Referat

Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Forlanger noen ordet før møtes heves? – Carl I. Hagen.

Ad saksbehandlingen under sak nr. 8

Carl I. Hagen (FrP): Jeg ber om ordet til § 37 a i forretningsordenen vedrørende en rett til å klage på saksbehandlingen.

Slik Fremskrittspartiet oppfatter det, hadde presidenten i den siste saken som var til behandling, klubbet og erklært at saken var avsluttet. Deretter fikk likevel representanten Inge Lønning ordet, og han kom med et kraftig angrep på kirke- og utdanningskomiteen. Da vår fraksjonsleder, Arne Sortevik, som hadde rett til ett innlegg til i henhold til forretningsordenen, bad om ordet, ble han nektet ordet. Det samme ble visstnok, etter det jeg har blitt fortalt, også andre medlemmer av komiteen som ønsket å imøtegå Inge Lønnings innlegg.

Jeg har ikke fått noen utskrift, så jeg kan ikke helt bekrefte dette, men det er det jeg har fått opplyst. Jeg ber i alle tilfeller presidenten sørge for at når en sak er klubbet og avsluttet, så kan man ikke ha noen særfordeler for enkelte representanter og nekte andre representanter å gi svar på det som av én representant hevdes fra talerstolen.

Presidenten: Presidenten kan forstå at noen er i tvil om hvorvidt Inge Lønning bad om ordet før presidenten hadde klubbet eller ikke. Jeg var selv i tvil, men jeg lot tvilen komme Inge Lønning til gode. Han fikk da ordet. Representanten Sortevik var oppe her og spurte om jeg ville åpne for en ny debatt. Det ville jeg ikke. Representanten Sortevik kunne ha bedt om replikk, det gjorde han ikke. Hvis noen føler at man ble overkjørt, beklager presidenten det. Det er helt åpenbart at ingen skal ha noen særbehandling.

For øvrig tok ikke representanten Inge Lønning opp saker som ikke berørte innstillingen.

Carl I. Hagen (FrP): Der er jo slik at når en sak er erklært avsluttet, kan ikke noen flere få ordet. Hvis én til får ordet, er ikke debatten avsluttet. Det er ikke slik i Stortinget at man setter strek. Her går debatten helt fram til presidenten erklærer den for avsluttet. Når presidenten tillater et innlegg til, er også erklæringen om at debatten er avsluttet, nullet ut, fordi debatten har fortsatt. Arne Sortevik hadde etter forretningsordenen krav på en såkalt kort merknad. Han hadde hatt to innlegg, og han har anledning til en kort merknad på ett minutt. Samtidig hadde også andre medlemmer av komiteen selvsagt full anledning etter Inge Lønnings innlegg til å be om ordet hvis de hadde taletid igjen i sakens anledning.

Presidenten: Presidenten er helt enig i at vedkommende hadde det.

Arne Sortevik spurte om jeg ville åpne saken for en ny runde. Det sa jeg nei til. Jeg registrerte ikke at Arne Sortevik bad om ordet verken til en kort merknad eller til replikk.

For øvrig kan presidenten være enig i at det ikke var riktig å gi Inge Lønning ordet. Det er ikke uvanlig når man registrerer bevegelser som kan dreie seg om enten å rekke opp hånden eller stryke seg over håret, at presidenten misforstår og dermed gir vedkommende ordet. Jeg kan forsikre representanten Hagen om at uansett om det gjelder Inge Lønning eller representanten Carl I. Hagen, så skal ingen heretter få ordet etter at saken er avsluttet og presidenten har klubbet.