Marianne Aasen Agdestein (A) [10:03:50] (ordfører for saken): Som seg hør og bør i forbindelse med revidert budsjett foretar Odelstinget noen få endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2007.
Den største politiske saken i Innst. O. nr. 80 er at det på ny skal bli lovlig å utlevere de fullstendige skattelistene. Hovedbegrunnelsen for at flertallet i finanskomiteen går inn for en slik ordning, er et ønske om å styrke pressens mulighet til kritisk debatt om skattemessige forhold. Dette er i tråd med presseorganisasjonenes ønsker.
Regjeringen Bondevik fikk i 2004 flertall i Stortinget for innskrenkninger i regelverket om offentliggjøring av skattelistene. Den nåværende regjerings forslag innebærer at man i hovedsak går tilbake til ordningen man hadde før 2004.
Åpenhet rundt skattelistene har tradisjoner i Norge helt tilbake til 1863. Flertallet mener at åpenhet rundt skattelistene er en form for samfunnskontroll med myndighetene som bidrar til offentlig debatt om skattereglene, særlig dersom det er store avvik mellom skattemessige forhold og virkelighetens verden.
Informasjon om inntekts- og skattemessige forhold er viktig i samfunnsdebatten. Pressens mulighet til å rette søkelyset mot uheldige forskjeller og utviklingstrekk i samfunnet vil bedres med denne endringen.
Før lovendringen våren 2004 fikk også frivillige organisasjoner utlevert fullstendige skattelister. Dette vil ikke bli gjeninnført. Det vil heller ikke være slik at privatpersoner får utlevert fullstendige skattelister. Men opplysninger om postnummer og poststed vil bli en del av skattelistene.
Datatilsynet er kritisk til en offentliggjøring av skattelistene på denne måten. De begrunner det med hensynet til personvernet. Dessuten har de etter framleggelsen av Regjeringens forslag til revidert budsjett satt spørsmålstegn ved hva slags rolle de er tiltenkt når det gjelder oppsynet med hvordan pressen skal bruke opplysningene.
Finanskomiteens flertall mener avveiningen mellom hensynet til ytringsfrihet og samfunnskritisk debatt går foran personvern i denne saken. Men vi har funnet grunn til å presisere i innstillingen at Datatilsynet bør være varsom med å bruke sin kontrollkompetanse på forhold tilknyttet journalistikk, kunstnerisk eller litterær virksomhet. Jeg håper Datatilsynet opplever det som klargjørende for hvordan de skal skjøtte sin kontrolloppgave.
Fra 1. juli vil artistskatteloven strammes inn. Det er en endring som jeg antar vil oppfattes som rettferdig av den jevne skattebetaler. Utenlandske artister og sportsutøvere som flytter til Norge, vil heretter bli skattlagt etter de alminnelige, progressive satsene for inntekt som er opptjent i Norge året før vedkommende bosatte seg i Norge. Fram til nå har denne gruppen hatt en skattesats på 15 pst. fram til de skattemessig har bosatt seg i Norge. Det har ført til uønskede tilpasninger, som nå ikke vil være mulig lenger.
Falske merkevarer, dvs. piratkopier, er et voksende problem. I takt med globaliseringen har kopiering av merkevarer økt kraftig. Mange OECD-land, også Norge, taper mye på piratkopiering. En norsk møbelprodusent hadde ideen og tok patent på Tripp Trapp-stolen for småbarn – en salgssuksess, men nye kopivarianter av den stolen dukker stadig opp. Ideene må altså beskyttes. Siden vi ikke makter å konkurrere på produksjonspris med lavkostland, er innovasjon det området hvor Norge og andre godt utviklede land har et stort potensial for vekst og utvikling. Og med innovasjon mener jeg i denne sammenheng også ideer, design, oppfinnelser, kunst og kultur, og f.eks. musikk. En effektiv beskyttelse av dette er vesentlig. I kampen mot denne formen for tyveri har Tollvesenet hatt begrensede virkemidler. Etter dagens regler kan ikke Tollvesenet varsle rettighetshaver eller holde tilbake varer som de mistenker vil føre til krenkelse av immateriell rett. Dette endres nå ved at Tollvesenet både kan varsle rettighetshaver og holde tilbake varer man mistenker er piratkopier, i inntil fem dager.
I mars inngikk regjeringspartiene en avtale med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å følge opp pensjonsforliket fra 2005. Som en del av avtalen skal det på plass en ny, skattebegunstiget, individuell pensjonsordning. Hvordan denne ordningen skal bli utformet, skal nå utredes. Deretter legges den fram høsten 2008, med virkning fra samme år. Skattereglene for den nye ordningen skal være de samme som de var for de individuelle pensjonsavtalene man hadde inntil våren 2006, kalt IPA. Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger på inntil 15 000 kr.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:08:54]: Saksordføraren har gjort greie for dei fleste områda i denne innstillinga, så eg vil først kommentere dette litt generelt.
Skattar og avgifter er eit viktig og prioritert område for Framstegspartiet. Vi er opptekne av to ting: at vi skal få eit enklare skattesystem, og at vi skal få eit lågare skattenivå.
Noreg er eit lite land. Vi har store avstandar, både i landet og til våre marknader, og vi har eit høgt lønnsnivå. Derfor meiner vi at det er viktig at vi ikkje har høgare skattar og avgifter enn våre konkurrentland, slik som vi har i dag, men tvert imot at vi får skatte- og avgiftstrykket ned, slik at det blir meir lønnsamt å produsere varer og tenester i Noreg.
Det er klart at i den situasjonen som vi har no, med høgkonjunktur, er dette eit argument som kanskje ikkje har den store gjennomslagskrafta. Men poenget er at det er viktig å tenkje langsiktig og sjå langt framover, slik at vi kan bevare arbeidsplassar og utvikle arbeidsplassar for framtida.
Bedriftsskattelette er viktig for å gjere det meir attraktivt å investere i Noreg, f.eks. kan ein betre avskrivingssatsane. Det vil også tryggje arbeidsplassane i Noreg.
Når det gjeld skattelette på lønnsinntekt, fører det til at det blir meir lønnsamt å arbeide. Statistisk sentralbyrå har slått fast at effekten er størst når det gjeld lågare inntekter og middels inntekter. Det bidreg også til å sikre lønnsmottakarane auka kjøpekraft, utan at ein er avhengig av store bruttotillegg i lønna. Skatte- og avgiftslette vil dermed føre til at verdiskapinga blir høgare. Skatteinntektsbortfallet til det offentlege vil bli redusert etter kvart som åra går, og verdiskapinga aukar i forhold til om ein ikkje hadde hatt skatte- og avgiftslette.
I NOU 1997:27, Nytte-kostanalyser, er det slått fast at det kostar samfunnet i snitt 20 øre å skattefinansiere 1 kr. Det betyr at staten tapar 20 pst. av det som skattebetalarane blir belasta. Derfor er dei aller fleste skattane samfunnsøkonomisk ulønnsame. Finansministeren har også stadfesta at det ikkje er kome ny informasjon som endrar dei føresetnadene som er lagde til grunn i NOU 1997:27. Det er dermed viktig å understreke at skatte- og avgiftslette aukar verdiskapinga og sikrar velferda på lang sikt.
Sidan dette berre er eit revidert nasjonalbudsjett, er det ikkje mange endringar på skatteområdet i denne odelstingsproposisjonen, men det er nokre.
Det eine er det som saksordføraren var inne på – men eg har ei motsett vinkling – og det gjeld offentleggjering av skattelistene. Framstegspartiet er ueinig i forslaget om utviding av reglane om offentleggjering av skattelistene. Vi meiner at offentleggjering av skattelistene har fått karakter av å vere rein underhaldning. Vi er derfor mot å utvide offentleggjeringa ytterlegare, ved at pressa skal få tilgang til fullstendige elektroniske skattelister, og at postnummer blir tekne inn i skattelistene. Vi fryktar at denne utvidinga vil føre til at vi igjen får oppslag av typen «Den fattigste gaten i Fredrikstad» og liknande oppslag, som kan vere sterkt belastande for den enkelte. Ingen av dei som budde der, følte seg fattige før dei fann ut at dei var det – ifølgje avisa. Det var belastande, spesielt for barna som budde der. Vi ønskjer ikkje den typen journalistikk. Derfor ønskjer vi ikkje å gå inn for den utvidinga som regjeringspartia og Regjeringa foreslår.
Det er også ein del endringar i meirverdiavgiftslovgjevinga. Den største endringa gjeld om striptease skal inngå i «kulturunntaket», eller om striptease skal vere momspliktig, slik det er foreslått. Vi har ikkje engasjert oss så veldig mykje i denne saka. Vi konstaterer at heller ikkje så veldig mange høyringsinstansar har det – kanskje av naturlege grunnar. Vi har stilt nokre avklaringsspørsmål, og vi føreset at denne endringa fører til forenklingar og ikkje til meir byråkrati for å handheve desse reglane.
Regjeringa legg opp til ein avgrensingsproblematikk slik at framsyningar som f.eks. «I blanke messingen» ikkje skal vere momspliktig, mens framsyningar som f.eks. Chippendales arrangerer, skal det vere momsplikt på. Vi håper at denne avgrensingsproblematikken ikkje fører til unødvendig byråkrati. Det vil ingen vere tent med.
Elles har Framstegspartiet teke utgangspunkt i at dette er ei revidering av budsjettet, og har derfor i forhold til dei forslaga som er blitt fremma, i stor grad vist til vårt alternative statsbudsjett for 2007 og dei forslaga som vi fremma der. Dette gjeld både skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar, skattefrådrag for arbeidsgjevar si dekning av helseutgifter, reduksjon av arveavgifta, avskrivingssatsen for maskinar, bustadsparing for unge og auking av fiskarfrådraget – som alle er tema som er omtalte av andre parti i innstillinga, men som vi har behandla i vårt ordinære statsbudsjett for 2007, og som eg ikkje finn grunn til å gjenta her.
Når det gjeld IPA, viser vi derimot til vårt representantforslag og foreslår også at sparebeløpet blir heva til 1 G. Det trur vi er viktig. Spesielt i ei tid då det ikkje blir spart så mykje i befolkninga, er det viktig at vi stimulerer til auka sparing. Derfor må beløpet opp på 1 G.
Til slutt vil eg fremme dei forslaga som Framstegspartiet står bak, anten aleine eller saman med andre.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.
Svein Flåtten (H) [10:16:32]: Skatter og avgifter er sentrale virkemidler for å fremme verdiskapningen. Den verdiskapningen er igjen grunnlaget for vår velferd gjennom skatteinntekter for bedrifter og arbeidstakere. Det er en enkel sammenheng som har vært godt synlig de senere år, hvor skatteinntektene har strømmet over både stat og norske kommuner. Årsaken er selvsagt de gode tider for norsk næringsliv og den høye sysselsettingen. Denne sammenhengen er allikevel ikke enklere enn at den ofte bestrides av talsmenn fra opposisjonen, hvor vi kan få inntrykk av at det er bruken av ressurser som skaper velferden og ikke det å skape verdiene.
Som et resultat av denne smule kortslutning har finansministeren brukt sine to første år på å innføre en rekke skatteskjerpelser overfor næringslivet, og innstramminger i formuesverdsettingen av aksjer, og det har vært en utilstrekkelig regulering av toppskattesatser, en reversering av lettelsen i arveavgiften for familieeide bedrifter og forslag til økte avskrivningssatser som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen i dens siste budsjett. Det har dessuten blitt innstramminger i SkatteFUNN-ordningen, som er svært viktig, og som føyer seg inn i rekken av manglende satsing på forskning og utvikling under denne regjeringen.
Regjeringen gjør lite på skattesiden i revidert budsjett – heldigvis. Hovedsaken fra Regjeringen er å legge til rette for høstens mediesirkus rundt offentliggjøring av skattelistene. Jeg legger merke til at i en av regjeringspartienes for øvrig svært få merknader ved denne budsjettbehandlingen totalt sier man at offentliggjøringen vil styrke debatten om skattesystemet og sammenhengen mellom økonomisk evne og skattlegging. Men debatten om økonomisk evne og skattlegging har regjeringspartiene tatt for lengst, og konklusjonen er trukket. Jeg oppfattet at de tok den i valgkampen i 2005, da de fremstilte vekstfremmende skattestimulanse for nærings- og arbeidsliv som skattelettelser til de rike. Soria Moria-erklæringen konkluderte deretter med en mer rettferdig inntektsfordeling.
Debatt om skattenivå og fordeling er viktig. Men å bidra til en bredere offentliggjøring av skattelister, med uavklarte og foreløpige tall, er neppe noe stort bidrag til denne rettferdige fordeling. Faktum er at de skatteøkningene som hittil har vært gjennomført, har rammet næringslivet, privat eierskap og ikke minst folk med helt vanlige inntekter. Forskjellene har blitt større, ikke mindre. Fattigdommen øker istedenfor å bli avskaffet. I mellomtiden er Regjeringen opptatt med hvordan media skal få best mulig tilgang til folks skattelister. Det synes å føye seg inn i rekken av tiltak på skattesiden fra denne regjeringen som treffer vilkårlig og ofte sosialt galt, mens forskjellene bare øker.
I motsetning til Regjeringen fremmer Høyre flere forslag til stimulerende skattetiltak i denne innstillingen, og flere av disse står vi sammen med de andre opposisjonspartiene om. Det gjelder først og fremst skattefradrag for individuell pensjonssparing, hvor vi ønsker å gjeninnføre ordningen slik den var før Regjeringen over natten kansellerte det hele i revidert budsjett i fjor og gjorde Norge til et utenforland i Europa når det gjelder å stimulere til sparing. Denne sparingen kunne i vår økonomiske situasjon ha bidratt til å dempe presset i privat forbruk og kanskje flyttet oss til noe forbedrede sparerater, hvor vi nå i et par kvartaler har vært på det negative. Vi foreslår derfor å gjeninnføre ordningen med individuell pensjonssparing og også den individuelle livrentesparingen. Videre foreslår vi i innstillingen å øke satsene for Boligsparing for ungdom, kanskje et av de aller beste sparetiltak man kan satse på, særlig i et boligmarked som er svært, svært vanskelig for unge mennesker.
Et annet av de mange forsømte områder fra Regjeringen gjelder arbeidskraftsituasjonen, hvor man ikke fremtrer som særlig offensiv. Høyre har flere forslag på denne fronten i budsjettet totalt, og i denne innstillingen foreslår vi på nytt å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og behandlingsforsikringer – noe som kan forkorte køene og få de folkene vi sårt trenger, raskere tilbake i jobb. Vi ønsker også å bedre rekrutteringen til fiskeryrket ved å øke fiskerfradraget betydelig. Det er en kompensasjon for konkurransen fra nettolønnsordningen og ikke minst for den svekkede lønnsomheten.
Til slutt bare to ord om forskning, igjen, og kravet om selvangivelse for forskningsinstitutter, noe som synes å løpe litt sin egen vei i de ytre etater i skatteetaten og likningsetaten. Det vil aldri bli noe skatteproveny av betydning av dette. Det har finansministeren selv svart på spørsmål under behandlingen. Det eneste er at det vil bli et enormt merarbeid. Jeg tror det er veldig mange andre oppgaver i forbindelse med skatt som er viktigere enn å pålegge forskningen, som allerede har fått innskrenkninger i budsjettene, å bruke ekstra tid på dette. Jeg tror at forslaget vi er med på om å lovfeste skattefritak for forskningsinstitutter, er et veldig nødvendig forslag. Et samlet storting burde ha sluttet opp om dette forslaget som en sommerhilsen til norske forskningsmiljøer.
Jeg tar dermed opp de forslag som Høyre fremmer enten alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [10:22:44]: Jeg vet ikke hva slags verden representanten Roar Flåthen Se senere kommentarer befinner seg i når han sier at vi ikke satser på forskning. Det er slik at vi ligger på fjerdeplass i OECD-området når det gjelder det offentliges satsing på forskning. At næringslivet i Norge i mindre grad satser på forskning enn det mange andre land gjør, skyldes jo bl.a. at vi har en helt annen næringssammensetning enn det veldig mange andre land har. Vi ligger ganske godt an på mange måter, hvis vi tar hensyn til næringssammensetningen vi har i Norge. Men det betyr jo ikke at Regjeringen er fornøyd, og vi har sagt at det å fortsette å satse på forskning er viktig. Det å ligge på en fjerdeplass i OECD-området er ikke akkurat bånn i bøtta, for å si det mildt, og vi ligger langt over det den forrige regjeringen lå an til.
Jeg vet ikke om det er slik at Høyres representant går i hi eller bare holder seg for ørene hver gang det kommer rapporter som viser hvordan fordelingen har gått i retning av både arbeidstakere og folk som har greit med penger. Jeg vet ikke om han har fått med seg at det de siste ukene har kommet fram at forskjellene økte under den regjeringen som han representerte i den perioden de styrte, de rikeste har fått vesentlig mer penger. Blant annet er det slik at kapitaleierne har styrket sin posisjon bl.a. som følge av de skattelettelser som ble gitt i den forrige perioden. Men dette er jo velkjente fakta. Hvis representanten Flåtten ikke ønsker å forholde seg til dem, kan han godt fortsette å snakke slik han gjør fra Stortingets talerstol, men vi andre har i hvert fall fått det med oss.
Jeg tok ordet for å si noe om de punktene som ligger i den framlagte proposisjonen. Jeg synes det er veldig bra at finansministeren og Regjeringen gjør den jobben de gjør i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og griper fatt i helt konkrete problemstillinger og rydder opp. Jeg synes at folk skal legge merke til det vi gjør i forhold til næringslivet, når vi forlenger fristen for innlevering av kompensasjonsoppgaver for tredje periode til 20. august. Det er en vennlig gest, som gjør livet enklere i forhold til sommeravviklingen for folk.
Vi gjør en jobb i forhold til å sørge for å skape mer offentlighet rundt skatter og avgifter. En offentliggjøring av skattelistene fører til en bedre debatt. Eksempelet som ble trukket fram av representanten Gjermund Hagesæter, forteller om den fattigste gaten i byen. Jeg synes det er veldig greit at folk som f.eks. bor i Oslo, kan se hvor de som har greit med penger, bor, og se hva slags verdier som faktisk finnes her i samfunnet, og hvordan disse verdiene de siste 20 årene har blitt skjevere og skjevere fordelt. Jeg tror det er greit at folk får vite om at det finnes levekårsforskjeller. Hvis man frakobler levekårsforskjeller fra skatteinntekter, mener jeg at man er med på å dekke over hvordan virkeligheten er. Jeg mener at det er bra at vi får den offentliggjøringen av skattelister som Regjeringen her legger opp til, og som vi i dag vedtar.
Så til kanskje en liten øm tå for de bergenserne som syntes det var kjekt at Eirik Bakke kom til Brann. Med det nye skatteregimet som vi nå innfører i forhold til artister, vil nettopp han være en av dem som blir rammet, og det mener jeg er helt riktig. Den utviklingen vi har fått innenfor fotballen og enkelte andre steder i forhold til artistskatt, synes jeg det er helt på sin plass at Regjeringen og finansministeren har ryddet opp i. Jeg synes det er flott at det kommer så fort som det faktisk gjør.
Når det gjelder merverdiavgiften i forhold til striptease, har egentlig representanten Gjermund Hagesæter selv argumentert godt for hvorfor Regjeringen innfører den og får den på plass, slik vi gjør det her.
Ellers er det mindre endringer her og mer vi sikkert vil komme tilbake til i forbindelse med debatten om revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Da vil presidenten åpne for replikkordskifte. Presidenten foreslår at det blir gitt anledning til tre replikker med svar.
– Det anses vedtatt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:27:26]: Representanten Holmås seier at det er veldig viktig å få ei utviding av reglane om offentleggjering av skattelistene for å setje søkjelyset på levekårsnivået i dei forskjellige bydelane i Oslo. Dermed er det òg slik at dette kan brytast ned til den enkelte gata. Det synest han er heilt greitt.
Det som òg følgjer av det, er at ein får oppslag av typen «Den fattigste gaten i Fredrikstad». Ein får òg slike utslag som at skuleelevar ned i 15–16-årsalderen set opp oversikt over kor stor inntekt foreldra til dei forskjellige medelevane i klassen har.
Då er mitt spørsmål: Synest representanten Holmås at det òg er greitt at barn blir mobba på skulen på grunn av at det har vore eit oppslag om at dei bur i den fattigaste gata i byen, eller at elevane har funne ut at dei er barna til dei fattigaste foreldra i klassen?
Heikki Holmås (SV) [10:28:33]: Nei, jeg synes selvfølgelig ikke det er greit at elever blir mobbet på skolen, verken for det ene eller andre. Men jeg synes det er bra at vi blir bevisste de klasseforskjeller som faktisk finnes her. Jeg tror at å få satt levekårsforskjeller og inntektsulikheter i fokus er noe av det som faktisk gjør at politikere kan gripe fatt i ting. Ta f.eks. den formidable satsingen som vi hadde i indre Oslo øst, både i forhold til byfornyelse og i forhold til sletting av gjeld i forbindelse med byfornyelse, og ikke minst den levekårssatsingen som vi hadde der. Jeg tror at slike typer offentliggjøringer, både av levekårsforskjeller og inntektsulikheter, er med på å bidra til å bevisstgjøre både politikere og mennesker som bor i forskjellige deler av en by som Oslo, med hensyn til hvor store forskjellene på inntekt og formue faktisk er. Det mener jeg er bra, og det vil bidra til å fremme samfunnsdebatten hvis vi offentliggjør skattelister på den måten vi gjør nå.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Lars Sponheim (V) [10:29:38]: Det var nesten en for stor lissepasning til meg når representanten Holmås kalte vår kollega i finanskomiteen Svein Flåtten for Roar Flåthen. Jeg kunne brukt hele replikken på det, men jeg har i det minste registrert at også Roar Flåthen mener at Regjeringen satser for lite på forskning. Det er det spørsmålet replikken min skal handle om.
At bevilgningene er for små, har ikke jeg behov for å karakterisere, for det har Regjeringen selv gjort gjennom SVs egen forskningsminister, som kalte det for et hvileskjær. Jeg registrerer at dette hvileskjæret fortsetter i revidert nasjonalbudsjett – det er så.
Det er uomtvistelig slik at SkatteFUNN-ordningen, som var nettopp det som skulle utløse forskning fra næringslivet, ble svekket av denne regjeringen. I den innstillingen vi behandler nå, er man ikke med på å frita forskningsinstituttene for skatt. Summen av dette kan ikke sende noe annet signal enn at denne regjeringen bryr seg lite eller ikke noe om forskning. Det sier også hele Forsknings-Norge, når man reiser rundt og besøker dem.
Kanskje representanten Holmås skulle jekke seg litt ned i sin ordbruk om Regjeringens satsing på forskning.
Heikki Holmås (SV) [10:30:42]: Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg ser ikke noen grunn til å jekke meg ned.
Vi har hatt gode debatter om forskning og forskningsutvikling. Jeg synes bare det er viktig når vi diskuterer forskning, og det framstilles som om Norge er en sinke og på jumboplass, at vi sørger for å få til en viss realitetsorientering her. Når vi faktisk innenfor OECD-området er på fjerdeplass når det gjelder offentlig satsing, synes jeg det er viktig å poengtere det.
Alle på Stortinget er enige om – og har vedtatt – at vi skal satse på en opptrapping av Forsknings-Norge. Det er viktig med tanke på hva vi skal leve av i framtiden. Jeg tror at det er enighet i Stortinget om at det er viktig å prioritere dette. Så gjelder det å sørge for at det gradvis opptrappes i de budsjettene som kommer, og at vi hele tiden utfordrer næringslivet til selv å satse på forskning.
Det handler selvfølgelig om skatteordninger og den type ting. Vi mente at vi gjorde noen riktige justeringer i budsjettet når det gjelder SkatteFUNN-ordningen. Det handler om å få til et næringsliv som selv også satser mer på forskning, uavhengig av offentlige støtteordninger.
Svein Flåtten (H) [10:32:05]: Jeg tillater meg innledningsvis å si at jeg rent navnemessig var mer fornøyd med den forrige LO-lederen enn jeg er med ham vi har nå. Da var ikke forvekslingene så store.
Heikki Holmås har snakket om forskningssatsingen fra Regjeringen, som han er mer enn fornøyd med.
Jeg nevnte i mitt innlegg selvangivelsesplikten for forskningsinstitutter, som helt opplagt ikke vil ha noe skattemessig proveny, men som helt opplagt vil bidra til et betydelig merarbeid ved at man må bruke ressurser i forskningsinstituttene, ressurser som man – trass i at forskningsinstituttene sikkert er bemannet med noen av de bedre folk vi har i hele landet – kanskje ikke har mest av.
Et konkret spørsmål til dette: Har representanten Holmås noen tanker om hva Regjeringen kan gjøre når det gjelder dette selvangivelseskravet?
Heikki Holmås (SV) [10:33:10]: Nei, jeg vil i hvert fall ikke dele mine tanker – jeg føler at jeg ikke godt kan kalle representanten for Gerd-Liv Valla heller – med representanten Flåtten om akkurat det i dag. Foreløpig ligger de tingene i innstillingen, og det som ligger når det gjelder forskningsinstituttene, får være en sak som vi diskuterer, og som vi så ser konsekvensene av på alle mulige måter. Utover det har jeg ikke noen kommentar til «Flåt(t)en».
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:00]: Fra Kristelig Folkepartis side skal jeg bare komme med noen korte merknader.
Til dette med forskningsinstitusjonene er det et aspekt i tillegg. Hvis det blir slik at de skattlegges, kan det etter hvert få konsekvenser for deres muligheter til å hente midler fra EU-systemet, fordi de ikke vil gi ut forskningsmidler til institusjoner som driver såkalt næring. Jeg synes faktisk Regjeringen derfor bør ta dette ganske alvorlig og egentlig få avsluttet den delen så fort som mulig av hensyn til norsk forskning. Det håper jeg har en viss interesse.
Så til skattelistene: Da representanten Holmås argumenterte for Regjeringens forslag til endringer, hørtes det faktisk ut som om det ikke var mulig med dagens system å få klarhet i hvor mye enkeltpersoner betaler i skatt. Eller kanskje man er mer opptatt av hvor mye de ikke betaler i skatt, og som de burde betalt i skatt? Men det er fullt mulig. Her er det snakk om å gå til en så vidt sterk utvidelse at også Datatilsynet har reagert. Vi er helt enige fra Kristelig Folkepartis side om at vi skal ha en levende debatt knyttet til skattesystemet, men at man skal få det på bakgrunn av de årvisse medieomtalene av skattelistene, det er jeg ikke så sikker på er det beste utgangspunktet for en seriøs debatt om skattesystemet. Vi mener at hensynet til offentligheten er vel ivaretatt med dagens system, og stemmer mot Regjeringens forslag på det punktet.
Så har flere vært inne på – saksordfører var også inne på det – den avtale som er gjort når det gjelder individuell pensjonssparing. Vi er glade for at det blir en mulighet fra og med neste inntektsår. Nå vil jo regelverket være klart så vidt sent i 2008 at det ikke vil være så enkelt for mange å innrette seg etter det, men vi legger til grunn at det arbeides så raskt som overhodet mulig med et regelverk, slik at det kan være klart og få en reell virkning i 2008.
Jeg viser også til vårt forslag om å øke gavefradraget. Det er en ordning som det frivillige Norge nyter godt av, og som burde vært økt.
Så har det rett og slett vært ganske interessant å lese kapittel 7, «Endringar i verdiavgiftslovgjevinga» når det gjelder striptease. Det er ikke noen tvil om at Regjeringen får sin støtte fra Kristelig Folkeparti. Men det er jo også betryggende å kunne lese at
«Avkledinga si form og den kunstnariske kvaliteten på framføringa vil vere utan relevans ved vurderinga av om eit show er omfatta av omgrepet».
Med de betryggende ord fra departementet i så måte gir vi vår tilslutning til det.
Når det gjelder byråkrati, som Hagesæter var opptatt av, kan det vel hende at behovet for byråkrati i denne forbindelse blir å gå på en del show på kvelden for å finne ut av disse gråsonene, som departementet skriver så klart:
«Departementet legg til grunn at ei nærare avgrensing av omgrepet striptease vil verte fastlagt gjennom praksis.»
Da tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag, og det vi har sammen med Venstre.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:38:08]: Når det gjelder striptease, tror jeg representanten fra Kristelig Folkeparti har gått tilstrekkelig inn på det, så det er ikke behov for å utdype det nærmere. Jeg syns det var en nøyaktig vurdering av hva vi står overfor av utfordringer der.
Ellers: Dette er skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett, og veldig mye går på personbeskatningen. Vår personbeskatning innebærer et høyt skattenivå, og jeg syns det er grunnlag for at vi hele tida kan ta fram en del enkle setninger når det gjelder personbeskatning, som er like gyldige i dag som tidligere – setninger som «gjør din plikt – krev din rett», setninger som sier at en skal basere personbeskatningen på evneprinsippet, altså en progressiv inntektsbeskatning, en beskatning av formue når den kommer over et nivå hvor det er riktig å beskatte den, og en forsiktig beskatning av eiendom gjennom eiendomsbeskatning. Det er når en har inntekt å betale skatter med, at en føler det som greitt å betale skatt. Det har allmenn støtte, og det blir sett på som rettferdig.
Fra Senterpartiets side er det også gitt tilslutning til offentliggjøring av skattelistene. Det er et standpunkt vi har hatt over tid. Fullstendige skattelister gjør listene tilgjengelige for pressen, og vi er enig i at det vil styrke den kritiske debatten om skattesystemet. Det er fare for at pressen kan bruke skattelistene på en måte som kan være uheldig. Jeg regner med at pressen vil bruke Vær Varsom-plakaten på dette punktet som på andre punkter, og fokusere på det som er formålet, nemlig den kritiske debatten om hvordan skattesystemet fungerer.
For øvrig er det kommet opp en rekke forslag fra opposisjonen under behandlinga. Vi som tilhører regjeringspartiene, ser ingen grunn til å gå inn på de forslagene. Vi har levert våre forslag, men jeg har lyst til å gi noen kommentarer til punktene. Det er jo ting som vil komme opp igjen også på et seinere tidspunkt.
Når det gjelder skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, er Senterpartiet for det, men i et begrenset omfang – så vi ser ikke noen spesiell grunn til å endre det. Vår hovedlinje ligger på å stimulere de frivillige organisasjonene på andre måter gjennom statsbudsjettet.
Punktet om lettelse i arveavgift er et sentralt punkt, og i Soria Moria-erklæringa står det at en skal gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter lettere. Det er et punkt som blir fulgt opp. Det som er det sentrale der, er jo at det en arver i forbindelse med et slikt generasjonsskifte, er driftskapital. Kapitalen er altså i bedriften, og kan ikke – på samme måte som privat arv, uavhengig av bedrifter – brukes til forbruk.
Forslaget om bunnfradrag for sjølstendige næringsdrivende er et tema som er sentralt ved ethvert statsbudsjett, og fra Senterpartiets side er det viktig å legge opp til en likebehandling med lønnsmottakerne som har rett til et minstefradrag, som har vært økt betydelig i det siste. Det er absolutt behov for å se på dette. Hvilken teknisk måte en skal gjøre det på, kan i høyeste grad diskuteres.
Økt avskrivningssats for maskiner i saldogruppe d er et tilbakevendende punkt fra opposisjonen. I Senterpartiet har vi forståelse for det, samtidig som vi syns det skulle legges økt vekt på at vi her står overfor et driftsmiddel hvor de driftsmessige avskrivningene i mange tilfeller går lenger enn dagens skattemessige avskrivninger. Det børtilstrebes å ha et samsvar mellom skattemessige og driftsmessige avskrivninger.
Økning i boligsparing for ungdom er i høyeste grad et aktuelt tiltak som må stimulere sparekulturen for ungdom. Jeg regner med at det er et forslag som Regjeringa vil komme tilbake til i det kommende statsbudsjettet.
Økt fradrag for fagforeningskontingent: Opposisjonen er imot det. Regjeringa har et klart standpunkt, nemlig at det skal forbedres, for derigjennom å stimulere til fagorganisering og sikre forholdet mellom de ulike interessene i arbeidslivet.
Fiskerfradraget: Senterpartiet har stor forståelse for å se nærmere på det. Det er et viktig skattevirkemiddel for å sikre rekruttering av folk til fiskerinæringa.
Bare helt til slutt om forskningsstimulansen: Fra denne talerstolen blir det sagt mye om penger når det gjelder forskning. Det sies gjentatte ganger at det er for lite penger, og det er i veldig stor grad en debatt om ulike tall. I Senterpartiet syns vi den diskusjonen burde vært kombinert med mye større vektlegging på kvalitet når det gjelder krav til sikring av at forskningsresultater blir omsatt til nye og mer effektive produkter eller tjenester, altså opprasjonalisering av forskningsresultatene i den praktiske virkeligheten. Her har vi svært mye å hente, og historisk sett i Norge er det mange gode forbilder her. Ett av dem er samarbeidet mellom NTNU i Trondheim og verkstedindustrien på Sunnmøre, hvor en på en god måte utøver samspill mellom forskning og praksis, et gjensidig samspill mellom næringsliv og forskningsinnsats. Jeg tror dette er et område som det burde vært fokusert enda mer på. Det er kanskje viktigere i mange tilfeller enn forskningsbeløpenes størrelse. Dette er det en enkel sak å endre på, mens det på andre områder mange ganger skal en kulturforandring til for å få det til på en god måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:44:35]: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har ofte stått sammen om sine synspunkter når det gjelder skattepolitikken overfor de mindre bedriftene. Representanten Lundteigen vurderte noen av de forslagene som opposisjonen har fremmet i denne saken, og var til dels positiv i sin omtale.
Så mitt spørsmål til Lundteigen er: Dersom han skulle prioritere ett skattemessig tiltak overfor småbedriftene, hva ville han ha prioritert?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:13]: Av de forslagene som er presentert fra opposisjonen i dag, er det vel arveavgiften som er det mest sentrale. Der har Regjeringa klare formuleringer i Soria Moria-erklæringa. Det er et sentralt tema for å sikre at den driftskapital og det driftsutstyr, i det hele tatt den virksomheten som er etablert, har en god mulighet til å bli videreført med nye eiere.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Lars Sponheim (V) [10:46:05]: Regjeringen foreslår i realiteten svært få endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det som foreslås, er stort sett av teknisk art, og vil få liten betydning for den vanlige kvinne og mann. Dette er både bra og i og for seg mindre bra. Det er logisk at det ikke kommer større endringer i skatte- og avgiftssystemet ved en budsjettrevidering. På den annen side kommer det overhodet ingen signaler om hvor Regjeringen vil i skatte- og avgiftspolitikken. Jeg hadde f.eks. forventet at vi i en tid der klimapolitikk er den viktigste politiske utfordring, hadde fått et klarere signal fra Regjeringen om at veien videre – spesielt i skatte- og avgiftspolitikken – er et skifte fra rød til grønn beskatning. Jeg hadde forventet at Regjeringen viste vilje til å rette opp enkelte av sine egne kutt eller innstramminger som rammer småbedrifter og forskning unødvendig hardt. Og jeg hadde forventet at Regjeringen kanskje ville komme med forslag som stimulerte til sparing, når man er så bekymret for at det spares for lite, slik det ble uttrykt i Stortinget senest i går.
Venstre støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet fremmet i Ot.prp. nr. 61 for 2006-2007, med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Jeg og Venstre er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter, ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Jeg er, som jeg sa tidligere, skuffet over at Regjeringen ikke har brukt revidert nasjonalbudsjett til å signalisere sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har «låst seg» til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak – og reduksjoner – for enkeltgrupper og enkeltnæringer for miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og moderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er den retningen jeg ønsker, som vises igjen i mange av de forslag som fremmes av Venstre, og som støttes av andre partier i den innstillingen vi behandler i dag.
For Venstre er også skatte- og avgiftspolitikken et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt annerledes på dette, og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke «målrettede» og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivningssatser som ble fremmet i Bondevik II-regjeringens siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen, som jo bidrar til noe vi alle er enige om er et felles mål: mer forskning generelt og mer fra næringslivet spesielt. Det er derfor ganske uforståelig for meg at regjeringspartiene fortsatt er i hvilemodus og ikke engang vil støtte Venstres forslag om å gi forskningsinstituttene et lovmessig skattefritak. Dette er et forslag som ikke har noen merkbar provenyeffekt, jf. svar fra Finansdepartementet til Venstre, men som vil frigjøre ressursene fra arbeidskrevende administrative prosesser, noe som igjen kunne ført til mer forskning og dermed større mulighet til å oppnå Regjeringens egne politiske ambisjoner på området. Jeg skjønner faktisk ikke at regjeringspartiene stemmer imot.
Et annet forslag som jeg heller ikke skjønner regjeringspartienes motvilje mot, er Venstres forslag om å gi alle selvstendig næringsdrivende rett til et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstakere. Heller ikke dette vil ha all verdens økonomiske konsekvenser, men være en målrettet forenklingsreform for mange næringsdrivende som bruker store ressurser og mye unødvendig tid på å dokumentere en hel haug med småutgifter til kontorrekvisita, småreiser, taxiturer, møteservering osv. Regjeringen bruker store ord i festtaler når det gjelder både forskning og forenkling. Når det kommer til alvoret, er det et kollektivt svik. Det brukes ikke engang små ord. Det er faktisk slik at regjeringspartiene overhodet ikke argumenterer for hvorfor de er imot forslagene i den innstillingen vi i dag behandler.
I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som Stortinget behandler på fredag, fremmer Venstre forslag om skatte- og avgiftsendringer innenfor en provenynøytral ramme på om lag 400 mill. kr. Vi har en tydelig profil mot et enklere, mer rettferdig og ikke minst mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Vi øker avgiftene på miljøfiendtlig adferd og gir lettelser til borgere og bedrifter som bidrar til økt verdiskaping, økt forskning og som også stimulerer til sparing og til miljøvennlige valg. I denne innstillingen kommer det til uttrykk gjennom forslag om å gjeninnføre skattefradrag for individuell pensjonssparing og individuell livrente allerede fra 1. juli 2007. Vi foreslår, som tidligere nevnt, rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende og lovfestet skattefritak for forskningsinstitutter. Vi foreslår målrettede tiltak for næringsliv gjennom lettelser i arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter, skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter knyttet til sykdom, og endrede avskrivningssatser. I sum vil dette gi et skatte- og avgiftssystem som stimulerer det vi vil ha mer av: arbeidsplasser, teknologiutvikling og forskning, og som straffer det vi vil ha mindre av: forurensing og miljøfiendtlig adferd.
Til slutt har jeg lyst til å adressere et poeng som går utenpå politikken, i hvert fall de skattesakene som vi behandler nå, og som jeg synes er et prinsipielt viktig spørsmål. I den innstillingen vi har til behandling i Odelstinget nå, og i den vi vil få når resten av revidert nasjonalbudsjett kommer på fredag, er det utrolig lite argumentasjon fra flertallets og Regjeringens side for Regjeringens politikk og mot det som er alternativene. Jeg vil nok benytte denne anledning til å oppfordre regjeringspartiene til å tenke nøye gjennom i framtidige budsjettbehandlinger om de ikke synes landets parlament er verdt noen argumenter. For meg er det helt avgjørende i et demokrati, uavhengig av at vi er uenige om mange saker, at argument får møte motargument. I en situasjon hvor vi har en flertallsregjering som kan bruke flertallet sitt til å få gjennom sakene sine, har de en demokratisk plikt til å argumentere også i Stortinget, og ikke bare vise til det Regjeringen har gjort. Representanten Lundteigen sa at de ikke hadde brydd seg om å kommentere opposisjonens forslag, for de hadde sine egne forslag.
Men dette er et demokrati. Det er et parlament, og et parlament som møter argument, møter motargument. Det er slik vi bygger samfunn, og det er slik vi bygger demokrati. Dette har åpenbart ikke flertallet forstått i denne innstillingen.
Jeg kunne hente opp veldig mye adrenalin for å si hva jeg egentlig mener om dette, men jeg tror jeg vil avgrense det til å oppfordre om at i framtidige innstillinger bør flertallet, og spesielt flertallet, bruke tid på å argumentere. Det kan godt være det er ren arroganse som gjør det, men jeg frykter at man ikke er i stand til å bli enig om hva slags argumenter man skal bruke. Det hadde vært politisk interessant.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:53:42]: Bare et par kommentarer. Det er ikke mange av de sakene som er fremmet for Stortinget i denne omgang, som jeg har behov for å gå nærmere inn i, for de er godt begrunnet fra regjeringspartienes representanter i finanskomiteen. Det er jo ikke slik som representanten Sponheim antyder, at regjeringspartienes representanter i finanskomiteen avstår fra all debatt, tvert imot har de deltatt i debatten og begrunnet sine synspunkter.
Dette er ikke noe omfattende forslag til endringer når det gjelder skatte- og avgiftssystemet, og det er heller ikke noen tradisjon for å foreslå omfattende skatte- og avgiftsendringer midt i et stortingsår. Derfor er det små justeringer vi har holdt oss til.
Jeg har egentlig bare behov for én kommentar, og det er til det som Lars Sponheim var innom i forhold til det vi i Soria Moria-erklæringen kaller for grønn skatteveksling. Vi har så langt fra vår regjerings side foreslått mange endringer som har gjort at vi har vekslet inn endringer i skatte- og avgiftssystemet for å gjøre det mindre lønnsomt å forurense og mer lønnsomt å være miljøbevisst i forhold til andre inndekninger i skattesystemet. Dette er endringer som er langt mer omfattende enn de endringene som ble gjort da Venstre satt i regjering sammen med Høyre, og som vi har planer om å fortsette med. Når det ikke kommer fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er det selvfølgelig fordi vi ønsker å se dette i en sammenheng. Det vi har lagt fram så langt, både når det gjelder NOx-avgift, CO2-avgift på innenlands bruk av gass, endringene i bilavgiftssystemet osv., er forslag som går i den retningen, og som har som overskrift: grønn skatteveksling.
Presidenten: Presidenten antek at representanten Lars Sponheim i rein forgløyming ikkje fremja forslag.
Lars Sponheim (V) (fra salen): Presidenten har helt rett. Hvis presidenten gir meg anledning til å fremme forslaget herfra, så gjør jeg det hermed.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp forslaget frå Venstre.
Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 775)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det framsatt 13 forslag.
Det er:
forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 2–4, fra Svein Flåtten
på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
forslag nr. 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 6 og 7, fra Svein Flåtten på vegne
av Høyre og Venstre
forslagene nr. 8–10, fra Svein Flåtten
på vegne av Høyre
forslag nr. 11, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 12, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
forslag nr. 13, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre
Presidenten vil først la votere over
disse forslagene, og det voteres først over forslag nr.
13, fra Venstre. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav
d skal lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap,
instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2007.»
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 78 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.59.36)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 nåværende
femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2007.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti
ble med 74 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.11)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets
inntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder
endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser
som følger av § 6-32.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 70 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.33)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 9 og 10,
fra Høyre.
Forslag nr. 8 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første
og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke
overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt
sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med 1. juli 2007.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med
en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med 1. juli 2007.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager
av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt
i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.
II
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager
av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt
i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2007, og endringen under II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 71 mot
10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.57)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre
og Venstre. Forslag nr. 6 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift
om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2007.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje
ledd blir annet ledd.
Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første
ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
Verdien av livsforsikringspolise
som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2
annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2007.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre
ble med 67 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.18)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-40 tredje ledd skal
lyde:
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet
ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den
innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt
til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det
samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning
arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et
beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel
av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.
Nåværende tredje
og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 6-47 første ledd
ny bokstav c skal lyde:
c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond
under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt
av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet
kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet
kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud
og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell
pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse
skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.
§ 6-47 første ledd ny bokstav
d skal lyde:
d. premie til fortsettelsesforsikring etter
lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt
til den skattepliktige som følge av at medlemskap
i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn
den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter
innskuddspensjonsloven § 6-5 første
ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen
er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder.
Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke
overstige 1 G.
Nåværende bokstav c, d og
e blir e, f og g.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første
ledd bokstav c oppheves.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første
ledd bokstav d oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 64 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.39)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 3 og 4, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-40 tredje ledd skal
lyde:
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet
ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den
innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt
til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det
samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning
arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et
beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel
av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.
Nåværende tredje
og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 6-47 første ledd
ny bokstav c skal lyde:
c. premie, innskudd og tilskudd til
premiefond under individuelle pensjonsavtaler
som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke
overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk
av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette
regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse
av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler
i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende
anvendelse for individuell pensjonsavtale.
§ 6-47 første ledd ny bokstav
d skal lyde:
Nåværende bokstav c, d og
e blir e, f og g.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første
ledd bokstav c oppheves.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første
ledd bokstav d oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
I
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a Betinget avgiftsfrihet
ved arv og gave av
næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i
selskap omfattet av § 11a som oppfyller vilkårene
i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene
og rettighetene, andelene eller aksjene
i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller
begrenses fritaket etter første punktum
i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første
ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:
b) overdrageren eller dennes
ektefelle eller samboer må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte
minst 25 pst. av aksjene eller andelene
i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår
er oppfylt, skal man også regne med andeler og
aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3,
når disse tidligere var eid av arvelateren eller
giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder
for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til
virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien
av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-
listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11a
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i
enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller
andeler som omfattes av § 11a legges verdien etter § 11a
til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier
som ikke faller inn under reglene i første til tredje
ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde
for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig
fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første
til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene
i første til tredje ledd og andre
nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens
andel av fradrag etter § 15, jf. § 16,
som klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg
til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter
forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første
til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles
på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene
knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller
andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller
andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter
nettoverdiene knyttet til aksjene eller
andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren
dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst.
av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet
da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9
og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter
første ledd tilsvarende en tidel for hvert år
som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel
av arveavgiftsfritaket etter første ledd
tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten
i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge
i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning
kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke
beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare
avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller
aksjene eller andelene i et selskap
ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller
gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter
denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller
gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter
ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf.
arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. juli 2007 eller senere.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres
fra Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.» til «Fortrinnsrett
til ny stilling.»
Følgende overgangsregler gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter
de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den
enkelte bestemmelse i slik særlig
lovgivning tilstås ventelønn også etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere
i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter
endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter
annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter
denne bestemmelse kan fastsettes av
Kongen i forskrift.
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd
bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny
bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum
skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne
bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som
gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for
dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere
bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter
disse bestemmelsenes opphevelse.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra 1. juni 2007.»
Votering:
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 60 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.06)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger
fra staten er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som
er knyttet til forskningsvirksomhet.
Nåværende fjerde og femte
ledd blir nytt femte og sjette ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. juli 2007.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 43 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.31)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til
lover:
A.
Lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr.
11 om særavgifter
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
gjer ein følgjande endring:
I
§ 7 første
ledd skal lyde:
De myndigheter som er tillagt funksjoner etter
lov om pristiltak, plikter på forlangende og uten hinder
av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, å gi skattekontoret og Skattedirektoratet opplysninger
om tilskudd som de har latt utbetale av offentlige midler eller
av særskilte prisreguleringsfond.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
B.
Lov
om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2
om
betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 8 skal lyde:
1. Skattekontoret avgjør
hvorledes forskottstrekket skal foretas.
Skattekontoret sørger for at
det før inntektsårets begynnelse blir utstedt
skattekort for alle skattepliktige som må forutsettes å få trekkpliktig
inntekt av betydning. Skattepliktig som åpenbart ikke
vil få utliknet skatt, kan fritas for forskottstrekk.
Skattekontoret skal etter nærmere
regler som gis av departementet, foreta individuell verdsetting
av naturalytelser som arbeidsgiveren skal medregne i trekkgrunnlaget,
jf. § 6, 2.
2. Skattekontoret kan når
som helst i inntektsåret endre avgjørelse
som nevnt i 1 når det er begått feil ved avgjørelsen.
Avgjørelsen kan også endres når
det av andre særlige grunner må anses
urimelig å opprettholde den.
3. Hvis skattekontoret finner
det overveiende sannsynlig at det som alt er innbetalt, er tilstrekkelig
til dekning av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret
kan den skattepliktige fritas for trekk
i resten av året. Er inntekten falt bort eller
foreligger det andre særlige forhold
som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt
som forskottstrekk er vesentlig mer enn det som trengs til dekning
av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret, kan skattekontoret etter søknad
bestemme at det som etter skattekontorets beregning er innbetalt
for meget, straks skal betales tilbake til skattyteren. Slik bestemmelse
skal bare treffes når det vil virke urimelig å utsette
tilbakebetalingen til avregning kan foretas.
4. I særlige tilfelle kan skattedirektoratet utøve
de funksjoner som i denne paragraf er tillagt skattekontoret.
§ 10 nr. 1 tredje
ledd andre punktum skal lyde:
Er det ikke dekning for det samlede
beregnede trekk i de kontante ytelser, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra
om forholdet til skattekontoret.
§ 11 nr. 2 skal lyde:
§ 11 nr. 3 andre
punktum skal lyde:
Er skattekort utstedt for
skattyter som omfattes av § 48 nr. 1 annet eller
tredje punktum, skal arbeidsgiver
foreta forskottstrekk etter dette.
§ 15 skal lyde:
Når det som følge av konjunkturutviklingen eller
av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller
nedgang i inntekten for enkelte ervervsgrupper i forhold til inntekten
ved siste likning, kan skattekontoret beslutte
at det ved forskottsutskrivingen for disse grupper av skattepliktige
skal gjøres et prosentvis tillegg eller fradrag
til det vanlige forskottsgrunnlag.
§ 18 skal lyde:
1. Forskottsskatt utskrives av skattekontoret.
2. Skattekontoret kan til enhver
tid forhøye eller sette ned forskottsskatten
når det er begått feil ved den opprinnelige
utskrivning. Slik endring i forskottsskatten kan også foretas
når det er overveiende sannsynlig at den skattepliktige
med den opprinnelige fastsatte forskottsskatt vil få en
restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år
som motsvarer minst 1/5 av det utskrevne forskottsbeløp.
3. Når de vilkår som er satt i § 8.3
foreligger, kan skattekontoret frita
den skattepliktige for plikten til å innbetale gjenstående
terminer av forskottsskatt eller treffe bestemmelse
om tilbakebetaling av forskottsskatt.
4. I særlige tilfeller kan Skattedirektoratet utøve
de funksjoner som i denne paragraf er tillagt skattekontoret.
§ 27 nr. 2 første
ledd skal lyde:
Skattekontoret skriver
ut en forhåndsskatt som skal betales i to terminer, 15
februar og 15 april.
§ 27 nr. 3 skal lyde:
3. Skattekontoret kan
forhøye eller sette ned den utskrevne forhåndsskatt
når det er begått feil ved utskrivningen.
Skattekontoret kan etter
krav fra den skattepliktige frafalle forhåndsskatten når
det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet
skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig
at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet
forhåndsskatt og utlignet skatt, kan skattekontoret etter
krav fra den skattepliktige endre utskrivningen. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva
som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik.
§ 27 nr. 10 første
ledd tredje punktum blir oppheva.
§ 36 andre ledd
skal lyde:
For krav som omfattes
av § 48 nr. 1 annet eller tredje punktum kan
skatteoppkreveren etter departementets bestemmelse
holde forretning for utleggspant i hele
riket.
§ 39 nr. 2 andre
punktum skal lyde:
Den skattepliktige kan kreve oppgave fra skattekontoret over størrelsen
av det beløp som pliktes innbetalt etter reglene
i foregående punktum.
§ 42 nr. 1 andre
punktum skal lyde:
Skattekontoret og – etter
nærmere bestemmelse av kommunestyret
(formannskapet) – skatteoppkreveren kan tiltre utvalget,
dog uten stemmerett.
§ 46 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Skattepliktige, arbeidsgivere og offentlige
tjenestemenn plikter å sende de meldinger og å gi
de opplysninger som er nødvendig for at skattekontoret skal
få fastsatt og regulert forskottstrekk og forskottsskatt
i samsvar med forskriftene i kapitel II og III og for at skatteoppkreveren skal
få utferdiget pålegg om trekk av restanser.
§ 46 nr. 2 skal lyde:
§ 47 nr. 1 tredje
punktum skal lyde:
Også skattekontoret og
den som har fullmakt fra skattekontoret eller
fra kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen kan foreta
slike ettersyn og kreve framlagt dokumenter som nevnt.
§ 47a nr. 4 skal lyde:
4. Også skattekontoret og den som har fått
fullmakt fra skattekontoret eller
skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 47,
kan kreve opplysninger etter nr. 1, nr. 2 og nr. 3 i denne
bestemmelsen.
§ 47c nr. 1 skal lyde:
§ 48 nr. 1 andre
og tredje punktum skal lyde:
Departementet bestemmer hvem som skal være
skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere
som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn
bosatt i utlandet. Departementet kan gi forskrift
om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning
til riket.
§ 56 nr. 1 skal lyde:
1. Vedkommende departement kan gi nærmere
regler til utfylling og gjennomføring av denne lov. Departementet
kan herunder gi instruks som skattekontoret og
skatteoppkreveren har å følge ved utøvingen
av de gjøremål de er tillagt, gi utfyllende regler
om gjennomføring av forskuddstrekk, om avrunding av trekk- eller skattebeløp
og om avregning etter reglene i kap. IV. – --. Departementet kan videre gi forskrifter
om føringen av skatteregnskapet og gi kommunene pålegg
om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene og om teknisk
og arbeidsmessig samordning av skatteoppkreverkontorets og skattekontorets arbeidsoppgaver.
II
§ 21 skal lyde:
Forskottsskatt kan innbetales med høyere
beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne
forskottsskatt må antas å bli utilstrekkelig
til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling
som her nevnt kan foretas også etter
utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt
selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2,
er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april.
§ 27 nr. 4 skal lyde:
III
§ 11 nr. 4 skal lyde:
4. De trukne beløp tilhører
skatte- og avgiftskreditorene. Beløpene holdes innsatt
på særskilt bankkonto (skattetrekkonto). I stedet for skattetrekkonto kan det stilles
garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter
finansieringsvirkomhetsloven § 1-4, eller
skattetrekkontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som
dekker løpende trekkansvar. Dekkes ikke det trukne
beløp av garantien eller
av tidligere oppfylling på skattetrekkonto, må overskytende
beløp innsettes på skattetrekkonto.
Innsetting på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter
lønnsutbetaling. Garanti eller
oppfylt skattetrekkonto som trer i stedet for innsetting, skal foreligge
ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke kan
kontohaver ikke disponere over skattetrekkontoen på annen måte
enn ved overføring til skatteoppkreveren eller
ved å overføre midlene til tilsvarende konto i
annen bank. Eventuell renteavkastning på slik
bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Bankene
plikter å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskonto.
§ 27. nr. 4 skal lyde:
IV
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Endringane under II gjeld frå den
tid Kongen fastset.
Endringane under III tek til å gjelde
straks.
C.
Lov
om endringar i lov 10. juni 1966
nr. 5 om toll
(tolloven)
I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll
gjer ein følgjande eindringar:
I
§ 39 nytt første
ledd skal lyde:
Tollvesenet kan uten hinder
av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det foreligger
begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel
av varer under tollbehandling vil utgjøre inngrep i en
immateriell rettighet. Tollvesenet kan holde varene tilbake i inntil
fem virkedager regnet fra da varselet ble gitt. Vareeier eller
dennes representant skal varsles når tollvesenet varsler
rettighetshaver eller holder tilbake varer etter
dette ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi
tollvesenet opplysninger med sikte på å avdekke
varer som nevnt i første punktum og om hvem som
kan motta varsel på vegne av rettighetshaver.
Noverande § 39 første
til sjette ledd vert andre til sjuande ledd.
II
Endringane under I gjeld frå 1. september
2007.
D.
Lov
om endringar i lov 19. juni 1969
nr. 66 om
merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjer ein følgjande endringar:
I
§ 5 b første
ledd nr. 5 nytt tredje punktum skal lyde:
Unntaket gjelder ikke
tjenester i form av rett til å overvære striptease, eller
formidling av slike tjenester.
II
§ 28 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Registrert virksomhet skal
forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter
registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig
uttak er sunket under den til enhver tid gjeldende beløpsgrense
i første ledd, med mindre virksomheten
er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner
finner å kunne slette den.
§ 33 første
ledd skal lyde:
Oppgaven må være
kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned
og 10 dager etter utløpet av hver termin eller
fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3.
termin, mai og juni, er likevel 31. august.
Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den
er poststemplet innen utløpet av fristen.
III
Endringa under I tek til å gjelde
frå 1. juli 2007.
Endringane under II tek til å gjelde
straks.
E.
Lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr.
29 om
eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjer ein følgjande endringar:
I
§ 8 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Er det klagapå verdsetjinga, eller
er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten
likevel reknast ut etter det verdet som vart
sett ved likninga.
§ 18 skal lyde:
Skattekontoret skal
gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne
med og som trengst til utskriving av eigedomsskatten.
§ 19 tredje
ledd andre punktum skal lyde:
Klaga må vera sett fram
for skattekontoret, innan fristen som
er nemnd i første leden.
II
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
F.
Lov
om endringar i lov 13. juni 1975
nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
I
§ 3 c femte ledd nytt
niande punktum skal lyde:
Hvis krav på utbetaling
fra staten etter dette ledd første punktum er
pantsatt eller overdratt, skal underskudd som skriver
seg fra kostnader til undersøkelse etter petroleumsforekomster
behandles etter reglene i første til
fjerde punktum, med mindre panthaver eller
den som har fått kravet overdratt samtykker til annen behandling etter denne
bokstav.
II
§ 6 nr. 1 bokstav f andre
punktum skal lyde:
Oljeskattekontoret har samme rettigheter og
plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret
er tillagt etter skattelovgivningen.
§ 6 nr. 2 skal lyde:
III
Endringa under I tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret
2007.
Endringane under II gjeld frå den
tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast
i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
G.
Lov
om endringar i lov 13. juni 1980
nr. 24 om lignings-
forvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 8-8 nr. 2 første
ledd skal lyde:
2. Skattelisten skal inneholde den enkelte
skattyters navn, postnummer, poststed,
fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer
for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt,
skatter og avgifter. Skattelisten skal ikke inneholde
opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til
bestemmelse gitt i eller
i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og
opplysninger om personer der opplysningene som inngår i
skattelisten kan røpe et klientforhold.
§ 8-8 nr. 3 skal lyde:
3. Skattelisten legges ut på ligningskontoret
til alminnelig ettersyn i tre uker. Ligningssjefen kan bestemme
at skattelisten også skal legges ut på annet kontor
hvor ligningskontoret er representert. Utlegging av skatteliste kunngjøres.
Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett
i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Skattedirektoratet gir nærmere
retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje.
På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den
enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle,
dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger
kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig
til andre. Skattedirektoratet kan
gi nærmere retningslinjer om utlevering av slike opplysninger.
Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form
til pressen. Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.
II
Endringane under I tek til å gjelde
straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.03.26)Videre var innstilt:
H.
Lov
om endringar i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og
foreldre (barnelova)
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) gjer ein følgjande endringar:
I
§ 1 første
ledd første punktum skal lyde:
Når eit barn er født, skal
lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding
til folkeregistermyndigheita.
§ 1 andre ledd
skal lyde:
Når barnet er født utan
at lækjar eller jordmor var til stades, skal
mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan
ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels
held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan
ein månad etter at barnet er kome til
Noreg.
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
I tilfelle då farskapen enno
ikkje er fastsett eller foreldra
ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.
§ 4 andre ledd
bokstav a skal lyde:
§ 4 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same
adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman,
kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen
her, utan at mora medverkar etter andre
stykket andre punktum.
§ 10 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Vert farskapen vedgått, skal tilskotsfuten
melde frå om det til folkeregistermyndigheita.
§ 35 tredje
ledd skal lyde:
Foreldra som ikkje
er gifte eller har foreldreansvaret saman etter
andre ledd, kan likevel etter avtale
gje melding til folkeregistermyndigheita om
at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal
ha foreldreansvaret åleine.
§ 39 skal lyde:
Registrering
av foreldreansvaret
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret
skal meldast til folkeregistermyndigheita.
Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig.
Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte
på same adresse eller erklærer
i melding til folkeregistermyndigheita at
dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera
at foreldra har foreldreansvaret saman.
II
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
I.
Lov
om endring i lov 8. juni
1984 nr. 58 om
gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs (konkursloven) gjer ein følgjande
endring:
I
§ 79 sjuande ledd andre
punktum skal lyde:
Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder
formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift
ved salg fra skyldnerens side.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
J.
Lov
om endring i lov 24. juni
1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
gjer ein følgjande endring:
I
§ 45 første
ledd bokstav f skal lyde:
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset.
K.
Lov
om endringar i lov 4. juli 1991 nr.
47 om ekteskap
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
gjer ein følgjande endringar:
I
§ 6 andre ledd
skal lyde:
Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller
av norsk utenrikstjenestemann. Norsk utenrikstjenestemann prøver
kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som
er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i
de tilfeller der prøvingen ikke
kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.
§ 7 bokstav a første
punktum skal lyde:
§ 7 bokstav h andre
punktum skal lyde:
Folkeregistermyndigheten eller
norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet
i første punktum når særlige
grunner taler for det.
§ 9 første
punktum skal lyde:
Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk
utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen
av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller
alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne,
kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller
fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.
§ 10 første
ledd første punktum skal lyde:
Har folkeregistermyndigheten eller
norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter
loven, og det heller ikke foreligger
hindringer som nevnt i § 8 eller § 9,
skal brudefolkene få en attest for at det ikke
er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.
§ 14 første
ledd skal lyde:
Før vigsel finner sted, skal vigsleren
motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller
norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene
er prøvet og at reglene i §§ 6
til 10 er fulgt.
II
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
L.
Lov
om endring i lov 26. juni
1992 nr. 86 om tvangsfull-
byrdelse og midlertidig sikring
(tvangsfullbyrdelsesloven)
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjer
ein følgjande endring:
I
§ 15-13 første
ledd første punktum lyde:
Til sikring av immaterialrettigheter
kan retten som midlertidig forføyning
mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet
skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep
i en immaterialrettighet.
II
Endringa under I gjeld frå 1. september
2007.
M.
Lov
om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87
om skatt på honorar til utenlandske
artister m.v.
I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v. gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 1 annet ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov faller
bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, fra og med inntektsåret forut for
det inntektsår da vilkårene
i skatteloven § 2-1 annet ledd for å anses som
bosatt, er oppfylt. I inntektsår når artist bosatt
i annen EØS-stat ikke anses skattemessig bosatt i
riket, kan artisten etter inntektsårets utløp
uansett kreve å bli lignet etter skattelovens
regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter
denne lov § 7 omgjøres i tilfeller som nevnt i
første og andre punktum til forskudd
på skatt etter skattebetalingsloven.
II
§ 6 første
ledd første punktum skal lyde:
Den som skal engasjere utenlandsk artist eller
arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk
artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til skattekontoret.
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
Det skal sendes melding til skattekontoret selv
om det ikke skal svares skatt etter § 5.
§ 6 femte ledd skal lyde:
På bakgrunn av blant annet de opplysninger
den meldepliktige gir, utsteder skattekontoret oppgjørsblankett
til bruk ved skattetrekket.
§ 8 første ledd
blir oppheva. Noverande andre til sjuande ledd blir første
til sjette ledd.
§ 8 første
ledd skal lyde:
Skattekontoret foretar
kontroll m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell
pensjonsgivende inntekt.
§ 8 tredje ledd
skal lyde:
Skattekontoret kan
fastsette skatten ved skjønn når fristen for innsendelse
av skattetrekk er oversittet. Skattekontoret kan også fastsette
et høyere eller lavere skattebeløp når
det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket
er uriktig.
§ 8 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Skattekontoret fastsetter
deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.
§ 8 femte ledd skal lyde:
Artister og personer som er ansvarlige for
at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7
første til tredje ledd, kan klage til skattekontoret over fastsettelsen
av skatt. Klagen skal være skriftlig og må leveres
senest seks uker etter at skattekontoret har
sendt melding som i foregående ledd.
§ 9 tredje ledd
skal lyde:
Fastsetter skattekontoret skatten etter
skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale
skatten.
III
Endringa under I tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret
2007.
Endringane under II gjeld frå den
tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast
i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
N.
Lov
om endringar i lov 28. februar 1997
nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 24-1 første
ledd skal lyde:
For et medlem som etter skatteloven
anses for å være bosatt i Norge, fastsettes
den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene
av det skattekontor som fastsetter skatten for
vedkommende inntektsår.
§ 24-1 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Når det gjelder
lønn fra staten til medlem som er norsk statsborger, ansatt
i den norske stats tjeneste og bosatt i utlandet etter
skatteloven, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften
og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer.
§ 24-1 fjerde ledd skal
lyde:
For inntekt som er skattepliktig etter
skatteloven § 2-3, petroleumsskatteloven eller
artistskatteloven fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften
og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer.
Det samme gjelder for et medlem som ikke er skattepliktig
til Norge, når medlemmet er bosatt i utlandet og
er ansatt på norskregistrert
skip eller på et utenlandsregistrert skip leid
av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning
(bareboat-befraktet skip).
§ 24-4 annet ledd skal
lyde:
Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-3
første ledd, eller gir en uriktig eller
ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette
avgiften.
II
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
O.
Lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 3-2 andre punktum blir
oppheva.
§ 3-4 femte ledd siste punktum blir
oppheva.
§ 4-12 fjerde ledd bokstav
d skal lyde:
§ 6-50 tredje
ledd skal lyde:
(3) Ved grove brudd på vilkårene
kan skattekontoret for en periode
på inntil tre år frata mottaker retten til å motta
gaver med fradragsrett etter denne paragraf.
§ 8-3 tredje
ledd andre punktum skal lyde:
Erklæring fra banken om at skattekontoret vil få skriftlig
underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet
stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.
§ 8-17 andre
ledd siste punktum skal lyde:
Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet
fastsettes av skattekontoret.
§ 8-17 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Skattekontoret kan
forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør
at det vil medføre særlige ulemper å rette
bruddet innen fristen.
§ 10-13 første
ledd andre punktum skal lyde:
Skatteberegningen skjer ved
det skattekontoret departementet bestemmer.
§ 10-34 andre
ledd skal lyde:
(2) Når det har skjedd en slik omfordeling
skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av
omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder likevel ikke
selskap som omfattes av ligningsloven § 6-11 nr. 1-3. Departementet kan gi nærmere
regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse.
II
§ 5-15 første ledd
bokstav e nr. 2 vert oppheva.
§ 5-15 første ledd
bokstav e nr. 3 blir nr. 2.
§ 5-40 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller
fripolise utgått fra slik avtale, eller
utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke
er skattepliktig for mottaker etter § 12-2,
skal beløpet skattlegges med en skattesats som Stortinget
fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.
§ 6-32 første
ledd skal lyde:
(1) Minstefradrag fastsettes
på følgende måte:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6- 31 første
ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 36 prosent
av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag
i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt,
jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis
med 26 prosent av summen av slik inntekt.
c. Beregningsgrunnlaget etter
bokstav a og b avrundes nedover til nærmeste tall som kan
deles med 100.
d. Stortinget fastsetter nedre og øvre
grenser for minstefradrag etter bokstav a og b. Minstefradraget
kan likevel ikke overstige inntekten det beregnes
av.
e. Skattyter som både
har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha det høyeste
fradraget av
– minstefradrag i lønnsinntekt
– summen av minstefradrag
i lønnsinntekt og pensjonsinntekt
med følgende korreksjoner: Nedre grense for minstefradrag
i lønnsinntekt settes lik nedre grense
for minstefradrag i pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke
overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt.
Bokstav d annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 14-72 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter første og annet punktum.
III
§ 2-1 åttande
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder for
arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon
med fast tjenestested i utlandet.
IV
§ 2-30 første
ledd bokstav m skal lyde:
Stiftelsen borettslagenes
sikringsfond
V
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Endringane under II tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret
2007.
Endringa under III tek til å gjelde
straks.
Endringa under IV tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret
2005.
P.
Lov
om endringar i lov 2. juli 1999 nr.
64 om
helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell
m.v. (helsepersonelloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 35 første
ledd første punktum skal lyde:
Lege eller jordmor skal
gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten.
§ 35 andre ledd
skal lyde:
Dersom farskapet ikke er klarlagt eller
foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen
sendes til både folkeregistermyndigheten og
bidragsfogden.
II
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Q.
Lov
om endring i lov 16. juli
1999 nr. 69 om offentlige
anskaffelser
I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige
anskaffelser gjer ein følgjande endring:
I
§ 9 andre punktum
skal lyde:
Ved ileggelse av mulkt etter § 8
skal retten også underrette skattekontoret, som er innkrevingsmyndighet
for mulkten.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
R.
Lov
om endringar i lov 7. juni 2002 nr.
19 om personnavn (navneloven)
I lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn
(navneloven) gjer ein følgjande endring:
I
§ 11 første
ledd skal lyde:
Den som vil ta, endre eller
sløyfe navn, må gi melding om det til skattekontoret, som avgjør om
meldingen skal godtas. For enkelte
navnesaker kan departementet bestemme at meldinger
skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan. Vedtak
om å godta eller nekte å godta en melding
kan påklages til fylkesmannen.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
S.
Lov
om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108
om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner m.v.
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 6 første
ledd skal lyde:
For å få kompensert merverdiavgift
må det sendes oppgave til skattekontoret.
§ 7 første
ledd første punktum skal lyde:
Oppgaven må være
kommet frem til skattekontoret innen
1 måned og 10 dager etter utløpet av
hver periode.
§ 14 skal lyde:
Omgjøring
Skattekontoret kan
kreve utbetalt kompensasjon korrigert i inntil 10 år fra
tidspunktet for utbetalingen av kompensasjonen.
§ 17 skal lyde:
Administrasjon
Kompensasjonsordningen administreres av avgiftsmyndighetene
ved skattekontoret.
II
§ 7 første
ledd skal lyde:
Oppgaven må være
kommet frem til fylkesskattekontoret innen 1 måned
og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel
20. august. Oppgave som sendes i posten anses å være
kommet frem i rett tid hvis den er poststemplet innen
utløpet av fristen.
III
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Endringa under II tek til å gjelde
frå 1. juli 2007.
T.
Lov
om endring i lov 19. november 2004
nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring
(bokføringsloven) gjer ein følgjande
endring:
I
§ 2 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Skattekontoret og Oljeskattekontoret kan
i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive
næringsvirksomhet bokføringsplikt etter
denne loven for den virksomhet som drives.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
U.
Lov
om endring i lov 29. april 2005 nr.
20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)
I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av
underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjer ein følgjande
endring:
I
§ 21 første
ledd andre punktum skal lyde:
Innkrevingssentralen kan videre kreve at skattekontoret gir opplysninger om arv
og gaver som det skal gis melding om etter lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
V.
Lov
om endringar i lov 17. juni 2005
nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer
ein følgjande endringar:
I
§ 5-5 sjette ledd andre
punktum skal lyde:
Er skattekort utstedt for
skattyter som omfattes av § 2-3 første
ledd første eller annet punktum,
skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter
dette skattekortet.
§ 5-10 tredje
ledd andre punktum skal lyde:
Er det ikke dekning for det samlede
beregnede trekk i de kontante ytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde
fra om forholdet til skattekontoret.
II
§ 5-12 andre
ledd skal lyde:
(2) Holdes saldo på skattetrekkontoen
så høyt at den til enhver tid dekker
løpende trekkansvar, kan løpende overføring
til kontoen unnlates. I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter
finansieringsvirksomhetsloven § 1-4. Når
foretatt trekk overstiger saldo på skattetrekkskonto eller garantien, skal manglende beløp
straks settes inn på kontoen.
§ 5-12 tredje
ledd skal lyde:
(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje
senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto
som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling.
Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke
disponere over skattetrekkskonto på annen måte
enn ved overføring til skatteoppkreveren eller
ved å overføre midlene til tilsvarende konto i
annen bank. Eventuell renteavkastning på slik
bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).
III
Endringane under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i
verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Endringane under II tek til å gjelde
straks.
W.
Lov
om endringar i lov 17. juni 2005
nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 34-7 første
ledd første punktum skal lyde:
(1) Til sikring av immaterialrettigheter
kan retten som midlertidig forføyning
mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte
at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring,
når innførsel eller
utførsel av varene vil
utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.
I § 37-3 nr. 48 skal endringene i
lov 10. juni 1965 nr. 5 om toll § 39 første
ledd første punktum, fjerde ledd tredje punktum
og sjette ledd annet punktum endres til å gjelde henholdsvis § 39
annet ledd første punktum, femte ledd tredje
punktum og syvende ledd annet punktum.
II
Endringane under I gjeld frå 1. september
2007.
X.
Lov
om endring i lov 15. desember 2006
nr. 72 om
endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver
I lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer
i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver gjer ein følgjande endring:
I
§ 35 første
ledd siste punktum skal lyde:
I de tilfelle skattekontoret
er avgiftsmyndighet, jf. § 24 andre ledd, kan
klage leveres til ethvert skattekontor.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Y.
Lov
om endring i lov 15. desember 2006
nr. 85 om
endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
I lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer
i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:
I
§ 2-3 første
ledd nytt andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift
om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning
til riket.
II
Endringa under I gjeld frå den tid
Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene
i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet ble enstemmig
bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.