Odd Einar Dørum (V) [12:58:09]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til kunnskapsministeren:
«Kunnskapsdepartementet har nylig
fastsatt en ny forskrift om stipendiaters ansettelsesvilkår.
Fram til nå har det vært mulig for stipendiater å akkumulere
sykefravær av kortere varighet og få tiden lagt
til i stipendiatperioden. Denne muligheten er nå fjernet.
Dette tiltaket synes å kunne ramme stipendiater med kroniske
sykdommer urimelig hardt, siden man ikke lenger vil ha
muligheten til å se slikt sykefravær «under
ett».
Vil statsråden vurdere noen
tiltak for å rette opp denne urimeligheten?»
Statsråd Øystein
Djupedal [12:58:43]: Målet med en stipendiatstilling er
fullført forskerutdanning
fram til doktorgrad. Stillingen er en åremålsstilling
med normal åremålsperiode fire år
og med 25 pst. pliktarbeid. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år
med ren forskerutdanning.
Kunnskapsdepartementet har 31. januar 2006,
i medhold av lov om universiteter og høyskoler § 6-4
fjerde ledd, fastsatt forskrift om ansettelsesvilkår
for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent
og spesialistkandidat. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om
rett til permisjon etter lov eller tariffavtale
og forlenging av tilsettingsforhold på grunn av permisjon.
Det er et overordnet hensyn for departementet
at forholdene legges til rette for at stipendiater kan fullføre
forskerutdanningen innenfor tilsettingsperioden.
Således er alle tidligere bestemmelser om stipendiaters
rett til forlenging av tilsettingsperioden på grunn av
sykefravær videreført i forskriften. Alle
sykefravær utover to uker gir rett til forlenging av tilsettingsperioden.
Når det gjelder representanten Dørums
spørsmål, kan det se ut som om dette dreier
seg om oppsamling av sykefravær som hver for seg utgjør
under to uker. Jeg vil imidlertid understreke at når jeg sier
at alle tidligere bestemmelser om eget sykefravær
er videreført, innebærer dette at institusjonene
kan videreføre praksis på samme måte som
i henhold til tidligere regelverk.
Vi vil videre understreke at arbeidsgiver
ved kronisk sykdom og belastninger for øvrig i alle
tilfeller må legge arbeidsforholdene best mulig til rette.
Ved mange kortvarige fravær som ikke kommer opp
i to uker, kan arbeidsgiver vurdere
ensidig reduksjon i pliktarbeidsdelen, slik
at stipendiaten kan nå målet om fullført
forskerutdanning fram til
doktorgrad innenfor fireårsperioden.
Det er imidlertid en annen side ved
det nye reglementet enn den spørsmålsstilleren
tar opp, som vi er gjort kjent med, og som jeg vil ta fatt i. Det
tidligere regelverket for stipendiater
inneholdt en bestemmelse om at en
stipendiat i særskilte tilfeller kunne få forlenging
av tilsettingsperioden for forhold som var til hinder for stipendiatens
forskningsprogresjon. Som eksempler
på slike forhold var nevnt særlige omsorgsbelastninger eller
uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kunne
lastes stipendiaten. Denne bestemmelsen ble ikke videreført
fordi vi i første omgang vurderte det dit hen
at dette var ivaretatt andre steder.
Regjeringen er svært opptatt at av
stipendiatene har arbeidsbetingelser som gjør at de kan
fullføre studiet, og som ivaretar stipendiater med omsorgsbelastninger.
På grunnlag av de tilbakemeldingene vi har fått,
ser vi at den nye forskriften kan innebære en svekkelse
på dette punktet, og departementet er i ferd med å vurdere
hvordan vi best kan sikre at disse rettighetene blir videreført.
Departementet har i forskriften også innskjerpet
arbeidsgivers ansvar bl.a. ved å presisere at både
stipendiat og veileder er ansvarlig for den årlige
rapporten om framdriften i forskerutdanningen. Departementet har
tillit til at institusjonene i universitets- og høyskolesektoren
er seg sitt ansvar bevisst.
Odd Einar Dørum (V) [13:01:33]: Statsråden og jeg deler den oppfatning
at flest mulig skal bli ferdig på normert tid. Vi deler
sikkert også den oppfatning at det er viktig
at IA-avtalen, avtalen om et inkluderende arbeidsliv, gjelder alle
i arbeidslivet. Min oppfatning er faktisk på linje med
statsrådens, slik jeg hører han gir uttrykk for det.
Jeg er opptatt av kronikere, og jeg er opptatt av mennesker som
f.eks. har ansvar for små barn. Jeg hører statsråden
si at man i slike situasjoner skal legge til rette for at gjeldende
praksis kan føres videre. Jeg har tatt utgangspunkt i at
gjeldende praksis gir rom for dette. Men for å rydde enhver
uklarhet av veien, kunne man fra departementets side vurdere å ta
med en tilføyelse som lyder omtrent som følger:
Flere dokumenterte korttidsfravær kan etter søknad
til institusjonen gi grunnlag for forlengelse dersom fraværet
utgjør minst ti dager. Da skaper man ryddighet rundt forhold
som eksisterer i dag, og som jeg hører på statsråden
at det er hans hensikt – jeg tolker det i hvert fall som
hans hensikt – å ivareta.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:02:40]: Vi har ikke innskjerpet bestemmelsene
knyttet til dette. Vi ønsker at de skal videreføres.
Men vi har gjennom prosessen blitt oppmerksom på et forhold
som ikke berøres i representantens spørsmål.
Det går på dem som har særlige omsorgsbelastninger eller
uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan
lastes stipendiaten. Denne bestemmelsen ble tatt bort, fordi vi
antok at den ble ivaretatt av øvrige bestemmelser, men
vi ser gjennom prosessen at dette kan medføre en innstramming
som ikke var vår hensikt. Det betyr at vi vil
komme tilbake til dette.
De øvrige forhold knyttet til sykefravær
er ivaretatt i den nye forskriften i tråd med den tidligere
forskriften, så det er ingen innstramming av dette fra
departementets side.
Odd Einar Dørum (V) [13:03:24]: Jeg var klar over det forholdet som statsråden
selv tok opp, som gikk på særskilte forhold. Jeg
synes det er svært bra at det rettes opp.
Det jeg faktisk oppfordrer til, er at statsråden
bidrar til at vi også får IA-avtalen
inn på en positiv måte i arbeidsordningen
for stipendiater. Og jeg vil fastholde at mitt lille forslag om å supplere
forskriften med at flere dokumenterte korttidsfravær etter
søknad til institusjonen kan gi grunnlag for
forlengelse dersom fraværet utgjør minst ti dager,
bør være på linje med det statsråden
gav uttrykk for i sitt hovedsvar.
Grunnen til at jeg har tatt opp temaet, er
at det har vært varierende
praksis mellom institusjonene. Noen steder har
dette vært greit, andre steder har det ikke
vært slik. Vi kan sikkert i fellesskap glede oss over at
IA-avtalen har gitt positive resultater når det gjelder
sykefraværet i Norge, og det er i et land med akademikere
som også forventes å jobbe hardt og
skikkelig, ingen grunn til at man ikke skal fange opp
dette på en god måte også for
dem. Så jeg ber konkret om at statsråden
vurderer et tillegg til forskriften for nettopp å kodifisere
den praksis som jeg oppfatter at statsråden mener
det er hjemmel for, slik at dette er klart for alle og ikke bare
praktiseres på enkelte institusjoner etter institusjonens
velvilje.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:04:32]: Som jeg har presisert, er alle tidligere
bestemmelser om stipendiaters rett til forlengelse av tilsettingsperiode
på grunnlag av sykdom videreført i forskriften.
Dette er et institusjonsansvar. Det betyr at i den grad noen
institusjoner er i tvil om hvordan denne forskriften er å forstå,
er den å forstå slik statsråden nå har
sagt det til representanten Dørum.