Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Det børsnoterte selskapet Pan Fish ASA er på nytt ute på shoppingtur i norsk fiskeriindustri. Denne gangen er det nordnorske rederier og bedrifter i pelagisk sektor som er oppkjøpskandidater. Det virker som utviklingen med at fiskerinæringen overtas av børsnoterte selskaper, går med hurtigbåtsfart på tross av deltakerloven.

Er statsråden klar over denne negative utviklingen, og hvilke tiltak tenkes iverksatt for å hindre denne utviklingen i strid med intensjonene i lovverket?»

Statsråd Otto Gregussen: Representanten tar i spørsmålet opp oppkjøp både på landsiden og på fartøysiden.

Oppkjøp på landsiden behandles etter reglene i ervervsloven. Jeg lar denne siden av spørsmålet ligge, ettersom jeg forstår spørsmålet slik – særlig fordi representanten viser til deltakerloven – at han i denne omgang først og fremst er opptatt av forholdene på fartøysiden.

Spørsmålet er om statsråden er klar over «denne negative utviklingen», og hvilke tiltak som tenkes iverksatt for å hindre en utvikling i strid med lovverket.

Mitt svar er at jeg er klar over utviklingen, men jeg vil ikke underskrive på at dette uten videre er negativt. Det som uten videre ville vært negativt, var om norsk fiskerinæring var i en slik tilstand at personer og selskaper med kapital overhodet ikke var interessert i å investere kapitalen i norsk fiskerinæring. At kapitalsterke interesser viser interesse og ser utviklingsmuligheter, skal vi etter min mening først og fremst være glade for. Det er positivt med tanke på utviklingen over tid at stadig nye miljøer ser det potensialet for verdiskaping som ligger i fiskerinæringen i vid forstand.

Når det er sagt, skal jeg ikke underslå at særlig børsnoterte eierselskaper i norsk fiskeflåte stiller oss overfor en del utfordringer, praktiske og prinsipielle. Regjeringen har derfor, uavhengig av de siste ukers utvikling, bestemt at det skal settes ned et utvalg for å se på en del spørsmål knyttet til selskapers eierskap til fiskefartøy, bl.a. den dispensasjonspraksis som skal føres i forhold til deltakerlovens krav om at aktive fiskere skal eie majoriteten i norske fiskefartøy. Utvalget skal også vurdere hvordan vi skal håndtere kravet om samtykke fra myndighetene ved kjøp av aksjer i børsnoterte selskaper som eier fiskefartøy, som majoritets- eller minoritetseiere.

For ordens skyld: Deltakerlovens hovedprinsipper skal stå fast.

Mer konkret i forhold til behandlingen av den konkrete saken som representanten Bastesen har vist til, så reiser denne spørsmål om å innføre eierbegrensninger i ringnotgruppen, tilsvarende det som vi har innenfor torsketrål.

Det er allerede slik at ingen kan eie majoriteten i mer enn to ringnotfartøy. Jeg vurderer imidlertid, i tillegg til eller istedenfor denne regelen, å fastsette eierbegrensninger med utgangspunkt i den samlede kvoten som tildeles. Da får vi muligheten til å ta i betraktning også minoritetsandeler.

Jeg har ikke tatt stilling til hvilket nivå en slik grense bør ligge på, men det vil være høyst aktuelt å fastsette en lavere grense for tillatt konsentrasjon i ringnot enn den grensen på ca. 10 pst. av gruppekvoten som gjelder for torsketrålerne.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke beroliget.

Dette som vi nå ser, er et resultat av den vertikale integreringsprosessen som har utviklet seg siden Bjarne Mørk Eidem sin tid som statsråd og videre framover. Når du gir anlegg anledning til å eie fartøy, så kjøper de, slik det er i dag, opp ubegrensede mengder fartøy. Det finnes ingen begrensninger, unntatt for torsketrålerne. Og da får en som vil kjøpe opp dette, kjøpt både bedriften og fartøyene. Dette er en utvikling som også holder på å skje i kystflåten, som er fartøykvoteregulert, der går det med hurtigbåtsfart. Her må det gjøres noe radikalt, for det er ikke bare snakk om at det er store aktører som er interessert i næringen, men det går på bosettingsmønsteret, det går på hele strukturen på kysten.

Det er et meget viktig spørsmål, og det er på høy tid at det blir satt på dagsordenen, så fiskeriministeren har dårlig tid. Vil han sette i gang dette fort?

Statsråd Otto Gregussen: Når det gjelder det eierskapsutvalget som jeg nevnte, er beslutningen om å nedsette utvalget allerede tatt. Utvalget vil bli nedsatt så fort som mulig, og vi vil sette utvalget i arbeid.

Jeg håper at representanten Steinar Bastesen er enig i at dette er såpass komplisert og såpass prinsipielt at det er viktig at vi nå gjør en god og skikkelig jobb. Dette dreier seg både om de tingene som jeg nevnte i sted, men også om andre ting som er aktuelt i fiskerinæringen. Vi har f.eks. et relativt stort innslag av generasjonsskifter i næringen, som vi er nødt til å håndtere. I disse generasjonsskiftene finnes det en del eksempler på at neste generasjon gjerne vil drive familierederiet videre, gjerne vil utvikle arbeidsplassene i distriktene, men ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravet om å ha vært aktive fiskere. Men dette skal vi se nærmere på, og jeg er enig i at vi har det rimelig travelt.