Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:04:23] (ordførar for saka): Bakgrunnen for forslaget om ny skattebetalingslov er å gjere tilgjengelegheita for brukarane betre ved at dei får til eit meir heilskapleg, systematisk og oversiktleg regelverk.
Skatte- og avgiftsinntektene utgjer om lag 700 milliardar kr pr. år, og innkrevjingsreglane har derfor stor samfunnsmessig betydning.
Fleire høyringsinstansar har uttrykt skepsis til denne nye skattebetalingsloven på ei rekkje punkt som eg vil komme inn på undervegs.
Ei av dei innvendingane som er komne, er at lovstrukturen er unødvendig komplisert og tungvinn. Men vi har i den saka stilt spørsmål til departementet og fått ei vurdering tilbake der dei slår fast at dette etter departementet si oppfatning er den mest føremålstenlege måten å organisere lovstoffet på. Komiteen tek denne vurderinga til etterretning og ser ingen grunn til på nokon måte å endre lovstrukturen.
Ei anna av dei innvendingane som er komne, er at loven legg til rette for statleggjering av den kommunale skatteinnkrevjinga. Men fleirtalet har her vist til at det er uttrykkeleg slått fast i § 2-1 første ledd at det er den kommunale skatteoppkrevjaren som skal krevje inn inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgjevaravgift. Det betyr at dersom Regjeringa på eit eller anna tidspunkt har planar om ei overføring av skatteinnkrevjarfunksjonen til statlege organ, krev dette ei lovendring, og då får vi ta den diskusjonen når det eventuelt oppstår.
Når det gjeld arbeidsgjevarkontroll, har komiteen gjort ei presisering i § 5-13 som slår fast at slik kontroll skal kunne delegerast. Dette er gjort for å unngå mistydingar.
I § 11-3 andre ledd er det ein regel om renteberekning som går ut på at skattytar i enkelte tilfelle ikkje får tilkjent renter frå det offentlege. Ein samla komite har her uttalt at denne regelen burde ha vore følgt opp med tilsvarande regel der kontantstraumen går motsett veg, der det altså er skattytar som skal innbetale skatt. Fleirtalet i komiteen står også bak eit forslag der ein ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med ei sak om dette i løpet av 2005.
Når det gjeld skatteutvala, er det nok her komiteen har registrert det største engasjementet. Det har vore eit betydeleg engasjement frå ulike hald når det gjeld spørsmålet om skatteutvala sin vidare eksistens.
Så langt Framstegspartiet og eg har registrert, er det ikkje først og fremst skattebetalarane som har vore opptekne av dette spørsmålet, men derimot interesseorganisasjonar for kommunane, lokalpolitikarar og også lokalt tilsette. Det er grunn til å tru at mykje av dette engasjementet kan komme av at enkelte er redde for at dette kan vere første skritt for ei statleggjering av den kommunale skatteoppkrevjarfunksjonen. Dette er ei frykt som Framstegspartiet har vanskeleg for å forstå.
Komiteen har delt seg i tre når det gjeld skatteutvala. Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet ønskjer at den ordninga vi har i dag, med eit skatteutval for kvar kommune, skal fortsetje. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre ønskjer alt i alt ei avvikling av skatteutvala. Framstegspartiet har gått inn for ei tredje løysing, nemleg at vi får ein reduksjon av skatteutvala, slik at kvart utval dekkjer det same geografiske området som likningskontora gjer. Det vil bety ein reduksjon til 99 skatteutval.
Etter ein slik modell skal skatteutvala framleis knytast opp mot skatteinnkrevjing. Dei skal ikkje knytast opp mot likningskontora på nokon måte. Det vil framleis vere den kommunale skatteoppkrevjaren som skal innstille til skatteutvala, og det er også naturleg at kommunane yter nødvendig sekretariatsfunksjon for skatteutvala, f.eks. ved at den største kommunen som det enkelte skatteutvalet dekkjer, då har sekretariatsfunksjon.
Grunngjevinga for dette forslaget er at vi på denne måten kan få fleire saker og oftare møte i det enkelte skatteutvalet, spesielt då i dei skatteutvala som skal dekkje dei minste kommunane. Dette bør medføre at ein får eit større erfaringsgrunnlag i det enkelte skatteutvalet, og at ein dermed også oppnår betre rettstryggleik for den enkelte skattytaren.
Ved å oppretthalde skatteutvalsfunksjonen vil det heller ikkje vere behov for å innføre noka klageordning, slik det er foreslått dersom skatteutvala blir avvikla.
Sidan regjeringspartia har signalisert at dei subsidiært vil støtte forslaget om 99 skatteutval, vil dette forslaget få fleirtal.
Dette var ein grov gjennomgang av hovudpunkta i saka. Det er også ein del andre mindretalsforslag og enkelte andre merknader som eg reknar med at dei andre partia som står bak dei, vil ta opp sjølve.
Til slutt vil eg ta opp det forslaget som Framstegspartiet har i innstillinga.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.
Tore Nordtun (A) [10:10:58]: Det vi behandler i dag, er, som saksordføreren sa, en lov der vi samler flere lover om innkreving av skatter og avgifter, slik at vi nå får en samlet lov. Arbeiderpartiet er helt enig i dette. Vi synes at det er bra, og jeg støtter mye av det saksordføreren ellers sa om loven.
Det vi skal ha for øye, er tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Det er det viktigste. Også i de høringene som vi har hatt, synes det å være en gjennomgangsmelodi.
Neste skritt blir nå å få samlet alle forskriftene om betaling og innkreving av skatter og avgifter i én forskrift, slik at også det blir systematisert i forhold til selve loven, slik Regjeringen skisserer i proposisjonen. Det ønsker vi også velkommen.
Det er imidlertid på to punkter jeg på vegne av Arbeiderpartiet vil uttrykke et ulikt syn. Det første gjelder det som Regjeringen sier om kemnerens framtid. Vi forandrer jo ikke loven her i innstillingen og sier at kemnerne nå skal bli statlige. Det gjør vi ikke. Så jeg vil kanskje si at man foregriper begivenhetenes gang litt. Men når det gjelder Arbeiderpartiets standpunkt til kemnerens plassering i framtiden, enten det er i kommune eller stat, har vi følgende å si: Det kommunale skatteinnkrevende klarerer og innkrever nå oppunder 100 pst. av all utliknet ligning. Det gjør kemneren i dag. Små kommuner har like god innkreving, viser det seg, som de større kommunene. En eventuell statliggjøring og sentralisering av skatteinnkrevingen vil kunne føre til en dårligere tilgjengelighet for de offentlige tjenester i lokalmiljøene, og det vil vi reagere på.
Vi synes videre at det er et poeng at kommunalt ansvar for skatteinnkreving gir et grunnlag for folkevalgt innsyn og kontroll bl.a. gjennom de etablerte skatteutvalgene som vi har i dag. Vi tror det er veldig viktig med folkelige innslag i lokalmiljøene.
Regjeringen foreslår ikke en statliggjøring av kemnere, det er ikke det vi reagerer på. Men vi mener at det må legges flere større analyser og utredninger til grunn før man eventuelt går til det skritt å innføre en slik ordning. Vårt standpunkt er helt klart, at ordningen skal være som den er i dag.
Når det gjelder det neste punktet: Vi har en ulik oppfatning, det er jo helt klart, og der har vi et forslag om skatteutvalgenes framtid. Skattebetalingen berører alle voksne innbyggere og alle norske bedrifter i dag. Den utgjør, som det skrives i saken, om lag 700 milliarder kr inn til staten i innkreving av skatter og avgifter, og er derfor av meget stor samfunnsmessig betydning. Da er det viktig at skatteutvalget er under folkevalgt innsyn og kontroll på alle nivåer i skattebetalingsprosessene. Vi tror dette er veldig viktig for å få et forhold til skatten og hva det dreier seg om. Skatteutvalget må representere et ubyråkratisk korrektiv og en innsynskanal i det forvaltnings- og teknokratdominerte skattebetalingssystemet vårt. Vi tror det er viktig at de folkevalgte er på banen i forhold til ligningssystemene våre – også i forhold til innbetalingssystemet. De lokale skatteutvalgene utgjør en demokratisk sikkerhetsventil ved tvangsinnkreving av skatt ved at det i unntakstilfeller kan foretas en rimelighetsvurdering omkring betaling av kravet. Det tror vi er viktig. Vi mener – ut fra den begrunnelsen jeg har kommet med – at skatteutvalgene må opprettholdes i alle kommunene. Argumentet for det er bl.a. ønsket om folkevalgt innsyn. Men vi innser at det er et flertall som går inn for at det skal opprettes 99 skatteutvalg, ikke 435, som i dag. Vi går ikke inn for det. Vi vil ha dagens ordning, og jeg har begrunnet hvorfor Arbeiderpartiet vil ha skatteutvalgene som de er i dag. Jeg tar opp forslaget om det, som vi har sammen med SV, Senterpartiet og Kystpartiet.
Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heidi Larssen (H) [10:16:22]: Saksordfører og representanten Nordtun har redegjort godt for saken. Det er slik at Regjeringen får tilslutning fra det store flertallet i komiteen for størstedelen av en ny skattebetalingslov, der hovedformålet er å øke tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Helt bra blir dette først når de over hundre forskriftene på området kan reduseres til noen få – eller helst én. Jeg vil bare ønske Regjeringen lykke til med det arbeidet.
Jeg skal konsentrere meg om uenigheten som i hovedsak går på om man skal ha eller ikke skal opprettholde de kommunale skatteutvalgene. Regjeringen har foreslått å avvikle dem. Det har skapt uro i Kommune-Norge. Jeg tror at det egentlig ikke er avviklingen av de kommunale skatteutvalgene som har gitt størst uro, men en frykt for at skatteoppkrevingen skal bli statlig, og at det å fjerne skatteutvalgene kan bli sett på som en snikinnføring av statlig skatteoppkreving. Men det er ikke dette som er tema for denne lovrevisjonen. Det foreslås ingen endringer i oppgavefordelingen mellom innkrevingsmyndighetene. Lovutkastet slår utrykkelig fast at det fortsatt skal være kommunal skatteoppkreving av formues- og inntektsskatt og av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.
Finansdepartementet har riktignok bedt Skattedirektoratet arbeide videre med to modeller for skatteoppkreving – én med statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen og én med fortsatt kommunal skatteoppkreving. En eventuell statliggjøring krever altså ny lovbehandling. Flere partier har imidlertid benyttet sjansen til å understreke deres primære syn, om at skatteoppkrevingen fortsatt skal være en kommunal oppgave. Det har ikke regjeringspartiene gjort. Vi vil avvente Regjeringens vurdering. Det er vel ingen hemmelighet at mange av de borgerlige representantene mener at Finansdepartementet skal komme opp med meget gode og nye grunner for å foreslå statliggjøring, men de skal få en sjanse. Det er likevel ikke dette vi diskuterer i dag. I dag er det de kommunale skatteutvalgene vi diskuterer.
Flertallet vil beholde skatteutvalgene ut fra et ønske om kommunalt innsyn og kontroll i skattelempingssaker, altså saker om nedsettelse eller bortfall av skattekrav opptil 200 000 kr. Jeg kan ikke hevde at dette ikke kan være en viktig begrunnelse for å beholde skatteutvalgene. For regjeringspartiene har imidlertid hensynet til rettssikkerhet og likebehandling veid tyngst. Vi skal huske på at det er folkevalgt tilsyn og kontroll allerede i dag ved at vi fremdeles har de folkevalgte ligningsnemndene. Når det gjelder folkevalgt innsyn og kontroll i saker om skattelemping, er det ikke hensynet til de folkevalgte som bør veie tyngst, men hensynet til skattebetalerne. Vi skal huske på at mange saker som i dag behandles av skatteutvalgene, i fremtiden vil behandles etter gjeldsordningslovens regler. Det vil føre til at det blir færre saker for skatteutvalgene. I mange kommuner er det allerede i dag få saker og få møter, og det tar lang tid å få saken avgjort. Siden vedtakene berører folk i en vanskelig livssituasjon, kan lang saksbehandlingstid oppfattes som ekstra belastende. For det andre vil heller ikke vedtak i skatteutvalgene ha en begrunnelse, og de kan ikke påklages slik det er i dag. Forvaltningslovens regler skal etter Regjeringens forslag innføres når det gjelder skatteinnkrevingen, men de vil altså ikke gjelde for utvalgets arbeid, hvis flertallet får sin vilje.
Regjeringspartiene har i tillegg til forslaget om klageadgang som foreligger fra Regjeringen, om lemping av rimelighetshensyn, også foreslått klageadgang på lempingsvedtak av hensyn til det offentlige, dvs. vedtak der et skatte- eller avgiftsvedtak kan settes ned eller utsettes hvis det antas å gi bedre dekning enn innfordring. Regjeringspartiene ønsker altså en utvidet klageadgang.
Flertallet, som ønsker å opprettholde skatteutvalgene, fratar etter regjeringspartienes syn på denne måten skatte- og avgiftsbetalerne muligheten for å få sine vedtak begrunnet, og man fratas også muligheten for klage, noe man ellers mener er helt vesentlige rettssikkerhetsgarantier. Sivilombudsmannen har også i et brev til Skattedirektoratet nylig gitt uttrykk for kritiske synspunkter på skatteutvalgenes saksbehandling og realitetsavgjørelse, bl.a. fordi de ikke begrunner sine standpunkter.
Jeg er litt redd for at flertallet har sett seg blind på Kommune-Norges redsel for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen og dermed ikke sett på muligheten for å bedre rettssikkerheten, likebehandlingen og kortere saksbehandlingstid for borgerne. Det er trist at en redsel, som er ubegrunnet, går ut over skattebetalerne på denne måten. Jeg er kanskje mest forbauset over at Fremskrittspartiet, som ellers er så opptatt av skattebetalernes rettssikkerhet, ikke har sett dette. Men til Fremskrittspartiet: Det er ennå ikke for sent å snu.
Regjeringspartiene har vel ikke det helt store håpet om at flertallet eller Fremskrittspartiet skal snu etter debatten i denne saken. Vi har derfor signalisert at vi stemmer subsidiært for Fremskrittspartiets forslag om å redusere antall skatteutvalg, slik at de vil dekke samme geografiske område som ligningskontorene. Det gir altså 99 utvalg. Det vil sikre et noe større erfaringsgrunnlag enn med ett i hver kommune. Jeg håper derfor at avstemningen kan legges opp slik at det blir mulig.
Så til slutt: Regjeringspartiene har ikke noe behov for og synes heller ikke det er nødvendig å fremme forslag om at Regjeringen skal vurdere om renteberegningen bør unnlates hvis den forsinkede innkrevingen eller innbetalingen skyldes forhold som skatte- og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære. Slikt regner vi med at Regjeringen vurderer uten å bli pålagt det fra Stortinget, og stemmer derfor mot forslaget.
Helt til slutt vil jeg oppfordre de partiene som går inn for fortsatt å beholde skatteutvalgene, å vurdere om det er den beste måten å sikre rettssikkerhet og likebehandling for skattebetalerne på.
Presidenten: Presidenten har notert ønsket om å kunne stemme subsidiært for Fremskrittspartiets forslag.
Heidi Grande Røys (SV) [10:23:18]: Som fleire representantar har vore inne på, har det vore eit stort engasjement rundt skattebetalingslova frå landets kommunar og frå arbeidstakarorganisasjonane i kommunesektoren. For som Heidi Larssen for så vidt var inne på, er det ein underliggjande debatt som på mange måtar har skapt premissane for diskusjonen om lovforslaget, nemleg spørsmålet om framtida til den kommunale skatteinnkrevjinga.
SV er glad for at ein samla finanskomite no slår fast at det ikkje er aktuelt å statleggjere skatteinnkrevjinga. Samtidig forstår vi at forslaget, slik det vart fremma frå Regjeringa, har skapt bekymring i mange kommunar. På ei rekkje stader i lovteksten er formuleringane som viser til kommunalt ansvar, svekte. Vi er overraska over at Regjeringa gjer dette når ho sjølv ber om å bli trudd på at ein ikkje ynskjer å leggje til rette for statleggjering.
Dei forslaga som SV fremjar i innstillinga, og vår stemmegiving elles, er meinte å rette opp dette og fjerne alle grunnar til tvil rundt intensjonane bak forslaget til skattebetalingslov. Det er på denne bakgrunnen at SV går imot å fjerne § 5 i embetsverklova, og vi vil presisere at det er den kommunale skatteoppkrevjaren som skal omtalast i forslaget til § 2-1 i den nye lova.
Det mest kontroversielle i Regjeringa sitt lovforslag er forslaget om å fjerne skatteutvala. Det er eit forslag SV er svært ueinig i. Dei kommunale skatteutvala representerer ein tryggleiksventil for innbyggjarane og eit nødvendig folkevalt innslag i eit system som elles kan framstå som byråkratisk og ugjennomtrengeleg for menneske som kjem opp i betalingsproblem. Det er ikkje tilfeldig at både Advokatforeininga og Skattebetalarforeininga har gått inn for å halde oppe utvala.
Vi registrerer at dei skatteskeptiske borgarlege partia òg er skeptiske til ei ordning som sikrar at menneske som ikkje klarer å handtere sine skattekrav, kan møtast med skjøn og med menneskelegheit. Den nærheita som dei kommunale skatteutvala representerer, gjer det nemleg mogleg med ei individuell oppfølging. SV meiner difor at skatteutvala framleis bør vera kommunale, og støttar ikkje den ordninga som Framstegspartiet har foreslått, med eit utval for kvart likningskontor. Ei slik løysing, som vi no forstår får fleirtal med subsidiær støtte frå regjeringspartia i dag, er likevel betre enn om utvala hadde blitt fjerna heilt, slik Regjeringa sitt opphavlege forslag var.
Med det vil eg ta opp det forslaget i innstillinga som SV har saman med Senterpartiet og Kystpartiet, og det forslaget vi har saman med Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp de forslag hun refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:26:05]: Som mange talere før meg har sagt i dag, har vi ut fra denne proposisjonen behandlet ulike sider ved skatteoppkrevingen.
Forslaget til ny skattebetalingslov vil erstatte dagens skattebetalingslov samt en rekke tilsvarende regler. Samlingen av reglene handler om betaling, forfall, renter, foreldelse og ansvar for skatte- og avgiftskrav, og det vil gi et enklere og mer enhetlig regelverk for de ulike skatte- og avgiftskravene.
Selv om mange av endringene i proposisjonen har vært relativt greie, er det ikke til å komme forbi at det har vært noe bekymring knyttet til et par forhold.
Ute i kommunene er det et sterkt ønske om at skatteoppkrevingen skal være, og forbli, kommunal. Det er et syn jeg deler. Erfaringene med kommunal skatteinnkreving er svært gode. Det gir god løsningsgrad. Det tas hensyn til innbyggernes rettssikkerhet og skatteinnkrevingens brukervennlighet. Kommunal skatteinnkreving ivaretar også lokaldemokratiet gjennom folkevalgt innsyn.
I og med at det i denne proposisjonen er foreslått å avvikle de kommunale skatteutvalgene, har enkelte vært redd for at dette var et skritt på veien for å gjøre skatteoppkrevingen statlig og sentralisert. Jeg er derfor glad for at det ikke har vært Regjeringens intensjon, og at et flertall i komiteen er enige om at skatteoppkrevingen fortsatt skal være kommunal. Det presiseres at ved en eventuell endring senere av dette kreves det et eget lovvedtak. Det er en ganske sterk og tydelig merknad og et tydelig signal komiteen gir på dette punktet.
Et annet spørsmål er selvsagt selve vurderingen av om det skal være kommunale skatteutvalg eller ikke. Regjeringens syn har vært at de hensyn som skal tas i de kommunale skatteutvalgene, vil bli dekket om forvaltningslovens regler gis anvendelse på skattebetalingsloven. Dette mener man bl.a. ut fra at vedtakene skal begrunnes, og at det gis klageadgang.
Når et flertall i komiteen ikke ønsker å avvikle skatteutvalgene, er jeg tilfreds med at vi gjennom subsidiær stemmegivning kan støtte et forslag om at skatteutvalgene beholdes. Forslaget innebærer en reduksjon i antall skatteutvalg, og det kan også medføre at skatteutvalgene opparbeider seg en enda større kompetanse ved at de får flere saker. En vil da få både folkevalgt kontroll og kompetanse inn i de nye skatteutvalgene.
Jeg har lyst til å presisere at skatteutvalgene skal være lokale utvalg. Det er altså ikke slik at om det skulle bli en ytterligere reduksjon i antall ligningskontor, skal antall skatteutvalg reduseres tilsvarende helt automatisk. Nei, det må legges fram ny sak for Stortinget. Poenget er at dette skal være lokalt forankrede utvalg. Jo færre utvalg, jo mer sentralisering blir det.
Jeg vil også presisere det som saksordføreren sa i sitt innlegg, at det i dette ligger at sekretariatsfunksjonen skal legges til ett av skatteoppkreverkontorene, gjerne i den største kommunen. Grunnen til det er at i motsatt fall vil en få en sammenblanding av fastsettingsfunksjonen og innkrevingsfunksjonen. Av den grunn ble også sekretariatsfunksjonen for skatteutvalg flyttet fra ligningskontorene for ca. ti år siden. Skatteutvalgene har og skal også videre ha en egen funksjon i og med at de også behandler skyldnerens økonomiske og helsemessige situasjon.
Morten Lund (Sp) [10:30:23]: Jeg vil begrense innlegget til ett tema, og det temaet er de kommunale skatteutvalgenes framtid, inkludert kommunal skatteoppkrevings framtid.
Komiteen har fått mange henvendelser i denne saken. Det er flest fra dem som frykter at Regjeringens forslag om å legge ned de kommunale skatteutvalgene er første ledd i en strategi for å statliggjøre den skatteoppkrevingen som i dag foretas av kommunene.
Det er ikke rart at slike mistanker dukker opp. Regjeringen har ikke maktet å legge til side Skattedirektoratets forslag om statlig overtakelse, til tross for en høringsrunde der argumentene mot forslaget er overveldende. Regjeringspartiene lar den omfattende prosessen i denne saken rulle videre. Dette er sløsing med offentlige ressurser. Det er utvilsomt at den kommunale innkrevingen er langt mer effektiv enn den statlige, og at dette i stor grad skyldes lokalkunnskap og det skjønn som utøves – også i de lokale skatteutvalgene.
Det er positivt at det er et stort flertall for å beholde kommunale skatteutvalg. Det må respekteres i neste omgang. Det er negativt at det finnes et snaut flertall som nå bestemmer at kommunene skal pålegges å samarbeide om skatteutvalgene, slik at det blir ett skatteutvalg for hvert likningskontor. Dette er en bastardløsning, på det viset at dagens skatteutvalg ikke har noe med likningskontorene å gjøre. Det skal de heller ikke ha i framtiden, etter det flertallet sier.
Skatteutvalgene har i dag kommunekassereren som sin saksbehandler. Det legges ikke opp til å endre det, men det skal pålegges hvem av kommunekassererne som skal ha denne oppgaven. At kompetansen skal bli større ved at en får større kontor der en oftere har møter, tror i hvert fall ikke jeg noe på. Kompetansen finnes. Det er derfor det fungerer så godt som det gjør, og det er derfor det respekteres av vanlige innbyggere.
Vi har i dag mange eksempler på interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving og saksgang knyttet til skatteutvalgene. Det vil bli verre å finne de gode, praktiske løsningene når det pålegges et samarbeid innenfor geografiske grenser der dette kanskje ikke har vært prøvd tidligere.
Senterpartiet går inn for å beholde dagens ordning med kommunale skatteutvalg. Dagens skatteutvalg sikrer at et folkevalgt organ har innsyn i og innflytelse på forvaltningens arbeidsområde. Skatteutvalg i hver kommune gir en mulighet for skatteyterne til å få en rask, ubyråkratisk og ikke ydmykende behandling når en er kommet i en umulig situasjon, økonomisk eller helsemessig.
Dagens ordning fungerer svært bra. Den er til fordel for skatteyterne – til fordel for den vanlige innbygger. Skatt blir innkrevd 100 pst. Folk behandles likt. Lokalt skjønn der dét trengs for å unngå konflikter, spiller i høg grad inn og bidrar til å styrke respekten for skatteinnkrevingen og for skattemoralen generelt.
Jeg er særlig forundret over Høyre i denne saken. Statsråd Erna Solberg bruker enhver anledning til å snakke om viktigheten av et sterkt lokaldemokrati. Så velges det i denne saken en løsning som åpenbart er mye dårligere enn dagens løsning, både når det gjelder demokratihensyn og hensynet til skattebetaleren, og den vil ikke minst føre til økt byråkrati. Det er ikke rart om en frykter at neste forslag blir et forslag om statlig overtakelse av hele skatteinnkrevingen, stikk i strid med det som ønskes lokalt.
Jeg vil ta opp forslagene som Senterpartiet og Kystpartiet er sammen om i innstillingen.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.
May Britt Vihovde (V) [10:34:11]: Eg vil som ein del andre som har teke ordet i denne saka, berre konsentrera meg om det som synest å vera det mest omdiskuterte i dei lovendringane vi skal gjera: forslaget om å leggja ned dei kommunale skatteutvala.
Eg registrerer at forslaget blir tolka som at det er det første steget til å gjera skatteinnkrevjinga statleg. Då har eg berre lyst til å seia at vi i Venstre framleis vil at skatteinnkrevjinga skal skje lokalt, i regi av kommunane. Vi ønskjer ikkje å overføra dette ansvaret til staten. Derfor blir eg litt forundra når forslaget om å leggja ned dei kommunale skatteutvala blir tolka som at det er det første steget mot å gjera skatteinnkrevjinga statleg. For oss i Venstre er det ikkje det det har vore snakk om.
For Venstre handlar dette først og fremst om å sikra den enkelte borgar ei rettferdig og rett avgjerd, når borgaren t.d. ønskjer å få redusert eller få sleppa eit skattekrav. Då må utgangspunktet vera ei rask avgjerd, og ei avgjerd der ein gjer enkeltvedtak.
Når forvaltingslova blir brukt, skal ein òg grunngi vedtaket. Ein har rett til å klaga på vedtaket. Det har ein for så vidt òg i dag, med dei lokale skatteutvala og kanskje formannskapet som klageorgan. Dei forslaga som ligg føre frå Regjeringa, vil faktisk styrkja borgarane sine rettar.
Eg har sjølv vore medlem av dei lokale skatteutvala i heimkommunen min – for over åtte år sidan. I min heimkommune var det ikkje mange saker pr. år som var oppe til behandling. For den som då søkte om å få ettergitt skatt, for den som var oppe i ein vanskeleg livssituasjon, var saksbehandlingstida enormt lang. Mange av dei sakene som blir behandla i dag, vil òg i framtida bli behandla etter gjeldsordningslova sine reglar, slik det var med dei sakene som eg var med og behandla den gongen. Det betyr at det blir endå færre saker og endå lengre saksbehandlingstid i dei lokale skatteutvala. For oss i Venstre er det hovudgrunngivinga for å leggja ned skatteutvala. Men hovudgrunngivinga er først og fremst at ein får inn forvaltingslova, at ein får klagerett, og at ein får eit grunngitt vedtak.
Som representanten Heidi Larssen har sagt, støttar regjeringspartia Framstegspartiet sitt forslag subsidiært. Eg synest at Framstegspartiet grunngav godt i merknadene kvifor dei ønskte å endra dette med skatteutvala. Men konklusjonen var ikkje heilt i tråd med grunngivinga, synest eg. Dei peikte på både dette med eit snevert erfaringsgrunnlag og ei usakleg forskjellsbehandling og det å gi desse skatteutvala eit større erfaringsgrunnlag. No får vi sjå og prøva ut korleis det går når vi får større skatteutval, med breiare kompetanse, for å sikra den enkelte borgar. Men eg er litt skuffa over at vi her set dei tilsette, byråkratiet, opp mot den enkelte borgar sine rettar.
Så har eg lyst til å seia at dette forslaget – Venstre ønskjer jo å vera lokaldemokratiet sin sterke forkjempar – handlar ikkje om å svekkja lokaldemokratiet, som representanten Morten Lund var inne på. For oss handlar det faktisk om å styrkja den enkelte borgar sine rettar, og det er borgarar som stort sett kjem opp i ein vanskeleg livssituasjon.
Statsråd Per-Kristian Foss [10:38:14]: Dagens regelverk er omfattende, uoversiktlig og til dels svært komplisert. Det er vanskelig å finne frem for skattebetalerne. Reglene er spredt i mange ulike lover og i mer enn 100 forskrifter, fastsatt i medhold av disse lovene. Reglene er sortert etter kravstype og ikke sett i sammenheng. Jeg er derfor svært tilfreds med at finanskomiteen i all hovedsak slutter seg til lovforslaget om ny skattebetalingslov. Tiden var overmoden for en slik revisjon som nå er foretatt, og som har fått Stortingets tilslutning.
Det er hensynet til skatte- og avgiftsbetalerne og næringslivet som har vært det viktigste ved utarbeidelsen av forslaget. Privatpersoner betaler en rekke ulike skatte- og avgiftskrav, f.eks. formues- og inntektsskatt, arveavgift, dokumentavgift og årsavgift for bil. Næringsdrivende betaler dels skatter og avgifter selv, og dels krever de opp skatter og avgifter på vegne av kreditorene, f.eks. gjennom forskuddsordningen for merverdiavgiftsreglene. Begge disse gruppene kan nå finne innkrevingsreglene for alle kravene i én lov.
Debatten – og jeg skjønner at det også gjelder behandlingen i finanskomiteen – har vært preget av en diskusjon om mulig overføring av skatteinnkrevingsansvaret til staten. Det er ikke lagt til rette for en slik debatt i denne saken. Regjeringen har ikke tatt noe standpunkt. Grunnen til at saken er reist – og det vil jeg nevne særlig med henvisning til representanter i denne sal – er at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for vel tre år siden reiste ganske betydelig kritikk mot forvaltningen av skatteinnkrevingen, med utgangspunkt i at det var stor ulikebehandling av bedrifter, avhengig av hvilken kommune man befant seg i. Enkelte kommuner har endog fattet vedtak om at det ikke skal være arbeidsgiveravgiftskontroll. Den ulikebehandlingen av bedrifter har vært utgangspunktet for den utredningen.
Vi har ikke konkludert, men derimot nedsatt et utvalg. Et flertall anbefaler statliggjøring. Vi har ikke fulgt det opp på annen måte enn å si at vi ber om en utredning der man også ser på alternativer for å kunne oppfylle Stortingets ønske om likebehandling av bedrifter, uavhengig av hvor de er i landet. Det finnes flere metoder for å gjøre det enn å statliggjøre det hele. Men den debatten har vi altså ikke tatt opp i denne sammenhengen. Det er ingen ting i denne saken som forutskikker noen konklusjon i det spørsmålet.
Flertallet i finanskomiteen går imot Regjeringens forslag om å avvikle skatteutvalgene. Etter Regjeringens oppfatning hadde en slik avvikling sikret skattebetalernes rettssikkerhet og likebehandling på en bedre måte enn dagens praksis. Flertallet i komiteen slutter seg til en løsning der skatteutvalgene beholdes, men reduseres til ett pr. likningskontor. Jeg tar dette til etterretning. Denne løsningen er bedre enn dagens ordning. Jeg viser til at også komiteen har sett behovet for en reform på dette området. Færre skatteutvalg gir bedre forutsetning for rask saksbehandling og en kompetanse som vil føre til mer likebehandling.
I innstillingen blir Regjeringen også bedt om å vurdere et unntak fra beregning av forsinkelsesrente dersom forsinkelsen skyldes forhold som skatte- eller avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for. Det er bedt om at denne vurderingen blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av inneværende år. Det skal Regjeringen selvfølgelig følge opp.
Presidenten: De som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.
Berit Brørby (A) [10:42:23]: I går diskuterte vi Makt- og demokratiutredningen. Den reiser viktige spørsmål knyttet til forholdet mellom staten og kommunene. Maktutredningen tar også for seg folkevalgt lokal styring, nærheten til beslutninger og den legitimitet lokal folkevalgt styring har, f.eks. i forhold til aksjonsdemokratiet. Nå tror ikke jeg at folk kommer til å gå i fakkeltog for å beholde de lokale skatteutvalgene, men folk flest ville nok ha merket det godt om de ble borte, og ikke minst ville de ha merket det om skatteinnkrevingen ble statlig. Kommunene trenger faglige miljøer, og skatteinnkrevingen gir et godt bidrag til dette.
Tidligere statsminister Syse sa flere ganger, ved mange forskjellige anledninger, at det som er i orden, trenger en ikke reparere. Dette uttrykket kan også brukes om forholdet mellom kommunene og staten når det gjelder skatteinnkreving. Kommunene får inn nærmere 100 pst. av skatten. Da må en kunne si at det er i orden. Det trenger en ikke reparere.
Jeg er likevel enig med statsråden i at ulikebehandling av bedrifter og enkeltpersoner må unngås. Men om det blir bedre ved å frata kommunene skatteinnkrevingen og legge ned skatteutvalgene, er jeg faktisk i ganske stor tvil om. Etter min vurdering fyller skatteutvalgene en viktig funksjon i skattebetalingssystemet. Det er en velprøvd og veletablert ordning, nedfelt i våre demokratiske styringsprinsipper. Den sikrer at et folkevalgt organ har innflytelse og innsyn i forvaltningens arbeidsområder, og bidrar til at skattyterne får tillit til at vedtakene er fattet på rettferdig grunnlag.
Etter Arbeiderpartiets mening vil skattyternes stilling bli svekket dersom ettergivelse på billighetsgrunnlag ikke lenger skal vurderes eller avgjøres av et folkevalgt organ. Jeg mener at skatteutvalgene representerer et ganske godt ubyråkratisk korrektiv og en god innsynskanal i det teknokratdominerte skattebetalingssystemet.
Jeg har også merket meg at til og med Skattebetalerforeningen har uttalt følgende:
«Skattebetalerforeningen ønsker fortsatt en ordning der det hensyntas godt gammeldags bondevett, slik tanken er med Skatteutvalgene. Det bør beholdes folkevalgt innsyn og innflytelse i skattebetalingen.»
Den oppfatningen deler jeg, og derfor: Å gå fra 435 skatteutvalg til 99 er i hvert fall bedre enn å gå fra 435 til 0. Vi får se hvordan avstemningen til slutt blir her.
Torstein Rudihagen (A) [10:45:52]: Spørsmålet om kommunal eller statleg skatteinnkrevjing har vore eit tema òg i denne debatten, sjølv om det er litt på sida av det som lovproposisjonen omfattar. Bakgrunnen for det er nettopp at vi som har vore med ei stund, har opplevd ein årelang dragkamp om den framtidige plasseringa av skatteinnkrevjinga. Det siste er at det var eit utval som utgreidde dette og sende saka ut på høyring. Høyringsrunden gav etter mitt syn nokså klar attendemelding til departementet. Av totalt 314 kommunar som gav høyringsfråsegn, sa 308 at skatteoppkrevjinga framleis må vere ei kommunal oppgåve. Andre fråsegner støtta òg dette. Men trass i dette seier departementet – m.a. i dokumentet «Endelige styringssignaler 2005», som Skattefogden i Oslo og Akershus sende til skatteoppkrevjarane i fylket den 21. februar – følgjande:
«Høringsuttalelsene til skatteoppkreverutvalgets rapport NOU 2004:12 «Bedre skatteinnkreving» har ikke gitt tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.»
Skattedirektoratet sette derfor i gang nye utgreiingar på nye grunnlag og på nye premissar. Derfor blir det ein situasjon der ein er litt på tå hev heile tida for at staten på ein eller annan måte skal vinne kampen om å overføre skatteinnkrevjinga til staten.
Så over til det med skatteutval. Eg la merke til at både representanten Heidi Larssen og finansministeren her argumenterte med rettstryggleiken. Da har eg lyst til å referere frå kva Den Norske Advokatforeningen seier om akkurat dette punktet, for dei har òg vore opptekne av rettstryggleiken. Dei seier følgjande:
«Et kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen gir grunnlag for folkevalgt innsyn og kontroll – blant annet gjennom godt etablerte skatteutvalg. Eventuell statliggjøring og sentralisering vil medføre et «ugjennomsiktig» system med store, statlige sektorkontorer – og reduserte muligheter for folkevalgt innsyn. Dette er også en side av rettssikkerhet. De kommunale folkevalgte skatteutvalg utgjør en «sikkerhetsventil» som hindrer at enkeltpersoner og bedrifter i en vanskelig situasjon ikke blir utsatt for urimelig kreditorpågang. En statliggjøring vil innebære opphevelse av denne viktige sikkerhetsventil.»
Eg synest vi må slå fast at eit folkevalt organs innsyn og avgjerslemyndigheit tvert imot er med på å styrkje rettstryggleiken. Vi må ikkje bruke det som eit argument for å leggje det ned.
Morten Lund (Sp) [10:49:10]: Jeg har et spørsmål til finansministeren.
Det har vært en høringsrunde der det nærmest har vært enstemmighet om at skatteinnkrevingen i framtiden skal være kommunal, og kommunene representerer også i høyeste grad skattebetalerne. Men det er også andre som har sagt det samme. Så har vi nå hatt en debatt i Stortinget der alle partier, unntatt Høyre, har sagt: Vi har bestemt oss, vi vil at det skal være kommunal skatteinnkreving også i framtiden. Når det sies slik i denne salen, står det nok også i partiprogrammene, for dette har vært diskutert ganske mye rundt omkring.
Hva er begrunnelsen – etter dette – for å tviholde på at det fortsatt skal utredes en statlig overtakelse av en skatteinnkreving som fungerer aldeles utmerket, og som innbyggerne støtter opp under? Mangler finansministeren fortsatt beslutningsgrunnlag for å si at denne utredningen er avsluttet, og at vi nå trekker den konklusjon som er helt åpenbar etter denne debatten?
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:50:35]: Eg er litt forundra over at ein så stor del av debatten om denne loven dreier seg om kommunal skatteoppkrevjing eller ikkje. Eg må igjen berre understreke at denne loven slår uttrykkjeleg fast at ein skal ha ei kommunal skatteoppkrevjing. Dette er ikkje noko tema i denne saka, og dersom Regjeringa på eit eller anna seinare tidspunkt kjem fram til at den kommunale skatteoppkrevjarfunksjonen skal vurderast, omorganiserast og eventuelt gjerast statleg, må dette opp i Odelstinget på nytt, og då får vi ta den diskusjonen.
Eg har også registrert at ein stor del går på skatteutvalsfunksjonen. Det var vel ikkje så overraskande at det blei ein stor del av debatten. Eg er glad for at ein får fleirtal for ein reduksjon, at det blir 99, og at ein kan få hyppigare møte og dermed betre rettstryggleik for den enkelte skattytar.
Arbeidarpartiet og SV er opptekne av dette med at det er viktig å ha folkevalt innsyn og kontroll, og at det derfor er viktig å føre vidare skatteutvala. Det er eg einig i, men eg har ikkje fått noka forklaring på kvifor det blir noko dårlegare folkevalt innsyn og ein dårlegare kontroll dersom ein reduserer skatteutvala til 99. Etter mi oppfatning vil hyppigare møte og betre erfaringsgrunnlag styrkje det folkevalde innsynet og den folkevalde kontrollen og også føre til betre rettstryggleik for den enkelte skattytar som kjem opp i betalingsproblem.
Statsråd Per-Kristian Foss [10:52:38]: Representanten Lund stilte meg et spørsmål om hvorfor vi, etter en høringsrunde etter en utvalgsinnstilling som veldig tydelig har gått mot statliggjøring, allikevel utreder det andre alternativet. Svaret på det gav jeg i mitt forrige innlegg: Det er fordi Riksrevisjonen har rettet sterk kritikk mot skatteinnkrevingen, basert på at det er ulikhet mellom kommunene i måten den gjennomføres på eller om den i det hele tatt gjennomføres. Det ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og Stortinget avleverte en innstilling der dette forholdet ble påpekt.
Så kan man selvfølgelig si at resultatet av det er å ikke gjøre noe. Men jeg tror at det er viktig at jeg forsøker å følge opp alle Stortingets vedtak, og finne løsninger som i alle fall kan gjøre dette problemet mindre, kanskje fjerne det. Derfor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1082)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Tore
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet
forslag nr. 2, fra Heidi Grande Røys på vegne
av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet
forslag nr. 3, fra Heidi Grande Røys på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslag nr. 4, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet og Kystpartiet.
Når det gjelder forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet, har dette ved en feil kommet med blant mindretallsforslagene.
Dette forslaget er gått inn i flertallsinnstillingens forslag
til vedtak ved at Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre har varslet subsidiær støtte
til det. Forslaget bortfaller derfor som mindretallsforslag.
Før vi starter voteringen i denne
saken – og dette gjelder også den neste
sak fra finanskomiteen – vil presidenten si følgende:
For å slippe relativt lange og kompliserte
voteringer vil presidenten legge opp voteringen slik at det først
voteres over mindretallsforslag og deretter samlet over innstillingen.
Dette vil innebære at de forskjellige
partifraksjonene kan komme til å måtte votere
annerledes enn det som går fram av primærstandpunktene
som det er redegjort for i premissene i innstillingen. Når
finanskomiteens fraksjoner har akseptert en slik framgangsmåte
for å spare tid, er det en forutsetning at stemmegivningen
i ettertid ikke skal brukes mot dem som voterer annerledes
enn de ellers ville ha gjort.
Presidenten går ut fra at det er akseptert
og greit.
Vi går så til votering over
mindretallsforslagene.
Forslag nr. 5, fra Senterpartiet
og Kystpartiet, lyder:
«Skattebetalingsloven
ny § 2-7 Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral
skal lyde:
Departementet
kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral
skal innkreve krav nevnt i § 1-1 med unntak av kravene
i § 1-1 nr. 2 a), b), c), d) og krav i § 1-1 nr.
3 som knytter seg til disse unntakene.
I slike tilfeller kan departementet bestemme
at deler av loven skal gjelde tilsvarende for Statens innkrevingssentral,
likevel slik at utleggspant kan stiftes
dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel
5. Dette gjelder når utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.»
Forslag nr. 6, fra Senterpartiet
og Kystpartiet, lyder:
«Skattebetalingsloven § 5-13
Kontroll av arbeidsgivere skal lyde:
Den kommunale
skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere
og andre som etter denne loven har plikt til å foreta
trekk, sender meldinger og foretar forskuddstrekk
og utleggstrekk i samsvar med reglene og de
pålegg som er gitt.
Skatteoppkreveren eller den offentlige
myndighet som har fullmakt fra han, kan foreta bokettersyn hos den
som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt
skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og
regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Også skattefogdkontoret eller
Riksrevisjonen, kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som
nevnt.»
Forslag nr. 7, fra Senterpartiet
og Kystpartiet, lyder:
«Skattebetalingsloven
ny § 18-4 skal lyde:
Bøter
som blir ilagt ved forelegg eller straffedom etter
denne lov tilfaller kommunekassen.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble mot 5 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Skattebetalingsloven § 14-3
Forretning for utleggspant skal lyde:
(1) Skatteoppkreverne
og skattefogdkontorene kan holde forretning for utleggspant
i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har
innkrevingsansvaret for. Innkrevingsdistriktet er hele
landet for skatte- og avgiftskrav fastsatt ved sentral
ligning etter ligningsloven § 2-4 nr. 1 bokstav
a.
(2) En skatteoppkrever kan på anmodning
holde forretning for utleggspant for skatte-
og avgiftskrav som en annen skatteoppkrever eller skattefogdkontor har
innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte
kan et skattefogdkontor på anmodning holde
utleggsforretninger for andre skattefogdkontorer eller
skatteoppkrevere.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.48.09)Presidenten: Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Skattebetalingsloven
ny § 2-1 i skal lyde:
§ 2-1 Skatteoppkreverne for kommunene – formues- og
inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues-
og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
betales til og innkreves av den kommunale skatteoppkreveren:
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
skal betales til den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen
hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har
sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper
og innlånere skal betales til den kommunale skatteoppkreveren
for den kommunen der selskapet eller innlåneren
har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales
til den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen skatten er
skrevet ut for.
(4) Første til tredje
ledd gjelder ikke krav som omhandlet i § 2-3.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift
fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper,
og om hvem slike krav skal betales til.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 62 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.48.35)Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet,
lyder:
«Skattebetalingsloven § 15-1
nytt tredje ledd skal lyde:
I skattesaker
treffes avgjørelser etter første
ledd av formannskapet etter innstilling fra et utvalg
på minst tre medlemmer som velges av kommunestyret (formannskapet).
Likningssjefen og – etter nærmere bestemmelse
av kommunestyret (formannskapet) – skatteoppkreveren kan
tiltre utvalget, dog uten stemmerett. Formannskapet kan overlate
sin myndighet til skatteutvalget i saker som gjelder beløp
på inntil kr 50 000. Vedkommende departement kan etter
søknad fra formannskapet samtykke i at også saker
som gjelder større beløp avgjøres av
skatteutvalget. I saker som gjelder ettergivelse av skatt på over
kr 200 000 eller nedsettelse med mer enn dette beløp,
blir dog avgjørelsen å treffe av vedkommende departement etter
forslag fra det utvalg som er nevnt i første
punktum. Kommunestyret (formannskapet) kan oppnevne flere utvalg
som nevnt i første punktum når det finnes
nødvendig. Kommunestyret kan bestemme
at skatteutvalgets gjøremål skal legges til en
annen kommunal nemnd. Annet punktum gjelder i så fall tilsvarende
for denne nemnds behandling av saker etter denne lov.
Kommunestyret avgjør hvem som skal være
leder og nestleder i utvalget. Departementet
kan fastsette regler om utgiftsføring av skattebeløp
som ikke lar seg inndrive. For skattytere som utelukkende
skal betale statsskatt, kan vedkommende departement bestemme
at innstilling og avgjørelse som nevnt i første
til femte punktum legges til andre organer.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 41 mot 36 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.48.59)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
Del I Innledende bestemmelserKapittel 1 Lovens virkeområde
§ 1-1 Virkeområde
(1) Loven gjelder betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav.
(2) Med skatte- og avgiftskrav menes:
a) skatt på formue og inntekt
og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt),
skatt på formue og inntekt etter lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt) og trygdeavgift etter
folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt
og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her
b) skatt på inntekt etter lov 13. desember
1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske
artister m.v. (artistskatt)
c) skatt på formue og inntekt etter lov
13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatt), herunder terminskatt
og restskatt etter nevnte lov
d) arbeidsgiveravgift etter
folketrygdloven kapittel 23
e) arveavgift etter lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
f) merverdiavgift etter lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift
g) særavgifter omfattet av lov 19. mai 1933 nr.
11 om særavgifter
h) særavgifter omfattet av lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter
i) toll etter tolltariffen, herunder de innledende
bestemmelsene, og tolloven.
(3) Med mindre annet er særskilt
bestemt gjelder reglene om skatte- og avgiftskrav tilsvarende
så langt de passer for:
a) renter etter kapittel 11,
omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven og lover
som nevnt i annet ledd bokstavene a til i
b) tilleggsskatt, tilleggsavgift
og tilleggstoll fastsatt i medhold av ligningsloven eller
lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43
og ligningsloven § 10-6
d) ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10-7.
§ 1-2 Andre
offentlige krav
Departementet kan i forskrift bestemme
at hele eller deler av loven skal gjelde for
andre krav som tilkommer staten når kravet har
tvangsgrunnlag.
§ 1-3 Tilbakesøkingskrav
Når det ved forhøyelse av
et skatte- og avgiftskrav eller ved enhver retting av
et gjennomført oppgjør oppstår krav på tilbakebetaling
av et beløp som tidligere er utbetalt skyldneren, skal
beløpet, herunder rentegodtgjørelse, anses som
et skatte- og avgiftskrav. Innkrevingsmyndighetene kan innkreve
beløpet uavhengig av om mottakeren har vært i
god tro. Reglene om forfall i § 10-53 gjelder tilsvarende.
Kapittel 2 Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere
§ 2-1 Skatteoppkreverne
for kommunene – formues- og inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift
innkreves av den kommunale skatteoppkreveren.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren
er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor.
Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere
skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller
innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har
sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales
til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje
ledd gjelder ikke krav som omhandlet i § 2-3.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift fra
utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om
hvem slike krav skal betales til.
§ 2-2 Skattefogdkontorene
for fylkene – merverdiavgift og arveavgift
(1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves
av skattefogdkontoret for det fylket hvor den avgiftspliktige skal registreres.
Se likevel § 2-4 første ledd
om merverdiavgift som oppstår ved innførsel.
(2) Arveavgift skal betales til skattefogdkontoret
for det fylket hvor kravet er fastsatt. Ved offentlig skifte skal arveavgift
som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av
og betales til skattefogdkontoret for det fylket hvor kravet ville
blitt fastsatt etter lov 19. juni 1964 nr. 14
om avgift på arv og visse gaver § 24 annet og
tredje ledd.
§ 2-3 Skatteoppkrever
for formues- og inntektsskatt fastsatt ved sentral ligning,
artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt
(1) Formues- og inntektsskatt fastsatt ved
sentral ligning etter ligningsloven § 2-4
nr. 1 bokstav a skal betales til og innkreves av Rogaland skattefutkontor.
(2) Artistskatt skal betales til og innkreves
av Rogaland skattefutkontor.
(3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves
av Oslo og Akershus skattefogdkontor.
(4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard
og lønnstrekk av inntekt på Svalbard
skal betales til og innkreves av Troms skattefogdkontor.
§ 2-4 Tollregionene – toll
og særavgifter samt merverdiavgift som oppstår
ved innførsel
(1) Toll samt særavgifter og merverdiavgift
som oppstår ved innførsel, innkreves av tollregionene.
Betaling skal skje til tollstedet i tollregionen hvor fortolling etter tolloven
skal foretas. Krav som er belastet tollkreditten, skal likevel
betales til den tollregionen som har innvilget tollkreditten.
(2) Innenlands særavgifter skal betales
til og innkreves av tollregionen hvor den avgiftspliktige skal registreres som
særavgiftspliktig virksomhet. Dette gjelder likevel ikke
krav som omfattes av § 2-5.
(3) Engangsavgift fra avgiftspliktige som ikke
er registrert skal betales til og innkreves
av tollregionene.
§ 2-5 Tollregion Oslo
og Akershus og tollregion Midt-Norge – årsavgift,
vektårsavgift og omregistreringsavgift
(1) Årsavgiften og omregistreringsavgiften
skal betales til og innkreves av tollregion Oslo og Akershus.
(2) Vektårsavgiften skal betales til
og innkreves av tollregion Midt-Norge.
§ 2-6 Andre
skatte- og avgiftskrav
(1) Krav som nevnt i § 1-1 tredje
ledd bokstav a og b skal, med mindre annet er bestemt,
betales til og innkreves av den innkrevingsmyndighet som innkrever
de skatte- eller avgiftskrav slike krav er knyttet til.
(2) Når skyldneren har fått
melding om at kravet er overført Statens innkrevingssentral
til innkreving etter § 2-7, skal betaling
skje til Statens innkrevingssentral.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet,
og gi regler om hvilket organ som innkrever krav som nevnt i § 1-1
tredje ledd bokstav c og d.
§ 2-7 Overføring
av myndighet til Statens innkrevingssentral
Departementet kan i forskrift bestemme
at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte
skatte- og avgiftskrav, med unntak for krav som innkreves av skatteoppkreverne
for kommunene. I slike tilfeller kan departementet bestemme
at deler av loven skal gjelde tilsvarende for Statens innkrevingssentral,
likevel slik at utleggspant kan stiftes
dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5. Dette
gjelder når utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
§ 2-8 Departementets instruksjonsmyndighet
over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes
utøving av den myndighet de har etter loven.
Departementet kan også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning.
Myndighet innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde
som i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet,
kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks
om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet
kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig
samordning av skatteoppkrevernes, ligningskontorenes
og folkeregistrenes oppgaver.
Kapittel 3 Saksbehandling
§ 3-1 Forholdet til forvaltningsloven
og tvangsfullbyrdelsesloven
(1) Forvaltningsloven gjelder med de særlige
bestemmelser som er gitt i denne loven.
(2) Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
er regulert i §§ 13-5, 14-2, 14-5 og 14-10.
(3) For forskuddsutskrivingen er det gitt særlige
saksbehandlingsregler i § 4-3.
§ 3-2 Taushetsplikt
(1) De regler om taushetsplikt som gjelder
ved fastsetting av de enkelte skatte- og avgiftskrav, gjelder ved
innkreving av slike krav tilsvarende for enhver som har verv, stilling eller
oppdrag knyttet til denne loven.
(2) Restanselister eller utdrag av
slike lister skal ikke på noen måte
gjøres offentlig tilgjengelig.
§ 3-3 Unntak fra forvaltningslovens
regler om begrunnelse, klageadgang, utsatt iverksetting
mv.
(1) Begrunnelsen for vedtak etter § 15-2
kan begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 25
første og annet ledd dersom begrunnelse etter
forvaltningsloven § 25 tredje ledd antas å kunne
svekke muligheten for fremtidig dekning av skatte- og avgiftskravet. Vedtak etter § 15-1
tredje ledd første punktum og § 15-2 kan ikke
påklages.
(2) Forvaltningsloven §§ 16,
24 og 25 gjelder ikke for vedtak som treffes under avregningen.
(3) Forvaltningsloven kapittel IV til VI om
enkeltvedtak gjelder ikke for vedtak etter § 16-20.
(4) Forvaltningsloven § 42 gjelder ikke
for vedtak som treffes under avregningen og vedtak om årsavgift
for motorvogn.
Del II Forskudd på skatt og avregningKapittel 4 Forskudd på skatt
§ 4-1 Definisjoner
(1) I denne loven menes med:
a) upersonlig skattyter: Norsk og utenlandsk
selskap og innretning som er selvstendig skattesubjekt, konkurs- og
administrasjonsbo for slikt subjekt, staten, fylkeskommunene og
kommunene.
b) personlig skattyter: Enhver skattyter, herunder konkurs-
og administrasjonsbo for slike skattytere, som ikke faller
inn under bokstav a. Dødsbo likestilles med personlig skattyter
ved anvendelsen av bestemmelsene i kapittel 4 til 6.
c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig
utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller
ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i.
(2) Når arbeidstakere stilles til
rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver
og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne
lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den
som oppgir å være arbeidsgiver
i saker etter utlendingsloven § 10. De ansvarlige
kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter
denne loven. Slik avtale fritar likevel bare
for disse pliktene når og så langt dette bestemmes
av skatteoppkreveren.
(3) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen, herunder
om hvem som skal anses som arbeidsgiver.
§ 4-2 Utgangspunkter for
forskuddsutskrivingen
(1) Forskudd på formues- og inntektsskatt
(skatt) og trygdeavgift som skal betales før ligning finner
sted, utskrives og beregnes etter bestemmelsene i denne
del av loven.
(2) For personlige skattytere som skal betale
forskudd på skatt og trygdeavgift i løpet av inntektsåret,
utskrives og beregnes
a) forskuddstrekk etter
bestemmelsene i kapittel 5, og
b) forskuddsskatt etter bestemmelsene i kapittel
6.
3) For upersonlige skattytere som skal betale
forskudd på skatt i løpet av året etter
inntektsåret, utskrives forskuddsskatt etter
bestemmelsene i kapittel 6.
(4) Naturressursskatt etter skatteloven
kapittel 18 skal for personlige skattytere utskrives etter
de regler som gjelder for utskriving av forskuddsskatt for upersonlige
skattytere.
§ 4-3 Særlige
saksbehandlingsregler for forskuddsutskrivingen
Forvaltningslovens regler gjelder ikke
for utskriving av forskuddstrekk og forskuddsskatt etter
kapitlene 4 til 6. Ligningslovens saksbehandlingsregler gjelder
tilsvarende så langt de passer.
§ 4-4 Opplysningsplikt
(1) Skattyter plikter å sende
de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendige
for at ligningskontoret skal få fastsatt og regulert forskuddstrekk
og forskuddsskatt i samsvar med bestemmelsene i denne del av loven. Departementet
gir nærmere regler om meldeplikten.
(2) Første ledd gjelder
tilsvarende for arbeidsgiver.
(3) Skattyter som ikke
etterkommer plikten til å sende melding eller
pålegg om å gi opplysninger, eller som
gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, har ikke
krav på å få endret ligningskontorets
avgjørelse vedrørende forskuddstrekk eller
forskuddsskatt.
§ 4-5 Stedet for forskuddsutskriving
(1) For personlige skattytere foretas forskuddsutskrivingen
av ligningskontoret for den kommunen som skattyteren skal skatte
til etter reglene i skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd
på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3.
(2) For upersonlige skattytere foretas forskuddsutskrivingen
av ligningskontoret for den kommunen hvor skattepliktig formue og
inntekt skal fastsettes, jf. skatteloven § 3-2. Her medtas også forskudd
på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3.
(3) Forskudd på skatt for skattytere
som skal svare naturressursskatt til en annen kommune enn kontorkommunen,
skrives ut særskilt av ligningskontoret for vedkommende
kommune.
(4) For personlige skattytere som ikke
er bosatt i riket, og upersonlige skattytere som ikke
er hjemmehørende i riket, foretas forskuddsutskrivingen
av ligningskontoret for den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4.
(5) For personlige skattytere som ikke
er bosatt i riket, men som mottar lønn fra den
norske stat, jf. skatteloven § 2-3 første
ledd bokstav g, foretas forskuddsutskrivingen av Oslo
likningskontor.
(6) Skattedirektoratet kan utøve
de funksjoner som tilligger ligningskontoret eller bestemme
at utskrivingen skal skje ved et annet ligningskontor enn det som
følger av denne paragrafen.
§ 4-6 Særregler
for forskuddstrekk og forskuddsskatt
(1) Endres skattereglene etter
at forskuddsutskrivingen er foretatt, og dette medfører
at de beløp som trekkes eller betales i løpet
av inntektsåret ikke kommer til å svare
til den skatt som ventes utskrevet, kan departementet, for alle
skattytere eller enkelte grupper, bestemme
at forskuddstrekk eller forskuddsskatt
skal skje etter andre satser eller
med andre beløp enn som er fastsatt ved forskuddsutskrivingen.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler om differensiering
av forskuddstrekk og forskuddsskatt i løpet
av inntektsåret.
§ 4-7 Fullmakt under krig
o.l.
(1) Når riket er i krig, eller
krig truer eller rikets selvstendighet eller
sikkerhet er i fare, kan bestemmelsene i denne del av loven og gjeldende
vedtak om forskudd på og endelig utskriving
av trygdeavgift, skatt til staten, fylkeskommunene og kommunene
fravikes ved beslutning av Kongen, når det finnes nødvendig
for å lette gjennomføringen av utskriving, betaling,
innkreving eller fordeling av forskudd på skatt
og trygdeavgift. Kongen kan herunder fastsette særlige
regler for enkelte grupper av skattytere og gi regler om at visse
skattebeløp skal overføres til staten inntil avgjørelse
om den endelige fordeling blir truffet.
(2) Når et område er avskåret
fra forbindelse med regjeringen eller det av andre
grunner finnes nødvendig, kan Kongen gi fylkesmannen eller
andre lokale forvaltningsorganer, herunder militære
myndigheter, fullmakt til å utferdige slike bestemmelser
som nevnt i første ledd. Fullmakt kan gis uten hensyn til
den gjeldende administrative inndeling. Dersom det er strengt nødvendig,
kan fylkesmannen utferdige bestemmelsene selv om fullmakt fra Kongen ennå ikke
foreligger.
(3) De bestemmelser som blir gitt i medhold
av første og annet ledd, kunngjøres
på den måten som finnes hensiktsmessig og skal
snarest mulig meddeles Stortinget.
Kapittel 5 Forskuddstrekk
§ 5-1 Skattekort
(1) Før inntektsårets begynnelse
skal ligningskontoret skrive ut skattekort som angir forskuddstrekkets
størrelse og hvordan forskuddstrekk
skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig
inntekt av betydning. Ligningskontoret kan når som helst
i løpet av inntektsåret skrive ut nytt skattekort
når det er gjort feil ved utskrivingen, eller
når andre særlige grunner gjør
det urimelig å ikke skrive ut nytt skattekort.
(2) Ligningskontoret kan kreve at skattekort
som kontoret har skrevet ut, skal leveres tilbake.
(3) Trekktabeller og skjema for skattekort
fastsettes av Skattedirektoratet.
§ 5-2 Fastsetting av forskuddstrekkets
størrelse
(1) Forskuddstrekket fastsettes slik at de
beløp som trekkes i løpet av året, sammen
med eventuell forskuddsskatt, så vidt mulig kommer
til å svare til det beløp som skatten og trygdeavgiften
ventes å ville utgjøre etter de satser
og regler som gjelder for vedkommende år.
(2) Forskuddstrekket kan fastsettes slik at
trekket alene skal svare til den forventede utlignede skatt og trygdeavgift.
(3) Ved fastsetting av forskuddstrekkets størrelse
og ved andre avgjørelser som treffes på forskuddsstadiet,
tas det ikke hensyn til et beløp som svarer til
12 prosent av minstefradraget etter skatteloven §§ 6-30
til 6-32.
§ 5-3 Fritak for forskuddstrekk
og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk
(1) Skattyter som åpenbart ikke
vil få utlignet skatt, kan fritas for forskuddstrekk.
(2) Skattyteren kan fritas for trekk resten
av året når ligningskontoret finner det overveiende
sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til
dekning av den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet for inntektsåret.
Er inntekten falt bort eller foreligger
det andre særlige forhold som gjør det
overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskuddstrekk
er vesentlig mer enn den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet
for inntektsåret, kan ligningskontoret bestemme
at det overskytende skal betales tilbake til skattyteren. Slik bestemmelse skal bare
treffes når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen
til avregning er foretatt.
§ 5-4 Plikt til å foreta
forskuddstrekk
(1) Arbeidsgiver
plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk
i henhold til skattekortet og reglene i dette kapitlet.
(2) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt
likestilt selskap og sammenslutning
som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13,
plikter å foreta forskuddstrekk til
dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. Innlåner som etter
avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9-11,
utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10-11
tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende
i utlandet, plikter å foreta forskuddstrekk
til dekning av inntektsskatt av slik kompensasjon.
(3) Forsikringsselskap plikter å foreta
forskuddstrekk til dekning av forsikringstakerens
inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning av sparedelen
av en livsforsikring, jf. skatteloven § 5-20 annet ledd,
når forsikringstager som er personlig skattyter
ber om det.
§ 5-5 Forskuddstrekkets
størrelse
(1) Når skattyter ikke
legger fram skattekort, og arbeidsgiver
heller ikke på annen måte
har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet,
skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent.
Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk
i ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11
og 14. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige
trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader
og ytelser foretas med 30 prosent.
(2) Arbeidsgiver
plikter å foreta forskuddstrekk med høyere
beløp enn det som følger av skattekortet eller
første ledd, når skattyteren reiser
krav om det i god tid før trekket skal foretas.
(3) Forskuddstrekk etter § 5-6
første ledd bokstav d og e beregnes av selskapet eller
innlåner til det beløp skatten vil utgjøre etter
Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året.
(4) Forskuddstrekk etter § 5-6
første ledd bokstav f beregnes av selskapet etter
samlet skattesats for alminnelig inntekt.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om at forskuddstrekk skal foretas etter
tabell i en del av den trekkpliktige inntekten og med en bestemt
prosentsats i den øvrige inntekten.
(6) Når det for en skattyter
er skrevet ut skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiveren
foreta forskuddstrekk etter skattekortet
fra den kommunen som skattyteren mener han skal svare
skatt til. Er skattekort utstedt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker
skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter
dette skattekortet.
(7) Den som er pliktig til å foreta
forskuddstrekk etter bestemmelsene
i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller
tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av
skatteoppkreveren bli fritatt for trekkplikten etter dette
kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet.
§ 5-6 Ytelser som det
skal foretas forskuddstrekk i
(1) Med mindre annet er bestemt,
skal det foretas forskuddstrekk i skattepliktig:
a) lønn og andre
ytelser som omfattes av skatteloven § 5-10, se
likevel annet ledd,
b) pensjon, livrente, understøttelse og andre
ytelser som omfattes av skatteloven §§ 5-40 til
5-42,
c) lott eller part som utbetales til aktiv deltaker
i fiske- og fangstvirksomhet – herunder
høvedsmann – og som er vederlag for arbeid eller
bruken av redskap som deltakeren holder. Det skal også foretas
forskuddstrekk i skattepliktige trygdeytelser
som utbetales til erstatning for lott eller part som nevnt,
d) utbytte til utenlandsk aksjonær, jf. skatteloven § 10 13,
e) utbyttekompensasjon til utenlandsk kontraktsmotpart etter
avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 10-11 tredje
ledd,
f) avkastning av sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring)
når skattyter som er personlig skattyter
ber om det.
(2) Godtgjørelse til dekning av kostnader
i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller
verv er trekkpliktig selv om den ikke er skattepliktig,
jf. skatteloven § 5-11 annet ledd.
(3) Departementet kan i forskrift
begrense trekkplikten etter første
og annet ledd. Departementet kan også bestemme
at trekk skal foretas i andre ytelser enn nevnt i første
ledd.
§ 5-7 Ytelser som det ikke
skal foretas forskuddstrekk i
(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk
i:
a) lovbestemt feriegodtgjørelse
og vanlig lønn i ferien. Skattytere med månedsbetaling
kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren
og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-,
dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker
i ferietiden om sommeren og 2 uker før jul. Departementet
kan i forskrift bestemme at det for
skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal foretas
forskuddstrekk gjennom hele året
uten noen trekkfrie perioder,
b) livrente, pensjon og vartpenger for desember
måned. Fritaket gjelder ikke beløp som
først kan heves etter årets utgang,
c) føderåd og underholdsbidrag.
(2) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om gjennomføring av trekkfritak etter
første ledd, herunder at andre ytelser
skal unntas fra trekkplikt eller at fritak i visse tilfelle
skal gis for andre tidsrom enn nevnt i første
ledd bokstav a.
§ 5-8 Nærmere
om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk
(1) Kontantytelser medregnes i beregningsgrunnlaget for
forskuddstrekk med sitt bruttobeløp.
(2) Naturalytelser medregnes i den utstrekning
og med de beløp som fremgår av departementets
forskrifter. Departementet kan i forskrift gi regler om
individuell verdsetting av naturalytelser.
(3) Departementet kan i forskrift
gi regler om at godtgjørelse som nevnt i § 5-6
annet ledd skal regnes som trekkpliktig med det beløp som
fremkommer etter at godtgjørelsen er redusert
med fradragsbeløp etter fastsatte satser.
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om beregning av den lott eller part som etter § 5-6
første ledd bokstav c skal legges til grunn for
forskuddstrekket.
§ 5-9 Fradrag
i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk
(1) Det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget
for:
a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver
avkorter i lønnen, og som skattyter vil ha krav
på fradrag for ved ligningen etter skatteloven § 6-47
første ledd bokstav a og b, unntatt premie til
pensjonstrygden for skogsarbeidere,
b) underholdsbidrag som arbeidsgiveren trekker i lønnen etter
pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral, og som skattyter
vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter
skatteloven § 6-41, jf. § 14-3 tredje
ledd,
c) fagforeningskontingent som arbeidsgiver
avkorter i lønnen, og som skattyter vil ha krav
på fradrag for ved ligningen etter skatteloven § 6-20,
d) fradrag etter skatteloven § 6-61 for
sjøfolk bosatt i Norge. Fradraget skal være
29 prosent begrenset oppad til det beløp departementet
fastsetter.
(2) Departementet kan i forskrift
bestemme at det ved trekkberegningen skal gjøres
andre fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk
enn nevnt ovenfor.
§ 5-10 Gjennomføring
av forskuddstrekk
(1) Forskuddstrekket gjennomføres
ved at arbeidsgiveren, eller selskapet eller
innlåneren som nevnt i § 5-4 annet og tredje
ledd beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret
med skattyteren. Forskuddstrekket gjennomføres når
det oppstår adgang for skattyteren til å få godtgjørelsen
utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner
sted på et senere tidspunkt.
(2) Arbeidsgiveren har plikt til å sørge
for at det blir gjennomført forskuddstrekk også i
tilfeller der skattyteren selv innkrever sin godtgjørelse.
Skattyteren plikter da å innbetale forskuddstrekket til
arbeidsgiveren.
(3) Når skattyteren mottar naturalytelser,
skal arbeidsgiveren gjennomføre forskuddstrekk
så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke
dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelsene,
plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet
til ligningskontoret for den kommunen hvor skattekortet er utskrevet.
§ 5-11 Oppgave over forskuddstrekk
(1) Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15.
juli, 15. september og 15. november skal arbeidsgiver
og selskap mv. som er trekkpliktig etter § 5-4
annet og tredje ledd, sende terminoppgave som viser forskuddstrekket
i de to foregående måneder, og ved årets
slutt sende oppgave over samlet trekk i året. Terminoppgave
skal sendes selv om det ikke er foretatt trekk i terminen
(0-oppgave). Skatteoppkreveren kan frita den enkelte arbeidsgiver
for å sende 0-oppgave.
(2) Oppgave etter første
ledd skal vise fordelingen av forskuddstrekket til den
enkelte kommune (kommunevis spesifikasjon) for hvert terminoppgjør.
Skattedirektoratet kan kreve at slik spesifikasjon skal gis på et
tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet for trekkbeløpet.
(3) Arbeidsgiver
mv. som benytter maskinelle lønnsrutiner, skal levere spesifikasjonene
på et maskinlesbart medium og med den standard som Skattedirektoratet
bestemmer.
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om arbeidsgivers plikt til å føre
lønningsregnskap, og om de opplysninger om lønn
og andre ytelser, trekkbeløp mv. som skal sendes
inn. Departementet kan herunder gi regler om skjerpet oppgjør
for arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse
av sine plikter etter denne loven.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler som fraviker reglene i denne paragrafen.
§ 5-12 Skattetrekkskonto
(1) Forskuddstrekk etter § 5-4
tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Den som foretar
trekket skal sette beløpet inn på særskilt
bankkonto (skattetrekkskonto).
(2) Holdes saldo på skattetrekkskontoen
så høyt at den til enhver tid dekker
løpende trekkansvar, kan løpende overføring
til kontoen unnlates. I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles
bankgaranti for trekket. Når foretatt trekk overstiger
saldo på skattetrekkskonto eller bankgarantien,
skal manglende beløp straks settes inn på kontoen.
(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje
senest første virkedag etter lønnsutbetaling.
Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i
stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling.
Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke
disponere over skattetrekkskonto på annen måte
enn ved overføring til skatteoppkreveren eller
ved å overføre midlene til tilsvarende konto i
annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto
tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).
(4) Bankene plikter å hindre
ulovlig disponering av skattetrekkskonto.
§ 5-13 Kontroll av arbeidsgivere
Skatteoppkreveren skal føre
kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter
denne loven har plikt til å foreta trekk, sender meldinger
og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk
i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller
den offentlige myndighet som har fullmakt fra han, kan foreta bokettersyn
hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve
fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter
og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Også skattefogdkontoret eller
Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter
som nevnt.
§ 5-14 Kontrollopplysninger
fra tredjemann
(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5 13,
plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi
opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell
bankgaranti etter § 5-12. På samme vilkår
har
a) finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni
1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1-3) og andre
som driver utlånsvirksomhet eller
låneformidling som næring,
b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr.
79 om verdipapirhandel § 1-3) og andre som har
penger til forvaltning, og
c) pensjonskasser
plikt til å gi opplysninger om innskudds-
og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller
innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon.
Ved innhenting av opplysninger etter første
og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag
og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene.
(2) Enhver som utfører eller
har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren,
plikter på samme vilkår som i første
ledd første punktum å gi opplysninger
om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren.
(3) Næringsdrivende plikter på samme
vilkår som i første ledd første
punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk
mellomværende som vedkommende har eller har hatt
med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge
parters virksomhet. Det kan kreves opplysning
om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester,
vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet
og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning
som er skjedd gjennom mellommann.
(4) Også skattefogdkontoret
og den som har fått fullmakt fra skattefogdkontoret eller
skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 5-13,
kan kreve opplysninger etter første
til tredje ledd.
§ 5-15 Klage over pålegg
(1) Den som får pålegg om å gi
opplysninger etter § 5 14,
kan klage over pålegget dersom vedkommende mener
at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme
pålegget.
(2) Klage, som kan være
muntlig, må fremsettes straks når den pålegget
angår er til stede og ellers innen tre dager.
(3) Den som har gitt pålegget, skal
enten omgjøre det, eller snarest mulig legge
klagen fram for nærmeste overordnede forvaltningsorgan
til avgjørelse.
§ 5-16 Tvangsmulkt
(1) Skattedirektoratet og skattefogdkontoret
kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten
til å gi opplysninger etter § 5-14, å oppfylle
sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt.
(2) Pålegg om tvangsmulkt til selskap,
forening, innretning eller organisasjon rettes til styret,
og sendes hvert medlem.
(3) Pålegg om tvangsmulkt kan påklages
til Skattedirektoratet innen 3 uker.
(4) Mulkten tilfaller statskassen.
Kapittel 6 Forskuddsskatt – personlige og upersonlige skattytere
§ 6-1 Forskuddsskatt – personlige
skattytere
(1) Personlige skattytere skal svare forskuddsskatt
av formue og inntekt som det ikke blir foretatt forskuddstrekk
i. Av formue og inntekt som er regnet med ved fastsetting av forskuddstrekkets
størrelse etter § 5-2 annet ledd, skal
det likevel ikke svares forskuddsskatt. Departementet
kan i forskrift bestemme at enkelte
grupper av skattytere skal svare forskuddsskatt også av
inntekt som det etter denne loven skal foretas forskuddstrekk
i.
(2) Forskuddsskatt skal svares fra det tidspunktet
formuen erverves eller inntekten begynne å løpe.
§ 6-2 Forskuddsskatt – upersonlige
skattytere
Upersonlige skattytere skal betale skatten
i løpet av året etter inntektsåret.
§ 6-3 Fastsetting av forskuddsskatt
for personlige skattytere
(1) Forskuddsskatten fastsettes til det beløp
som skatten og trygdeavgiften ventes å ville utgjøre etter
de satser og regler som gjelder for vedkommende år.
(2) Forskuddsskatt utskrives på grunnlag
av formue og inntekt ved siste ligning. Ved fastsetting av forskuddsskatten
skal det gjøres fradrag for beløp som må ventes dekket
gjennom forskuddstrekk etter reglene
i kapittel 5. Slikt fradrag skal likevel ikke
gjøres når lønnsinntekten ikke
ventes å ville overstige 10 prosent av den samlede inntekt
ved ligningen.
(3) Når en skattyter ber
om å få fastsatt forskuddsskatten etter
et høyere grunnlag enn det som følger av reglene i
dette kapitlet, skal anmodningen i alminnelighet tas til følge.
(4) Ligningskontoret kan til enhver tid forhøye eller sette
ned forskuddsskatten når det er begått feil ved
den opprinnelige utskrivningen.
(5) Utskrevet forskuddsskatt kan endres
når det er overveiende sannsynlig at skattyteren, med den
opprinnelige fastsatte forskuddsskatt, vil få en restskatt eller
en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer
minst en femtedel av det utskrevne forskuddsbeløpet.
(6) Ligningskontoret kan frita skattyter
fra plikten til å innbetale gjenstående terminer
av forskuddsskatt eller treffe bestemmelse
om tilbakebetaling av forskuddsskatt, når vilkårene
i § 5-3 annet ledd foreligger.
§ 6-4 Fastsetting av14
forskuddsskatt ved skjønn for personlige skattytere
(1) For personlige skattytere fastsettes forskuddsskatten
i alminnelighet ved skjønn:
a) når skattyter ikke
tidligere har vært tatt opp til skattlegging ved ligningskontoret, eller
b) når skattyters samlede årsinntekt
ved siste ligning er gått opp eller ned med minst
en fjerdedel i forhold til nest siste ligning.
(2) Utenom de tilfeller som er nevnt i første
ledd, kan forskuddsskatten fastsettes ved skjønn:
a) når skattyters inntekts- eller
formuesforhold har endret seg vesentlig siden det inntektsåret
som ligger til grunn for utskrivingen,
b) når grunnlaget for utskrivingen i vesentlig
grad er påvirket av ekstraordinære tap eller
tilfeldige inntekter, eller
c) når det av andre særlige
grunner må antas at forskuddsskatt utskrevet etter
reglene i § 6-1 vil bli vesentlig høyere eller
lavere enn den skatt og trygdeavgift som ventes utlignet.
(3) Forskuddsskatt av inntekt av fiske kan
alltid fastsettes ved skjønn på grunnlag av den
inntekt som skattyter under vanlige forhold kan påregnes å innvinne
i løpet av året.
§ 6-5 Fastsetting av forskuddsskatt
for upersonlige skattytere
(1) For upersonlige skattytere fastsettes forskuddsskatten
slik at det beløp som innbetales før ligningen
finner sted, svarer til to tredjedeler av den utlignede skatt ved siste
ligning.
(2) Det skrives ikke ut forskuddsskatt
når den utlignede skatt for vedkommende inntektsår
ventes å bli mindre enn 2 000 kroner.
(3) Ligningskontoret kan forhøye eller
sette ned den utskrevne forskuddsskatten når det er gjort
feil ved utskrivingen.
(4) Ligningskontoret kan etter krav
fra skattyteren frafalle eller redusere forskuddsskatten,
når det er overveiende sannsynlig at det ikke
vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår, eller
den utskrevne forskuddsskatten vil overstige to tredjedeler av utlignet
skatt med mer enn 20 prosent eller 2 000 kroner.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om utskriving av forskuddsskatt for bestemte
grupper skattytere som avviker fra bestemmelsen i denne paragraf,
herunder at det ikke skal utskrives forskuddsskatt.
§ 6-6 Nærmere
om beregningsgrunnlaget for forskuddsskatt
(1) Departementet kan treffe vedtak om at beregningsgrunnlaget
for forskuddsskatten skal forhøyes eller reduseres
med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år.
(2) Fylkesskattekontoret kan beslutte at beregningsgrunnlaget
for forskuddsskatten skal forhøyes eller reduseres
med et prosentvis tillegg eller fradrag for bestemte grupper
skattytere, når det som følge av konjunkturutviklingen eller
av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller
nedgang i inntekten for denne gruppen i forhold til inntekten ved
siste ligning.
§ 6-7 Tidspunktet for
utskriving av forskuddsskatt
(1) For personlige skattytere utskrives forskuddsskatten
før inntektsårets begynnelse. For nye skattepliktige skal
forskuddsskatten utskrives snarest mulig etter det tidspunktet
da plikten til å svare forskuddsskatt er inntrådt,
jf. § 6-1 annet ledd.
(2) For upersonlige skattytere utskrives forskuddsskatten
før utgangen av inntektsåret.
Kapittel 7 Avregning
§ 7-1 Gjennomføring
av avregningen
(1) Når ligningen er gjennomført,
skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd
innbetalt innen 30. april i ligningsåret gå til
fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren
for den kommunen hvor ligningen skal skje, jf. ligningsloven § 8-6.
(2) Når utlignet skatt utgjør
et større beløp enn det forskuddet som godskrives
skattyteren, blir det manglende beløpet å innbetale
som restskatt.
(3) Når utlignet skatt utgjør
et mindre beløp enn det forskuddet som skal godskrives
skattyteren, skal den overskytende del av forskuddsbeløpet
frafalles. Den del av det frafalte beløpet som er innbetalt,
skal betales tilbake til skattyteren.
(4) Departementet kan i forskrift
gi regler om at også andre forskuddsbeløp
skal inngå i avregningen, og om godskriving av forskuddstrekk
som ikke er innbetalt av arbeidsgiver.
§ 7-2 Ny avregning
(1) Blir utlignet skatt endret etter
ligningsloven kapittel 9, skal det foretas ny avregning.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler om ny avregning i andre tilfeller enn etter
første ledd.
§ 7-3 Tilbakebetaling
av forskuddstrekk mv.
(1) Tilgodebeløp som er lavere enn
et fastsatt grensebeløp etter § 10-4,
kan godskrives skattyter ved avregningen for det løpende
inntektsåret.
(2) Skattyter som har fått
utbetalt lønn eller annen godtgjørelse
som det er foretatt forskuddstrekk i, men som ikke
blir tatt opp til skattlegging i vedkommende kommune for det inntektsåret
trekket gjelder, kan bare kreve det trukne beløpet
tilbake i følgende tilfeller:
a) når ligningsmyndighetene
for kommunen anser skattyter for ikke å være
skattepliktig her i landet for vedkommende inntektsår
b) når skattyter godtgjør å ha
betalt skatt av lønnsinntekten for samme inntektsår
til en annen kommune her i landet
c) når skatt ikke er ilignet skattyter
fordi inntekten ikke har nådd opp i skattepliktig
størrelse.
§ 7-4 Avsluttende bestemmelser
(1) Bestemmelsene i dette kapitlet er uten
betydning for plikten til å svare renter av utskrevet forskuddsskatt som ikke
frafalles etter § 7-1 tredje ledd.
Rettslige forføyninger til inndriving av forskuddsskatt
beholder sin virkning også etter at
ligning og avregning er foretatt.
(2) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av dette kapitlet.
Kapittel 8 Fordeling av skatt mellom skattekreditorene
§ 8-1 Grunnlaget for fordeling
(1) Innbetalt formues- og inntektsskatt (skatt)
og trygdeavgift fra personlige skattytere for et inntektsår
skal fordeles mellom staten, fylkeskommunen, kommunen
og folketrygden på grunnlag av den samlede utligning av skatt
til staten, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift
til folketrygden for vedkommende inntektsår.
(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere
for et inntektsår blir å fordele mellom
staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen
på grunnlag av den samlede utligning av skatt til staten,
skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen og
skatt til kommunen for vedkommende år. Stortinget fastsetter
fordelingen mellom kommunene av den skatt som er tilført
det felleskommunale skattefondet.
(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter
intern norsk rett eller skatteavtale skal for personlige
skattytere fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten,
fylkeskommunen og kommunen. For upersonlige skattytere skal tilsvarende fradrag
fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten og skatt
til det felleskommunale skattefondet.
(4) Skattedirektoratet kan i forskrift
gi nærmere regler om gjennomføringen av denne
paragrafen, herunder om hvordan endringer i ligningen skal inngå i
fordelingen.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om fordeling mellom skattekreditorene av renter,
innfordringsutgifter og gebyr, herunder utgifter ved tvister som
nevnt i kapittel 17 og ligningsloven § 11-1.
§ 8-2 Særskilte
fordelingsregler for personlige skattytere
(1) Tilskudd til folketrygden fra kommunen
og fylkeskommunen etter folketrygdloven § 23-9
skal redusere det beløpet som tilkommer kommunen og fylkeskommunen ved
fordeling etter § 8-1 første
ledd.
(2) Skattefradrag etter skatteloven § 16-10
og nedsatt skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17 10 skal
i sin helhet belastes staten. Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje
ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i
første punktum, fradrag som nevnt i tredje ledd
og nedsatt skatt etter skatteloven § 17-10.
(3) Inntektsfradrag etter skatteloven § 15-5
om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og
Nord-Troms skal bare belastes staten.
(4) Forskuddstrekk som ikke
tilbakebetales skattyter etter § 7-3
annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som
er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring
skal skje når det er gått 3 år etter
utløpet av det inntektsår
trekket ble foretatt.
(5) Skattedirektoratet kan i forskrift
gi nærmere regler om gjennomføringen av denne
paragrafen.
§ 8-3 Foreløpig
fordeling
(1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1
og 8-2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles
foreløpig mellom staten, det felleskommunale
skattefondet, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden.
(2) Ved foreløpig fordeling gjelder
følgende bestemmelser:
a) Den foreløpige fordelingen
skal skje på grunnlag av den samlede utligning av skatt
til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til
fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden
ved siste ligning før inntektsåret.
b) Hvis forholdet mellom den samlede utligningen
av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig
forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller
av andre årsaker, kan Skattedirektoratet ved
skjønn fastsette forholdstall til bruk
ved den foreløpige fordelingen.
(3) Skattedirektoratet kan i forskrift
gi nærmere regler om gjennomføringen av denne
paragrafen, herunder gjøre unntak fra bestemmelsen i annet
ledd bokstav a.
§ 8-4 Deponering av skatt
og trygdeavgift
(1) Beløp som er trukket eller
innbetalt i tilfeller som nevnt i § 5-5 sjette ledd og § 14-6
første ledd, skal anses som deponert inntil spørsmålet
om skatteplikten er avgjort. Den skatteoppkrever som mottar slik
betaling, skal straks melde fra om det til skatteoppkreverne for
de berørte kommuner.
(2) Søksmål fra en kommune
om slike beløp eller deler av beløp
som nevnt i første ledd, må reises innen
6 måneder fra kommunens skatteoppkrever fikk underretting
om at det er foretatt innbetaling eller pålagt
trekk for beløpet. Fristen utløper likevel
tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene
for vedkommende år er kunngjort.
§ 8-5 Overføring
av skatt og trygdeavgift til fremmed stat
Når det er inngått avtale
med fremmed stat, kan forskudd på skatt og annen betalt
skatt overføres til skattemyndighetene i avtalestaten.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om gjennomføringen av denne paragrafen.
Del III Alminnelige oppgjørsbestemmelser
mv.Kapittel 9 Betaling
§ 9-1 Betalingsmåte
(1) Skatte- og avgiftskrav kan betales med
tvungne betalingsmidler eller ved overføring
av beløpet til innkrevingsmyndighetenes konto, med mindre
innkrevingsmyndighetene har bedt om betaling med kontanter.
(2) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og
avgiftskrav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å avvise
betalingsoppdrag med manglende opplysninger.
§ 9-2 Tid og sted for
betaling
(1) Betaling av skatte- og avgiftskrav anses
for å være skjedd når beløpet
er kommet fram til rett innkrevingsmyndighet. Ved betaling via bank
anses betaling for å være skjedd når
beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetenes bank.
Ved overføring innen samme bank anses betaling
for å være skjedd når beløpet
er godskrevet mottakerens konto. Når oppgjør skjer
ved utbetaling i kontanter, anses betalingen for å være
skjedd når beløpet er stilt til innkrevingsmyndighetenes
disposisjon gjennom bank på mottakerens sted, og melding
om dette er kommet fram til mottakeren.
(2) En fastsatt betalingsfrist anses dessuten
for å være avbrutt
(3) Finansavtaleloven § 39 tredje
og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 9-3 Betaling av petroleumsskatt
(1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring
av beløpet til Oslo og Akershus skattefogdkontors
konto for petroleumsskatt. Bestemmelsene i § 9-1 gjelder
ikke.
(2) Betaling anses for å være
skjedd når beløpet er godskrevet skattefogdkontorets
bank. Ved overføring innen samme bank
anses betaling for å være skjedd når
beløpet er godskrevet skattefogdkontorets konto. En fastsatt
betalingsfrist anses for å være avbrutt
når beløpet er godskrevet skattefogdkontorets
konto. Bestemmelsene i § 9-2 gjelder ikke.
Kapittel 10 Forfall
Alminnelige bestemmelser
§ 10-1 Ubetinget betalingsplikt
og forbud mot overdragelse av tilgodebeløp
(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved
forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt, selv
om fastsettingen er påklaget eller brakt inn
for domstolene.
(2) Krav på tilbakebetaling av skatt
og avgift kan ikke pantsettes eller overdras.
§ 10-2 Utsatt forfall
Utløper betalingsfristen på en
lørdag, søndag eller helligdag eller
lovfestet høytidsdag, utskytes fristen til nærmeste
virkedag.
§ 10-3 Proklama i dødsbo
Proklama som utstedes i dødsbo etter
lov 21. februar 1930 om skifte kapittel 12, har ingen
virkning for skatte- og avgiftskrav.
§ 10-4 Forskrifter
Departementet kan i forskrift gi
regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i dette kapitlet, og herunder bestemme at skatte-
og avgiftskrav som er lavere enn en nærmere fastsatt beløpsgrense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift,
lønnstrekk til Svalbard og artistskatt
§ 10-10 Forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift
(1) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
for en periode forfaller til betaling samme
dag som det skal leveres oppgave over skatte- og avgiftsplikten.
Tidspunktet for innlevering av oppgave følger for forskuddstrekk
av § 5-11 og for arbeidsgiveravgift
av folketrygdloven § 24-3.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte skattytere eller
situasjoner.
§ 10-11 Lønnstrekk
til Svalbard
Lønnstrekk av inntekt på Svalbard
for en periode forfaller til betaling samme
dag som det skal leveres oppgave over skatteplikten etter
lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 5-2.
§ 10-12 Artistskatt
Artistskatt for en periode
forfaller til betaling samme dag som det skal leveres oppgave over
skatteplikten. Tidspunktet for innlevering av oppgave følger
av lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til
utenlandske artister m.v. § 11.
Forskuddsskatt og restskatt
§ 10-20 Forskuddsskatt
(1) Forskuddsskatt for personlige skattytere
forfaller til betaling i fire like store terminer
15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret.
Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller den
i sin helhet til betaling 15. mai. Forfall er likevel
tidligst tre uker fra den dag melding om forskuddsskatten ble sendt
skattyter. Blir forskuddsskatten utskrevet så sent at en eller
flere terminer er passert, fordeles forskuddsskatten med like
stort beløp på de resterende terminer. Dette gjelder
likevel ikke forskuddsskatt under 2 000 kroner,
som forfaller til betaling ved neste termin. Er alle terminer
passert, forfaller forskuddsskatten til betaling tre uker etter
at melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter.
(2) Skatteoppkreverne kan fastsette forfallsterminene når
inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte.
Det samme gjelder når skattyter i henhold til
skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet,
og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter
interne regler.
(3) Forskuddsskatt for upersonlige skattytere
forfaller til betaling i to like store terminer 15. februar
og 15. april i året etter inntektsåret.
Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dag da melding
om forskuddsskatten ble sendt skattyter.
(4) Blir en termin ikke betalt ved
forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til
betaling.
(5) Departementet kan i forskrift
gi regler om forfall når det skjer endringer i utskrivingen
av forskuddsskatt.
(6) Stortinget kan gi regler om differensiering
av terminene for forskuddsskatt i løpet av inntektsåret, eller overlate
til departementet å gi slike regler.
§ 10-21 Restskatt
(1) Restskatt for personlige skattytere forfaller
til betaling tre uker etter at det ferdige skatteoppgjøret eller
utlegging av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst
20. august i ligningsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller
mer, forfaller den til betaling i to like store terminer.
Første termin forfaller som etter første
punktum, mens annen termin forfaller fem uker senere.
(2) Blir første termin av
restskatten ikke betalt ved forfall, forfaller annen termin
til betaling samtidig med første termin.
(3) Restskatt for upersonlige skattytere forfaller
til betaling tre uker etter at utlegging av skattelisten
er kunngjort.
§ 10-22 Petroleumsskatt
(1) Terminskatt forfaller til betaling i to like
store terminer 1. oktober i inntektsåret og 1. april i
ligningsåret. Forfall er likevel tidligst tre
uker fra den dag da melding om terminskatten ble sendt skattyter.
(2) Restskatten forfaller til betaling tre
uker etter at utlegging av skattelisten er kunngjort.
(3) Departementet kan i forskrift
gi avvikende regler om forfall når det skjer endringer
i utskrivingen av terminskatt.
Innenlands merverdiavgift
og arveavgift
§ 10-30 Innenlands merverdiavgift
Innenlands merverdiavgift for en periode
forfaller til betaling samme dag som det skal leveres omsetningsoppgave
til avgiftsmyndighetene etter lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift §§ 31, 33 og 40.
§ 10-31 Arveavgift
(1) Med de unntak som følger av annet
til fjerde ledd, forfaller arveavgift til betaling med følgende
frister, regnet fra det tidspunkt da rådigheten over midlene
i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver §§ 9 og 10 anses ervervet:
a) tolv måneder når
midlene utlegges ved privat skifte av dødsbo. Som dødsbo
anses også bo etter en forsvunnet person,
men ikke uskiftet bo så lenge gjenlevende ektefelle
er i live,
b) straks når midlene skiftes av tingretten,
c) for øvrig tre måneder.
(2) Når avgiftsplikt for gaver først
kan fastslås ved giverens død, jf. lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 2
annet ledd, forfaller avgiften til betaling først tre måneder etter
dødsfallet. Tar gavemottaker også arv etter
giveren, forfaller avgift av slik gave samtidig med avgift
av arven.
(3) Overstiger arveavgift av kapitalverdien
av en inntektsnytelse halvparten av det inntektsnytelsen utgjør
for ett år, kan den avgiftspliktige kreve henstand med
betaling av det overskytende, slik at det hvert år betales
avdrag med halvparten av inntektsnytelsens årlige beløp
inntil avgiften er betalt. Reglene i lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 21 får
tilsvarende anvendelse. Mulige uforfalte terminer av avgiften bortfaller
når inntektsnytelsen opphører. § 10-20
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(4) Arveavgift fastsatt etter reglene
i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver § 21 kan, unntatt i tilfeller som nevnt i første
ledd bokstav b, likevel ikke kreves betalt tidligere
enn en måned etter at foreløpig eller endelig
fastsetting er meddelt den avgiftspliktige.
Innenlands særavgifter,
toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår
ved innførsel
§ 10-40 Innenlands særavgifter
(1) Innenlands særavgifter forfaller
til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. Dette
gjelder likevel ikke:
a) årsavgift
for kjøretøyer som 1. januar
er registrert i motorvognregistret, som forfaller
til betaling 15. mars
b) vektårsavgiften for kjøretøyer
som er registrert i motorvognregistret,
som forfaller til betaling i to like store terminer henholdsvis
20. februar og 20. august
c) engangsavgiften for registrerte virksomheter, som forfaller
til betaling den 18. i måneden etter at avgiftsplikten
oppstod.
(2) For virksomheter som er registrert
som særavgiftspliktige hos tollregionene, forfaller særavgiften
for en periode til betaling samme dag som det
skal leveres oppgave over avgiftsplikten.
(3) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om forfallstidspunktene for krav som
omhandlet i første ledd.
§ 10-41 Toll, merverdiavgift
og særavgifter som oppstår ved innførsel
(1) Toll og avgifter som oppstår ved
innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller
dagsoppgjørsordningen, jf. § 14-20, skal betales
ved fortolling.
(2) Krav som belastes tollkreditten en kalendermåned, forfaller
til betaling den 18. i neste måned.
(3) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om forfall for krav som belastes dagsoppgjørsordningen,
og om forfall for krav hvor det er gitt midlertidig toll- og avgiftsfritak.
Andre krav
§ 10-50 Utleggstrekk
For utleggstrekk gjelder,
med unntak for tilfeller som omhandlet i § 14-5 annet ledd,
reglene om forfall i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 første
ledd.
§ 10-51 Andre
skatte- og avgiftskrav
Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller
til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt:
a) tvangsmulkt etter ligningsloven § 10-6
b) ansvarskrav etter ligningsloven § 10-7
c) gebyr etter ligningsloven § 10-8
d) skatt fastsatt ved forhåndsligning etter
ligningsloven § 8-10
e) krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter
ligningsloven § 9-5 nr. 8
f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2,
tilleggsavgift etter lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 73, lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44
og lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4
første ledd, og tilleggsstoll etter tolloven § 69.
§ 10-52 Ansvarskrav
Ansvarskrav etter kapittel 16 og
ansvarskrav etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt
på honorar til utenlandske artister
m.v. § 8 fjerde ledd skal betales senest to uker etter
at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.
§ 10-53 Skatte- og avgiftskrav
ved vedtak om endring mv.
(1) Treffer skatte- eller avgiftsmyndighetene
vedtak om endring mv. som medfører økning
av skatte- eller avgiftsplikten for krav som ordinært
forfaller etter §§ 10-10 til 10-12, § 10-21, § 10-22
annet ledd eller §§ 10-30 til 10 41,
skal økningen og renter etter § 11-2
betales senest tre uker etter at melding om vedtaket er
sendt. Dette gjelder likevel bare dersom fristen
for betaling kommer senere enn det ordinære forfallstidspunkt
for kravet. Skyldes økningen at den skatte- eller
avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave, regnes
fristen fra melding om endringen er kommet fram til skatte- eller
avgiftsmyndighetene.
(2) Ved økning av restskatt som følge
av endring etter reglene i ligningsloven kapittel
9, regnes fristen fra melding om ny avregning er sendt skyldneren.
Restskatt for personlige skattytere skal betales tidligst sammen
med annen termin.
Tilgodebeløp
§ 10-60 Tilgodebeløp
(1) Når det er betalt for mye skatt eller
avgift, skal beløpet og renter etter § 11-4
tilbakebetales den skatte- eller avgiftspliktige så snart
som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte
tilbakebetaling ble truffet, når ikke annet er
bestemt i lov eller forskrift. Tilbakebetalingen
skal også omfatte forsinkelsesrenter som er betalt
av refusjonsbeløpet. Forsinkelsesrenter som er påløpt,
men ikke betalt, bortfaller.
(2) For tilgodebeløp som oppstår etter
ordinær avregning, jf. § 7-1, regnes fristen fra
skatteoppgjøret er ferdig eller utlegging av
skattelistene er kunngjort. I andre tilfeller regnes fristen
fra det tidspunktet avregningen ble foretatt.
(3) For krav på tilbakebetaling av
merverdiavgift til registrerte næringsdrivende etter
lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 24
regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten.
Kapittel 11 Renter
§ 11-1 Renter ved forsinket
betaling
(1) Det skal beregnes rente av skatte- og avgiftskrav
som ikke betales innen forfallstidspunktet etter
kapittel 10. Renten beregnes på grunnlag av kravet tillagt
eventuell rente etter §§ 11-2 eller
11-5. Renten løper fra forfallstidspunktet fram til betaling
skjer. For krav etter § 10-52 løper
renten fra forfallstidspunktet for det skatte- eller avgiftskravet
som ansvarskravet skal dekke, fram til betaling skjer.
(2) Reglene om fremskyndet forfall i § 10-20
fjerde ledd og § 10-21 annet ledd er uten betydning for
renteberegningen etter første ledd.
§ 11-2 Renter ved vedtak
om endring mv.
(1) Det skal beregnes rente av økning
i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring
mv. Det skal ikke beregnes rente ved summarisk endring etter
ligningsloven § 9-9.
(2) Renten beregnes fra forfallstidspunktet
for kravene etter §§ 10-1 til 10-41,
fram til det treffes vedtak om endring mv., med de unntak
som følger av tredje til sjette ledd.
(3) Av økning i skatt etter
ny avregning, jf. § 7-2, beregnes renten fra 1. januar
i året etter ligningsåret.
(4) Av petroleumsskatt etter ny avregning,
jf. § 7-2, beregnes renten fra 1. januar i året etter
inntektsåret.
(5) Av for meget utbetalt avgift i henhold
til lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 24
beregnes renten fra beløpet ble utbetalt og fram til det
treffes vedtak om endring mv.
(6) Er det foretatt innbetalinger til dekning
av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om
endring mv., beregnes renten fram til betalingstidspunktet.
§ 11-3 Rentegodtgjørelse
ved forsinket tilbakebetaling
(1) Ved tilbakebetaling av for mye betalt skatt eller
avgift senere enn forfallstidspunktet i § 10-60, skal det
ytes rentegodtgjørelse for tiden fra forfallstidspunktet
fram til tilbakebetaling skjer.
(2) Rentegodtgjørelse etter
første ledd ytes ikke dersom forsinkelsen
skyldes forhold som kan legges den skatte- eller avgiftspliktige
til last, eller som han er nærmest til å bære
ansvaret for.
§ 11-4 Rentegodtgjørelse
ved tilbakebetaling etter vedtak om endring
mv.
(1) Ved tilbakebetaling av for mye betalt skatt eller
avgift som følge av vedtak om endring mv., skal
det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram
til forfallstidspunktet i § 10-60.
(2) Ved tilbakebetaling etter ny
avregning beregnes renten fra det ferdige skatteoppgjøret eller
utlegg av skattelisten er kunngjort.
(3) Ved tilbakebetaling i andre tilfeller
enn omhandlet i første ledd kan det ytes rentegodtgjørelse
når særlige forhold tilsier det. Departementet
kan i forskrift bestemme at rentegodtgjørelse
skal ytes i andre tilfeller selv om det ikke
foreligger særlige forhold.
§ 11-5 Rentetillegg og
rentegodtgjørelse ved skatteavregningen
(1) Restskatt for personlige skattytere etter § 7-1
annet ledd tillegges rentetillegg. For skattytere som får
skatten begrenset etter skatteloven § 17-1, skal
det ikke beregnes rentetillegg av restskatten. Skattytere
som får tilbakebetalt skatt etter § 7-1
tredje ledd, har krav på rentegodtgjørelse.
(2) Når restskatt for upersonlige
skattytere etter § 7-1 annet ledd overstiger
en tredjedel av utlignet skatt, skal skattyter svare rentetillegg
av differansen. Er det innbetalte forskuddsbeløpet større
enn to tredjedeler av utlignet skatt, har skattyter krav
på rentegodtgjørelse.
(3) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse
ved skatteavregningen.
§ 11-6 Rentesatser
(1) Rentesatsen for rente etter §§ 11-1
og 11-3 skal tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember
1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3
første ledd første punktum. Er det innvilget
betalingsordning for arveavgift fordi arven eller gaven
vesentlig omfatter næringsvirksomhet, skal renten være
halvparten av satsen etter første punktum.
(2) Rentesatsen for rente etter § 11-2
skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt
av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt
ett prosentpoeng. Rentesatsen for rente etter § 11-4
skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt
av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året.
(3) Endring i rentens størrelse
får virkning fra tidspunktet endringen trer i kraft, også for
skatte- og avgiftskrav hvor det løper rente før
ikrafttredelsen.
§ 11-7 Forskrifter
(1) Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om at renter av skatte-
og avgiftskrav som fastsettes på grunnlag av domstolsavgjørelse,
skal svares fra forfallstidspunktet for det opprinnelige skatte-
og avgiftskravet.
(2) Departementet kan i forskrift
gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i §§ 11-1 til 11-4, herunder nærmere
regler om grunnlaget for renteberegningen og unntak fra plikten
til å svare renter og yte rentegodtgjørelse.
Kapittel 12 Foreldelse
§ 12-1 Foreldelse
(1) Foreldelsesloven gjelder med de unntak
som følger av annet til femte ledd.
(2) For skatte- og avgiftskrav løper
foreldelsesfristen fra utgangen av det kalenderåret da
kravene, eller i tilfelle siste termin av kravene, forfaller
til betaling.
(3) For forskuddsskatt løper foreldelsesfristen
først fra utgangen av det kalenderåret da ligningen
ble foretatt. For krav på arveavgift løper foreldelsesfristen
fra det tidspunktet kravet forfaller til betaling etter § 10-31. For
krav på avgift av gaver og utdelinger fra uskiftebo begynner
fristen likevel ikke i noe tilfelle å løpe
før det beviselig er gitt melding til avgiftsmyndigheten
om gaven eller utdelingen i samsvar med arveavgiftsloven § 25 annet
ledd.
(4) For arveavgift er foreldelsesfristens lengde
ti år.
(5) Er foreldelsen avbrutt etter
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer § 17, foreldes ikke senere forfalte
forsinkelsesrenter av skatte- eller avgiftskravet før hovedstolen
foreldes.
Del IV Særlige oppgjørsbestemmelserKapittel 13 Motregning
§ 13-1 Utvidet motregningsadgang
for skatte- og avgiftskrav
(1) Skatte- og avgiftskrav kan motregnes i
ethvert annet tilgodebeløp på skatt og avgift
skyldneren har.
(2) Formues- og inntektsskatt og trygdeavgift
kan uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift skyldneren
har på staten, fylkeskommunen eller kommunen.
Motregningsadgangen i konkurs er da begrenset til den andel som etter
fordelingsreglene i kapittel 8 faller på den av skattekreditorene
som konkursboets krav er rettet mot.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for andre
krav som er gjenstand for fordeling etter lovens kapittel
8.
§ 13-2 Skyldnerens motregningsadgang
Skyldneren kan kreve at innkrevingsmyndighetene motregner
når vilkårene i § 13-1 er til stede,
jf. likevel begrensningene i kommuneloven § 53.
§ 13-3 Beslagsfrihet
Bestemmelsene
om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder ved motregning etter
denne loven, med unntak for motregning mellom samme type
krav, jf. § 1-1. Trygdeavgift regnes i denne sammenheng
som samme type krav som skatt.
§ 13-4 Gjennomføring
av motregningen
Når innkrevingsmyndighetene sender
pålegg om motregning til det organet som skal utbetale
hovedkravet, plikter organet å overføre beløpet
til innkrevingsmyndighetene. I de tilfeller det sendes pålegg
om motregning, skal det samtidig sendes motregningserklæring
til skyldneren.
§ 13-5 Klageadgang
Motregning etter § 13-1
kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
Motregningserklæringen kan ikke påklages
senere enn én måned etter at den ble
mottatt.
§ 13-6 Dekningsrekkefølge
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om dekningsrekkefølgen ved motregning
av skatte- og avgiftskrav.
Kapittel 14 Tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse
Utlegg
§ 14-1 Tvangsgrunnlag
for utlegg
Skatte- og avgiftskrav er tvangsgrunnlag for
utlegg.
§ 14-2 Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
Tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende
så langt den passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av
utleggsforretninger. Dette gjelder likevel ikke
kapittel 3, §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-1
til 7-8.
§ 14-3 Forretning for
utleggspant
(1) Skatteoppkreverne og skattefogdkontorene
kan holde forretning for utleggspant i sitt
distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret
for. Innkrevingsdistriktet er hele landet for skatte-
og avgiftskrav fastsatt ved sentral ligning etter
ligningsloven § 2-4 nr. 1 bokstav a.
(2) En skatteoppkrever kan på anmodning
holde forretning for utleggspant for skatte-
og avgiftskrav som en annen skatteoppkrever eller et skattefogdkontor
har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte
kan et skattefogdkontor holde utleggsforretninger for andre
skattefogdkontorer eller skatteoppkrevere.
§ 14-4 Utleggstrekk
(1) Skatteoppkreverne og skattefogdkontorene
kan nedlegge utleggstrekk i hele landet
for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.
(2) Det kan tas utleggstrekk
i følgende ytelser:
a) lønn mv. etter
dekningsloven § 2-7. Dette gjelder også der
lønnstakeren selv innkrever lønnen. Lønnstakeren plikter
da å innbetale trekkbeløpet til arbeidsgiveren,
b) godtgjørelse for arbeid eller oppdrag
utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.
Hvis ikke skyldneren samtykker i en høyere trekkprosent,
kan innkrevingsmyndighetene bare ta utleggstrekk
i inntil 20 prosent av godtgjørelsen. Begrensningene i
adgangen til å ta utleggstrekk i dekningsloven § 2-7
første ledd første punktum
gjelder tilsvarende.
(3) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om beregning av trekkgrunnlaget.
§ 14-5 Gjennomføring
av utleggstrekk
(1) Utleggstrekk nedlagt
av skatteoppkreverne og skattefogdkontorene gjelder også for
det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter
folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven
kapittel 8. § 5-10 annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk.
(2) Ved utleggstrekk nedlagt
av skatteoppkreverne skal trekkpliktige som har plikt til å ha
skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør
mv. for forskuddstrekk, jf. kapittel 5. Beløpene
skal betales til den skatteoppkreveren som har nedlagt trekket.
(3) Det beløpet som er trukket går ikke
inn i den trekkpliktiges konkursbo, og er heller ikke
gjenstand for utlegg eller andre tvangsforføyninger
fra enkeltforfølgende fordringshaveres side.
(4) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om gjennomføringen av utleggstrekk etter
denne paragrafen.
§ 14-6 Begrensninger i
utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift
(1) Skattyter som har fått
utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme
formue og inntekt i flere kommuner, kan unngå tvangsinnfordring
ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og
trygdeavgift etter hvert som den forfaller, til skatteoppkreveren
for den kommunen han mener kravene skal utskrives i, jf.
ligningsloven § 8-6. Er deler av kravet betalt, kommer
det betalte beløpet til fradrag.
(2) Første ledd fritar ikke
for plikten til å betale naturressursskatt som ikke
er medregnet ved utligning av den skatt som blir betalt. Skattyteren
kan kreve at ligningskontoret beregner størrelsen på det
beløpet som skal betales.
(3) Personlige skattytere kan i tilfeller som
nevnt i første ledd, kreve at skatteberegningen
foretas på nytt. Den nye beregningen skal foretas som om
formue og inntekt bare blir lignet i én kommune,
og formue og inntekt fastsettes til det høyeste beløp.
(4) Har en av skatteoppkreverne satt i verk
utleggstrekk etter § 14-4,
kan en annen skatteoppkrever ikke iverksette
tvangsinnfordring til dekning av skatt og trygdeavgift av samme
formue og inntekt.
(5) Første til fjerde ledd
gjelder også for den som er ansvarlig etter
kapittel 16.
Annen tvangsfullbyrdelse
§ 14-10 Tvangssalg av
varer mv. etter tolloven
(1) Salg av varer mv. etter tolloven §§ 30,
47, 53, 72 og 74 skal skje gjennom namsmyndighetene etter
reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 så langt de
passer.
(2) Tollregionen kan begjære varen
solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren.
Ved salg etter tolloven § 47 tredje
ledd og § 74 skal vareeieren om mulig varsles. Har vareeieren
ukjent adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene
er hentet inn eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 30
og 72, eller når fristen tollregionen har satt
for tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3) Tollregionen kan velge mellom å selge
varene i fortollet eller ufortollet stand.
(4) Salget avsluttes ved at salgssummen utbetales
til de berettigede. Kostnadene ved tvangssalget dekkes forlodds av
salgssummen. Deretter dekkes kravet på toll, særavgifter
og merverdiavgift før omkostningene ved lagerholdet. Panthavere
og andre innehavere av begrensede rettigheter skal deretter
ha dekning etter prioritet. Ved salg etter toll-loven § 72
skal inndragningsbeløpet eller boten dekkes før
krav etter tredje og fjerde punktum. Rettigheter
som er rettsgyldig sikret i varen, skal likevel dekkes
før de beløp tilbakeholdelsen gjelder, hvis ikke
rettighetshaveren forsto eller burde forstått
at varen skulle brukes til en overtredelse som nevnt i tolloven
kapittel X.
(5) Etter at samtlige krav er dekket,
skal vareeieren ha et eventuelt overskytende beløp
dersom han melder seg innen tre måneder etter
at salget fant sted. Etter utløpet av denne fristen
tilfaller beløpet statskassen.
§ 14-11 Stansning av kjøretøy
(1) Dersom krav på årsavgift,
vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller
avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje ikke
betales til rett tid, kan tollregionen bestemme
at bruken av det motorkjøretøyet som kravene knytter
seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder
dersom påbud eller bestemmelser gitt i medhold
av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter § 1, ikke
etterkommes.
(2) Dersom krav som nevnt i første
ledd ikke betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten
nekte på- eller omregistrering i Statens vegvesens
motorvognregister.
(3) Kjøretøy
som er bestemt stanset i medhold av første
ledd, kan avskiltes. Tollregionen kan be politi, lensmann eller
annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.
(4) Tollregionens stansningsrett kan bortfalle
ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr.
37 om godtroerverv av løsøre. Dette gjelder likevel ikke
overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet
ledd eller lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter § 6
annet ledd.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om betaling av gebyr til dekning av utgifter
påløpt ved avskiltingen, og om fremgangsmåten
for stansning.
Kreditt og sikkerhetsstillelse – merverdiavgift,
særavgifter og toll
§ 14-20 Tollkreditt og
dagsoppgjørsordningen
(1) Tollregionen kan innvilge kreditt for toll
og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved
innførsel.
(2) Speditører som forestår
fortolling på vegne av andre, kan innvilges kreditt for
fortollinger som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør).
(3) Tollregionen kan stille vilkår
om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
(4) For bruk av tollkreditt skal det betales
en særskilt godtgjørelse til statskassen. Departementet
gir forskrift om gebyrets størrelse.
(5) Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for kreditt, opphør
av kreditt og vilkår for sikkerhetsstillelse.
§ 14-21 Sikkerhetsstillelse
for særavgiftene
(1) Tollregionen skal ved registrering av avgiftspliktige
kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift på motorvogn.
De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens
omfang, fastsettes av tollregionen ved registreringen, og kan senere
endres.
(2) Tollregionen kan kreve at virksomheter
som er registrert som avgiftspliktige etter
særavgiftsloven, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig
avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering
av virksomheten eller senere. De nærmere kravene
til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tollregionen
i det enkelte tilfellet.
(3) Departementet kan i forskrift
sette nærmere vilkår for sikkerhetsstillelsen
og angi hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om
sikkerhet skal kreves.
Kapittel 15 Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning
§ 15-1 Betalingsutsettelse
og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren
(1) Når noen på grunn
av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller
lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine
skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig
tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis utsettelse
med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og
avgiftskravet settes ned eller frafalles. For skatte-
og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 annet ledd bokstav a kan
endelig avgjørelse om å sette
ned eller frafalle skatte- eller avgiftkravet
først treffes når ligning er foretatt.
(2) Avgjørelser som nevnt i første
ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet og Toll-
og avgiftsdirektoratet fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens
kompetanse.
(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter
første ledd av skatteutvalget etter
innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse
av skatt for mer enn kr 200 000, blir likevel avgjørelsen å treffe
av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det
skal være ett skatteutvalg for hvert ligningskontor.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om den enkelte
kommunes representasjon i det skatteutvalg kommunen hører
under. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan
departementet bestemme at avgjørelse
som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.
§ 15-2 Betalingsutsettelse
og betalingsnedsettelse av hensyn til det offentlige som
kreditor
(1) Fremsetter skyldneren et betalingstilbud,
kan et skatte- og avgiftskrav settes ned, eller det kan
gis utsettelse med betalingen. Det er et vilkår at skyldneren ikke
er i stand til å innfri kravet på vanlig måte,
og at betalingstilbudet antas å gi bedre dekning
enn fortsatt innfordring. Betalingstilbudet må være
det beste skyldneren kan tilby, og avgjørelsen
må ikke virke støtende eller være
egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
(2) Det kan settes ytterligere vilkår
for å få innvilget en betalingsordning etter
første ledd.
(3) Avgjørelser etter dene
paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet fastsetter nærmere regler
om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
Del V Forskjellige bestemmelserKapittel 16 Ansvarsregler
Innledende bestemmelse
§ 16-1 Tvangsinnfordring
av ansvarskrav
(1) Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse
når skatte- og avgiftskrav ikke er betalt av
den skatte- og avgiftspliktige ved forfall. Ansvaret omfatter også renter, omkostninger,
tilleggsskatt og tilleggsavgift.
(2) Ansvarskravene kan innkreves etter
reglene i lovens del IV om motregning og tvangsfullbyrdelse. Lovens øvrige
regler gjelder tilsvarende for ansvarskrav så langt de
passer.
(3) Den som betaler skatte- og avgiftskrav
som følge av ansvar etter §§ 16-11
til 16-13, kan kreve beløpet tilbake av den skatte- og
avgiftspliktige.
Ansvar for skatt og trygdeavgift
§ 16-10 Foreldres ansvar
Foreldre er ansvarlig
for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift ilagt hjemmeværende
barn som arbeider i foreldrenes bedrift.
§ 16-11 Selskapers ansvar
(1) Ved ligning av deltaker i selskap som nevnt
i skatteloven § 2-2 annet ledd bokstavene a til e, er selskapet ansvarlig
for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift som ikke
kan innkreves hos deltakeren. Lignes en deltaker også av
formue og inntekt utenfor selskapet, omfatter ansvaret bare
en så stor del av skatte- og avgiftskravet som etter
en forholdsmessig fordeling faller på formue i og inntekt
fra selskapet.
(2) Selskap og innretning hjemmehørende
i riket er ansvarlig for inntektsskatt og trygdeavgift
av godtgjørelse, tantieme, gratiale eller lignende
som ytes til person bosatt i utlandet og selskap og innretning
hjemmehørende i utlandet, jf. skatteloven § 2-3
første ledd bokstavene a til g og annet ledd
og § 3-4 første til tredje
ledd.
§ 16-12 Fullmektigers
ansvar
Fullmektig for personer bosatt i
utlandet eller for utenlandsk selskap eller
innretning hjemmehørende i utlandet, er ansvarlig
for ilignet formues- og inntektsskatt og trygdeavgift av fullmaktsgiverens
virksomhet i Norge.
§ 16-13 Skifteforvaltere
og styremedlemmers ansvar
(1) Skifteforvaltere er ansvarlig
for at tilstrekkelig av boets midler holdes tilbake til dekning
av formues- og inntektsskatt og trygdeavgift som ilignes eller
som må forutsettes ilignet boet eller
arvelater, etter at boet er tatt under skiftebehandling.
Det samme gjelder konkursskyldners formues- og inntektsskatt og
trygdeavgift når boet er ansvarlig
for skatte- og avgiftskravet.
(2) Tilsvarende ansvar påhviler hvert
enkelt medlem av styre og ledelse i selskap og annen skattepliktig
innretning, når dette oppløses og foretakets midler
fordeles mellom eierne.
(3) Er midlene utloddet eller fordelt
i tilfelle som nevnt i første og annet ledd,
uten at det er holdt tilbake midler til dekning av skatte- og avgiftskrav,
kan ubetalt skatt og avgift innkreves hos konkurskreditorene, arvingene eller parthaverne,
som er ansvarlig hver for sin andel av skatte- og
avgiftskravet.
§ 16-14 Arvingers ansvar
Selvskiftende arvingers solidaransvar for formues-
og inntektsskatt og trygdeavgift som er ilignet etter
dødstidspunktet, er begrenset til det den enkelte har mottatt
i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er ikke ansvarlig
for slike skatte- og avgiftskrav utover verdien av avdødes
andel i boet.
Ansvar for forskuddstrekk
og utleggstrekk
§ 16-20 Ansvar for forskuddstrekk
og utleggstrekk
(1) Dersom forskuddstrekk ikke
blir foretatt i samsvar med reglene i kapittel 5 eller
trukket beløp ikke blir betalt i samsvar med § 10-10,
er de som har plikt til å foreta forskuddstrekk
ansvarlig for beløpet. Det samme gjelder
dersom et utleggstrekk etter § 14-
4 ikke blir foretatt og oppgjør ikke
blir gitt i samsvar med §§ 10-50 og 14-5. Unnlatelse
av å foreta trekk medfører likevel ikke
ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke
skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig
aktsomhet fra arbeidsgiver eller noen i
hans tjeneste.
(2) Arbeidsgiver
som unnlater å sende pliktig melding om ansettelse, eller
som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding eller
på annen måte, er ansvarlig
for de beløp som kunne være trukket etter § 14-4 dersom
melding eller opplysning var gitt
på riktig måte. Bestemmelsen i første
ledd første punktum gjelder tilsvarende. Ved
fastsetting av ansvaret skal det legges til grunn at trekk ville
blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse,
med 10 prosent av trekkgrunnlaget.
(3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan
ved motregning, jf. § 16-1 annet ledd, motregnes i krav
som den trekkansvarlige har på hver enkelt av skattekreditorene.
(4) Foreldelsesloven §§ 9
og 11 gjelder tilsvarende for ansvarskravet.
Ansvar for merverdiavgift
og arveavgift
§ 16-30 Ansvar for merverdiavgift
ved unnlatt registrering
Departementet kan i forskrift bestemme
at den som har mottatt varen eller tjenesten, er ansvarlig
for merverdiavgift av varer og tjenester fra utenlandsk næringsdrivende
som ikke er registrert ved representant etter
reglene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 10
tredje ledd.
§ 16-31 Ansvar for arveavgift
for arvinger mv. og gavemottakere
(1) Når boet skiftes privat,
er arvinger og gjenlevende ektefelle, hvis denne er loddeier i boet,
solidarisk ansvarlig for arveavgiften. Dette
gjelder likevel ikke arvinger som bare
er tillagt en bestemt gjenstand eller sum eller
en viss inntekt.
(2) Giveren er ansvarlig
for arveavgift av gaver. Samme ansvar har gjenlevende ektefelle
i uskiftet bo av midler som gjenlevende ektefelle deler ut.
(3) I tilfeller som nevnt i § 3 annet
ledd i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver, er også de personer som regnes å ha
ervervet midlene, ansvarlig for arveavgiften.
Ansvar for særavgifter
§ 16-40 Ansvar for erverver
av motorkjøretøy og båter
Ved overdragelse av motorkjøretøy
og båter og tilhenger til motorkjøretøy
og båter er erverver ansvarlig for
siste termin av særavgifter etter lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy
og båter § 6 første ledd, og for slike
særavgifter påløpt etter utløpet
av siste termin fram til overdragelsestidspunktet.
§ 16-41 Ansvar for bruker
av motorkjøretøy
Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje har
disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig
for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4,
når han har fordel av den urettmessige bruken.
§ 16-42 Ansvar ved avgiftsfri
levering av varer og tjenester
Departementet kan i forskrift bestemme
at mottakeren av avgiftsfrie varer og tjenester som ellers er avgiftspliktige etter
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, er ansvarlig
for avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene
for avgiftsfrihet. I slike tilfeller er også leverandøren
ansvarlig for avgiften dersom han visste eller
burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke
var oppfylt.
Kapittel 17 Rettergang
§ 17-1 Prosessordningen
i innfordringssaker
(1) Staten er saksøker
ved tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, konkursbegjæring
mv. i forbindelse med innkreving og sikring av skatte-
og avgiftskrav etter denne loven. Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet, jf. kapittel
2.
(2) Ved overføring av tvist til søksmåls
former med avgjørelse av grunnlaget for skatte- eller
avgiftskravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6
tredje ledd, gjelder de alminnelige reglene i ligningsloven § 11-1
for ligningsavgjørelser. For de øvrige skatte-
og avgiftskrav gjelder reglene om utøvelsen av partsstillingen
i saker om kravets grunnlag tilsvarende.
(3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen
av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan
i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen av
statens partsstilling eller overføre den til
et annet organ i skatteetaten eller toll- og avgiftsetaten.
(4) Når domstolen i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig
sikring finner at skyldneren bare skal betale en
del av det skatte- eller avgiftskravet som er fastsatt
ved ligningsavgjørelse eller forvaltningsvedtak,
skal forføyningen stadfestes for det beløpet som
vil fremgå av en ny fastsetting i samsvar med kjennelsen eller
dommen.
(5) Etter utløpet av fristen
i ligningsloven § 11-1 fjerde ledd kan ligningsavgjørelsen ikke
bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller
midlertidig sikring. Slik prøving skal likevel
alltid kunne kreves inntil tre måneder etter
den forføyning som det klages over.
Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen på de
vilkår som følger av domstolloven § 153
og § 154 første ledd.
(6) Endelig rettsavgjørelse
og forlik er bindende for alle skattekreditorene.
§ 17-2 Prosessordningen
i andre saker
(1) Rettslig prøving av andre
avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes
mot staten som saksøkt. Søksmålet anlegges
for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtaket
er truffet i første instans. Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene
i § 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder ikke
avgjørelser om rente ved endring, jf. § 11-2.
I slike saker gjelder de alminnelige regler i ligningsloven § 11-1
og prosesslovgivningen.
Kapittel 18 Straff
§ 18-1 Straff ved unnlatt
gjennomføring av forskuddstrekk
(1) Den som er pliktig til å foreta
forskuddstrekk etter kapittel 5, og
som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å foreta eller
sørge for at det blir foretatt beregning og trekk, herunder
separering etter § 5-12, straffes
med bøter eller fengsel inntil seks måneder.
For gjentakelse av forsettlig handling som nevnt i første
punktum, er straffen bøter eller fengsel inntil
ett år.
(2) Straff kommer ikke til anvendelse
på handling som nevnt i første ledd
hvis de beløp som er eller skulle vært trukket,
likevel blir innbetalt til rett tid.
(3) Medvirkning straffes på samme
måte.
§ 18-2 Straff ved brudd
på opplysningsplikten mv.
(1) Den som forsettlig eller grovt
uaktsomt bevirker eller søker å bevirke
at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller
vesentlig vanskeliggjort, ved å unnlate å gi opplysninger eller
ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller
innkrevingsmyndighetene, straffes med bøter. I gjentakelsestilfelle
er straffen bøter eller fengsel inntil seks måneder.
(2) Den som på annen måte
enn nevnt i § 18-1 eller denne paragrafs første
ledd forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser
i denne loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven,
straffes med bøter dersom forholdet ikke rammes
av noen strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes
på samme måte. Brudd på plikten til å betale
skatte- og avgiftskrav ved forfall er likevel ikke straffbart.
§ 18-3 Forfølgning
av straffbart forhold
(1) Den korteste foreldelsesfrist for adgangen
til å reise straffesak eller avsi straffedom etter
denne loven er tre år.
(2) Overtredelse av denne loven anses som forseelse uavhengig
av straffens størrelse.
Kapittel 19 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer
i andre lover
§ 19-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves lov 21. november 1952
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.
§ 19-2 Overgangsbestemmelser
(1) Kongen kan bestemme
at hele eller deler av kapittel 10 og 11 ikke
skal gjelde for formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift,
samt bestemme at tilsvarende regler i lov 21.
november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt og folketrygdloven
som oppheves som følge av § 19-1 annet ledd og § 19-3
nr. 15, fortsatt skal gjelde.
§ 19-3 Endringer i andre
lover
§ 1 skal lyde:
Når Stortinget med henvisning til
denne loven vedtar særavgifter til statskassen som ikke
omhandles i andre lover, fastsetter departementet nærmere
bestemmelser om beregning og kontroll.
§ 4 første
ledd skal lyde:
Ved urettmessig bruk av merket olje
ilegges registrert eier
av kjøretøyet en avgift som beregnes etter
nærmere regler fastsatt av departementet. Ved gjentakelse
kan departementet bestemme at det skal ilegges
dobbel avgift. Når det av grunner
knyttet til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele
kravet, kan departementet overfor en eller flere av dem
som er ansvarlige for avgiften, nedsette eller frafalle
kravet.
§ 4 annet og tredje ledd
og § 5 oppheves.
Nåværende §§ 6
til 8 blir §§ 5 til 7.
Dersom noen har mottatt stønad
i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.
Feil utbetalt stønad kan også kreves
tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen som
har handlet på dennes vegne, utaktsomt har gitt feilaktige,
mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder
dersom utbetalingen skyldes feil fra Aetat eller annet
organ som foretar utbetaling på Aetats vegne, og mottakeren
burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i
framtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene
i bidragsinnkrevingsloven § 8. I
de tilfelle som er nevnt i første punktum kan det beregnes
renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.
§ 1 første
ledd skal lyde:
For så vidt det til statskassen besluttes
pålagt avgifter vedrørende motorkjøretøyer,
tilhengere til motorkjøretøyer eller
båter, kan Kongen i forskrift
gi nærmere regler om beregning og kontroll.
§ 5, § 5a og § 6
annet ledd oppheves.
§ 7 fjerde ledd siste punktum oppheves.
§ 20 oppheves.
§ 19A blir § 20.
§ 20 tredje
ledd første punktm blir § 21, flyttes
til kapittel III og skal lyde:
§ 21 Foreløpig
fastsettelse og utsettelse med avgiftsberegningen
Hvis en sak ikke er tilstrekkelig
opplyst til at endelig avgiftsfastsettelse kan
foretas innen den forfallstid som følger
av skattebetalingsloven § 10-31, kan
avgiftsmyndigheten enten foreta en foreløpig beregning eller
utsette avgiftsfastsettelsen.
§ 22 oppheves.
Kapittel V. Avgiftsmyndigheten blir kapittel
IV med samme overskrift.
§ 23 første
ledd skal lyde:
Avgiftsmyndigheten påser at avgiftsplikten
overholdes, fastsetter avgiftsgrunnlaget, beregner avgiften
og håndhever ellers de regler som følger
av denne lov.
Kapittel VI. Meldings- og opplysningsplikt.
Fastsettelse av avgift ved skjønn blir kapittel V med samme
overskrift.
Kapittel VII. Betaling av avgiften blir kapittel
VI med overskrift Underretning om avgiftsfastsettelsen.
§ 33 blir § 32
og skal lyde:
Ved utbetaling eller utlevering av
avgiftspliktige midler plikter tingretten å holde tilbake
det nødvendige for å dekke vedkommende avgift
for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold
til skattebetalingsloven § 10-31 tredje ledd.
Er forfallstidstiden utsatt eller
erverves rådigheten over midlene først på et
senere tidspunkt enn utlodningen, plikter retten etter
anmodning fra skattefogden å holde tilbake avgiftspliktige
midler som sikkerhet for avgiften.
§ 33a oppheves.
Kapittel VIII. Endring av avgiftsfastsettelsen
blir kapittel VII med samme overskrift.
Kapittel IX. Ansvarsbestemmelser blir kapittel
VIII med samme overskrift.
§ 43 første
ledd skal lyde:
Når noen unnlater å oppfylle
sin melde- og opplysningsplikt etter kapittel
V, kan avgiftsmyndigheten pålegge ham å oppfylle
plikten under en mulkt på inntil kr 100 for hver dag en
ny frist blir oversittet. Mulkten tilfaller statskassen.
Kapittel X. Nedsettelse av avgiften m.v. blir
kapittel IX med samme overskrift.
§ 46 annet ledd skal lyde:
Når det av særlige
grunner knyttet til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele
kravet, kan departementet overfor
en eller flere av dem som er ansvarlige for avgiften,
nedsette eller frafalle kravet.
§ 46 tredje ledd oppheves.
Kapittel XI blir kapittel X.
Tilleggsavgift
og gebyrer etter § 31 er tvangsgrunnlag for utlegg
hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen
var registrert som eier av kjøretøyet,
med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse.
Gebyr etter § 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg
hos den som på tiden for overlasting var eier eller
registrert som eier av kjøretøyet.
Ved kommunal håndheving etter § 8 første ledd
og § 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren
for kommunen kreve inn tilleggsavgift
og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf.
skattebetalingsloven kapittel 13 og §§ 14-2 til
14-5. Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve
tilleggsavgift og gebyrer som nevnt
i paragrafen her, kan den inndrive avgiftene og gebyrene ved trekk
i lønn eller andre lignende ytelser
som nevnt i dekningsloven § 2-7.
§ 9 skal lyde:
Tollvesenet er avgiftsmyndighet
og beregner og fastsetter toll i samsvar med tolltariffens
innledende bestemmelser og tolltariffen for øvrig, slik
den hvert år blir fastsatt av Stortinget.
Tollvesenet skal videre føre
kontroll med at gjeldende bestemmelser om vareførsel til
og fra tollområdet blir overholdt og beregne og fastsette andre offentlige
avgifter i den utstrekning tollvesenet måtte bli pålagt
slik plikt.
§ 9 tredje til sjette ledd
oppheves.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Vare som er tilbakeholdt eller
innhentet etter første ledd, kan selges etter skattebetalingsloven § 14-10.
§ 30 nytt tredje
ledd skal lyde:
Tollvesenets innhentings-
og salgsrett etter paragrafen her kan bortfalle ved rettsvinning etter
lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.
§ 35 skal lyde:
Departementet kan i forskrift
fastsette regler om prosedyrer for belasting av tollkreditten og
dagsoppgjørsordningen for speditører, jf. skattebetalingsloven § 14-20. Det
kan fastsettes gebyr for hver deklarasjon
som belastes tollkreditten.
Tollkreditten må ikke
benyttes i strid med kredittvilkårene, herunder ved innførsel
av varer til, eller utførsel av varer fra, andre
enn den som er innvilget slik kreditt.
§ 47 annet og tredje
ledd skal lyde:
Er varen ikke tatt ut innen
utløpet av den fastsatte frist, eller er skyldig
lagerleie ikke betalt ved forfall, kan varen selges etter reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
Tollvesenet kan på tilsvarende måte selge lite
holdbare varer eller varer som holder på å bli ødelagt.
Hvis det finnes nødvendig, kan varen i stedet tilintetgjøres. Ved salg etter
denne paragraf gjelder § 33 annet ledd tilsvarende.
§ 53 skal lyde:
Tollvesenet kan fastsette hvor lenge en vare
kan bli liggende på lagringsplass som nevnt i § 48.
Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp,
kan tollvesenet selge varen etter reglene
i skattebetalingsloven § 14-10.
§ 58 skal lyde:
Når det ved innførsel av
en vare er beregnet for lite eller ikke
er beregnet toll, kan tollvesenet treffe avgjørelse om
endring i inntil tre år etter fortolling.
Krav fastsatt i medhold av denne bestemmelse
kan gjøres gjeldende overfor vareeier eller
den som har opptrådt på hans vegne og som fremdeles
har varen i sin besittelse.
Er det ved uaktsomhet eller forsett
hos vareeieren eller noen som representerer
ham gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller
er varen innført uten at fortolling har funnet sted, er
fristen tre år fra det tidspunkt
tollvesenet oppdaget feilen. Vedtaket om endring må i alle
tilfelle treffes innen ti år etter
innførselstidspunktet.
§ 59 skal lyde:
Når det ved innførsel av
en vare er beregnet for meget toll, kan tollvesenet treffe avgjørelse om
endring inntil tre år etter fortollingen.
Det som er fastsatt i første
ledd, skal likevel ikke være til
hinder for at tollvesenet av rimelighetsgrunner treffer avgjørelse
om endring også i andre tilfeller
det er beregnet for meget toll på grunn av feil som
skyldes tollvesenet.
§ 72 annet ledd skal lyde:
Ting som er tilbakeholdt med hjemmel i denne
paragraf, kan selges til dekning av det beløp tilbakeholdelsen gjelder
og påløpne omkostninger, dersom beløpet ikke
er betalt eller sikret på annen måte
innen 1 måned etter at fastsettelsen
av kravet er blitt endelig. Salget kan skje etter
reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
§ 74 annet ledd skal lyde:
Ting som er utsatt for hurtig bedervelse og
levende dyr kan straks utleveres eieren mot betaling av toll og
offentlige avgifter samt deponering av et beløp som svarer
til tingens verdi eller mot annen sikkerhet. Såfremt
eieren ikke vil overta tingen eller han ikke
kjennes, kan tingen selges etter
reglene i skattebetalingsloven § 14-10.
§ 24 tredje ledd, § 27
annet ledd tredje punktum, §§ 34 til
38, § 59 og § 59a oppheves.
§ 61 første
ledd skal lyde:
Når en domstol finner at
den avgiftspliktige bare skal betale en del av et omtvistet
avgiftsbeløp eller bare skal ha tilbake
en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger
tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det
riktige beløp, skal det i domsslutningen angis hvorledes
ny fastsettelse blir å utføre.
§§ 60 og 61a oppheves.
§ 65 første punktum
oppheves.
§ 66 skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrift
om beregning og kontroll.
§ 69 skal lyde:
Departementet kan sette ned eller
ettergi avgift fastsatt etter kapittel
XIII dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen
virker særlig urimelig å fastholde hele
avgiften. Det samme gjelder tilleggsavgift som
er ilagt noen etter denne lov.
§§ 71 og 75a oppheves.
§ 23 skal lyde:
Føresegnene i ligningsloven § 11-1
nr. 4 og 5 og skattebetalingsloven § 17-1 fjerde og femte
ledd gjeld på tilsvarande vis for søksmål
og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og
mellombels sikring om eigedomsskatt. Kommunen er part
i saker om eigedomsskatt.
§ 27 annet ledd og § 28 annet
ledd oppheves.
§ 7 nr. 2 annet og tredje
ledd oppheves.
§ 7 nr. 5 og nr. 7 oppheves.
§ 7 nr. 6 blir nr. 5.
§ 7 ny nr. 6 annet ledd
skal lyde:
Når ligningen
foreligger blir utskrevet terminskatt å avregne
i den utlignede skatt. I tilfeller som nevnt i petroleumsskatteloven § 7-4
avregnes innbetalt terminskatt i utlignet skatt. Skattebetalingsloven § 7-1
annet og tredje ledd og § 7-2 første
ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift
gi regler om gjennomføring og utfylling av denne bestemmelse.
§ 2-5 bokstav b skal lyde:
§ 6-14 nr. 2 skal lyde:
Oppgaveplikten etter § 6-2
nr. 1 i påligger reder og fører (høvedsmann,
notbas) for fiske- og fangstfartøy og plikten etter § 6-2
nr. 1 j formannen for arbeidslaget. Når det foreligger
forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1
annet ledd, påhviler oppgaveplikten den som har plikt
til å foreta forskuddstrekk. Oppgaveplikten etter § 6-3 nr.
4 påligger fondsstyret.
§ 9-10 oppheves.
§ 9-12 skal lyde:
§ 9-12 Skattelempning
1. Departementet
kan sette ned eller ettergi utlignet skatt og trygdeavgift
dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen
virker særlig urimelig å fastholde hele
kravet.
2. Avgjørelse som nevnt under
1 kan i alminnelighet først treffes når ligning
er foretatt. I inntektsåret kan det av årsaker
som nevnt under 1 gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt
og det kan samtykkes i fritak for forskuddstrekk eller
tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse
om nedsettelse eller ettergivelse blir også i
disse tilfellene å treffe etter at ligning er
foretatt.
§ 10-6 nr. 1 annet punktum oppheves.
§ 11-1 Søksmål
fra skattyter skal lyde:
1. Rettslig prøving
av ligningsavgjørelse etter krav fra skattyteren,
rettes mot staten som saksøkt. Tilsvarende gjelder avgjørelser
som nevnt i § 8-6 nr. 5 etter krav fra selskapet,
avgjørelser som nevnt i §§ 10-6 og 10-8 etter krav
fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt i § 10-7.
2. Søksmålet
anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne
forvaltningsvedtaket er truffet i første instans etter § 8-6.
Statens partsstilling utøves av fylkesskattekontoret i
dette distriktet. I Oslo utøves partsstillingen
av ligningskontoret. Søksmål om vedtak truffet
av Sentralskattekontoret for utenlandssaker anlegges ved Stavanger
tingrett. Søksmål om vedtak truffet av Sentralskattekontoret
for storbedrifter anlegges ved Oslo tingrett. Statens
partsstilling utøves i disse tilfeller av vedkommende sentralskattekontor.
3. Endelig
rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer.
Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling
generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsaker eller
i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre
den til annen skattemyndighet.
4. Søksmål
fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse
må reises innen 6 måneder regnet fra
utleggingen av skattelisten er kunngjort eller
fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. Når
den skattepliktige har levert forhåndsutfylt selvangivelse
og får tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmålsfristen
6 måneder fra det ferdige skatteoppgjøret ble
kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt
skattyteren. Det kan gis oppreisning mot oversittelsen av fristen
på de vilkår som er fastsatt i domstolloven § 153
og § 154 første ledd. Etter utløpet
av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 12-1
nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
5. Når domstolen
finner at den skattepliktige bare skal betale en del av
den ilignede skatten, og det ikke foreligger
tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det
riktige skattebeløpet, skal den i domsslutningen angi hvordan
ny ligning blir å utføre. Finner domstolen at
en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes
på grunn av formelle mangler, henvises avgjørelsen
til ny behandling av vedkommende ligningsmyndighet.
Fordringenes ordinære forfallstid
må likevel ikke ligge lenger tilbake
enn seks måneder før fristdagen. Fordring på refusjon etter
skatteloven § 16-50 regnes i denne sammenheng som forfalt
ved utligningen av den skatt som gir grunnlag for kravet. For forskuddsskatt for personlige skattytere, jf. skattebetalingsloven
kapitlene 5 og 6, er fristen to år. For forskuddsskatt for upersonlige
skattytere, jf. skattebetalingsloven kapittel 6, er fristen
ett år. Fortrinnsretten omfatter ikke skatt som
er eller kunne vært fastsatt ved etterlikning.
§ 5-1 skal lyde:
Skattebetalingsloven kapitlene
4, 6 og 7 om forskudd på skatt og avregning får
tilsvarende anvendelse for skattytere som skattlegges etter § 3-1.
De funksjoner som etter skattebetalingsloven
tilligger fylkesskattekontoret eller ligningskontoret skal tilligge ligningskontoret for
Svalbard. De funksjoner som tilligger skatteoppkreveren for kommunen
skal tilligge skatteoppkreveren for Svalbard.
§ 5-2 tredje
ledd skal lyde:
Skattebetalingsloven § 5-12 gjelder
tilsvarende.
§ 5-2 fjerde ledd skal
lyde:
Arbeidsgiveren skal levere
terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til
skatteoppkreveren for Svalbard senest en måned etter
utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder
og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli.
§ 5-2 sjette ledd oppheves.
§ 5-2 syvende ledd blir sjette ledd.
§ 5-3 oppheves.
§ 5-4 blir § 5-3
og skal lyde:
Departementet kan nedsette eller frafalle skatt etter reglene
i ligningsloven § 9-12 som gjelder tilsvarende.
Ved rettslig prøving
av avgjørelser etter denne lov gjelder ligningsloven § 11-1
tilsvarende.
§ 9 oppheves.
§ 10 blir § 9
og skal lyde:
Skatten og eventuelle renter
har samme fortrinnsrett ved insolvensbehandling av boer som
formues- og inntektsskatt til staten etter skatteloven.
§ 11 blir § 10.
Ny § 11 skal lyde:
(1) På bakgrunn
av meldepliktiges opplysninger mv. utsteder Sentralskattekontoret
for utenlandssaker en oppgjørsblankett for den som er trekkpliktig etter § 7.
Den trekkpliktige skal gi opplysninger om samtlige skattepliktige
ytelser som er utbetalt til artisten i forbindelse med arrangementet,
og eventuelle fradragsberettigede utgifter, samt beregne skattetrekkets
størrelse.
(2) Fullstendig utfylt
oppgjørsblankett sendes Rogaland skattefutkontor senest
syv dager etter at trekk er foretatt. Artisten skal ha
gjenpart av oppgjørsblanketten som kvittering for foretatt
trekk.
(3) Oppgjørsblanketten
erstatter lønnsoppgave etter ligningsloven § 6-2,
men har for øvrig samme virkning.
§ 24-3 første
ledd skal lyde:
Arbeidsgiver
skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2. Oppgave over beregnet avgift leveres sammen
med og til samme tid som oppgave over foretatt forskuddstrekk etter
skattebetalingsloven § 5-11 første ledd.
Oppgaven skal leveres til skatteoppkreveren for den kommune arbeidsgiveren
er bosatt eller har sitt hovedkontor.
§ 24-3 fjerde ledd oppheves.
§ 24-3 femte ledd blir fjerde ledd.
§ 24-3 sjette ledd oppheves.
§ 24-4 fjerde ledd skal
lyde:
Ved rettslig prøving
av avgjørelser etter annet og tredje
ledd gjelder ligningsloven § 11-1 tilsvarende.
§ 24-4 sjette ledd skal
lyde:
Departementet kan sette
ned eller ettergi arbeidsgiveravgift
dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen
virker særlig urimelig å fastholde hele
kravet.
§ 1-3 bokstav c skal lyde:
§ 5-11 tredje
ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift
til utfylling av første ledd og om i hvilken
utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser
skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.
§ 5-12 tredje
ledd skal lyde:
(3) Ved helt eller delvis fri kost
og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt
for beregning av forskuddstrekk etter
skattebetalingsloven§ 5-8 annet ledd.
§ 6-40 femte ledd skal
lyde:
(5) Det gis ikke fradrag for
a. renter som sparebank og gjensidige
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak har utbetalt
på grunnfondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2
annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4-2 annet ledd
og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner,
b. rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11-5 ved for lite
innbetalt skatt,
c. renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11-2.
§ 15-3 første
ledd skal lyde:
(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med
budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune.
Disse satsene skal gjelde ved utskriving av forskuddstrekk
og forskuddsskatt for personlige skattytere for
det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapitlene 4 til 6. Vedtak må gjøres
senest 1. november i året før inntektsåret.
Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og
gi nærmere regler om gjennomføringen av fristforlengelsen.
§ 15-5 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Ved beregningen av skatter får
reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter
denne paragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 8-2 tredje ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen vurdere om renteberegning med
hjemmel skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-2
bør unnlates dersom den forsinkede innkrevingen eller
innbetalingen skyldes forhold som skatte- og avgiftsmyndighetene
er nærmest til å bære ansvaret
for. Stortinget ber om at en slik vurdering blir lagt frem for Stortinget
innen utgangen av 2005.
Presidenten: B blir i henhold til forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.