Mottatt av den dertil oppnevnte deputasjon innfant Hans
Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen seg tirsdag den 3. oktober kl. 13 i stortingssalen, ledsaget
av Regjeringens medlemmer og en prosesjon av sivile og militære
embetsmenn.Forsamlingen sang første vers av «Kongesangen».Hans Majestet Kongens tale til
det 145. Storting ved dets åpning:Ærede President, Folkets representanter.
Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfull
gjerning og ønsker at den må bli til gagn for
fedrelandet.
Norge er mulighetenes samfunn. Grunnverdiene
i vårt velferdssamfunn er viljen til felles ansvar, solidaritet
og rettferdig fordeling.
Regjeringens hovedmål er å videreutvikle
et av verdens beste velferdssamfunn for å sikre grunnlaget
for verdiskaping og rettferdig fordeling.
Norge er rikt på ressurser og muligheter.
Viktigst er kunnskapen til menneskene som bor i landet. Regjeringen ønsker å utnytte
disse mulighetene til å skape en bedre og tryggere hverdag.
Hovedoppgavene er satsing på helse og omsorg, en god skole
og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Disse områdene
vil bli tilført mer penger.
Erfaring har vist oss at et for høyt
forbruk fører til svekket konkurranseevne, økt
arbeidsledighet og høy rente som særlig rammer
de svakeste i samfunnet. Slike feil skal ikke gjentas.
Regjeringen vil derfor legge opp til en ansvarlig
og langsiktig politikk som styrker landets muligheter til å møte
morgendagens velferdsutfordringer. Skritt for skritt skal velferden
bygges ut.
Statsbudsjettet for 2001 skal bidra til en
balansert utvikling i norsk økonomi, og til å videreutvikle
velferdstilbudet. Pengepolitikken er rettet inn mot å stabilisere kronen
overfor europeiske valutaer.
Arbeid er den viktigste kilden til velferd.
Regjeringen vil videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet
for å sikre en varig høy sysselsetting og lav
arbeidsledighet. Pris- og kostnadsveksten i Norge må bringes
ned mot nivået hos våre handelspartnere.
Regjeringen arbeider for rettferdig fordeling
og sosial utjevning. Norge skal være et land der alle får
like muligheter til å utvikle sine evner og anlegg. De
svakeste skal tas med i velferdsutviklingen.
Regjeringen vil legge fram et langtidsprogram
for 2002 –2005.
Regjeringen vil våren 2001 legge fram
en egen handlingsplan for oppfølging av utjamningsmeldingen.
Endringer i skattesystemet skal fremme rettferdig
fordeling og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Regjeringen
vil legge fram et forslag til merverdiavgiftsreform.
Alles adgang til likeverdige velferdstjenester
krever vilje til å satse på fellesskapsløsninger.
Folk har rett til å forvente mye av offentlige velferdstjenester.
Derfor vil Regjeringen styrke og fornye offentlig sektor. En viktig del
av fornyelsen er å redusere unødig byråkrati
og administrasjon og frigjøre ressurser som kan settes
inn for å gi gode tjenestetilbud.
Regjeringen vil styrke det lokale demokratiet.
Så mange avgjørelser som mulig bør tas
der folk lever og arbeider. Som en del av fornyelsen av offentlig
sektor ønsker Regjeringen en kraftig forenkling av statlig
regelverk. Kommunesektoren skal gis økte inntekter og større frihet
til å foreta lokale valg etter lokale behov.
Regjeringen vil prioritere et sterkere statlig
engasjement i boligpolitikken, med særlig vekt på å hjelpe
unge mennesker inn på boligmarkedet.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding
om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge.
Nasjonale minoriteter skal sikres gode vilkår
for samfunnsdeltagelse og bevaring av språk og kultur.
Gjennom en aktiv dialog mellom ulike innvandrermiljøer
og myndighetene skal de flyktningene som får bli i landet,
raskest mulig integreres i samfunnet. Det legges særlig
vekt på å trekke kvinner med.
Norge mangler i dag arbeidskraft på en
lang rekke områder, særlig innen helse- og omsorgssektoren.
Det er viktig å ha et arbeidsliv hvor folk ønsker å være
yrkesaktive lenge. Inngangen til arbeidslivet for grupper som har problemer
med å få arbeid, må lettes. Oppfølgingen
av Sandman-utvalgets utredning om sykefravær og uføretilgang
vil derfor bli prioritert høyt.
Det vil bli gitt økt prioritet til
arbeidet med likestilling mellom kjønnene.
Økt mangfold stiller økte krav til
toleranse. Regjeringen vil arbeide for å skape større
aksept for lesbiske og homofile.
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavefordelingen
mellom stat, fylkeskommuner og kommuner og organiseringen av forvaltningsnivåene.
Målet er å sikre at oppgavene blir løst
på best mulig måte.
Ved bruk av informasjonsteknologi skal forvaltningen bli
døgnåpen. Innen utgangen av 2000 skal alle statlige etater
med publikumskontakt utarbeide serviceerklæringer. Regjeringen ønsker
at det blir etablert offentlige servicekontorer på kommunenivå.
Regjeringen vil fortsatt øke satsingen
innen helsesektoren. Det skal kjøpes nytt sykehusutstyr.
Kreftomsorgen skal bygges ut, og kapasiteten i psykiatrien skal økes. Regjeringen
vil fornye sykehussektoren, og vil vurdere om statlige sykehus skal
omdannes til statsforetak. Eldreomsorgen skal bygges kraftig ut.
En fremtidsrettet skole for alle krever gode
lærere. Regjeringen vil, i forlengelsen av årets
lønnsoppgjør, videreføre arbeidet for å bedre
rekrutteringen til læreryrket og å organisere
skolen på en bedre måte.
Det høgre utdanningssystemet må styrkes
slik at det kan møte nye utfordringer med økt
kvalitet og bedret fleksibilitet. Regjeringen vil legge fram en
stortingsmelding om høgre utdanning og studiefinansiering.
Regjeringen vil legge til rette for at det
bygges flere barnehager, for å nå målet
om full behovsdekning i 2003. Det vil bli lagt fram en stortingsmelding
om evaluering av kontantstøtten.
Kriminalitet skaper vold og utrygghet i samfunnet. Den
skal og må bekjempes. Målrettede tiltak og rask oppfølging
av førstegangskriminelle skal prioriteres. Straffesaksbehandlingen
og effektiviteten i politiet skal bedres.
Tuftet på samarbeidet i NATO, vil
norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bli tilpasset nye utfordringer.
Det er bred enighet om behovet for en hurtig og omfattende omstilling
av Forsvaret. En viktig målsetting er å frembringe en
militær styrke for internasjonal innsats, som også vil være
velegnet til territorialforsvar.
Regjeringen ønsker en mobilisering
for kultur, kunnskap og bærekraftig nyskaping. Kunnskap
og kultur henger nært sammen. Her ligger kjernen i den
kreativitet som er grunnlaget for nyskaping.
Innenfor rammen av kompetansereformen legges
det særlig vekt på effektive og fleksible opplærings-
og undervisningsmodeller for voksne ved bruk av fjernundervisning
og informasjonsteknologi.
Forskningsinnsatsen vil bli styrket, blant
annet gjennom Fondet for forskning og nyskaping. Målsetningen
er at Norge kommer opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet
av en 5-årsperiode.
Regjeringen ønsker å ruste
opp Kultur-Norge i årene framover mot 100-års
jubileet for unionsoppløsningen i 2005.
Regjeringen har som mål å styrke
samisk kultur og språk, og bidra til utviklingen av de
samiske områdene.
Kirkepolitikken skal fremme aktivt engasjement
og stadig fornyelse i Den norske kirke, slik at den kan være en
bekjennende, misjonerende, tolerant og åpen folkekirke.
Olje- og gassressursene skal forvaltes i et
langsiktig perspektiv. Kunnskapen som er bygd opp gjennom nær 30 års
aktivitet på norsk sokkel, må videreutvikles for å sikre
sysselsetting og styrke verdiskapingen. Bruk av gass, fornybare
energikilder og arbeidet for å begrense energiforbruket
skal bidra til miljøvennlig energiproduksjon
Globaliseringen innebærer at konkurransevilkårene for
næringslivet skjerpes. Næringspolitikken skal
legge til rette for nyskaping, omstillingsevne og utvikling av sterke
næringsmiljøer.
Regjeringen vil foreslå å opprette
et investeringsselskap med statlig og privat kapital, som kan medvirke
til at norske bedrifter kan delta offensivt i strukturendringer og
fusjonsprosesser i næringslivet.
Et godt transporttilbud er viktig for både
næringsliv og velferd i alle deler av landet. I det nye
kunnskaps- og informasjonssamfunnet vil ny, digital teknologi være sentralt.
Hele landet skal sikres tilgang til grunnleggende IKT-tjenester,
og få tilgang til bredbåndskommunikasjon.
Målet for distrikts- og regionalpolitikken
er å utvikle robuste regioner, sikre likeverdige levekår
og god tilgjengelighet til offentlige tjenester i alle deler av
landet.
Regjeringen arbeider for å styrke
Norges posisjon som internasjonal sjømatprodusent, basert
på en bærekraftig og helhetlig forvaltning av
havets ressurser. Marin forskning er et hovedsatsingsområde.
Norsk landbruk skal være moderne og
konkurransedyktig, og bidra til et bredt utvalg av trygge matvarer
av høy kvalitet.
Det kommunale miljøvernarbeidet vil
bli videreutviklet og styrket. Regjeringen vil øke
innsatsen og legge forholdene bedre til rette for allmennhetens
friluftsliv og en betydelig økt innsats for kulturminnevernet.
Det er Regjeringens mål at partene
under Det sjette partsmøtet under FNs klimakonvensjon i
Haag skal komme til enighet om løsninger som gjør
at Kyotoprotokollen kan tre i kraft.
Som et rikt land i en fredelig del av verden
har Norge et særlig ansvar for å bidra til fred
og utviklingsmuligheter i andre land. Regjeringen ønsker å fremme
internasjonal solidaritet og europeisk medansvar. Norge vil ta et aktivt
medansvar i Europa og delta med økte ressurser i det internasjonale
arbeidet for å bekjempe global fattigdom. Regjeringen vil
føre en aktiv freds- og forsoningspolitikk, også utenfor
våre nærområder.
Regjeringen legger stor vekt på å styrke
De forente nasjoners arbeid for fred og utvikling. Norge er derfor kandidat
til en plass i FNs sikkerhetsråd for kommende 2-årsperiode.
Regjeringen vil aktivt fremme norske interesser
overfor EU, innenfor den ramme folkeavstemningen i 1994 setter.
EUs utvidelse vil bidra til en nedbygging av økonomiske
og politiske skillelinjer, og dermed styrke sikkerheten og stabiliteten
i Europa.
Regjeringen støtter utviklingen av
et samarbeid om krisehåndtering i EU, og vil bidra sivilt
og militært til den nye styrke som er under oppbygging.
Sterke transatlantiske forbindelser vil fortsatt være
viktig i arbeidet for norsk og europeisk sikkerhet.
Norge vil, sammen med Danmark, lede KFOR-styrkene
i Kosovo fra april neste år.
Regjeringen legger stor vekt på forberedelsene
til Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet og norsk tilknytning
til Dublin-konvensjonen om behandlingen av asylsøknader.
Samarbeidet med vårt naboland Russland
skal videreutvikles, bl.a. når det gjelder atomsikkerhet
og sikkerhet til sjøs.
Regjeringen vil videreføre det politiske,
militære og humanitære engasjement på Balkan
og Norges aktive engasjement i OSSE.
Bevilgningene til bistand vil bli trappet opp.
Utdanning og helse er prioriterte områder i kampen mot
fattigdom. Arbeidet med å fremme menneskerettighetene,
nasjonalt og internasjonalt, har høy prioritet.
Regjeringen ønsker en ny giv i det
internasjonale samarbeidet for miljø og utvikling, og arbeider
aktivt for å styrke utviklingslandenes evne til å følge
opp internasjonale miljøforpliktelser.
Norge arbeider aktivt for en ny, bred forhandlingsrunde
i Verdens Handels-organisasjon. Utviklingslandene må få nyte
godt av de muligheter en mer åpen verdenshandel bidrar
til.
Jeg ber Gud velsigne Stortingets gjerning,
og erklærer Norges 145. Storting for åpnet.
Melding frå Kongen til Stortinget
om Noregs rikes tilstand og styring i tida etter siste melding, lesen
av statsråd Trond Giske. I samsvar med Grunnnlova gjev Kongen denne
meldinga til Stortinget om Noregs tilstand og styring
i tida etter siste melding.
Regjeringserklæringa, som vart lagd
fram for Stortinget i mars i år, dreg opp retningslinjene
for arbeidet til Regjeringa.
Ei hovudmålsetjing for utanrikspolitikken
til Regjeringa er å ta meir aktivt hand om norske interesser
i det nye Europa. Samtidig vil Regjeringa styrkje Noregs engasjement
i kampen mot det globale fattigdomsproblemet.
Noreg har teke eit aktivt medansvar for utviklinga
i Europa. Dei politiske, tryggingspolitiske og økonomiske interessene
våre er kopla nært og direkte til framtida for Europa.
EØS-avtala er grunnlaget for sambandet mellom Noreg og Den europeiske
unionen, men Noreg må også ta stilling til nye
samarbeidsområde og samarbeidsprosessar innanfor EU.
Utvidinga av EU mot aust er ein viktig byggjestein
i arbeidet for fred og stabilitet i Europa.
Regjeringa stør utviklinga av ein
europeisk tryggings- og forsvarspolitikk og ei styrkt europeisk
evne til krisehandtering. Regjeringa har derfor sagt seg villig
til å hjelpe til med både militære og
sivile ressursar. Samtidig er det viktig å vidareutvikle
dei gode transatlantiske kontaktane våre.
Noreg har teke aktivt del i arbeidet med å tilpasse NATO
til den nye tryggingspolitiske situasjonen i Europa. Krisehandteringa
på Balkan, særleg fredsoperasjonen i Kosovo, har
kravd ein stor del av dei politiske og militære ressursane
i alliansen. Noreg er ein stor bidragsytar i den NATO-leidde KFOR-styrken.
Det er bestemt at Noreg skal ha leiinga av KFOR-hovudkvarteret
i 6 månader i 2001. Det er vidare opna for ei konstruktiv
utvikling av forholdet mellom NATO og Russland til beste for europeisk
tryggleik og stabilitet.
På andre område har den positive
utviklinga i samarbeidsforholdet til Russland halde fram. Det har
vore jamleg tosidig kontakt om saker av felles interesse. I samarbeidet
med norske nærområde i Nordvest-Russland og Baltikum
er det lagt vekt på å styrkje det offentlege helsesystemet.
Kampen mot smittsame sjukdommar som viser auka spreiing, er spesielt
sett i fokus.
Det er innleidd forhandlingar om landbruk og
tenester i Verdshandelsorganisasjonen, WTO. Regjeringa har teke
aktivt del i arbeidet med å skape grunnlag for ei ny, omfattande
forhandlingsrunde i WTO. Noreg har slutta seg til dei reviderte
retningslinjene i OECD for fleirnasjonale selskap.
Regjeringa har arbeidd for å trappe
opp kampen mot fattigdom, mellom anna ved å vere med på å tryggje
helse for born gjennom eit effektivt vaksinetilbod. Det globale
vaksineinitiativet GAVI er eit viktig nytt instrument og Regjeringa
vil bidra med 1 milliard kroner over 5 år. Regjeringa legg òg
vekt på å gje større tyngde til hiv/aids-arbeidet
og å betre samordninga av dei ulike verkemidlane i norsk
utviklingshjelp.
Den økonomiske utviklinga i Noreg
har vore god. Økonomien er prega av høg kapasitetsutnytting.
Kroneverdien mot euro har vore nokså stabil. Noregs Bank
har i år sett opp foliorenta med 1,50 prosentpoeng til
7,0 pst.
Verdien av olje- og gasseksporten auka i fjor
med 36 pst., først og fremst på grunn av høgare
oljepris. Dei sju første månadene i år
har verdien av olje- og gasseksporten auka med 109 pst.
i forhold til same tidsrommet i fjor.
Yrkesdeltakinga er no på det høgaste
nivået som nokon gong er målt. 71 pst. av alle
mellom 16 og 74 år er i arbeid. I 1999 heldt arbeidsløysa
seg uendra i forhold til 1998, men ho var lågare enn i
1997.
Eit utval som har drøfta langsiktige
strategiar for sysselsetjing og verdiskaping, la i juni fram innstillinga
si. Alle hovudorganisasjonane i arbeidslivet har vore representerte
i utvalet.
Folkemengda auka med over 33 000 personar i
1999. Det er den største veksten i folketalet som er registrert sidan
første halvdelen av 1950-talet. Nesten 60 pst. av auken
i folketalet i fjor skuldast netto innvandring.
Regjeringa har sett i gang arbeidet med eit
fornyingsprogram for offentleg sektor der ein legg hovudvekta på følgjande:
Sterkare brukarorientering, overføring av ressursar frå administrasjon
til tenesteyting og frå sektorar med minkande behov til
sektorar med aukande behov og effektivisering av ressursbruken på alle
nivå.
I arbeidet med fornying av offentleg sektor
er oppfølginga av utgreiinga frå Oppgåvefordelingsutvalet
sentral. Vidare er arbeidet med å redusere statleg detaljstyring viktig.
Regjeringa har gjort framlegg om ein plan for å innlemme
og avvikle øyremerkte tilskott og vidareført prøveordninga
med konsultasjonar mellom staten og kommunesektoren.
For år 2000 er det venta ein reell
inntektsvekst i kommunesektoren på vel 2 pst. Aktivitetsveksten
har vore spesielt stor innanfor helse og eldreomsorg.
I juni 2000 vart det lagt fram ein prosjektrapport
om hindringar i lovverket for elektronisk kommunikasjon. Arbeidet
med nødvendige lovendringar er sett i gang. Regjeringa
har nettopp fremja eit framlegg til lov om elektronisk signatur
for Stortinget som vil få mykje å seie ved elektronisk
handel, innrapportering og dokumenthandtering.
Det er vedteke at IT Fornebu Technoport får
i oppdrag å byggje ut IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.
Selskapet for industrivekst – SIVA – skal representere
staten i eigedoms- og utviklingsselskapa på Fornebu.
Sjukehusa er vortne styrkte gjennom den framlagde stortingsproposisjonen
om sjukehusøkonomi og budsjett 2000.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding
om gjennomføringa av handlingsplanen for eldreomsorga,
som vart vedteken i 1997.
Frå 1. juli 2000 har fedrar fått
rett til fødsels- og adopsjonspengar basert på eiga
opptening uavhengig av om mora har opptent rett. Det avgjerande
no er kva mora gjer etter fødselen eller omsorgsovertakinga.
I 1999 vart det etablert 5 300 barnehageplassar.
Ved årsskiftet hadde om lag 62 pst. av alle barn i alderen
1 – 5 år plass i barnehage. For å auke
utbygginga i inneverande år er det innført stimuleringstilskott
for nye plassar.
Det er lagt fram ein handlingsplan for kompetansereforma
og sett i verk eit kompetanseutviklingsprogram. Reforma blir utvikla
i nært samarbeid med partane i næringslivet.
Det er vedteke at vaksne skal ha rett til grunnskole-
og vidaregåande opplæring, og vedtaket gjeld frå no
i haust. Regjeringa tek sikte på å setje i verk
regelen om rett til grunnskoleopplæring for vaksne frå hausten
2002.
I samband med lønnsoppgjeret i år
var Regjeringa med på å gje lærarane
eit lønnslyft. Det vil kunne sikre betre rekruttering.
Samtidig vart det gjort endringar i arbeidstidsreglane som vil føre
til større fleksibilitet og betre utnytting av lærarårsverket.
Den opne internasjonale arkitektkonkurransen
for nytt operahus vart avslutta i juni, og etter å ha vurdert
236 framlegg samla juryen seg samrøystes om å gje
førsteprisen til det norske arkitektkontoret Snøhetta.
Regjeringa er godt i gang med å gjennomføre
planen for å redusere gjeldsbøra i fattige land.
Dei første einsidige norske gjeldsavskrivingane er vedtekne,
og fleire initiativ er tekne for å forbetre og effektivisere
dei internasjonale mekanismane for gjeldslette. Internasjonalt er
det oppnådd stor semje om føresetnader og verkemiddel.
Når det gjeld finansieringa står det likevel att
vesentlege problem.
FN arrangerte i september eit toppmøte
i samband med tusenårsskiftet der ein sette søkjelyset
på kva som trengst for å styrkje samarbeidet rundt
verdsorganisasjonen i åra som kjem.
Regjeringa deltok på femårsgjennomgangene
av Den internasjonale kvinnekonferansen og Det sosiale toppmøtet.
Det er stor semje om kor viktig det er med godt styresett, tilgang
til arbeid og sosiale tenestar og ein likestillingsdimensjon i alle
utviklingstiltak. Hiv/aids, arbeidsstandarder og barnearbeid
er sentrale utfordringar Regjeringa følgjer opp.
Regjeringa har gjeve humanitær bistand
høg prioritet. Arbeidet med å byggje bru mellom
kortsiktig nødhjelp og berekraftig utviklingshjelp er styrkt.
Presset på dei humanitære bistandsbudsjetta har
i år vore sterkare enn på lenge. Det er grunn
til å frykte at tendensen til fleire og meir omfattande
naturkatastrofar vil halde fram.
Regjeringa har sameleis gjeve høg
prioritet til arbeidet med å fremje menneskerettane, verdiane
i rettsstaten og demokratiske institusjonar.
Noreg ratifiserte i februar vedtektene for
Den permanente internasjonale straffedomstolen og har teke del i det
arbeidet som går føre seg i FN med sikte på å etablere domstolen.
Regjeringa skreiv 13. juni i år under dei to nye tilleggsprotokollane
til FNs Barnekonvensjon. Den eine om barn i væpna konflikt,
den andre om salg av barn og barneprostitusjon. Protokollane er
viktige verkemiddel i arbeidet for å styrkje rettane for
barn.
Noreg avslutta formannskapen i Organisasjonen
for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE). Konfliktane på Balkan
og i Tsjetsjenia stod sentralt i den sisten perioden av formannskapen.
Sidan årsskiftet har Noreg vidareført det aktive
engasjementet i OSSE, mellom anna som medlem av leiartroikaen.
Noreg har ytt monaleg støtte til tiltak
for å fremje fred, demokrati og gjenoppbygging etter krigshandlingane
på Balkan. Regjeringa har derfor også teke aktivt
del i arbeidet med den EU-leidde Stabilitetspakta for Søraust-Europa.
Noreg vart i juni i år fullt medlem i pakta, og fekk samtidig
ansvaret for å leie arbeidet med tryggingsspørsmål.
Noregs engasjement i fredsprosessen i Midt-Austen
er vidareført. 2. november 1999 vart det arrangert ei minnehøgtid
for avdøde statsminister Yitzak Rabin i Oslo der presidenten
i USA, statsministeren i Russland, statsministeren i Israel og presidenten
for Dei palestinske sjølvstyrestyresmaktene deltok i tillegg
til ei lang rekkje politikarar frå regionen.
Arbeidet med å presentere Noreg i
utlandet gjennom presse-, kultur- og informasjonstiltak har vore
høgt prioritert. For å auke kunnskapen om utanriks-,
utviklings- og menneskerettspolitikken til Regjeringa har det vore gjennomført
fleire informasjonstiltak overfor det norske samfunnet.
Regjeringa har ført ein aktiv norsk
politikk for å finne internasjonale løysingar
på globale miljøspørsmål og
for ei verdsomspennande berekraftig utvikling. Viktige oppgåver
har vore det internasjonale arbeidet for eit regelverk under Kyoto-protokollen
og for regelverk og nye protokollar under Biomangfaldkonvensjonen,
mellom anna sluttføringa av forhandlingane om Protokollen
om handel med genmodifiserte organismar.
Noreg har innleidd eit nytt 5-årig
miljøsamarbeid med Sør-Afrika med ei økonomisk
ramme på til saman 60 mill. kroner.
Noreg skreiv i desember 1999 under ein ny protokoll under
ECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridande
luftforureining. Den nye protokollen vil gje vesentlege reduksjonar
i dei langtransporterte luftforureiningane som fører til
forsuring i Noreg.
Noreg har teke aktivt del i det internasjonale
energisamarbeidet i Det internasjonale energibyrået
IEA, i det europeiske energicharteret ECT og i samarbeidet om energi
i Barents- og Austersjøregionen. Regjeringa har i samråd
med andre oljeeksporterande land gjennomført tiltak for å regulere
produksjonen for å stabilisere oljemarknaden og oljeprisen
på eit rimeleg høgt nivå. Tiltaka vart
oppheva med verknad frå 1. juli i år.
Driftsbalansen overfor utlandet viste eit overskott
på 79 milliardar kroner dei seks første månadene
i år, mot eit overskott på 5,4 milliardar kroner
på same tid i fjor. Eksport og import av tradisjonelle
varer auka kvar for seg med 15,2 pst. og 6,9 pst. dei sju første
månadene i år samanlikna med den same perioden
i fjor. Handelsbalansen overfor utlandet for Fastlands-Noreg viste
dermed eit underskott på 35,8 milliardar kroner dei sju
første månadene i år, mot eit underskott
på 41,5 milliardar kroner i same perioden i fjor. Noregs
nettofordringar overfor utlandet auka med 73,9 milliardar kroner
dei seks første månadene i år og vart
ved utgangen av juni rekna til om lag 206 milliardar kroner.
Ved utgangen av første halvår
i år var marknadsverdien av investeringane til petroleumsfondet
nesten 305 milliardar kroner.
Verdien av olje- og gasseksporten var 161,4
milliardar kroner i 1999. Det er 36,4 pst. høgare enn året
før, noko som i første rekkje skuldast høgare
råoljeprisar. Dei sju første månadene
i år har verdien av olje- og gasseksporten auka
med 109 pst. i høve til same tidsrommet i 1999. Dei sju
første månadene i år var eksportprisen
på råolje 228 kroner pr. fat i gjennomsnitt. Det
er 111 pst. høgare enn dei sju første månadene
i 1999.
Eksporten av fisk og fiskeprodukt er i stadig
vekst. I 1999 vart det eksportert fisk for 29,8 milliardar
kroner, og av dette stod havbruksnæringa for om lag 12
milliardar.
Nye tryggingspolitiske utfordringar, aukande
krav til effektivitet og til materiell krev omfattande endringar
i Forsvaret. I den samanheng har mellom anna Forsvarspolitisk utval
og forsvarssjefen lagt fram ei rekkje tilrådingar, som
no er til vurdering.
Stortinget har i år behandla meldinga
frå Regjeringa om å tilpasse Forsvaret til deltaking
i internasjonale operasjonar. Det er brei politisk semje om å opprette
ein innsatsstyrke for internasjonale operasjonar.
Forsvaret gjennomfører omfattande
investeringar i nytt materiell. Kjøp av fem nye fregattar
er eit viktig bidrag til å halde oppe eit truverdig forsvar
med evne til å tryggje norsk suverenitet og møte
framtidige tryggingspolitiske utfordringar. Det er inngått
ei gjenkjøpsavtale i samband med fregattkjøpet
som sikrar norsk industri viktige oppdrag.
Det uformelle ministermøtet i Bergen
i september i år, der over 20 miljøvernministrar
diskuterte Rio+10, berekraftig energi, styrking av det
internasjonale miljøvernsamarbeidet og klimaspørsmål,
var eit viktig steg på vegen fram mot den neste store FN-konferansen
om miljø, som vil finne stad i 2002.
Noreg har i internasjonale organisasjonar og
forvaltningsregime arbeidd aktivt for ei berekraftig utnytting og forvaltning
av ressursane i havet. Kontrollsamarbeidet med EU er styrkt det
siste året ved at ein har inngått samarbeidsavtaler
med endå fleire EU-land. Vi har no særskilde
kontrollavtaler med dei fleste landa rundt Nordsjøen. Noreg
og EU har dessutan med verknad frå 1. januar 2000 innført
gjensidig satellittsporing av fiskefartøy. Ei tilsvarande
avtale er inngått med Russland frå 1. september
2000. Det er vidare innleidd forhandlingar med dei kyststatane det
gjeld, for å få etablert eit forvaltningsregime
for kolmule.
Som ledd i kampen mot internasjonal ulovleg
handel med kulturgods er det gjort framlegg om å tiltre
Unidroit-konvensjonen om stolne eller ulovleg utførte kulturgjenstandar
og om nødvendige endringar i kulturminnelova m.m.
Konsumprisindeksen auka med 3,5 pst. frå august1999
til augst 2000. Den gjennomsnittlege veksten i konsumprisindeksen
dei åtte første månadene i år
var 3,0 pst. samanlikna med den same perioden i fjor.
Produksjonen av elektrisitet utgjorde i 1999
122,6 Twh, ein auke på om lag 5 pst. frå året
før. Produksjonen var om lag 8 pst. høgare enn
det ein kan rekne med i eit år med normal nedbør.
Brutto innanlandsk kraftforbruk var i fjor på 120,8 Twh,
ein auke på 0,2 pst. frå året før. Eksporten
av elektrisitet var i fjor for første gong sidan 1995 høgare
enn importen. Eksportoverskottet var på 1,8 Twh mot eit
importoverskott på 3,6 Twh året før.
Regjeringa hald fram med arbeidet med å leggje
om energibruken og energiproduksjonen, og vidarefører satsinga
på nye fornybare energikjelder og naturgass i innanlandsk
energiforsyning.
Regjeringa la i juni fram St.meld. nr. 39 (1999–2000) Om
olje- og gassvirksomheten. I meldinga er det særleg konkurransekrafta
på kontinentalsokkelen som blir sett i fokus, i tillegg
til at internasjonalisering av verksemda, gassmarknaden, oljepris
og miljø blir drøfta. Helse, miljø og tryggleik
i olje- og gassverksemda blir omtala særskilt.
Produksjonen av olje, gass og NGL på den
norske kontinentalsokkelen var i 1999 227 mill. Sm3 oljeekvivalentar,
mot 223 mill. Sm3 i fjor. Produksjonen av råolje, inkludert
NGL og kondensat, falt med 0,2 pst., og produksjonen av gass auka
med 9,2 pst. Den samla produksjonen dei sju første månadene
i år var 140 mill. Sm3 oljeekvivalentar, ein
auke på 8,5 pst. i forhold til same perioden i fjor.
Investeringane i oljeverksemda var i fjor 69
milliardar kroner. Det er ein nedgang på 12 pst. i forhold
til det svært høge nivået året
før.
Arbeidet med år 2000-problemet var
ei stor utfordring i 1999. Som følgje av ein omfattande
og koordinert innsats frå både offentlege og private
aktørar gjekk overgangen til det nye tusenåret
utan nemnande vanskar.
Etter den tragiske ulykka med Sleipner er det
gjort eit omfattande arbeid for å styrkje tryggleiken til
sjøs. Ein del tiltak er allereie gjennomførte
og enkelte tiltak blir det framleis arbeidd med. Noreg arbeider
internasjonalt for mellom anna å endre krava til redningsvestar.
Hovudsegmenta i internasjonal skipsfart har
vist vesentlege marknadsforbetringar. Talet på norskregistrerte skip
over 100 bruttotonn har gått litt ned i 1999. Talet på norske
sjøfolk tilsette på norske skip registrert i Norsk Internasjonalt
Skipsregister, auka med 3,6 pst. frå 1998 til 1999. Talet
på norske sjøfolk som er tilsette på skip registert
i Norsk Ordinært Skipsregister, har auka med 5 pst. i perioden.
Sjøtransport er den mest miljøvennlege måten å transportere
gods på, og denne transportforma har auka til 25 pst. av
den samla innanlandske godstransporten.
Talet på gjestedøgn ved hotell
og liknande overnattingsstader auka med 0,6 pst. i 1999. I dei første
månadene i 2000 har det vore ein viss tilbakegang i talet
på gjestedøgn ved norske hotell. I St.meld. nr.
15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige
reiselivsnæringer, blir det gjort ein grundig gjennomgang
av utfordringane i næringa.
I fjor auka innanlands persontransport med
1,1 pst. frå 1998. Personbilen stod for om lag 76 pst.
av persontransporten. Den samla godstransporten auka med
totalt 1,1 pst. frå 1998. For vegtransporten var auken
frå 1998 på 1,3 pst. Innanlands vegtrafikkarbeid
var i fjor 33,9 milliardar kjøretøykilometer,
som utgjer ein auke på 2,0 pst. frå 1998. Investeringar
i veganlegg i 1999 var på 11,9 milliardar kroner medrekna
bompengar. Til drift og vedlikehald av riksvegnettet vart det brukt
3,4 milliardar kroner.
Totalt vart det registert rundt 123 900 nye
og bruktimporterte personbilar i 1999. Salet av personbilar gjekk ned
med 12,2 pst. i 1999 samanlikna med året før.
Ved utgangen av 1999 var det registrert 2,3 mill. bilar i Noreg,
noko som er ein auke på 1,8 pst. frå året
før.
I 1999 vart 11 764 personar skadde eller drepne
i vegtrafikken, og av desse vart 304 drepne. Det er 46 færre drepne
enn i 1998. Til saman fem personar omkom i luftfartsulykker. Ingen
omkom ved jernbaneulykker i 1999. I kollisjonen ved Åsta stasjon
på Rørosbanen 4. januar 2000 vart 19 personar
drepne.
Trass i omfattande investeringar i støyskjerming
langs riksvegane, er støyplaga uendra eller har auka noko
som følgjer av auken i trafikken. Mindre bruk av piggdekk
og krav til kjøretøy og drivstoff som er innførte,
har ført til at den lokale luftforureininga som transportsektoren
står for, er redusert.
Flytrafikken, målt i talet på passasjerar
som kom og reiste over norske lufthamner, viste i 1999 ein auke
på 5,8 pst. frå 1998. For dei fire første
månadene av 2000 er det tilsvarande passasjertalet 1,5
pst. lågare enn i same perioden i 1999.
Overskottet i Luftfartsverket var i fjor 419
mill. kroner, mot 890 mill. kroner i 1998. I verksemda til Luftfartsverket,
dvs. utanom hovudflyplassen på Gardermoen, vart det i 1999
investert for i alt 781 mill. kroner i flyplassnettet og flysikringstenesta.
Havarikommisjonen for sivil luftfart var 1.
juli 1999 etablert som eit eige forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet.
Persontrafikken med NSB BA var i 1999 den høgaste nokon
gong i den nær 150 år lange historia til selskapet. Også godstrafikken
viste vekst frå året før. NSB BA er dessutan
i god gang med ei omfattande fornying av alle persontog, både
innanfor lokaltrafikk, mellomdistanse og langdistanse.
I 2000 har det vore to større ulykker
som har prega jernbaneverksemda i Noreg: ved Åsta og Lillestrøm. Både
Statens jernbanetilsyn, Jernbaneverket og NSB BA arbeider systematisk
med å betre trafikktryggleiken for å gjenreise
tilliten til jernbanen.
Det er vedteke at eigarskap, forpliktingar
og driftsansvar for infrastrukturen til Gardermobanen skal overførast
til Jernbaneverket. Samstundes vart det vedteke ei refinansiering
av NSB Gardermobanen AS, med ei konvertering av statlege lån
på 669,5 mill. kroner til innskottskapital i selskapet.
For 2000 er det løyvd 500 mill. kroner
til investeringstiltak i kjørevegen, for å leggje
til rette for krengjetog på Sørlands-, Bergens-
og Dovrebanen. Gjennom ei forskotteringsavtale mellom Jernbaneverket
og NSB BA er det vidare stilt 70 mill. kroner til rådvelde
for investeringar i krengjetogtiltak på Østfoldbanen og
Kongsvingerbanen.
Posten Noreg BA hadde i 1999 ei samla omsetning
på vel 13 milliardar kroner. Resultatet før skatt
var eit overskott på 622 mill. kroner.
Postbanken AS vart 1. desember fusjonert med
Den norske Bank ASA. Eigarrolla til staten i den samla banken blir
teken vare på av Statens Banksikringsfond.
Konkurransen i telemarknaden er aukande. Telestyresmaktene
har m.a. vedteke at Telenor AS må la konkurrerande tilbydarar
leige dei faste abonnentlinjene i telenettet. I tillegg er det lyst
ut konsesjonar for tredje generasjons system for mobilkommunikasjon,
og konsesjonstildelinga vil skje hausten 2000. Det pågår
også ein totalgjennomgang av regelverket på telekommunikasjonsområdet
med tanke på tilpassing til raske endringar i marknad og
teknologi.
Arbeidet med å slå saman
Telenor AS med Telia AB vart avbrote mot slutten av 1999. Det er
vedteke at Telenor AS skal delprivatiserast og bli introdusert på børsen
for å utvikle selskapet både på den norske
og internasjonale marknaden. Staten skal ha ein eigardel på 51
pst. i selskapet. Delprivatiseringa fører ikkje til noka
endring i omfanget av dei samfunnsforpliktingane selskapet er pålagt.
I jordbruksforhandlingane mellom staten, Norges Bondelag
og Norsk Bonde- og småbrukarlag vart det ikkje semje om
ei ny forhandlingsløysing. Regjeringa la fram ein proposisjon
for Stortinget basert på tilbodet frå staten i
forhandlingane.
Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund
vart samde om ei ny reindriftsavtale. Avtala er basert på at forhold
som er knytte til regulering i reintalet med heimel i reindriftslova
ikkje blir omfatta av avtala.
St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk
landbruk og matproduksjon vart drøfta i Stortinget våren
2000. Meldinga og behandlinga av henne i Stortinget gjev
retningslinjene for landbrukspolitikken framover. Her blir det lagt
vekt på dei samla samfunnsnyttige bidraga frå landbruket
på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på ein
heilskapleg politikk som omfattar heile verdikjeda og auka forbrukarorientering
av mat- og landbrukspolitikken.
Etter at Stortinget drøfta St.meld.
nr. 17 (1998–99) Verdiskaping og miljømuliheter
i skogsektoren i 1999 er det i 2000 sett i verk eit 5-årig
verdiskapingsprogram for bruk og foredling av trevirke.
Den reviderte veterinæravtala med
EU har gjort at regelverket for import av levande dyr og produkt
er lagd om. Det er ikkje påvist smittsame sjukdommar som
følgje av import. Dessverre har overvakingsorganet til EFTA
hatt mykje å peike på under inspeksjonar av grensekontrollstasjonane.
Det har frå norsk side vore arbeidd mykje med å følgje
opp inspeksjonsrapportane.
Situasjonen for bestandane av botnfisk i Barentshavet er
urovekkjande. Det same er tilstanden til torskebestanden, som blir
vurdert til å vere under sikre biologiske grenser. Bestanden
av lodde nord for 62o N og bestanden av norsk vårgytande
sild er i god forfatning. Makrellbestanden er i vekst som følgje
av felles forvaltningsstrategi mellom Noreg og EU. Bestandssituasjonen
for nordsjøsild har betra seg som ei følgje av
ein fleirårig forvaltningsstrategi som Noreg og EU er samde
om. Noreg og EU er for første gong vortne einige om forvaltningsstrategiar
for torsk, hyse, kviting og sei i Nordsjøen. Det er eit
viktig framsteg for å sikre eit høgt og stabilt
langtidsutbytte av desse bestandane.
Regjeringa fremja i april ein odelstingsproposisjon om
lov om endring i lov om oppdrett av fisk, skaldyr m.m., som vart
vedteken av Stortinget i juni. Regjeringa la i juni fram ein odelstingsproposisjon
om lov om havbeite.
Som ein del av arbeidet med å leggje
til rette for utnytting av verdiskapingspotensialet i havbruk- og
fiskerinæringa, har Regjeringa sett i verk eit arbeid for å utarbeide
langsiktige strategiar for vekst i havbruksnæringa.
I forhandlingar mellom staten og Norges Fiskarlag hausten
1999 om stønadsmidlar til fiskerinæringa, vart dei
to avtalepartane samde om ei økonomisk ramme på 110
mill. kroner for 2000.
I lønnsoppgjera for 2000 var det etter
vanleg mønster hovudrevisjon for dei fleste tariffområda.
Der vart grunnlaget lagt for å innføre den 5.
ferieveka slik at den blir innført fullt ut frå 2002
for dei som er omfatta av tariffavtalene. For kompetansereforma
vart det semje om å greie ut korleis ei støtteordning
til livsopphald under utdanningspermisjon skal utformast.
Tariffoppgjeret vart ført parallelt
mellom dei sentrale partane i stat og kommune. Oppgjeret i statleg
sektor vart avslutta med at partane aksepterte den skissa til løysing som
Riksmeklingsmannen la fram. Ved dei sentrale justeringsforhandlingane
vart det særleg teke omsyn til rekrutterings- og konkurransesituasjonen
i verksemdene når det gjeld høgskole- og langtidsutdanna
og situasjonen i skoleverket. Ein har nå fått
høve til å føre innleiande lokale forhandlingar
i skoleverket.
I kommunesektoren vart det brott i forhandlingane,
og oppgjeret gjekk til mekling. Dei fleste organisasjonane slutta
seg til framlegget frå Riksmeklingsmannen som vart lagt
fram 20. mai, men enkelte forbund gjekk ut i streik. I fleire av
desse konfliktane er det seinare vedteke tvungen lønnsnemnd.
I årets drøftingar om pensjonsreguleringa
i folketrygda vart det semje mellom staten, Norsk Pensjonistforbund,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg
om regulering av grunnbeløpet i folketrygda frå 1.
mai 2000.
Staten og Kommunenes Sentralforbund vart i
juni samde med Den norske Lægeforening, Norske Fysioterapeuters
Forbund og Norsk Psykologforening om nye avtaler om driftstilskott
og takstar for drift av privat praksis som har avtale med kommunar
og fylkeskommunar frå 1. juli 2000.
Den 1. juli 2000 vart det opna for privat arbeidsformidling.
Samtidig blir det no tillate med arbeidsleige i alle bransjar. Arbeidsmarknadsetaten
tilbyr frå same dato ulike tenester mot betaling, mellom
anna utleige av arbeidskraft, utover dei vederlagsfrie formidlingstenestene.
Ei partssamansett arbeidsgruppe har lagt fram
rapporten «Ett sted, ett telefonnummer». Rapporten
skisserer ei plattform for etablering av offentlege servicekontor.
Regjeringa har overført delar av eigedomsverksemda
i Statsbygg til eit nyoppretta statleg eigd aksjeselskap – Entra
Eigedom AS.
Konkurransemyndigheitene utførte i
1999 i alt 114 kontrollar for å sjå til at konkurranselova
blir etterlevd, og dei behandla 69 saker i samband med avtaler eller
tiltak med konkurranseskadeleg åtferd. Same året
vart det behandla 85 søknader om dispensasjon frå forboda
i konkurranselova, og av dei vart 53 innvilga. Mange av dispensasjonane
vart gjevne for å stimulere konkurransen. Det vart behandla
31 saker som galdt overtaking av bedrifter. Det vart gjennomført
i alt 976 kontrollar av om prismerkingsføresegnene blir
følgde, noko som førte til 587 innskjerpingar.
I alt gjennomførte konkurransemyndigheitene 6 prisundersøkingar
dette året.
Regjeringa la i juni fram ein odelstingsproposisjon
om ny lov om børsverksemd. Lovframlegget opnar for større grad
av konkurranse marknadsplassane imellom.
Regjeringa la i juni fram ein odelstingsproposisjon med
framlegg til lov om innskottspensjon i arbeidsforhold. Eit hovudmål
med lovframlegget er å opne for ordningar som kan bli eit
reelt alternativ for føretak som ikkje har oppretta ytingsbaserte
ordningar, og at fleire arbeidstakarar kan få supplerande
pensjon gjennom arbeidsforholdet sitt.
Justisdepartementet er inne i ein omfattande
omorganiseringsprosess for å skape ein meir effektiv justissektor der
ein i aukande grad skal nå dei måla som blir sette.
I tillegg til omorganiseringsarbeidet er flaskehalsar i straffesakskjeda
kartlagde, og det er foreslått fleire tiltak for å korte
ned saksbehandlingstida.
Regjeringa har styrkt arbeidet mot valdskriminalitet. Det
er lagt fram ein handlingsplan for å auke innsatsen mot vald
i heimane, særleg vald som råkar barn og kvinner.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding
med ulike alternativ til endring av § 100 i Grunnlova på bakgrunn
av utgreiinga frå Ytringsfrihetskommisjonen.
Det er fremja ein proposisjon om endringar
i offentleglova. Arbeidet med det rettslege grunnlaget
for innsyn i offentleg forvaltning held fram i Offentlighetslovutvalget
og Miljøinformasjonsutvalget.
På grunnlag av proposisjonen frå Regjeringa
er arbeidet mot organisert og annan kriminalitet styrkt med nye lovreglar
om anonym vitneføring og utbygging av det strafferettslege
vernet for aktørane i rettsvesenet.
Regjeringa arbeider med å betre den
offentlege rettshjelpsordninga, og det er lagt fram ei stortingsmelding om
dette.
Det individuelle erstatningsoppgjeret etter
den økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoriteten
under den andre verdskrigen er no i hovudsak avslutta.
Hovuddraga i distrikts- og regionalpolitikken
vart i vår presentert for Stortinget i den årlege
utgreiinga frå kommunal- og regionalministeren. Nye geografiske
verkeområde for distriktspolitiske verkemiddel og nedsett arbeidsgjevaravgift
vart gjorde gjeldande frå 1. juni 2000. Fleire regionar
har fått omstillingsstatus. Nyskapings- og teknologiprogrammet
for Nord-Noreg er vidareført for fire nye år.
INTERREG III-programma er i ferd med å bli sette i gang.
Det er sett ned eit utval som skal gjennomgå bustadpolitikken.
Regjeringa har teke initiativ til ein meir solidarisk bustadpolitikk.
Sametinget har frå 2000 fått
overført ansvaret for sekretariatet for Samisk utdanningsråd
og for forvaltninga av Samisk spesialbibliotek. Det er oppretta
eit eige fond som ei kollektiv oppreising for skadar og urett som
fornorskingspolitikken har påført det samiske
folket.
I 1999 gav Noreg kollektivt vern til om lag
8 000 kosovoflyktningar. Situasjonen for albanarar i Kosovo blir no
rekna som trygg. Regjeringa føreset at dei som ikkje har
behov for vern, vender tilbake til heimlandet.
I 2000 er det behov for å skaffe bustad
til om lag 9 000 flyktningar. Så langt har kommunane
sagt at dei er klare til å ta imot om lag 5 000 av dei.
Regjeringa er uroa over dei mange personane, blant dei mange barn,
som oppheld seg lang tid på asylmottak. Arbeidet med å redusere
opphaldstida er sett i gang.
Det er oppnemnt eit lovutval som skal greie
ut og lage framlegg til lovgjeving om stønad for nykomne
innvandrarar og flyktningar.
Det er oppnemnt eit lovutval som skal greie
ut om ei ny lov om etnisk diskriminering.
Den 1. juli 2000 vart ansvaret for asylintervju
overført frå politiet til Utlendingsdirektoratet,
samtidig som det vart gjort slutt på ordninga med avhørspolitidistrikt
i asylsaksbehandlinga. Dette skal styrkje rettstryggleiken til asylsøkjarane.
Regjeringa har teke initiativ til eit tettare
samarbeid med partane i arbeidslivet omkring arbeidslivsspørsmål, særleg
i relasjon til utviklinga i EU.
I Ot.prp. nr. 67 (1999–2000) orienterer
Regjeringa Stortinget om det samordningsarbeidet styresmaktene har
gjort på helse-, miljø- og tryggingsområdet.
Det er gjort framlegg om endringar i kontroll- og reaksjonsføresegnene
i åtte tilsynslover for å oppnå eit best
mogleg samordna og konsistent regelverk, som gjer det mogleg å føre
tilsyn på tvers av dei ulike etatane.
Regjeringa har arbeidd aktivt med å få til
betre tilgjenge til strandsona. Det er gjeve fagleg og økonomisk
bistand til kommunar.
Miljøverndepartementet har sendt brev
til kommunar og fylke med sikte på å innskjerpe
dispensasjonspraksisen for byggjetiltak i 100-metersbeltet. Det
er utarbeidd ei handbok for fjerning av ulovlege stengsler i strandsona.
Det er vedteke forbod mot bruk av vass-skuterar,
og det tek til å gjelde 1. januar 2001.
Regjeringa har sett i verk arbeidet med å følgje
opp stortingsmeldinga om vern og bruk av kystsona i samsvar med
behandlinga av meldinga i Stortinget.
Regjeringa la i mai fram ei tilleggsmelding
til St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, for å utdjupe og foreslå å styrkje
innsatsen i det internasjonale miljøvernarbeidet og forvaltninga
av villaksen. Tilleggsmeldinga gjev også ei orientering
om korleis Regjeringa har følgt opp stortingsvedtaket om å gjere
om utsleppsløyva til Naturkraft for gasskraftverka på Kollsnes
og Kårstø.
Regjeringa la i april fram eit forslag til
endringar av føresegnene i viltlova om felling av rovdyr
som gjer skade. Nye forskrifter om forvaltninga av dei store rovdyra vart
vedtekne i juni. Regjeringa har utarbeidd forslag til ei nærare
avgrensing av område der ulv skal kunne etablere seg i
par og familiegrupper. Forslaget er no sendt ut på brei
høring. Statens naturoppsyn har teke over ansvaret for
dokumentasjon av rovdyrskadar.
Ein målestasjon vart opna i Ny-Ålesund
på Svalbard i mai i år. Den vil bli ein viktig
del av internasjonal overvaking av klimaendringar og langtransportert
forureining.
Setesdal vesthei Ryfylkeheiane, det nest største
landskapsvernområdet i Noreg, er oppretta.
Forsøksverksemd med sikte på styrkt
kommunal forvaltning av motorferdselslova er sett i gang i fleire
kommunar.
Med verknad frå 1. mai vart barnetrygda
utvida til 18 år.
Stortinget behandla Barnehagemeldinga våren
2000, og det vart lagt viktige føringar for den framtidige
barnehagepolitikken.
Regjeringa har nyleg gjort framlegg om å endre partnarskapslova.
Endringa skal gjere det lettare for personar med noko svakare tilknyting
til Noreg enn det som krevst i dag, å inngå partnarskap.
Framlegget vil harmonisere dei nordiske partnarskapsreglane.
Regjeringa har sett i gang arbeidet med å følgje
opp NOU 2000:12 Om barnevernet i Norge. Framlegget vil bli vurdert
særleg med tanke på å vitalisere oppvekstarenaen
for barn og unge generelt og styrkje utsette grupper spesielt.
Regjeringa har lagt fram ein handlingsplan
mot barne- og ungdomskriminalitet. Handlingsplanen skal gjennomførast
over ein periode på fem år.
Primærdelen av handlingsplanen mot
tvangsekteskap vil vere gjennomført i løpet av
2000. Mange av prosjekta er i regi av og for minoritetsgrupper og
deira organisasjonar.
Ved å opprette Undommens demokratiforum
har Regjeringa fått innspel til korleis ein kan auke deltakinga
og innverknaden til barn og unge i samfunnet.
Regjeringa har gjort framlegg til ny lov om
angrerett og framlegg til endringar i marknadsføringslova.
Lovene vil styrkje forbrukarvernet ved fjernsal og sal utanfor fast utsalsstad.
Stortinget behandla Utjamningsmeldinga våren
2000. Stortinget slutta seg i hovudsak til dei mål, strategiar
og tiltak som vart skisserte i meldinga. Det vart særleg
lagt vekt på eit meir inkluderande arbeidsliv og ein meir
sosial bustadpolitikk.
Sjukefråværet har auka i
Noreg dei siste fem åra og er no rekordhøgt. Samtidig
har talet på uførepensjonistar gått opp.
Eit offentleg utval har greidd ut årsakene til auken i
sjukefråværet og til at fleire får uførepensjon
og vurdert korleis behandlings-, rehabiliterings- og attføringstiltak
har verka inn. Utvalet har også utført ei samla vurdering
av tiltak og regelendringar som er sette i verk dei seinare åra,
og vurdert eventuelle endringar i regelverket som kan føre
til redusert sjukefråvær og uføretilgang.
I påvente av innstillinga har Regjeringa sett i gang visse
administrative tiltak for å dempe tilgangen til uførepensjon.
Det er lagt fram ei stortingsmelding om innhald
og kvalitet i omsorgstenestene.
Regjeringa har sett i gang ei omorganisering
av det statlege ansvaret for førebygging av rusmiddelproblem for å møte
utfordringane som ein står overfor på rusmiddelområdet.
Omorgansiseringa inneber ei styrking av den lokale og regionale
innsatsen på området.
Stortinget har vedteke ei ny lov om apotek.
Lova opnar den strengt regulerte marknaden vi har i dag, for konkurranse,
og har som formål å sikre befolkninga ein forsvarleg
og godt tilgjengeleg legemiddeldistribusjon.
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2000
vil bli følgd opp i tråd med intensjonane i Stortinget,
jf. St.prp. nr. 63 (1997–98).
Stortinget har nyleg vedteke ei ny lov som
opnar for at fylkeskommunale sjukehus kan bli omdanna til fylkeskommunale
sjukehusselskap. Lova opnar for at sjukehusa kan bli sjølvstendige
juridiske og økonomiske einingar.
Det er lagt fram ei stortingsmelding om akutt
medisinsk beredskap.
Stortinget har våren 2000 behandla
lovproposisjonen om fastlegeordninga. Regjeringa tar sikte på at
ordninga skal innførast frå 1. juni 2001.
Ansvar for og oppgåver i samband med
utvikling, evaluering og informasjon i grunnskolen og vidaregåande
opplæring vart frå 1. september samla i det nye
Nasjonalt senter for læring og utvikling.
Frå hausten 2000 er det etablert ei
utlånsordning for lærebøker i vidaregåande
opplæring. Ordninga sikrar at elevar i vidaregåande
kurs får gratis lærebøker i enkelte fag.
For å styrkje opplæringa
av språklege minoritetar er Senter for kompetanseutvikling
i den fleirkulturelle skolen oppretta.
Tre offentlege utval har lagt fram innstillingar
til reformer i den delen av utdanningssystemet som går
ut over vidaregåande opplæring. Det gjeld opplæring
som ikkje kjem inn under opplæringslova, organisering av høgare
utdanning og endringar innanfor utdanningsfinansiering.
Arbeidet med å følgje opp innstillingane er i gang.
For å gjere det høgare udanningssystemet
meir fleksibelt og for å tilfredsstille både dei
behova samfunnet og den enkelte har, har universitet og høgskolar
fått auka myndigheit til sjølv å opprette
og leggje ned studium.
Det er godt om studieplassar. Ved hovudopptaket
i haust fekk 93 pst. av alle kvalifiserte tilbod om plass. Endringar
i studievalet til dei unge og mindre ungdomskull har ført
til at ein del studieplassar rundt om i landet ikkje blir fylte.
Det gjeld også innanfor område der det er stor
etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig er det til ein del
studium langt fleire søkjarar enn studieplassar. Universiteta
og høgskolane har fått særskilde midlar
til omstilling for mellom anna å setje dei betre i stand
til å tilpasse studietilboda til søkninga.
Det er sett i gang tiltak for å få fleire
realfaglærarar. Vidare er det lagt fram eit lovframlegg
som skal gjere det mogleg med opptak til høgare utdanning
på grunnlag av realkompetanse. Fleire institusjonar gjennomfører
allereie prøveordningar.
Regjeringa har lagt fram ein ny handlingsplan
for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanninga.
Talet på personar som tek doktorgraden
ved norske universitet og vitskaplege høgskolar er framleis
aukande. Særleg har det vore ein stor auke i kvinnedelen,
som i 1999 kom opp i 38 pst.
Innstillinga frå utvalet som har vurdert
tiltak for auka FoU i næringslivet (Hervik-utvalet), låg
føre i mars 2000. Regjeringa vurder korleis innstillinga
skal følgjast opp.
I samband med Revidert Nasjonalbudsjett 2000
vart kapitalen i fondet for forsking og nyskaping utvida med 1 milliard
kroner til i alt 4 milliardar kroner. Avkastninga frå fondet
skal brukast til å auke den norske forskingsinnsatsen.
Den breie oppslutninga folkekyrkja har i befolkninga, er
eit fundament for statskyrkjeordninga. Samtidig har statskyrkjeordninga
gjort sitt til å halde ved lag ei open folkekyrkje med
brei oppslutning. Også det aukande sjølvstyret
i Den norske kyrkja har skjedd innanfor ei ordning med nære
relasjonar mellom stat og kyrkje. Den siste tida har likevel fleire
kyrkjepolitiske saker skapt ny debatt om forholdet mellom stat og
kyrkje og om kyrkja sin identitet som folkekyrkje og trussamfunn.
Kyrkjerådet har oppretta eit kyrkje-stat-utval,
som skal levere innstilling våren 2002. Førebels
er det ikkje teke initiativ til ei offentleg utgreiing om spørsmålet.
Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal
greie ut og foreslå tiltak innanfor scenekunstfeltet.
Det er lagt fram ei stortingsmelding om arkiv,
bibliotek og museum og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet.
Første halvår i 2000 er tre
nye arenaer for kunst- og kulturformidling opna for publikum. Ivar
Aasen-tunet i Ørsta er eit nytt senter for formidling av nynorsk
skriftkultur. Villa Stenersen i Oslo er opna for publikum og skal
elles brukast til varierte kulturformål. Sørlandets Kunstmuseum
i Kristiansand har fått nye lokale.
Det er oppretta ei ny tilskottsordning for å styrkje
lokal frivillig verksemd for barn og unge på kulturområdet. Ved
markeringa av overgangen frå 1999 til 2000 deltok nesten
ein million menneske i arrangement som var initierte av det offentlege.
Kringkastingslova er endra slik at ho gjev
heimel for å fastsetje forbod mot å sende fjernsynsprogram
som i alvorleg grad kan skade barn og unge. Det er også inn- ført
ein heimel i lova som så langt det er mogleg sikrar at
ein stor del av folket kan motta sendingar frå viktige hendingar,
særleg sportshendingar, utan ekstra kostnader.
Det er gjort endringar i reglane i åndsverklova
om vederlagsrett for utøvande kunstnarar og fonogramprodusentar
for offentleg framføring av lydopptak dei har laga.
Kvitfjell alpinanlegg er utpeikt til nasjonalanlegg
for alpine fartsdisiplinar.
For 2000 utgjer delen av overskottet frå Norsk
Tipping AS til idrettsformål 812 mill. kroner. Av det er 408,9
mill. kroner disponerte til idrettsanlegg, 287,5 mill. kroner til
Norges Idrettsforbund og Olympiske komité, 81,2 mill. kroner
til direkte stønad til arbeid for barn og unge i lokale
idrettslag og 43,4 mill. kroner til andre idrettsformål.
Presidenten: mottok på Stortingets vegne
de oppleste dokumenter og uttalte:
Deres Majestet, Deres Kongelige høyhet!
Deres Majestet har i dag åpnet det
145. Storting. Vi går til vår ansvarsfulle gjerning
i en tid som fortsatt er preget av uro, usikkerhet og uforutsigbarhet
i mange deler av verden.
Utfallet av valget i Jugoslavia kan gi grunn
til optimisme. Men situasjonen er labil, og dersom grunnleggende
demokratiske spilleregler skulle bli satt til side, kan utviklingen
lett bli katastrofal.
Den siste ukes konfrontasjoner i Israel og
i de palestinske områdene har satt fredsprosessen på en
alvorligere prøve enn på mange år.
Omfattende internasjonal innsats og samarbeid
vil være nødvendig for å forebygge og
løse mange av de problemene vi står overfor. For
det norske folk er dette en stor utfordring og vil kunne medføre
forpliktelser utover dem vi allerede har påtatt oss.
Stortinget vil – som representant
for vårt folkestyre – medvirke samvittighetsfullt
i dette arbeidet.
Det er ellers grunn til å se med optimisme
på det gode samarbeidsklimaet og dialogen som utvikler
seg i forhold til vårt naboland Russland. Dialogen vil
bl.a. være viktig for løsningen av de store og
utfordrende miljøoppgavene i nordområdene.
På vår hjemlige arena har
vi mye å glede oss over. Norsk økonomi står
sterkt, produksjonen øker, og i størstedelen av
landet er arbeidsledigheten svært lav. Situasjonen kan
imidlertid lett endre seg dersom vi ikke alle viser ansvar. Ikke
minst blir det en stor utfordring for Stortinget å bidra
til å skape stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske
politikken.
Innenfor rammen av grunnleggende verdier, som
vilje til felles ansvar, solidaritet og rettferdig fordeling, viser trontalen
at mange viktige saker vil komme til behandling. Disse knytter seg
for en stor del til utfordringer som menneskevern, miljøvern
og naturvern i videste forstand. Særlig viktig står
kampen mot vold og kriminalitet og arbeidet med å fremme
gjensidig respekt og toleranse mellom individer og folkegrupper.
Den fortsatte satsingen på helse og omsorg, undervisning
og trygge oppvekstvilkår for barn og ungdom vil kreve betydelig
innsikt og innsats fra oss alle i tiden som kommer. Vi vil videre
bli stilt overfor kompliserte og prinsipielt viktige spørsmål
i tilknytning til en best mulig utnyttelse og forvaltning av offentlige
ressurser.
Det samme vil være tilfellet i forhold
til arbeidet med omstillingen av Forsvaret.
Det 145. Storting skal også ta stilling
til en del viktige spørsmål i tilknytning til
sin egen saksbehandling. På bakgrunn av kommende tilrådinger
fra to stortingsoppnevnte utvalg vil både ordningen med åpne
høringer og prosedyrene for budsjettbehandlingen bli undergitt
en grundig evaluering i vårsesjonen 2001. Et tredje utvalg
er i gang med å vurdere representantenes arbeidsvilkår.
Tilrådingene fra disse utvalgene vil i hovedsak bli behandlet før
utløpet av denne stortingsperioden.
Senest 1. mars 2001 vil Stortinget få seg
forelagt til behandling utredningen fra granskingskommisjonen for Gardermoutbyggingen.
Dette er den tredje granskingskommisjonen Stortinget har nedsatt
i løpet av relativt kort tid. Bruken av slike parlamentariske
granskingskommisjoner reiser flere prinsipielt viktige spørsmål,
og vil naturlig nok være ett av de vurderingstemaene som skal
tas opp av det utvalget som er nedsatt for å utrede Stortingets
kontrollfunksjon.
Den høstsesjonen vi nå går
inn i, vil først og fremst bli preget av arbeidet med å vedta
budsjettet for 2001. Den parlamentariske situasjonen medfører
at det kan bli en komplisert oppgave som vil stille store krav både
til den enkelte representant og til Stortinget som helhet. Jeg har imidlertid
tro på at vi, til tross for uenighet om mange saker, føler
et felles ansvar for å gi landet et tjenlig budsjett for
neste år, og at det vil bli vedtatt innenfor de rammene som
gjelder for budsjettbehandlingen i Stortinget.
I forvissning om at representantene vil gjøre
sitt ytterste for å løse de mange og store oppgavene
som ligger foran oss, samler vi oss i det gamle ønske:
Gud bevare Kongen og fedrelandet!
Stortingets øvrige medlemmer istemte
dette ønsket, og alle de tilstedeværende sang
deretter første vers av fedrelandssangen, «Ja,
vi elsker».
Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen
med følge forlot deretter stortingssalen, ledsaget
av den deputasjon som hadde fungert ved mottakelsen.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at
Hans Majestet Kongens tale og beretningen om rikets tilstand og
bestyrelse utlegges for behandling i et senere møte – og
anser det for vedtatt.