Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 12
Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til statsråden:
«Statens overtakelse av bl.a. sykehusene innebærer organisering og styring gjennom en helseforetaksmodell for å sikre entydig ansvar og et bedre helsetilbud til befolkningen. Det er oppnevnt styrer både for helseforetakene og for de fem regionale helseforetakene. I foretaksloven er det ikke noe pålegg om lukkede styremøter, men det ser dessverre ut til at de aller fleste styrene er lukket for offentligheten.
Har statsråden planer om å endre praksisen med lukkede styremøter?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den offentlige helsetjenesten skal drives med åpenhet i forhold til sine omgivelser. Derfor er offentlighetsloven gjort gjeldende for foretakene. Offentlighetsloven gir en rekke innsynsmuligheter, men omfatter ikke en plikt om møteoffentlighet. Det innebærer at styrene så langt fra Stortingets side er gitt anledning til å utøve skjønn på dette området. De regionale helseforetakene har valgt ulik praksis med hensyn til møteoffentlighet, samtidig som alle er aktive med å informere om sitt arbeid. Det gir et godt grunnlag for å vinne erfaring både med åpne og lukkede møter.
Foretaksmodellen har som oppgave å gjennomføre den helsepolitikk som besluttes i de nasjonale demokratiske organer, med Stortinget som det øverste av dem. At disse gjennomføres med lojalitet og kraft, er også et viktig demokratisk element. Det er et viktig hensyn ved den nye foretaksmodellen at styrene skal kunne virke under stabile organisatoriske rammebetingelser. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn og pålegge styrene møteoffentlighet, men jeg vil følge de erfaringene som gjøres med de ulike modellene som er valgt i de ulike regionene. Jeg er for øvrig opptatt av at foretakene driver en aktiv informasjonsvirksomhet, og at de finner fram til gode kontaktformer med regional- og lokalpolitiske organer. I tillegg skal foretakene opprette brukerutvalg for å sikre en god dialog med de ulike brukergruppene.
Berit Brørby (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Etter min mening forvalter styrene i sykehusforetakene store ressurser på vegne av oss alle, og skal folk få tillit til disponeringene og forslagene til forbedringer av vårt helsevesen, krever dette bl.a. at folk flest må kunne følge med. Og politikere på ulike nivå må ha kunnskap og planer om vedtak for å kunne komme med innspill. Ikke minst fordrer de demokratiske spillereglene åpenhet om beslutningene, så i sum tilsier dette at foretaksmøtene bør være åpne.
Jeg er klar over at foretaksloven er nøytral, men jeg vil allikevel spørre statsråden: Kan han tenke seg å bruke sin styringsinstruks overfor helseforetakene og gjennom den kreve åpne møter? Jeg registrerer at han sa at han ikke vil pålegge styrene det nå, men kunne han tenke seg å vurdere gjennom styringsinstruksen å kreve åpne møter?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si meg helt enig med representanten Brørby i at tilliten mellom befolkningen og helseforetakene og helsetjenesten er grunnleggende viktig. Jeg er også enig i at folk flest må kunne følge med, og at det må være åpenhet om beslutningene. Jeg er imidlertid ikke uten videre enig i at det må bety at åpne møter er den eneste løsningen som oppfyller slike intensjoner. Vi må ta med oss at de som er valgt inn i styrene for helseforetakene, ikke er valgt inn på grunnlag av partipolitisk farge, ikke på grunnlag av geografisk plassering og ikke på grunn av at de representerer bestemte interesser, hvis en da ser bort fra arbeidstakerrepresentantene, men på grunnlag av personlig egnethet. Hvis man gjør møtene åpne uten videre, kan det føre til at disse organene blir mer lik politiske organer, og det kan være uheldig. Jeg er slett ikke sikker på at det behøver å skje, og derfor vil jeg følge erfaringene nøye der man har valgt åpne møter, for å se om det faktisk kan fungere på en tilfredsstillende måte. Svaret er altså at jeg ikke akter å bruke noen instruksjonsmyndighet overfor foretakene på dette punkt. Jeg ønsker å følge de erfaringene som de ulike foretakene gjør ut fra de ulike modellene de har valgt – noen har valgt åpne og andre lukkede møter – og så vil jeg eventuelt komme tilbake til saken når de erfaringene ligger på bordet.
Berit Brørby (A): Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å følge nøye med. Men jeg vil allikevel stille et siste tilleggsspørsmål og be statsråden dvele ved følgende: Hva er det med styringen av foretakene som skulle tilsi at møtene må være lukket?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror alle som har erfaring fra virksomhet i politiske organer i fylke, kommune eller stat, vet at prosessene blir annerledes om møtene er åpne eller lukkede. Det betyr ikke nødvendigvis at de blir dårligere hvis de blir åpne, men de blir annerledes. Jeg er uten videre tilhenger av at for organer som har partipolitisk sammensetning, er det naturlig at det er åpne møter fordi det er en del av den partipolitiske debatten. Foretaksstyrene er ikke sammensatt på det grunnlaget lenger, og det tilsier at en fort kan dra disse styrene inn i politiske prosesser som de ikke er sammensatt i forhold til, og da vil de bli noe annet enn det de var tenkt å bli med utgangspunktet i reformen. Men, som sagt, la oss vurdere de ulike erfaringene med de to ulike modellene, og så ta stilling når erfaringene er bedre dokumentert enn de er i dag.
Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Vi går nå til spørsmålene 20 og 21.