Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Yrvin (A) [11:39:29]: (ordfører for saken): På tirsdag var det finansdebatt. Det var særlig to saker som festet seg, for det første at de samlede miljørelaterte bevilgningene fra Regjeringen økte med nesten 3 milliarder kr. Det går bl.a. til CO₂-rensing, miljøvennlig gassteknologi og miljørettet bistand.

Dagens sak handler om miljø- og energi, om tiltak for alternative energikilder i husholdningen.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått 10 milliarder kr i innskuddskapital til et energifond. Ytterligere 10 milliarder kr vil bli foreslått bevilget i 2009. Avkastningen fra dette fondet vil da bli 880 mill. kr. Dette er en vesentlig styrking av satsingen på fornybar energi og en miljøvennlig energiomlegging. Forslagene bidrar vesentlig til å styrke forsyningssikkerheten for energi i Norge og er et viktig bidrag for å nå Regjeringens overordnede mål om et mer miljøvennlig og variert energisystem.

Gjennom sterk satsing på vannkraft og utbygging av et landsomfattende overføringsnett har elektrisitet blitt bærebjelken i den norske energiforsyningen. Andelen av husholdninger som nå bruker elektrisitet til hovedoppvarming, er 69 pst. Samtidig er det helt klart at det er et mål å stimulere til et mer miljøvennlig og mer variert energisystem i dette landet. Mange husholdninger er opptatt av å vurdere alternative energikilder som kan begrense deres avhengighet av elektrisitet. Derfor innfører Regjeringen tiltak som skal hjelpe husholdningene med å gjøre gode og bevisste energivalg. Så vi er glad for at Regjeringen i denne forbindelse foreslår en tilskuddsordning for pellettskaminer, varmepumper i vannbårne oppvarmingssystemer og styringssystemer. En slik ordning kan bidra til å redusere elektrisitetsbruken til oppvarming i husholdningene. La meg tilføye: Det var fornuftig at ordningen ble lansert i forkant av fyringssesongen, og at det er foreslått ekstra midler over inneværende års budsjett.

Teknologien i ordningene er valgt for å kunne bidra til at umodne teknologier som i dag ikke er utbredt, blir mer tilgjengelige for husholdningene. Det er også fornuftig at det følger en informasjonskampanje med denne ordningen. Det var den første saken jeg la merke til i finansdebatten, en sterk satsing på miljø- og energiomlegging fra Regjeringen.

Det andre som jeg la merke til i finansdebatten, var at Fremskrittspartiet kuttet miljøbudsjettet med over 360 mill. kr. Samtidig har Fremskrittspartiet klart å kalle forslaget fra Regjeringen om energiomlegging i husholdningene for «puslete». Det blir fristende å omskrive et dikt av Inger Hagerup:

Puslete? Dette? Langtifra. Akkurat stort nok. Fyller arket helt på langs og på tvers fra øverst til nederst.

For man må spørre seg: Puslete i forhold til hva? Formålet med denne ordningen er ikke å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge, som noen synes å tro oppstod ved regjeringsskiftet. Det er ikke å støtte teknologier som allerede har godt fotfeste i markedet, men det er en ordning for å fase inn andre alternativer. Derfor er avgrensningen gjort som den er. Dette utelukker selvfølgelig ikke at Stortinget kan komme tilbake til andre muligheter og løsninger senere. Det er kjent at SFT har fått i oppdrag å se nærmere på rentbrennende vedovner i forhold til utslipp av svevestøv, og at deres rapport nå foreligger. Kraftsituasjonen arbeider Regjeringen med kontinuerlig.

Når man har gjort den avgrensningen som her er gjort, er det bra å se at realiteten i forslaget i denne stortingsproposisjonen samler bred støtte. Det viser en felles forståelse og et bredt engasjement fra mange for betydningen av satsing på energiomlegging.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:43:46]: Regjeringens forslag til tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdningene er puslete og monner dessverre lite, svært lite, i den store sammenheng. Fremskrittspartiet vil likevel ikke avvise at det er fornuftig å satse på en gradvis energiomlegging i norske husholdninger. Av disse grunner fremmer Fremskrittspartiet forslag i denne sak som er atskillig mer ambisiøse og omfattende enn Regjeringens puslete forslag.

Fremskrittspartiet mener forslaget må gjøres mer teknologinøytralt, og ønsker derfor også å implementere rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper i en slik støtteordning samt innføre halv moms på alle installasjoner som fungerer som oppvarmingskilder i norske husholdninger.

En energiomlegging er fornuftig fordi strøm har blitt en knapphetsressurs i Norge, samtidig som vi i Norge har et betydelig uutnyttet potensial når de gjelder økt anvendelse av alternative energikilder, som f.eks. biobrensel.

De rent statistiske tallfakta viser at hele 70 pst. av norske husstander i dag benytter elektrisk oppvarming som hovedvarmekilder. Norge er i dag den nasjon i verden som bruker mest strøm pr. innbygger til oppvarmingsformål i private boliger. Samtidig er det viktig å understreke at vi i Norge ikke er noen energisløsere, for det totale energiforbruket i norske husholdninger er ikke vesentlig høyere enn i andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Men bruken av elektrisk energi er uansett stor i Norge. Rundt halvparten av den totale sluttbruken av energi i landet vårt er elektrisk energi basert på vannkraft. I 2005 var det totale netto innenlandske sluttbruket av energi i Norge 223 TWh, og av dette stod strøm for 112 TWh. Elektrisk energi dekket i 2005 ca. 50 pst. av all sluttbruk av energi i Norge. Disse tallfakta viser at forbruket av strøm i norske husholdninger ikke har økt de siste ti årene, men tvert imot har blitt redusert med nær 1 TWh i forhold til det forbruket var i 1995, altså for ti år siden.

I et normalår bruker norske husholdninger rundt 20 TWh til boligoppvarming – tilsvarende ca. 16 pst. av det totale strømforbruket. I tillegg til dette kommer oppvarming av vann i husholdningene.

I 2004 gikk rundt 41 pst. av husholdningenes strømforbruk med til boligoppvarming, og rundt 24 pst. gikk med til oppvarming av vann. Til sammen gikk altså rundt 65 pst. av strømforbruket i norske husholdninger til oppvarmingsformål.

Disse tallfakta dokumenterer tydelig at potensialet for økt bruk av alternative oppvarmingskilder til strøm i norske husholdninger er til dels meget stort. Det er av disse grunner en realistisk målsetting å redusere strømforbruket og samtidig legge til rette for lavere oppvarmingsutgifter for norske husholdninger ved alternativt energiforbruk. I dag finnes det mye god og rimelig alternativ oppvarmingsteknologi tilgjengelig for norske husstander. Nye, moderne vedovner, varmepumper og for den saks skyld også pelletsovner og andre både energieffektive og økonomisk sett gode løsninger å satse på for norske husholdninger er altså tilgjengelig. Politisk sett er det bred enighet om at det er viktig å skape en mer allsidig og robust energiforsyning i Norge, basert på andre energikilder enn vannkraft. En gradvis omlegging av energiforbruket i Norge, fra strøm til alternativ og miljøvennlig energiforbruk, bør etter Fremskrittspartiets synspunkt ikke begrenses til kun å gjelde satsing på pelletsovner og svært kostbare varmepumpesystemer.

Fremskrittspartiet ønsker å innta en offensiv rolle i arbeidet med effektiv energibruk og en gradvis omlegging av energibruken i Norge. Vi kan ikke se at Regjeringens forslag går langt nok, slik det foreligger i dag.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forslag nr. 1, samt forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, om å gå inn for halv moms på alle installasjoner som fungerer som alternative oppvarmingskilder i norske husholdninger.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [11:49:05]: Dette er en typisk sak som ser dagens lys når medieoppmerksomheten for alvor er rettet mot at det er knapphet på energimarkedet. Abonnentene blir fortalt at prisnivået når nye store høyder, samtidig som man blir gjort oppmerksom på at svært lite skjer fra dagens regjering, myndigheter, som kan gi abonnenter, strømforbrukere og norsk industri et håp om i fremtiden å ha større stabilitet og et mer normalt prisbilde i sikte.

Høyre er selvfølgelig i akkurat like stor grad som alle andre, opptatt av å få frem ny fornybar energi til anvendelse, omlegging av energibruk i husholdninger osv. Vi går ikke imot denne saken, men man må ikke, med all respekt for dem som sitter og ser på giroen fra den lokale elleverandør eller fra andre, beskrive dette som en sak som løser noe som helst problem. Her må Regjeringen være minst like kreativ og få på plass handlingsplaner, løsninger for hvordan vi kan skape en bedre balanse, med selvforsyning og økt produksjon, som kan gi en mulighet for å få en mer langsiktig utvikling hva angår både prisbildet og forsyningssituasjonen som sådan. I mindre grad føler jeg at dette handler om dette energifondet som flertallet henviser til i innstillingen, og det samme gjorde saksordføreren.

Vi får litt senere i dag bare anskueliggjort at når det gjelder å ta fatt på de store oppgavene, med tiltak som virkelig kan få folk til å senke skuldrene i de tusen hjem, akter ikke Regjeringen å komme på banen med forslag. Derfor blir dette smått, det er snakk om 46 mill. kr pluss et informasjonsprogram. Folk kan sende søknader til Trondheim, til Enova. Fortrinnsvis kan de med relativt god saldo i egen favør sende slike søknader. Dette har ingen utjevnende effekt, og dette treffer overhodet ikke dem som sliter verst med å håndtere dagens strømregning.

Høyre kan ikke støtte Fremskrittspartiets forslag, av den grunn at dette ikke har noen utjevnende effekt, det har ikke noen treffsikkerhet. Vi skal være like aktive som alle andre, herunder også Fremskrittspartiet, for å få frem nye energiformer. Men man må finne andre løsninger enn reduserte skatter og avgifter for å stimulere etterspørselen, og et forslag må i hvert fall ha det i seg at det kan ha en viss utjevnende effekt. Vi støtter innstillingen, og i tillegg er vi med i forslaget som representanten Andersen tok opp.

Heidi Sørensen (SV) [11:52:45]: I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen vil innføre en støtteordning til husholdninger som vil gjennomføre energiomlegging. Denne støtteordningen er å følge opp Soria Moria-erklæringen, som ble skrevet for ett og et halvt år siden. Det er ikke et panikktiltak. Det er langsiktig, god politikk, og det er et strategisk viktig virkemiddel fordi en av hovedutfordringene i Norge er, som Fremskrittspartiet i dag veldig prisverdig har redegjort godt for, at vi bruker mye strøm til oppvarming sammenlignet med andre land vi kan sammenligne oss med, og at det vil være mer energieffektivt og mer miljøvennlig om vi klarer å få til en energiomlegging som gjør at vi i større grad bruker bioenergi, varmepumper og fjernvarme til oppvarming. Det å hjelpe husholdningene på vei i dette er et strategisk godt tiltak, og noe som vi varslet allerede da vi skrev Soria Moria-erklæringen for inneværende periode.

Strøm til oppvarming er, som beskrevet av den amerikanske energieksperten Amery Lovins, som å skjære smør med motorsag. En bruker for mye kraft til å gjøre en for enkel oppgave. I Norge har vi vært velsignet med mye vannkraft, og det er mange historiske årsaker til at vi har havnet i den situasjonen vi er i i dag. Men våre vannkraftressurser er ikke uuttømmelige, og det slås også fast – fra mange regjeringer – at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Derfor må vi tenke nytt i forhold til energiomlegging i Norge, og da er det viktig at vi hjelper de husstandene som gjennom mange år har fått høre at det lureste var bare å installere en panelovn, og så var en ferdig med det. Hjelp dem til å finne nye og bedre alternativer!

Jeg er glad for, etter å ha hørt de første innleggene i dag, at det er bred støtte nettopp for å få til en sånn energiomlegging – at også Fremskrittspartiet er med på det i dag, synes jeg er hyggelig – og at man også sier at vi skal få et mer allsidig og mer robust energisystem enn vi har hatt tidligere.

Denne støtteordningen har blitt mottatt av forbrukerne som en suksess. Det er svært mange som har søkt, og det er vi veldig glade for. Det er også sånn at svært mange vil få støtte. Vi ser at det er stor etterspørsel etter både vann-til-luft-varmepumper og pelletskaminer. Vi ser også at det er blitt ventetid på å få tak i f.eks. pelletskaminer. Det viser at det er interesse for å gjøre noe med egen oppvarming ute blant det norske folk.

SV kan ikke støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om halv moms i dag, og vi støtter heller ikke forslaget fra mindretallet om å inkludere vedovner og luft-til-luft-varmepumper. Jeg tror at det har vært klokt at vi ikke inkluderer de modne teknologiene som det selges godt av i det norske markedet, i denne støtteordningen, som nettopp er ment å introdusere nye ting i markedet.

La meg også få lov til å si at jeg har registrert at da vi behandlet budsjettet på tirsdag, lå det ingen forslag fra opposisjonspartiene om å prioritere penger verken til halv moms eller til vedovner og luft-til-luft-varmepumper. Så når man foreslår det i dag, er det i hvert fall et forslag en selv ikke har prioritert innenfor de rammene de forskjellige partiene har.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:57:04]: I lang tid er det varslet knapphet på strøm i vinter. Lav magasinfylling, problemer med overføringslinjene til utlandet og stans i elproduksjonen ved svenske atomkraftverk sendte strømprisene til nye høyder tidligere i høst. Advarslene kom allerede sist vinter, og jeg spurte i vår statsråd Enoksen hva han ville gjøre for å dempe strømutgiftene i private hjem.

I en situasjon med knapphet på strøm er det fornuftig å få folk til å spare. Derfor var det ikke for tidlig at Regjeringen i september kom med tiltak for å spare strøm i hus og hjem. Regjeringen foreslår tiltak som er lik de tiltakene tidligere statsråd Steensnæs foreslo vinteren 2003 – tiltak han delvis ble kritisert for av dagens regjeringspartier.

Ja, strømdebatten og situasjonen i høst ligner på situasjonen vi hadde vinteren 2003. Da ble det brukt urimelig harde ord om daværende statsråd Steensnæs’ politikk. Men med ansvar i dag oppfører den gangs kritikere seg ganske likt Steensnæs og møter kanskje seg selv litt i døra, og det kaller vel på ettertanke.

I Kristelig Folkeparti støtter vi de tiltak Regjeringen nå foreslår, men vi er overrasket over innretningen på forslagene. Hvis poenget er å bruke strøm mer effektivt og bidra til å legge om energibruken, så mener Kristelig Folkeparti tiltakene også burde inkludere støtte til rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper. Kristelig Folkeparti er derfor forslagsstiller på dette punktet.

Kristelig Folkeparti mener også at tilskuddsordningen bør ha et lengre tidsperspektiv enn den fyringssesongen vi nå er inne i. Ordningen bør gjelde fram til 2010, med evaluering underveis. En slik utvidelse i tid og innhold er nødvendig hvis vi skal få til en større energiomlegging i private hus. En utvidelse av ordningen vil også gi flere en økonomisk mulighet til å bruke denne. Representanten Heidi Sørensen var inne på det i sitt innlegg. Når det gjelder neste års budsjett, har vi mulighet for å se på dette i revidert.

Kristelig Folkeparti er glad for at det legges opp til en informasjonskampanje om strømsparing. Hittil har høsten vært mild, og med høye priser har strømforbruket i november gått ned. Derfor har de verste skrekkscenarioene som vi så for oss, blitt lagt bort. Tilskuddsordningen ser ut til å hjelpe. Det er nødvendig å bruke mer penger enn Regjeringen først la opp til, og tilskuddene bidrar til en energiomlegging og større fleksibilitet hos sluttbrukerne. Dette er bra. Min oppfordring til slutt er å la tilskuddsordningen vare en stund, gjerne utvide den, for å få et bedre resultat. Kristelig Folkeparti kan heller ikke støtte Fremskrittspartiets forslag om halv moms.

Ola Borten Moe (Sp) [12:00:55]: Jeg merker meg at det er stor enighet om selve virkelighetsforståelsen i salen knyttet til at vi har et for stort strømforbruk til oppvarming, og at de fleste partiene deler ønsket om å vri det over på andre energikilder for å frigjøre strøm og derigjennom introdusere nye teknologier på oppvarmingssiden i norske husholdninger. Det er jeg glad for. Jeg er helt sikker på at det er avgjørende at vi lykkes med akkurat denne vridningen av energiforbruket.

Det gir også spennende perspektiv for næringsutvikling på begge sidene. For det første frigjør vi strøm som vi helt åpenbart har bruk for til andre ting enn oppvarming, ikke minst innenfor verdiskaping og produksjon. På den annen side er det voldsomme perspektiv for næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet når det gjelder å få på plass nye teknologier. Det så man ikke minst nå for ikke lenge siden da Elkem besluttet å investere nesten 3 milliarder kr i solcelleproduksjon i Kristiansand. Men det gjelder også mer tradisjonell bruk og hogst rundt omkring i landet. Vi har voldsomme bioressurser, som vi i mye større grad burde ha tatt ut og brukt. Det gir store muligheter for verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. De av oss som av og til farter litt utenfor denne byen, har lagt merke til at Norge er i ferd med å gro igjen som et resultat av mindre beitebruk og en del andre ting. Dette kan være et viktig tiltak for å ta ut mer biomasse og redusere bl.a. en sånn effekt.

Så blir det sagt her at denne ordningen monner lite. Det er en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke er helt sikker på. For det første har det vært en suksess. Det er over 10 000 søknader som ligger inne. Det er en signifikant mengde. For det andre vil vi over tid introdusere nye teknologier, nye måter å tenke på, nye måter å planlegge på. Det er ikke ting som monner lite. Det er ting som kommer til å ha stor betydning. Om man ikke utløser mange TWh i vinter, er jeg sikker på at man på sikt er nødt til å velge denne tilnærmingen for å lykkes.

Jeg har også lyst til å si at dette er den positive siden av Regjeringens plan for å få på plass energiomlegging og energieffektivitet i hus. Vi skal heller ikke glemme at vi bruker virkemidler i forhold til krav. Nå lanseres snart Regjeringens forslag til nye byggeforskrifter, der energieffektivitet, krav til vannbårne varmesystem og krav til bygging av vannbåren infrastruktur rundt omkring i landet gis helt andre rammevilkår og helt andre muligheter enn det som er dagens situasjon.

Jeg er enig med dem som sier at dette skal være en langsiktig ordning. Vi som representerer flertallet og Regjeringen, bør etter mitt skjønn nå snart være tydelige på at dette er en satsing som vi ønsker å fortsette å inkludere i det viktige arbeidet som Enova skal videreføre.

Ivar Kristiansen brukte tid i sitt innlegg på å si at dette er «smått», og at Regjeringen overhodet ikke akter å ta tak i de store spørsmålene knyttet til energiforsyningen i Norge. Ivar Kristiansen benytter nå enhver anledning til å angripe Regjeringens energipolitikk. Det er for så vidt greit nok, men jeg har lyst til å minne forsamlingen om at dette er et tema og en politikk som har ligget brakk i mange år, og det er nettopp derfor vi har havnet i den situasjonen vi nå er i. Denne regjeringen skal ha skryt for å ha tatt tak i energipolitikken på en helt annen måte enn det den forrige gjorde. Vi har fått på plass Mongstad med CO₂-rensing, vi har fått på plass en historisk satsing på ny fornybar energi. Nå må vi gi det tid til å virke.

Så er det Gunnar Kvassheim, som kommer etter meg. Han var ute da dette ble proklamert, og sa at nå må rentbrennende ovner på plass. Det selges 100 000 ovner i året. Et støttenivå på 1 000 kr til hver ovn blir 100 mill. kr. Hvor er pengene hen, Gunnar Kvassheim?

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Gunnar Kvassheim (V) [12:06:12]: (komiteens leder): Jeg takker representanten Borten Moe for spørsmålet og bidragene til en elegant veksling.

Det er positivt at Regjeringen har fremmet et forslag om en tilskuddsordning for tiltak som kan begrense elektrisitetsbruken i husholdningene. Det er også positivt at det skjedde så tidlig at mange husholdninger kan få glede av dette allerede denne vinteren. Men det er slik at denne ordningen vil få begrenset effekt på totalforbruket og dermed det store bildet i energipolitikken. Den vil imidlertid ha betydning for mange husholdninger, og det er bra.

Venstre mener at støtteordningen burde hatt et større omfang og burde favnet bredere. Det som er i opplegget nå, er en konsentrert støtte til et begrenset utvalg av de mulighetene som fins, og de mest kostbare alternativene. Etter vårt syn ville det økt spareeffekten betydelig om ordningen var utvidet.

Jeg registrerer at saksordføreren i sin henvisning til store diktere sier at satsingen er akkurat passe. Venstre har større ambisjoner enn som så. Det er en forsiktig begynnelse, det burde vært utvidet, og, like viktig, dette bør fortsette. Venstre mener at rentbrennende vedovner og luft-til-luft-pumper burde vært med i dette. Det er rett at det er betydelig omsetning av disse produktene, og det går an å diskutere hvorvidt det er naturlig å støtte disse alternativene – jeg er med på det. Når Venstre ønsker det, er det fordi det vil bidra til å øke den samlede spareeffekten, og fordi en slik støtte vil nå flere og dermed også kunne fungere som et mer kraftfullt tiltak i en mobilisering av bevissthet rundt de mulighetene vi har for å forvalte energien mer fornuftig i den enkelte husholdning.

For Venstre er det altså også veldig viktig at ordningen fortsetter. Et par representanter sa at de i vårt alternative statsbudsjett ikke fant pengeavsetning til den økte satsingen som Venstre ønsker. Jeg skal hjelpe med litt leserveiledning. Venstre sier at hele avsetningen til Enova som Regjeringen foreslår under Energifondet på 400 mill. kr, ønsker vi å bruke til energiomlegging og sparetiltak, og så ønsker vi å stimulere fornybar energiproduksjon gjennom en feed-in-ordning av typen grønne sertifikater. Dermed får vi betydelig mer ressurser til å videreføre og intensivere sparearbeidet. I det bildet vi nå diskuterer, hvor en framstiller dette som et viktig tiltak i forhold til å rette opp misforholdet mellom forbruk og produksjon på energisiden, framstår det som et stadig større paradoks at Regjeringen skroter ordningen med grønne sertifikater, og kaster bort viktig tid som kunne vært brukt til å få fornybar energiproduksjon på løftet.

Jeg vil understreke betydningen av at det legges opp til en informasjonskampanje, for den enkelte forbruker har ikke bare de virkemidlene som en her gjennom støtteordninger vil stimulere, men vi har også muligheter i den enkelte husholdning til på en ganske lett måte å redusere forbruket betydelig gjennom en mer bevisst holdning til forbruket og gjennom installasjon – til dels billige virkemidler. Denne muligheten bør brukes og understøttes gjennom en offensiv informasjonskampanje fra myndighetenes side.

Jeg vil avslutningsvis si at det er veldig viktig nå når det ser ut som om luften har gått ut av ballongen – eller rettere sagt, vannet går inn i magasinene – at ikke trykket på sparearbeidet stopper opp. Det er minst like viktig nå som det var tidligere i høst å holde trykket på dette både for myndighetene, for energiselskapene og for den enkelte husholdning. Muligheten for å spare store beløp for den enkelte er definitivt til stede, og i sum kan dette også bli et viktig bidrag i det store energibildet.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:10:49]: Mange av husholdningene er opptatt av å vurdere alternative energikilder som kan begrense bruken av elektrisitet. Dette er en av grunnene til at Regjeringen foreslår å innføre tiltak som skal hjelpe husholdningene med å gjøre gode og bevisste energivalg, og disse tiltakene er i denne sammenheng en tilskuddsordning for husholdninger og en informasjonskampanje for husholdninger og næringsliv. Målet for denne tilskuddsordningen er altså å gi husholdninger støtte til å investere i modne teknologier som i dag er lite utbredt, og derfor omfatter denne ordningen pelletskaminer, varmepumper i vannbårne systemer og styringssystemer for strømsparing.

Både pelletskaminer og pelletskjeler kan tidsstyres og termostatstyres slik at de er godt egnet som en stabil hovedoppvarmingskilde. I tillegg har de lave luftutslipp og god energiutnyttelse. Væske-til-vann-varmepumpe og luft-til-vann-varmepumpe har ikke hatt samme markedsutvikling som luft-til-luft-varmepumpe, og trenger et løft for å bli et alternativ for husholdningene. Vi får da også inn meldinger fra forhandlere av denne typen varmepumper at det har vært en betydelig økning i salget av nettopp denne typen nå i høst.

Støtte til styringssystemer for strømsparing er viktig for at denne type teknologi også kan tas i bruk i husholdninger som ikke har pipe eller opplegg for vannbåren varme.

Fredag 13. oktober åpnet Enova for søknader til støtte for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger. Responsen har vært svært god. Det er kommet inn om lag 14 000 søknader. Dette er et godt tegn på at ordningen er populær, og at interessen for alternative oppvarmingsmåter er stor blant norske husholdninger. Det viser også at vi har plukket ut teknologier som har et økt potensial, og på bakgrunn av den store interessen for ordningen har da også Regjeringen foreslått å bevilge 25 mill. kr ekstra til ordningen. Dette forslaget vil komme i nysalderingen av statsbudsjettet for 2006. La meg understreke, i forhold til det som flere av talerne har tatt opp omkring omfanget av ordningen, at dette er en begrenset ordning som det i første omgang, i dag, bevilges 46 mill. kr til, og med en tilleggsbevilgning i nysalderingen på 25 mill. kr, men tilskuddsordningen til husholdninger vil altså bli inkludert i Enovas ordinære virkemidler fra 2007, i motsetning til slik det har vært tidligere. Dette betyr at når Enovas rammer samtidig øker, som følge av etablering av Energifondet med 10 milliarder kr og en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kr, vil Enovas muligheter til å ha ulike typer støtteordninger rettet også mot husholdninger bli vesentlig bedre enn det de har vært så langt. På denne måten vil det ligge til rette for at vi også i årene framover skal kunne stimulere til en nødvendig energiomlegging i husholdningene. Dette er altså ikke slutten, det er en forsiktig begynnelse på en helt nødvendig energiomlegging.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:14:14]: Jeg lyttet med interesse til statsrådens foredrag, og jeg vil nok si at jeg synes denne regjeringen tar altfor lett på den anstrengte kraftsituasjonen vi tross alt er stilt overfor. Denne innretningen som Regjeringen her har foreslått, er blitt innklaget av Varmeprodusentenes Forening for ESA. Man mener at ordningen må gjøres mer teknologinøytral, og at man må implementere flere typer oppvarmingsteknologier. Hvis den innretningen og det forslaget Regjeringen her fremmer, skal ha en positiv betydning og gi et energibidrag, og man skal avhjelpe den anstrengte kraftsituasjonen, burde man selvsagt implementert flere energikilder. Da blir mitt spørsmål: Ser ikke nettopp Regjeringen dette, at det faktisk er et behov for å implementere flere energikilder, som f.eks. å gi støtte til rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper, at det kunne avhjelpe den anstrengte kraftsituasjonen vi tross alt nå synes å være stilt overfor?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:15:23]: Det viktigste for å avhjelpe den anstrengte kraftsituasjonen vi har, er å sørge for at vi får økt produksjon inn i det norske systemet. Det gjør Regjeringen på flere måter, bl.a. gjennom en historisk satsing på håndtering av CO₂ fra gasskraftverk. Vi har fått på plass et godt opplegg på Mongstad. Vi jobber også med Kårstø, og vi har sagt at vi også skal bidra til CO₂-håntering ved andre gasskraftverk som blir bygd. Det er det ene.

Men det vesentligste vi kan gjøre, er å fortsette det vi alltid har gjort i Norge, nemlig å satse på fornybar energi. Vi har et stort potensial for bruk av fornybar energi. Derfor har vi etablert et fond og legger til rette for en støtteordning for mer produksjon av vindkraft, mer produksjon av bioenergi, med støtteprogram for infrastruktur for å kunne ta i bruk mer fjernvarme og dermed avlaste elektrisitetsforsyningen. Så har vi også et opplegg for å bygge ut småkraft. Det er det aller viktigste vi kan gjøre. Så vil vi, som jeg har sagt, utvide og inkludere disse støtteordningene i Enovas ordinære program fra 2007, og da vil Enova stå friere til å kunne utforme dette på ulike teknologier.

Ivar Kristiansen (H) [12:16:43]: Dette er en sak som først og fremst går på tiltak for å begrense elektrisitetsbruken. Vi hadde for vel to år siden et liknende opptrinn i Stortinget, og da hadde iallfall dagens regjeringspartier den oppfatning i debatten at dette var svært lite treffsikre ordninger, først og fremst overfor dem som har de største problemene med å håndtere høye strømregninger. Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er: Dagens ordning og de ordninger som kommer, og som skal håndteres av Enova, vil det bli ordninger som kan ha en større treffsikkerhet i forhold til dem som har de største problemene med å håndtere en uhåndterlig strømregning?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:17:45]: Enovas arbeid er først og fremst innrettet mot å få til en energiomlegging i retning av miljøvennlig bruk av energi og ikke for å gi støtte i forbindelse med høye strømpriser eller betaling av strømregninger, som representanten spør om. Enovas arbeid vil altså først og fremst være innrettet mot å bidra til en nødvendig energiomlegging.

Så er det ikke slik at dagens regjeringspartier var motstandere av den ordningen som Bondevik II kom med i 2003. Tvert imot var det slik at det som er opposisjonen i dag, bidrog til at den ordningen som daværende regjering foreslo, ble utvidet betydelig, slik at de søkerne som man hadde den gang, kunne få de midlene man bad om. Det var, som representanten sikkert husker, ikke helt i tråd med regjeringens eget ønske at den ordningen den gang ble utvidet.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:18:55]: Det er godt å høre statsråden si at dette ikke er slutten, men begynnelsen på en finansiering av en omlegging, og at dette skal inn i Enovas arbeid, pengepott. Men det er, slik Kristelig Folkeparti ser det, viktig at Regjeringen og energiministeren har fokus nettopp på denne delen av Enova, slik at vi får en god omlegging. Mitt spørsmål blir: Ser statsråden behov for at denne delen av Enovas arbeid trenger en evaluering på et gitt tidspunkt for at også vi i denne salen skal se om de ordningene vi legger til rette for, er treffsikre for å få den energiomlegging som er nødvendig, og som vi er enige om?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:19:47]: Svaret på det er ja. Enova vil, som alle andre statlige etater, bli evaluert med jevne mellomrom. Vi er nå inne i den første evalueringen av Enova etter den første femårsperioden siden opprettelsen.

Så vil selvsagt ikke tilskudd til husholdninger bli evaluert i denne omgang, for det blir først inkludert i Enovas rammer fra 2007. Tidligere har ikke Enova hatt mulighet til å gi tilskudd til husholdninger. Det er et nytt arbeidsområde for Enova, og i neste evaluering vil selvsagt også den ordningen bli evaluert.

Så tror jeg nok det er grunn til å understreke at Enova hittil har hatt et mål om at man skal prioritere det som gir mest mulig energi til en lavest mulig kost. En omlegging hvor man ønsker å styre mer f.eks. i retning av infrastruktur for fjernvarme, som er helt nødvendig, vil kanskje ikke gi de raske resultatene som man kunne ønske seg. Men til tross for det mener vi det er en nødvendig omlegging for å få tatt i bruk bioenergi i større grad og også for å stimulere husholdninger til en mer bevisst energiomlegging.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:21:16]: Dagens debatt og bevilgningene som er foreslått, kommer med bakgrunn i frykt for landets kraftforsyning og høye strømpriser. Da burde vi fremme forslag til tiltak som gir mest mulig energimessige resultater og bidrag i forhold til kostnadene. Det er ikke nok å måle suksessen av en innretning etter hvor mange søknader som er kommet, eller størrelsen på bevilgningene i seg selv. For Fremskrittspartiet er det innretningen på bevilgningen og systemet i bunn som er det vesentlige. Resultatet vi får i form av kraft og energipriser, vil være det som er suksesskriteriet.

Noen sier at det viktige med dette systemet er at det er innrettet mot umodne teknologier. Det er bare et skalkeskjul. Da burde en i høyeste grad tatt med f.eks. solceller, som alle her snakker så positivt om, men det kom ikke med i denne støtteordningen, heller ikke solvarme eller gassbrennere f.eks. Da kunne en snakke om å hjelpe umodne teknologier. Da vi behandlet tilsvarende sak i forrige periode, var det et massivt rød-grønt krav fra flere om å få vedovner med i denne støtteordningen. Det kravet om at vedovner må inn, har kommet fra rød-grønne politikere også nå i år. Det viser bare at Regjeringen ikke tar situasjonen på alvor. Det er en rekke rød-grønne politikere her som blir overkjørt av sine egne.

Så er det flere som sier at det er godt å se at ordningen har bred støtte. Har disse folkene lest innstillingen, der en samlet opposisjon ønsker en bredere ordning enn det Regjeringen har kommet med? Det vitner ikke om bred støtte, det vitner om at Regjeringen internt har lagt seg på minste felles multiplum, uten å klare å få til noe som er skikkelig offensivt.

Representanten Sørensen sier at dette er langsiktig og god politikk. Og representanten Borten Moe sier at dette er en suksess, fordi det er så mange som har søkt. Faktum er jo at dette er kortsiktige, forbigående tiltak med marginal betydning for energisituasjonen. Det er en støtteordning til den rike middelklassen og ikke en hjelp til dem som vil slite med høye strømpriser. Og det er støtte til utenlandske konkurrenter til norskproduserte vedovner. Vi har én pelletskaminprodusent i Norge som produserer noen hundretalls kaminer. Vi produserer titusenvis av vedovner i Norge. De får nå altså subsidiert konkurranse.

Representanten Borten Moe sier at Regjeringen har gjort veldig mye, ting er på plass, la det få virke, og viser bl.a. til satsingen på fornybar energi. Ja, fire sider er stortingsmeldingen om satsing på fornybar energi på. Det er noe av det pinligste som er blitt levert i form av stortingsmeldinger til dette hus. Det er veldig lite som er avklart.

Veldig mye var også uavklart når det gjaldt pelletssatsingen til denne regjeringen. Folk ble jo oppfordret til å kjøpe pelletskaminer før Enova i det hele tatt hadde avklart hvilke pelletskaminer som ville få støtte. Den langsiktige tilnærmingen til et problem som dette er det som er opposisjonens forslag, men også det som er Fremskrittspartiets forslag om halv moms på varmekilder. Da gir man folk muligheten til å ta de beslutningene om tiltak som er gode for deres husholdning, og de blir ikke bare presentert favoritteknologien til den til enhver tid sittende regjering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:37]: Klimautfordringene våre krever reduserte utslipp av nitrogen og karbondioksid i en enorm størrelsesorden. Dette blir nå i sterkt økende grad erkjent, og det er stor oppslutning blant folk.

Det er nødvendig å begrense veksten i forbruket av fossil energi. Vi må ha en nominell nedgang i forbruket. Det bør være målet vårt for å ta klimautfordringene på alvor. Regjeringspartiene har her en helt annen positiv holdning til dette spørsmålet enn Høyre og Fremskrittspartiet.

Klimautfordringene krever i vårt kalde langstrakte land, med mål om god, langsiktig velferdsutvikling for privatpersoner og ikke minst om en lønnsom industriell videreforedling av våre naturressurser, en kraftig økt satsing på fornybar energi. Skal vi ta klimautfordringene på alvor, må vi fokusere på den fornybare energien som hovedsak. Som land har vi en enestående mulighet. I denne innstillinga stimuleres det til bruk av varmepumper, som har et stort økt bruksområde i husholdningene. Og det er svært riktig.

I finanskomiteen drøftes nå våre framtidige virkemidler for å redusere CO₂-utslippene for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen. For vår industri- og transportsektor vil dette innebære store endringer i produksjonsteknologi. For at næringslivet skal ha rimelig mulighet for lønnsomhet i et stadig mer krevende internasjonalt marked, må vi ha en aktiv stat. Vi må dimensjonere bransjevise tiltak ut fra bransjenes særpreg og utfordringer. Som senterpartist er jeg spesielt glad for at vi har både en energiminister og en næringsminister som argumenterer sterkt for denne linja.

I sum for næringslivet vil dette innebære en kraftig vridning av energiforbruket fra tungolje til fornybar energi. Dette blir en svært stor økonomisk utfordring, men ingen land har tilsvarende økonomisk handlefrihet for at fellesskapet skal medvirke økonomisk i omstillingsprosessen. Det må etter Senterpartiets syn være svært viktig å bruke handlefriheten vår på det punktet. Det blir et av de viktigste spørsmålene som må gjennomgås i statsbudsjettet for 2008. For husholdningenes del viser dagens debatt at det i hvert fall i ord er enighet om at framtidas oppvarming i hjemmene må dreies raskt vekk fra strøm og olje til annen fornybar energi, enten det er i retning av varmepumpe, ved eller vannbåren varme basert på fornybar energi.

Børge Brende (H) [12:27:40]: Det var representanten Lundteigen som inspirerte meg til å be om ordet.

Jeg er helt enig med representanten Lundteigen i at klimautfordringen trolig er den største utfordring som verden står overfor i dette århundret.

Så la jeg merke til at representanten også hevdet at de rød-grønne har en annen og mer positiv holdning til dette spørsmålet enn bl.a. Høyre. Jeg vet ikke hva han la i en mer «positiv holdning» til klimaendringer, men med en litt velvillig tolkning er det vel det at man ikke er positiv til klimaendringer, men positiv til at det skal gjennomføres tiltak for å hindre klimaendringer. Der er vi på linje. Vi er på linje når det gjelder at det både nasjonalt og internasjonalt skal gjennomføres mye strengere regimer, og vi må også gå foran med et godt eksempel hjemme.

Når det gjelder Høyre i den sammenheng, er det jo interessant å merke seg at i de fire årene Samarbeidsregjeringen hadde ansvar, økte ikke de norske klimagassutslippene i sum – om man summerer disse fire årene både på land og på sokkelen. Det året som har gått nå, har ikke vært positivt når det gjelder de nasjonale klimagassutslippene. Derfor er det viktig at man nå raskt kommer med en oppfølging av Lavutslippsutvalget.

Jeg hadde også sett for meg at den rød-grønne regjeringen hadde vist mye større initiativ i forberedelsene til den store FN-konferansen i Nairobi. Der var det øredøvende taushet når det gjaldt norske initiativ for å få til et godt resultat.

Jeg er også helt enig med representanten Lundteigen i at det å øke andelen fornybar energi i Norge er avgjørende for at vi skal lykkes i å komme med positive bidrag også nasjonalt for å redusere klimagassutslippene. Men det holder ikke, som Lundteigen gjør, å være positiv til tiltak når det Regjeringen gjør, faktisk er utilstrekkelig. Snakk med alle de involverte, både med dem som har ansvaret for å bygge ut fornybar energi, og de organisasjonene som følger miljøspørsmålene og klimaspørsmålene. Dette fondet for fornybar energi er en mye dårligere løsning enn de grønne sertifikatene hadde vært. Det er nesten ikke til å tro at Senterpartiet får seg til å skryte av dette nå, med tanke på hvor opptatt de var av de grønne sertifikatene. Støtteordningene for bioenergi, vind- og vannkraft er mye dårligere i det norske fondet for fornybar energi enn de ville vært med grønne sertifikater. Så jeg ville ha ligget litt lavere i terrenget hvis jeg hadde vært Senterpartiet.

Presidenten: Det var et innlegg som inspirerte flere representanter.

Ola Borten Moe (Sp) [12:31:14]: Ja, det er lett å la seg inspirere av Børge Brende når han fokuserer på både manglende perspektiv i klimapolitikken fra Regjeringen og manglende handlekraft for å få på plass mer fornybar produksjon.

Det siste året har vært negativt, sier Børge Brende, i forhold til å redusere eller få kontroll over klimagassutslippene. Han etterlyste en oppfølging av Lavutslippsutvalget. Det viktigste enkelttiltaket Lavutslippsutvalget peker på, er rensing av gasskraft. Tidligere i år gav Regjeringen konsesjon til Mongstad, med full rensing. Man løste dermed den gordiske knuten som har vært nesten like vanskelig som EU-saken i norsk politikk. Man har kommet videre. Man har i motsetning til den forrige regjeringen gitt en ny konsesjon på gasskraft. Og hva var Høyres tilsvar? Jo: Får vi makten i 2009, skal vi avslutte dette prosjektet. Da skal vi sørge for at det ikke blir noen rensing av CO₂ på Mongstad. Det var altså Høyres tilsvar til at vi tok tak i denne utfordringen.

Videre er Børge Brende den fremste representanten til å rope at Regjeringen burde ha gitt konsesjon en masse til alle mulige andre gasskraftverk, med eller uten CO₂-rensing, det være seg i Midt-Norge eller andre steder. Da er det fristende å spørre: Hvilke følger ville det ha hatt for de nasjonale klimagassutslippene?

Når det så gjelder statsstøtteordninger, eller Klimafondet kontra de grønne sertifikatene, har det vært debattert flere ganger i denne salen. Det er verdt å merke seg at de grønne sertifikatene kun ville ha vært et incitament til produksjon av el, altså ikke varme, ikke bioenergi og ikke ved. Det er bl.a. det denne regjeringen løfter, og som jeg synes den løfter på en svært god måte gjennom de støtteordningene som nå er lansert.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:33:33]: Jeg hadde i utgangspunktet egentlig ikke tenkt jeg skulle holde et treminuttersinnlegg, men etter å ha hørt på representanten Lundteigens innlegg fikk jeg absolutt behov for å kommentere det.

Representanten Lundteigen fra Senterpartiet sier at klimautfordringene krever kraftig satsing på fornybar energi. Men det han sier, står jo på ingen måte i stil med det puslete forslaget som nå foreligger fra Regjeringen på dette feltet.

Visst kreves det en storstilt satsing på fornybar energi og en energiomlegging i Norge – fra elektrisk energi og over til alternative energikilder. Det representanten Lundteigen i så måte kan gjøre, er å stemme på Fremskrittspartiets forslag i denne sak. Det skal bli spennende å se om han virkelig gjør det, for skal det være noen substans i det som representanten Lundteigen framførte for noen minutter siden fra denne talerstol, må han også følge dette opp i aktiv handling. I så måte må jeg konstatere at det nå er Fremskrittspartiet som har inntatt den ledende rollen når det gjelder å jobbe for at vi får mer satsing på alternativ energibruk i Norge, og for at vi skal klare å komme bort fra den ensidige avhengigheten av vannkraft, og gå over til energikilder som vi har et stort potensial for å utnytte i Norge.

Her skal Fremskrittspartiet love å følge opp hva vi har sagt i debatten i dag i denne sammenheng. Og til Senterpartiet og Lundteigen: Velkommen etter Fremskrittspartiet på dette området.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:35:47]: Det er ikke alle partier i denne sal som har vært enig i våre internasjonale forpliktelser om reduksjon av utslipp av nitrogenoksid eller karbondioksid. Men det har i hvert fall vært klart for alle at vi for lang tid siden har sluttet oss til protokoller og avtaler som innebærer betydelige forpliktelser.

Det å gjennomføre de forpliktelsene kan kanskje for mange være rimelig enkelt. I enkelte økonomiske miljøer har en ganske enkle løsninger på hvordan det skal gjøres. For oss som prøver å forsøke å kombinere høye miljøambisjoner med et allsidig næringsliv, er det imidlertid langt mer krevende.

I motsetning til den tidligere regjeringa, hvor Brende var deltaker i en lang periode, har denne regjeringa gått inn i disse spørsmålene, nå seneste gjennom forslaget om å redusere NO_x-utslippene. Det er ganske vanskelig, i og med at vi skal bevare lønnsomheten i vår foredlingsindustri, i vår fraktefart langs kysten og i våre fiskerier, samtidig som vi skal ha praktiske resultater. Og det var poenget mitt.

Den nåværende regjering har her greid å designe avtaler og regimer som har bred forståelse ute i næringslivet, for man ser at man har en regjering som er villig til å kombinere disse to hensynene og få til resultater. På samme måte ble det resultater av stimuleringa til fornybar energi gjennom feed-in-ordninga, noe som ikke skjedde under den forrige regjeringa. Dette er store og sentrale grep, som er mer avgjørende for utviklinga på disse områdene enn mange kanskje er klar over. Det er disse store linjene innenfor nitrogenoksid- og karbondioksid-utslipp hvor Fremskrittspartiet svikter klimaet og ikke stimulerer til en framtidsrettet produksjonsteknologi i næringslivet, noe som mange etter hvert ser er helt nødvendig, og som vil bli et av våre store fortrinn i tida framover.

Tore Nordtun (A) [12:38:35]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, for jeg syntes at man i debatten innledningsvis holdt seg til det som var satt opp på kartet – tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdningene i Norge. Det er tiltak som Regjeringen forbilledlig har satt i verk i høst. Så tok Børge Brende ordet, og da må jeg si at jeg reagerte litt, for Børge Brende tok opp de store utfordringene vi har med hensyn til klimagassutslippene i verden og endringene som er i ferd med å skje. Akkurat det er jeg enig med Brende i, men han trakk opp en helt annen debatt med disse spørsmålene.

Han påstod faktisk at den sittende regjering ikke tar klimautfordringene som vi har i verden, på alvor. Men Børge Brende var, da han satt i regjering, vitterlig med på å skrive under på sterke internasjonale protokoller for å få ned utslippene. De tiltakene vi har satt inn i høst, er ledd i de mange tiltakene som den sittende regjeringen nå setter i verk.

Så sier Børge Brende at utslippene faktisk ikke økte under den forrige regjeringen. Jo, de gjorde vitterlig det. Jeg må spørre Børge Brende: Hvilke initiativ tok den forrige regjeringen for å begrense utslippene? De var mikroskopiske. Hvorfor fremmet ikke den forrige regjeringen forslag for å følge opp de internasjonale protokollene som den var med på å skrive under på, bl.a. Gøteborgprotokollen? Den sittende regjering følger dette forbilledlig opp. Jeg legger også merke til hva Høyre gjør i finansinnstillingen i forhold til NO_x-utslippene, CO₂-utslippene, osv., på avgiftssiden. Man skygger unna. Man tar det ikke opp. Det synes jeg man skal vie litt oppmerksomhet når man bruker de store ordene.

Det var heller ikke slik at det sprutet rundt den forrige regjeringen når det gjaldt produksjon av elektrisitet i Norge. Ikke et eneste gasskraftverk med rensing av CO₂ ble satt i gang. Ingen initiativ ble tatt på det feltet i det hele tatt. De ville bare skru opp alle kranene.

Jeg synes Børge Brende og Høyre bør være litt ydmyke når de snakker om internasjonale avtaler og lokal oppfølging av dem. Innstillingene som foreligger til nå, viser i hvert fall ikke at Høyre har vært så progressive på de områdene. Men det påstås at kritikk er veldig effektivt. Når det gjelder hvorfor man sa nei til de grønne sertifikatene, trodde jeg at Børge Brende og Høyre hadde fått med seg at det var byrdefordelingen vi overhodet ikke kunne akseptere, at Norge skulle ta en mye større «belastning» enn det svenskene tok i den saken.

Børge Brende (H) [12:42:12]: Først vil jeg minne om det jeg sa i mitt forrige innlegg, at årsaken til at jeg bad om ordet, var Lundteigens innlegg, hvor han hevdet at de rød-grønne har en helt annen og mer positiv holdning til klimautfordringene og klimaendringene enn den forrige regjeringen. Med utgangspunkt i det besvarte jeg de små visittene som lå der – dette som en opplysning til Tore Nordtun, i tilfelle representanten gikk glipp av det.

Så synes jeg faktisk når det gjelder klimaendringene, at det er grunn til å ta de store ord i bruk. Men store ord må i tillegg følges opp konkret. Vi har i år Ibsen-året, og i Peer Gynt står det: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.» Jeg er enig med representanten Lundteigen i at man skal gjøre mye for å begrense NO_x-utslippene i Norge for å forholde seg til Gøteborgprotokollen, men representanten Lundteigen sier at dette er viktige tiltak fra de rød-grønne for å hindre klimaendringer. Jeg vil be representanten Lundteigen redegjøre for Stortinget for på hvilken måte NO_x påvirker det globale klimaet, hvilken klimapolitisk effekt denne satsingen for å begrense NO_x-utslippene har, ettersom representanten fremhevet dem som veldig store. Det hadde vært veldig interessant for meg å bli kjent med den nye kunnskapen som man har fått på det området.

Så til innsatsen til den regjeringen som jeg satt i. Den gjorde ingenting, sa representanten Nordtun. Vi fremla en klimamelding fordi vi ikke var fornøyd med den klimameldingen som den forrige arbeiderpartiregjeringen hadde kommet med. Den klimameldingen medførte også at vi etablerte et nasjonalt klimaregime, et kvotesystem i Norge, som Arbeiderpartiet i sin tid gjorde alt de kunne for å torpedere. Blant annet var det slik at vår regjering måtte inngå et forlik med SV i Stortinget for å få på plass dette viktig klimapolitiske virkemiddelet. All honnør til SV for det de gjorde den gang, men det forsøkte Arbeiderpartiet å torpedere.

Vi tok også initiativet til Lavutslippsutvalget, som vi nå diskuterer. Dette er ikke et initiativ fra statsråd Bjørnøy. Dette er et initiativ fra den regjeringen som jeg satt i. I den tiden Samarbeidsregjeringen satt, økte ikke de norske klimagassutslippene. Under de rød-grønne øker de norske klimagassutslippene nå kraftig. Så jeg vil be representanten Nordtun om å se nærmere på de svar som komiteen har fått fra departementet. I svarbrev har Miljøverndepartementet summert utviklingen i løpet av de fire årene vi satt i regjering. Det vises til at da var det en stabilitet – ingen økning i klimagassutslippene under ett, men nå øker de kraftig. Det er vel den sterkeste indikator på at denne regjeringen ikke har en helgod og god nok klimapolitikk.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at debatten nå er i ferd med å bevege seg ganske langt ut i forhold til den saken som debatteres. Presidenten ber om at resterende talere holder seg til det tema som saken omhandler.

Rolf Terje Klungland (A) [12:45:54]: Jeg må allikevel starte mitt innlegg med å komme med litt voksenopplæring overfor den tidligere miljøvernministeren. Jeg trodde faktisk at han visste at når treforedlingsindustrien gikk fra oljekjeler til gasskjeler på grunn av at det gav mindre NO_x-utslipp, gir det også mindre CO₂-utslipp. Det er en faktaopplysning som en tidligere miljøvernminister selvfølgelig burde være klar over.

Når en skal skrive historien, er det viktig å forholde seg til den virkeligheten som har vært. Den forrige regjeringen fremmet en tilsvarende plan etter at de ble klar over at det var et flertall på Stortinget for det. Så kom man til Stortinget med en bitte liten tiltakspakke, som Stortinget presset opp – og som da ble gjennomført. I den sammenheng kan jeg huske at det eneste forslag til tiltak som daværende olje- og energiminister hadde, var at folk tok med i kveldsbønnen sin at det skulle begynne å regne. Jeg registrerer også med interesse at i dagens møte blir det fremmet et forslag fra bl.a. Kristelig Folkeparti. Det viser at staten faktisk kan være god å ha når en blir sviktet av Vårherre.

I den sammenheng er det også slik at denne debatten egentlig er mye større enn bare det som går på tiltak. For etter at energiloven kom, har energipolitikken ført til at det er mer lønnsomt å ha lite kraft – og skrive ned sine anlegg – enn det er å bygge ut nytt. Jo mindre kraft det blir, jo høyere blir prisen. Det er utfordringen vår. Derfor skal Kristelig Folkeparti ha ros for forslaget i dag, om at staten både skal ha en rett og en plikt til å dekke opp dette, ut fra det energibehovet som vi kommer til å ha framover. Det er en helt ny politikk fra Kristelig Folkeparti som vi selvfølgelig setter pris på.

For historisk sett er det slik at energiutbyggingen og de store miljøtiltakene her i landet ikke har kommet av en markedsnøytral høyrepolitikk, men nettopp av at vi har hatt politikere som har hatt vilje til å ønske en retning i samfunnet som har medført at vi har fått mer energi, mer industri, og at folk har hatt lave strømpriser. Det ser jeg fram til også i fortsettelsen.

Karin Yrvin (A) [12:49:10]: Jeg har et behov for å gjenta hovedbudskapet i denne saken, nemlig at vi innfører en ordning for å utbre umodne teknologier i markedet.

Som et lite sideblikk vil jeg fortelle at dette ikke er noe nytt. I 1935 prøvde Lysverket ut panelovner i Norge. De skipet dem inn fra London. Året etter ble disse produsert og solgt i landet. I 1960 var det 68 pst. som brukte vedfyring. I dag er situasjonen diametralt motsatt fordi 69 pst. bruker elektrisitet som hovedkilde til oppvarming.

Det som dette forslaget innebærer, er at man gir støtte til pelletskaminer, varmepumper, oppvarmingssystemer og styringssystemer. Dette kan bidra til å redusere elektrisitetsbruken i husholdningene.

Det er noen her i dag som har tatt opp dette med rentbrennende ovner. Da vil jeg si at det foreligger en rapport fra SFT. Jeg har mange spørsmål til opposisjonen som har fremmet et alternativt forslag. Betyr dette at de vil utvanne denne ordningen – jeg ser ingen nye penger? Hvordan forholder de seg til det systemet som er i Bergen og Oslo, der man faktisk gir støtte? Jeg synes at det forslaget er puslete.

Når det gjelder det store bildet, som en del stortingsrepresentanter trekker opp i dag, ser jeg at dette ikke munner ut i noe forslag som det skal voteres over. Så da blir det vel bare med ordene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:51:00]: Vi var et øyeblikk inne på en litt surrealistisk debatt. Vi diskuterte egentlig Regjeringens forslag – i et forsøk på å kjøpe oss god samvittighet overfor strømkunder, der en gir støtte til den rike middelklassen til å kunne kjøpe seg noen energibesparende tiltak i husene sine. Så ender vi opp med en stor debatt om klima, som har veldig lite med essensen i dette å gjøre. Jeg har ikke lagt merke til at klima ble nevnt en eneste gang av komiteens egne medlemmer. Jeg tror nok at representanter som ikke er med i komiteen, har misforstått litt hva det egentlig handler om her.

Jeg tar gjerne initiativ til å fremme en egen interpellasjon om klimatiltak og kostnadseffektiviteten rundt det. Da kan representanten Lundteigen få være en aktiv debattant. Han kunne gjerne vært med i debatten om thorium også. Det har faktisk noe å bety for verdens framtidige energiforsyning og klimaendringer.

Men konklusjonene etter denne debatten i dag er ganske enkelt at regjeringspartiene diskuterer ikke energieffektene av tiltaket. Energi betyr veldig lite her. En diskuterer ikke hvilke utslag dette har for norsk næringsliv. Vi vet at tiltakene til Regjeringen stimulerer til økt import av energivarer og reduserer konkurranseevnen til de norskproduserte varene. En diskuterer ikke treffsikkerheten i forhold til dem som faktisk vil slite med høye strømpriser, i og med at tiltakene kun hjelper dem som har godt med penger og sannsynligvis ikke bekymrer seg like mye over høye strømpriser.

Dagens energibruk er tross alt en konsekvens av en villet politikk fra et stortingsflertall over mange tiår. Det å begynne nå å snakke om at husholdningene på en måte ikke har gjort jobben sin selv, blir ganske feigt overfor det flertallet som har styrt energipolitikken i mange tiår.

Så må jeg også komme litt innom det som representanten Lundteigen drog opp. Jeg opplever ikke situasjonen slik at bransjen her jubler over NO_x-tiltakene som Regjeringen kom med. Det har jo ingenting med klimaet å gjøre, men likevel. Det var jo full krig i bransjen om de tiltakene Regjeringen kom med. Det er jo derfor Regjeringen også på en måte har gjort en del retretter.

Når det gjelder klimakvoter, ser vi jo daglig i Dagens Næringsliv at det er full krig om hva som er en fornuftig klimapolitikk. Det er ikke slik at det er en etablert politikk fra Regjeringen som høster støtte ute i det store næringslivet. Og når det gjelder CO₂, så la meg understreke at Fremskrittspartiet støtter den prosessen som er på Mongstad, og vi støtter den prosessen som er på Tjeldbergodden. Faktisk er Regjeringens egentlige politikk når det gjelder Mongstad, akkurat i tråd med det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om, og uttalt seg om i pressemeldinger, og Regjeringen klarte til slutt å snuble seg inn til en relativt god løsning, og det er vi fornøyd med.

Det er ikke bare snakk om å komme med tiltak og tro at da har vi gjort jobben. Fremskrittspartiet er derfor imot prosjektet på Kårstø, for det er et dårlig prosjekt, og det koster mange penger uten at man iverksetter særlige miljøtiltak. Men jeg forstår at i en debatt som denne er det ikke effektene en er ute etter, men det er hvem som kan bevilge penger. Det hjelper lite for dem som frykter høye strømpriser.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:54:20]: Saksordføreren prøver på en prisverdig måte å sette saken i fokus igjen. Men saksordføreren trekker noen slutninger og kaller det «puslete». Jeg synes at det ordet kan vi kanskje bruke i andre fora enn i stortingssalen, men det får stå for andres regning.

Fra Kristelig Folkepartis side ser vi det ikke slik at dette forslaget som vi er med på i dag, vil være en utvanning av ordningen, for slik vi nå diskuterer det, gjelder dette 2006-penger. Meg bekjent er ikke 2006-pengene endelig debattert og vedtatt i denne salen. Dette vil også Kristelig Folkeparti komme tilbake til den dagen vi skal debattere det.

Heidi Sørensen (SV) [12:55:35]: La meg også bidra til at vi kommer tilbake til den saken vi egentlig diskuterer.

Det er blitt sagt forskjellige ting fra Fremskrittspartiet i dag fra talerstolen. Jeg opplevde det første innlegget fra Fremskrittspartiet som et saklig innlegg, som også sluttet med at man skulle stemme for komiteens innstilling om at man skal innføre denne støtteordningen. Det er noe vi setter pris på, og som viser at det er bred støtte for å innføre en støtteordning for husholdningene.

Når jeg hører det siste innlegget fra representanten Solvik-Olsen, som beskriver tiltaket som et tiltak for å gi middelklassen god samvittighet, synes jeg det nærmest er litt rart at Fremskrittspartiet skal stemme for det i salen i dag, men jeg håper at det er Fremskrittspartiets første innlegg som gir uttrykk for hva Fremskrittspartiet mener i denne saken i dag.

Det er dratt opp store debatter om klimaet. Sammenhengen mellom den debatten vi i dag har om støtteordninger, og debatten om klimautfordringene, er at disse støtteordningene vil gjøre det lettere for folk selv å bidra til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Det er bra. Det er fint at vi får støtteordninger som hjelper husholdningene også til å være med og gi et bidrag. Så er det noen som sier at det er lite. Jeg mener at det er et strategisk viktig tiltak. Det er slik at vi her i landet bruker mer strøm til oppvarming enn man bruker i noen andre land. Det er bred enighet om det. Det å få gjort noe med det på sikt er viktig. Dette er starten på å få til en energiomlegging i husholdningene.

Så vil jeg gjerne si meg svært tilfreds med det statsråden sa i dag, at dette er ikke en ordning, som enkelte har sagt, som skal avsluttes nå. Dette er en ordning som skal videreføres gjennom det ordinære støttesystemet til Enova. Det viser at dette ikke er – noen har vel også brukt ordet – panikktiltak. Dette er et planlagt tiltak fra Soria Moria-erklæringen som skal videreføres i det ordinære systemet. Jeg ber spesielt også om at Kristelig Folkeparti, som har vært opptatt av langsiktigheten i dette, merker seg det. Dette er en langsiktig ordning, og ikke noe som skal avsluttes nå.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tidligere hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:58:08]: Takk for det.

Representanten Yrvin, fra Arbeiderpartiet, stilte spørsmål ved om det var behov for å ta inn nye teknologier, og mener at Fremskrittspartiets forslag innebærer en utvanning, som det ble sagt fra Stortingets talerstol, av denne ordningen. Dette er med respekt å melde ikke særlig troverdig.

Det som er intensjonen bak Fremskrittspartiets ambisiøse forslag, er derimot å styrke denne – som det ble sagt tidligere – puslete ordningen som er foreslått av Regjeringen.

Ved å implementere – som jeg sa i mitt hovedinnlegg tidligere – nye ordninger som omfatter bl.a. rentbrennende vedovner og luft-til-luft-varmepumper, gassbrennere, solvarmesystem, solcellepanel etc., så bidrar Fremskrittspartiet til å styrke denne ordningen. Det er overhodet ikke snakk om å utvanne ordningen. Dette synes jeg blir en meget underlig vinkling av denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.