Stortinget - Møte onsdag den 13. mars 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 24
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Geir-Ketil Hansen til samferdselsministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av samferdselsministeren.
Geir-Ketil Hansen (SV): «Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil koste 15 mrd. kr å rassikre det offentlige vegnettet i Norge. Handlingsprogrammet for rassikring har en ramme på 2 mrd. kr innen 2005. Midlene på årets budsjett gjør at vi er på etterskudd for å nå målet i handlingsprogrammet. Det haster med å få sikret de mest rasutsatte vegstrekningene i landet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å få fortgang i dette arbeidet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er enig med representanten Hansen i at betydningen av rassikring er stor i et land med Norges geografi, noe ikke minst denne vinteren har vært et bevis på. Økt trygghet for liv og helse, både i by og land, er en viktig grunn til at Regjeringen har ambisjoner om en langt mer offensiv samferdselspolitikk. Samtidig har Regjeringen igangsatt en rekke effektiviseringstiltak for å få «mer veg ut av hver krone», bl.a. full konkurranseutsetting av vegproduksjonen. Samlet sett vil dette gi økte muligheter for å ferdes trygt i de områder av landet der det er mange rasutsatte veger, og få fortgang i nødvendige tiltak.
Oppfølgingen av handlingsplanen for rassikring må ses i sammenheng med Nasjonal transportplan og oppfølgingen av denne gjennom handlingsprogrammer og de årlige budsjett. Handlingsprogrammene, som gir en prioritert rekkefølge av investeringstiltak på vegnettet, ble fylkespolitisk behandlet våren 2001. Fylkeskommunene gav da en uttalelse til Vegdirektoratets forslag til investeringer på stamvegnettet, mens de hadde en avgjørende myndighet i forhold til prioriteringene på det øvrige riksvegnettet, jf. Innst. S. nr. 119 for 2000–2001 om Nasjonal transportplan 2002–2011, side 147, hvor det står:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fylkeskommunene foretar fordelingen av rammen på det øvrige riksvegnett.»
Gjennom denne fylkespolitiske behandlingen ble det gjort en prioritering av hvilke prosjekter som skal realiseres innenfor den økonomiske planleggingsrammen for perioden 2002-2005. I den forbindelse ble rassikringstiltak sett i sammenheng og prioritert opp mot andre politiske satsingsområder, som trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, bygging av gang- og sykkelveger, miljøtiltak o.a. Det er disse fylkespolitiske prioriteringene som ligger til grunn for satsingen på rassikringstiltak – så vel som andre typer tiltak – ved utarbeidelsen av de årlige budsjetter. I 2002 er det bevilget om lag 320 mill. kr til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster.
Samferdselskomiteen har ved sin behandling av St.prp. nr. 1 for 2001-2002 bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering om framdriften av Handlingsplan for rassikring, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002. En redegjørelse vil bli framlagt for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg synes kanskje ikke at ministeren var veldig tydelig med hensyn til om han vil satse mer penger på rassikring, for det sentrale her er nemlig at det bevilges for lite penger i dette landet for å oppfylle de programmene og planene som er vedtatt, og som ligger til grunn for rassikring. Den nasjonale rassikringsgruppen som består av personer fra de sju mest rasutsatte fylkene, har i tillegg beregnet at det vil koste 15 milliarder kr. Det vil si at hvis vi skal følge handlingsprogrammet, som innebærer 2 milliarder kr fram til 2005, vil det ta 25–30 år før vi har rassikret det nasjonale vegnettet.
Rasfaren representerer både et stort trygghetsproblem og et stort fremkommelighetsproblem for en stor del av befolkningen i dette landet, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Rasfaren er også et stort problem for næringslivet, ikke minst for fiskeindustrien og havbruksnæringen.
Vi bevilger altså for lite, og jeg må derfor utfordre ministeren på nytt: Kan statsråden være mer tydelig med hensyn til om Regjeringen vil satse mer på rassikring, både i forhold til revidert nasjonalbudsjett og i forhold til neste års budsjett?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg har en felles beskrivelse når det gjelder viktigheten av rassikring, både med hensyn til de forhold han nevner, og det som er utdypet i forbindelse med rassikringsgruppens arbeid.
Nå er det slik at prioriteringene foretas av fylkeskommunene. Det legger vi begge til grunn. Men det som er Regjeringens ansvar, er gjennom budsjetter å sørge for å gi svar på de utfordringer som foreligger, og så er det Stortingets oppgave å behandle det. Som statsråd har jeg verken i den stedfortrederposisjon jeg nå har hatt, i den tidligere rollen i den posisjonen eller i min nåværende rolle som justisminister pleid å dele ut penger før jeg har dem.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 9.