Se også behandlingen av sak nr. 3 på formiddagsmøtet.

Jorunn Ringstad (Sp): Debatten i dag har frå Arbeidarpartiet si side i stor grad dreidd seg om Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti sin sterke styringsvilje og glitrande telepolitikk – ein telepolitikk som visstnok skil seg radikalt frå f.eks. sentrumspartia sin telepolitikk.

I tillegg har Arbeidarpartiet konsentrert seg om å tilleggje sentrumspartia meiningar som er positivt uriktige. Schjøtt-Pedersen har påstått at sentrumspartia går mot leveringsplikt, mot teleregulering og mot maksimalprisordning. Eg har i innlegget mitt før i dag sitert frå innstillinga, sitat som viser at Schjøtt-Pedersen sine påstandar er feil. I løpet av dagen ser det ut som representanten Schjøtt-Pedersen har oppfatta at han kanskje må endre litt av påstandane sine. I ei pressemelding frå Schjøtt-Pedersen er overskrifta: «Overraskende at Sp og KrF ikke går inn for leveringsplikt og minstepriser». Endeleg har Arbeidarpartiet begynt å kome med påstandar som iallfall delvis er rette. Det er nemleg rett at sentrumspartia ikkje har gått inn for minstepris, slik det står i overskrifta på pressemeldinga. Arbeidarpartiet, og spesielt Schjøtt-Pedersen, har altså treft med halvparten av overskrifta, og eg må få gratulere med ei rett forståing – iallfall av halvparten. Eg tek som sjølvsagt at Schjøtt-Pedersen veit kva han sjølv skriv i pressemeldingane sine, og eg reknar med at pressesvarten, som det blir kalla, ikkje går laus i pressemeldingane. Men det som overraskar meg, er at Schjøtt-Pedersen er så overraska over at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti ikkje går inn for minsteprisar. Og då sit eg med to spørsmål: Kva er det som er så overraskande i dette? Og går forresten Arbeidarpartiet inn for minsteprisar, slik ein kan få inntrykk av i overskrifta på pressemeldinga som er send ut?

Jan Sahl (KrF): Med en parlamentarisk ordbruk tror jeg at jeg vil uttrykke meg sånn at feilinformasjonen ikke blir mer sann om den gjentas mange ganger.

Representanten Ola Røtvei uttrykte at bare Arbeiderpartiet og SV går inn for høyhastighetsnett til alle brukerne. Representanten Gunn Olsen er forbauset over at sentrum ikke vil instruere Regjeringen i et arbeid som Regjeringen allerede er i full gang med. Og representanten Schjøtt-Pedersen sa i sitt hovedinnlegg at regjeringspartiene vil ikke ha maksimalpris, vil ikke ha leveringsplikt, vil ikke ha framtidsrettede reguleringer.

Dette tror jeg er for drøyt til at folk skal tro på det, i hvert fall etter denne debatten. Og la meg nå slå fast at sentrumspartiene vil ha maksimalpris hvis og når det er nødvendig. Vi vil ha leveringsplikt hvis og når det er nødvendig. Og vi vil ha nye og framtidsrettede reguleringer og ber også sågar Regjeringen arbeide for at EØS-regelverket skal bli framtidsrettet og fleksibelt i så måte. Og vi vil ha et høyhastighetsnett til alle brukerne allerede nå. Det er viktig å understreke at vi ikke skal sitte og vente til en situasjon med underdekning oppstår. Vi skal være i forkant, og vi ber Regjeringen om å være i forkant, slik at utbyggingsplanene hele tiden holdes ved like i forhold til det kravet som i framtida vil bli stilt.

Så til slutt til denne pressemeldingen som det nå nettopp var referert til. Den er i seg selv et studium verdt, bl.a. fordi det hevdes at sentrumspartiene, som tidligere har lagt så stor vekt på samfunnsnyttig styring, nå sier at det er markedet selv på bedriftsøkonomisk grunnlag som skal sikre et likeverdig telenett. Det er jo å snu hele problemstillingen på hodet. Det vi mener, er at det pr. dags dato synes som om markedet vil oppfylle de krav vi har. Og det er det jo virkelig grunn til å glede seg over. Det er ikke markedet som har styringen, men selskapenes planer sikrer i dag en tilfredsstillende utbygging av tilbudet.

Til slutt: Dersom Arbeiderpartiets samferdselsfraksjon skal fortsette med å kommunisere våre standpunkter ut til allmennheten på en slik måte som vi har opplevd i det siste, vil det få store konsekvenser for vår pressedekning.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har gjennom denne debatten forstått at representanter for sentrumspartiene har et nesten ekstremt behov for å ta avstand fra hva de selv har gjort i komiteinnstillingen, og framstiller det som om at å «vurdere» er å «iverksette». Jeg forstår det behovet, for det er naturlig nok relativt sterke reaksjoner på at sentrumspartiene ikke har gjort det som ble forventet av dem, nemlig å sørge for virkemidler som kunne bidra til å nå de mål som vi er enige om. Men når det gjelder de virkemidlene som man tar i bruk i debatten, og ikke minst i pressedebatten hvor man beskylder andre for å fare med løgn osv., tror jeg man skal holde seg for god til å begi seg inn på den typen debatteknikk.

Kjernen i denne debatten kom jo fram i et replikkordskifte etter statsrådens innlegg i sted, hvor statsråden ganske riktig konstaterte at forskjellen mellom de to forslagene er at Arbeiderpartiets forslag innebærer et realitetsstandpunkt hvor man innfører maksimalpris og leveringsplikt, mens regjeringspartiene og Høyre går inn for å vurdere og eventuelt iverksette det dersom man mener at det er behov for det. Kort sagt, de vil målene, men de vil ikke ta i bruk virkemidlene. Og det er da vitterlig forskjell på å gjøre noe og å tenke over det. Veggen blir ikke malt ved at du tenker over om den trenger maling.

De samme partiene har spesielt i debatten, men også i innstillingen, påpekt at EU og EØS skulle være et hinder for at det kan innføres leveringsplikt. Da må jeg spørre, som jeg spurte i et tidligere innlegg: Hvor i EØS-/EU-regelverket står det at det ikke kan innføres leveringsplikt på telenett med stor hastighet? Vi har allerede innført leveringsplikt på ISDN. Hva er den prinsipielle forskjellen på ISDN og nett med noe større hastighet?

Utsagnene fra disse partiene blir desto merkeligere når sentrale talsmenn fra Telenor etter det jeg har forstått, i møte med bl.a. representanter fra de samme partiene har sagt at de kan leve utmerket med de virkemidler som Arbeiderpartiet og SV her foreslår. Men regjeringspartiene og Høyre syns altså at det er å gå for langt.

Jeg forstår at Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har vanskelig for å forsvare at de ikke vil ta i bruk de virkemidlene som er nødvendige for å nå de mål som de selv setter, men man må ikke prøve å framstille det som om det er fullstendig likhet mellom de to nevnte forslag som er framsatt til votering i dag. Hvis det skulle være full likhet, vil jeg sterkt anmode representantene fra de samme partiene om å stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg syns det er ganske oppsiktsvekkende når Arbeiderpartiets telepolitiske talsmann, Schjøtt-Pedersen, blir konfrontert med en meningsløs og – unnskyld uttrykket – tåpelig pressemelding, som neppe uttrykker hva han egentlig mener, og da holder et innlegg ved avslutningen av debatten uten overhodet å kommentere den dokumentasjon på uetterrettelighet og forvirring som Jorunn Ringstad har presentert. For det kan ikke være slik – eller er det kanskje slik – at representanten Schjøtt-Pedersen på samme dag og i samme debatt er i stand til både å kritisere sentrumspartiene for at vi avviser maksimalpriser, og samtidig i en pressemelding serverer det nærmest komiske vrengebildet hvor han sier at sentrumspartiene går imot «minstepriser».

At Schjøtt-Pedersen, Arbeiderpartiets talsmann, overhodet ikke berører denne dokumentasjonen på tøv og tøys som Jorunn Ringstad presenterte fra talerstolen nettopp, er ganske oppsiktsvekkende. Men det står i rimelig samsvar og i stil med det Schjøtt-Pedersen tidligere har presentert i denne saken, bl.a. i den framstillingen som ble gitt i avisen Nordlys sist mandag, 31. mai. Vi har opplevd at representanter for sentrumspartiene og Høyre har funnet det nødvendig å gå ut med et leserinnlegg, og har vært nødt til å ta i bruk det jeg vil kalle for uparlamentariske uttrykk for overhodet å finne en treffende beskrivelse av det oppslag som Nordlys brakte i denne forbindelse.

Jeg vil bare til slutt si meg helt enig i det Høyre og de tre sentrumspartiene avslutter med i sitt motsvar til det innlegg som var presentert i Nordlys, nemlig:

«Schjøtt-Pedersen bør i framtida avgrense seg til å si hva han selv mener, en oppgave som i seg selv kan være krevende nok.»

Og det Jorunn Ringstad presenterte i stad, var en ytterligere bekreftelse på det siste.

Presidenten: Presidenten vil påtale representantens bruk av flere uparlamentariske uttrykk.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har hatt ordet to ganger i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har nettopp fått i hånden noe som ikke er en pressemelding, men et presseutdrag, sendt ut fra Arbeiderpartiets informasjonskontor, hvor man har kommet i skade for å bruke ordet minstepris i stedet for maksimalpris. Det er en skrivefeil, og det er så selvsagt at jeg synes det blir ganske tåpelig å bringe det inn i debatten. Det er en nokså selvsagt ting. Jeg går ut fra at heller ikke representanten Jakobsen eller representanten Ringstad ser alle presseutdragene som måtte gå ut fra vedkommende partis pressekontor.

Men det er ikke det som er poenget. Hvor i denne innstillingen står det at Senterpartiet går inn for å innføre leveringsplikt? Hvor står det at Senterpartiet går inn for å innføre maksimalpris? Hvor står det at Senterpartiet går inn for å endre reguleringsregimet? Hvor står det at Senterpartiet går inn for å ta i bruk den nye mobiltelefongenerasjonen, på samme måte som et flertall i komiteen har uttalt? Hvor står dette? Og hvis det er slik at det ikke er noen forskjell mellom forslaget fra Arbeiderpartiet og forslaget fra sentrumspartiene og Høyre, hvorfor i all verden stemmer ikke da representanten Jakobsen for Arbeiderpartiets forslag? Han er hjertelig velkommen!

Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet tåpelig ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Det stemmer nok, men det var korrekt.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jorunn Ringstad har i sitt innlegg gitt svar på alle de spørsmålene som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen nå reiste. Jeg vil faktisk si det slik at Jorunn Ringstad opererte på grensen av Stortingets reglement fordi det var nødvendig å sitere så mye fra innstillingen. Og hvis Schjøtt-Pedersen hadde vært til stede, og det tror jeg han var, og i tillegg hadde hørt etter hva som ble sagt av representanten Ringstad i hennes hovedinnlegg og i senere innlegg og i replikkordskiftet etterpå, så hadde han fått fullstendig svar på alle de spørsmålene han nå på en polemisk måte reiste.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Siden det er henvist til replikkrunder tidligere i dag, vil jeg som statsråd bekrefte at Regjeringen vil vurdere former for leveringsplikt i konsesjonsvilkårene for tilbydere av offentlig telenett med sterk markedsstilling hvis det er behov for det.

Jeg minner om hva jeg sa tidligere i dag, at som statsråd leser jeg kun én forskjell på de to fremleggene, og det er om Stortinget vil pålegge Regjeringen å gjøre dette, eller om Regjeringen gjør det som regulatorisk myndighet via Samferdselsdepartementet av egen fri vilje. Det vil Regjeringen gjøre dersom behovet er til stede.

Inge Myrvoll (SV): La meg få lov til å reflektere litt over debattmetodene. Jeg sitter her med utskriften av en debatt som vi hadde for tre år sia om opphevinga av enerettene i telesektoren. Der kom også parlamentarisk leder i Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, sent inn i debatten. Han startet med: «Det har vært ganske patetisk ved slutten av denne debatten å høre …». Nå kommer han inn og sier: «Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende …». Ingen av gangene berører han egentlig essensen i diskusjonen, men bruker metoder hvor retorikken er det vesentlige. Og så viser han til at andre har satt dette på plass, mens han sjøl overhodet ikke berører kjernen i det som diskuteres. Det er en debattmetode som naturligvis er lite konstruktiv, men som kanskje kan fungere på den måten at man liksom har prøvd å sette ting på plass, og så har man overhodet ikke gjort det.

Det hadde vært mye mer interessant hvis representanten Johan J. Jakobsen hadde berørt den politiske utviklinga i Senterpartiet i telepolitikken, fra han hadde ordet for tre år sia og beskyldte alle andre i denne salen for egentlig å stå på høyresida i politikken og være markedsliberalister og ikke være villig til å styre, til han i dag prøver å forsvare det at Senterpartiet nå ikke har lyst til å ta styringsmekanismene i bruk. Hvis han hadde reflektert over hvorfor Senterpartiet hadde snudd, så hadde det vært mye mer spennende å høre på enn at han bare bruker retorikk og ikke berører innholdet.

Representanten Jan Sahl snakket veldig mye om at selskapenes planer som nå lå på bordet, var sikringen. Hvilket selskap? Jo, Telenor har visse investeringsplaner som for så vidt gjelder fram til i kveld. Da vedtar vi et nytt selskap, som ikke har noen investeringsplaner, som får en helt annen eiersits, som ikke er et hundre prosent statlig eid selskap, men som er et sammenslått selskap som skal delprivatiseres, og som skal legge sin strategi. I det selskapet eksisterer det ingen utbyggingsplaner. De planene kommer til å bli lagt på forretningsmessig grunnlag, og da sier vi: La oss nå sørge for å få ting på plass i tide. Det er vår jobb. For vi vet at det selskapet skal drive på forretningsmessig basis, og de kommer til å bygge ut der hvor de ser at det bedriftsøkonomisk er lønnsomt. Sjølsagt gjør de det, og det har da også Tormod Hermansen sagt, noe som jeg har sitert flere ganger. De kommer ikke til å drive med distriktspolitikk. Hvorfor i all verden skulle de gjøre det? De skal ha private aksjonærer. De er nødt til å drive rein business. Derfor sier vi: Da får vi sørge for å få distriktspolitikken på plass. Jeg skulle tro at det var det enkleste for Senterpartiet å være med på, og egentlig også for Kristelig Folkeparti. Jeg er mer i tvil når det gjelder Venstre. Så egentlig burde vi hatt et solid flertall for det Arbeiderpartiet og SV foreslår i kveld.

Presidenten: Johan J. Jakobsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt.

Johan J. Jakobsen (Sp): Det har vært en del snakk om styring i dagens debatt. Nå har jeg inntrykk av at representanten Myrvoll også vil styre debatten. Jeg tror SV og Inge Myrvoll må finne seg i at de andre representantene i salen sier det som de mener til enhver tid er nødvendig av hensyn til utviklingen i debatten. Jeg tillater meg, når det blir servert det jeg vil kalle for uetterretteligheter i en debatt, å si fra om det på slutten av debatten når dette presenteres på den måten vi har opplevd her i dag.

Det er mulig at SV og Inge Myrvoll ikke liker vår debattform, men det kan vel tenkes at når det gjelder debattform, så har også Inge Myrvoll en del å lære, hvis vi da først skal gå tilbake i tid, som jeg skjønte at Inge Myrvoll hadde veldig lyst til i sitt siste innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3.