Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

• Det anses vedtatt.

Inge Lønning (H) [13:42:07] (ordfører for saken): Dette er en svært spesiell sak. Man kan for så vidt ha forståelse for at en del av mediene har vennet seg til å bruke etiketten «hotell i særklasse» hver gang de omtaler saken.

Jeg skal først ganske kort nevne det som det er enstemmighet om i komiteen i innstillingen til saken.

For det første fikk vi i de åpne høringene om denne saken presentert en problemstilling når det gjelder bruken av navnet og begrepet Radiumhospitalet. Det dreier seg om begge deler, for Radiumhospitalet er for de fleste nordmenn et begrep i tillegg til å være et egennavn.

Det ble pekt på at de administrative omorganiseringer som har skjedd, har ført til at dette navnet på en måte har falt under bordet og er i ferd med å bli borte. En enstemmig komite ber om at statsråden ser til at man ordner seg slik i fortsettelsen at merkenavnet Radiumhospitalet ikke går tapt. La meg også bemerke generelt at det er ingen som helst grunn til at man skal la slike spørsmål styres av fusjoner eller av måten man velger å organisere helseforetakene på. Man står fullkomment fritt til å videreføre de navn man ønsker å videreføre.

Det andre som komiteen er enig om, er selve konklusjonen:

«Komiteen konstaterer at intensjonen i Representantforslag 107 (2007-2008) langt på vei synes ivaretatt gjennom det Regjeringen har foretatt seg etter 30. april 2008, og anbefaler at forslaget vedlegges protokollen.»

Der stanser enstemmigheten i komiteen.

Henvisningen til datoen 30. april 2008 sikter til det bemerkelsesverdige at dette forslaget ble fremmet på en litt hastverkspreget måte, som Presidentskapet gikk med på. Det ble referert i Stortinget og sendt over til komite samme dag som forslaget ble levert til Stortinget. Den samme dag ble det både fra statsministeren og fra helseministeren i Stortingets spørretime kategorisk avvist å gjøre det forslaget ber om, nemlig å intervenere i forhold til det vedtaket Helse Sør-Øst da hadde gjort, om å stanse byggeprosjektet og demontere det som allerede var reist, og dermed avskrive de titalls millioner kroner som allerede var brukt på planlegging av prosjektet.

En uke senere hadde Regjeringen snudd, og det er prisverdig. Det er ingen skam å snu. Det er kanskje greiere å bruke den fjellvettregelen enn den man brukte 30. april, nemlig å grave seg ned i tide.

Komiteen har forsøkt å finne ut av hva det er som har ført til det gledelige resultat, og et stykke på vei har vi funnet svaret - det er også nedskrevet i innstillingen - men bare et stykke på vei. Det som fremdeles er uavklart, er hva innholdet i samarbeidet mellom Kreftforeningen og helseforetaket går ut på. Det var heller ikke Kreftforeningen i stand til å gi noe svar på under høringen. De henviste til at det skal man komme tilbake til den 19. juni, etter at man har styrebehandlet dette.

Det er pekt på fra opposisjonens side at man i presentasjonen av dette samarbeidet langt på vei har beskrevet et prosjekt som er annerledes og har en helt annen profil enn sykehotellprosjektet hadde. Derfor har vi funnet det nødvendig å understreke at man må være varsom så man ikke her i den gode saks tjeneste kommer i skade for å fordoble et tilbud som allerede eksisterer, nemlig det som Radiumhospitalet har bygget opp ved Mesnalien.

Det andre som er uavklart, er hva man har gjort med alle de ti tilbudene som man inviterte til, og som man mottok. Det fremkom under høringen at tilbyderne ikke har hørt et kvidder etter at de leverte inn sine tilbud. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor man har takket nei til tilbud som ville ha ført til at man hadde sluppet å belaste de offentlige budsjettene, som man nå gjør, med den virkning at skjevdelingen mellom helseregionene blir enda mer iøynefallende. Det fremgår ikke hvorfor man har takket nei til slike tilbud, og det fremgår heller ikke hvorfor man har satset utelukkende på samarbeidet med Kreftforeningen - hva som er begrunnelsen for det, eller hva dette samarbeidet innholdsmessig kommer til å bety. Derfor håper jeg at statsråden i sitt innlegg i debatten nå kanskje vil kunne gi svar på noe av det som i høringsrunden ikke ble besvart.

Dag Ole Teigen (A) [13:47:41]: Jeg vil begynne med å si at jeg tror det er bred enighet om at ideen om å bygge et sykehotell ved Radiumhospitalet er god. Å kunne benytte seg av et eget sykehotell ved selve sykehuset er god økonomistyring i den forstand at alternativet er å leie dyrere rom andre steder, på byens hoteller. Men det viktigste er at for pasienter som kommer langveis fra for å få dagbehandling, og som i mange tilfeller gjennomgår en tøff behandling, som f.eks. cellegift, vil muligheten til å overnatte og å kunne ha et eget hotellrom i nærheten av sykehuset utvilsomt være et gode. Under høringene karakteriserte noen et slikt rom som en oase der man kan få tid til seg selv i andre omgivelser enn på selve sykehuset.

Jeg er enig med saksordføreren i at dette er en svært spesiell sak. Som regjeringspartiene har framhevet i merknadene, er årsaken til at saken om sykehushotell er blitt så problematisk, at styret i Rikshospitalet HF konstaterte at det var skjedd alvorlige brudd på regelverket i forbindelse med igangsettingen av prosjektet. Derfor måtte byggearbeidet innstilles i påvente av nye avklaringer.

Det er avgjørende for budsjettstyringen i foretakene at brudd på reglene for investeringer ikke blir tolerert. Dette må markeres på en tydelig måte. Samtidig var det i et så spesielt tilfelle som dette viktig å finne en løsning der byggeprosjektet ble fullført, slik at samfunnets midler kunne bli benyttet på en så god måte som mulig, ikke bare i forhold til sykehuset, men også i forhold til de helhetlige prioriteringene som Helse Sør-Øst har gjort når det gjelder investeringer. Jeg vil derfor berømme statsråden for den løsningen som er valgt, og for at den kom raskt på plass.

I Arbeiderpartiet synes vi også det er positivt at flere private engasjerte seg for å få sykehotellet realisert, og drift av hotellet vil senere settes ut til private. Dette er et eksempel på en form for samspill mellom det offentlige og det private som vi synes er bra.

Det er også veldig bra at Kreftforeningen har engasjert seg for å gjøre det nye sykehotellet så godt som mulig. Som jeg allerede har vært inne på, vil mange av de pasientene som skal bruke det nye sykehotellet, være i en krevende livssituasjon. Likemannsarbeid og nærhet til de tilbudene Kreftforeningen kan gi, vil kunne være viktig for mange av disse pasientene.

Som saksordføreren var inne på, har komiteen også omtalt begrepet «Radiumhospitalet», som er et kjent begrep internasjonalt. Radiumhospitalet er Nord-Europas største kreftsenter, og vi skal være stolte av de fagmiljøene som finnes ved det sykehuset. Som det ble redegjort for, kom det fram under høringen et sterkt ønske om at begrepet «Radiumhospitalet» ble videreført, og komiteen har bedt om at det følges opp.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er glad for at komiteen har kommet fram til en enstemmig innstilling, og for at Regjeringen nå har fått til en løsning som ser ut til å være god.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:50:45]: Denne saken må omtales som selve kroneksemplet på hvor dårlig noe kan håndteres i innledningsfasen. Saken kom svært skjevt ut, men heldigvis har press og innspill både utenfra og internt i dette huset og det som statsråden til slutt heldigvis har kommet med, gjort at vi kan få en løsning som både er til å leve med og ikke minst gjør at tilbudet ved Radiumhospitalet vil kunne bli bedre.

Representantforslaget fra representanten Siv Jensen og meg selv ble fremmet onsdag 30. april. Samme dag ble følgende uttalt av Jens Stoltenberg i spørretimen:

«Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30-40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse, både fordi vi bevilger mer penger enn vi har gjort før, og fordi vi bruker pengene bedre.»

Videre uttalte statsministeren følgende:

«Jeg som statsminister kommer ikke til å gå inn i den type enkeltbeslutninger. Jeg er ikke prinsipielt imot at private driver det, men for meg som statsminister er det veldig viktig for å få økonomisk styring med sykehusene, at vi respekterer det systemet som skal skape styring. Griper vi inn i denne type enkeltbeslutninger, ødelegger vi det systemet.»

Så må jeg også få lov til å sitere statsråd Sylvia Brustad fra samme spørretime:

«Jeg vil også minne om at Helse Sør-Øst er i ferd med å gjennomføre et omstillingsprogram i tråd med det oppdraget som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Sør-Øst har understreket at det i dette arbeidet er viktig å sikre en god utnyttelse av den samlede kapasiteten til helseforetakene i foretaksgruppen. Det er derfor lite ønskelig å binde opp investeringsmidler i pasienthotellet før en har kommet lenger i den helhetlige planlegginga.»

Dette er sitat fra Stortingets spørretime den 30. april, altså samme dag som dette forslaget ble fremmet. Bakgrunnen for at forslaget ble fremmet, var at også statsråd Brustad, sammen med styreformann i Helse Sør-Øst, Hanne Harlem, var i Redaksjon EN uka i forveien. Der sa man at riving av stillaset ved Radiumhospitalet ikke ville bli stanset, ei heller nedriggingen av brakkeriggen. Det ville gå som planlagt. Slik gikk det heldigvis ikke, men vi står igjen med en rekke spørsmål, spørsmål som vil kunne bli besvart i forbindelse med kontrollkomiteens arbeid, som nå er i gang med dette. Jeg skal ikke gå inn i det arbeidet. Det er det andre som skal gjøre, og jeg skal ikke blande meg inn i det.

Men jeg må få lov til å komme med et par kommentarer knyttet til det som har skjedd. Det er jo underlig at etter at Helse Sør-Øst og ikke minst styret ved Radiumhospitalet hadde brukt månedsvis på arbeidet knyttet til denne saken, så får eventuelle private tilbydere 36 timer på å fremme et tilbud på i størrelsesorden kanskje 140, 150, 160 millioner. Og så i ettertid har de ikke hørt et kvidder om hvordan dette har gått. Hvorfor er ikke disse kalt inn til et møte med statsråden?

Jeg tror nok at det var relativt mange i helse- og omsorgskomiteen som fikk mange spørsmål knyttet til den høringen komiteen hadde. For i media fikk vi framstilt at avtalen med Kreftforeningen om bygging av dette senteret var «done deal» - det var på plass. Så sier altså Kreftforeningen: Nei, hvordan dette skal bli, skal vi ta stilling til 19. juni.

Helt avslutningsvis: Jeg forventer og håper nå at statsråden sørger for at oppfølgingen av navnet Radiumhospitalet nå virkelig blir gjort.

Laila Dåvøy (KrF) [13:56:21]: I enhver helsesak må vi som politikere løfte fram pasientene. Det gjelder også saken om pasienthotellet på Radiumhospitalet. Det er knapt noen som kan forstå logikken i å la 30 til 40 mill. kr gå tapt, penger som kan gå til bygg som kommer kreftpasienter til gode. For de aller fleste mennesker er dette svært mye penger, og jeg tror at budskapet om at ingen skal ta seg til rette, likevel er nådd fram. Alle skal følge lovverket, også i helseforetakene. Men, når det er sagt, så gjenstår det ennå uavklarte spørsmål omkring denne saken, som nå også vurderes i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I skriftlig spørsmål datert 18. april i år stilte jeg statsråden spørsmål om hvilke vurderinger om overnattingskapasitet og pasientgrunnlag som lå til grunn for avgjørelsen om ikke å fullføre pasienthotellet. I svaret fra statsråden ble det vist til at det i Helse Sør-Øst er etablert kriterier for evaluering og prioritering av investeringssaker. Blant disse kriteriene var pasientgrunnlag, kapasitetsbehov og kapasitetsutnyttelse.

I pressemeldingen fra Helse Sør-Øst etter vedtaket om å stoppe byggingen av pasienthotellet ble det vist til at det er konstatert generell overkapasitet på senger i hovedstadsområdet. Og et sentralt spørsmål er da: Er det slik at det er overkapasitet pr. i dag, eller er dette en vurdering som er relatert til fremtidig kapasitet, som igjen er basert på endringer i bruken av sykehusene? Jeg har lyst til å dvele litt ved dette, for det er viktig.

I den pågående hovedstadsprosessen benyttes det grunnlagsmateriale fra SINTEF Helse om hva sengebehovet i området vil være i årene framover. Det er fra flere instanser påpekt feil i dette materialet, og det vil være sterkt beklagelig dersom det planlegges for et for lavt antall senger. Det vil kunne medvirke til press om kortere liggetid og økt antall korridorpasienter, noe som vil gå ut over kvaliteten. Det vil også ha innvirkning på lokalsykehusenes rolle og funksjon.

I SINTEF-rapporten som ligger til grunn for kapasitetsvurderingene i Helse Sør-Øst, legges det opp til kortere liggetider. Noen av forslagene for å få ned liggetidene er relativt drastiske. Det kan medføre press, særlig på syke eldre mennesker. Dersom reiseveien blir lengre, kan det bli belastende for eldre mennesker å reise fram og tilbake, f.eks. samme dag som de får sykehusbehandling, og ikke alle bor sammen med noen som kan observere dem hjemme etter behandling.

Kutt i liggetiden forutsetter samtidig en kraftig opprusting i antall sykehjemsplasser, særlig korttidsplasser, noe det er mangel på allerede i dag. Vi vet at det foreligger et behov for ca. 20 000 plasser i kommunene fram til 2015, mens Regjeringen legger opp til kun 12 000 nye sykehjemsplasser. Spørsmålet er om dette tallet er basert på at det faktisk legges opp til et kraftig kutt i liggetiden på sykehusene, ikke bare i Helse Sør-Øst, men kanskje ellers i landet. Jeg synes det er behov for en avklaring på dette, fordi ikke minst eldre mennesker har mer sammensatte behov enn yngre pasienter i sykehus. Så mitt spørsmål på tampen av dette innlegget blir hva egentlig kapasitetsbehovet er i Helse Sør-Øst, som nå står i den situasjonen de står i, hva gjelder internt i sykehusene, men ikke minst hva gjelder pasienthotell. Og har innholdet i et nytt pasienthotell, som vi vet lite om i dag, sammenheng med planene om reduksjon i liggetid?

Statsråd Sylvia Brustad [14:00:45]: La meg først minne om at de regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar både for investeringer og for drift i egen region. Inkludert i dette ansvaret har styrene sjølsagt fullmakt til å igangsette nødvendige investeringer. For eksempel i Helse Sør-Øst er det meldt inn behov for ca. 19 milliarder kr. Sånn er det også ellers i landet - om det ikke er så store beløp, er det i hvert fall ønsker og behov i mange-milliarder-kroners-klassen.

Jeg vil innledningsvis vise til det innlegget jeg hadde i høringa 20. mai. På tross av denne sakas forhistorie med igangsetting av bygging uten godkjenning eller finansiering, er jeg glad for at vi fant en løsning til beste for landets kreftpasienter.

Det faktum at Rikshospitalet HF satte i gang byggeprosjektet, i strid med kjente og gitte fullmakter - der bl.a. staten kunne stå overfor et tap på flere titalls millioner kroner - skapte en svært vanskelig situasjon. Det var Helse Sør-Østs ansvar å vurdere hva som ville være den beste oppfølginga av saka. Styret i Helse Sør-Øst behandlet som kjent sak om framtidige investeringer i regionen i sitt møte 17. april, og ut fra en samlet vurdering prioriterte ikke de sjukehotellet på Rikshospitalet. Helse Sør-Øst har nå bestemt at de skal ha en ekstern og uavhengig gjennomgang av saka. Det syns jeg er klokt.

Hva er så endret? - Jeg hører at flere snakker om datoen 30. april. Jo, i etterkant av dette kom det innspill bl.a. fra Kreftforeningen, og det ble innledet dialog mellom Kreftforeningen og Helse Sør-Øst. Det åpnet opp for muligheten for å gjøre prosjektet til noe mer enn et rent overnattingstilbud, som også sikrer fleksibilitet og god integrering mot resten av sjukehuset. Det var dette som videre gav grunnlag for de vurderinger fra Helse Sør-Østs side som førte fram til henvendelsen til departementet 8. mai i år om økte lånerammer. Samlet vurdert fant departementet det riktig i den krevende situasjonen det var, å bidra til å løse saka gjennom forslaget til lånebevilgning som nå ligger til behandling her i Stortinget.

Rikshospitalet HF har i foretaksmøte den 21. mai fått ansvar for den videre oppfølging og realisering. Det gjelder også samarbeidet med Kreftforeningen.

Med grunnlag i oppmerksomhet fra private aktører inviterte Rikshospitalet HF dem til å komme med innspill til løsning i forhold til å kunne fullføre byggeprosjektet. Det hadde vært mulig, men krevende. Regelverket for dette - som ble vedtatt under den forrige regjering - er nemlig strengt. Regelverket skal sikre at det holdes kontroll på det samlede investeringsnivået i helseforetakene. Tilbakemelding til de ti private interessentene er gitt i brev av 22. mai 2008 fra styreleder ved Rikshospitalet HF.

Jeg merker meg at deler av komiteen har uttrykt bekymring for at det kommende tilbudet skal gå på bekostning av tilbudet som gis ved Montebello-Senteret i Mesnalia. Jeg mener at disse to tilbudene har forskjellige formål som vil kunne utfylle hverandre og ikke er i konkurranse med hverandre. Årlig rammes om lag 25 000 mennesker av kreft, og vi ser at denne forekomsten dessverre er økende. For å sikre pasienter og deres pårørende kvalitative behandlings- og rehabiliteringsforløp er det behov for ulike tilbud.

Montebello-Senteret er som kjent en egen stiftelse og et landsdekkende rehabiliteringssenter for kreftpasienter og deres pårørende. Senteret har en faglig samarbeidsavtale med Rikshospitalet, og har også et nært samarbeid med Kreftforeningen. De tilbyr kurs for dem som har eller har hatt kreft, og deres pårørende, i tillegg til egne kurs for fagpersonell. Montebello-Senteret har et nettverk av fagfolk spredt over hele landet, som leies inn til å gjennomføre de ulike kursene.

Prosjektet, slik det nå er skissert av Helse Sør-Øst i samarbeid med Kreftforeningen, innebærer at det utvikles et tilbud hvor det skapes en arena for satsing på rehabilitering, læring og mestring, likemannsarbeid mv. Dette tilbudet skal sjølsagt være pasientfokusert og integrert med øvrig behandling på Radiumhospitalet. Tilbudet skal omfatte både pasienter som er inne til behandling ved sjukehuset, og dem som overnatter på sjukehotellet. Dette tilbudet vil være et supplement til og ikke komme i konflikt med kursvirksomheten som gis ved Montebello-Senteret. Jeg mener det også vil være naturlig å trekke på kompetansen fra Montebello-Senteret i den videre utforminga.

Når det gjelder navnespørsmålet, har jeg sjølsagt merket meg komiteens merknad. Jeg har allerede vært i kontakt med Helse Sør-Øst og vil komme tilbake med en løsning på denne saka i nær framtid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:05:51]: Jeg vil gripe fatt i det som statsråden var inne på avslutningsvis, nettopp bruken av begrepet «Radiumhospitalet» som merkenavn. For nå har man brukt år etter år på å skape et miljø nettopp ved Radiumhospitalet. Dette er kjent både i Norge og internasjonalt, man har store samarbeidsprosjekter bl.a. knyttet til senter i USA og i andre land, og det norske Radiumhospitalet er kjent for å være et kvalitetsmessig svært godt tilbud, med godt kvalifisert personell og god forskning knyttet til sykehuset. Statsråden sier hun vil komme tilbake til det i nær framtid. Kan statsråden si litt mer? For Stortinget, som står bak dette - det er en enstemmig komitemerknad - er det litt viktig nettopp å få vite hvordan man har tenkt å gripe dette an. Begrepet er ute av helseforetaksnavnet, det har forsvunnet fra brevlogoer og andre ting, og derfor stiller vi spørsmålet: Hva kan vi konkret forvente oss i denne saken?

Statsråd Sylvia Brustad [14:07:01]: Jeg kan slutte meg til Nesviks utsagn både om viktigheten av Radiumhospitalet og den utrolig bra kompetansen som er der, og sjølsagt også merkenavnet Radiumhospitalet - det er det ingen tvil om.

Nei, det jeg kan si, er det jeg sa i innlegget, og det er at jeg hører sjølsagt både hva Stortinget sier, og ser hva som er skrevet. Jeg har allerede hatt møte med Helse Sør-Øst om navnet, og vi tar sikte på at det blir funnet en løsning i denne saka i nær framtid.

Inge Lønning (H) [14:07:48]: Jeg la merke til at statsråden brukte uttrykket at det kom «innspill bl.a. fra Kreftforeningen». Det er offentlig kjent at man inviterte til innspill, og fikk ti. Men det var utelukkende innspillet fra Kreftforeningen man fant det bryet verdt å føre en dialog om, og det er frem til denne dag ikke avklart hva tilbudet går ut på, i hvert fall har ikke komiteen fått kjennskap til det. Derfor har vi i innstillingen etterlyst begrunnelsen for at man har valgt å satse på akkurat dette innspillet til fortrengsel for de øvrige. I hvert fall et av de andre tilbudene - det er også offentlig kjent - ville ha innebåret at hele investeringsrisikoen hadde blitt båret av private, og at man ikke hadde stilt noe krav til helseforetaket om å inngå noen kjøpsavtale for et bestemt antall plasser engang, dvs. man hadde ikke kommet i strid med noe regelverk noe sted, men man hadde sluppet å belaste de offentlige investeringsrammene med 110 mill. kr. Hvorfor takket man nei til det?

Statsråd Sylvia Brustad [14:09:01]: Nå er det jo, som representanten Lønning veldig godt vet, ikke jeg som har hatt verken forhandlinger med eller snakket med de private, eller hatt den direkte dialogen, bortsett fra et møte med Kreftforeningen, så vidt jeg husker, sammen med Helse Sør-Øst. Det er de som har foretatt den vurderinga. De private aktørene meldte sin interesse, de fikk komme med sine innspill og ha et møte. De har fått svar på den henvendelsen. Det jeg forholdt meg til som eier, var at Helse Sør-Øst kom til meg med et opplegg som var noe mer enn et overnattingstilbud. De hadde et samarbeid med Kreftforeningen, og det at dette var noe mer, at vi var i en så særdeles krevende situasjon som vi var, der vi stod overfor bl.a. et tap i størrelsesorden flere titalls millioner kroner, gjorde at Regjeringa foreslo en økning i lånebevilgningen, for det betyr at vi kan få et enda breiere tilbud for pasientene. Dette kommer til å bli realisert hvis Stortinget slutter seg til det, enten med Kreftforeningen eller uten. Men det blir enda bedre hvis de er med.

Gunvald Ludvigsen (V) [14:10:16]: Vi må jo kunne seie at her har det vore mykje rot og dårleg handverk både frå styre og administrasjon i desse forskjellige helseføretaka, og då statsministeren kom på banen her den 30. april, blei det ikkje så mykje likare, vil eg seie. Det er ingen som kan vere stolte av det som skjedde.

Men ein ting som eg noterte meg at statsministeren sa den 30. april, var følgjande:

«Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30-40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse» osv.

Det systemet han snakkar om, er jo då helseføretaksreforma. Spørsmålet mitt er: Er det no endeleg slått fast at systemet har spela fallitt?

Statsråd Sylvia Brustad [14:11:21]: Nei, systemet har ikke spilt fallitt. Men jeg vil si at dette var jo en ganske umulig sak, og jeg er litt overrasket over at det ikke er flere som også snakker ganske mye om hva som var den ulykksalige forhistorien til denne saka, nemlig at noen igangsatte et prosjekt uten tillatelse og fullmakter. Det var det som satte oss alle i en meget vanskelig og en meget krevende situasjon.

Så til det som ble sagt både fra statsministerens side og meg den 30. april. Ja, det står vi sjølsagt fast på, men det som skjedde etter det, var at Helse Sør-Øst kom til oss og presenterte et helt nytt konsept, som var noe mye mer enn et overnattingstilbud. Det er slik dette systemet er, at de kommer til oss, presenterer det, og de bad om å få utvidede lånerammer. Da vurderte vi det slik, ut fra den situasjonen som var oppstått, med alle de elementer som ligger inne i det, også bokstavelig talt, at det var riktig å foreslå overfor Stortinget å utvide lånerammene for å få dette på plass til beste for kreftpasientene. Så håper jeg at vi aldri noensinne kommer opp i en lignende situasjon, for det er ikke slik vi skal ha det i helsevesenet.

Laila Dåvøy (KrF) [14:12:39]: På høringen om denne saken ble Kreftforeningen bl.a. spurt om hva de ønsket at det nye hotellet skulle innholde, og vi fikk veldig lite svar på det. Når statsråden i dag sier at det vil bli forskjellig fra Mesnalia, som flere av oss er usikre på om vil komme i konflikt med det nye pasienthotellet, er spørsmålet mitt: Kan statsråden si hva det er som gjør at hun er helt sikker på at det blir store forskjeller her? Og hva er i så fall forskjellen mellom Mesnalia og det tilbudet som vi skal få på det nye sykehotellet? For nå har jo tiden gått, og jeg antar at departementet kanskje har jobbet litt mer med det etter høringen vi hadde.

Statsråd Sylvia Brustad [14:13:35]: Det er Helse Sør-Øst og Rikshospitalet HF og deres styre som nå arbeider videre i samarbeid med Kreftforeningen for å realisere innholdet i det tilbudet som skal komme ute på Radiumhospitalet, som blir noe mer enn et overnattingstilbud. Når jeg mener at dette ikke er i konkurranse med Montebello/Mesnalia, som for øvrig er et veldig bra tilbud, er det bl.a. ut fra at forekomsten av kreft dessverre er økende hvert eneste år. Det betyr at enda flere vil ha behov for ulike tilbud, og jeg opplever at det tilbudet som skal gis, sjøl om en ikke er helt ferdig med alt innhold der, ikke vil være i konkurranse med Mesnalia. Vi trenger rett og slett begge deler, og det vil vi gjøre også flere steder i landet av hensyn til de mange som blir rammet av kreft og deres pårørende. Så jeg er ikke bekymret for det, vi trenger begge deler, og det er mange som trenger den type tjenester, av ulik art.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:14:36]: Jeg skjønner selvfølgelig at både statsministeren og statsråden har følt dette som en relativt vanskelig sak, men det får nå være, så får vi se hva historien vil bringe.

Spørsmålet mitt til statsråden er en videre oppfølging av det representanten Dåvøy tok opp. Dette er nemlig svært viktig, for det nye opplegget ved Radiumhospitalet er et helt annet prosjekt enn det det opprinnelig var framstilt som. I høringen i komiteen om denne saken fikk man nærmest inntrykk av at dette ville være omtrent det samme tilbudet som var der. Og når jeg sier «fikk man nærmest inntrykk av», var det selvfølgelig fordi undertegnede var en av dem som stilte spørsmål, og som altså fikk inntrykk av det.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden som foretaksmøte ta et initiativ overfor Helse Sør-Øst og sørge for at man får en dialog mellom styret ved Montebello-Senteret på Mesnalia og styret for Rikshospitalet-Radiumhospitalet som sikrer at dette ikke blir konkurranse?

Statsråd Sylvia Brustad [14:15:52]: Til det siste: Jeg vil sjølsagt i min dialog med Helse Sør-Øst sørge for at det jeg nå har sagt her i salen, blir fulgt opp. Det ligger i sakens natur.

Når det så gjelder hva dette tilbudet på Radiumhospitalet vil bli, er det helt klart at det vil bli mye mer enn et overnattingstilbud. Det vil være forebygging, rehabilitering, læring og mestring, og det kan være lindring - integrert i det tilbudet som for øvrig gis der.

Når det gjelder Kreftforeningen og deres svar i saken, må jo de snakke for seg sjøl. Det jeg forholder meg til, er at de har gitt uttrykk for at de gjerne vil samarbeide om dette. Det er den dialogen Rikshospitalet nå har med dem, og jeg synes det er veldig bra hvis de vil være med på det. Men om de skulle bestemme seg den 19. juni - hvilket vi sjølsagt ikke håper, for vi vil gjerne ha dem med - for ikke å være med, med sin kompetanse, kommer dette uansett til å bli realisert til beste for kreftpasientene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H) [14:17:14]: Komiteens flertall har i innstillingen skrevet følgende:

«Komiteens flertall vil bemerke at det ville ha vært en fordel om det hadde foreligget en begrunnelse for den finansierings- og samarbeidsmodell som er valgt.»

Etter statsrådens innlegg i salen i dag etterlyser jeg fremdeles den begrunnelsen. For det statstråden sa i replikkordskiftet nettopp, var jo faktisk at grunnen til at man snudde trill rundt i løpet av en uke og gikk med på noe som den 30. april ifølge statsministeren ville underminere hele systemet for det norske helsevesen, var at man fikk presentert et annet prosjekt. Det er oppsiktsvekkende, fordi dette sykehotellprosjektet jo har versert i seks år i beslutningssystemet i helseforetaket, og ingen har stilt spørsmål ved prosjektet som sådant. Det man har stilt spørsmål ved, var finansieringen, altså hvorvidt Helse Sør-Øst var villig til å prioritere dette og gi tillatelse til bygging av det. Og så, i løpet av noen få timer, er man altså villig til å komme opp med 110 mill. kr til et helt annet prosjekt - med den begrunnelse at det er et annet prosjekt enn det man har brukt seks-syv år på å planlegge.

Da komiteen under den åpne høringen spurte hva prosjektet gikk ut på, var det komplett umulig å få et svar. Kreftforeningen sa at de aldeles ikke hadde noe klart svar på hva deres rolle skulle være, og hva prosjektet skulle gå ut på. Det ville man muligens få den 19. juni, etter styrebehandling. Da må man ha lov til å spørre om kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget.

Det statsråden sier i dagens debatt, må jo interessere kontrollkomiteen ganske kraftig når de skal fortsette med å forsøke å komme til bunns i hva slags beslutningsprosess dette egentlig har vært, og hvem det er som har snakket med hvem for å få til de løsningene som man da omsider skal komme ut med.

Jeg håper også at man i den prosessen vil kunne få et svar på hva som var grunnen til at den tidligere styrelederen i helseforetaket fant det nødvendig å nedlegge sitt verv i protest mot at han ble overkjørt av en overordnet instans. Det er vel og bra at man iverksetter eksterne vurderinger - jeg har ingenting imot at man gjør det - men dette er en sak for Stortinget. Og jeg håper at kontrollkomiteen ikke gir seg før den har kommet til bunns i saken.

Statsråd Sylvia Brustad [14:20:29]: Jeg trur ikke det er sagt særlig mye annet her i dag enn det jeg svarte i høringa, og som jeg også har svart i skriftlig brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg skal sjølsagt svare på alle de spørsmål som medlemmene der eller andre stortingsrepresentanter til enhver tid måtte ha om denne saken.

Jeg er litt overrasket over Høyres kjør, særlig med tanke på uttalelser både fra representanten Lønning og andre i denne saken i en tidligere fase. Det kunne ha vært interessant å få et resymé av det. Det er viktig å si at den styringsmodellen vi har, tilsier at det til enhver tid er det gjeldende regionhelseforetaket som har ansvar for sine investeringer, og som gjør sine prioriteringer. Og da vi svarte i spørretimen den 30. april, var det på bakgrunn av det vedtak som var fattet den 17. april.

Så er det jo sånn at det i ettertid var mulig. De kom til oss med et konsept som var noe annet enn et overnattingstilbud, det var noe mer. Det var en meget krevende situasjon. Og det var jo i den spesielle situasjonen de bad om en økning av sine lånerammer for å kunne gjennomføre bygginga og dermed unngå å realisere et betydelig tap.

Jeg trur at uansett hva en til sjuende og sist hadde gjort i denne saken, hadde det blitt galt for noen. Jeg har oppfattet det sånn at det var mange, både i denne salen og utenfor, som sa ganske klart og tydelig fra at det ikke ville bli forstått dersom man rev stillasene og lot det som lå rundt på lagringsplasser i Steinkjer, på Flisa og andre steder, bli liggende urørt. Så hørte jeg også veldig mange som sa: Dere må se å få dette sjukehotellet, eller hva det måtte bli, opp. Når det så kommer opp, reiser det seg en storm fra mange andre steder i landet som sier at når en får det til i Oslo, ja, da må en få det til andre steder i landet også. Og så kommer dette at det blir konkurranse med Montebello-Senteret.

Jeg tror at uansatt hva som hadde blitt konklusjonen i denne saken her, høres det ut som om det er mange nok som forsøker å lage mye ut av det. Men jeg håper, som sagt, at vi aldri kommer i en slik situasjonen. Jeg skulle like å se den hotelleier som planla å bygge hotell i Alta og på Fagernes, og så var det noen som fant ut at vi allikevel skulle ha et i Trysil - uten at en på forhånd hadde fullmakter og godkjenning til det. Det er det vi egentlig snakker om her, og så blir fokuset: Hvem er pianisten, og hvem er det som er de andre? Det er veldig interessant.

Jorodd Asphjell (A) [14:23:15]: Det var vist til noen fjellvettregler her i innledningen av debatten: Kunsten er å grave seg ned. Men det er også en viktig fjellvettregel å si fra hvor man skal. Ut fra debatten her er det i hvert fall vanskelig å se hvor enkelte vil hen.

Hvem er det som har ansvaret - har Venstre og Kristelig Folkeparti spurt om i sine innlegg. Det gjelder både direktøren, styret og de som har ansvaret i Helse Sør-Øst, og som iverksatte dette uten å ha de nødvendige fullmakter. Det er jo der det ligger.

Da debatten gikk på det sterkeste, pekte alle på at nå måtte vi finne en løsning, og at Regjeringen måtte handle snarest for å sikre at dette sykehotellet blir bygd, fordi det er et stort behov for det. Nå handlet Regjeringen meget raskt, må jeg si. Når en hører debatten her, handlet de kanskje for raskt, fordi private ikke har fått lang nok tid på sine anbud, ikke har fått svar på sine anbud, og fordi det nå er inngått nye avtaler med en privat ideell organisasjon osv. Da er det også galt. Når det her vises til at både fagligheten og kvaliteten, tilgjengeligheten og kapasiteten blir bedre gjennom det som er framforhandlet, er det også galt. Hva ønsker en i forhold til dette? Jeg vil si at dette resultatet ikke har kommet på grunn av opposisjonen, men på tross av opposisjonen. Her har Regjeringen tatt ansvar og gått inn i en dialog.

Når det nå pekes på at dette kommer i konkurranse med Montebello/Mesnalia, ja, da er plutselig konkurranse et problem. Enkelte roper til stadighet at det offentlige trenger private aktører for å få en større konkurranse, men når det nå er blitt et utvidet tilbud, skal konkurransen avklares gjennom forhandlinger og møter, og det er jo en merkelig måte å gjøre det på.

Det var snakk om dette med finansiering. Representanten Lønning viste til at hvis det var private som tok hele ansvaret, slapp Rikshospitalet å ha noe ansvar for kostnadene knyttet til plassene. Jeg trodde at vi skulle bygge dette sykehotellet for å fylle disse sengene med pasienter som er lagt inn på Rikshospitalet og Radiumhospitalet, og at man ikke skulle se til andre steder.

Her snakkes det også om at styreformannen var overkjørt og gikk av den grunn. Hele opposisjonen ropte at Regjeringen måtte gripe inn. Og når Regjeringen griper inn og styrelederen går, føler enkelte at da er man plutselig overkjørt i denne saken.

Det var sagt av representanten Lønning at dette har tatt seks-sju år. Så vidt jeg ser av sakspapirene, var første ideen sådd i 2003 - og det er fem år siden. På tross av det har de ikke klart å ta de nødvendige beslutningene. Det settes i gang uten det. Jeg synes at statsråden og Regjeringen har håndtert dette på en god måte, på tross av at saken er håndtert dårlig fra Helse Sør-Øst sin side.

Inge Lønning (H) [14:26:47]: Representanten Asphjell viste til den løsningen som er fremforhandlet. Problemet for oss andre i salen er jo at vi kjenner ikke til noe som er fremforhandlet, og på uttrykkelige spørsmål har ingen kunnet svare på hva som er fremforhandlet. Årsaken til det er jo ganske enkelt at man ikke er ferdig med forhandlingene. Derfor har man ikke noe sammenligningsgrunnlag i det hele tatt.

Jeg er enig med statsråden på ett punkt. Dette er veldig interessant, sa hun. Ja, det er virkelig veldig interessant. Men jeg har bruk for å få statsrådens bekreftelse på det spørsmålet som jeg har stilt et par ganger. Jeg skal stille det fra den andre siden: Er statsrådens understrekning av at det er et helt nytt og annerledes prosjekt Regjeringen har sagt ja til enn det som hadde vært på beddingen i fem-seks år, slik å forstå at hvis man ikke hadde kommet på å kalle det for et annet prosjekt, som ingen har sett innholdet i, ville Regjeringen fortsatt ha sagt nei? Da ville statsministerens og helseministerens standpunkt i spørretimen den 30. april ha vært det samme pr. i dag, og riggene ute på Radiumhospitalet hadde for lengst vært revet.

Jeg imøteser svar på det spørsmålet med stor interesse, for hvis svaret er at man da hadde sagt nei til å realisere prosjektet og insistert på at det som var påbegynt, skulle rives, ja, da blir det jo virkelig spennende å få vite hvorledes man i løpet av noen timer kan kjøpe et nytt prosjekt og være villig til å fullfinansiere det offentlig - et prosjekt som ingen kjenner innholdet i.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:28:50]: Det kan jo være litt artig å høre debatten mellom Asphjell og Lønning om hvorvidt det var fem eller seks år siden planen om å bygge et sykehushotell først så dagens lys - men det er vel egentlig uinteressant om det er fem eller seks år siden.

Så må jeg si at når representanten Asphjell her berømmer sin egen regjering og snakker om hvor fantastisk de har behandlet denne saken, må jeg minne om at bakgrunnen for hele debatten faktisk er et representantforslag fra Harald T. Nesvik og Siv Jensen. Det er grunnen til at vi har debatten her i dag. Det er også en vesentlig grunn til at Regjeringen snudde. Men det er ikke bare Fremskrittspartiet som skal ha skryt for det. Det skyldes også det øvrige medietrykket som ble lagt på denne saken i Norge. Vi er glad for at det har blitt en løsning på saken. Det er vi meget godt fornøyd med. Men man må forstå at det blir stilt noen spørsmål vedrørende saksbehandlingen når det er så mye løst som ligger og flyter der ute, når verken helseforetaket eller Kreftforeningen kan komme med noe konkret på en åpen høring, og når vi som politikere først vil få greie på hva som egentlig ligger i planene deres, den 19. juni.

Når vi samtidig vet at alle de andre som var interessert i å gjennomføre en lignende type byggeprosjekt, ikke har hørt et kvidder - som det blir sagt her - må også medlemmer fra regjeringspartiene forstå at det blir stilt noen spørsmål rundt denne saksgangen.

Statsråd Sylvia Brustad [14:31:17]: La meg først oppklare en åpenbar misforståelse: Det er nå sagt flere ganger av flere talere fra opposisjonen at de private tilbyderne ikke har fått svar. Det har de fått. Det er riktig at de ikke hadde fått det under høringa, men de har fått det etterpå.

Så hører jeg at representanten Fredriksen og andre prøver å ta æren for at dette blir bygd - og det er lov, det.

Jeg skal svare på alle de spørsmål som måtte komme fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og andre. Men jeg er helt uenig når det her sies at en ikke aner noe om hva dette tilbudet vil inneholde, når jeg som ansvarlig statsråd har sagt at det kommer til å bli noe mer enn et overnattingstilbud, og også har sagt noe om hva det for øvrig kommer til å inneholde for kreftpasienter og deres pårørende. Jeg mener også at helseforetaket har sagt det tydelig. Kreftforeningen har også sagt at de ønsker noe i den retning, men de skal ha noen møter for å avklare dette. Jeg vil så sterkt jeg kan understreke at dette tilbudet, hvis Stortinget slutter seg til vårt forslag, kommer til å se dagens lys også om Kreftforeningen bestemmer seg for ikke å være med.

Hva var så den nye situasjonen? Jo, det ble presentert et konsept som var noe annet enn bare et overnattingstilbud. Men det var det faktum at Helse Sør-Øst kom til oss og bad om penger, altså om lånemidler, som var nytt. Det hadde ikke de gjort tidligere. Da de kom til oss, er det klart at vi forholdt oss til den saken, og ut fra de grunner jeg har forsøkt å redegjøre for, fant vi altså at det måtte vi være med og bidra til.

Så dette var en helt ekstraordinær situasjon. Jeg mener at det Helse Sør-Øst nå har bestemt seg for, er veldig klokt. Det er å få en ekstern og uavhengig gjennomgang av hele denne saken for på den måten å lære av det som har skjedd, og det trur jeg det er behov for.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:33:32]: Dette skal ikke være noen debatt om hvem som har æren for det ene eller det andre. Jeg har ikke tenkt å gå inn på den linjen. I det forrige innlegget mitt refererte jeg bare hva som ble sagt onsdag den 30. april. Så har vi sett hva som skjedde i ettertid, at man, heldigvis, har snudd trill rundt - og all ære for det.

Som i forrige sak fikk vi også et hyggelig innlegg fra representanten Jorodd Asphjell, som ut fra sitt ståsted summerte opp hvordan han så på denne saken. Jeg håper representanten Asphjell bare kom med en forsnakkelse, og jeg håper at det han sa, ennå ikke er skrevet ned - slik at også det er klarert. Representanten Asphjell sa, knyttet til at styreleder ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet måtte gå, at da Regjeringen grep inn og fikk sparket styrelederen, ja, da reagerte opposisjonen på det også.

Jeg håper representanten Asphjell forsnakket seg. Hvis ikke blir det i hvert fall en sak for kontrollkomiteen, og det skal bli interessant. Så jeg håper det var en forsnakkelse.

Representanten Asphjell sa også at denne saken har fått en god avslutning på tross av opposisjonen. Jeg minner da om hva statsministeren og statsråd Brustad sa i Stortinget den 30. april, og ikke minst hva som ble sagt av styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst og statsråd Brustad i Redaksjon EN uken før, nemlig at det ikke var noen grunn til å stanse rivingen av brakkeriggen og det stillaset som var der oppe. Det skulle gå sin gang.

Til glede for kreftpasientene får denne saken heldigvis nå sin løsning, og det skal vi være glad for. Men det er grunn til å stille spørsmål om hva dette andre - så forskjellige - prosjektet faktisk er. Representanten Lønning har helt riktig påpekt det i sine innlegg i dag, for det var jo ingen ting som var klart da komiteen stilte spørsmål om dette på høringen. Statsråden har helt åpenbart annen informasjon enn det komiteen har fått, fordi komiteen fikk beskjed om at den endelige beslutningen om dette skulle tas på styremøtet 19. juni. Så statsråden må da sitte med annen informasjon enn det Stortinget har fått i sin høring.

Det som kritikken har vært knyttet til, er at man når det gjelder de ti andre alternative tilbudene, ikke hørte et kvidder så lenge prosessen var i gang. Det er i ettertid man har fått et brev, og det var etter at det var tatt en avgjørelse. Det er det man har kritisert.

Statsråd Sylvia Brustad [14:37:01]: Nå tror jeg nok representanten Nesvik gjengir noe fritt fra en viss TV-debatt. Men det jeg helt klart vil si, er at jeg ikke har hatt noen kontakt med styrelederen ved Rikshospitalet i denne saken. Jeg har ei heller hatt noen som helst befatning med direktørens avgang. Og så greier representanten Asphjell veldig godt å svare for seg sjøl, men jeg fant behov for å understreke det.

Så er det som kjent møte i Kreftforeningen den 19. juni. Det er deres arena, og ikke vår arena. Så får vi se hva som kommer ut av det. Men jeg er helt sikker på at det kommer til å bli et bra tilbud på Radiumhospitalet uansett, og det mener jeg faktisk er det aller viktigste i denne saken - til beste for kreftpasientene.

Så til det med de private. Det er helt klart at det hadde vært mulig hvis Helse Sør-Øst hadde ønsket det, å få til en løsning med private. Men det hadde vært krevende, ikke minst ut fra det regelverket som den forrige regjeringen bestemte i forhold til hvor man har lov til å ta opp lån. Det ville da vært et annet opplegg enn det som nå ligger på bordet. Det var i denne situasjonen Helse Sør-Øst mente at det opplegget de har gått inn for, og bedt regjering og storting om penger til, er et bedre opplegg for pasientene. Det var også på den bakgrunn Regjeringen foreslo for Stortinget at det gis lånemidler til dette.

Jorodd Asphjell (A) [14:38:44]: Det er ingen tvil om at man har vært opptatt av å få på plass et sykehotell hvor man skal gi viktige pasientgrupper et godt tilbud, men når det skjer, dreier man debatten bort fra det og over til hva som har skjedd underveis. Det er det ingen tvil om.

Det er pekt på den foretaksmodellen vi har i dag, med regionale helseforetak og lokale helseforetak som har et ansvar i forhold til sine investeringer og sin drift. Hvis statsråden skulle gripe inn i alle enkeltvedtak, i alle saker - om det er fødetilbud eller investeringsprosjekter osv. - hadde denne foretaksmodellen spilt fallitt. Når representanten Lønning peker på at styrelederen gikk, var min replikk at Regjeringen måtte gripe inn i saken og få ordnet opp i biten om sykehotellet - og når Regjeringen grep inn i saken og løste dette, valgte styrelederen å gå av. Det var ikke slik at styrelederen gikk i dialog med statsråden, men styreledelsen følte at dette var overkjøring av ledelsens fullmakter, slik jeg har forstått det. Hvis jeg har uttalt meg feil, beklager jeg det. Men jeg synes at det er dette som ligger i hele foretaksmodellen, at statsråden ikke skal gripe inn i enkeltsaker som sådan, for da mister man styringen med det.

Inge Lønning (H) [14:40:40]: Representanten Asphjell har nok rett på ett punkt, nemlig at han har fått feil tak i dette. Blant annet har han ikke styr på kronologien. For styrelederen i helseforetaket la ned sitt verv lenge før saken var kommet dit hen, også før direktøren ble avsatt av styret. Det spørsmålet som ikke er besvart, er: Hvorfor fant han det nødvendig å gjøre det? Jeg har aldri forestilt meg at det skulle skyldes at statsråden skulle ha grepet inn og bedt ham om det. Derimot er det mye som tyder på at sentrale personer i Helse Sør-Øst har utøvet et betydelig press. Det illustrerer jo i så tilfelle et grunnproblem i den nåværende modell, nemlig at det er veldig lett å drive ansvarsfraskrivning ved å skyve ansvaret et nivå opp eller et nivå ned ettersom det passer.

Grunnen til at jeg bad om ordet en gang til som saksordfører er at statsråden ikke besvarte mitt spørsmål om det er slik å forstå at man ville ha opprettholdt sitt negative standpunkt dersom ikke Helse Sør-Øst hadde kommet på den ideen å kalle prosjektet et helt nytt prosjekt, og presentere det i en retorikk som sier at det er noe annet, men som vi hittil ikke har fått presentert noe substansielt innhold i. Jeg tolker vel statsrådens taushet på dette punkt som en bekreftelse. Da ville man ikke ha realisert prosjektet i det hele tatt. Det er det jeg har karakterisert som oppsiktsvekkende, for da har man opprettholdt et nei til et prosjekt som hadde vært planlagt gjennom mange år, og som ingen hadde hatt en eneste faglig innvending imot. Innvendingen dreide seg utelukkende om den manglende finansiering. Så klarer man i løpet av noen få timer å komme opp med et splitter nytt prosjekt og si at da er det helt ok å bruke penger på det. Så skal man planlegge det etterpå og finne ut hva innholdet er. Det er veldig lite betryggende.

Så må jeg også få lov til å etterlyse et svar på mitt spørsmål, for iallfall ett av de tilbudene - de ni øvrige er jo ikke alle sammen kjent for offentligheten i det hele tatt - var av en slik art at de ikke kolliderte med det regelverket som statsråden hele tiden henviser til at den forrige regjering innførte, fordi det medførte ingen bindinger, verken på investeringssiden eller på driftssiden. Da må man jo ha lov til å stille spørsmålet: Hvorfor takker man nei til et slikt tilbud til fordel for en normal statlig finansiering av det samme, eventuelt med en ørliten vri som gjør at man kaller det noe annet enn før? Nettoforskjellen er 110 mill. kr. Jeg trodde i dagens situasjon at det hadde en viss interesse for en helseminister å kunne slippe å bruke 110 mill. kr av offentlige midler.

Presidenten: Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger i debatten og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:44:02]: Jeg vil bare gi representanten Jorodd Asphjell en mulighet til å gi en korrekt framstilling av hva som har skjedd eller ikke skjedd. I og med at kontrollkomiteen nå har saken til behandling, er det viktig å få fram at ting har skjedd i den rekkefølgen som de faktisk har skjedd - ikke minst at det er samsvar mellom det som er sagt av regjeringspartiene fra denne talerstolen, og det som statsråden har sagt som svar på spørsmål. Jeg utfordrer representanten Asphjell på følgende: Sist representanten Asphjell hadde ordet her, sa han at styrelederen for Rikshospitalet-Radiumhospitalet gikk av etter at Regjeringen hadde grepet inn i saken. Det er svært viktig at det blir gitt svar på dette. Statsråden sa at så ikke hadde skjedd, mens Asphjell sa at dette hadde skjedd. Jeg håper at representanten Asphjell kan avkrefte at inngripen skjedde før styrelederen valgte å gå av.

Statsråd Sylvia Brustad [14:45:22]: Når representanten Lønning prøver seg på tolking, er det verdt å lytte.

Det som er saken, er at jeg på det tidspunktet orienterte om at Helse Sør-Øst kom til eieren, som var oss, og bad om å få lånemidler, slik at de kunne realisere det prosjektet de hadde. Det er det vi har forholdt oss til, og det er det vi har tatt stilling til.

Når det så gjelder spørsmålet om de private, er det det å si at det var ingen av de private som stilte opp med noen gave - dvs. at det var, meg bekjent, ingen av de forslag som lå på bordet som var helt gratis.

Nå er det slik at sjøl om representanten Lønning ikke vil høre at det var den forrige regjering som stadfestet det regelverket som gjorde det krevende, men ikke umulig, for Helse Sør-Øst å vurdere et opplegg med private, så er det det som er riktig. Ja - det hadde nok vært mulig å få til et opplegg med de private ved at de bygde, og at en leide noen plasser. Men det som ikke var mulig - ifølge det regelverket den forrige regjering stadfestet - var at private bygde, og at en på permanent basis leide alle rommene, f.eks. Så er det en del andre ting også i kjølvannet av det. Men dette har vært Helse Sør-Østs vurdering. De har altså presentert et annet opplegg, og det var det de kom til oss for å få lånemidler til. Det var også da det ble en sak på mitt bord.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) [14:47:13]: Først må jeg si at enten det er det offentlige eller det private som bruker 110 mill. kr for å bygge ut, er det kostnadene knyttet til å kjøpe plassene som er det vesentlige. De kostnadene tror jeg nok vil bli de samme uansett. Men her virker det som om det er prinsippet om at det er de private som skal få bygge framfor det offentlige, som er vektlagt.

Til representanten Harald T. Nesvik må jeg si at det nok er riktig det han sa om kronologien, og som statsråden bekreftet fra talerstolen.

Inge Lønning (H) [14:48:05]: Jeg synes nok statsråden beveget seg farlig nær grensen til å villede Stortinget når hun nok en gang henviste til det regelverket som ble fastsatt av den forrige regjering.

Under den åpne komitehøringen ble det uttrykkelig bekreftet av den ene private tilbyder som møtte til høring, at det tilbud de hadde levert, ikke innebar noen garantier på investeringssiden fra staten. Det ville ikke innebære noen kjøpsforpliktelse, i noen størrelsesorden, på permanent basis fra helseforetakets side. Da er det relativt drøyt at statsråden forsøker å fremstille det som om det skulle være regelverket som var til hinder for at man takket ja til et slikt tilbud.

Statsråd Sylvia Brustad [14:49:13]: Jeg har ikke villedet Stortinget. Jeg har sagt nå flere ganger, både i høringa og i dag, at det hadde vært mulig dersom Helse Sør-Øst hadde ønsket det, å få til et opplegg med private. Men det hadde vært krevende.

Så skjønner jeg at representanten Lønning ikke vil høre om hvorfor det hadde vært krevende. Men under den regjering Høyre satt i, var det altså slik at lån i det private markedet ikke var lov. Og finansiell leasing er å betrakte som det. Jeg har aldri sagt noe annet enn at det hadde vært mulig - sjøl innenfor det krevende regelverket - å få til en løsning med det private, men Helse Sør-Øst ville ikke det. De presenterte et annet konsept, og det er det vi har forholdt oss til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 2 er avsluttet.