Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Karita Bekkemellem Orheim, Marit Nybakk, Ane Sofie Tømmerås og Astrid Marie Nistad om å be Regjeringa legge fram forslag om tiltak mot tvangsekteskap ((Innst. S. nr. 184 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:12 (1999-2000)))

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 38/2000 av 31. mars 2000 om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA-landenes deltakelse i annen fase av EUs handlingsprogram for allmennutdanning Sokrates (2000-2006) ((Innst. S. nr. 182 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 49 (1999-2000)))

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 36/2000 av 31. mars 2000 om EFTA-landenes deltakelse i EUs aktivitet for opphold i andre europeiske land som ledd i yrkesrettet vekselopplæring, herunder læretid («European Pathways»), (2000-2004) ((Innst. S. nr. 183 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 50 (1999-2000)))

Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Rolf Reikvam, Karin Andersen og Øystein Djupedal om oppretting av opplæringskontorer for bevaring av gamle handverks- og industrifag ((Innst. S. nr. 180 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:44 (1999-2000)))

Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Det er bred enighet om at internasjonalisering må være et viktig element i norsk utdannelse. Målet er å sette norsk ungdom bedre i stand til å makte utfordringene fra det globale samfunn. Hittil har bestrebelsene for øket internasjonalisering i hovedsak vært konsentrert om videregående skoler og høyere utdannelse. Imidlertid viser det seg at det er behov for internasjonale tilbud også på grunnskolenivå. Slike tilbud er viktige, både for nordmenn som vil ta familien med på langvarige tjenesteoppdrag i utlandet, og også for norske bedrifters muligheter til å rekruttere kvalifiserte medarbeidere fra utlandet.
Hvorledes vil statsråden møte denne utfordringen, og hva vil han gjøre for å sikre at departementets godkjennelsesprosedyre for denne type internasjonale skoler blir mer tidsmessig og relevant?»

Interpellasjon fra representanten Petter Løvik til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Høgre foreslo i Dokument nr. 8:8 (1999-2000) å stimulere rekrutteringa av lektorar til den vidaregåande skulen gjennom målretta forbetringar i studiefinansieringa for pedagogisk tilleggsutdanning. Sjølv om framlegget vart avvist, understreka fleirtalet det faglege nivået som lærarar med hovudfag representerer, og at det er viktig å sikre at desse ser skulen som ein attraktiv arbeidsplass.
Kva vil statsråden gjere for å auke tilgangen på lektorar, slik at skulen også i framtida har ein lærarstab med eit sterkt innslag av lærarar med hovudfag?»

Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til kommunal- og regionalministeren:
«En rekke kommuner opplever i dag at fylkesmennene sterkt anbefaler dem å innføre eiendomsskatt på grunn av problemer med kommuneøkonomien. Det antydes at kommunene ikke vil få skjønnsmidler eller godkjent deler av budsjettet til neste år hvis de ikke innfører eiendomsskatt. Hjemmelen for et slikt press er meget uklar. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt, etter Høyres mening bør en slik frivillighet være reell. Det må innebære at eiendomsskatt ikke trekkes inn ved vurdering av alle typer overføringer fra staten til kommunene. At kommuner nå presses til å innføre eiendomsskatt, er ekstra betenkelig når hele takseringssystemet for eiendomsskatt på boliger er under endring. Kommuner som nå iverksetter taksering vil risikere at utgiftene til taksering er bortkastede penger.
Vil statsråden ta initiativ for å stoppe fylkesmennenes arbeid for å få innført eiendomsskatt i nye kommuner før nytt takstsystem er vedtatt og etablert?»