Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Gunnar Halvorsen (A): På vegne av saksordføreren, Leif Lund, har jeg den glede sammen med flertallet i komiteen å støtte arbeidet med å orientere seg mot et nettverksbasert forsvar, som er et felles system for overføringer av samtidsdata mellom Forsvarets enheter og våpenplattformer, kalt Taktisk Data Link-16.
Det vil være et viktig bidrag for å sikre norske bakke-, sjø- og luftstyrker en komplett kapasitet, som i tiden framover vil sette Forsvaret i stand til å inngå i et integrert stridsmiljø nasjonalt og med andre NATO-land. Godt samarbeid mellom land i alliansen og interoperabilitet mellom våpengrenene er en viktig forutsetning for et sterkt og godt forsvar.
«Joint» og «interoperabilitet» er mer enn kun moteord. Det må være bærebjelker i et moderne forsvar. Derfor må innføringen av TDL-16 også ses i lys av Prague Capabilities Commitment, hvor bidrag til å oppnå kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet står sentralt. Det er med andre ord også en del av våre forpliktelser i alliansen.
TDL-16 skal integreres på en rekke ulike våpenplattformer på tvers av forsvarsgrenene, som nye fregatter, kampfly, DA 20 Jet Falcon og 6. divisjons mobile kommandoplass, for å nevne noe.
Programmet vil bestå av et hovedprosjekt med to delprosjekter. Hovedprosjektet vil ivareta en helhetlig innføring av TDL-16 i Forsvaret. Det har en antatt ramme på i alt 1 825 mill. kr og forventes gjennomført i perioden 2003–2008.
Delprosjektet TDL-16 for fregatter omfatter anskaffelse av fem TDL-16-terminaler for de fem fartøyene av den nye Fridtjof Nansen-klassen og vil bli finansiert ved å øke rammen på prosjekt 6088 Nye Fregatter med i alt 480 mill. kr.
Delprosjekt TDL-16 for F-16 MLU-flyene omfatter en forsert anskaffelse av 20 TDL-16-terminaler, som vil bli montert på de første flyene som skal gjennomgå en såkalt M3-oppgradering. Dette finansieres ved å øke rammen for prosjekt 7510 Mid Life Update med i alt 115 mill. kr. Så snart totalprogrammet er ferdig utviklet og kvalitetssikret, vil Regjeringen legge dette fram for Stortinget.
Jeg har ellers ikke noen merknader, og flertallet støtter proposisjonen.
Åge Konradsen (H): Forsvarskomiteen går i sin innstilling, som representanten Gunnar Halvorsen nå har redegjort for på vegne av saksordføreren, inn for å anskaffe Taktisk Data Link-16. Det er et system for overføring av samtidsdata mellom Forsvarets enheter og de ulike våpenplattformer.
Taktisk Data Link-16 er et kommunikasjonssystem som gjør at enheter og våpen nasjonalt og innad i NATO kan samhandle, «snakke» sammen og «forstå» hverandre. Innføringen av Link-16 i det norske forsvaret er derfor et veldig viktig bidrag for å oppfylle de forpliktende tiltakene NATO-toppmøtet i Praha vedtok. Hvis vi ikke følger opp våre NATO-forpliktelser, vil vi ikke klare å operere våre ulike forsvarsgrener samlet, eller sammen med våre allierte – ikke i Norge, og heller ikke ute.
I årene som kommer, vil vi også styrke samarbeidet med våre nærmeste allierte. Her står USA og landene rundt Nordsjøen i en særstilling. Samarbeidet kalles Nordsjøstrategien, og ivaretar både den transatlantiske og den europeiske dimensjon. Nordsjøstrategien innebærer økt satsing på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, strategisk transport, logistikkstøtte, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening, øving og operasjoner – for alle forsvarsgrener.
Militær transformasjon er en viktig virksomhet som skal gi oss helt nye kapasiteter, parallelt med en modernisering som videreutvikler og forbedrer de kapasiteter vi allerede har. Hvis det blir slik at bare noen allierte gjennomgår en omfattende militær transformasjon, mens andre blir hengende etter, blir NATOs styrker ikke lenger interoperable.
Vi ønsker at NATO-møtet som skal avholdes nå i juni, skal velge Jåttå og Stavanger som hovedkvarter. Norge vil være et meget godt valg for alliansen, men bare dersom vi følger opp våre forpliktelser. Anskaffelse av Taktisk Data Link i Forsvaret er en slik forpliktelse. Norge kan tilby gode treningsmuligheter for både land-, luft- og sjøstyrker, og særlig i Nord-Norge. Uavhengig av hva som vedtas i NATO i juni, må vi i Norge legge forholdene til rette for militær transformasjon her hjemme, både kompetansemessig og organisatorisk.
Link-16 er, som det står i proposisjonen, et bidrag for at NATO skal oppnå kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet, samt bedre evnen til operativt samarbeid og effektivitet i kamp.
I første omgang skal vi nå godkjenne innkjøp av terminaler til fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og til F-16-flyene. F-16-flyene har vært kontinuerlig gjenstand for oppgraderinger og tilføring av nytt, moderne og nødvendig utstyr. På denne måten har vi sørget for at vi i dag har en kampflyflåte som er fullt operativ, med høy stridsevne.
At vi oppgraderer våpenplattformene med nytt utstyr for stadig å gjøre dem bedre, er en selvfølge, også i forhold til fregattene. Link-16 er et system som har kommet på banen etter at fregattene ble bestilt. Nå som vi har mulighet til å gjøre fregattene enda bedre rustet til de oppgavene de skal håndtere, må vi selvfølgelig gripe den. Link-16 skal imidlertid ikke kun gjøre fregattene og F-16-flyene bedre. Link-16 vil, når systemet er integrert på alle nødvendige våpenplattformer og enheter, gi Forsvaret som helhet større slagkraft og interoperabilitet.
Vi som nasjon må være i stand til å bidra aktivt i alliansesamarbeidet. Vi må iverksette de løsningene NATO har kommet til enighet om, og Link-16 er én slik løsning.
Per Roar Bredvold (FrP): For Fremskrittspartiet er det av den største betydning at det norske forsvar er i stand til å operere effektivt sammen med allierte styrker både hjemme og ute, for dermed å kunne bidra aktivt til å løse hele spekteret av NATOs oppgaver.
Vi er av den oppfatning at TDL-16 vil kunne være et effektivt bidrag til å sikre norske bakke-, sjø- og luftstyrker en komplett kapasitet, nettopp til å samarbeide med de øvrige NATO-land. Dette er det flertall for. Det Fremskrittspartiet er skeptisk til, er om mulig kjøp av tilleggsutstyr vil gå ut over den vedtatte kostnadsramme, fordi det er knyttet betydelig usikkerhet til kostnadene ved anskaffelse av luftvernmissiler. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen snarest må avklare om slike missiler skal anskaffes til en betydelig høyere pris enn opprinnelig, eller om man skal kjøpe færre for å holde seg innenfor kostnadsrammen.
Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen varsler flere tilleggsprosjekter som man ikke vet om blir materialisert. Fremskrittspartiet finner det svært lite tilfredsstillende at Stortinget på en slik måte orienteres om mulige nye prosjekter. Regjeringen bør derfor snarest gi Stortinget en samlet oversikt over omfang og kostnader for de tilleggsprosjekter som faktisk planlegges gjennomført.
Kjetil Bjørklund (SV): I denne saken er Stortinget invitert til å vedta innkjøpet av Taktisk Data Link-16 til de nye fregattene og til F-16-flyene våre, og i tillegg informeres det om visse tilleggsprosjekter i forhold til fregattene.
Saken om kjøpet av fem fregatter har vært et stadig tilbakevendende tema i denne salen de siste årene. Hva den endelige prislappen blir, er ett av disse temaene, og senest i spørretimen den 21. mai i år kunne ikke statsråden svare på spørsmålet om det er riktig at de antatte overskridelsene vil bli på mellom 5 og 10 milliarder kr.
I denne saken kommer et av disse tilleggsprosjektene til syne, og flere andre blir antydet. Alle disse prosjektene vil fordyre fregattprosjektet kraftig. Dette er tillegg som ifølge proposisjonen er nødvendige for at fregattene skal kunne gjøre den jobben som NATO vil at vi skal kunne gjøre. Men hva var det egentlig Stortinget sa ja til den gangen fregattprosjektet ble vedtatt? Visste Stortinget at det man gjorde, var å kjøpe båter som ikke var fullt utstyrt, og at de tilleggskostnadene som nå kommer, skulle være så omfattende, og at dette skulle være en del av NATOs ekspedisjonsforsvar? Og hva blir sluttsummen?
SV er ikke beredt til å bevilge milliarder i årene som kommer, i tillegg til de overskridelsene som gjentatte ganger er påvist gjennom media. Vi mener at Stortinget snarest bør bli forelagt de endelige rammene for fregattprosjektet, slik at en kan se denne kostnaden i sammenheng med øvrige prioriteringer for Forsvaret i årene som kommer. Stortinget må også få en oversikt over hvilke driftsutgifter fregattene vil medføre, og hvordan disse skal dekkes inn. En slik oversikt må også inneholde en vurdering av den rollen fregattene skal spille i vårt nasjonale forsvar, og i hvilken grad disse skal inngå i planer om en ytterligere opptrapping av Norges engasjement i utenlandsoppdrag. I SV er vi kritiske til at det norske forsvaret i økende grad skal innrettes mot å delta i offensive utenlandsoperasjoner, særlig i en tid da flere av våre nære allierte har vist liten respekt for at maktbruk skal hjemles klart i FN-mandat for å kunne være legitimt.
I denne proposisjonen varsler Regjeringen flere tilleggsprosjekter som man ikke vet om vil bli materialisert. På et spørsmål til departementet fra komiteen om hvilke tilleggsprosjekter utover satellittkommunikasjon, SATCOM, og ESSM-missiler som vil bli materialisert, sier departementet at det fortsatt er knyttet usikkerhet til omfang og innhold. Og jeg vil spørre statsråden hvordan det kan være slik at omfanget og innholdet av utstyr i fregattene fremdeles er uavklart, mange år etter at vedtaket skjedde, og om det kan komme ytterligere tilleggsprosjekter utover dem som allerede i dag er kjent.
Proposisjonen sier at innføring av TDL-16 må ses i lys av PCC, Prague Capabilities Commitment, hvor bidrag til å oppnå kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet samt forbedre evnen til operativt samarbeid og effektivitet i kamp er blant de forpliktende satsingsområdene. Det er altså forpliktelsene til NATO som gjør at omfang og innhold for utstyret i fregattene fremdeles er uavklart, og dermed også kostnadene. I spørretimen den 21. mai i år spurte jeg statsråden om hva disse nye forpliktelsene til NATO vil koste. Da svarte statsråden:
«Når det gjelder Prague Capabilities Commitment, hadde vi også stortingsrunder på dette i fjor rett etter møtet i Praha, der vi anslo prislappen for denne forpliktelsen for det norske forsvaret til å være i størrelsesordenen 700–800–900 mill. kr.»
Jeg mener det er viktig at hele kostnadsbildet på våre nye forpliktelser til NATO snarest gjøres klart for Stortinget. Jeg vil derfor spørre statsråden om det er å oppfatte slik at de totale kostnadene på disse PCC-forpliktelsene blir på mellom 700 og 900 mill. kr, inkludert investeringene, eller vil disse komme i tillegg?
Til slutt vil jeg bare varsle om at SV kommer til å stemme mot innstillingen i sin helhet.
Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti er opptatt av at det norske forsvaret må tilpasse seg de nye utfordringene gjennom omlegging og nødvendig effektivisering.
Det var på NATOs møte i Praha i fjor det ble fattet vedtak om nye og bedre militære kapasiteter. Det innebærer en styrking av den militære evne til forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen. Det betyr også en forbedring innen kommando, kommunikasjon, informasjon og operativt samarbeid. Norge forpliktet seg til å gjøre sine styrker mer fleksible, flyttbare og utholdende og å øke evnen til samarbeid, slik at det blir lettere å operere sammen med allierte styrker og i internasjonale operasjoner. Derfor må norske forsvarsplaner være samordnet med planer hos nære allierte, og det er i et slikt perspektiv vi må se anskaffelsen Taktisk Data Link-16.
Forsvaret går i retning av et nettverksbasert forsvar, og til det trengs et felles system som kan overføre data mellom Forsvarets ulike våpengrener og enheter. Taktisk Data Link-16 er et viktig bidrag i så måte. Siden prosjektet for TDL-16 innebærer at systemet skal integreres på en rekke forskjellige våpenplattformer på tvers av forsvarsgrenene, er det anbefalt at anskaffelsene gjøres i et totalprogram. Innen dette totalprogrammet er det to delprosjekter. Kristelig Folkeparti mener det er en riktig beslutning å forsere anskaffelsen av TDL-16 for fregattene av FN-klasse og for F-16-kampflyene, som skal gjennomgå en planmessig oppgradering av flyenes programvare, dette fordi kostnadene da vil bli redusert. Så snart totalprogrammet er ferdig utviklet og kvalitetssikret, vil Regjeringen legge dette fram for Stortinget.
Stortinget skal informeres om det oppstår usikkerhet knyttet til kostnader, framdrift og ytelser for anskaffelsen av fregattene. I proposisjonen varsles det om mulige tilleggsprosjekter, og det gis en kort beskrivelse av kapasiteter og merbehov. Vi trenger bl.a. satellittkommunikasjon, vi må kanskje revurdere innkjøpsplanene for missiler, og det vurderes å gi Fridtjof Nansen-klassefregattene etterretningskapasitet. Dette er viktige saker, som nå utredes. Kristelig Folkeparti er innforstått med at kapasiteter som kan møte nye krav til militær evne, er i ulike stadier av utredning, og at det derfor er knyttet usikkerhet til disse.
Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet har valgt å gå imot anskaffelse av de fem nye fregattene av flere årsaker, bl.a. spørsmålet om hva det er som virkelig trengs i forhold til dagens trusselbilde, og også i forhold til de store kostnadene fregattkjøpet kommer til å medføre både når det gjelder investering og drift i forhold til Forsvaret og den virkning det kan ha på andre viktige deler av det norske forsvarsarbeidet og de norske forsvarsområdene.
Etter å ha gått igjennom denne proposisjonen må jeg stille meg spørsmålet: Hvor dyrt skal fregattprosjektet til slutt bli? Det viktigste det informeres om i dag, er jo ikke Taktisk Data Link. Der er det en konkret og i og for seg grei orientering, men det er alt det andre som man ennå ikke vet noe om, og som Forsvaret åpenbart ikke har tatt stilling til, men som man likevel informerer Stortinget om at det kan bli økte kostnader knyttet til, som er viktig.
Det gjelder for det første SATCOM, altså satellittkommunikasjon, der man rett ut sier at det vil bli finansiert ved en økning av totalrammen for fregattprosjektet. Så sier man videre at kostnadene ved utdanning blir større enn man hadde tenkt, og det kommer til å øke kostnadsrammen. Så kommer det til at test- og verifikasjonsprogrammet vil bli mer omfattende enn tidligere antatt, og det kommer til å øke rammen.
Når det gjelder luftvernmissiler, er det mange i det konsortiet som bestod av de fleste NATO-land i 1995, som har hatt innsparingsplaner etter 1995, og de har trukket seg og ønsker ikke lenger å kjøpe inn dette utstyret. Det betyr at stykkprisen på missiler kan øke vesentlig. Men Norge har ikke tatt noen avgjørelse når det gjelder om vi er nødt til å spare på antallet missiler som skal kjøpes inn for å holde oss innenfor de kostnadsrammene vi har, eller om vi fortsatt skal kjøpe inn like mange, og dermed ta kostnaden fordi andre nasjoner sparer. Det eneste det er mulig å få av svar fra forsvarsministeren i dag når det gjelder eksakt informasjon knyttet til hvor stor kostnadsøkning det kan bli, er at den vil bli vesentlig. Mer enn det vet man åpenbart ikke.
Så kommer det et punkt om andre behov under utredning. Det er mulige behov som befinner seg i en tidlig utredningsfase. Det er ikke avklart om det er behov for å materialisere prosjektene, men likevel finner man altså grunn til å orientere Stortinget om det. Og da er det jeg spør meg: Hvorfor finner man grunn til å orientere Stortinget om noe som man ennå ikke vet om blir materialisert? Er det kanskje fordi man i neste omgang har tenkt å si at dette er Stortinget blitt orientert om, så her må Stortinget akseptere at kostnadsrammene blir økt, for vi har orientert Stortinget? Fra Senterpartiets side tror jeg i så fall det er nødvendig – jeg håper også fra de øvrige partienes side – å si at den type informasjon gitt overfor Stortinget ikke på noen måte kan ses på som forpliktende informasjon, som på et senere tidspunkt gir noen som helst bindinger i forhold til økning av kostnader.
Etter behandlingen av denne proposisjonen tror jeg faktisk det er grunn til at et samlet storting må være meget oppmerksom på kostnadsbildet knyttet til de nye fregattene. Senterpartiet har valgt å gå imot prosjektet, og vi kommer også derfor til å stemme imot tilrådingen i innstillingen fra komiteen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det tegner seg en klar forskjell mellom mindretallet og flertallet i komiteen. Flertallet skjønner at en plattform aldri blir ferdig som virkemiddel for Forsvaret. Det skjer en teknologiutvikling som gjør at uansett hvilken plattform vi kjøper, tanks, fly, fartøy, vil vi i hele plattformens levetid kjøpe tilleggsutstyr. Det er nemlig det som heter dynamisk utvikling. Man vil aldri få en sluttsum på en plattform, fordi teknologien utvikler seg, og fordi vår oppgave er å sørge for at de plattformene vi har, har et optimalt samspill både mellom sjøforsvar, luftforsvar og Hæren og mellom det norske Forsvaret og vår allianse. Det viser flertallet klart at de har skjønt. Mindretallet har en statisk betraktning.
Jeg vil gi et eksempel på det vi nå er i ferd med å utvikle, nemlig det nettverksbaserte forsvaret. En dag under de innledende fasene av operasjon «Enduring Freedom» oppdaget en sersjant til hest, sammen med lokale styrker, et fiendtlig mål på bakken. Han stanset opp, lastet ned bildet av målområdet på sin bærbare PC fra UAV som sirklet over ham. Han markerte målene på bildet og sendte det med anmodning om engasjement via satellitt direkte til hovedkvarteret. Hovedkvarteret gav bekjempelse av målet prioritet og beordret våpenbærende fly til området. Sersjanten sendte oppdaterte måldata til flygeren, som brukte egne sensorer til å dobbeltsjekke at koordinatorene var riktige, og at det ikke var andre egne styrker i området. Våpenet ble levert og styrt inn på målet av signaler fra GPS-satellitter. Den totale engasjementstid fra målet ble oppdaget til det var bekjempet, var et titalls minutter.
Det Stortinget og komiteen gjør i dag, er å bekrefte at vi er i gang med å utvikle Forsvaret mot en nettverksbasert organisasjon. Taktisk Data Link-16 er en del av denne satsingen. Overgangen til nettverksbasert forsvar innebærer at vi kommer til å organisere hele vårt militære maktapparat på en annen måte enn tidligere. Vi bringer våre militære styrker over fra industrialderen til informasjonsalderen. Vi bringer ulike komponenter og funksjoner sammen i et integrert nettverk, slik at hele organisasjonen kan dra nytte av at hver enkelt del fungerer på en optimal måte.
På den måten oppnår vi et kvantesprang i effekt langt utover det vi ville oppnådd om vi bare fortsatte å øke antall plattformer isolert. Vi har vært plattformfokusert tidligere. Det skyldes at hver enkelt plattform har representert et våpensystem som kunne fungere på egen hånd. Nå gjør vi det annerledes. Har vi behov for å observere, kan vi bruke satellitter, droner, overvåkingskameraer, radarer, antenner osv. Denne informasjonen sendes så direkte videre over til en enhet som analyserer dataene, og vi kan få effektiv oversikt over situasjonen på en kostnadseffektiv måte.
Tradisjonelt ville vi sendt hele plattformen ut for å skaffe denne informasjonen. Det gjør vi ikke lenger. Anskaffelsen av TDL-16 er en del av innføringen av et slikt sømløst databasert informasjonssystem i Forsvaret. Derfor gjør vi det samtidig på flyene våre, på fregattene våre, og vi kommer til å gjøre det når vi kjøper nye MTB-er. Og jeg er svært glad for at flertallet i komiteen skjønner betydningen av dette.
Det er ikke bare økt nasjonal effekt og styrket nasjonalforsvar vi får ut av det, men vi får en kraftig styrking av allianseforsvaret, og derfor var det så viktig at Praha-møtet i november sa at alle land skal prioritere økt informasjonsoverlegenhet. Dette er et eksempel på det.
Jeg har fått en del spørsmål. Jeg har kommentert dem innledningsvis med å vise forskjellen mellom det å definere et prosjekt som et statisk prosjekt som ikke utvikler seg, og det å innse at alle plattformer skal fornyes hele levetida ut – så lenge vi har dem i Forsvaret, så lenge vi trenger dem. Det betyr ikke at inngåtte kontakter sprekker. Det vi har inngått kontrakter om, har vi styring med. Men det betyr at vi kommer til å legge fram tilleggsprosjekter så snart de er klare. Det betyr ikke at vi ikke har økonomisk styring. Det betyr at vi innenfor en 118-ramme til enhver tid må prioritere høyest det som gir oss størst forsvarsevne. Hva det blir, vil også forandre seg over årene. Derfor trenger vi ikke bare et dynamisk forsvar, vi trenger også en komite som innser at slik er det, og som deltar i denne dynamikken, og det gjør flertallet i komiteen i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjetil Bjørklund (SV): Man er tydeligvis noe usikker på hva disse fregattene skal brukes til, og dermed også innholdet i dem, og prisen.
Plattformen er aldri ferdig, sier statsråden. Det kan hun ha rett i. Men jeg må, i motsetning til statsråden, tenke på totalkostnadene. Jeg vil bare spørre statsråden: Er det ingen grenser for hvor mye dette skal koste før plattformen er klar til bruk?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er en grense for hvor mye Forsvaret skal koste. Det er også en grense for hvor mye Forsvaret skal bruke på investeringer. Men hvilke investeringer i Forsvaret vi bruker våre budsjetter på, vedtatt i fireårsrammer, er det opp til denne sal å avgjøre, i tett samarbeid med Regjeringen og med NATO. Det betyr at det blir meningsløst å si: Hvor mye skal våre F-16 koste, hvor mye skal våre fregatter koste?
Jeg ville ikke gjort jobben min som forsvarsminister hvis jeg ikke sørget for at vi moderniserte disse med teknisk gode løsninger etter hvert som alliansen utvikler disse og tar dem i bruk. Hvis vi vil ha reell forsvarsevne langs vår kyst, så må selvfølgelig våre fregatter ha evne til å kombinere med det allierte sjøforsvaret som skal være til stede der oppe, og med allierte luftstridskrefter og allierte hærmiljøer.
Det går ikke an å spørre om hvor stor sluttsummen blir levetiden ut. Grensen får vi i det budsjettet vi disponerer, og så får vi prioritere innenfor det.
Marit Arnstad (Sp): Jeg tenkte at statsråden kanskje ville ordlegge seg slik at hun unngikk replikker, men tvert imot er det en del av hennes uttalelser som øker behovet.
Statsråden sier at det er et klart skille mellom flertallet og mindretallet, og sier at mindretallet er statisk. Jeg er enig i at det er et klart skille mellom flertallet og mindretallet, men det kan også gå på nøkternhet i forhold til å la pengene få lov til å gå, og det kan gå på at en har ulike utstyrs- og investeringsprioriteringer.
Betyr det statsråden sier her i dag at Stortinget ikke på noe tidspunkt vil bli fullt ut informert om de totale kostnadene ved fregattprosjektet? Betyr det at det som ble sagt under behandlingen av det prosjektet, bare var en midlertidig angivelse av kostnadene? Betyr det også at vi ikke på noe tidspunkt, utenom de årlige budsjetter, kommer til å bli stilt overfor en nøyaktig – ikke omtrentlig – gjennomgang av alle kostnadene ved dette prosjektet, i en tid da Forsvaret for øvrig er i en situasjon med en smertefull omstilling og nedbemanning?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det betyr selvsagt ikke at ikke Stortinget vil få seg forelagt de totale kostnadene knyttet til fregattprosjektet etter hvert som de er vedtatt. Det betyr selvsagt ikke at ikke det vedtaket Stortinget har gjort, med en totalramme på 15,3 milliarder kr. i 2003-kroneverdi, ligger fast. Men det betyr at Regjeringen forbeholder seg retten til å foreslå tilleggsprosjekter, slik som dette TDL-16-prosjektet til 480 mill. kr., i tillegg til den totalrammen som Stortinget har vedtatt.
Det betyr også at vi kommer til å foreta en kontinuerlig vurdering av hvilke tilleggsprosjekter vi vil foreslå på fregattene, på MTB-ene eller på F-16-flyene, ut fra hva vi har størst operativ nytte av. Det betyr ikke at ikke Regjeringen og stortingsflertallet har nøkternhet. Det betyr ganske enkelt at vi utviser fleksibilitet i forhold til hvor vi putter inn våre investeringsressurser. Men alt må godkjennes og vedtas av Stortinget.
Per Ove Width (FrP): Statsråden uttrykte at hun mente det var meningsløst å snakke om totalkostnadene. Jeg kan forstå dem som her i salen er kritiske og stiller spørsmål om kostnadene, og det er det grunn til å gjøre. Men jeg ser behovet for fregattene, og jeg skjønner også at det vil påløpe utgifter i årene som kommer. Det er enda mange år før de er ferdige, og vi kan altså være forberedt på at det her vil påløpe mange, mange kostnader som vi ennå ikke har fått belyst i dag.
Mener statsråden at det i løpet av de årene som disse fregattene skal bygges, vil foregå en så stor teknologisk utvikling at det er behov for hele tiden å komme tilbake til nye kostnader, eller er det på grunn av at man ikke har hatt den totale oversikten fra starten av?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er forskjell på å si at man ikke skal forholde seg til vedtatt totalramme for hovedprosjektet, eller at man ikke skal forholde seg til anslått ramme for systemet Nye Fregatter, som er et annet beløp, og det å si at man ikke vil sette en sluttsum for hva fregattene med tilleggsprosjekter over levetiden vil koste.
Jeg vil dessuten si at det ikke er slik at vi i dag varsler at det vil komme en rekke tilleggsprosjekter. De tilleggsprosjektene som vi har nevnt, er Taktisk Data Link, og så har vi disse andre prosjektene, bl.a. ESSM, som vi kommer med forslag om når vi har vurdert hva vi finner riktig, enten å øke kostnaden eller å gå ned på antallet, ut fra hva de andre beslutningstakerne i NATO gjør. Da kommer vi med et beslutningsforslag på det. Men ut fra det er det pr. dato ingen indikasjon på at totalrammen i hovedprosjektet ikke vil bli overholdt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Kjetil Bjørklund (SV): Det finnes altså ingen sluttsum for fregattprosjektet før plattformen er operativ. Det var statsrådens svar på mitt spørsmål.
Fastholder statsråden virkelig dette? Og kunne statsråden tenkt seg at andre oppgaver i det offentlige samfunnet ble utført etter de samme prinsipper?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg sa at det ikke vil finnes en sluttsum for hvor mye tilleggsutstyr vi vil kjøpe til en plattform gjennom plattformens levetid. Det har ingenting å gjøre med den korte perioden mens disse fregattene bygges, men det betyr at lenge etter at de er bygd, vil det selvfølgelig være vår plikt å sørge for at disse plattformene er utstyrt med så godt utstyr som mulig i den tiden vi skal bruke dem.
Her må man altså skille veldig klart mellom det å ha et totalprosjekt som er godkjent i Stortinget, og som inneholder konkrete prosjekter vi er kjent med, og det å være åpne for at det etter hvert som teknologiutviklingen skrider fram, kan bli behov for tillegg til fregattene, lenge etter at de har forlatt fregattdokken i Spania.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.