Presidenten: Representantene Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Presidenten skal meddele at valget av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen som ble foretatt i Stortingets konstituerende møte 9. oktober 2001, hadde som resultat at samtlige foreslåtte medlemmer og varamedlemmer ble valgt med 161 stemmer.

Presidenten vil senere innkalle valgkomiteen til dens første møte.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen overbrakte 11 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten: Onde tunger ville ha det til at presidenten trengte en pause, men det stemmer ikke! Alt om alt var det nå i hvert fall en god øvelse.

Jeg gir da igjen ordet til statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – han trenger ikke begynne helt på nytt!

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det naturlige for helheten ville jo vært å begynne på nytt, men jeg tror heller ikke jeg skal gjøre det! For øvrig har det vel ikke vært pause under finanstalen siden Brofoss" berømte tale. Vi får håpe det blir lenge til neste gang det blir pause!

– Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kr i 2001 til 320 000 kr i 2002. Ingen som har gjennomsnittslønn eller lavere, skal lenger betale toppskatt. Regjeringen foreslår også å øke minstefradraget. Forslagene innebærer at nesten 200 000 skattytere får redusert den såkalte overtidsskatten. De med under 320 000 kr i inntekt vil etter dette betale en maksimal overtidsskatt på under 36 pst.

De som har mest, må også bidra mest til fellesskapet. Skatten på aksjeutbytte foreslås derfor videreført.

I budsjettforliket for 2000 vedtok sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet en særskilt skatteøkning for fagorganiserte. Regjeringen foreslår å endre dette. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner dobles, fra 900 kr til 1 800 kr.

Elavgiften ble foreslått satt ned med én øre pr. kWh fra 2. juli i år. Fra 1. juli neste år vil vi sette avgiften ned med én øre til.

De endringene som ble vedtatt i satsene for avskrivninger på investeringer under fjorårets budsjettbehandling, førte i enkelte tilfeller til at satsene ble lavere enn det faktiske verdifallet på kapitalen. Regjeringen mener at satsene bør være i tråd med den faktiske verdiforringelsen, og foreslår derfor å øke avskrivningssatsene tilsvarende en skattelette for næringslivet på 1,5 milliarder kr.

Næringslivet nyter også godt av at vi fjerner om lag 500 tollsatser på industrivarer.

Stortingets vedtak om å fjerne investeringsavgiften fra 1. april 2002 vil gi et inntektstap på om lag 3,5 milliarder kr på 2002-budsjettet og 6 milliarder kr på årsbasis. Investeringsavgiften har uheldige sider med mange kompliserte fritak. Avgiften har blitt ytterligere uthulet ved at virksomheter som ble momspliktige fra 1. juli i år, ble fritatt for investeringsavgiften. Regjeringen ser det derfor som viktig at investeringsavgiften blir fjernet i 2002.

Regjeringen mener at lettelser i skatten på arbeid nå må prioriteres. Med en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 milliarder kr er det Regjeringens vurdering at en så omfattende lettelse for næringslivet som fjerning av investeringsavgiften representerer, enten må gjennomføres over noe lengre tid eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. Regjeringen vil, etter en samlet vurdering, tilrå at tidspunktet for avviklingen av investeringsavgiften utsettes med et halvt år, til 1. oktober 2002.

Dette budsjettet bygger på at menneskenes frihet ikke skapes mot velferdssamfunnet, men gjennom velferdssamfunnet. Frihet betyr å kunne ta i bruk sine evner og anlegg, utvikle seg og bidra. Men denne friheten er bare reell hvis alle har mulighet til å oppnå den.

Derfor bygges frihet i fellesskap: Ved å gi alle lik rett til utdanning, lik rett til grunnleggende helsetjenester, en god bolig, en trygg alderdom – et samfunn hvor alle er sikret de grunnleggende velferdsgodene, og hvor fellesgodene bygges ut gjennom en solidaritet der den som har mest, også må bidra mest. Det er dette som har gjort Norge til det FN kaller verdens beste velferdssamfunn.

Dette budsjettforslaget viser Arbeiderpartiets politikk, slik vi presenterte den i valgkampen, og slik vi vil følge den opp gjennom hele denne valgperioden. Samtlige løfter i det «verdipapir» til velgerne som Arbeiderpartiet gikk til valg på, er innarbeidet i budsjettet. Det kan vi gjøre fordi vi ikke lover mer enn det vi kan holde, og fordi vi har gjort klare prioriteringer – barnehager, skole og helse først.

Regjeringen mener at budsjettforslaget er godt tilpasset utfordringene for norsk økonomi. Budsjettforslaget følger handlingsregelen om å bruke forventet avkastning av oljefondet. Vi har lagt stor vekt på å innfase oljeinntektene på en måte som ikke gir for sterke virkninger på innenlandsk etterspørsel. Markedet forventer en moderat rentenedgang gjennom neste år. Ved å bruke mer oljeinntekter enn Regjeringen foreslår, er det fare for at rentene vil bli liggende høyere enn dette.

Norsk økonomi er sterk. Verdiskapingen er høy. Velferdsnivået er høyt. Arbeidsledigheten er lav. Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av en vellykket økonomisk politikk.

Terroraksjonene i USA 11. september har økt usikkerheten om den økonomiske utviklingen. Det understreker nødvendigheten av at den ansvarlige økonomiske politikken føres videre.

Regjeringens budsjettforslag trygger grunnlaget for en fortsatt god økonomisk utvikling.

Regjeringen inviterer Stortinget til samarbeid om et budsjett som gir økt velferd og videre utbygging av fellesgodene!

Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2002 legges ut for behandling i et senere møte. – Ingen innvendinger er kommet mot dette forslag, og det anses vedtatt.