Sak nr. 1[15:26:45]

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Freddy de Ruiter (A) [15:27:45] (ordfører for saken): Først vil jeg takke for et godt samarbeid med komiteen i denne saken. Gjennom en god prosess har vi stort sett kommet til enighet. Jeg vil derfor i dette innlegget fokusere på hva vi er enige om.

Den nye voksenopplæringsloven som vi behandler her i dag, skal erstatte gjeldende lov fra 1976. Mye har endret seg siden den gang, og behovet for et ny oppdatert lov er så absolutt til stede.

Den nye loven vil omfatte studieforbund, nettskoler og enkelte av de såkalte 6A-skolene, det vil si de av dem som ikke passer inn i privatskole- eller fagskoleområdet.

Ved å få en ny og oppdatert lov gir man også anerkjennelse til det viktige arbeidet for voksnes læring som studieforbund, nettskoler og 6A-skoler bidrar til. Livslang læring og voksnes læring har heldigvis fått økt fokus de siste årene. Behovene er store og tanken er bl.a. at studieforbund skal kunne spille en enda mer sentral rolle i å øke kompetansen hos voksne i årene som kommer.

Komiteen har som sagt jobbet godt med loven og gjort noen endringer med bakgrunn i de signaler som er kommet inn fra aktørene på dette området.

Jeg vil nå kort redegjøre for de forslag som en samlet komité eller et flertall i komiteen står bak. Når det gjelder § 6 nytt femte ledd, er alle i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, med på følgende tillegg:

«Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.»

Grunnen til at et flertall ønsker denne presiseringen i loven, er at det i dag gis støtte til studieforbund fra enkelte fylkeskommuner og kommuner. Det er vi selvfølgelig positive til, i tillegg til at loven fra 1976 også peker på muligheter for lokal medvirkning.

En enstemmig komité foreslår også endringer i §§ 17, 18, 23 og 24. Alle de paragrafene omhandler 6A-skolene, og endringene omhandler i stikkordsform en viss mulighet til kjøp av opplæringstjenester, skolenes mulighet til å definere sitt eget verdigrunnlag, adgang til betaling utover gratisprinsippet og krav til elevtall.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [15:30:40]: Det er i realiteten ikke mye igjen av den gamle voksenopplæringsloven fra 1976. Da den ble vedtatt i sin tid, var den unik i verdenssammenheng, men etter hvert har mye av det loven regulerte, blitt tatt inn i andre lover. Tron-utvalget har gått gjennom studieforbundenes rolle og avgav sin innstilling høsten 2007. Vi er tilfreds med at mye av det utvalget foreslo, er blitt fulgt opp i forslaget til ny voksenopplæringslov. Vi er også fornøyde med at navnet på loven videreføres, da vi mener at det er det mest dekkende for lovens innhold.

For Fremskrittspartiet er voksenopplæring en viktig del av begrepet livslang læring. I budsjettsammenheng er vi opptatt av å prioritere kompetansegivende utdanning og også det å mestre det å ha eller få en funksjonshemning, og vi stiller oss positive til opplæringstilbud rettet spesielt mot pensjonister. Her mener vi de organisasjonene som dekkes av denne loven, har en viktig funksjon.

Det er betenkelig at det i så stor grad legges opp til forskriftsfesting av viktige deler av rammebetingelsene innenfor voksenopplæringsfeltet. Det betyr i praksis at vesentlige deler av bestemmelsene ikke vil bli behandlet i Stortinget. Selv om vi har en flertallsregjering, og opposisjonen i mange tilfeller opplever at sakene er ferdig tygget og fordøyd før de kommer til Stortinget, er det gjerne i brytningen mellom de ulike politiske partier en kan finne de gode løsningene. Dette ser vi ikke minst i denne aktuelle saken, hvor det er en samlet komité som innstiller på flere endringer i loven i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Det er imidlertid ett av disse endringsforslagene som Fremskrittspartiet ikke har gitt sin tilslutning til, som saksordfører nevnte, og la meg kommentere det med en gang. Det gjelder om kommuner og fylkeskommuner skal kunne gi tilskudd til studieforbund. Sett med våre øyne er vi fornøyde med at det ikke legges lovmessige føringer som forplikter kommunene til å gi tilskudd. Dette har med lokalt selvstyre å gjøre. Vi har merket oss at de øvrige partiene synes det er viktig å ha med i loven at kommunene kan gi tilskudd. Med respekt å melde synes vi dette er helt unødvendig. Kommunene disponerer såkalte frie midler, og hvis de har ønske om å gi tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner, står de uansett fritt til å gjøre det. Vi har mer enn nok av lover og regler i dette samfunnet, og det er ikke alt som kan sies, som bør sies i lovs form.

Retten studieforbundene har til gratis bruk av undervisningslokaler, videreføres i denne loven. Fremskrittspartiet støtter retten og prinsippet, men vil understreke at vi her er inne på at ett forvaltningsorgan pålegger ett annet en oppgave som de utgangspunktet ikke får finansiert. Bruken av lokaler medfører en kapitalkostnad for kommunene når det gjelder bygningsmasse og utstyr. I tillegg kan det være snakk om vesentlige personalkostnader til både vaktmester og renhold utenfor den kjernetiden hvor det offentlige har sin virksomhet. Vi har derfor bedt om at departementet ser grundig på denne problematikken når forskriftene skal utarbeides, og vi forutsetter at man i departementet er svært lydhør overfor dem som får denne utfordringen i fanget, nemlig kommunene. Det er som kjent den som har skoen på, som kjenner hvor den trykker.

Fremskrittspartiet er videre fornøyd med vektleggingen av nettskolene og den viktige rollen de har i voksenopplæringssegmentet. Vi er av den oppfatning at nettskolene vil få en stadig større betydning på alle undervisningsnivå, spesielt i et land som Norge, både for å kunne høyne kvaliteten på undervisningen og for å kunne sette den inn i et livslangt læringsperspektiv.

De såkalte 6A-skolene som ikke finner sin plass innenfor fagskoleloven eller privatskoleloven, skal få sin plass i denne lovens kapittel 4. Disse skolene er i stor grad uten paralleller i den offentlige skolen, og det er viktig at de får mulighet til å beholde sin særegenhet. Vi ser også viktigheten av at loven åpner opp for kjøp av opplæringstjenester, noe som kan være formålstjenlig i en del tilfeller. Det er videre viktig at skolene ikke er bundet av gratisprinsippet, selv om de ikke har anledning til å ta utbytte. For disse skolene inngår ofte studieturer og ekskursjoner som en del av undervisningen. Dette er kjent for elevene før de begynner på skolen, og det kan da ikke legges lovmessig hinder for at elevene også betaler for dette.

Ett forhold som vi ikke har tatt opp i merknadene til denne saken, er det trekket i tilskudd som en del skoler får som følge av lengre utenlandsopphold for elevene. Vi har tidligere i denne sal understreket viktigheten og det positive med tanke på internasjonalisering av utdanningen. Den praksislæring disse elevene får gjennom utenlandsopphold, med innsyn i andre kulturer i bl.a. bistandsland, mener vi i seg selv inneholder positive læringselementer. Det paradoksale er at dette, med dagens ordning, fører til et vesentlig trekk i det offentlige tilskuddet. Ved behandlingen av revidert til fredag vil derfor Fremskrittspartiet fremme et forslag om å be Regjeringen gjennomgå ordningen med trekk i tilskudd for disse skolene på nytt. Vi håper selvsagt at vi får de andre partienes tilslutning til det forslaget.

Ellers er vi glade for at en samlet komité har tilpasset kravet om elevtall i § 24 mer til virkelighetens verden.

Dagrun Eriksen (KrF) [15:35:26]: Lovproposisjonen vi behandler i dag, omhandler som sagt både studieforbund, nettskoler og de tidligere 6A-skolene, som alle er deler av voksenopplæringen. Det er stort sett en samlet komité som står bak innstillingen.

Når det gjelder studieforbundene, er jeg glad for den endringen som gjøres knyttet til at det fortsatt bør være en regional forankring. Dette har studieforbundene selv vært opptatt av å få gjennomslag for, og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at dette nå blir gjennomført. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, å opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene, i tråd med Tron-utvalgets anbefalinger. Gjennom en slik pott knyttet til studieforbundene, framheves læringsperspektivet og verdien av å bygge kulturell kompetanse i befolkningen. En slik tilskuddsordning vil kunne fange opp andre aktiviteter og opplæringsrelaterte tiltak som ikke omfattes av dagens ordninger.

Så til 6A-skolene: I privatskoleforliket var det enighet om at de såkalte 6A-skolene skulle flyttes over i en ny lov. Regjeringen la fram et forslag som hadde noen punkter som trengte å bli rettet opp, og det meste av dette er nå rettet opp. Jeg vil gi honnør til saksordfører for å ha vært både god, konstruktiv og løsningsorientert i dialogen for å få dette til. Vi har fått til endringer på flere områder.

Skolene vil nå kunne kjøpe opplæringstjenester til mindre undervisningsoppdrag som skolen ikke har i sin faste lærerportefølje. Det kan bl.a. dreie seg om spesialister og fagfolk på spesielle områder i kortere perioder.

Skolenes ulike preg vil bli anerkjent og avspeilet i loven. Skolen vil selv få rett til å definere sitt eget verdigrunnlag. Et slikt definert verdigrunnlag vil også få konsekvenser for skolenes drift, ansettelser og utforming av læreplaner osv.

I og med at utdanningen ikke er en del av grunnopplæringen, er det en viktig presisering at skolene ikke vil være bundet av gratisprinsippet, selv om de er bundet av nonprofittregler. Skolene vil nå kunne kreve betaling av elevene for studieturer og utgifter til prosjekter som inngår i opplæringen, og som er gjort kjent for søkerne til skolene på forhånd. Dette medfører også at henvisning til privatskoleloven, hvor det heter at «dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort», endres. Dette er et for strengt krav for 6A-skolene, og derfor settes det gjennom det vi behandler i dag, en grense på ti elever de siste tre år i sammenheng.

Til sist presiseres det at normalsatsen for tilskudd fastsettes slik at de følger visse programområder i videregående opplæring, f.eks. studieforberedende og musikkutdanning i VGO.

Dette er viktige endringer for skoleslaget som vi er veldig fornøyde med, og som ikke minst skolene selv er fornøyde med.

Det er to momenter jeg har lyst til å understreke i tillegg. Det første går på annen virksomhet. Vi mener det ville vært hensiktsmessig å la skolene få utnytte de ressursene de rår over, på en best mulig måte. Dette gjelder eiendom og bygninger, men også kunnskap og ferdigheter. Derfor bør det gis et fast unntak med mulighet for å ha korte kurs, som en lovlig virksomhet i skolen og utleie av skolens lokaler/internat uten å skille det ut som et eget rettssubjekt.

Det andre gjelder godkjenningsordningen. I dag heter det at nye skoler kan godkjennes etter en «samlet vurdering». Jeg vil bare understreke det vi ble enige om i forliket til privatskoleloven, at søknader som oppfyller grunnleggende krav, normalt bør godkjennes. Dermed ønsker jeg at dette også skal være gjeldende for disse skolene.

Denne stortingsperioden har på dette området vært preget av et historisk forlik om privatskoler mellom friskolepartiet Kristelig Folkeparti og de kanskje ikke fullt så mye friskolepartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg sa den gang avtalen ble underskrevet, at varigheten i forliket ville måles opp mot hvordan skolene blir behandlet etter loven. Her er det nok dessverre fortsatt mye å gå på. Det gjelder særlig fra Utdanningsdirektoratets side, som en nok av og til skulle tro levde litt i sin egen verden.

Samtidig vil jeg si at jeg har opplevd departementets og statsrådens vilje til å ordne opp i konkrete saker som god, og jeg vil på denne måten takke for det.

Jeg tar herved opp forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:40:17]: Eg merka meg med glede at det er stor einigheit i komiteen om dei sentrale elementa i lovforslaget.

Studieforbunda har ein sentral plass både i det dokumentet vi diskuterer i dag, og i samfunnet. Det var òg mykje av bakgrunnen for opprettinga av Tron-utvalet for nokre år sidan. Ei av tilrådingane frå det utvalet var altså å oppheva vaksenopplæringslova av 1976 og lage ei ny lov. Det vert føreslått ei rekkje endringar her for studieforbunda, bl.a. å lage ein ny tilskotsmodell for å kunne møte ei ny tid.

Vaksenopplæringslova av 1976 regulerer i tillegg til studieforbunda, dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane. Blant anna etter eit ønske frå institusjonane vert namnet i lova endra til nettskular, og det vert gjort endringar overfor dei. Den nye lova omfattar òg skular som tidlegare har vore omtalte som kapittel 6A-skular. Dei får no ei lovmessig forankring og får med seg det statlege tilskotet sitt. Dei kjem inn under den nye lova utan at dei må søkje på nytt.

Under arbeidet med forslaget til ny lov har departementet hatt god dialog med dei miljøa lova vil gjelde for, og vi har fått gode og tenlege innspel i høyringsrunden. Eg har òg registrert at det har vore ein god prosess i komiteen under arbeidet med dette lovforslaget. Når vi no skal utarbeide forskrifter til den nye lova, vil vi på same måten leggje vekt på kontakten med sentrale aktørar på dette feltet framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Dagrun Eriksen satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

lov

om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1 Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd, jf. kapittel 2 og kapittel 3 i loven.

Loven gjelder videre vilkår for statstilskudd for skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova), jf. kapittel 4 i loven, og skoler som blir godkjent etter § 17 annet ledd i denne loven.

Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 3 Definisjoner

I denne loven menes med:

• a) Studieforbund: ideell og demokratisk organisasjon godkjent etter lovens § 5, som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner.

• b) Samisk studieforbund: studieforbund av og blant samer.

• c) Medlemsorganisasjon i studieforbund: organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem av et studieforbund, jf. § 5 bokstav f.

• d) Nettskole: ideell virksomhet godkjent etter lovens § 13 som har fjernundervisning som hovedformål.

• e) Fjernundervisning: opplæring ved fjernkommunikasjon hvor lærer og deltager er adskilt i rom eller tid.

Kapittel 2. Studieforbund

§ 4 Overordnede mål for studieforbundenes opplæringsaktivitet

Studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på grunnlag av følgende overordnede mål:

• a) Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.

• b) Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.

• c) Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering.

• d) Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.

• e) Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet.

• f) Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

§ 5 Godkjenning av studieforbund

Departementet kan etter søknad godkjenne et studieforbund for tilskudd etter loven.

I tillegg til å drive sin opplæringsvirksomhet i samsvar med § 4, må et studieforbund oppfylle følgende vilkår:

• a) Det må ha opplæring som hovedformål, og ellers ha et ideelt formål.

• b) Det må ha betegnelsen «studieforbund» i navnet.

• c) Det må ha en demokratisk oppbygning.

• d) Det må ha virksomhet over hele landet, herunder en regional organisasjonsmessig forankring.

• e) Studieforbundets kursvirksomhet må utgjøre et minimumsnivå. Departementet fastsetter minimumsnivået, samt regler for rapportering, i forskrift.

• f) Studieforbundet må ha et minimum antall medlemsorganisasjoner. Departementet fastsetter minimumstallet i forskrift.

Hva gjelder bestemmelsene i bokstavene d, e og f i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for samiske studieforbund. Hva gjelder bestemmelsen i bokstav e i annet ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for politiske partiers studieforbund.

§ 6 Modell for statstilskudd til studieforbund

Studieforbund som er godkjent etter § 5 i loven, kan få statstilskudd.

Statstilskuddet består av følgende komponenter:

• a) Grunntilskudd.

• b) Opplæringstilskudd.

• c) Tilretteleggingstilskudd.

Departementet gir forskrift om kriterier for tilskudd, beregningsregler, rapportering og kontroll. Departementet kan i forskrift fastsette at andre organisasjoner enn godkjente studieforbund kan få statstilskudd i en overgangsperiode etter at denne loven trer i kraft.

Departementet fastsetter i forskrift egne bestemmelser om tilskudd for samiske studieforbund.

Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.

§ 7 Gratis bruk av undervisningslokaler

Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere forskrifter.

§ 8 Fellesorgan for studieforbund

Fellesorgan for studieforbund kan etter søknad få tilskudd til drift, samt til samordningsoppgaver overfor studieforbundene og oppgaver for departementet.

§ 9 Beskyttelse av betegnelsen studieforbund

Betegnelsen studieforbund kan bare benyttes som navn av organisasjoner som er godkjent som studieforbund etter loven, jf. § 5.

§ 10 Dokumentasjon på gjennomført opplæring

Deltagere på kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Departementet gir nærmere forskrifter.

§ 11 Tilsyn og kontroll

Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang til relevant dokumentasjon.

§ 12 Reaksjonsformer

Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.

Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Kapittel 3. Nettskoler

§ 13. Godkjenning av nettskoler

Departementet kan etter søknad godkjenne en nettskole for tilskudd etter loven.

Vilkårene for godkjenning etter første ledd er at nettskolen har et ideelt formål, og at den har fjernundervisning som hovedformål.

En godkjent nettskole skal drive på grunnlag av følgende overordnede mål:

• a) Å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode.

• b) Å gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv.

• c) Å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov.

§ 14. Tilskudd til nettskoler

Nettskoler som er godkjent etter § 13 i loven, og fellesorgan for disse, kan få statstilskudd til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser, og til drift av fellesorgan.

Departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd, behandling av tilskuddssøknader, rapportering og kontroll.

§ 15 Tilsyn og kontroll

Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang til relevant dokumentasjon.

§ 16 Reaksjonsformer

Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.

Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Kapittel 4. Diverse skoler

§ 17 Godkjenning av skoler

Skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven), har rett til statstilskudd og til å drive virksomhet etter dette kapitlet.

Departementet kan på grunnlag av søknad etter en samlet vurdering godkjenne driftsendringer og nye skoler etter dette kapitlet. Godkjenningen faller bort dersom ikke skolen starter opp sin virksomhet i løpet av tre skoleår etter at godkjenningen er gitt. Det samme gjelder dersom driften etter loven blir nedlagt.

Departementet kan i forskrift fastsette frister i forbindelse med søknad om godkjenning av driftsendringer og nye skoler.

Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester.

§ 18 Krav til innhold og vurdering i opplæringen

Skolen skal drive etter læreplaner godkjent av departementet. Det må gå frem av planene hvilke vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte. Skolen skal ha læreplaner som er på nivå over grunnskoleopplæring. Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag. Opplæringen skal være på norsk eller samisk. Dersom særlige grunner tilsier det kan en skole, helt eller delvis, få godkjent annet undervisningsspråk enn norsk og samisk.

Departementet kan gi forskrift om vurdering av elever, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.

Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

§ 19 Inntak av elever

Skolene skal ha hele landet som inntaksområde.

Skolene skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen av søkere, dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet. Skolen kan i inntaksreglementet sette vilkår for inntak til skolen. Regler for prioritering av søkere og vilkår for inntak må være begrunnet ut fra saklige hensyn. Skolen avgjør i samsvar med reglementet hvilke av søkerne som skal tas inn.

Ved avgjørelse etter disse reglene gjelder forvaltningsloven. Avgjørelse om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.

§ 20 Kompetansekrav til undervisningspersonalet

Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet.

Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til og med 31. juli.

Ved ansettelse gjelder arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.

§ 21 Lønns- og arbeidsvilkår

Styret fastsetter de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

§ 22 Bortvisning

Skolen kan i ordensreglementet fastsette at elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan bortvises fra undervisningen. Elever kan bortvises i inntil fem dager. Daglig leder ved skolen vedtar bortvising etter å ha rådført seg med elevens lærere.

Når en elev over tid har vist en opptreden som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når en elev alvorlig forsømmer sine plikter, kan eleven etter vedtak av styret bortvises fra resten av det kurset eleven er tatt inn på.

Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Forvaltningsloven gjelder ved vedtak etter denne paragraf. Avgjørelse om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.

§ 23 Offentlige tilskudd, skolepenger mv.

Alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke kan

• a) gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller når driften blir nedlagt

• b) pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående, eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene til gode.

Departementet kan gi nærmere forskrift om forbud mot utbytte eller annen overføring som nevnt i bokstav a.

Skolene får statstilskudd til godkjent opplæring. Skolene får dekket 75 prosent av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd. Tilskuddet blir regnet ut fra en normalsats. Forutsetningen er at elevene får undervisning som minst tilsvarer et halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for og om rapportering av elevtall.

Skolene kan kreve inn skolepenger. Styret fastsetter størrelsen på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget, med et beløp fastsatt av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre tidsavgrenset unntak fra kravet.

Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk som opplæringen normalt gjør det nødvendig å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for opplæringen fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen.

§ 24 Andre bestemmelser

Følgende bestemmelser i privatskoleloven gjelder så langt de passer for skoler etter kapittel 4:

• § 2-2 om krav til virksomheten til skolen, med unntak av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har færre enn 10 elever tre skoleår i sammenheng, faller godkjenningen bort.

• § 2-4 om krav til skoleanlegg og skolemiljø

• § 3-3 tredje ledd om skolegangen

• § 3-4 om tilpasset opplæring og organisering av elevene i grupper, med unntak av tredje ledd

• § 3-9 om ordensreglement og lignende

• § 4-1 om ledelse

• § 5-1 om styret, med unntak av bokstavene a og c

• § 5-2 om styrets oppgaver, med unntak av bokstavene a og e

• § 5-3 om elevråd, med unntak av første ledd første og annet punktum

• § 7-1 om budsjett, regnskap og rapportering

• § 7-3 om taushetsplikt

§ 25 Tilsyn

Departementet fører tilsyn med skoler som driver sin virksomhet etter dette kapitlet og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.

Ved opphør av skoledriften kan departementet i alle tilfeller kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet.

Departementet kan gi forskrift som pålegger de ansvarlige for opplæringsvirksomheten og de som får opplæring, å gi opplysninger og delta i evalueringer og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsvirksomheten.

§ 26 Reaksjonsformer

Dersom det blir oppdaget forhold i strid med dette kapitlet, med forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.

Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i dette kapitlet, vilkår i forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med dette kapitlet, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.

Første og annet ledd gjelder også dersom det er oppdaget forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 27 Overgangsbestemmelser

Studieforbund som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven), beholder sin godkjenning i 3 år etter at denne loven trer i kraft, jf. § 31. Departementet kan etter søknad gi særskilt tilskudd til sammenslåing av studieforbund.

Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven), skal betegnes godkjente nettskoler etter at denne loven trer i kraft, jf. § 31, men beholder for øvrig sin godkjenning.

§ 28 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. januar 2010.

Kapittel 4 trer i kraft 1. juli 2010.

§ 29 Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i annen lovgivning:

• 1) Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring oppheves.

• 2) I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal § 4A-4 annet ledd lyde:

  Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, godkjente nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.

• 3) I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endringer:

§ 1-2a annet ledd skal lyde:

Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøyskoleloven, fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller skolar som driv verksemda si etter opplæringslova § 2-12. Lova gjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller parti på partipolitisk grunnlag.

§ 6-1 femte ledd siste punktum oppheves.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.