Kenneth Svendsen (FrP) [12:01:11]:Den 7. januar 2005 ble bøtesatsene for trafikkforseelser vedtatt økt med ca. 30 pst. fra foregående år, med et bøtenivå som antakelig allerede var verdens høyeste. I samme periode var prisveksten på 1,2 pst. Ser vi i tabellene som ligger ved dokumentene, ser vi at vi med det norske bøtenivået ligger milevis fra alle andre europeiske land, også de land som vi normalt sammenligner oss med. Ser vi på utviklingen fra 1990 til i dag, er utviklingen på nivået dramatisk, med en økning på opptil 320 pst.

Dette med bøter har utviklet seg fra å skulle brukes som en trafikkregulator i forhold til forseelser, der man vurderte forseelsens alvorlighetsgrad og straffeutmåling sett i forhold til andre straffeforhold, f.eks. vinningsforbrytelser eller ordensforstyrrelser. Det er det tydeligvis slutt på. Nå er det tydeligvis Finansdepartementet som kjører løpet, basert på hva slags inntekter staten har behov for. Det betyr at bøter for trafikkforseelser i realiteten er blitt en ny avgift for bilistene. Dette tar Fremskrittspartiet på det sterkeste avstand fra. Sett i et trafikksikkerhetsperspektiv er det ingenting som taler for en økning i bøtenivået. Reaksjonene fra de forskjellige etatene har vært til dels kraftige. Jeg tillater meg å sitere fra flere medier om skarpe reaksjoner fra et bredt spekter av interesseorganisasjoner og polititjenestemenn:

«Dette er galskap, sier tillitsvalgt Jørn Flatha i Politiets Fellesforbund.»

Videre:

«De reagerer spesielt på at satsene er for høye i forhold til andre forseelser som resulterer i bot.»

Videre:

«Det gjelder blant annet for ordensforstyrrelser, narkotikaforbrytelser og slåssing på grensen til legemsbeskadigelse.»

Og videre:

«Han har fått mange tilbakemeldinger på de høye bøtesatsene fra tjenestemenn i politidistriktet, og ifølge Flatha er de så å si utelukkende negative.»

Dette er fra Hamar Dagblad den 19. januar 2005.

Verdens Gang siterer den 14. januar 2005 Transportøkonomisk institutt, som Regjeringen vanligvis lener seg veldig på, på at økte bøtesatser ikke gjør bilistene mer lovlydige dersom sannsynligheten for å bli tatt er liten.

I fagbladet Samferdsel, november 2004, skriver dr. polit. Rune Elvik følgende:

«Skal man bedre trafikantenes overholdelse av trafikkreglene, er en ytterligere økning av gebyrer og forenklede forelegg neppe veien å gå, med mindre man samtidig øker politiets kontrollinnsats.»

Det er svært bekymringsfullt at bøtesatsene til alt overmål fra Regjeringens eller departementets side sannsynligvis ikke er befestet i ønsket om bedre trafikksikkerhet. Dette understøttes av Aftenpostens reportasje den 25. januar 2005, hvor følgende kan siteres:

«Sentrale kilder i regjeringsapparatet opplyser til Aftenposten at det ikke var Samferdselsdepartementet som sto bak forslaget som fører til kraftige økninger fra neste tirsdag. Det lå med andre ord ikke spesielle hensyn til trafikksikkerheten bak forslaget, som Finansdepartementet er drivkraften bak.»

At vi nå altså skal ha det slik at bøter skal være et inntektsgrunnlag, er etter mitt syn helt feil, og jeg tar på det sterkeste avstand fra det. Det er også sånn at bøtenivået som har utviklet seg nå i det siste, antakelig fører til at flere saker havner i rettsapparatet, i et allerede overbelastet rettssystem. Det fører kanskje til at andre må stå lenger i kø for å få behandlet sine mye mer alvorlige saker, og det vil også være en kostnad for samfunnet.

Det er også en annen fare når bøtenivået blir så ekstremt som det er blitt i Norge. Det er hvordan folk oppfatter straffenivået i forhold til andre forseelser, ja til dels også forbrytelser. En ser allerede at minstepensjonister ber om at de heller settes i fengsel enn at staten tar nesten hele minstepensjonen deres. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Det er i hvert fall ikke et slikt samfunn Fremskrittspartiet ønsker. La det være helt klart at Fremskrittspartiet også ønsker at råkjørere og uansvarlige sjåfører skal tas hardt, men det får være måte på. Det skal ikke være slik at hvis en ellers lovlydig borger glir litt over fartsgrensen, eller én gang glemmer å bruke blinklyset, skal straffen på en utilbørlig måte ikke stå i forhold til straffeutmålinger ved andre forseelser som etter mitt syn er langt alvorligere.

Jeg hadde håpet at man i langt sterkere grad var mye mer effektiv i forhold til straff for andre forbrytelser og reagerte like kjapt og like hardt i forhold til narkotikaforbrytelser, voldsforbrytelser og lignende. Men der har man altså et langt mer avslappet holdning.

Mange steder er grunnen til at fartsgrensen er satt lavt, nettopp stortingsflertallets manglende bevilgninger til veibygging og veivedlikehold. Fartsgrensene i Norge – og bøtenivået – er derfor i mange henseender et sykdomstegn, nemlig ved å dekke over den totale mangelen på investeringer i en effektiv samferdselspolitikk. Man har en politikk som fører til at trafikantene mister respekten for trafikkregler og fartsgrenser. Dette er en meget farlig utvikling.

Til slutt: Jeg har forstått det slik at vi ikke trenger å ta opp forslagene her, men jeg kan opplyse presidenten om at jeg akter å stemme for de tre forslagene som ligger her.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:07:35]: Eg opplever dette som ein søknad om støtte til angrepille for Framstegspartiet. Dei angrar på det dei gjorde i budsjettet. Dei har brukt pengane, men dei angrar på det. Den støtta får dei ikkje frå Arbeidarpartiet. Me har òg brukt pengane, og me angrar ikkje på det.

Når det gjeld vurdering i høve til andre land og andre straffbare forhold, føreset me i Arbeidarpartiet at Regjeringa med dei to herverande statsrådane spesielt i denne samanhengen vurderer dette løpande og tek initiativ til endringar dersom det er naturleg. Me har ikkje behov for å gje noka bestilling på dette no. Me meiner at Regjeringa skal bestemma bøtesatsane òg i framtida. Me meiner i grunnen at dette er eit unaudsynleg forslag, så Arbeidarpartiet vil stemma mot heile forslaget.

Carl I. Hagen (FrP) [12:08:43]: La meg først fortelle representanten fra Arbeiderpartiet at vi er dypt uenige, hvis man vil prøve seg på å hevde at disse voldsomme økningene i bøtesatsene for trafikkforseelser på rundt 30 pst. er en følge av budsjettet og budsjettforliket. Vi har gått gjennom budsjettet, og særlig kap. 4634 post 81, og prøvd å finne ut hva som ville være en logisk forklaring på økningene der i forhold til det salderte budsjettet for 2004. Basert på de tallene som der fremkommer på inntektskapitlet, aksepterer jeg at vi kunne forvente en økning i bøtesatsene på rundt 3 pst. – litt over prisstigningen, men ikke mye. Det var det som lå til grunn, basert på de informasjoner som Stortinget fikk i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er for så vidt også bekreftet i et brev fra samferdselsministeren til Fremskrittspartiets stortingsgruppe at vi ikke på noen måte kan sies å være ansvarlige for dette.

Det har alltid vært fast praksis og et fast system at det er en del bøter, avgifter, priser og gebyrer som ikke vedtas av Stortinget. Bensinavgiften vedtas av Stortinget, alkoholavgiften vedtas av Stortinget, men det er en god del andre, mindre ting som det er Regjeringen som fastsetter. Og vi regner alltid med at mange av disse vil øke i takt med prisstigningen. Det forventet vi også når det gjaldt bøtene. Men økningen i budsjettet skyldtes altså økt bøtenivå for trafikkforseelser og en forutsatt større bruk av automatisk trafikkontroll. Da er det Regjeringens ansvar. Vi hadde i hvert fall den tiltro til Regjeringen, også som forhandlingspartner i forliket, at dersom man hadde planer om noe meget dramatisk – og det er dramatisk å øke bøtesatser som på forhånd sannsynligvis er verdens høyeste, med ytterligere 30 pst. – ville det i forhandlingene bli gjort oppmerksom på, selv om det ikke fremgikk direkte av budsjettet, at den intensjonen hadde man, slik at vi kunne ha respondert under forhandlingene. Jeg er sikker på at Arbeiderpartiet ville ha reagert på samme måte, hvis de var forsøkt dyttet foran en regjerings selvstendige ansvar.

Men det er altså situasjonen. Da dette ble gjennomført i januar måned, ved en kgl. resolusjon, var det et sjokk for oss alle, bortsett fra for dem som eventuelt visste om det på forhånd, og det var det ingen i vårt parti som visste. Da er det faktisk fullt mulig å gjøre noe med det. Det er mulig jeg erindrer galt, men da denne debatten raste som verst, mener jeg at det var mange i Arbeiderpartiet som også reagerte negativt på disse skyhøye nye bøtesatsene. Men jeg forstår at Arbeiderpartiet gir dette sin godkjennelse i dag, og at Fremskrittspartiet sannsynligvis vil være alene om forslaget om å gjeninnføre de bøtesatser som var i 2004. Det er en grei opplysning, som vi skal videreformidle til det norske folk i forskjellige sammenhenger.

Vårt forslag i Dokument nr. 8:39 er delt i tre ledd. For det første:

«Stortinget ber Regjeringen sette bøtesatsene for trafikkforseelser til 2004-nivå, kun justert for normal prisstigning.»

Det var det vi kunne lese ut av budsjettet. Altså vil vi gjeninnføre satsene fra 2004. Det er faktisk fullt mulig. Man kan ikke si at staten trenger pengene, for bare noen timers oljeproduksjon, basert på den nye og høyere oljepris, vil dekke inn de pengene som man eventuelt ikke ville få ved å gå tilbake til 2004-nivået. Statskassen flommer jo over av penger, så det er ikke av pengebehov man gjør dette. Vi går tilbake til 2004-nivået.

Så har vi det andre leddet i forslaget, II, hvor vi ber om å få

«en vurdering av de norske bøtesatsene på trafikkforseelser sett i sammenheng med nivået på tilsvarende bøter i sammenlignbare land, samt en vurdering av bøtesatsene for trafikkforseelser sammenlignet med andre straffbare forhold».

Og særlig det siste vil jeg gjerne utfordre justisministeren på. Et demokratisk, godt samfunn er avhengig av at folket har tiltro til lovbestemmelsene, at de oppfatter lovbestemmelsene og faktisk også straffen – og det er det bøter er – som rimelige og fornuftige i forhold til forbrytelsen. Hvis nasjonalforsamlingen distanserer seg kraftig fra det folk flest anser for å være forsvarlig og fornuftig, er det et faresignal for et virkelig demokrati, som skal styres nedenfra. Det er flere professorer i jus som nettopp hevder dette prinsipp som et grunnlag for demokratiet, at det lovgiveren gjør, må oppfattes av det brede lag av folket som en fornuftig reaksjon i forhold til kriminelle handlinger.

Dette punktet synes jeg er meget viktig. Vi har dessverre ikke folkeavstemninger om slike ting i Norge, men ganske mange meningsmålinger viser at et betydelig flertall av det norske folk synes straffenivået for tyveri, ran, innbrudd og drap er for lavt i forhold til alvoret i den kriminelle handling. Det er mange meningsmålinger hvor det sies at man ønsker et høyere straffenivå. Ja, faktisk har til og med enstemmige justiskomiteer i Stortinget sagt at nivået på straff som utmåles for innbrudd, tyveri, drap, ran, bankran, postran osv., er for lavt. Det er et av problemene som Stortinget også står overfor i forbindelse med den nye straffeloven: Hvorledes skal man i større grad få domstolene til å bruke alle de strafferammene de har, i stedet for alltid å legge seg i bunnen? Det er en demokratiutfordring om det skal være domstolene som skal tilta seg en lovgiverrolle, eller om det skal være nasjonalforsamlingen som har, og skal ha, den rollen, slik vi bl.a. mener. Det gjelder kriminelle handlinger, og der anser folk flest at straffenivået er for lavt. Det er uheldig i seg selv. Det skulle som sagt vært interessant å få noen synspunkter fra justisministeren når det gjelder det prinsipielle forhold – ikke det enkelte straffenivå, men det prinsipielle forhold, at folket er misfornøyd med straffeutmålingen når det gjelder kriminalitet.

Når det så gjelder bøtene, som vi her har til behandling, er det stikk motsatt. Hvis man kjører for fort kl. 5 om morgenen på en rett strekning hvor det ikke er noen fare, men hvor det er en politikontroll, er det et allment raseri over at man kan få tusenvis av kroner i bot for noe som egentlig er helt greit. Hadde vi hatt teknikk, så hadde vi jo selvsagt variert hastighetsgrensene i takt med tiden på døgnet. Vi skal selvsagt ha strenge bestemmelser og regler der hvor trafikanter, barn eller andre i trafikken er i fare – det er jeg helt enig i. Men der det er lange, fine og rette strekninger på en tid da det ikke er noe særlig trafikk, ser man altså ikke forskjell i satsene. Det går utelukkende på hvor mange kilometer over grensen man kjører.

Når det gjelder de nye bøtene, har vi fått klar beskjed fra politiet om at de er helt meningsløst høye. Vi risikerer nå også belastninger på domstolsapparatet, i den forstand at man behøver jo ikke å vedta de forenklede forelegg som bøtene er. Man kan gå til domstolene, og domstolene må da gå inn i den enkelte sak, for de har en del generelle prinsipper de skal legge til grunn, bl.a. når det gjelder botens størrelse i forhold til omstendighetene i den enkelte sak. Da kan disse veiledende satsene bli underkjent av domstolene. Det er i og seg selv meget uheldig.

Derfor hadde vi håpet på at stortingsrepresentantene som ikke visste om disse tingene på forhånd – etter å ha sett alle reaksjonene, og når vi vet at vi ikke trenger pengene – kunne vært med oss på å gjeninnføre bøtene fra 2004, inntil vi i hvert fall fikk en skikkelig sak fra Regjeringen som sammenlignet situasjonen i Norge og i andre land vi kan sammenligne oss med.

Det tredje og siste forslaget vårt er at vi vil ha et system hvor Regjeringen informerer «Stortinget på egnet måte i forkant av vesentlige endringer i bøtesatsene for trafikkforseelser». Der er vi også inne på det at hvis det i et budsjettfremlegg er en regjerings hensikt og ønske å øke f.eks. bøtesatsene med 30 pst., har vi faktisk lovbestemmelser som gjør at Regjeringen har plikt til å informere om slikt – plikt! Og de statsråder som er til stede, og ikke kan ansvarlighetsloven av 5. februar 1932, kan bare lese § 9 – som en annen statsråd kanskje også burde ha lest!

Jeg synes ærlig talt at hvis man ønsker å øke noe med 30 pst., har man plikt til å informere Stortinget. For i § 9 står det at man har plikt til å informere hvis man «forstår eller burde forstå» at denne type informasjon vil Stortinget trenge for å fatte sin beslutning. Det er helt klart at hvis man har en intensjon om å øke bøtesatsene med 30 pst. for å dekke inn et rundt beløp som omfatter mange poster i et budsjett, da kommer den plikten under ansvarlighetsloven § 9 inn. Hvis man etter at man hadde fått vedtatt kronebeløpet på 1 050 000 000 kr, hadde begynt å diskutere hvordan skal vi greie det, så er det en annen situasjon. Da hadde man ikke den hensikten på forhånd.

Men vi ønsker altså uansett at denne type ting skal forelegges nasjonalforsamlingen. Det skal ikke være slik at man i regjeringskontorene sitter og diskuterer hvordan man skal lure nasjonalforsamlingen, skjule sine egentlige hensikter for nasjonalforsamlingen: Hvordan skal vi pakke det inn, slik at ikke stortingsrepresentantene skjønner det, men når det blir gjennomført, og de oppdager det, da skal vi kunne si at det burde de ha skjønt? Det er flere som har prøvd seg på den, bl.a. formannen i samferdselskomiteen, Petter Løvik, som sier at man burde forstå det av teksten til kap. 4634 post 81, Bøter, inndragninger:

«Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og saksomkostninger. Økningen fra 2004 skyldes særlig økt bøtenivå for trafikkforseelser og en forutsatt større bruk av automatisk trafikkontroll.»

Og som jeg sa: Hvis vi delte hele økningen, med 50 pst. på bøtenivået og 50 pst. på automatisk trafikkontroll, sammenholdt med budsjettet for 2004, skulle det tilsvare 3 pst. økning, ikke 30 pst. Vi kan i hvert fall ikke ha et system som nå er slik at en regjering kan pakke det inn i så vanskelige setninger at man må drive detektivvirksomhet i Stortinget for å skjønne hva som foregår. Etter ansvarlighetsloven § 9 har faktisk en regjering plikt til å legge frem sine intensjoner og så få en skikkelig, demokratisk behandling i nasjonalforsamlingen.

Jeg er glad for at samferdselsministeren har vært voksen nok til å bekrefte i brev det jeg har sagt om at økningen i bøtesatsene ene og alene er Regjeringens ansvar. Vi håper at det også formidles til regjeringspartienes stortingsrepresentanter og andre politikere, slik at de som fremdeles går rundt og har lyst til å planlegge bløff, ikke gjør det.

Jeg ville tro at det heller ikke ville være særlig hensiktsmessig for de nåværende regjeringspartier å sørge for at man går inn i en valgkamp hvor man gir oss ansvar for det samferdselsministeren selv har sagt vi ikke har noe ansvar for. Det er ikke den helt gode, fornuftige tonen, hvis man ser litt fremover i tid – utover 12. september.

Arne Sortevik (FrP) [12:22:34]: Det er to ting i denne saken. Det ene gjelder det faktiske innholdet, nemlig størrelsen på trafikkbøtene. Det er altså slik at her i dag kan de som ønsker å redusere denne økningen på 30 pst., faktisk sørge for at det blir gjennomført en reduksjon. Vi har ved den økningen vi har fått i trafikkbøtesatsene, ytterligere forsterket verdensrekordposisjonen i bøtelegging for trafikkforseelser. Det er ingen grunn til at vi skal ha det slik. Her er det altså nå full anledning til å sørge for at bøtene våre kommer ned igjen til 2004-nivå.

Så er det også slik at det umulig kan være mangel på penger som gjør at man har hevet bøtesatsene med 30 pst. Statskassen flommer over av penger. Det er altså ikke armod som gjør at man går til dette skrittet.

Til alt overmål er det faktisk slik at politimyndighetene advarer mot å ha så høye bøter, og de advarer mot at det skal koste mer å kjøre mot rødt lys enn å utøve vold. Dette strider mot folks rettsoppfatning i sin alminnelighet, og jeg ser også at det er eksperter på trafikksikkerhet som setter store spørsmålstegn ved om dette har noen som helst virkning på selve trafikksikkerhetsbildet.

Det er det ene.

Det andre har med budsjett og troverdighet å gjøre. Jeg er enig med foregående taler, min partiformann, i at det svaret som er kommet fra samferdselsministeren, klart og tydelig etterlater det inntrykket – som Fremskrittspartiet hele tiden har hevdet i saken – at dette ikke er vårt ansvar, og at bøtesatsene er vedtatt i statsråd. Der har vi fått en grei oppklaring fra samferdselsministeren. Jeg ønsker spesifikt at det formidles til regjeringspartiet Høyre. Jeg har oppfattet at spesielt regjeringspartiet Høyre har vært veldig opptatt av å gi Fremskrittspartiet ansvaret for 30 pst. økning i trafikkbøtesatsene, og si at dette visste Fremskrittspartiet om da de inngikk en subsidiær avtale om å støtte regjeringspartienes budsjettforslag. Det er ikke tilfellet. Det bør Høyre ta innover seg. Og Høyre bør selvfølgelig avfinne seg med det veldig avklarende svaret som samferdselsministeren har gitt.

I går i spontanspørretimen var det også litt replikkveksling mellom statsministeren og representanten Hagen om budsjettforhold. Statsministeren sa bl.a. følgende:

«Jeg regner med at Hagen står ved det han har gjort, og er en troverdig samarbeidspartner i så måte.»

Jeg håper nå at regjeringspartiet Høyre vil være en troverdig samarbeidspartner og ikke gir oss ansvaret for beslutninger som faktisk ikke er en del av budsjettet, men som Regjeringen på eget, selvstendig grunnlag har foretatt gjennom vedtak i statsråd. Det vil faktisk være lite troverdig om Høyre viderefører det bildet at denne økningen av trafikkbøtene skyldes Fremskrittspartiet. Det gjør det ikke.

Den enkle og greie løsningen på å rydde vekk enhver tvil omkring dette er å sørge for at bøtesatsene kommer ned igjen til 2004-nivå, og at vi får den behandling av bøtesatser som Fremskrittspartiet nå foreslår i sitt forslag. Først og fremst er det slik at alle representanter som ønsker lavere trafikkbøter enn det det nå er blitt – verdensrekord i bøtelegging for selv enkle trafikkforseelser – har i dag muligheten til å gjøre noe med det. De kan støtte Fremskrittspartiets forslag, få bøtenivået ned igjen, og få en fornuftig oppfølging av bøtesystemet i Norge.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:27:06]: Eg vil berre understreke at Framstegspartiet i finanskomiteen, i samband med budsjettprosessen, ikkje på noko tidspunkt blei informert av regjeringspartia om at det var planar om å auke bøtenivået for brott på trafikkreglane på ein så drastisk og dramatisk måte som det her er gjort. Det var slik, som partiformannen vår understreka, at ein kunne lese seg til at det var planar om ein liten auke på nokre få prosent, men altså ikkje ein slik drastisk auke som her er gjort.

Ein kan sjølvsagt gjere slik som Petter Løvik, seie at når det er ulik forståing av ein post, så er det alle andre sin feil. Det er sjølvsagt etter Løvik si oppfatning aldri Regjeringa sin feil, og Framstegspartiet burde reagert. Eg synest dette er ei veldig spesiell verkelegheitsforståing. Eg vil også understreke at ingen av høringsinstansane, dei som kom på høring, reagerte på dette. Det var ingen som hadde mistanke om at det var planar om ein slik drastisk auke.

Eg synest at Regjeringa og regjeringspartia bør gå i seg sjølve og innsjå at dei burde ha informert om dette. Det verkar som om ein her har lagt opp til å lure nasjonalforsamlinga, gni seg i hendene og også lure sin budsjettpartnar. Det synest eg er ei veldig spesiell holdning å ha. Eg trur ikkje at regjeringspartia tener på det i lengda.

Det er massive tilbakemeldingar frå veljarar og trafikantar om at denne auken er både urimeleg og uforståeleg. Her har vi altså fått eit bøtenivå ved brott på trafikkreglane som ligg opp mot det bøtenivået som ein har dersom ein blir teken med narkotika. Det er no like straffbart, og ein får like store bøter for å kjøre for fort på ei aude strekning som for å bli teken med narkotika på Karl Johan. Det er uforståeleg at Regjeringa legg opp til ein slik praksis.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:30:05]: Representanten Hagen har tatt opp en del prinsipielle betraktninger som jeg synes han har krav på å få en kommentar til, det var derfor jeg tok ordet.

Når det gjelder informasjonen som er gitt i denne saken, konstaterer jeg at Fremskrittspartiet har den oppfatning som de har framført her. Regjeringen har lagt fram informasjon i forbindelse med sak både i finanskomiteen og i justiskomiteen. Men jeg merker meg synspunktene på hva man forventer av informasjon, og hvordan informasjonen skal framføres.

Når det gjelder det helt konkrete kapitlet, øker det, så vidt jeg husker, ifølge min tallhjerne fra 904 mill. kr til 1 050 mill. kr. Det er prosentvis større enn 3 pst. Jeg merker meg hvordan man oppfatter dette. Det er lagt fram på den måten fra Regjeringens side, og hensikten har i hvert fall ikke vært å skjule noe.

Når det gjelder de konkrete bøtesatsene, er det helt riktig at det er Regjeringen som fastsetter dem, slik som det er gjort rede for i et svar fra samferdselsministeren til Stortinget.

Det andre spørsmålet som representanten Hagen tok opp, er spørsmålet om straff og reaksjon generelt. Her ligger det jo en sak i justiskomiteen for øyeblikket om den generelle delen av straffeloven – som ikke går på straffekatalogen, for den kommer i sin tur. Der framgår det helt klart at Regjeringen har lagt opp til å skjerpe straffereaksjonene for gjengangerkriminalitet, organisert kriminalitet og kriminalitet som krenker den seksuelle integritet, krenker liv og helse, og som er alvorlig på alle måter. Det viser seg også ved straffeutmåling at dette følges opp av domstolene. Det er også fra Regjeringens side lagt opp til synspunkter på hvordan domstolene generelt skal forholde seg til formildende omstendigheter ved vurdering av den enkelte sak.

Når det gjelder bøter utover forenklede forlegg, som er temaet i dag, så styres ikke de administrativt, de styres i det aller meste av påtalemyndigheten, og vurderes i hvert enkelt tilfelle av påtalemyndigheten og av domstolene.

Når det gjelder de alvorligste forholdene, f.eks. vold, er det ikke bøter man som oftest bruker, for å si det på den måten, man bruker andre straffereaksjoner, fordi det er rimelig og riktig å reagere på den måten.

De synspunkter som er framlagt i debatten, har jeg selvfølgelig merket meg, og dem vil jeg ta med meg videre når det gjelder de ulike punkter som er fremmet.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:32:40]: Det som fikk meg til å ta ordet i denne saken, var to ting. Det ene var Starrfelt, som stort sett er den eneste som har tatt ordet her. Det virker på meg som om resten av forsamlingen med bøyd hode prøver å tie denne saken i hjel, men det går altså ikke.

Jeg vil litt tilbake til påstandene fra enkelte, og da spesielt Høyre, om at vi burde ha sett dette. Nå er det sånn, for finanskomiteen som for andre komiteer, at statsbudsjettet legges fram, og det gjennomgås bl.a. av de forskjellige organisasjonene ute i samfunnet. I dette tilfellet er det en sak som Norges Automobilforbund, Kongelig Norsk Automobilklubb, Norges Lastebileierforbund og andre store organisasjoner gjennomgår med lupe for å finne ting som de i høringen vil prøve å påvirke finanskomiteen og Stortinget til å gjøre forandringer på. Da bør det ringe en bjelle når ingen av disse organisasjonene har sett det som står der, eller har forstått det som står der. Spørsmålet er: Er dette gjort på en sånn måte at Stortinget skulle lures til å vedta dette? I den debatten som har vært, så synes jeg det kommer mer og mer fram at det er tilfellet, at man på en måte har prøvd å dekke over det, slik at Stortinget ikke skulle forstå at man gjorde dette. Så kan man selvfølgelig hevde at det burde Stortinget ha forstått. Men det burde, som sagt, ha ringt en bjelle når ingen av høringsinstansene sa noe om dette, men i ettertid reagerer spontant og kraftig når det blir kjent at bøtesatsene økes til et slikt nivå.

Jeg er veldig glad for at også justisministeren slår fast det som samferdselsministeren tidligere har slått fast. Men jeg vil lese opp det som står i brevet, med bakgrunn i at Arbeiderpartiet og Starrfelt prøver å bruke dette uhemmet – at vi visste om dette, vi kunne dette, og det er vår skyld, dette. Så prøver de selv å lure seg unna å stemme for dette forslaget. Men slike lettvinte løsninger er ikke akseptabelt. Jeg synes Arbeiderpartiet bør gå i seg selv og komme med sine synspunkter på et reelt grunnlag.

I brevet fra samferdselsministeren står det i siste avsnitt:

«Dersom statssekretær Ellingsens uttalelse i omtalte program på TV 2 kunne forstås som om at Fremskrittspartiet eksplisitt har medvirket til og akseptert det nye konkrete nivået på bøtesatsene, er dette uheldig. I denne saken er det uomtvistelig at de aktuelle endringene i satsene for forenklet forelegg i vegtrafikksaker ble vedtatt av Kongen i Statsråd 7. januar 2005, og at Fremskrittspartiet selvsagt ikke har hatt noen rolle i den sammenheng.»

Da bør det være så klart at selv Arbeiderpartiet forstår det.

Carl I. Hagen (FrP) [12:36:06]: Jeg har bare en kort merknad til justisministerens misforståelse – det er muligens fordi jeg refererte litt feil i mitt eget innlegg, nemlig hva økningen i kap. 4634 post 81 er. Den er altså ikke fra 904 mill. kr. Det er salderingen for budsjettet opprinnelig. Det er klart at når vi skal vurdere hva økningsforslagene er, må vi se på den nysalderingen som foretas samme høst som vi foretar budsjettbehandlingen, og da var det en betydelig merinntekt i 2004 fra disse bøtene, da uten noen økninger. Jeg gikk igjennom dette grundig i mitt brev til samferdselsminister Skogsholm. Men jeg tror det er slik at økningen på denne posten er mindre, rundt 8–9 pst., og når man deler det på de forskjellige tingene, kommer vi frem til at vi kunne forvente en økning av bøtesatsene på 3 pst. Det er fordi vi selvsagt må sammenlikne med det som er realiteten for 2004, og ikke det som var planlagt for 2004 året før.

Det får meg til å stille et spørsmål til samferdselsministeren, eller justisministeren – det har jo vært en stor problemstilling å finne ut hvilken statsråd det er som egentlig har ansvaret her. Det var også en problemstilling da vi skulle finne ut hvilken komite som eventuelt skulle ha ansvaret her. Det er jo ingen som egentlig vil ha ansvaret for dette. Men det skjønner jeg jo godt, for det er vel sikkert et embetsverk som har gjort det, uten at de har gjort sine egne foresatte oppmerksom på det. Men de foresatte kan aldri innrømme det uansett, så det får vi aldri klarhet i.

Mitt poeng er at hvis det i forbindelse med revidert budsjett nå til våren viser seg at det blir merinntekter i forhold til budsjettet for 2005, kan man gjøre to ting: Enten kan man gi instruks til politiet om ikke å bygge flere bokser eller å redusere antall kontroller, eller så kan man sette ned bøtesatsene, slik at vi ikke ved slutten av 2005 står med en merinntekt langt over budsjettet. Jeg vil gjerne spørre om noen av statsrådene kan si at dersom det viser seg at man får merinntekter utover forventet budsjett, vil de merinntektene bli benyttet til å sette ned bøtesatsene for den resterende del av året. Eller vil de bli benyttet til å gi instruks til politi og veimyndigheter om å redusere antall automatiske bokser eller kontroller? Eller er det slik at Regjeringen bare vil sitte og kose seg over at det kommer mer penger fra bilistene enn de selv hadde planlagt?

Oddvard Nilsen (H) [12:39:08]: Jeg skjønner jo i og for seg at Fremskrittspartiet har behov for å markere seg i denne saken. Jeg kjenner også til at Fremskrittspartiet har sendt et brev til samferdselsministeren og fått et svar på det. Jeg oppfattet det også slik at representanten Carl I. Hagen har vært fornøyd med det svaret.

Men grunnen til at jeg griper ordet, er språkbruken i salen. Det har vært min intensjon i alle de årene jeg har vært parlamentarisk leder i Høyre og ledet ulike forhandlinger i huset knyttet til budsjettet, at alt skal foregå redelig og skikkelig. Og jeg tar det ganske personlig at noen fremfører påstander i salen om at noen har forsøkt å lure noen. Er det noe som ligger langt, langt fra min holdning i politikken, er det å lure noen. Dette har vært lagt frem i budsjettet, slik som det pleier å være lagt frem i budsjettet. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet mente at det har vært for lite informasjon knyttet til det, er det en grei påstand. Men det er langt derfra til å si at noen har lurt noen.

Jeg vil gjerne be Carl I. Hagen komme opp på talerstolen og bekrefte at undertegnede aldri har forsøkt å lure Fremskrittspartiet i noen forhandlinger.

Presidenten: Carl I. Hagen – er det til replikk?

Carl I. Hagen (FrP) [12:40:31]: Det er vel formelt en replikk, men det blir egentlig en svarreplikk, i og med at innlegget var formet som et konkret spørsmål.

Jeg har ingen problemer med å si at jeg aldri har oppfattet at Høyres parlamentariske leder, Oddvard Nilsen, noen gang har forsøkt å lure oss. Det har jeg heller ikke sagt denne gangen. Jeg har snakket om at Regjeringen har en egen plikt etter ansvarlighetsloven § 9 til å gi fyllestgjørende informasjoner til Stortinget. Hvis Regjeringen allerede da hadde til hensikt å øke bøtesatsene med 30 pst., så burde Regjeringen i sine dokumenter ha gjort det kjent for Stortinget. Jeg har forholdt meg til Regjeringen og regjeringsapparatet. Det skulle ikke forbause meg om Oddvard Nilsen var like forbauset som meg da bøtesatsene ble hevet med 30 pst., for det var det ingen av oss i Stortinget som kunne vite. Selv med detektivvirksomhet ville vi ha etablert at bøtesatsene var beregnet å gå opp med 3 pst., og ikke med 30 pst.

Men jeg har ikke rettet noen anklage mot Høyres parlamentariske leder. Hvis jeg har ordlagt meg slik at det ble oppfattet slik, så beklager jeg det.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:41:48]: Jeg har et grunnprinsipp som jeg prøver å følge politisk, uansett hvilken debatt jeg deltar i, og uansett hvem jeg deltar med, og det er at jeg legger ingen andre motiver til grunn enn det de selv uttrykker. Og det er helt uavhengig av parti. Men jeg har respekt for at folk kan oppfatte situasjonen svært forskjellig, og det har jeg gitt uttrykk for tidligere.

Jeg mener oppriktig at Regjeringen har lagt fram fakta i saken. Jeg skal ikke gå videre, annet enn å si følgende – som ikke trekker fram noe av det jeg sa i mitt første innlegg: Stortinget har stor fantasi og evne og vilje til å stille mange spørsmål. På dette området ble det ikke stilt spørsmål. Det legger jeg ikke noen til last. Men på en rekke områder, både store og små, stilles det spørsmål, så jeg tror nok at noen og hver da kan ta med seg det til ettertanke. Jeg mottar en uendelighet av spørsmål om saker som kanskje har mindre budsjettkonsekvenser enn dette. Det synes jeg er helt i orden, fordi det er Stortingets kontrollfunksjon og måte å styre på som da kommer til uttrykk. Men jeg har alltid til hensikt å opptre helt åpent og direkte.

Når jeg hører uttalelser som formes, velger jeg det jeg lærte i min voksenopplæring, som jeg tror Carl I. Hagen og jeg deler, nemlig å holde seg til forklaringene fra Luthers katekisme om å tale vel om sin neste og ta alt i beste mening. Det er et prinsipp jeg har tenkt å fortsette med i denne saken, og etter denne saken.

Når det gjelder framtidige budsjettbehandlinger, foregår de i Regjeringen, og deretter behandles de i Stortinget. Da er det for Stortinget fritt fram å stille de spørsmål som Stortinget føler at det er riktig å stille, og både utøve den kontroll og bruke den påvirknings- og beslutningsmulighet som man da har.

Når det gjelder salderingen av budsjettet, skjønner jeg hvorfor representanten Hagen resonnerte som han gjorde. Det har f.eks. vært lagt ganske mye vekt på å bruke automatisk trafikkontroll. Det har vært satset på det. Og det kan være flere størrelser som slår ut ved salderingen av et budsjett. Men jeg har merket meg det synspunktet, og jeg har merket meg generelt de synspunkter som går ut på at en skal være nøyaktig, og en skal opptre på en slik måte at folk kan ta det i beste mening. Men fra Regjeringens side har vi, etter min mening, opptrådt med åpent visir, og det kommer vi til å gjøre i fortsettelsen også. Og hvordan behandles så budsjettene? Jo, det er Regjeringens rett og plikt å legge budsjetter fram for Stortinget. Deretter er det Stortinget som behandler budsjettet, og stortingsgruppene som sørger for om Regjeringens budsjett får tilslutning eller ikke.

Men som sagt: Jeg vil helt uavhengig av tonen i denne debatten ikke la meg provosere bort fra det jeg lærte i min oppvekst om hvordan jeg skal forholde meg til fortolkningen av Luthers katekisme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Inge Lønning gjeninntok her presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Presidenten konstaterer at Stortinget ser ut til å være ved sans og samling og dermed rede til å gå til votering i sakene nr. 1–4 på dagens kart.