Votering i sak nr. 3
Presidenten: Sak nr. 3 gjelder Budsjett-innst.
S. nr. 1 Tillegg nr. 1.
Til denne saken er det satt fram i alt 32 forslag.
Det er
forslagene nr. 1, 6, 11 og 18, fra
Hill-Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 2, 7, 12, 26 og 27, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet
forslag nr. 16, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 20–25, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 3, 8, 13, 17 og 28, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 19, fra Øystein Djupedal på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 4, 9, 14 og 30, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet
forslag nr. 29, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet
og Kystpartiet
forslagene nr. 5, 10 og 15, fra Steinar Bastesen på vegne
av Kystpartiet
forslag nr. 31, fra Per Sandberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 32, fra Jan Tore Sanner på vegne
av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre
Forslagene er inntatt i innstillingen, med
unntak av forslagene nr. 31 og 32, som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
Når det gjelder den videre votering,
vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets
forretningsorden. Der går det fram at når det
er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene
som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp
fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slike
vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger
at en del av de framsatte mindretallsforslagene i denne saken ikke
vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi
de bygger på andre rammebeløp enn de
vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–17 i den innstillingen
som det nå skal voteres over. Forslagene nr. 18–30
er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over. Forslagene
nr. 31 og 32 kommer presidenten tilbake til senere.
Presidenten tar da først opp til votering
de rammeuavhengige mindretallsforslagene.
Det voteres over forslag nr. 30, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å utrede og fremlegge forslag om fritak
for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot
6 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 29, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der frivillige
organisasjoner blir omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats
på utgående avgift fra 1. januar 2004.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble mot 7 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 28, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige
reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med
virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag
til egnede overgangsregler.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 14
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.12)Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 26 og 27, fra Fremskrittspartiet:
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om å videreføre
skattefradrag for barnebidrag på bidragsyters hånd.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for
2003 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året
som kjøretøyet er registrert.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 92 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.30)Presidenten: Forslagene nr. 20–25,
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet,
tas opp til votering.
Forslag nr. 20 lyder:
«I Stortingets
vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen
2002 gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvlaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært
oppfostret hos arvlateren/giveren – og foreldre,
svares:
Av de første
290 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 6,50 pst. |
Av det overskytende beløp | 18,50 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går
inn under § 4, svares:
Av de første
200 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 9,00 pst. |
Av overskytende beløp | 28,75 pst.» |
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle
ordningen med miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge
frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til avgiftssatser som gjør
omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandlingsavgift på avfall
provenynøytral.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme en plan for avvikling
av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest i budsjettet
for 2004.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling
av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 91 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.55)Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003
med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet
for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament
for straumsparing ved premiering av lågt
forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader
skal ha høgaste sats.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 91 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.07.15)Presidenten: Forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet,
er så vidt presidenten forstår, omgjort til et
oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:
«Det
henstilles til Regjeringen å besørge inngåelse av
en avtale med de berørte bransjer om en avgifts/panteordning
som omfatter en refusjonsordning for innsamlet HFK/PFK-gass.»
Presidenten foreslår at dette forslaget
oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses
vedtatt.
Vi skal så votere over innstillingens
forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.
Presidenten gjør oppmerksom på at
det til dette rammeområdet foreligger
mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet,
fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet
og fra Kystpartiet – det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og
5. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene
i tråd med bestemmelsene i § 19 i Stortingets
forretningsorden.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektorenPå statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner (jf. kap. 3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet | | 5 195 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | 33 173 823 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | 1 077 719 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd
| | 582 838 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | 3 069 700 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd
| | 152 609 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 70 000 000 | | |
| 68 | Forsøk med
rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | 945 816 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | 12 567 542 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | 406 524 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | 1 181 300 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd
| | 69 634 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 53 302 700 000 |
Presidenten: Presidenten antar at de som har forslag, ønsker å stemme
imot, med unntak av de partiene som har garantert
for flertallsvedtak, dvs. regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 51 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.08.40)Presidenten: Til rammeområde
20 foreligger det forslag fra Arbeiderpartiet,
fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti og fra Kystpartiet.
Det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekterI
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 122 418 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 7 122 418 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 2 081 389 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 081 389 000 |
II
Inntekter ved tildeling av
konsesjoner
§ 1
For 2003 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
a. Oppdrett av laks og ørret.
b. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredjegenerasjons
mobilkommunikasjonssystem (UMTS).
c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
III
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 150
mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene
1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta
den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler
og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2003. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 150 mill. kroner til kap. 2309.
Presidenten: Presidenten går utfra at
stemmegivningen blir den samme som under forrige avstemming.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.09.26)Presidenten: Vi er nå kommet
til rammeområde 23, og det er under dette området
Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene for
det neste året.
Her foreligger det forslag
fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti,
fra Senterpartiet og fra Kystpartiet – det
er forslagene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse
forslag bortfaller.
Her foreligger det et forslag
som er et alternativ til III på side 53, og det
vil bli tatt opp til votering etter at den øvrige
delen av rammeområde 23 er votert over. Det er forslag
nr. 31. Likeledes foreligger det et forslag
til erstatning for IX punkt 10 på side 71. Begge
disse forslagene er levert etter den fristen som er fastsatt
i forretningsordenen. Presidenten vil likevel foreslå at
Stortinget voterer over disse forslagene i kveld. – Ingen
innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt.
Det vil da først bli votert over komiteens
innstilling til rammeområde 23 med unntak av III og IX
punkt 10.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifterI
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt
mv. | | 21 957 200 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 107 942 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og
gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 400 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær
skatt på formue og inntekt | | 39 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt
på oljeinntekter | | 63 000 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift
| | 700 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 1 488 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | | 12 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift og
avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | 132 900 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift
på brennevin, vin m.m. | | 4 773 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift
på øl | | 3 666 000 000 | | |
| | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | 300 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften
| | 23 700 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | 7 474 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | 12 943 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 5 743 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | 327 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| | 1 655 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| | 8 737 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (auto-
dieselavgift) | | 3 895 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | 6 868 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| | 800 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| | 84 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | 3 632 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 86 000 000 | | |
| | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift,
plantevernmidler | | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | 560 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| | 4 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER)
| | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | | 90 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 879 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift | | 979 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | 220 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift
på engangsemballasje | | 421 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift
på kartong | | 17 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift
på plast | | 32 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift
på metall | | 91 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift
på glass | | 44 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 3 369 000 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | 92 500 000 | | |
| | | | | | |
5577 | | Avgift til staten
av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | 131 300 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift
| | 58 298 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | 44 363 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| | 114 000 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 62 300 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| | 84 300 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 586 919 661 000 |
II
Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2003
Kapittel 1 - Generelt
1-1. Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving
og endelig utskriving av skatt på inntekt
og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter
de satser som følger av dette vedtak.
1-2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke
bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue
og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4
gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav
på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer
som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den
norske stat, følger samme regler om
klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til staten for inntektsåret 2003. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare
terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel
i riket, men som mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten
og kommunene
2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo
svarer formuesskatt til staten av den del av
skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner
i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter
i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter
skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse
satsene:
| Klasse 0 og 1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av det overskytende beløp | | |
2-2. Formuesskatt til
staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt
til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
2-3. Formuesskatt til
kommunene
Det svares formuesskatt
til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt
for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter
som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner.
Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner,
gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første
og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten
til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst.
Høyeste sats gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt i kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten
3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt
til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700
kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune
i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare
svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og
med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000
kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare
en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter
som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare
skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt
til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag
som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms
fylke: 8,26 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,76
pst.
3-3. Skatt til staten
for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter
reglene i skatteloven.
3-4. Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
med 27 pst.
3-5. Skatt til staten
for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare
skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som
ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende
anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket,
men som mottar lønn av den norske stat, skal
av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen
for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2
annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i
skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende
for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket
og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første
ledd eller § 2-3 første ledd,
og som innen riket eller på områder
nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare
toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første
ledd av personinntekt fastsatt av
selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger
av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
3-6. Skatt til staten
på honorar til utenlandskeartister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt
på honorar til utenlandske artister
mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
3-7. Skattesats for
utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo,
som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være
45 pst.
3-8. Skattefri inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I
utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når
inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst
100 kroner.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om
skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv.
4-1. Ordinære
skatter
Skattyter som har formue knyttet
til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg
til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare
skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det
samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av
nevnte lov.
Av formue som tilhører andre
skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som
ellers gjelder for beregning av formuesskatt
til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette
vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar
med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende
anvendelse.
4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning,
behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal
det svares særskatt med 50 pst.
4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2003
skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt
benyttes satsene ovenfor.
4-4. Utbytte
utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten
av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap
og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til
selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke
er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter
de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt.
Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig
inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt
fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt
og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter
følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
50 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn,
deretter
33 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn,
deretter
16 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan
reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt
av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første
ledd.
Kapittel 6 – Skattested
6-1. Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1.
Her medtas også forskudd på skatt av
formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer
gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt
i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4
første, fjerde eller femte ledd eller
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder
i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold
av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18
nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette
vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
6-2. Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo
foregår i den kommune hvor skattyteren etter
bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne
kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter
bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger
som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår
i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker
av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller
innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje
ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller
styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller
samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
7-1. Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0
pst.
7-2. Normalrentesatsen
for rimelig lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde
ledd skal være 6,5 pst.
7-3. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke
høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt
som omfattes av skatteloven § 6-31 første
ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke
settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset
uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.
Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes
av.
7-4. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for
ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.
7-5. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 31 600 kroner i klasse 1 og 63 200 kroner i klasse 2.
7-6. Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 85 200 kroner
for enslige og 138 300 kroner for ektepar og samboere som går
inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 8 – Forskriftskompetanse mv.
8-1. Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
8-2. Adgang
til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
IV
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjetterminen 2003
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift
til statskassen etter følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav
b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om
CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være
46 øre pr. liter.
V
Avgift til statskassen på
arv og gaver for
budsjetterminen 2003
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver, skal det fra 1. januar 2003 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift
og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes
til 50 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært
oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre,
svares:
Av de første
250 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går
inn under § 4, svares:
Av de første
250 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 10 pst. |
Av overskytende beløp | 30 pst. |
VI
Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for
2003
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3
og § 23-9 fastsettes:
For året 2003 svares folketrygdavgifter etter
følgende satser:
1 Arbeidsgiveravgift
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen,
Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.
Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke
er nevnt under bokstav a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid,
Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet,
Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene
Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen
Smøla.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003
er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene
Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene
Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom,
Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal,
Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,
– i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen,
Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003
er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta,
Leksvik, Mosvik, Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene
Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre
Gauldal, Selbu,
– i Møre
og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal,
Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes,
Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes,
Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin,
Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,
– i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal,
Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal,
Hægebostad, Sirdal,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei,
Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal,
Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes,
Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,
– i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør- Fron,
Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,
– i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003
er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor,
skal satsen være 14,1 pst. Dette området
kalles sone I.
f) Satsen i bokstav e skal også legges
til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor,
og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5
tredje ledd.
g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende
foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig,
med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:
1. foretak som produserer elektrisitet
skapt ved vannkraft,
2. foretak som utvinner råolje eller
naturgass,
3. foretak som yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller
gass:
– prøve- eller
produksjonsboring på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice på kontrakt.
Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting
tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger
i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. foretak som bryter metallholdig
malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller
olivin,
6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet,
sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt
fartøy forstås følgende:
– fartøy på minst
100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst 100 BRT til
særlige formål,
– slepebåt på minst 365 kW,
fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor
EØS-området,
flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy.
Denne bestemmelsen omfatter også foretak som
foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1 000 BRT.
7. foretak som produserer EKSF-stål,
8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller
verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2
første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende
virksomhet, eller har etablert datterforetak
som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen
EØS- området.
9. foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2002 hadde mer enn 50 årsverk.
Som godstransport regnes ikke egentransport etter
samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet
omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner
sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom
virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet,
kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter
satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g,
og etter satsene i bokstavene a til e for lønn
og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del
av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig
atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter
satsen i bokstav e for hele foretaket.
i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter
bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom
den arbeidsgiveravgift
som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den
arbeidsgiveravgift
som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000
kroner for foretaket i 2003. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer
til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede
lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller
de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen
i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet
som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
j) 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter
følgende satser for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter
skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i
sone IV: 1,1 pst.,
sone III: 2,4 pst.,
sone II: 6,6 pst.,
sone I: 10,1 pst.
2. For foretak som nevnt under bokstav
g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere
som har fylt 62 år.
3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter
pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele
avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
k) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver
mottar ytelser i 2003 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet
av grunnbeløpet i folketrygden i 2003, skal det i tillegg
til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en
sats på 12,5 pst. på det overskytende.
2 Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger
under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47
bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter
under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7
pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt)
i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes
med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet
5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave
og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
3 Tilskudd
fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9
annet ledd
4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4
for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1
bokstavene g, h og i.
VII
Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval-
og
selfangstnæringen for 2003
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2003 skal følgende avgifter til
folketrygden dekkes ved en produktavgift
på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse,
fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet
innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende
inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift
på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst-
og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og
selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med
stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse
med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte
fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være
3,4 pst. for 2003.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår
utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av
sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2003
§ 1
1. Fra 1. januar 2003 skal det betales
24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2003 skal det betales 11,11 pst. avgift
av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39
og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for:
1. Næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare
som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
2. Kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting
som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing av avgiftsplikten.
IX
Særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 20031. Avgift på alkohol
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit,
isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl
mv. med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent
alkohol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr
3,55 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent
alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol
avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43
pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18
pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89
pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter
de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2
bokstav e. Departementet kan bestemme at det
skal betales avgift på alkoholen også i andre
varer til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres
med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i
punkt c,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk, bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller
hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket
gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
g) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
2. Avgift på tobakkvarer
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer: kr 1,74 pr. gram av pakningens
nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt
som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,74 pr. stk. Med én sigarett
menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes
sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men
maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning: kr 1,20 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet
i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment – eller
som departementet finner er tjenlig – som erstatning for
forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når
slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med
beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1
for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1,
4. kommer i retur.
d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller
på lager.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
3. Avgift på motorvogner
mv.
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første gangs
registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller
avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke
lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i
bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før
ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 33,40 | pr. kg av de første 1
150 kg av egenvekten, |
kr 66,80 | pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr 133,61 | pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 155,38 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,86 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 25,82 | pr. cm3 av de neste 600 cm3 av
slagvolumet, |
kr 60,73 | pr. cm3 av de neste 400 cm3 av
slagvolumet, |
kr 75,86 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 129,01 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
kr 470,53 | pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr 941,36 | pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr 1593,01 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 8 869 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av de første
125 cm3 av slagvolumet, |
kr 30,47 | pr. cm3 av de neste 775 cm3 av
slagvolumet, |
kr 66,80 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 394,71 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,50 | pr. kg av de første 100
kg av egenvekten, |
kr 25,00 | pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 49,99 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,61 | pr. cm3 av de første
200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,21 | pr. cm3 av de neste 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 10,41 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 33,33 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 66,65 | pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten, |
kr 133,30 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert
på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 2 920.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d
og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2
svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften
inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som
skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har vært
registrert i utlandet før registrering
her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For
slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den
elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke
i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om
hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres
under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på:
1. Motorvogner som registreres
på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
2. Motorvogner registrert
på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet.
3. Motorvogner som registreres på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og
i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøy.
8. Beltemotorsykler som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert
på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet
i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift.
10. Busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller
7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av
funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som arvegods.
12. Beltevogner til Forsvaret.
13. Spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år regnet
fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2
avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6
nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige
status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som
skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning eller også ellers
en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 2003 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr 2 360 av:
a) personbiler,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000
kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre
enn 6 000 kg,
f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
2. kr 905 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
3. kr 1 180 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og
tunge.
4. kr 1 370 av:
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,
c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12
000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 7 i lov 4. juni
1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
d) Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 3 i lov 4. juni
1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.
e) Motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som
begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
f) Kjøretøy som er
registrert på kjennemerker med lysegule
typer på sort bunn.
g) Kjøretøy som er
30 år eller eldre.
h) Kjøretøy som dokumenteres
levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
i) Kjøretøy som er
registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
j) Kjøretøy som drives
kun med elektrisk strøm (el- biler).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy
som er registrert pr. 1. januar eller
som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.
januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal
det svares full avgift.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert til godkjent
oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i 1. halvår, men etter
avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i 2. halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen
forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter
om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst
12 000 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet
fjærings system |
2
aksler | | |
12 000 – 12
999 kg | 0 | 272 |
13 000 – 13
999 kg | 272 | 755 |
14 000 – 14
999 kg | 755 | 1 062 |
15 000 – og
over | 1 062 | 2 406 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 – 14
999 kg | 0 | 0 |
15 000 – 16
999 kg | 272 | 474 |
17 000 – 18
999 kg | 474 | 974 |
19 000 – 20
999 kg | 974 | 1 264 |
21 000 – 22
999 kg | 1 264 | 1 948 |
23 000 – og
over | 1 948 | 3 028 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 – 24
999 kg | 1 264 | 1 282 |
25 000 – 26
999 kg | 1 282 | 2 002 |
27 000 – 28
999 kg | 2 002 | 3 177 |
29 000 – og over | 3 177 | 4 713 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet
fjærings system |
2
+ 1 aksler | | |
12 000 – 13
999 kg | 0 | 0 |
14 000 – 15
999 kg | 0 | 0 |
16 000 – 17
999 kg | 0 | 123 |
18 000 – 19
999 kg | 123 | 280 |
20 000 – 21
999 kg | 280 | 658 |
22 000 – 22
999 kg | 658 | 851 |
23 000 – 24
999 kg | 851 | 1 536 |
25 000 – 27
999 kg | 1 536 | 2 694 |
28 000 kg og over | 2 694 | 4 727 |
| | |
2
+ 2 aksler | | |
16 000 – 24
999 kg | 263 | 613 |
25 000 – 25
999 kg | 613 | 1 009 |
26 000 – 27
999 kg | 1 009 | 1 484 |
28 000 – 28
999 kg | 1 484 | 1 791 |
29 000 – 30
999 kg | 1 791 | 2 941 |
31 000 – 32
999 kg | 2 941 | 4 082 |
33 000 kg og over | 4 082 | 6 197 |
| | |
2
+ minst 3 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 3 248 | 4 521 |
38 000 – 40
000 kg | 4 521 | 6 145 |
Over 40 000 kg | 6 145 | 8 348 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 – 24
999 kg | 263 | 613 |
25 000 – 25
999 kg | 613 | 1 009 |
26 000 – 27
999 kg | 1 009 | 1 484 |
28 000 – 28
999 kg | 1 484 | 1 791 |
29 000 – 30
999 kg | 1 791 | 2 941 |
31 000 – 32
999 kg | 2 941 | 4 082 |
33 000 – og
over | 4 082 | 6 197 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 2 870 | 3 986 |
38 000 – 40
000 kg | 3 986 | 5 513 |
Over 40 000 kg | 5 513 | 8 155 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 1 633 | 1 976 |
38 000 – 40
000 kg | 1 976 | 2 949 |
Over 40 000 kg | 2 949 | 4 697 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne
kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vekstklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III |
12 000 – 19
999 kg | 5 781 | 3 212 | 2 248 | 0 |
20 000 kg og over | 10 278 | 5 888 | 4 175 | 0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring
og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav
til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi
forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at
et kjøretøy ikke oppfyller
de krav til avgassutslipp som lå til
grunn for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere
bruksavgifter av norske kjøretøy
enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er
oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler.
Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes
lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke
direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til
summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert)
lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy
er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er
registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller
7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn,
kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser
i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes
i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til
førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
e) kjøretøy som er
30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i
forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert
godstransport),
g) kjøretøy som er
registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt
minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering
av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner
og tilhengere med følgende beløp:
| | | Registreringsår |
| | | 2003
og 2002
kr | 2001
kr | 2000
kr | 1999 til 1992
kr | 1991 og eldre
kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler |
| 1. | Mopeder | 540 | 540 | 540 | 540 | 540 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum | 1 541 | 1 541 | 1 541 | 1 541 | 1 343 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over
250 cm3 slagvolum | 2 569 | 2 569 | 2 569 | 2 569 | 1 343 |
| | | | | | | |
b. | Personbiler.
Busser |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 7 547 | 5 717 | 4 309 | 2 880 | 1 343 |
| 2. | over 800 kg t.o.m.
1 200 kg | 10 305 | 8 014 | 5 931 | 4 112 | 1 343 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m.
1 600 kg | 14 817 | 11 509 | 8 415 | 5 717 | 1 343 |
| 4. | over 1 600 kg | 19 190 | 14 817 | 10 834 | 7 395 | 1 343 |
| | | | | | | |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 6 129 | 4 716 | 3 699 | 2 356 | 1 343 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 9 357 | 7 601 | 5 658 | 3 907 | 1 343 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 15 406 | 12 322 | 9 148 | 6 258 | 1343 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 21 208 | 16 958 | 12 719 | 8 543 | 8 543 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 27 267 | 21 754 | 16 353 | 10 904 | 10 904 |
| 6. | over 5 000 kg | 32 920 | 26 390 | 19 725 | 13 265 | 13 265 |
| | | | | | | |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350
kg |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m.
1 000 kg | 6 124 | 4 716 | 3 699 | 2 356 | 2 356 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 7 071 | 5 658 | 4 309 | 2 762 | 2 762 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 10 706 | 8 617 | 6 461 | 4 309 | 4 309 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 14 238 | 11 306 | 8 704 | 5 658 | 5 658 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 20 068 | 16 156 | 12 119 | 8 014 | 8 014 |
| 6. | over 5 000 kg | 26 492 | 20 801 | 15 556 | 10 368 | 10 368 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av
avgift ved omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre
og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på kjøretøy
tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet,
9. som har vært registrert
på samme eier i 2 måneder eller
mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet
kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
V. Avgift på bensin
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for blyholdig bensin: kr 4,72,
b) for blyfri bensin: kr 3,89.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter
om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva
som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet.
e) Teknisk og medisinsk formål.
f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i
havområder utenfor norsk territorialgrense.
g) Båter og snøscootere i veiløse
strøk.
h) Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
i) Reisegods og reiseutstyr.
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor
der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige
egenskaper.
k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte
avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje til
framdrift av motorvogn
(autodieselavgift)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 3,17 pr. liter mineralolje
til framdrift av motorvogn. For mineralolje
til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel
svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,83 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske
produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med
forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke
ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a) fritak for avgiftsplikten kan skje
på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
4. Avgift på båtmotorer
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer
på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på båtmotorer som:
a) Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet.
c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers
lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer
og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert
i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens
innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller
14 e.
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f) Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
5. Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her
i landet. Avgift skal betales også ved uttak
av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,5 øre
pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri,
bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som
benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig
avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt
om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark
og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på kraft som:
a) Leveres i direkte sammenheng med
produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse
enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat i
tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h) Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren.
i) Leveres til bruk i produksjon av
fjernvarme.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
6. Grunnavgift på fyringsolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,398 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin (jetparafin) som leveres
til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har
tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom
land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip
som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller
til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
7. Miljøavgifter på mineralske
produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske produkter
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller
tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritaket.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller
3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
B. Svovelavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter etter
følgende satser:
1. Generell sats
7 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel
svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,8 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje
som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller
tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
a) Fly som flyr mellom norske
flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har
oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller
3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
mv. med kr 1,56 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har
oppdrag i slik virksomhet.
e) Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
f) Er påfylt kjøretøy, maskiner
o.l. ved innførsel eller utførsel.
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h) Råstoff i industriell virksomhet som
i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn
0,15 liter.
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
8. Avgift på sluttbehandling
av avfallI
§ 1
Fra 1. januar til og med 30. juni
2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert
til sluttbehandling etter følgende satser:
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for tilleggsavgift for anlegg
med energiutnyttelse.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på avfall som:
a) Innleveres til særskilt
behandling etter forskrift 19. mai
1994 nr. 362 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning.
c) Består av uorganisk materiale og som legges
på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som
er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
II
§ 1
Fra 1. juli 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de
satser som framkommer av § 2 og § 3. Departementet
kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse
bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det
betales avgift etter følgende satser pr. tonn
avfall:
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales
avgift ved utslipp av følgende stoffer etter
følgende satser:
støv | HF | HCl | Nox | SO2 | Hg | Cd |
kr 0,577
pr. gram | kr 20,40
pr. gram | kr 0,102
pr. gram | kr 0,015
pr. gram | kr 0,017
pr. gram | kr 27,60
pr. gram | kr 53,10
pr. gram |
Pb | Cr | Cu | Mn | As | Ni | dioksiner |
kr 63,40
pr. gram | kr 571,00
pr. gram | kr 0,307
pr. gram | kr 95,00
pr. gram | kr 9,71
pr. gram | kr 9,30
pr. gram | kr 2 350 000
pr. gram |
For utslipp av CO2 skal det betales avgift
med kr 39 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner
avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale
avgift for utslipp av CO2.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på avfall som:
a) Innleveres til særskilt
behandling etter forskrift 19. mai
1994 nr. 362 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning.
c) Består av uorganisk materiale og som legges
på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som
er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
9. Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER.
Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av
produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent
av produktets totale vekt.
Avgift svares etter følgende
intervaller og satser:
Innhold
TRI/PER | kr pr. kg |
Pst. | TRI | PER |
1. | Over 0,1 – t.o.m.
1 | | 0,52 |
2. | Over 1 – t.o.m.
5 | 2,71 | 2,71 |
3. | Over 5 – t.o.m.
10 | 5,42 | 5,42 |
4. | Over 10 – t.o.m.
30 | 16,05 | 16,05 |
5. | Over 30 – t.o.m.
60 | 32,10 | 32,10 |
6. | Over 60 – t.o.m. 100 | 53,55 | 53,55 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
c) Gjenvinnes til eget bruk.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
11. Avgift på sjokolade-
og sukkervarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 15,18 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer
uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig
sjokolade- og sukkervarer.
Departementet kan gi forskrift om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører
til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e) Brukes som råstoff mv. ved fremstilling
av varer.
f) Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
12. Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter
salgsvare: kr 1,55
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr
9,47
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal
selges, pr. kg kullsyre: kr 62,87.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets
vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav
a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a. råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette,
d. varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a. Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
13. Avgifter på drikkevareemballasje
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende
drikkevareemballasje og etter følgende satser
pr. emballasjeenhet:
a. Glass og metall | kr 4,28 |
b. Plast | kr 2,58 |
c. Kartong/papp | kr 1,07 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra miljøavgiften er emballasje
som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette,
d) varer i pulverform.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b – d
tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold på minst
4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske
diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
c) som selges til eller innføres til
Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for
bankens offisielle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter
en særskilt vurdering.
14. Avgift på sukker mv.
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,88 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på sukker som:
a. Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav
d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
15. Dokumentavgift
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel
til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med
2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første
gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller
til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning
av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel i dokument som inneholder
gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig
godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger
med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter til fast
eiendom til utenlandske diplomatiske
og konsulære misjoner.
c. Overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet.
d. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved
oppløsning av sameie.
e. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom
ektefeller.
f. Arveandel etter loven ved overtagelse av fast
eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel
og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger
lovens arveandel.
g. Overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle,
i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
h. Overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av.
i. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom
den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf.
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke
er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales
avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
X
Avgift på frekvenser
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av tredjegenerasjonssystem for mobilkommunikasjon
(bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til
drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av femsifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning
og oppkreving av avgiften.
XI
Tollavgifter for budsjetterminen
2003
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember
2002, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2003 med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og
tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale
inngått mellom Norge og en fremmed
stat eller gruppe av stater kan innenfor
rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller
med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges
under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen
er oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2003:
Avtalen om opprettelse av Det Europeiske
Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen
Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
Handelsavtalen EF – Norge
Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia
Frihandelsavtalen EFTA – Den tsjekkiske
republikk (Tsjekkia)
Frihandelsavtalen EFTA – Den slovakiske
republikk (Slovakia)
Frihandelsavtalen EFTA – Israel
Frihandelsavtalen EFTA – Romania
Frihandelsavtalen EFTA – Bulgaria
Frihandelsavtalen EFTA – Ungarn
Frihandelsavtalen EFTA – Polen
Frihandelsavtalen EFTA – Slovenia
Frihandelsavtalen EFTA – Estland
Frihandelsavtalen EFTA – Latvia
Frihandelsavtalen EFTA – Litauen
Frihandelsavtalen Norge – Færøyene
Interim frihandelsavtale EFTA – PLO
på vegne av Den palestinske
selvstyremyndighet
Frihandelsavtalen EFTA – Marokko
Frihandelsavtalen EFTA – Mexico
Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia
Frihandelsavtalen EFTA - Jordan
Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for
varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale
erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§ 4 skal lyde:
Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes
hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling, blir
importert i slike økte mengder og under slike
forhold at dette volder eller truer med å volde
alvorlig skade for norske produsenter av tilsvarende eller
direkte konkurrerende varer.
Avtale om enhver form for handelskompensasjon
kan iverksettes for negative virkninger av et tiltak nevnt i første
ledd.
Mottiltak, herunder opphevelse av tollmessige
innrømmelser, kan iverksettes dersom norske produsenter rammes
av beskyttelsestiltak iverksatt av andre land.
Kongen kan, med de begrensninger som følger
av avtale med fremmed stat, internasjonal organisasjon eller av
folkeretten, iverksette tiltak som nevnt i denne
paragraf.
Vedtak om å iverksette
tiltak etter denne paragraf skal meddeles Stortinget uten
opphold med nærmere redegjørelse.
B
For industrivarer som 31. desember 2002 er
oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn
2003-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene
i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter
nedtrappingsplanen.
C
Tollsatsene settes til null på de
varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp.
nr. 1 (2002- 2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom
EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Singapore, Tunisia og
Egypt.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide
tekniske endringer i tolltariffen.
XII
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2003 skal betales avgift tilsvarende
1,3 pst.
XIII
Endring av Stortingets skattevedtak
28. november 2001 for inntektsåret 2002
§ 5-1 skal lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter
følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
50 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn,
deretter
33 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn,
deretter
16 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan
reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt
av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første
ledd.
Presidenten: Presidenten regner med at vi vil
få samme stemmegivning som under siste votering fra de
respektive partier som er til stede i salen
i kveld.
Votering:
Komiteens innstilling under rammeområde 23 med unntak
av III og IX punkt 10 bifaltes med 61 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.11.43)Presidenten: Det skal så voteres
over forslag nr. 31, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, til III under rammeområde
23. Forslaget lyder:
«III
Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskatteøren for inntektsåret 2003
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
Inntektsåret 2003 skal
1. Den fylkeskommunale og inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være
minimum 0,0 pst. Maksimum 3,24 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være
minimum 9,4 pst. Maksimum 13,0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med
mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar
lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes
i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre til III under rammeområde 23 bifaltes
med 61 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.12.14)Presidenten: Etter denne voteringen
bortfaller innstillingens forslag til vedtak under III på side
53 i innstillingen.
Så skal det voteres over forslag nr.
32, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, til IX punkt 10 under rammeområde
23. Forslaget lyder:
«10. Om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548, post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2003 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første
ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre
varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK
som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte
enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter
sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende
satser:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK: | | |
HFK-23 | CHF3 | 2106 |
HFK-32 | C2H2 | 117 |
HFK-41 | CH3F | 27 |
HFK-43-10mme | C5H2F1O | 234 |
HFK-125 | C2HF5 | 504 |
HFK-134 | C2H2F4 | 180 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 234 |
HFK-152a | C2H4F2 | 25 |
HFK-143 | C2H3F3 | 54 |
HFK-143a | C2H3F3 | 684 |
HFK-227ea | C3HF7 | 522 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 134 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 101 |
PFK: | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 170 |
Perfluoretan | C2F6 | 1 656 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 260 |
Perfluorbutan | C4F1O | 1 260 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 566 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 350 |
Perfluorhexan | C6F14 | 1 332 |
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste
avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger
beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet
ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest
sats for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a. Utføres.
b. Bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk.
c. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller
til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
e. Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
f. Selges eller innføres
til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig
for bankens offisielle virksomhet.
g. Gjenvinnes til
eget bruk
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.»
Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Når det blir votert separat, vil SV
stemme for dette forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre til IX punkt 10 under rammeområde
23 bifaltes med 75 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.13.12)Presidenten: Etter denne voteringen
bortfaller innstillingens forslag til vedtak under IX punkt 10 på side
71 i innstillingen.
Da gjenstår det å votere
over rammeområde 24.
Her foreligger det mindretallsforslag
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
og fra Sosialistisk Venstreparti – det er forslagene nr.
16 og 17. Også disse forslagene bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon
| | 13 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og utbytte
i Kommunalbanken AS | | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 30 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 54 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og utbytte
fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 187 000 000 | | |
| 86 | Renter, lavrisikolåneordningen
| | 787 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 42 700 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 950) | | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 862 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og utbytte
fra BaneTele AS | | | | |
| 81 | Utbytte | | 16 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett
SF | | 450 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 045 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investerings- bank | | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 565 052 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i
A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2003
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 75 pst.
av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster
og etter vinmonopolavgiften.
Presidenten: Presidenten går ut fra at
det er den tradisjonelle stemmegivning ved dette rammeområdet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.14.11)Videre var innstillet:
E. Andre vedtak
I
Endring av Stortingets skattevedtak
av
28. november 2001 for inntektsåret 2002
§ 7-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke
høyere enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt
som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd
a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke
settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende
gjelder for rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget
kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget.
III
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) – innstilling
fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003,
endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002,
rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2003, tilfeldige utgifter
og inntekter i statsbudsjettet for 2003 og statsbudsjettets kapitler
som gjelder utbytte mv. for 2003 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.