Forslaget er dermed vedtatt med 40 mot 31 stemmer.
Videre var innstillet:II
Denne lov trer i kraft straks.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
I
Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) blir endra slik:
§ 5-2 andre ledd skal lyde:
(2) Sammen med søknaden skal partiet legge ved følgende dokumentasjon:
a) stiftelsesprotokoll for partiet,
b) opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i partiets utøvende organ, og som har fullmakt til å representere partiet sentralt i saker etter denne loven,
c) vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet som velger partiets utøvende organ, og
d) erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert. Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen innen utløpet av det kalenderår søknaden fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen er nådd innen utløpet av valgåret. Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal være egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år eldre enn søknaden.
§ 5-5 andre ledd skal lyde:
(2) Partiene skal innen 2. januar i valgåret sende inn oppdaterte opplysninger eller bekreftelse på de opplysninger som er registrert i Partiregisteret, om hvem som er medlemmer i partiets utøvende organ med virkning for valget. Registreringsmyndigheten skal i god tid innen fristen informere partiene om de opplysninger som er registrert i Partiregisteret.
§ 7-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen.
§ 7-2 tredje ledd femte punktum skal lyde:
Når velgeren gir personstemme til valgbare kandidater på andre lister, overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller de listene disse kandidatene står oppført på.
§ 8-4 første ledd skal lyde:
(1) Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett. Stemmeseddelen skal legges i en egen stemmeseddelkonvolutt. Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
§ 9-5 femte ledd blir oppheva.
§ 9-5 sjette ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
(5) Velger som har behov for det, kan selv be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
§ 9-7 skal lyde:
Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt. Velgere som da har møtt frem ved valglokalet, skal få avgi stemme.
§ 11-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1 – 3 – 5 – 7 osv. De kvotienter som fremkommer, nummereres fortløpende. Representantplassene fordeles på valgdistriktene på grunnlag av de fremkomne kvotientene. Representantplass nr. 1 tilfaller det valgdistriktet som har den største kvotienten. Representantplass nr. 2 tilfaller det valgdistriktet som har den nest største kvotienten, osv. Dersom to eller flere valgdistrikter har samme kvotient, tilfaller representantplassen det valgdistriktet som har det høyeste fordelingstallet. Har de samme fordelingstall, avgjøres det ved loddtrekning hvilket valgdistrikt representantplassen skal tilfalle.
§ 11-6 andre ledd skal lyde:
(2) Riksvalgstyret fordeler utjevningsmandatene mellom partiene i henhold til Grunnloven § 59. Dersom flere partier har samme kvotient, tilfaller mandatet det partiet som har det største stemmetallet. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilket parti mandatet skal tilfalle.
§ 13-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Stortinget er klageinstans for klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene. Riksvalgstyret er klageinstans for øvrige klager. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesakene til Stortinget.
§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet er klageinstans. Departementet skal kjenne fylkestingsvalget i en kommune eller i hele fylket eller kommunestyrevalget i en kommune ugyldig dersom det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Departementets vedtak i klagesaker etter denne paragraf er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene.
II
Lova tek til å gjelde straks.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Inge Ryan på vegne av Sosialistisk Venstreparti
lov
om skogbruk (skogbrukslova)
Kapittel 1 Innleiande føresegner
§ 1 Formålet med lova
Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen.
§ 2 Virkefeltet for lova
Denne lova gjeld for all skog og skogmark. Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål.
Lova gjeld sjølv om eit område er verna etter naturvernlova eller i plan etter plan- og bygningslova er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter knytt til vedtaket.
Lova kan ikkje nyttast i strid med dei rettane reindriftssamane har til trevirke og brensel.
§ 3 Skogbruksstyresmakt
Departementet er øvste skogbruksstyresmakt. Departementet kan overføre mynde til andre forvaltningsorgan. Fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen og kommunen har slikt mynde som følgjer av føresegnene i lova, forskrift fastsett av departementet og andre avgjerder om overføring av mynde.
Dersom saka krev samordning over kommunegrenser, eller viktige nasjonale omsyn tilseier det, kan oppgåver som i eller i medhald av lova er lagt til kommunen behandlast av departementet eller anna skogbruksstyresmakt.
Fylkesmannen er skogbruksstyresmakt for skog som kommunen eller fylkeskommunen eig.
§ 4 Skogeigaren sitt forvaltaransvar
Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål.
Skogeigaren skal sjå til at dei som gjer arbeid i skogen rettar seg etter lova og forskriftene.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det foreligger et forslag til et tredje ledd i § 4, forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes med 38 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.08.29)«I lov om skogbruk skal § 4 tredje ledd lyde:
Departementet kan gi nærare forskrifter om omsyn skogeigaren skal ta i høve til miljøet.»
Presidenten: Det foreligger så et forslag til et fjerde ledd i § 4. Det er forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.55)Videre var innstillet:«I lov om skogbruk (skogbrukslova) skal følgende bestemmelser lyde:
§ 4 fjerde ledd:
All slutthogst som ikkje er ein del av ein godkjent plan, skal meldes til og godkjennast av skogbruksmyndigheitene. Godkjente planer skal gjerast offentleg kjent.»
Kapittel 2 Skogbrukstiltak
§ 5 Skogregistrering og skogbruksplan
Skogbruksplanlegginga omfattar skogregistreringar som gir oversikt over skog- og miljøressursane på eigedommen og ein plan for forvaltninga av desse.
Skogregistreringar kan gjennomførast i eit område jamvel om ikkje alle skogeigarane har tinga skogbruksplan. Alle skogeigarar skal ha melding om at registreringa blir gjort. Oversikter over miljøverdiane som kjem fram gjennom skogbruksplanlegginga skal vere offentleg tilgjengelege, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Kommunen kan gi skogeigaren pålegg om gjennomføring av skogregistreringar og utarbeiding av ressursoversikt eller skogbruksplan. Departementet kan gi forskrift om skogregistrering og skogbruksplanlegging med mellom anna krav til innhaldet i planen og reglar om korleis data som blir samla inn skal forvaltast.
§ 6 Forynging og stell av skog
Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal setjast i gang innan 3 år etter at hogsten er skjedd.
Presidenten: Til § 6 første ledd annet punktum foreligger et alternativt forslag, forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov om skogbruk skal § 6 første ledd tredje punktum lyde:
Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal normalt setjast i gang innan 5 år etter at hogsten er skjedd.»
Forslaget er rettet fra tredje til annet punktum.
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet – med den foretatte rettelsen – bifaltes innstillingen med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.09.37)Videre var innstillet:Fristen for forynging kan utsettes til 5 år der det ut frå klimatiske og lokale forhold er forsvarleg.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.09.59)Videre var innstillet:Dersom skogeigaren ikkje rettar seg etter dette, avgjer kommunen om skogeigaren skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga. Tiltaket må setjast i verk innan ein frist som maksimalt kan vere på 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen kan krevjast dekt frå middel som er avsett i skogfondet. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom kommunen finn det nødvendig for å hindre store negative effektar på miljøverdiane, under dette ureining av viktige vassførekomstar, kan kommunen nekte skogeigarar å plante i skoglause område, å skifte treslag, å grøfte, gjødsle eller bruke plantevernmiddel. Kommunen kan også setje vilkår i slike høve.
Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om forynging og stell av skog, under dette krav til tilfredsstillande forynging, skifte av treslag, bruk av utanlandske treslag, grøfting i skog, gjødsling av skog, bruk av plantevernmiddel i skog og frø- og planteforsyninga i skogbruket.
§ 7 Vegbygging i skog
Bygging og ombygging av vegar til skogbruksformål kan berre gjennomførast etter løyve frå kommunen.
Planlegging, bygging og ombygging skal skje på ein måte som tek omsyn til viktige miljøverdiar og som sikrar landbruksfaglege heilskapsløysingar. Det skal leggjast vekt på å oppnå eit rasjonelt vegnett, der det også blir teke omsyn til den nytten vegen kan få for anna næringsverksemd knytt til landbrukseigedommane.
Departementet kan gi nærare forskrifter om planlegging, godkjenning og bygging av skogsvegar og av andre anlegg og tekniske inngrep knytte til skogbruk.
§ 8 Hogst og måling
Ved hogst skal det takast omsyn til skogen sin framtidige produksjon og forynging samstundes som det blir teke omsyn til miljøverdiane. Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta etter at hogsten er avslutta. Kommunen kan påleggje skogeigar å rette opp køyreskadar eller andre skadar etter tiltak i skogen.
Om ein hogst blir planlagt eller skjer i strid med denne lova, reduserer eigedommen sitt produksjonsgrunnlag vesentleg, eller kan få uheldige verknader for miljøverdiane, kan kommunen nekte hogsten eller setje vilkår for korleis den skal gjennomførast.
Når ikkje anna er fastsett av departementet skal kjøpar og seljar sørgje for at alt skogsvirke som blir hogd til foredling, sal eller eksport blir målt. Departementet kan gi nærare forskrifter om registrering og oppgåveplikt i samband med slik måling.
§ 9 Førebyggjande tiltak
Når det er fare for at større skogområde kan bli skadd av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er nødvendige. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar. Dette gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i § 2. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om slike tiltak, og korleis utgiftene skal dekkjast. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg.
Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.
§ 10 Tiltak etter skade på skog
Når skogen er skadd som følgje av uheldig skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom, sopp-, smågnagar-, hjortevilt- eller insektangrep, eller andre forhold som reduserer skogproduksjonen vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å rette opp skadane. Kommunen skal setje ein frist for slike tiltak. Fristen skal ikkje vere lengre enn 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 11 Meldeplikt
Når det er nødvendig for å halde kontroll med at lova blir følgt, kan kommunen eller anna skogbruksstyresmakt gjere vedtak om at skogeigarar skal ha plikt til å melde inn planar om hogst og tiltak knytt til forynging og stell av skog. Denne meldeplikta kan gjelde ein eller fleire skogeigarar i heile eller delar av kommunen.
Meldinga skal vere skriftleg og gi opplysningar om dei planane eigaren har for hogst eller tiltak. Meldinga skal sendast til kommunen seinast 3 veker før hogsten eller tiltaket skal setjast i verk.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå den dagen da meldinga kom fram til kommunen, eller gjort vedtak med heimel i §§ 6 tredje ledd, 8 andre ledd eller forskrift i medhald av §§ 4 eller 7, kan det meldte tiltaket setjast i verk i samsvar med dei reglane som gjeld etter lova. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Tillatelsen gjeld for 10 år .
Presidenten: Til § 11 tredje ledd foreligger det et avvikende forslag fra Sosialistisk Venstreparti, forslag nr. 3. Forslaget lyder:
Ǥ 11 tredje ledd:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.10.31)Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå den dagen da meldinga kom fram til kommunen, eller gjort vedtak med heimel i §§ 6 tredje ledd, 8 andre ledd eller forskrift i medhald av §§ 4 eller 7, kan det meldte tiltaket setjast i verk i samsvar med dei reglane som gjeld etter lova. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan kommunen avbryte fristen ved å gi melding om dette.»
Presidenten: Vi kommer så til kapittel 3. Her foreligger et forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til ny § 12. Forslaget lyder:
Ǥ 12:
Befolkninga skal gis høve til innsyn og deltaking i alle planer og tiltak som kan virke inn på skogens miljøverdier.
Voteringstavlene viste at 57 stemmer ble avgitt mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 13 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 23.10.58)§§ 12 til 26 blir §§ 13 til 27.»
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Hr. president! Korrigering!
Presidenten: Forslaget er dermed forkastet med 58 mot 12 stemmer.
Videre var innstillet:Kapittel 3 Vernskog og område av særleg miljøverdi
§ 12 Vernskog
Fylkeslandbruksstyret kan gi forskrift om at skog skal vere vernskog når skogen tener som vern for annan skog eller gir vern mot naturskadar. Det same gjeld område opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli øydelagt ved feil skogbehandling.
Forskrifta skal leggje fast grensene for vernskogen og gi reglar for forvaltninga av skogen. Det kan også fastsetjast reglar om meldeplikt.
Kommunen skal sørgje for at eigarar av vernskog blir gjort kjent med vernskogvedtaket og dei reglane som blir fastsette, og skal kunngjere vedtaket i dei aviser kommunen elles nyttar til kunngjeringar.
§ 13 Skogområde av særleg miljøverdi
Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane.
Kapittel 4 Skogfond m.m.
§ 14 Innbetaling til skogfond
Skogfond er ei tvungen fondsavsetjing som skal gi skogeigaren eit betre grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på ei berekraftig forvaltning av skogressursane.
Skogeigaren skal setje av middel til skogfondet ved sal, oreigning eller anna overdraging av hogd eller framdrive virke eller av tre på rot, ved skogeigaren sin bruk av virke for vidare sal eller anna overdraging. Plikta gjeld ikkje skogeigaren sin bruk av virke til eige behov i samband med jord- og skogbruksverksemd på eigedommen.
Fylkesmannen kan frita ein skogeigar frå plikta til å innbetale til skogfond etter første ledd dersom det er urimeleg å krevje slik innbetaling, og skogeigaren kan vise til at det blir utført investeringsarbeid i skogen som minst svarar til den innbetalinga som er pliktig.
Inneståande skogfondsmiddel følgjer eigedommen ved overdraging til ny eigar, og inneståande middel kan ikkje skiljast frå eigedommen ved pantsetjing, tvangsfullføring eller på annan måte.
Departementet kan gi forskrifter om ordninga med skogfond, og fastset kor stor fondsavsetjinga skal vere. Avsetjinga skal ikkje vere lågare enn 2 prosent av bruttoverdien av virket.
Ved manglande innbetaling til skogfondet er krav frå kommunen tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 15 Bruk av skogfondet
Skogfondet skal brukast til langsiktige investeringar til fordel for den skogen som virket kjem frå, eller til fordel for annan skog som skogeigaren har i same kommune. Med godkjenning frå kommunen kan middel på skogfondet også førast over til annan skog som skogeigaren har.
Skogfondet skal i første rekkje brukast til skogkultur, skogbruksplanlegging, skogproduksjon, skogsvegar og tiltak som tek sikte på å sikre viktige miljøverdiar i skogen.
Departementet kan gi nærare forskrifter om bruken av skogfondet, mellom anna reglar om frigjeving av fondsmiddel dersom det ikkje er behov for investeringar i skogen.
§ 16 Renter av skogfondsmiddel
Skogeigaren har ikkje krav på renter av inneståande middel på skogfond.
Rentene av skogfondet skal nyttast til administrasjon av skogfondsordninga, og til å dekkje eventuelle tap i samband med innkrevjing av pliktig innbetaling til skogfondet. Renter som ikkje blir brukt til desse formåla, skal brukast til ulike skogbruksformål etter nærare forskrifter fastsett av departementet.
§ 17 Avgift på skogsvirke for å fremme forsking og utvikling i skogbruket
Departementet kan ved forskrift vedta at det skal svarast ei avgift på skogsvirke til å fremme forsking og utvikling i skogbruket og fastsetje nærare reglar om innbetaling, bruk og forvaltning av denne avgifta, og for kor lang periode ho skal krevjast inn.
Kapittel 5 Avsluttande føresegner
§ 18 Konkurranseavgrensande verksemd
Departementet kan fastsetje i forskrift at skogeigarane og organisasjonane deira skal ha rett til å samarbeide om produksjon og omsetjing av landbruksprodukt.
§ 19 Tilskot
Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utbetaling av tilskot til nærings- og miljøtiltak i skog etter slike rammer som Stortinget gir. Forskriftene kan innehalde reglar om å krevje tilskot tilbake dersom vilkåra for tilskot ikkje er oppfylte.
§ 20 Tilsyn, kontroll og rapportering
Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i lova blir haldne, og kontrollere at vedtak med heimel i lova blir gjennomførte. Departementet kan gi forskrift om kommunane sin rapportering og resultatkontroll.
Ved tilsyn har skogbruksstyresmakta rett til tilkomst til skog og utmark, også ved bruk av motorkjøretøy.
Ved utarbeiding av oversikter over skog- og virkesutviklinga, har skogbruksstyresmakta rett til innsyn i sertifiseringsrapportar og liknande oversikter som blir utarbeidd av skogeigarorganisasjonane eller av organ knytt til desse.
§ 21 Klage
Vedtak kommunen gjer etter denne lova kan påklagast til fylkeslandbruksstyret om ikkje departementet har fastsett at fylkesmannen skal vere klageinstans.
Departementet eller den departementet har gitt mynde er klageinstans for vedtak gjort av fylkeslandbruksstyret eller fylkesmannen i første instans.
§ 22 Straff
Den som forsettleg eller aktlaust bryt eller medverkar til brot på føresegnene i §§ 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14 eller 15, forskrifter gitt med heimel i desse paragrafane eller vedtak i medhald av desse føresegnene eller forskriftene, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år.
Den som forsettleg eller aktlaust bryt eller medverkar til brot på forskrifter gitt med heimel i §§ 4 tredje ledd eller 17 eller vedtak i medhald av desse forskriftene, blir straffa på same måte.
Straff etter første og andre ledd kan berre nyttast når brotet er vesentleg.
§ 23 Tvangsmulkt
For å sikre at føresegnene i lova og vedtak fatta med heimel i lova blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigaren tvangsmulkt. Tvangsmulkta kan krevjast inn frå den fristen kommunen har sett for retting av forholdet. Tvangsmulkta kan også fastsetjast på førehand. Det kan fastsetjast at tvangsmulkta aukar så lenge det ulovlege forholdet varer ved.
Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 24 Iverksetjing
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Frå same tid held desse lovane opp å gjelde:
a) Lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog.
b) Lov 9. november 1956 nr. 4 om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak for skogbruket.
c) Lov 21. mai 1965 nr. 21 om skogbruk og skogvern.
§ 25 Overgangsreglar
Forskrifter og vedtak med heimel i dei lovane som er nemnde i § 24 andre ledd skal gjelde fram til departementet gjer nye vedtak eller fastset nye forskrifter med heimel i lova her.
Føresegnene i lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog skal gjelde for Nystaul og Finsbu husbruksskog i Kilen i Telemark fram til eigarane av skogen har vedteke ein annan organisering av drifta av eigedommen.
§ 26 Endringar i andre lover
Frå den tida Kongen fastset blir det gjort slike endringar i anna lovgjeving:
1. I følgjande lover skal omgrepet «skogoppsyn» endrast til «skogbruksstyresmakt»:
– lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 63,
– lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 93,
– lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-6 annet ledd annet punktum.
2. I følgjande lover skal omgrepet «skogavgift» endrast til «skogfond»:
– lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-6 annet ledd annet punktum,
– lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 2-8 annet ledd,
– lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt § 8-2 (2) annet ledd,
– lov 20. desember 2002 nr. 99 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt VI til § 8-2 annet ledd bokstav a.
3. Tilvisinga til tittelen på gjeldande skogbrukslov endrast til tittelen på den nye lova i følgjande lover:
– lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 93,
– lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 2-8 første ledd,
– lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann § 12 fjerde ledd.
4. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova) skal § 14 første ledd tredje punktum lyde:
For skoglaus mark gjeld dette likevel berre så langt marka er rekna for skogmark etter skogbrukslova § 2.
5. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 5-3 første ledd annet punktum lyde:
Avgiften skal dekke skogfond etter skogbrukslova kapittel 4, samt allmenningsstyrets utgifter i forbindelse med utvisningen og til nødvendig skogkultur for så vidt det ikke dekkes av skogfondmidler og offentlige tilskudd.
6. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene skal § 2-8 første ledd lyde:
Når virkesretten utøves ved utvisning etter § 2-7, skal skogfond etter skogbrukslova kapittel 4 innbetales til Statens skogforvaltning eller til allmenningsstyret innen en frist som fastsettes i forbindelse med at den virkesberettigede underrettes om tildelingen.
7. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 20 første ledd bokstav e lyde:
e) er godkjent med hjemmel i forskrift etter skogbrukslova § 7 eller jordlova § 11.
8. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten skal omgrepet «fylkeslandbruksstyret» endrast til «landbruksmyndigheita», i § 16 fjerde ledd annet punktum, § 24 første punktum, § 31 annet ledd og § 54 første ledd.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.