Raymond Robertsen (H) (ordfører for saken): Arbeidet med stortingsmeldingen om høyere samisk utdanning og forskning har stimulert til en debatt om hva slags rolle og hvilken hensikt høyere utdanning og forskning har for samfunnet generelt. Har alle mennesker og kulturer i verden behov for den samme kunnskap? Har alle behov for den samme viten for å utvikle sitt samfunn og sin egenart? Svaret som komiteen gir, er nei. Alle nasjoner, stater, geografiske områder og kulturer har behov for ulik kunnskap. Og utdanning og forskning skjer på disse premissene.

Opprettelsen av Universitetet i Oslo var i sin tid – og er fremdeles – viktig for Norge både kulturelt og næringsmessig, og uten norske akademikere både da og nå hadde utviklingen i Norge vært annerledes. Dette er perspektiver vi må ta med oss i arbeidet når det gjelder fremtiden for høyere samisk utdanning og forskning. De fleste partier i Stortinget har gjennom sitt arbeid med stortingsmeldingen hatt dette in mente.

Utdanning og forskning er på mange felt svært internasjonalt, og det gjenspeiles også ved våre institusjoner. Men det er også et tema som i høyeste grad kan sies å være særegent. Og det er det man behandler i dag. Utvikling av samisk språk, reindrift og kunnskap om urfolk er områder som har særlig interesse for det samiske.

Professor Ole Henrik Magga uttalte under komiteens høringer at gjennom samisk utdanning og forskning utvikles det samiske fra det tradisjonelle til det moderne. Dette arbeidet tar regjering og storting alvorlig, og resultatet foreligger til behandling i dag.

Komiteen har under behandlingen av St.meld. nr. 34 for 2001-2002 tematisert dette i tre ordpilarer. Det ene er rekruttering til utdanning og forskning, det andre er de involverte institusjonene, og det tredje er forskningen og organiseringen av den. Når det gjelder rekruttering, er det spesielt det begrensede grunnlaget som er temaet. Det er et relativt lite antall mennesker som i utgangspunktet har samisk bakgrunn og kan samisk. Komiteen peker på en rekke tiltak, som f.eks. fjernundervisning, studentvelferd, rekrutteringsstillinger og stipend, bare for å nevne noen. Det som komiteen spesielt vektlegger, er at rekruttering til samisk utdanning og forskning ikke bare må ses innenfor Norges grenser. Samene som en urbefolkning er bosatt på hele Nordkalotten i fire forskjellige land. Rekrutteringen bør derfor ses i sammenheng i alle disse landene for derigjennom å øke tilfanget og bedre tilbudet for samer i alle disse landene. Her har alle de involverte miljøene og institusjonene en viktig oppgave i fremtida.

De samiske utdannings- og forskningsinstitusjonene har på svært kort tid kommet langt. Opprettelsen av Universitetet i Tromsø samt Nordisk Samisk Institutt tidlig på 1970-tallet var starten på en stor satsing innenfor området. Senere har Samisk høgskole kommet til, i tillegg til at en rekke andre høyskoler har forskjellige ansvarsområder. Denne stortingsmeldingen skal peke ut retningen for den videre satsing innenfor høyere samisk utdanning og forskning, og det er en veldig offensiv linje Regjeringen og Stortinget legger opp til.

Universitetet i Tromsø med sin faglige bredde og satsing på samiske og urfolksrelaterte tema er et viktig lokomotiv. Derfor ønsker komiteen at universitetets strategiplan for samisk utdanning og forskning gjennomføres. Universitetet i Tromsø tar sin rolle som et universitet i et urfolksområde alvorlig, og det er kanskje en av verdens ledende institusjoner innenfor urfolksforskning. Det er et meget godt grunnlag å bygge videre på.

Samisk høgskole i Kautokeino er den yngste institusjonen innenfor samisk utdanning og forskning. Med bare 13 år bak seg har man kommet langt, og komiteen er opptatt av at denne utviklingen skal fortsette. Både Regjeringen og Stortinget åpner for at Samisk høgskole kan bli en vitenskapelig høyskole med nasjonalt ansvar på en rekke fagområder. Komiteen er av den oppfatning at dette vil kreve et godt finansielt grunnlag for at høyskolen skal kunne utvikle den dybden som en vitenskapelig høyskole krever.

Komiteen påpeker også særlig ønsket om at Samisk høgskole bør ha en større rolle innenfor nordsamisk språk og utvikling av samisk som et vitenskapelig språk. Samisk høgskole er i dag den eneste institusjonen der samisk er arbeidsspråk innenfor både administrasjon og utdanning og forskning.

Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag har i dag et særlig ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Det er viktig at disse områdene får en særlig oppmerksomhet, for dette er en minoritet i minoriteten. Dette vil kreve en finansieringsordning som gjør det mulig å holde et høyt faglig nivå innenfor både lule- og sørsamisk.

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino er ikke en institusjon som direkte sorterer under norsk ansvar og kontroll. Institusjonen er eid av Nordisk ministerråd og er et felles nordisk prosjekt. Komiteen er likevel opptatt av at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole må samlokaliseres og samorganiseres, dette for å utnytte de akademiske ressursene som er i Kautokeino, bedre, og integrere to miljøer til det beste for samer på hele Nordkalotten. Komiteen mener derfor at det er viktig å få på plass et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino.

Samisk forskning står overfor flere utfordringer. Regjeringen har varslet en omorganisering av Norges forskningsråd, og komiteen er opptatt av at det spesielt blir tatt hensyn til samiske interesser i denne omorganiseringen. Komiteen er spesielt opptatt av et sterkt samarbeid og en sterk samordning mellom de ulike samiske forskningsmiljøene både nasjonalt og internasjonalt. Selv om forskning og vitenskapelig arbeid i utgangspunktet ikke begrenses av landegrenser, er komiteen opptatt av at mer samisk forskning gjøres og publiseres på originalspråket. Derfor er rekruttering av forskere med høy faglig kompetanse som behersker samisk, svært viktig.

Reindriftsforskning og reinforskning er vesentlig både for samisk livsgrunnlag og samisk kultur. Derfor skiller komiteen mellom den naturvitenskapelige forskning og den samfunnsvitenskapelige. Komiteen sier i sine merknader at man i størst mulig grad bør forankre slik forskning i miljøer som har best kjennskap til de ulike sidene ved dette. Tromsø, med sitt sterke arktiske naturvitenskapelige miljø, har en viktig rolle, og Kautokeino, gjennom sin nærhet til reindriften, bør ha en større rolle innenfor den samfunnsvitenskapelige forskningen.

Det er stor konsensus i Stortinget for veien videre innenfor samisk høyere utdanning og forskning. Debatten har vært preget av vilje til satsing og til å finne gode løsninger. Regjeringen la frem en god stortingsmelding som også inspirerte til en konstruktiv debatt.

Gjennom det arbeidet som komiteen har gjort i denne saken, har man vært i kontakt med de ulike miljøene i Norge. Man har møtt mange pionerer, og det er ingenting som tyder på at utviklingen innenfor samisk høyere utdanning og forskning vil stoppe opp. Miljøene er små, men holder høy internasjonal kvalitet i sitt arbeid. Dette er et godt grunnlag å bygge fremtida på.

Ursula Evje (FrP): Et nasjonalt ansvar for høyere samisk utdanning, samiskrelaterte fag som f.eks. samisk språk og samisk kunsthåndverk er bærebjelken i høyskolens aktivitet i dag. Lett ispedd moduler innen natur- og ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag – hva nå det måtte bety – vil dette bli en vitenskapelig høyskole i fremtiden.

Å utvikle samisk språk som et vitenskapsfag med den målsetting å styrke det samiske miljø og for at samisk språk skal kunne opprettes på mastergradsnivå som grunnlag for å kunne tildele doktorgrad, er i realiteten det vi snakker om. Det hadde etter Fremskrittspartiets syn vært en mer naturlig oppgave for Universitetet i Tromsø.

Videre skal samisk kunsthåndverk nedlegges som hovedfag ved Høgskolen i Oslo. I tillegg ønskes det en viss faglig breddeutvidelse for å kunne forsvare en faglig omgjøring til hovedformålet, en vitenskapelig høyskole som naturlig nok skal akkrediteres av NOKU.

Fremskrittspartiet finner ikke grunnlaget for omgjøringen av Samisk høgskole til en vitenskapelig høyskole godt nok fundert. Når det seriøst fremmes en påstand om at samisk skal inngå som et vitenskapsspråk uten å legge frem en edruelig dokumentasjon på at dette språket vil ha relevans for et interessant antall brukere, finner Fremskrittspartiet det vanskelig å gi uforbeholden støtte til nok et høyskolekonsept. Det er faktisk slik at 40 pst. av den norske samiske urbefolkningen nyter godt av storbyens tilbud i landets hovedstad. Når dette er sagt, er det visse regler som gjør at jeg nødig vil uttale meg mer og slik pådra Fremskrittspartiet en klage i disse mobbetider.

For Fremskrittspartiet er det viktig at det ikke diskrimineres på noe sett, verken i forhold til kjønn, i forhold til etnisk tilhørighet eller bakgrunn, eller i forhold til økonomi. I det ligger at vi har et krav om å bli tatt på alvor av den øvrige befolkningen i landsdelen. Med det sikter jeg til at vi har tusenvis av familier som er bekymret for sitt daglige utkomme. Det er store kutt i de kommunale budsjetter, kutt som rammer utdanning, industri, omsorg og næringsliv generelt. Jeg skal ikke bry de tilstedeværende i denne sal med hvilke kommentarer som vil falle blant vanlige folk dersom også Fremskrittspartiet bevilger penger til å utvikle en vitenskapelig høyskole med nødvendig forskning mange mil inne på Finnmarksvidda. I tillegg er en spredning av forskningsmidler ikke vår politikk.

For ordens skyld vil jeg presisere at Fremskrittspartiet ikke på noen måte uttaler seg om kvaliteten på tilbudet som blir gitt ved den Samisk høgskolen i dag. Det anser vi å være en oppgave for akkrediteringsorganet. Men det er av stor betydning å merke seg at den økonomiske gjennomføringen av kvalitetsreformen generelt for alle institusjoner synes å være problematisk. Reisekostnader for studenter fra studiested til besøk i hjemmene har også vært vanskelig over tid. Ut fra et økonomisk synspunkt vil det derfor bety betydelige utgifter dersom den relativt store kontingenten av innbyggere i Oslo med samisk bakgrunn skulle ønske å studere ved en samisk vitenskapelig høyskole. Da har vi muligens også et kapasitetsproblem, noe som ikke er vurdert i meldingen.

Avslutningsvis vil jeg vise til at Høgskolen i Oslo så langt synes å ha ivaretatt behovet for den samiske kunsthåndverksutdannelsen på en god måte. Samtidig har Universitetet i Tromsø til nå gjort en utmerket jobb på de felt som universitetet har vært ansvarlig for.

Til slutt vil jeg vise til Fremskrittspartiets merknader i saken.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Raymond Robertsen har på en god måte redegjort for både meldingen og innstillingen, og han har gjort en fin jobb som saksordfører. Det er en samlet komite som står bak innstillingen, bortsett fra Fremskrittspartiets særmerknader, og Ursula Evje har tydeliggjort hvorfor de ikke er med i flertallet i denne saken.

Høyere utdanning og forskning er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet og for samisk identitet. Kunnskap om det samiske vinnes gjennom forskning, og denne kunnskapen formidles videre til nye generasjoner gjennom utdanningsinstitusjonene. Her spiller alle institusjonene som har samisk som spesiale, en viktig rolle.

Vi har et nasjonalt ansvar for å tilrettelegge for at vår samiske urbefolkning skal kunne utvikle både språket og kulturen. I denne sammenheng er det viktig å utvikle språket som vitenskapsspråk, som kan nyttes i høyere utdanning og forskning. Vi vet at rekrutteringsgrunnlaget til høyere samisk utdanning er begrenset. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene søker å rekruttere samiske studenter fra både Sverige, Finland og Russland. Senterpartiet er enig i Regjeringens forslag til rekrutteringstiltak.

Universitetet i Tromsø har på en god måte utviklet urfolksperspektiver innenfor de fleste fagområder. Senterpartiet er enig med Regjeringen i at det er nødvendig at Universitetet i Tromsøs strategiplan for samisk utdanning og forskning gjennomføres. Det er nødvendig å få rekrutteringsstillinger øremerket samiskrelaterte fag.

Samisk høgskole er den eneste utdannings- og forskningsinstitusjonen som nytter samisk språk i sin virksomhet, og den er et svært godt tilbud for samiske studenter. Vi mener Samisk høgskole kan utvikles til en vitenskapelig høyskole. En forpliktende plan for finansiering og framgangsmåte må lages for å nå dette målet. Og nettopp på grunn av de begrensede rekrutteringsmulighetene må basisbevilgningene til Samisk høgskole sikres på et nivå som gjør at det er mulig at denne skolen kan drives på en god måte.

Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole må samlokaliseres, og vi er tilfreds med Regjeringens positive holdning til et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Vi mener videre at samorganisering også er nødvendig.

Det framgår mange steder i innstillingen at rekrutteringsgrunnlaget til samisk høyere utdanning er begrenset. Dette gjør også rekruttering til forskning vanskelig. Senterpartiet er derfor enig med Regjeringen i at spesielle stipendordninger, språkopplæring og internasjonalisering er viktige veier å gå for å øke rekrutteringen til forskningen.

Eva M. Nielsen (A): Mjøs-utvalgets innstilling, som kom for to år siden, har på mange måter vært med på å legge premissene for meldinga som vi behandler i dag.

Fra Arbeiderpartiets side er det lagt vesentlig vekt på utvalgets sterke føringer når det gjelder utvikling av et samlet samiskspråklig kompetansemiljø, som etter hvert skal utvikles til å bli en vitenskapelig høyskole. Dette målet er nå innen rekkevidde, og Samisk høgskole i Kautokeino vil etter en målrettet satsing om få år være en slik vitenskapelig høyskole i Finnmark.

Videre har Arbeiderpartiet i ulike sammenhenger påpekt viktigheten av at de høyskolene som gir tilbud i samisk høyere utdanning, sammen med Universitetet i Tromsø, både identifiserer og tar initiativ til nyskapende virksomhet innenfor samisk høyere forskning, utdanning og formidling. På sikt vil disse miljøene kunne etablere den ønskede databasen som skal dokumentere samiske samfunnsforhold.

I meldinga er det et gjennomgangstema at ansvar og tiltak skal deles hovedsakelig mellom miljøet i Tromsø og Samisk høgskole i Kautokeino. Meldinga fokuserer på tiltak og ansvarsfordeling, men sier dessverre lite, om intet, om finansiering. Dette er svakheten ved Regjeringas melding. Riktignok fokuserer meldinga på universitetets framlagte strategiplan for samisk utdanning. Departementet skriver endog i budsjettet for 2003 at man skal vurdere å gi Universitetet i Tromsø midler for å iverksette den samiske strategiplanen. Så får vi ha tillit til at vurderingen er gjort, sjøl om det ikke er foreslått penger til å gjennomføre tiltaket, til tross for at universitetet er tillagt et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, og allerede har brukt 1 mill. kr på å utarbeide plandokumentet.

Komiteens flertall har vektlagt at det er Universitetet i Tromsø som i dag har et nasjonalt ansvar for samisk språk på hovedfags- og doktorgradsnivå. Også fra Arbeiderpartiets side er vi opptatt av at det er én institusjon som skal ha dette ansvaret, men vi utelukker ikke at andre institusjoner i framtida skal kunne inneha et større ansvar innenfor samisk språk.

Så til Samisk høgskole i Kautokeino. Her vil jeg starte med å si at det er bra at Statsbygg har begynt sitt arbeid med et framtidig nytt høyskolebygg i Kautokeino. Skolen er i dag lokalisert i Forsvarets fraflyttede anlegg, som i sannhet er lite egnet til moderne undervisning. Et nytt skolebygg er også nødvendig for å få til den omtalte ønskede felleslokaliseringen med Nordisk Samisk Institutt, en samlokalisering begge institusjonene ønsker. Det er her snakk om både en samlokalisering og en samorganisering. Det er en spennende tanke, og en løsning som vil styrke det faglige miljøet i samebygda.

Allerede i dag rekrutterer den samiske lærerutdanningen i Kautokeino studenter fra Sverige, Finland og Russland, og det er viktig at arbeidet med å utvikle Norden som rekrutteringsområde bør fortsette og videreutvikles. Det bør legges stort trykk på å rekruttere studenter fra hele Nordkalotten.

Komiteens flertall er da også samstemt om at Samisk høgskole i framtida bør ha et nasjonalt ansvar for nordsamisk språk på lik linje med det ansvaret skolen i dag har for samisk kunsthåndverk.

Så litt om forskning. Det har vært bred debatt om forskningen innenfor de samiske akademiske miljøene. Jeg er glad for at komiteen så klart har understreket at den næringsrelaterte reindriftsforskningen i hovedsak skal foregå i Kautokeino, og da i nært samarbeid med reindriftsutøverne og reindriftsnæringens organisasjoner. Det er viktig å understreke at forskningen skal skje i de lokalsamfunn og innenfor de miljøer som driver med og som lever av reindrift.

Avslutningsvis har jeg lyst til å sitere fra debatten i Sametinget da de behandlet denne saken, og som jeg hadde gleden av å overvære. Da sa en av representantene følgende:

«Tror Regjeringen at de tiltak som foreslås, er gratis? Dette bør Stortinget merke seg.»

Ja, det er sant. Og da bør det vel være vårt felles ansvar å finansiere de tiltak vi er enige om, som skal gi et nødvendig løft for samisk høyere utdanning og forskning i framtida.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke saksordfører Raymond Robertsen for en god gjennomgang av det som et flertall i komiteen har kommet fram til. Komiteen peker på en rekke viktige punkt.

St.meld. nr. 34 for 2001-2002 må også ses i sammenheng med den behandlingen av meldingen om samepolitikken som nå skjer i kommunalkomiteen, og en helhetlig samepolitikk.

Denne meldingen er viktig for den samiske urbefolkningen, den er viktig for den norske befolkningen, den er også viktig for urbefolkningen i andre land, og den er viktig for Nordkalotten og samarbeidet på Nordkalotten.

Norske myndigheter har gjennom folkerett og nasjonal rett en forpliktelse til å legge forholdene til rette for at den samiske urbefolkningen skal kunne bevare og utvikle det samiske språket, kulturen og samfunnslivet. Stortinget slår fast at språket har en naturlig plass og anvendelse i høyere utdanning og i forskning.

Når det gjelder rekruttering, peker Stortinget på en del viktige punkter. Både i grunnskolen og videregående opplæring har man rett til å ha samisk som både første og andre språk. Men dette må Stortinget komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av meldingen om samepolitikken som er under behandling i kommunalkomiteen. Vi har pekt på bl.a. studievelferd, voksenopplæring og ulike rekrutteringstiltak der bl.a. stipend for førskolelærere er viktig.

Universitetet i Tromsø har hovedansvar både for forskning og undervisning i samisk språk og kultur. Dette er en av de viktige pilarene som universitetet ble grunnlagt på og etablert på for en rekke år siden. Universitetet i Tromsø har gjort dette på en god måte innenfor en rekke områder innenfor urfolksforskning, som man har hovedansvaret for.

Vi har pekt på at Samisk høgskole bør ha en sentral rolle når det gjelder å utvikle det samiske vitenskapelige språket. Utviklingen når det gjelder en vitenskapelig høgskole, er, som en rekke representanter tidligere har vært inne på, målet, og med en målrettet satsing vil dette være på plass innen noen få år.

Jeg er glad for at komiteen har uttalt seg positivt om samlokalisering med hensyn til et nytt samisk vitenskapsbygg, og at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole ikke bare skal samlokaliseres, men i størst mulig grad samorganiseres. Dette vil styrke både kompetansen, miljøet og forskningen, som er grenseoverskridende.

Jeg vil så peke på en viktig ting når det gjelder forskning, som komiteen også har pekt på, og det er at man ved reorganiseringen av Norges forskningsråd må ta hensyn til den samiske forskningen og til urfolksforskningen. Dette er viktig. Norge skal ha som mål å være blant verdens beste land når det gjelder urfolksforskning. Dette er viktig både for det samiske miljøet, for Norge og internasjonalt.

Som representanten før meg pekte på, vil dette koste. Dette er ting Stortinget er nødt til å følge opp i kommende budsjetter.

Arne Lyngstad (KrF): I Kristelig Folkeparti er vi glad for det brede flertallet som støtter hovedtrekkene i meldingen fra Regjeringen, og også at det har lyktes å ha et bredt flertall i komiteinnstillingen. Kristelig Folkeparti er en del av det. Vi har hørt Fremskrittspartiets representant tydeliggjøre forskjellene i politikken på dette området.

I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at urfolkenes situasjon også er et nasjonalt ansvar. Det gjelder både kultur og språk. Norge har også et spesielt ansvar, ganske enkelt fordi en stor del av den samiske befolkningen på Nordkalotten bor i Norge. Vi vet også at Norge faktisk har gått foran i urbefolkningsspørsmål på vår del av det europeiske kartet.

I komiteens innstilling har vi påpekt at Universitetet i Tromsø har et spesielt ansvar. De har hatt det i forhold til forskerutdanning så langt, og de har også utviklet en strategiplan for å ivareta den biten. Vi synes det er viktig at den blir iverksatt og fulgt opp. Det forhindrer ikke at også nye institusjoner kan ta ansvar innenfor språk og kultur. Men for å få det til tror jeg det er nødvendig å styrke de miljøene som vi allerede har. Når det gjelder fagmiljøer, har vi Samisk høgskole i Kautokeino, og vi har Nordisk Samisk Institutt. Og det er positivt at det nå foreligger planer om en samlokalisering i et vitenskapsbygg i Kautokeino, som kan legge til rette for en tettere integrasjon av dette fagmiljøet.

Jeg vil imidlertid peke på at Samisk høgskole er et rent norsk ansvar, mens Nordisk Samisk Institutt er en institusjon tilhørende Nordisk Ministerråd. Og mens presidenten i Nordisk Råd nå sitter og presiderer, har jeg lyst til å peke på at Norge trenger en dialog med Ministerrådet og de andre nordiske landene omkring hvordan vi kan få til en sterkere forening av kreftene uten at vi svekker verken Ministerrådets eller de andre nordiske landenes ansvar for og medvirkning til styrkingen av dette fagmiljøet. Her har vi en utfordring som jeg tror vi skal ta på alvor og jobbe videre med. Jeg tror det er viktig for hele den samiske befolkningen på Nordkalotten.

La meg også bemerke at komiteen i sin innstilling peker på at vi har en del mindre språk- og kulturgrupper innenfor den samiske befolkning, og at en del høgskoler har fått ansvaret for disse. Bodø har ansvaret for den lulesamiske befolkningen. Høgskolen i Nord-Trøndelag får et spesielt ansvar for den sør-samiske befolkningen når det gjelder språk og kultur, da spesielt knyttet til lærerutdanningen. Det er viktig for meg å peke på at disse institusjonene må få midler utover det som følger av ordinær finansieringsordning for nettopp å kunne ta det ansvaret overfor disse små språkgruppene som det her er snakk om.

Jeg er glad for det brede flertallet bak innstillingen i dag, og jeg håper og tror at dette kan være med på å styrke den samiske utdanningen i årene framover.

Presidenten: Presidenten tillater seg å korrigere en liten overdrivelse. Det er ikke presidenten i Nordisk Råd som presiderer, men den fremtidige presidenten i Nordisk Råd.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er glad for at komiteen slår fast at samisk utdanning og forskning er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet, og at vi har et nasjonalt ansvar i denne sammenheng. Jeg vil også tilføye at vi gjennom folkerett er forpliktet til å legge forholdene til rette for at det samiske folk som urbefolkning skal kunne bevare og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er derfor en svært viktig sak for det samiske folk og samfunn som nå behandles. Sterkere satsing på samisk høyere utdanning og forskning vil gi styrket samisk identitet og kompetanse, og dermed bedre samfunnets utviklingsmuligheter.

Flertallet i komiteen har i sin innstilling sagt seg enig i den bakgrunnsbeskrivelse som er gitt i stortingsmeldingen, og dermed i Regjeringens begrunnelse for at det nå er behov for økt satsing på og styrking av høyere samisk utdanning og forskning. Jeg har merket meg og er glad for at flertallet i komiteen gjennomgående også er enig i de tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen. Jeg har også forstått det slik at komiteen i all hovedsak er enig i den ansvarsfordeling mellom de ulike utdanningsinstitusjonene som det er lagt opp til i meldingen.

Når det gjelder spesielt Samisk høgskole, er det bred tilslutning til Regjeringens målsetting om at høyskolen bør kunne utvikles til en vitenskapelig høyskole. Flertallet påpeker at det vil kreve målrettet satsing både av departementet og av høyskolen selv. Jeg har merket meg ønsket om at departementet i samråd med høyskolen bør lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangsmåte for at den skal kunne bli en vitenskapelig høyskole. Jeg er enig i at en fremtidig endret status vil være avhengig av at høyskolen gjør en faglig innsats, slik at den tilfredsstiller de faglige kravene som vil bli stilt, og at departementet følger opp med nødvendige ressurser. Jeg vil ta dette opp med høyskolen. Samtidig har jeg merket meg at det er enighet om at Samisk høgskole må gjennom den samme akkrediteringsprosedyre som andre institusjoner ved søknad om endret status. Det er viktig for å sikre at institusjonen holder høyt faglig nivå.

Flertallet er enig i at Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt bør samlokaliseres og har sagt seg glad for Regjeringens positive holdning til et nytt samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Jeg viser til at dette er en byggesak som fortsatt er inne i en planleggingsprosess. Saken vil bli forelagt Stortinget på ordinær måte når denne prosessen er ferdig. Jeg har også merket meg ønsket om at Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt ikke bare samlokaliseres, men også samorganiseres. Jeg vil ta dette opp i nordisk sammenheng når instituttets fremtidige organisering tas opp til vurdering.

Når det gjelder forskning, viser flertallet til at Forskningsrådet har et femårig handlingsprogram for samisk forskning, og er enig med Regjeringen i at dette programmet må få utvikle seg videre. I meldingen går Regjeringen inn for å styrke Program for samisk forskning. Dette er fulgt opp med forslag om en styrking på 3 mill. kr i Utdannings- og forskingsdepartementets St.prp. nr. 1.

Flertallet har uttalt at Norge bør ha som mål å være blant de ledende land i verden på urfolksforskning, og har påpekt at Urfolksnettverket i denne sammenheng vil ha en viktig rolle. Jeg er helt enig i en slik målsetting. Vi er alt langt fremme når det gjelder urfolksforskning, men vi kan bli langt bedre. Urfolksnettverket er et samarbeidsprosjekt drevet frem av Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt med sikte på å definere, ta initiativ til og koordinere forskningsinnsats innenfor vesentlige områder for sameforskning og urfolksforskning. Jeg mener dette er riktige grep som må tas for å styrke og samordne den virksomheten som foregår i heller små og spredte fagmiljøer.

Flertallet etterlyser en omtale av reindriftsforskning i meldingen. Jeg viser til at reindriftsforskning er gitt en kort omtale under Landbruksdepartementets virksomhet, i og med at reindrift og tilhørende forskningsvirksomhet går inn under Landbruksdepartements sektoransvar. Jeg har imidlertid merket meg flertallets fremheving av grunnforskningens betydning også innenfor reindriftsforskning og flertallets uttalelse om at Universitetet i Tromsø skal ha et nasjonalt ansvar for den naturvitenskapelige delen av reinforskningen, mens Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt bør bygges opp for å ivareta det nasjonale ansvaret for tradisjonsbasert reindriftskunnskap og de samfunnsvitenskapelige aspekter ved reindriftsnomadismen. Jeg er enig i at det kan være naturlig med en slik ansvarsfordeling, som vil være basert på og tilpasset institusjonenes faglige styrke og fortrinn. Jeg regner også med at institusjonene vil være innstilt på en slik arbeidsdeling. I fokus må ligge kvalitet og verdiskaping. Det er jeg også helt enig i.

Søren Fredrik Voie (H): Økt rekruttering til samisk utdanning og forskning, og dermed også oppbygging av kunnskap om samiske samfunnsforhold, samisk kultur og samisk språk, er et politikkområde som Regjeringen på en positiv måte får belyst og satt på den politiske dagsordenen gjennom den stortingsmeldingen som vi i dag har til behandling.

Jeg synes det er viktig å påpeke at utviklingen av gode utdanningstilbud rettet mot den samiske befolkning og forskning på samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsforhold for øvrig ikke bare må bli en virksomhet for de spesielt interesserte fagmiljøene knyttet til Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole, selv om disse institusjonene vil ha et fremtidig hovedansvar for utdanning og forskning innenfor sine spesialfelt. Samiske spørsmål og samiske utfordringer må også kunne gi interessante forskningsoppgaver og faglige problemstillinger for flere forskere og forskningsmiljøer også ved andre av våre høgskoler og universitet.

Forskningen og kunnskapsutviklingen knyttet til samiske spørsmål og samiske formål må heller ikke fremstilles så spesielt at dette blir isolert fra det norske kunnskaps- og forskningssamfunn for øvrig. Min oppfordring er heller å se denne virksomheten som en integrert og viktig del av vår samlede forskningsvirksomhet, hvor kunnskap om samiske forhold og samiske spørsmål kan ha overføringsverdi til andre deler av det norske og internasjonale samfunn, på samme måte som annen kunnskapsproduksjon og ny viten fremskaffet på andre områder kan nyttiggjøres innenfor samisk kultur, samisk språk og samisk næringsutvikling.

En uttalt målsetting i høyere utdannelse er studentutveksling, at minimum 50 pst. av studentene skal ha et halvt års utenlandsstudium eller mer i løpet av sin studietid. Jeg vil understreke at dette bør gjelde også for samiske studenter og for studenter ved Samisk høgskole. I den sammenheng er det nødvendig at også studenter med samisk som hovedspråk i tillegg til norsk tilegner seg et annet fremmedspråk. Dette må utdanningsinstitusjonene som gir utdanningstilbud til samisktalende studenter, legge til rette for ved utarbeidelsen av sine studieprogram og ved å benytte fremmedspråk i undervisningen også for denne studentgruppen.

I likhet med representanten Lyngstad vil jeg benytte anledningen til å understreke at stortingsmeldingen også omhandler det faktum at det gis undervisning i samisk språk og også utdannelse av samisktalende lærere ved Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, med spesielt ansvar for lulesamisk ved Høgskolen i Bodø og sørsamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Selv om disse tilbudene er åpne for søkere fra tilstøtende regioner i våre naboland, er målgruppen begrenset og antall studenter lavt. Samtidig er de aktuelle studietilbudene svært viktige for dem det angår, og i særdeleshet for å kunne bevare lulesamisk og sørsamisk språk og kultur.

For å kunne opprettholde og videreutvikle disse studietilbudene ved Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er det derfor viktig at det øremerkes ekstra ressurser til denne virksomheten ved begge studiesteder. Uten en slik øremerking av midler til dette spesielle formålet er jeg redd for at høgskolene ikke vil kunne opprettholde så spesialiserte studietilbud for en meget begrenset gruppe studenter, særlig når høgskolene i stadig større grad blir tildelt budsjettmidler etter student- og vekttallsproduksjon. Det er derfor nødvendig at denne delen av samisk høyere utdannelse gis spesiell oppmerksomhet i kommende år, slik at ikke en viktig del av samisk kultur og språk forsvinner på grunn av manglende tilbud i vårt utdanningssystem.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Meldingen og innstillingen foretar en fordeling av arbeidsoppgavene mellom de ulike høyere utdanningsinstitusjonene våre: Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino, Universitetet i Tromsø og miljøene i Oslo. Det er viktig å holde fast på at det er ulike institusjoner som har et ansvar for de ulike delene av det vi nå snakker om.

Det er også bred enighet om at Samisk høgskole i Kautokeino bør ha som ambisjon å utvikle seg til en vitenskapelig høgskole. Men jeg har veldig lyst til å understreke at i denne prosessen skal en stille vanlige krav. Det skal gjennom akkreditering, og det skal gjennom faglig vurdering. Og fram til det eventuelt skjer, er det fryktelig viktig at høgskolen fortsatt er en høgskole og har et ansvar for å utvikle seg som høgskole – en god statlig høgskole. For det blir ofte konstruert noen motsetninger mellom en høgskole, en vitenskapelig høgskole og et universitet. De har i stor grad de samme oppgavene, med ulik vektlegging på undervisning og forskning. Men jeg har lyst til å understreke at Samisk høgskole i Kautokeino skal utvikle seg videre innenfor den rammen de har i dag, innenfor språk, samfunnsfag og samisk kultur, og dette arbeidet skal tas på alvor på veien framover mot å endre status, som er målet. Dette innebærer at Samisk høgskole i tiden framover må utvikle nye fagtilbud innenfor disse hovedsatsingsområdene, uavhengig av status, uavhengig av rolle, og at vi tar dette på alvor, nettopp for å styrke denne høgskolen, som det er behov for å styrke både faglig og forskningsmessig.

Komiteen er også klar på dette med Nordisk Samisk Institutt, som ligger i nærheten av høgskolen i Kautokeino. Det er viktig at det blir et nært samarbeid. Ideelt sett burde en ha integrert disse to institusjonene, nettopp for å styrke de faglige og de vitenskapelige miljøene i Kautokeino. Arne Lyngstad pekte på en del av de praktiske problemene knyttet til dette, i og med at instituttet har tilknytning til Nordisk Råd. Det er etablert av Nordisk Ministerråd. Jeg regner med at statsråden nå går i en dialog med Nordisk Ministerråd med sikte på å få integrert disse institusjonene. Det vil være viktig for nettopp å styrke høgskolen, ikke minst også på forsknings- og undervisningssiden. Jeg håper at det er mulig å finne praktiske ordninger i forhold til akkurat dette, for jeg er rimelig sikker på at Samisk høgskoles mulighet til å utvikle seg innenfor samisk språk, og bli en tung aktør innenfor samisk språk, er knyttet opp til muligheten for å få til et nært, godt og helst integrert samarbeid med Nordisk Samisk Institutt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.