Truls Wickholm (A) [22:06:17] (ordfører for saken): Vi behandler nå endringer i loven om elektronisk kommunikasjon, og disse endringene er i hovedsak motivert ut fra den rivende utviklingen vi har hatt innenfor elektronisk kommunikasjon. I tillegg har man også sett at det har vært nødvendig å endre den, ved at man har fått erfaringer med bruken av loven, både nasjonalt og innenfor EØS-området.
Det er en samlet komite som støtter denne odelstingsproposisjonen. Komiteen har likevel funnet det riktig å bemerke noen områder. Viktig er det at de telepolitiske målene om at vi skal sikre rimelige og framtidsrettede tjenester, ligger fast. Forslagene om sterkere virkemidler på tilsynssiden skal legge til rette for å oppnå disse målene.
Det ble også under behandlingen av straffeprosessloven av 17. juni 2005 tatt stilling til de personvernmessige hensynene rundt bruken av det som i proposisjonen omtales som «mobilregulerte soner», hvor politiet blir gitt adgang til å opprette slike soner som en del av de nye politimetodene. Disse metodene er svært viktige for at politiet skal kunne drive en effektiv bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Særlig snakker vi da om den nye grenseoverskridende kriminaliteten, som oppleves som en stadig økende trussel mot samfunnet.
Komiteen har merket seg at det er en forutsetning at bruken av disse særlige mobilregulerte sonene ikke skal få urimelige konsekvenser for frekvensinnehavere eller sluttbrukere. Komiteen mener det er viktig at Post- og teletilsynet på egnet måte holder frekvensinnehaverne orientert om det som skjer. Komiteen kan ikke se at denne lovendringen, adgangen til å opprette mobilregulerte soner, skal få så negative konsekvenser eller skape så alvorlige problemer som de som bl.a. har vært omtalt i artikler i Aftenposten.
På den positive siden har komiteen merket seg at det gjennom lovendringen her gis adgang til å ta inn EU-regelverket om internasjonal «gjesting i mobilnett» – det er den norske oversettelsen, som komiteen finner å være god – og at vi gjennom dette skal kunne få billigere og mer oversiktlige takster for norske mobilkunder i utlandet og for utenlandske kunder i Norge.
Borghild Tenden (V) [22:09:29]: Endringene som vi i dag foretar i ekomloven om mobilregulerte soner, har bakgrunn i politiets adgang til å identifisere mobiltelefoner og andre kommunikasjonsanlegg.
Venstre er opptatt av at den praktiske bruken av nye etterforskningsmetoder alltid må evalueres etter en stund. På den måten kan vi avdekke om de har hatt den betydning som ble forutsatt, og om hensynet til personvern og rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Jeg er derfor glad for at den sittende justisministeren i likhet med den forrige regjeringen tidligere har uttalt at nye politimetoder skal evalueres.
Jeg forutsetter at også bruken av mobilregulerte soner vil bli evaluert etter en stund. Kan jeg få statsrådens bekreftelse på at Regjeringen skal evaluere bruken av mobilregulerte soner?
Statsråd Liv Signe Navarsete [22:10:40]: Lat meg fyrst få seie meg glad for at det er brei politisk semje i Stortinget om å halde fast ved dei telepolitiske måla om å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske teletenester. Eg er òg glad for at me er samde om at den tekniske og marknadsmessige utviklinga gjer det nødvendig med nokre endringar.
Komiteen har lagt vekt på at forslaga om å betre sanksjonsmoglegheitene skal leggje til rette for betre å kunne nå dei telepolitiske måla. Dette høver med komiteen sine merknader til budsjettforslaget. Der understrekar komiteen sitt fleirtal at rammevilkår og regulering på området må styrkjast, for å leggje til rette for vidare utvikling.
Endringa i ekomregelverket om mobilregulerte soner er nødvendig, fordi ekomlova med gjeldande ordlyd kan hevdast å vere i motstrid til straffeprosesslova. Eg er glad for at komiteen har merka seg at dei prinsipielle og personvernmessige omsyna vart vurderte i lov av 17. juni 2005 nr. 87 om endringar i straffeprosesslova og politilova, og at endringa i ekomlova gjeld gjennomføringa av lovendringa i straffeprosesslova.
Endringa i ekomlova går i korte trekk ut på at politiet vert gjeve heimel til å ta i bruk identifisering av kommunikasjonsanlegg som ny etterforskingsmetode, gjennom bruk av frekvensar som allereie er gjevne andre, i dette tilfellet tilbydarar av mobilnett.
Etablering av mobilregulert sone vil vere eit viktig middel for å førebyggje og nedkjempe kriminalitet. Slike soner kan opprettast ved at trafikken vert blokkert eller jamma. Dette vil seie at det vert sendt ut signal som interfererer med og blokkerer mobilsignal, eller ved at det vert etablert falske basestasjonar som avslører mobiltelefonane sin identitet, for deretter å ta over kontakten mellom telefonen og nettilbydar sin basestasjon.
Eg har òg foreslått å ta inn eit heimelsgrunnlag som gjev politiet moglegheit til i særskilde tilfelle å søkje styresmakta, ved Post- og teletilsynet, om etablering og bruk av mobilregulerte soner til andre føremål, og då av meir førebyggjande karakter. Dette kan t.d. vere nedkjemping av terror og sikring av personar som ut frå ei trusselvurdering treng særleg vern.
Forsvaret og kriminalomsorga vil etter forslaget òg verte gjevne moglegheit til å søkje om etablering og bruk av mobilregulerte soner til særskilde føremål. For Forsvaret er det relevant for øvingsføremål. Kriminalomsorga ynskjer å kunne etablere mobilregulert sone i fengsel med høgt sikringsnivå. Vurderinga av verknadene på kommunikasjonen vil stå sentralt i vurderinga av om løyve skal gjevast.
Omsynet til god og sikker kommunikasjon står sentralt i ekomlova. Eg er difor oppteken av at etablering og bruk av mobilregulert sone i minst mogleg grad skal gripe inn i rett som følgjer av allereie gjevne frekvensløyve. Med andre ord skal bruken medføre minst mogleg skadeleg interferens og påføre sluttbrukaren så få og kortvarige kommunikasjonsavbrot som mogleg.
Eg har merka meg at media har stilt spørsmål ved om politiet sin bruk av mobilregulerte soner vil ramme mange brukarar i tettbygde strøk. I og med at det er uvisse knytt til kva konsekvensar slike soner vil få for tilbydarar av ekomnett og tenester og for sluttbrukarane, er det foreslått at politiet skal varsle frekvensstyresmakta, igjen Post- og teletilsynet. Dette skal skje så snart som mogleg etter at frekvensar som er gjevne andre, er tekne i bruk.
Eg vil understreke verdien av denne varslinga. Berre på den måten kan Post- og teletilsynet skaffe seg eit bilete av omfang og konsekvensar for tilbydarar og sluttbrukarar. Politiet har peikt på at dei så langt som råd vil ta i bruk metodar som i minst mogleg grad avbryt vanleg kommunikasjon. Det er sjølvsagt òg i politiet si interesse å nytte metodar som i minst mogleg grad syner at politiet er tilstadesverande. Dersom kommunikasjonen likevel skulle verte sterkt lidande, vil departementet vurdere spørsmåla på nytt.
Til spørsmålet frå representanten Tenden kan eg seie at ordninga vil verte følgd nøye og evaluert. Ein vil gripe inn og gjere endringar dersom ein ser at ein får konsekvensar som går utover det som vert oppfatta som akseptabelt.
Samferdsledepartementet har sendt ut eit forslag til forskrift på høyring. Siktemålet er å detaljere rettar og plikter ved oppretting av mobilregulerte soner nærare. Forskrifta søkjer å balansere bruken av mobilregulerte soner, slik at kriminalitetsnedkjemping ikkje skal gå ut over god og saumlaus kommunikasjon. Eg har merka meg komiteen sitt ynske om å halde frekvensinnehavarane informerte om oppretting av mobilregulerte soner, og vil difor opplyse om at departementet i forskrifta m.a. foreslår at Post- og teletilsynet skal gje autorisert nøkkelpersonell hos tilbydar same informasjon som dei mottek frå politiet.
Eg vil òg knyte eit par kommentarar til – og eg er sjølvsagt glad for – at komiteen har slutta seg til Samferdsledepartementet si vurdering av internasjonal gjesting i mobilnett. Komiteen framhevar særleg at det vil vere positivt for norske forbrukarar at regulering av internasjonal gjesting vert teke inn i ekomlova og forskrifta. Det vil redusere dei høge prisane me har sett på internasjonal gjesting i mobilnett som norske borgarar til no har måtta betalt når dei er på reise i EU- eller EØS-land. Det er eg heilt samd i. Etter at lovendringa tek til å gjelde, må sjølve forordninga, omsett til norsk, takast inn som vedlegg til ekomforskrifta. Frå dette tidspunktet – dette vil gjelde frå 15. januar 2008 – vert det føresett at norske tilbydarar og sluttbrukarar får rettar etter forordninga, medrekna prisreduksjon i form av overgang til såkalla eurotariff.
Eg vil òg nemne at Samferdsledepartementet spesielt har teke opp med kommisjonen at SMS-prisar og prisar på datatenester òg burde omfattast av reguleringa. Det er ikkje med pr. i dag, men eg meiner det er positivt at det i forordningsteksten står at ein vil følgje prisutviklinga òg på desse områda nøye.
Eg er som kjent oppteken av språkbruk og norsk språk, og tykkjer det er flott at komiteen framhevar støtte til at det engelske omgrepet «roaming» no har fått ei norsk omsetjing i form av «gjesting i mobilnett». Det er viktig å finne og ta i bruk gode norske ord der dette er mogeleg.
Komiteen gjev òg si tilslutning til departementet sitt arbeid med spam og vondarta programvare. Eg vil nytte høvet til å seie at me følgjer den utviklinga fortløpande og vil ta i bruk reguleringa dersom det vert nødvendig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 121)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 4. juli 2003 nr.
83 om elektronisk
kommunikasjon (ekomloven)
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon (ekomloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 1-2 annet ledd skal
lyde:
Kongen kan ved enkeltvedtak eller
forskrift avgjøre hva som skal anses å falle
innenfor lovens saklige virkeområde.
§ 1-5 ny nr. 15 skal lyde:
§ 2-3 annet ledd skal
lyde:
Myndigheten kan gi forskrift eller
treffe enkeltvedtak om forhold regulert i første
ledd, herunder at tilbyder skal gjennomføre tiltak som
forebygger og begrenser mengden av massedistribuerte elektroniske
meldinger, ondartet programvare og lignende.
§ 2-10 annet ledd nr.
4 blir nytt første ledd tredje punktum og
skal lyde:
Tilbyder skal formidle
viktig melding fra statsmyndighet.
§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12 Fellesfakturert
tjeneste:
Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte
tjenester, herunder om klage- og tilsynsordninger
for slike tjenester og om finansiering av slike
ordninger.
§ 3-4 annet ledd annet
punktum skal lyde:
I slike tilfeller skal EFTAs
overvåkningsorgan konsulteres.
§ 4-4 fjerde ledd skal
lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked
for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal tilby
samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik
tilgang.
§ 4-5 annet ledd skal
lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og
delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til informasjons-
og støttesystemer.
§ 4-6 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og
delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et standardtilbud
om tilgang til det faste aksessnettet.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Regulering
av sluttbrukertjeneste
Når plikter etter §§ 4-1
til 4-9 og 4-11 ikke vil være tilstrekkelig
for å legge til rette for bærekraftig konkurranse,
kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene vilkår for tilbud av
sluttbrukertjeneste. Vilkårene kan blant annet
omfatte offentliggjøring, standardtilbud, ikke- diskriminering,
pris- og regnskapsregulering og forbud mot urimelig koblingssalg.
§ 4-12 første
ledd skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller
deler av markedet for minimumstilbud for overføringskapasitet skal
tilby slik overføringskapasitet på ikke-diskriminerende vilkår
til sluttbruker. Myndigheten kan pålegge tilbyder å tilby
slik overføringskapasitet
til kostnadsorienterte priser.
Ny § 4-13 skal lyde:
§ 4-13 Taushetsplikt ved
tilgang og samtrafikk
Enhver tilbyder plikter å bevare
taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før,
under eller etter forhandlinger om tilgangs- eller
samtrafikkavtaler. Slik informasjon skal heller ikke brukes
innad i egen virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt
brukt til ved avgivelsen av informasjonen.
Ny § 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Internasjonal gjesting
i mobilnett
Myndigheten kan gi forskrifter
om internasjonal gjesting i mobilnett, herunder pålegge
tilbyder prisforpliktelser.
§ 6-2 nytt fjerde til
syvende ledd skal lyde:
Myndigheten kan i særskilte
tilfeller etter søknad fra politiet
og Forsvaret gi tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt
andre når det må anses nødvendig
for oppfyllelse av viktige, tjenestlige behov.
Tilsvarende kan myndigheten etter
søknad gi kriminalomsorgen tillatelse til bruk
av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilfrie
soner i og i tilknytning til sine anstalter.
Politiet
kan uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er
tildelt andre dersom vilkårene for identifisering
av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216
b annet ledd bokstav c er oppfylt. Politiet
skal varsle myndigheten så snart som mulig etter
at frekvenser tildelt andre er tatt i bruk.
Frekvensbruken etter
fjerde, femte og sjette ledd skal skje på en måte
som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger
av allerede tildelte frekvenstillatelser.
Nåværende fjerde ledd blir nytt åttende
ledd.
§ 7-1 nytt tredje
til femte ledd skal lyde:
Myndigheten kan utpeke
andre offentlige organer eller private for administrering
av nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål,
herunder adresseringsdatabaser.
Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse
til bruk av nummer, navn og adresser, om bruk av nummerplaner og planer
for navn og adresser, og om nærmere
vilkår for utpekt offentlig organ eller private
som administrerer nummer, navn, adresser etter tredje
ledd.
Kompetansen etter første
til fjerde ledd omfatter også private
nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet
punktum omfatter ikke private ressurser.
§ 7-4 første
ledd skal lyde:
Tilbyder skal løpende melde opplysninger
om bruk av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere
til tilbydere av nummeropplysningstjenester og
telefonkatalog, jf. § 5-1 første ledd.
§ 9-3 første
og annet ledd skal lyde:
Når avgjørelse etter §§ 3-2
annet ledd, 3-3, 3-4 første ledd ,
4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd vil kunne påvirke handelen mellom
EØS-landene, skal et begrunnet
forslag sendes til EFTAs overvåkningsorgan for konsultasjon med
sikte på europeisk harmonisering. EFTAs overvåkningsorgan
og andre berørte myndigheter innenfor
EØS-området kan kommentere forslaget innen
en frist på en måned etter konsultasjonsprosedyrens
start.
Når forslaget definerer
nye markeder eller utpeker eller trekker tilbake
utpeking av sterk markedsstilling, og EFTAs overvåkningsorgan
finner at det:
1. kan påvirke handelen mellom
EØS-landene eller
2. kan utgjøre en handelshindring i strid med EØS-
avtalen eller
3. EFTAs overvåkningsorgan er i alvorlig tvil om
forslaget er i samsvar med EØS-retten kan EFTAs overvåkningsorgan
innen tre måneder etter konsultasjonsprosedyrens
start, kreve at forslaget trekkes tilbake.
§ 10-6 nytt tredje
ledd skal lyde:
Myndigheten kan påby
tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer
elektronisk kommunikasjon uavhengig av hvilken type utstyr
som forårsaker forstyrrelsen.
Tiltakene som påbys skal være forholdsmessige
basert på en helhetsvurdering av partenes interesser
og samfunnsmessige interesser.
Nåværende tredje ledd
blir nytt fjerde ledd.
§ 10-7 skal lyde:
§ 10-7 Tvangsmulkt
For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov oppfylles, kan
myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag
som går inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller
pålegg med hjemmel i loven er oppfylt.
Myndigheten bestemmer
når mulkten begynner å løpe. Myndigheten
kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt
tvangsmulkt.
Myndigheten kan gi forskrift
om tvangsmulkt.
§ 10-8 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Myndigheten kan kalle
tilbake radioamatørlisens når innehaver har opptrådt
i strid med forskrift om radioamatørlisens.
Ny § 10-12 skal lyde:
§ 10-12
Tilbakebetaling mellom tilbydere
Tilbyder som har betalt
for høy pris i forhold til en prisforpliktelse fastsatt
i eller i medhold av denne lov, kan kreve overprisen tilbakebetalt.
Etter anmodning
fra den berettigede kan myndigheten fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling
av overpris mellom tilbydere. I vurderingen av om det
bør treffes vedtak om tilbakebetaling, skal myndigheten
blant annet ta hensyn til tilbakebetalingsbeløpets størrelse
og om det i tidligere perioder for den aktuelle tjenesten har blitt
tatt for lav pris. Myndighetens avgjørelse om ikke å treffe
vedtak om tilbakebetaling, kan ikke påklages.
Det skal beregnes renter av tilbakebetalingskravet
i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Frem til forsinkelsesrenten
begynner å løpe skal Norges Banks pengemarkedsrente
tillagt fire prosent benyttes som rentesats.
Ny § 10-13 skal lyde:
§ 10-13
Overtredelsesbot
Myndigheten kan pålegge
en fysisk person eller et foretak overtredelsesbot dersom
personen, foretaket eller noen som handler på vegne
av foretaket forsettlig eller uaktsomt
1. Overtrer §§ 2-2
første ledd, 2-4 til 2-9, 2-14, 4-1 tredje
ledd, 4-2 første eller tredje
ledd, 4-3 første ledd, 4-4 fjerde eller
femte ledd, 4-5 annet ledd, 4-6 tredje ledd, 4-7 tredje
ledd, 4-8 annet eller sjette ledd, 4-11, 4-12 første eller
annet ledd, 4-13, 6-2, 7-1 annet ledd, 7-3 første
ledd, 7-4 første ledd, 8-1 annet ledd eller
10-4
2. overtrer forskrift gitt
med hjemmel i §§ 2-1 til 2-9, 2-10 annet ledd,
2-12, 2-14, 4-1 til 4-8, 4-11, 4-12, 5-1, 6-2, 6-5, 7-1 til 7-4,
8-1, 10-3 eller 10-5 når det i forskrift er
fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse medfører
overtredelsesbot
3. overtrer enkeltvedtak fastsatt med
hjemmel i §§ 2-3 til 2-5, 2-10 annet ledd, 4-1,
4-2 annet ledd, 4-4 første til tredje
ledd, 4-5 første ledd, 4-6 første, annet eller fjerde
ledd, 4-7 første eller annet ledd,
4-8 første, tredje til femte ledd, 4-10, 5-3,
6-2, 6-5 annet ledd, 7-2, 7-5, 8-1, 10-4, 10-6 eller 10-10
4. overtrer beslutning fastsatt med
hjemmel i § 10-3 eller
5. gir uriktige eller ufullstendige
opplysninger til myndigheten.
Ved fastsettelse av overtredelsesbotens
størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens
grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning.
Overtredelsesbot forfaller
til betaling to måneder etter vedtaksdato. Vedtak
om overtredelsesbot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges
søksmål mot staten for å prøve
vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle
sider av saken.
Adgangen til å pålegge
bot foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når
myndigheten meddeler en fysisk person eller et foretak
at vedkommende er mistenkt for overtredelse av loven eller
vedtak fastsatt med hjemmel i loven.
Myndigheten kan gi forskrift
om utmåling av overtredelsesbot.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5 Brukerklagenemnda
for elektronisk kommunikasjon
Brukerklagenemnda skal
behandle klager fra sluttbruker vedrørende tvister mellom
sluttbruker og tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når
sluttbruker er en fysisk person eller en mindre
juridisk person. Brukerklagenemnda skal sikre en rimelig,
rettferdig og hurtig behandling av slike tvister. Nemndas organisering
og sammensetning skal ivareta balansen mellom
nærings- og forbrukerinteresser.
Sluttbruker kan kreve
nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt
sluttbrukeren har saklig interesse
i å få nemndas uttalelse i saken. Tilbyder av
elektronisk kommunikasjonstjeneste som omfattes av klageordningen,
plikter å la nemnda behandle tvister med sluttbruker. Myndigheten
kan unnta tilbyder eller gruppe av tilbydere fra klageordningen.
Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke
en part bringe den inn for de alminnelige domstoler.
Brukerklagenemndas virksomhet
skal finansieres av tilbyderne av de tjenestene som omfattes av
klageordningen. Skyldige bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan i enkeltvedtak eller
forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Brukerklagenemnda,
herunder nærmere bestemmelser om finansiering
og hvilke tjenester som skal omfattes av klageordningen, og kan
i forskrift presisere og avgrense nemndas kompetanse.
§ 11-6 femte ledd skal
lyde:
Vedtak som departementet fatter som klageinstans
kan ikke påklages til Kongen med
mindre annet følger av forvaltningsloven § 28
tredje ledd .
§ 11-7 nytt første,
annet og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan omgjøre
vedtak fattet av Post- og teletilsynet i samsvar med forvaltningsloven § 35
første ledd.
Departementet kan, med
unntak for saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning, jf. tredje ledd, omgjøre vedtak i
samsvar med forvaltningsloven § 35 tredje og
femte ledd.
I saker av prinsipiell eller
stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre
vedtak i samsvar med forvaltningsloven tredje og femte
ledd.
Nåværende annet til fjerde
punktum blir nytt fjerde ledd første til tredje
punktum.
§ 12-4 skal lyde:
§ 12-4 Straff
Med bøter eller
fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller
uaktsomt
1. overtrer §§ 2-5
annet ledd jf. sjette ledd, eller femte ledd, 2-6 første eller
annet ledd, 2-7 til 2-9, 2-13, 4-7 tredje ledd, 4-8 sjette
ledd, 6-2, 7-1 eller 8-1
2. overtrer forskrift gitt
med hjemmel i §§ 2-3, 2-7 til 2-9, 2-10 annet
ledd, 2-13, 6-2, 7-1 eller 8-1
3. overtrer enkeltvedtak fastsatt med
hjemmel i §§ 2-3, 2-5 første
ledd, 2-10 annet ledd, 3-4, 4-1, 4-2 annet ledd, 4-4 første
til tredje ledd, 4-5 første ledd, 4-6 første,
annet eller fjerde ledd, 4-7 første eller
annet ledd, 4-8 første, eller tredje
til femte ledd, 4-9 første til tredje
ledd, 4-10, 6-2, 7-1, 7-2, 8-1 eller 10-6 eller
4. gir uriktige eller ufullstendige
opplysninger til myndigheten, jf. § 10-3.
Hvis hensikten med å overtre § 2-9
er å skaffe seg eller andre en uberettiget
vinning, eller gjerningspersonen i slik hensikt på annen
måte utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikten,
kan fengsel i inntil tre år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
Loven her gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.