Etter at det var ringt til votering, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det blitt framsatt et forslag
fra Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig
likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter
til tilknyttede borettslag og til frittstående
borettslag og sameier.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
Lov
om endring i lov 6. juni
2003 nr. 39 om burettslag
(burettslagslova)
I
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
(burettslagslova) skal § 8-13 annet ledd første
punktum lyde:
Pengar skal plasserast som
innskott i norsk bank eller i annan finansinstitusjon
som har rett til å tilby slik teneste i Noreg.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag fra
Bjørg-Irene Østrem på vegne av Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til endring i kommuneloven
som gjør at kommunestyrer får et større
utvalg av samarbeidsmodeller for interkommunalt samarbeid å velge
mellom.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992
nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(interkommunalt samarbeid)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 5 skal ny §§ 28
a til 28 k lyde:
§ 28 a. Overføring
av myndighet til vertskommune
1. En kommune kan overlate utførelsen
av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak
som omtalt i forvaltningsloven § 2 første
ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter §§ 28
b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for
det.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner.
§ 28 b. Administrativt
vertskommunesamarbeid
1. En kommune (samarbeidskommune) kan
avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal
utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert
myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer
av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at
kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef
om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.
4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller
omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar
med nr. 3.
5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om
utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene
gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon
fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme
omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35
første ledd.
§ 28 c. Vertskommunesamarbeid
med felles folkevalgt nemnd
1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan
avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen.
2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe
vedtak også i saker av prinsipiell betydning.
Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene
selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere
til vertskommunens administrasjon
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller
typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
4. Hver av deltakerne skal være representert
med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger
selv blant sine medlemmer leder og nestleder.
Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom
deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen.
5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg
så langt de passer.
6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller
omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar
med nr. 3.
7. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om
utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene
gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon
fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet
som etter forvaltningsloven § 35 første
ledd.
9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer
i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører
til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven
tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende
måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det
tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom
denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke
blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende
kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes
med ett medlem fra denne kommunen.
§ 28 d. Parlamentarisk
styreform
Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform,
trer rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til §§ 28
b og 28 c.
§ 28 e. Samarbeidsavtalen
1. For et vertskommunesamarbeid skal
det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller
fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt
i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte.
2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
angivelse av deltakerne og hvilken
av disse som er vertskommunen,
hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som
skal legges til vertskommunen,
tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet,
underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen,
det økonomiske oppgjøret mellom
samarbeidskommunene og vertskommunen,
nærmere regler for uttreden og avvikling
av samarbeidet,
annet som etter lov krever avtale.
3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal
avtalen også inneholde bestemmelser om antall
representanter i nemnda fra den enkelte deltaker.
4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner
skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet.
I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal
vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet.
§ 28 f. Klage
ved administrativt vertskommunesamarbeid
1. Når en vertskommune fatter
vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28
første ledd, er den kommunen som har delegert
myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel
klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet
delegert fra et statlig organ.
2. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
i kommunene § 2-4, gjelder de særskilte klagereglene
i den bestemmelsen.
3. Administrasjonen
i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven § 33
annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 eller
2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ
er klageinstans.
4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter
forvaltningsloven § 35 annet og tredje ledd.
Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som
må anses ugyldige.
5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
§ 28 g. Klage
ved vertskommunesamarbeid med felles nemn
1. Når det i et vertskommunesamarbeid
med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter
forvaltningsloven § 28 første ledd,
er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder
oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ
er likevel klageinstans når vedtak er truffet
i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ.
2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd
treffes vedtak som kan påklages etter lov 19. november
1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 2-4,
gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen
er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt
av kommunestyrene i deltakerkommunene.
3. Hver av deltakerkommunene skal være representert
i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda velger
selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene
om faste utvalg så langt de passer.
4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til
at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer,
skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte:
Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved
loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten
fører til at en deltakerkommune ikke blir representert
i klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune,
skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett
medlem fra denne kommunen.
5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven § 33
annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2.
Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er
klageinstans.
6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter
forvaltningsloven § 35 annet og tredje ledd.
Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som
må anses ugyldige.
7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for
vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.
§ 28 h. Lovlighetskontroll
1. Avgjørelser truffet av vertskommunens
organer på vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller
flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre bringes
inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter § 59.
2. Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke
kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av vertskommunens
organer på vegne av en samarbeidskommune.
3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
§ 28 i. Oppløsning
og uttreden
1. Dersom deltakerne er enige om det,
kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig
virkning.
2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel
si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist
kan avtales.
§ 28 j. Kontrollutvalgets
myndighet i vertskommune
Vertskommunens kontrollutvalg
har myndighet etter § 77 nr. 1 uten
hensyn til at kommunestyret i vertskommunen har begrenset myndighet etter § 28
b nr. 4 og § 28 c nr. 6.
§ 28 k. Statlig
tilsyn med vertskommune
1. Der en samarbeidskommune har overlatt
utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune,
skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller
andre sanksjoner til vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig
for at pålegg eller andre sanksjoner
etterkommes.
2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har statlige
tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens saksdokumenter, og
kan kreve at vertskommunens organer, folkevalgte og ansatte uten
hinder av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige
for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve
adgang til alle vertskommunens institusjoner, lokaler
og anlegg som er nødvendige for at tilsynet kan utføre
tilsyn.
3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom
fylkeskommuner.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner m.m.
(statleg tilsyn med kommunesektoren)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endringer:
Overskriften til kapittel 10 skal
lyde:
Kapittel 10. Lovlighetskontroll.
Statlig godkjenning av økonomiske forpliktelser
Nytt kapittel 10 A skal lyde:
Kapittel 10 A. Statlig
tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen.
§ 60
a. Kapitlets virkeområde
Statlig tilsyn med kommunens eller
fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller
i medhold av lov skjer etter reglene i dette kapittel
når ikke annet følger av lovgivningen
ellers.
Reglene i dette kapittel er avgrenset til tilsyn
med plikter som bare er pålagt kommunene eller
fylkeskommunene. Bestemmelsen i § 60 e gjelder likevel
for alt statlig tilsyn rettet mot en kommune eller fylkeskommune.
§ 60
b. Lovlighetstilsyn
Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten
av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter
pålagt i eller i medhold av lov der departementet
i lov er gitt myndighet til å føre tilsyn.
§ 60
c. Innsyn
Som tilsynsmyndighet etter dette
kapitlet, kan fylkesmannen kreve at kommunen eller fylkeskommunen
gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens eller
fylkeskommunens virksomhet. Fylkesmannen har rett til innsyn i alle
kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter og kan kreve at kommunale eller
fylkeskommunale organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt
gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for
at fylkesmannen kan utføre tilsyn i henhold til dette kapitlet.
Fylkesmannen kan også kreve adgang til alle
kommunale eller fylkeskommunale institusjoner, lokaler
og anlegg som er nødvendig for at fylkesmannen kan utføre
tilsyn i henhold til dette kapitlet.
Første ledd gjelder tilsvarende overfor
andre egne rettssubjekter som utfører
kommunale eller fylkeskommunale oppgaver for kommuner eller
fylkeskommuner.
§ 60
d. Pålegg
Fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen eller
fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de
bestemmelser fylkesmannen fører tilsyn med etter § 60
b.
Før pålegg benyttes, skal
kommunen eller fylkeskommunen gis en rimelig frist til å rette
forholdet.
Før fylkesmannen eller annen
statlig tilsynsetat vedtar pålegg eller andre
sanksjoner mot en kommune eller en fylkeskommune skal
tilsynsetaten vurdere de virkninger disse kan ha for kommunens eller
fylkeskommunens øvrige virksomhet.
Reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V,
VI samt §§ 41 og 42 gjelder tilsvarende
for saker om pålegg etter denne bestemmelsen.
§ 60
e. Samordning av tilsynsvirksomheten
Fylkesmannen samordner praktiske sider og bruk
av reaksjoner ved statlig tilsyn rettet
mot kommunen eller fylkeskommunen.
Alle tilsynsetater skal underrette
fylkesmannen om tilsynsplaner og om varsel om pålegg eller
andre sanksjoner med vesentlige virkninger for kommunen eller
fylkeskommunen. Tilsynsetater som er utpekt som koordinerende myndighet
for tilsyn, skal underrette fylkesmannen om koordinert
tilsynsplan.
Før pålegg eller andre
sanksjoner med vesentlige virkninger for kommunen eller
fylkeskommunen vedtas, skal tilsynsetaten så langt det
er mulig ha dialog med kommunen eller fylkeskommunen
om sanksjonene og kommunens eller fylkeskommunens oppfølging.
Kommunen eller fylkeskommunen plikter å delta
i dialogen.
II
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard
skal § 43 lyde:
Kommuneloven §§ 59 om lovlighetskontroll,
60 om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser, samt kapittel 10 A Statlig tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen får
tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 26. juni 1953
nr. 11 om
pensjonsordning for apoteketaten mv.
I
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apoteketaten vert det gjort følgjande
endringar:
Lovas tittel skal lyde:
Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
§ 1 første
ledd innleiinga skal lyde:
Pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. omfatter med de unntak som følger av denne lov:
§ 3 nr. 1 første
ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende tjenestetid reknes tjeneste
som nevnt i § 1, jfr. § 2, etter at
pensjonsordningen er satt i verk, og som det
er betalt pensjonspremie for, og den tid tjenesten er avbrudt
på grunn av pliktig militærtjeneste eller
liknende annen verneteneste.
§ 4 andre ledd
skal lyde:
Som pensjonsgivende tjenestetid regnes likevel
den tiden et medlem har permisjon uten lønn eller
på annen måte midlertidig har fratrådt
sin stilling, og hvor det i tariffavtale som styret har akseptert, er bestemt
at tiden skal regnes som pensjonsgivende.
§ 5 første
og andre ledd skal lyde:
Medlemmets pensjonsgrunnlag
er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett
til medlemskap i pensjonsordningen. Styret kan
bestemme at også annen arbeidsinntekt
i tilknytning til arbeidsforholdet skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.
Styret fastsetter pensjonsgrunnlaget for apotekere som både
har konsesjon til drift av apotek (driftskonsesjon) og
konsesjon til eierskap (apotekkonsesjon).
Den pensjonsgivende inntekt
begrenses til 10 ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 6 skal lyde:
Enhver som går inn under § 1
har rett og plikt til å fratre tjenesten ved nådd
aldersgrense.
Aldersgrensen er 70 år.
§ 7 nr. 1 fjerde punktum
skal lyde:
Rett til alderspensjon etter fylte
65 år har også arbeidstaker som har
fratrådt med avtalefestet pensjon etter
lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett
til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
§ 7 nr. 2 første
punktum skal lyde:
Medlem som fratrer sin stilling etter
minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter
denne loven eller etter lov av 1. juli
1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere
med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt
alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt
han blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.
§ 9 første
ledd skal lyde:
Alderspensjonen løper fra
den første dag i måneden etter
at arbeidsforholdet opphører.
§ 9 tredje ledd
andre punktum skal lyde:
Dette gjelder også når
den avdøde mottok pensjon etter lov
av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon
for arbeidstakere med rett til medlemskap i
Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
§ 20 første ledd andre
punktum vert oppheva.
§ 25 vert oppheva.
§ 29 nr. 2 skal lyde:
Den årlige premie fastsettes av departementet i prosent av pensjonsgrunnlaget,
jfr. § 5. Departementet kan dele inn
medlemmene eller virksomhetene i ulike premiegrupper.
Før premien fastsettes, skal styret gi sin innstilling.
Fordelingen av premien mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker fastsettes
av departementet etter at deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har
hatt anledning til å uttale
seg. Før fordelingen av premien fastsettes,
skal styret gi sin innstilling.
§ 30 første
ledd skal lyde:
Pensjonsordningen administreres gjennom
Statens Pensjonskasse.
§ 30 andre ledd
første punktum skal lyde:
Pensjonsordningen ledes av et styre bestående
av den administrerende direktør i Statens Pensjonskasse,
som er leder i styret, og fire
andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes
av departementet for fire år om gangen etter
innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjoner.
§ 34 tredje
ledd skal lyde:
Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens grunnbeløp
endres, kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning
pensjonsordningens økonomi tillater det – treffe
bestemmelse om at pensjonene skal
reguleres tilsvarende. Hvis hensynet til
pensjonsordningens økonomi gjør det nødvendig,
kan pensjonene igjen settes ned til de beløp de utgjorde
før de siste gang ble forhøyet etter
bestemmelsene i foregående punktum.
II
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet
pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap
i Pensjonsordning for apoteketaten vert det gjort følgjande
endringar:
Lovas tittel skal lyde:
Lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet
pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap
i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
§ 1 skal lyde:
Loven gjelder for arbeidstakere i stilling
som gir rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
§ 2 skal lyde:
Arbeidstakere som fratrer sin stilling etter
fylte 62 år, har rett til pensjon etter
denne lov når det er bestemt i tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert. Loven
gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstakeren ved
fylte 65 år kan tilstås alderspensjon etter
lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv., § 7 nr. 1 fjerde punktum.
§ 3 første
punktum skal lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert, og
i samsvar med bestemmelsene i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om
statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon § 2.
III
Iverksetjings- og overgangsreglar
1. Endringane i lov 26. juni
1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den
tid Kongen fastset. Endringa i § 5 gjeld arbeidstakarar
som etter lovendringa er i stilling med rett til medlemskap.
Pensjonistar er ikkje omfatta. Heller ikkje
dei som før lovendringa har gått ut av pensjonsordninga,
slik at dei ikkje lenger er vanlege medlemmer, er omfatta. Føresegna
om endring i aldersgrensa i § 6 nytt andre ledd
gjeld ikkje for dei som har mindre enn 10 år
att til aldersgrensa og som ikkje ønskjer å vere
omfatta av den nye aldersgrensa.
2. Endringane i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon
for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning
for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.