Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:16:42] (ordfører for saken): Det gode forslaget fra Kristelig Folkeparti tar opp et
viktig tema. Det synliggjør potensialet for å spare energi i samfunnet. Det er en
viktig del av den totale energiforsyningen. Vi bør produsere mest mulig energi
skånsomt og kostnadseffektivt, og så bør vi bruke den best mulig og egentlig minst
mulig. En slik tilnærming er bra for nasjonen, men også for den enkelte
husholdning og bedrift, som kan spare penger på å redusere sitt energiforbruk.
Da IEA framla sin energistudie for 2008, var energieffektivisering også det
absolutt viktigste virkemiddelet en hadde for å redusere energiforbruket. Det stod
for over halvparten av potensialet som IEA viste. Den øvrige delen gikk på å snu
energiproduksjon fra kjernekraft og renset fossil energi over til fornybar energi.
Regjeringen varslet at enøk, eller energieffektivisering, skulle være prioritert
område i energimeldingen. Det ville vært bra, for da hadde en fått en helhetlig
tilnærming til dette, sett opp mot forbruk, sett opp mot produksjon og den
langsiktige trenden. Dessverre er meldingen skrinlagt. Etter å ha opplevd Politisk
kvarter i dag morges forstår jeg godt hvorfor det skjedde, for denne regjeringen
viser at de åpenbart ikke klarer å bli enige om politikk og virkemiddelbruk i
viktige politiske saker i Olje- og energidepartementet.
Det var også tilsvarende skuffende at energiministeren for å skjule denne
uenigheten sa at nå var det viktigste å ta enkeltsaker og få behandlet dem, noe
enhver tidligere regjering har klart å gjøre parallelt med å lage
stortingsmeldinger. Så listet ikke statsråden opp energieffektivisering som et av
de prioriterte områdene. Det betyr sannsynligvis ikke at de har skrinlagt alt
arbeidet, men det er allikevel ikke av de høyest prioriterte områdene, bortsett
fra i en debatt der vi kun diskuterer energieffektivisering. Derfor har Stortinget
i dag en god mulighet til å sette temaet tilbake på prioriteringslisten.
En potensialstudie, som Kristelig Folkeparti foreslo, får støtte fra en samlet
opposisjon, samt et lavenergiutvalg, som en samlet opposisjon foreslår, gjør at
dette arbeidet kan fortsette og baseres på det som Energirådet har lagt fram for
Regjeringen nå nettopp, selv om energimeldingen ble skrinlagt. Det kan gi oss en
bred tilnærming fra eksperter uten politisk binding, noe som gjør at neste
regjering uavhengig av farge har et dokument den kan jobbe med, noe man i dag ikke
har. I dag skjer mye stykkevis og delt, og i tillegg begrenser ofte politikere
spekteret av teknologi og løsninger. Det gir oss dårligere og dyrere løsninger enn
ønskelig. Derfor må dette arbeidet komme inn i gode former som munner ut i
handling. Nå eksisterer en rekke studier og rapporter, men lite skjer. Utviklingen
under den rød-grønne regjeringen har sågar vært negativ, det ser en av rapportene
om energiforbruk i f.eks. næringsbygg.
Regjeringspartiene ber i innstillingen Regjeringen vurdere en utredning om
energieffektivisering. De ber altså kun om at det vurderes. Dette mener
opposisjonen er for svakt. Det verken forplikter eller ansvarliggjør Regjeringen i
særlig grad. Det har ikke manglet på ting som denne regjeringen skal vurdere, dem
er det mange nok av, men det har manglet vedtak i Stortinget som forplikter
Regjeringen til faktisk å levere noe, og ikke bare skrinlegge det når den ikke
selv klarer å finne fram til løsninger. Det har vel vært tiltakspakker for det
meste, hvis en ser på bioenergi, industrikraftregime – listen kan være nesten
uendelig. Men det er ingenting av dette som er blitt lagt fram for Stortinget for
vedtak. Dermed har ikke Regjeringen forpliktet seg til noe annet enn sine egne
løfter og mediestunt om hva som skal leveres, og den kan gå fri fra enhver kritikk
og en fair politisk behandling i denne sal. Derfor er det viktig å gjøre vedtak og
ikke bare be Regjeringen om å gjøre noe som den kan skrinlegge uten at det får
konsekvenser.
Samtlige bransjeorganisasjoner i energisektoren sier at virkemiddel og mål for
Regjeringen ikke henger sammen. Småkraftbransjen, vindkraftbransjen, Norsk
Bioenergiforening, Fjernvarmeforeningen og de som driver med
energieffektivisering, sier at her er det ikke samsvar mellom mål og virkemiddel.
Vi kan se på det som skjer i EU, der ambisjonene i utgangspunktet gjerne er
mindre, men der de i hvert fall leverer noe som står i stil, og der en på sikt
oppnår større resultater framfor å ha store ambisjoner en ikke klarer å
konkretisere. Derfor er Kristelig Folkepartis forslag om en potensialstudie bra,
og en samlet opposisjon støtter det. I tillegg er forslaget om et lavenergiutvalg
bra, og det står også en samlet opposisjon bak.
Jeg har vært og besøkt en rekke bedrifter de siste ukene. Samtlige av dem viser at
de har et stort potensial for å spare energi, men de trenger et rammeverk og
virkemidler fra myndighetene som virker. Det ser det dessverre ikke ut som de får
ennå, men forslaget i dag, hvis det blir vedtatt, kan pålegge Regjeringen å
begynne arbeidet på en mer skikkelig måte.
Med dette tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet og opposisjonspartiene
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Terje Aasland (A) [11:22:09]: I en verden som skriker etter energi, og hvor klimaendringene kan true mange
menneskers liv, er det helt nødvendig at også vi i Norge tenker på hvordan vi
bruker energien vår, og om vi kan utnytte den på en bedre måte enn det vi gjør i
dag. Det er utvilsomt store muligheter til akkurat det.
Vi har tradisjonelt hatt god tilgang – rikelig tilgang egentlig – på rimelig
energi i flere former i dette landet. Det har vi for så vidt ennå, sett ut fra det
inntektsnivået som gjelder i dette landet.
Infrastrukturen vår er underbygd det samme forbruksmønsteret som vi i dag
utfordrer gjennom energieffektivisering innenfor en rekke områder – og kanskje på
spesielt på to områder: innenfor transportsektoren og innenfor den måten vi bruker
energi på i bygningene våre. Det er et stort potensial for energieffektivisering,
ikke minst blant husholdninger, bygg og på transportområdet, som det er pekt på i
forslaget. Det er selvfølgelig slik at Regjeringen fokuserer på dette området. Det
er jo feil det som saksordføreren nettopp sa.
For å ta transportområdet først. Regjeringen har satset og satser på en
avgiftsomlegging i en grønnere og mer miljøvennlig retning. Dette handler også om
energieffektivisering. Regjeringen satser nå mer enn noen gang på
kollektivtrafikk. Dette er også energieffektivisering. Dette forholdet vil denne
regjeringen styrke i årene som kommer. Det vil være en tydelig markering av en
energiomlegging innenfor transportsektoren, og det vil være en langt bedre
energieffektivitet i de virkemidlene og de forslagene som kommer fra Regjeringen.
Så sier statsråden i brev til komiteen:
«Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt og
effektiviseringstiltak er ofte billigere enn å investere i ny produksjon.»
Det er selvfølgelig helt riktig, og det slutter jeg meg til.
Når det gjelder elektrisitet, er det to forhold som bør vektlegges etter min
mening. Punkt 1: Tiltak for å redusere elektrisitetsbruken i enkeltbygninger
samtidig som man foretar tiltak for å dempe forbruksveksten. Det er også omtalt i
forslaget. Det andre forholdet er omlegging av energibruken fra høyforedlet
elektrisitet til f.eks. fjernvarme når det gjelder oppvarming. Det er også inntatt
i forslaget. Men er det nødvendig å gjennomføre potensialstudier for å øke
tiltakslysten på disse områdene? Det er jo det som er spørsmålet.
Når det gjelder tiltakene, er jo Enova et av de viktige virkemidlene som staten
besitter. Jeg trenger ikke gjenta økningen og forsterkningen av Enovas muligheter
nettopp innenfor dette området, som denne regjeringen har sørget for, men det er
en betydelig endring – ja, det er nesten svart-hvitt fra tiden før 2005 og fram
til nå og årene som kommer. Resultatene som en kan vise til gjennom Enova, kunne
ha vært bedre. Med de ressursene som Enova nå rår over, innenfor de mulighetene og
de temaene som er tatt opp i forslaget, er det ingen tvil om at det er
mulighetenes – skal vi si – tilstedeværelse som er etablert gjennom de årene denne
regjeringen har sittet.
Hovedspørsmålet i denne saken blir: Hvordan oppnår man resultater? Oppnås dette
gjennom nedsettelse av nye utvalg og nye, breie utredninger, eller ved å
gjennomføre tiltak i tråd med det jeg har nevnt? Jeg har merket meg at i de seks
sakene fra energi- og miljøkomiteen på dagsordenen i dag, foreslår opposisjonen
følgende:
at det nedsettes et bredt sammensatt lavenergiutvalg
at det foretas en helhetlig potensialstudie for energieffektivisering
innenfor de ulike samfunnssektorer
at det utarbeides en helhetlig plan for CO2-håndtering
at det lages en stortingsmelding om vannkraftpolitikk
at det lages en stortingsmelding om nettpolitikk
at det lages en stortingsmelding om kjernekraft
at man nå starter en utredning om en ordning for et nasjonalt marked for
grønne sertifikater
Det er ikke videre ambisiøst å foreslå utredninger på utredninger og nedsettelse
av utvalg. I beste fall kan opposisjonens – skal vi si – tiltakslyst i disse
sakene være en betydelig byråkratisk sysselsetting uten at en nødvendigvis får
tiltakene deretter. Det er langt mer krevende å foreslå tiltaksrettede politiske
løsninger. Jeg er ikke i tvil om at det å videreføre den linjen som Regjeringen i
dag har, er det som vil gi best resultater. Derfor tror jeg det er nødvendig nøye
å opprettholde det fokus som Regjeringen har, og at en ikke forstyrrer målet med
en rekke utredninger og en rekke utvalg.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:27:26]: En samlet komité er helt enig om at vi trenger en helhetlig tilnærming til landets
energiforsyning. Likevel er det kun opposisjonen som står sammen om forslagene.
For Høyres vedkommende er det fem punkter som er viktige. Vi må få til en
utvikling av norsk produksjon, vi må øke energieffektiviseringen, og vi er enige i
det som er skrevet i innstillingen, nemlig at en kilowattime spart er den mest
miljøvennlige kilowattimen. Vi trenger ny produksjon og ikke minst ny fornybar
produksjon, og vi trenger helt andre støtteordninger enn det vi har i dag. Vi
trenger å få på plass miljøkonsekvenser både i forhold til produksjonen og ny
produksjon, og vi trenger å se på distribusjonen av strøm og annen kraft. Derfor
er det behov for nettopp denne gjennomgangen, en potensialstudie for
energieffektivisering foreslått av Kristelig Folkeparti. Regjeringen har ikke
evnet å levere energimeldingen som har blitt lovet gjennom tre år. Hadde
Regjeringen gjort jobben sin, hadde dette forslaget ikke vært nødvendig. Men når
Regjeringen ikke gjør jobben sin, er det opp til opposisjonen å fremme forslag og
muligheter for tiltak. Det er jo også grunnen til det Terje Aasland tar opp, til
at det nå gjennom flere saker foreslås en rekke utredninger. Regjeringen tar ikke
sin jobb på alvor og leverer ikke til Stortinget det Stortinget ønsker og ber om,
og det som det er et sterkt behov for innenfor et samlet energimarked.
Denne potensialstudien burde ha vært unødvendig, men forslaget ligger her, og
Regjeringen har ikke levert. Og det vil øke tiltakslysten dersom vi følger opp med
mulighetsstudier og ser hvilke støtteordninger som skal til for å realisere de
mulighetene som ligger her. For mulighetene er enorme. Vi har store muligheter når
det gjelder husholdninger, bygg, industri og transport. Vi identifiserer en rekke
av dem, men likevel har vi nesten ikke sett tiltak fra Regjeringens side for å
gjøre noe som helst med dem. Ikke bare trenger vi denne mulighetsstudien, men vi
trenger faktisk en helt annen grobunn for å se på tiltaksordninger, og det kommer
først etter september neste år.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:45]: Jeg syns dette er et godt initiativ fra forslagsstillerne. Vi trenger å kartlegge
potensialet for energieffektivisering i de ulike sektorene, og vi trenger å se
helhetlig på hvordan vi kan få ned energiforbruket i Norge og bruke energien på en
mer effektiv måte. Regjeringa har allerede planer om det første og vurderer
hvordan vi kan få til det siste.
Klimaendringene og overforbruket i vår del av verden gjør det nødvendig med en
kraftig energieffektivisering i bygninger og i transportsektoren, for å nevne to
viktige områder. Det er f.eks. slik på transportsida at bensinbilene har en
energieffektivitet på ca. 18–20 pst., som er fryktelig lavt – det meste av det man
putter på tanken, går altså ut i form av varmetap – mens f.eks. elbilen har en
energieffektivitet på 90 pst., og er helt uovertruffen i så måte. Det betyr at det
vil være lurt å satse på elbiler. Det gleder meg i den forbindelse at den norske
elbilprodusenten Think nå gjør det svært bra, til tross for finanskrisa – eller
kanskje nettopp derfor. Det viser at vinnerne vil være dem som er framtidsretta og
som forbereder seg på en annen klimavirkelighet.
Jeg kan også i den forbindelse nevne at General Motors i USA er i en helt annen
situasjon, hvor de har satset på Hummer og bensinslukende biler av typen SUV og nå
er på konkursens rand. Det er ikke tilfeldig. Det er også noe av grunnen til at
vår regjering har vært framtidsretta og satset på – det har også tidligere
regjeringer gjort, det skal sies i rettferdighetens navn – at nullutslippsbilene
skal få en del fordeler som skal stimulere til å gjøre nullutslippsalternativet
konkurransedyktig, og at det skal være mulig å få bilene til en pris som er
levelig for folk flest.
Når det gjelder bygg, står den norske bygningsmassen for hele 40 pst. av Norges
totale energiforbruk. Som Bellona påpekte da de lanserte sin nye rapport om temaet
forrige mandag, er de fleste enige om at en dramatisk mer effektiv bruk av energi
i bygg er et hovedvirkemiddel i arbeidet for å bremse klimaendringene. Bellona
påpekte også en rekke hindre for å nå dit de fleste av oss vil. Her har vi en jobb
å gjøre.
Det er innført noen virkemidler, og noen er på trappene. Men det er ikke tvil om
at vi må gjøre mer, og at vi må ha en aktiv tilnærming til saken. Blant annet skal
Regjeringa revidere byggforskriften oftere framover, og den anledninga bør vi
benytte godt. Vi skal også ha tøffere krav til offentlige bygg enn til
næringsbygg. Og det vil bli langt flere muligheter for kommuner og fylker til å
stille krav med hensyn til energiform når den nye plan- og bygningsloven trer i
kraft.
Det er viktig at nybygg har god kvalitet og lavt energibehov. I 2007 lanserte
Regjeringa nye energikrav i forskriftene til plan- og bygningsloven. Så vidt jeg
husker, var det sjampanjefest på kontoret til Natur og Ungdom, og det skjer vel
ikke ofte – i hvert fall ikke for å feire en ny forskrift.
Med disse energikravene vil man på ett år spare 400 mill.–450 mill. kWh. Dette
tilsvarer det årlige energiforbruket for ca. 20 000 boliger. Byggforskriftens
energikrav skal skjerpes oftere i åra framover med et mål om passivhusstandard i
2020. Passivhus betyr hus med lavt energiforbruk.
Det blir dessuten forbud mot oljefyr i nye bygg fra 1. juli 2009. I tillegg må vi
få på plass energimerkeordninga, støtte opp om Lavenergiprogrammet for bygg og
anlegg og få et varmemarked til å fungere. Et hovedproblem i Norge er at vi bruker
en høyverdig energiform som strøm til å varme opp husene våre. Det er sløsing med
verdifull energi som kunne vært brukt til å elektrifisere sokkelen og bilparken
f.eks. Dessuten setter det mange nordmenn i en strømfelle og skaper selvfølgelig
en god del frykt når strømprisene øker.
Offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel. Det er et paradoks, som
komiteen påpeker, at staten, som disponerer 25 pst. av alle næringsbygg i Norge,
står for 35 pst. av energiforbruket i næringsbygg. Dette må vi snu. Som komiteen
påpeker, antas det at Norge har et meget stort potensial for
energieffektivisering, men det er til nå ikke foretatt en grundig kartlegging av
potensialet innenfor ulike sektorer og formål.
Enerigeffektivisering er definert som ett av seks satsingsområder i Energi21, med
en egen delrapport om energibruk. Vi bør merke oss det som blir beskrevet der. Jeg
regner også med at statsråden vil ha en aktiv tilnærming til dette, og sørge for
at vi både gjennomfører studier som ser på potensialet for energieffektivisering,
og ser på hvordan vi kan bruke energien vår på en mer fornuftig måte for å få ned
energiforbruket totalt sett i vårt samfunn.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:35:56]: Mange rød-grønne politikere snakker ofte og lenge i media om viktigheten av
energieffektivisering som klimatiltak. De samme partienes vilje til å forplikte
seg til konkret handling gjennom politiske vedtak i Stortinget er ikke like
påtakelig.
Regjeringens handlemåte i denne saken demonstrerer det som har blitt et mønster
for de rød-grønne i energipolitikken: Det prates og loves mye, men lite eller
ingenting blir gjort.
Da jeg fremmet dette forslaget, var det på bakgrunn av et konkret innspill fra
energibransjen og industrien. De påpekte at det er vanskelig å få til en målrettet
og helhetlig satsing på energieffektivisering i Norge. Grunnen er at man ikke har
oversikt over hvor mye energi som brukes til ulike formål, og at det er manglende
data over hvilke besparelser som kan realiseres på kort og lang sikt.
Det samme behovet ble også påpekt i sluttrapporten til Energi21. Også i
delrapporten om energibruken framgår det at det er behov for utvikling av
helhetlige analyser om hvor det er mest fornuftig å sette inn innsatsen for
energieffektivisering. Det påpekes at det er behov for en metodikk for slik
analyse, gjerne basert på EUs metoder for potensialvurderinger.
Representanten Aasland stiller spørsmål om det viktigste er å ha tiltak, eller be
om meldinger og studier. Tiltak er viktig, men vi må vite hvor de skal settes inn.
I går fikk Regjeringen ved statsråden overrakt Energirådets rapport. Vi kan lese i
dagens Dagsavisen at vi kan tjene 250 milliarder kr på enøktiltak. Denne rapporten
er viktig, men den er bare basert på estimater for EUs energieffektiviseringspakke
og ikke på en studie av norske forhold.
Energieffektivisering og behovet for en kartlegging har blitt ytterligere
aktualisert også de siste ukene, gjennom IEAs nye rapport, der det hevdes at vi
trenger 54 pst. energieffektivisering hvis vi skal klare å nå 2-gradermålet. Vi
kunne også lese i gårsdagens Dagsavisen at energibruket dessverre har økt i 2007 –
i boligblokker, kirker, hoteller og forretningsbygg. Dagens kommentar fra
statssekretær Stubholt er at disse tallene er skuffende. Hvis de er skuffende, må
vi også gjøre noe med denne skuffelsen. Det mangler altså ikke dokumentasjon på
behovet for dette forslaget vi nå har til behandling. Vi trenger en helhetlig
gjennomgang av de forskjellige sektorene for å klare å finne fram til forskjellige
energieffektiviseringsløsninger.
Hele opposisjonen samler seg bak dette forslaget. Vi mener at vi bør sette ned et
lavenergiutvalg. Regjeringspartiene liker bedre å snakke om energieffektivisering
enn å gjøre noe med det, så de foreslår i dag at saken vedlegges protokollen. Men
i svarbrev av 25. august i år til komiteen fra olje- og energiministeren varsles
følgende:
«Energieffektivisering, hvor de ulike sektorers
energieffektiviseringspotensiale belyses, vil være et viktig tema i denne
meldingen.»
I ettertid, nærmere bestemt 21. oktober, varslet den samme ministeren at han
likevel ikke hadde tenkt å legge fram en energimelding. Vi kan konstatere nok et
løftebrudd og nok et tilbakeslag på dette viktige området. Regjeringen slår seg på
brystet med det de kaller en storsatsing på Enova. Svart-hvitt har det blitt
omtalt som i denne debatten. Kanskje er 2,4 TWh i 2007 svart-hvitt i forhold til
ny produksjon og det Enova har klart å legge til rette for når det gjelder
sparing. Jeg mener at dette ikke er svart-hvitt.
Den sittende regjering viser nå tydelige tegn på at den har fått flertallssyken –
den er handlingslammet og overmoden for en utskifting. Det er vel kanskje som med
en trassig treåring som ønsker å bestemme alt helt selv: Som treåringer flest vet
man alt best selv.
Erling Sande (Sp) [11:40:53]: Vi menneske er innretta slik at vi har lettare for å ha eit høgt forbruk av det vi
har god tilgang til – og sparar fyrst når goda er knappe. Slik er det med energi
òg. Vi har den fordelen i dette landet at vi har hatt god tilgang på energi – særs
god. Dette er ein stor fordel som vi gjennom tidene har brukt til folkets beste.
Det skal vi framleis gjere. Samtidig veit vi at klimautfordringane som verda står
overfor, og som òg Noreg har forplikta seg til å bidra til å avgrense følgjene av,
fordrar at vi både reduserer CO2-utsleppa, sparar energi og produserer
meir fornybar energi – for alt dette heng saman.
Med det som bakteppe bør vi som forbrukarar og nasjon både prøve å redusere
straumbruken vår og bruke den energien vi produserer, på ein best mogleg måte. I
Noreg bruker vi t.d. store mengder straum på oppvarming. Tilgjengeleg straum og
eit kaldt klima har gjort dette til eit naturleg val. Det ligg etter
Senterpartiets syn eit stort potensial i i større grad å bruke bioenergi som
kjelde for oppvarming, og dermed frigjere straum til å bruke på område der det
gjev større effektivitet. Samtidig vil ein kunne nyttiggjere seg mykje oppvarming
som i dag går til det vi heime i Nordfjord kallar å fyre for kråkene. Vi kunne
bruke den energien som ligg i avfall, matrestar, gjødsel, kloakk og ikkje minst i
trevirke av ulik sort til oppvarming. Det er altså ein vinn-vinn-situasjon. Den
elektrisiteten som vi frigjer, bør vi bruke til å erstatte energi som er tufta på
fossile energikjelder. Transport og privatbilisme er ein openberr sektor å satse
tyngre på å få elektrifisert. Industri og næringsliv, som petroleumsnæringa, er
andre døme på sektorar. Rett energi på rett plass er derfor eit målretta og riktig
klimatiltak.
Vi frå Senterpartiets side er derfor glade for den konstruktive og offensive
haldninga Regjeringa har på dette feltet, og for signala om å satse endå meir
offensivt i tida som kjem. Vi har eit stort potensial for energisparing i bygg,
eit potensial som vi må hente ut gjennom dei krava vi stiller til energibruken i
bygningar, og gjennom auka kompetanse i næringa når det gjeld energieffektive
løysingar når ein byggjer.
Enova er eit viktig verkemiddel for å oppnå resultat på dette området. Auka
forskingsinnsats er eit anna verkemiddel, fordi ei effektiv energiomlegging og
energisparing i mange tilfelle er avhengig av gode teknologiske løysingar som gjev
resultat.
I denne saka er opposisjonen utolmodig. Det er eit godt utolmod, for det står
ikkje i kontrast til det som er Regjeringas målsetjing. Når vi i denne salen
konkurrerer om å finne løysingar som er i tråd med regjeringserklæringa, er det
ein situasjon som vi i Senterpartiet kan like. Men det som er endå viktigare, er
at vi står samla om gode løysingar for miljøet.
Gunnar Kvassheim (V) [11:44:34] (komiteens leder): Energieffektivisering har vært et for lite sentralt tema i
energidebatten. Det er kort og godt gjort for lite på dette området. Her synes jeg
vi skal være ærlige nok til å si at det må flere regjeringer dele ansvaret for.
Men det er gledelig at opposisjonspartiene klarte å få inn mange elementer i
klimaforliket som vil ha betydning for det videre arbeidet når det gjelder
energieffektivisering.
Norge har vært i en situasjon hvor vi har hatt rimelig tilgang på billig energi, i
et omfang som har vært nødvendig. Resultatet har vært for lite fokus på
energieffektivisering. I denne situasjonen tror jeg det er av stor betydning å få
kartlagt potensialet og få laget en plan for å utløse potensialet for
energieffektivisering innenfor de ulike sektorene.
Men i tillegg til en slik kartlegging kreves det aktiv handling. På mange områder
kan en sette fart i dette allerede i dag for å få ut potensialet. Stikkord her er
tilskuddsordninger. Det å bruke skatte- og avgiftspolitikken vil også kunne være
virkningsfullt. Det trengs standarder, det trengs krav, det trengs merkeordninger,
og det trengs en offensiv satsing på Lavenergiprogrammet i et samspill mellom
myndighetene og næringene.
Venstre mener at et lavenergiutvalg er en god idé. Det kunne bidratt til å sette
energieffektiviseringsarbeidet på dagsordenen med større tyngde og gitt et godt
faglig grunnlag for å ta ut dette potensialet.
Som flere allerede har nevnt i debatten, er bygningsmassen sentral på dette
området. Anslagene for hvor stort potensial som kan tas ut, varierer. Noen mener
det er på rundt 10 TWh med tiltak som er kjent, og som allerede nå er kommersielt
tilgjengelig. Jeg mener at innenfor energieffektivisering og energisparing burde
det være mulig å ta ut et potensial som gjør at vi kan betjene det som nå gir
vekst i energiforbruket i Norge.
Det som kjennetegner dette området, er at det er energi å spare, det er penger å
spare for husholdninger, for bedrifter, for kommuner og for staten. Og det som er
et fortrinn med dette området, er at potensialet kan tas ut mye raskere enn på
andre områder.
Energieffektivisering kan også danne grunnlag for næringsutvikling innenfor veldig
mange ulike fagområder. Jeg mener at de rørleggerne, de elektrikerne og de i
ventilasjonsbransjen som tilegner seg kunnskap og entusiasme på dette området, har
et klart konkurransefortrinn i det videre arbeidet for å styrke sin virksomhet.
Jeg tror dette området kommer til å bli svært viktig for mange husholdninger og
bedrifter, og da trengs det et næringsliv og fagfolk som er i stand til å betjene
den økte interessen som kommer på dette området.
Jeg tror også at det å sette større trykk på energieffektivisering knyttet til
bygningsmassen vil være et velegnet virkemiddel i disse krisetider, hvor det sies
at en vil sette av ressurser rettet inn mot bygningsmassen. Jeg håper Regjeringen
vil gjøre det på en slik måte at det kombineres med å sette energi- og miljøkrav
til det arbeidet som skal gjøres.
Venstre fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om et fond som er kalt
Klimatek, som skal være et samspill mellom offentlige myndigheter og private
aktører. Det er tenkt å være et fond som skal stimulere klimagründere og bistå
bedrifter som jobber nettopp innenfor det området som vi diskuterer i dag.
På flere områder har vi tidligere gitt klare bestillinger, og det drar ut med å få
leveransene. Det er tilfellet f.eks. når det gjelder toveiskommunikasjon. Jeg tror
opplyste og engasjerte forbrukere er en nøkkel hvis vi skal lykkes på dette
området. Så jeg etterlyser en avklaring fra statsråden om når hun vil legge fram
et opplegg for toveiskommunikasjon.
Venstre foreslo i klimaforliket – og fikk det med der – at det skulle lages et
opplegg med energisjekk av den enkelte husholdning, som kunne klarlegge
potensialet for energisparing i den enkelte husstand.
Som det har vært påpekt i debatten, er også transportsektoren av stor betydning
når en skal få fortgang i arbeidet med energieffektivisering. Det må en også
fokusere på.
Jeg tror det er viktig at Norge slutter seg til EUs 2020-mål om 20 pst.
energisparing. Jeg har lyst til å avslutte med å si at jeg synes det var pinlig at
Regjeringens nøling i EU-direktivsaken om energieffektivisering i bygninger førte
til at Norge ble trukket inn for EFTA-domstolen. Her burde vi være et
foregangsland, ikke en sinke.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:49:37]: Med et lite forbehold om avslutninga synes jeg at komiteens leder holdt et godt
innlegg. Det var også konkret på noen områder som det er spesielt viktig å jobbe
med for å komme videre med energieffektiviseringa. Når jeg starter med å si det,
er det fordi jeg med interesse har fulgt debatten nettopp på jakt etter hva som er
opposisjonens konkrete innspill på dette området. Jeg må bare innrømme at jeg der
er skuffet.
Jeg oppfatter at det er et ønske om å få til noe når det gjelder
energieffektivitet. Det er et ønske jeg deler fullt og helt, og noe det jobbes mye
med. Jeg er slik sett også lutter øre når det gjelder gode innspill som gjør at vi
kommer videre på dette området. Jeg skal love å ta gode innspill som faktisk
bidrar til noe på dette området, med i mitt arbeid og i det arbeidet som jeg gjør
sammen med Enova.
Det er ikke tvil om at de klimautfordringene vi står overfor, er høyst reelle.
Alle som er i denne salen – og flere til – har et ekstremt stort ansvar for å
klare å få til endringer som bidrar til forbedringer, som igjen bidrar til at vi
kan nå togradersmålet – og ikke seksgraderstrusselen som ligger der.
Men når jeg leser opposisjonspartienes merknader i innstillinga og hører på
opposisjonen her i Stortinget i dag, med det unntaket som jeg nå refererte til,
hører jeg ikke noe av dette. Jeg hører bare kritikk av Regjeringa, og jeg hører
krav og ønsker om utredninger og nye innstillinger. Med respekt å melde: Er det
slik at stortingsopposisjonen mener at forskjellen på en god og en dårlig
energipolitikk, en god og en dårlig energieffektiviseringspolitikk, er
utredninger? Er det der forskjellen ligger når det gjelder det som diskuteres?
Vi kan gjerne bruke tid på å diskutere om det er Regjeringa eller andre som er som
trassige treåringer, men med respekt å melde er heller ikke det noe bidrag til å
få energieffektivisering opp og fram. Gode forslag som bidrar til mer
energieffektivisering, trengs. Vi trenger definitivt ikke å bruke tid på hvorvidt
en eller annen utredning er forskjellen på en god eller dårlig
energieffektiviseringspolitikk.
Som mange er kjent med, var det en ganske tankevekkende rapport som ble lagt fram
av IEA for 14 dager siden. De to mest relevante konklusjonene der i forhold til
denne debatten, er for det første spørsmålet om hvilke miljø det er som legger
fram en slik type rapport. Det er ikke den mest ytterliggående delen av
miljøbevegelsen i verden som legger fram en rapport som underbygger deres
påstander, det er energimiljøet – i og for seg et energimiljø som har mye av
basisen sin i fossil energi – som legger fram en beskrivelse av mulige scenarioer
framover. Den andre er at en så stor andel av det kuttet i klimautslipp som må
komme, kommer nettopp fra energieffektivisering. Når IEA da viser til 50 pst., om
lag, på energieffektiviseringsområdet, viser det at det å få til mer på dette
området, er helt nødvendig, men det viser også at det er håp. Det viser også at
vi, uten at det går ut over livsstandard eller levestandard, kan gjøre grep som
faktisk bidrar til at togradersmålet nås, og som har et positivt fortegn.
Når det så gjelder det som gjøres fra Regjeringas side på dette området,
konstaterer jeg at om jeg sier til opposisjonen i Stortinget at Enova gjør x og
Enova gjør y, skaper det et begrenset engasjement. Men jeg kommer til å fortsette
å gjøre det, fordi både denne regjeringa og også den forrige regjeringa har
definitivt vært med på å definere Enova som et viktig instrument i miljøpolitikken
og ikke minst nå i klimapolitikken. Ved å gjøre det har vi også sagt at ansvaret
og gjennomføringa ikke er i det daglige arbeidet i Olje- og energidepartementet
eller i Miljøverndepartementet, det ligger faktisk i Enova. Og Enova har altså nå
en situasjon hvor en tredjedel av midlene brukes til energieffektiviseringstiltak.
En halvpart av det som oppnås av resultater, nås gjennom
energieffektiviseringstiltak.
Med alle mulig innganger med hensyn til at vi skal bruke mer penger på Enova – vi
skal få til mer framover når det gjelder energieffektivisering, området skal
løftes fram – må vi ikke gå oss vill i en debatt som går på at det at det er Enova
som faktisk effektuerer det praktiske rundt energieffektiviseringspolitikken,
betyr at det ikke gjøres noe. Det gjøres daglig et stort arbeid fra Enovas side
med hensyn til å være ute i bedrifter, være ute i kommuner og også gi råd til
privathusholdninger om hva som er gode effektiviseringstiltak på energi – og det
trengs!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:10]: Statsrådens innlegg viser problemet med å skifte statsråd hvert år, for hvert år
begynner vi med en statsråd uten politisk hukommelse på fagområdet.
I denne sal har opposisjonspartiene hver for seg eller sammen foreslått å gjøre
noe med avskrivningsreglene for tekniske installasjoner nettopp for å få
energieffektivisering på plass. Vi har foreslått å gjøre noe med støttesystemet,
så det blir mer teknologinøytralt. Vi har foreslått å foreta en utvidelse f.eks.
når det gjelder rentbrennende vedovner, både for å få unna svevestøv og for å få
en større bredde her. Det har vært mange konkrete forslag i denne sal som samtlige
har blitt nedstemt av Regjeringen. Nettopp derfor prøver opposisjonen en litt
annen tilnærming, der en sier at Regjeringen skal få lov til å bestemme litt mer
om innholdet, men kom i hvert fall med noe som Stortinget kan vedta! Det er det vi
prøver på her. Derfor er jeg interessert i å vite om statsråden ser på merknadene
fra de rød-grønne, der man ber Regjeringen vurdere å få gjennomført en utredning,
som noe som han kommer til å gjøre, eller om han synes det er fullstendig
overflødig – noe innlegget hans tyder på.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:56:20]: Som jeg har sagt også i kommunikasjonen med komiteen, er det å se på hvordan vi
best når målsettingen innenfor energieffektivisering, noe jeg ønsker å gjøre og
noe vi gjør.
Så ble det tidlig i høst, som representanten Solvik-Olsen tidligere kommenterte,
ganske riktig sagt at jeg så for meg at det kunne være en mulighet å ta det
gjennom en energimelding. Når jeg har valgt ikke å gjøre det, betyr det at
arbeidet fortsetter, men med en annen ramme rundt det. Det betyr at det å gå inn
og se på potensialet, det å jobbe konkret med enkelte områder med tanke på hva vi
kan oppnå når det gjelder energieffektivisering, er kjempeviktig. Det er absolutt
ett av de områdene som det bør gjøres mer på framover enn det som har vært gjort
fram til i dag. Senest i går ettermiddag hadde jeg invitert og samlet Energi-Norge
til en felles idédugnad rundt dette temaet. Vi diskuterte energieffektivisering i
tre timer, i tillegg til noen temaer knyttet til internasjonalisering, for nettopp
å komme videre på dette området.
Så svaret er ja – det jobbes med det, og det skal vi fortsette med.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:57:38]: Det er en skuffet statsråd som er til stede her i salen i dag, og det må han jo
gjerne være – skuffet over sin egen innsats eller over hvordan vi andre debatterer
denne saken. Men vi i opposisjonen prøver å ta bransjen og industrien på alvor.
Når de gir oss tydelig beskjed om at man ikke vet hvor det er mest lønnsomt å
drive energieffektivisering, for man vet ikke hvor energien brukes eller hvor mye
som brukes på hvert enkelt sted, ber vi om en helhetlig potensialstudie, slik EU
har gjort. Ja, som EU-motstander vil jeg si at de likevel gjør noe klokt i EU på
dette området.
Statsråden viser til Regjeringens viktigste tiltak, Enova. Men heller ikke i sitt
innlegg nevner han et eneste konkret tiltak som Enova driver med når det gjelder
energieffektivisering. Men de hadde en idédugnad i går i tre timer. Jeg ber om fem
eksempler fra denne idédugnaden på nye energieffektiviseringstiltak som statsråden
vil presentere for Stortinget når bordet er ryddet.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:58:47]: Jeg får kanskje unnskylde stemmen min i dag, det er mulig den kommer til å bli en
viss utfordring i forhold til antall innlegg.
Representanten Holten Hjemdal skal selvsagt på egnet vis få presentert tiltak, når
vi har tiltak å komme med som oppfølging av det som ble gjort enten i går eller i
andre sammenhenger.
Jeg mener at det å vise til at Enova leverer konkrete TWh i resultat på
energieffektivisering, er et svar. Jeg synes det er helt uforståelig at ikke
representanten Holten Hjemdal og andre mener at det er et svar om at det jobbes
med energieffektivisering. Vi kan gjerne diskutere enkelttiltak også her i
Stortinget med hensyn til hva som fungerer best, men at Enova kan komme tilbake og
si at de har brukt en tredjepart av midlene sine på energieffektivisering, de har
en halvpart av måloppnåelsen sin innenfor energieffektivisering, må da være et
bevis på at det ikke er et stort mørke der ute i forhold til å jobbe på
energieffektiviseringsområdet.
Så sier jeg (presidenten klubber) … Det kan vi komme tilbake til.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
Ivar Kristiansen (H) [12:00:08]: Statsråden går ganske offensivt ut og velger som innfallsport å harselere med
opposisjonen og stiller spørsmål om den store forskjellen er antall utredninger.
Jeg synes det er en ganske merkelig innfallsvinkel at ikke statsråden, som er
nummer tre i rekken, har fått med seg hele den serien med konkrete forslag som er
fremmet av opposisjonen, og at han heller ikke har fått med seg alle de konkrete
forslag som hans to forgjengere kom med og har kommet med, på område etter område.
Mens visjonen ligger der oppe, er altså gjennomføringsevnen mange trinn lenger
ned. Det synes jeg er bedrøvelig.
Men det verste er antakelig at man ikke lytter til bransjens ønske, som strutter
etter å gjennomføre en politikk med hensyn til utvinning av ny fornybar energi.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:01:17]: Hvem som lytter og ikke lytter, kan vi sikkert diskutere uten å bli enige. Jeg
forsøker å formidle et budskap knyttet til hva som faktisk skjer innenfor
energieffektivisering i Norge pr. i dag. Det er mulig at det for representanten
Kristiansen og andre er uinteressant å referere til Enova. Jeg mener at det ikke
er det. Når vi har valgt å bruke Enova som virkemiddel for å oppnå
energieffektivisering, må vi også kunne bruke resultatene fra Enova som eksempler
og bevis på hva som skjer og ikke skjer. Jeg mener at resultatene fra Enova ikke
er dårlige i forhold til de rammene de har fått for å jobbe med dette.
Så kan vi diskuterer om vi skal tilføre mer ressurser. Denne regjeringa har valgt
å tilføre mer ressurser til energieffektiviseringsområdet enn den regjeringa som
Ivar Kristiansens parti var en del av. Det betyr at vi satser mer på dette området
nå. Vi har i tillegg sagt at det skal settes av mer midler innenfor Energifondet
til neste år, og det betyr at Enovas rammer kommer til å øke tilsvarende framover.
Det betyr mer midler til Enova for å drive energieffektivisering seinere.
Gunnar Kvassheim (V) [12:02:32]: Innledningsvis har jeg bare lyst til å be om å få bekreftet det som var
statsrådens svar til Ketil Solvik-Olsen, nemlig at det vil bli gjennomført en
studie av potensialet på de ulike sektorene for å få kartlagt hvor mye en der kan
få effektivisert energibruken. Hvis svaret på det spørsmålet er ja, er det
positivt for det betyr at den intensjonen som forslagsstillerne har, blir kvittert
ut. Det vil være et verktøy i det videre arbeidet, i tillegg til mange andre
tiltak.
Jeg ønsker å be om statsrådens bekreftelse på at når Regjeringen skal utforme en
krisepakke, utforme tiltak knyttet til bygningsmassen, vil en være opptatt av å få
en innretning som gjør at en òg kan gjøre noe av den miljø- og klimajobben som
skal gjøres.
Så er det spørsmål nummer tre: Synes statsråden Venstres idé om et klimatek-fond
for å kanalisere investeringsstøtte til bedrifter og klimagründere er en god idé
som en vil vurdere i det løpende arbeidet med krisetiltak?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:39]: I forhold til det første spørsmålet fra representanten Kvassheim når det gjelder å
se på energieffektiviseringspotensialet innenfor ulike sektorer, er svaret ja. Det
er vi i gang med, og det skal vi jobbe mer med.
Så til det andre spørsmålet. Når det gjelder å se på
energieffektiviseringspotensialet innenfor bygningsmassen i forhold til det som nå
kommer av nye tiltak inn mot finanskrisen, ønsker jeg å se på mulighetene for det.
Svaret er altså ja på spørsmålet om å se på om det finnes koplinger her som gir
sysselsettingseffekt i forhold til behov vi har for det utover våren og sommeren,
og som samtidig gir en klima- og energigevinst.
Når det gjelder å se på ulike fondskonstruksjoner som kan bidra overfor næringsliv
og klima, er jeg – som jeg sa i mitt innlegg – positiv i forhold til forslag fra
Stortinget, nye tanker, som kan bidra til å komme videre innenfor
energieffektivisering. Jeg skal gjerne se på det som ett av mulige tiltak for å
komme lenger.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:04:47]: Det er hyggelig at statsråden sier han er positiv til forslag fra opposisjonen.
Faktum er like fullt at hver gang opposisjonen fremmer forslag i denne sal, blir
de nedstemt. Da er den invitten egentlig veldig lite verdt. Det er òg ganske
graverende at statsråden, når han snakker om at dette er et av de viktigste
arbeidene han har, viser til IEA og at dette er en av de største utfordringene
verden har. Men det er altså ikke viktig nok til at han på eget initiativ vil
komme til Stortinget og legge fram en sak, slik at vi kunne få en politisk
behandling av den her i salen. Det er altså noe som Regjeringen skal holde på med
på egen hånd uten å involvere Stortinget i særlig grad.
Når vi tar det opp, er det fordi bransjen, som riktignok møter Regjeringen, sitter
tilbake etterpå uten å ha noe vedtak å forholde seg til, uten noen rammevilkår så
de vet hva de kan gjøre. Derfor er det viktig å vite om statsråden vil sikre at
det blir levert en tiltakspakke for Stortinget som vi kan behandle i denne sal,
eller om han bare planlegger å gjøre vedtak internt uten at en blir forpliktet til
å levere.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:05:52]: For å ta spørsmål to først. Når det gjelder tiltakspakken, og da antar jeg
representanten tenker på det som Regjeringa nå i fellesskap jobber med og som
representanten Kvassheim nettopp var inne på, er det en sak som Stortinget vil få
seg presentert og slik sett også få mulighet til å diskutere.
Når det gjelder hans kommentar at vi har et næringsliv uten rammevilkår eller uten
kjennskap til rammevilkårene, er jeg uenig. Jeg mener at det arbeidet som Enova
gjør med å være ute i bedriftene og jobbe konkret med
energieffektiviseringstiltak, er rammen for dette arbeidet nå, og det er en kjent
ramme, en kjent størrelse. I alle fall får jeg veldig mange gode tilbakemeldinger
fra konkrete bedrifter som mener at de har tjent penger på dette, og som mener at
man har gjort klima- og miljøsaken en stor tjeneste med den jobbingen som har vært
i samarbeid mellom næringslivet og Enova.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Tord Lien (FrP) [12:07:08]: Stadig oftere når vi diskuterer ting i denne sal innenfor energi- og
miljøkomiteens virkeområde, får jeg store vanskeligheter med å få med meg hva
regjeringspartiene egentlig mener. Det kan hende at det er mine evner det skorter
på, men det kan også hende at det er det at det nærmer seg valg, og at man ikke er
så enig som man liker å gi inntrykk av.
Jeg har lyst til å si at jeg synes representanten Thorkildsen holdt et godt
innlegg. Hun sier bl.a. at hun er fornøyd med opposisjonens initiativ, noe for så
vidt også statsråden er inne på når han sier at det jobbes med de tingene som
opposisjonen etterlyser i dag.
En liten ting til når det gjelder representanten Thorkildsens innlegg, og det
gjelder elbiler. Da har jeg lyst til også å inkludere oppladbare hybridbiler, som
kan ha potensial til å bli en families eneste bil. Mange familier i Norge har ikke
råd til å ha mer enn én bil, og da er det viktig at den både er miljøvennlig og
kan gå langt, noe en elbil ennå ikke kan gjøre.
Energibedriftenes Landsforening sier at fordi man har et stort potensial for
høyere virkningsgrad på disse bilene, er det behov for 6 TWh ny energi. Da blir
det spennende å høre hvordan representanten Thorkildsen forholder seg når vi
senere i dag skal diskutere vannkraft, som er den billigste og beste måten å
forsyne disse elbilene og oppladbare hybridbilene på.
Så kommer vi til paradokset, for både statsråden og representanten Thorkildsen
sier at dette er et bra initiativ, og at de jobber med det, mens representanten
Aasland beskriver dette som en byråkratisering, og som unødvendig og bortkastet
arbeid. Det må vel kanskje være fordi representanten Aasland ikke ønsker å få en
debatt om dette i Stortinget. Sist jeg sjekket Norges lover, var Stortinget det
øverste politiske organet i dette landet. Det håper jeg ikke Regjeringen har tenkt
å endre på. Det virker nesten som om representanten Aasland er fornærmet over at
opposisjonen tar dette initiativet. Det er klart at man må jo spørre seg selv om
hvorfor opposisjonen gjør det. Som sagt: Med bakgrunn i at vi i dette hus fortsatt
er det øverste politiske organ i landet, er det slik at alt det Regjeringen har
levert til Stortinget om energi, er en blekke på fire sider. I løpet av tre år er
ikke det veldig mye, kan man si. Og så sier man at det er i budsjettet man legger
de viktige rammevilkårene. Hvis vi skal legge det til grunn, er det jo slik at
rammevilkårene for vindkraftproduksjonen er blitt endret hvert eneste år
Regjeringen har levert et budsjett. Når det gjelder energieffektivisering, har de,
utover det som kommer fra Enova, blitt endret for første gang i år, noe som er bra
– men altfor sent og ikke bra nok.
Terje Aasland (A) [12:10:23]: Aller først har jeg lyst til å gi uttrykk for at hvis det blir mer
energieffektivisering i dette huset, blir kanskje representantene nødt til å bruke
stillongs og vanter, for det er ganske lav temperatur her i dag.
Men til Liens innlegg har jeg lyst til å understreke et par ting. Vi er ikke imot
å få kartlagt potensialstudien. Det skriver vi sågar i vår flertallsmerknad. Det
hadde vært ønskelig med bedre resultater fra Enova enn det vi har hatt fram til
nå, men det er altså et faktum at Regjeringen nå har gitt Enova helt andre
ressurser enn det som har vært tilfellet tidligere. Det betyr også at de tiltakene
som ligger i kjølvannet av Enova – ulike programmer rettet inn mot områder som er
spesielt omtalt i forslaget – mest sannsynlig vil gi bedre resultater. Vår
utfordring er noe som vi ikke automatisk kan løse i denne sal, fordi mye av
vurderingene knyttet til energieffektivisering henger sammen med mulighetene og
vurderingene når det gjelder økonomiske forhold. I mange tilfeller er det
fremdeles langt billigere å la være å foreta energieffektiviseringstiltak.
Regjeringen har veldig tydelig trukket opp linjer med tanke på krav til bygninger
når det gjelder energieffektivitet og energibruk. Og vi kunne selvfølgelig kanskje
gått enda lenger. Men hvor går i utgangspunktet smertegrensen? Og hvor er
fornuften? Det er jo der det ligger – å få utløst det potensialet. Jeg tror det er
en kombinasjon av marked og styring som vil løse utfordringene.
Så beklager jeg at jeg kanskje var litt overrasket over at Fremskrittspartiet
denne dagen – gjennom sine forslag til de seks sakene vi skal behandle – kanskje
kom til å forestå tidenes største byråkratisering opp mot Olje- og
energidepartementet og i utledningen av det. Det er bare å erkjenne at situasjonen
kanskje er endret litt når det gjelder Fremskrittspartiet og deres holdning til
byråkratiske løsninger.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:13:02]: Jeg tror ingen i denne sal er uenig i at den mest miljøvennlige terawattimen er
den vi ikke bruker. Men det påligger oss alle et stort ansvar for å bruke energi
på en fornuftig måte, både som enkeltmennesker, fra industriens side, fra oss som
storsamfunn og som politikere. Og det er her denne saken vi nå diskuterer, kommer
inn. Det må aldri bli slik at kunnskap er farlig. Kunnskap er viktig for å ta de
rette beslutninger, for å gjøre de rette tiltak og for å nå det målet som vi alle
har om at vi ikke skal ha en temperaturøkning på over 2 grader.
Fra 1990 til 2007 har vi hatt en økning i bruk av elektrisitet på 28,1 TWh i
Norge. I Sverige har det vært en økning på 16 TWh og i Danmark 5,3 TWh.
Enova er et viktig redskap, men spørsmålet er om vi kan slå oss til ro med den
utviklingen når vi ser hva våre naboland har klart, kontra det vi har klart så
langt. Vi vet at situasjonen er forskjellig. Vi har vannressurser på en helt annen
måte enn det de har i Danmark. De har brukt vinden mye tidligere. Vi skal bruke
den. Men spørsmålet som må stilles fra denne talerstol i dag, er jo om dagens
energiminister synes at den økningen han her ser når det gjelder bruk av
elektrisitet, er en økning som han er fornøyd med med tanke på de
klimautfordringer som vi står overfor.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:15:15]: Jeg syns det er bra at vi diskuterer energieffektivisering i salen her, for vi kan
ikke bare diskutere ny produksjon når det er snakk om hvordan vi skal komme
klimaendringene til livs.
Jeg har bare lyst til å komme med en kommentar til representanten Tord Lien. Jeg
takker først for de hyggelige ordene. Dem satte jeg pris på. Jeg er også veldig
enig når det gjelder plug-in hybrider, de bilene som nå kommer for fullt fra 2010,
som kommer til å representere et alternativ for vanlige familier i Norge som
trenger biler av en viss størrelse og ikke kan ha f.eks. en liten Buddy.
Det som vi er nødt til å få gjort noe med, er infrastrukturen knyttet til
transport, muligheten til å lade opp batteriene. Her foregår det masse spennende
rundt omkring i byene og også i noen distrikter, bl.a. har Lærdal tatt mål av seg
til å bli en distriktskommune som satser på infrastruktur for elbil, og det syns
jeg er et eksempel til etterfølgelse. Det er også slik at vi har initiativer
internasjonalt som f.eks. Better Place, som er veldig spennende, som etablerer seg
bl.a. i Israel og i deler Danmark. De er i dialog med norske myndigheter for å se
på muligheten for også å ha batteribyttestasjoner. Her kommer det til å skje en
revolusjon, og det er også noe av grunnen til at SV ser det som mulig å fremme et
forslag om at vi internasjonalt skal jobbe for et forbud mot nybilsalg av
bensinbiler fra 2015. Det mener vi er fullt ut realistisk.
Når det gjelder vannkraft, mener jeg at det viktigste på det området er opprusting
og utvidelse av allerede eksisterende vannkraftutbygginger og å legge til rette
for mini-, mikro- og småkraftutbygging, men hvor man har planer, slik at man ser
dette i en helhet. Det er også fryktelig viktig, som jeg var inne på i mitt
innlegg, å konvertere strøm fra oppvarming til elektrifisering bl.a. av
transportsektoren og av sokkelen. Der har vi en betydelig jobb å gjøre. Noe av det
som Regjeringa har gjort på det området, er å bevilge 100 mill. kr mer til Enova i
år i revidert budsjett, hvor vi bl.a. får 10 000 kr til også å installere
solfangere, i tillegg til pelletsovn og varmepumper.
Det er også viktig at vi får på plass energiplaner i kommunene. Det jobber vi også
aktivt med. Men der har vi en utfordring bl.a. når det gjelder kompetansen i
kommunene, fordi mange kommuner ikke har miljørådgivere. Det bør vi jobbe med
framover. Kanskje vi kunne fått et lokalt miljøløft. Kommunene kan spare
betydelige summer hvis de iverksetter energieffektiviserings- og
økonomiseringsprogrammer, men da trenger de kunnskap. Enova kan brukes, men jeg
tror også vi trenger å styrke den lokale kompetansen i kommuneadministrasjonen.
Veldig kort en liten merknad til Fremskrittspartiet: Det er i hvert fall på ett
område de prøver å få gjort noe med det såkalte byråkratiet, og det gjelder
tilsynene. De kutter bl.a. Petroleumstilsynet med en del millioner kroner. Det
syns jeg er et dårlig eksempel til etterfølgelse.
Tord Lien (FrP) [12:18:32]: Dette ble en friskere debatt enn man kunne tro.
Jeg har lyst til å bringe inn et nytt tema. Det virkelig store og for så vidt
ganske kostnadseffektive potensialet for energieffektivisering i Norge ligger nok
i industrien, som er en stor forbruker av kraft i Norge, og som, som
representanten Sande var inne på, i noen grad «fyrer for kråka» i dag med sin
overskuddsvarme. Men mange av disse prosjektene er meget kostbare, og de er
avhengige av at industrien generelt har langsiktige og gode nok rammevilkår til å
tørre å ta disse investeringsbeslutningene. Det kan man vel ikke si at industrien
har oppfattet at de har hatt under dagens regjering.
Man kan kanskje ikke legge skylden på Regjeringen for hele den sviktende
internasjonale markedssituasjonen – man kunne selvfølgelig være fristet til å
prøve på det, men det ville vel ikke være veldig troverdig – men derimot høye og
stadig voksende energipriser er et problem som Regjeringen har ansvaret for. To av
regjeringspartiene, riktignok ikke det partiet statsråden representerer, men de to
andre regjeringspartiene, har ansvaret for at det nå spres stor grad av usikkerhet
om hvilket klimakvoteregime vi vil ha etter 2013. De to andre regjeringspartiene
sier at man skal ha et langt strengere klimakvoteregime for norsk industri enn det
EU legger opp til for sine bedrifter. I en slik setting er det stor usikkerhet for
hele framtiden til norsk industri, og det kommer ikke til å bli investert én krone
i energieffektiviseringsprosjekter før man har fått avklart hvor Regjeringen og
flertallet i denne salen står i forhold til klimakvoteloven.
En annen ting man kan gjøre for å realisere en større grad av
energieffektiviseringspotensialet i norsk industri, er å se på den ordningen som
er i dag, hvor f.eks. Petter Stordalen, andre hotelleiere og for så vidt Olav
Thon, som eier en rekke kjøpesentre, får mye høyere støtte pr. spart kWh enn
industrien. Det er en utfordring som statsråden kan ta med seg videre.
Til representanten Aasland vil jeg si at jeg fortsatt ikke skjønner hvordan det
kan bidra til en stor byråkratisering faktisk å legge fram det arbeidet som
Regjeringen tydeligvis likevel gjør, for Stortinget. Det kan ikke jeg se at
innebærer noen stor grad av byråkratisering. Jeg vil kanskje heller kalle det for
politisering, men det er kanskje farlig.
Helt avslutningsvis må jeg si at jeg er veldig glad for at representanten Inga
Marte Thorkildsen nå snur i spørsmålet om småkraft og sier at det er riktig å
bygge ut også småkraftverk i Norge, til tross for at det ikke er nevnt i Soria
Moria-erklæringen.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:21:47]: Aller først: Når det gjelder den smått tiltakende byråkratidebatten rundt dette,
kan jeg meddele at vi i disse dager som følge av økte bevilgninger til NVE og slik
sett flere konsesjonssaker og -søknader som forhåpentligvis blir behandlet, og
kanskje også flere ankesaker, vurderer om vi nå også må bruke biblioteket til
kontor oppe hos oss. Så vi er i hvert fall i ferd med å utnytte kontorlokalene.
Slik sett får vi tro at det holder en stund til.
Kunnskap er ikke farlig, sa representanten Holten Hjemdal. Det er jeg enig i.
Nettopp derfor tror jeg det er så viktig at vi holder fast på et prinsipp i
forhold til dette området også, hvor vi legger rammer for hva slags mål vi setter
for bl.a. energieffektivisering, og så aksepterer vi at fagfolk sitter og vurderer
hvordan Stortingets bevilgede rammer best gir sparte TWh, ny fornybar TWh, osv.
gjennom et system som nettopp er bemannet med fagfolk.
Så tok også representanten Holten Hjemdal opp vurderingene rundt de 28 TWh som
representanten viste til var økingen i elforbruket fra 1990 til 2007. Det er et
stort tall, det er jeg helt enig i. I forhold til å gå inn i tallene og vurdere
det som ligger i dem, tror jeg nok at en må se på noen enkeltelementer her. Det er
jo enkeltelementer som Ormen Lange, Hustad Marmor og Hydro Aluminium, som vel må
sies å ha vært ønskede prosjekter fra denne salen. Det er ikke så mange månedene
siden vi stod i denne salen og hvor ikke minst representanter fra Holten Hjemdals
parti var veldig opptatt av hvordan det skulle brukes mye energi på en annen stor
bedrift litt lenger nedover på Vestlandet. Så det at energiforbruket har økt i
denne perioden, skal ikke jeg bagatellisere, men det er iallfall en adressering i
forhold til at det også har vært gjort politiske vedtak, og det har vært et ønske
om industrietableringer som åpenbart har trengt mye energi.
Når det da gjelder ferden videre, mener jeg at vi må bruke mindre elektrisitet på
oppvarming, og jeg mener vi må legge flere vannrør for å flytte varme. Slik sett
er det bra at det i de siste årene har vært brukt 8 milliarder kr på å få vannrør
til varmeleveranse på plass. Vi skal bruke mer på det framover. Vi bruker slik
sett en mindre del av elektrisiteten til oppvarming, og mer til transport. Også
elbil har vært nevnt her i dag, og jeg mener det å bruke elektrisitet på transport
er fornuftig. Vi skal også elektrifisere i forhold til offshore, på sokkelen. Der
trenger vi også å frigi elektrisitet. Der finnes det ikke alternativer til det,
som det f.eks. gjør når det gjelder oppvarming.
Så må jeg si helt til slutt: Når representanten Lien er opptatt av forutsigbare
rammevilkår for næringslivet for å drive energieffektivisering, og så nevner lave
energipriser som ett av de tiltakene, sier det vel litt om at når det kommer til
stykket, er dette et litt mer krevende område enn som så.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har hatt ordet to gonger før og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:25:14]: For å slutte der hvor statsråden slapp, kunne man trekke fram både elavgifta,
fyringsoljeavgifta og avgiftspolitikken når det gjelder biler generelt, hvor
Fremskrittspartiet kommer ut med et særdeles dårlig resultat når det gjelder
energieffektivisering. Tvert imot vil resultatet bli økt forbruk av fossil energi
og dårligere klimaregnskap. Men det bryr antakelig ikke partiet seg om.
Så til spørsmålet om vannkraftutbygging, og småkraftutbygging i særdeleshet: Det
har aldri vært slik at SV er imot småkraftutbygging. Poenget er at vi ønsker å få
det inn i planer hvor man ser helheten, slik at vi ikke bygger ut litt her og litt
der, og ikke ser resultatet før det er for sent og man har bygd ut for mye av
norsk natur. Det har vært vårt standpunkt hele veien – og det er det fortsatt.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:26:14]: Politisk debatt preges dessverre ofte av at en slenger litt med leppa uten å ha
begrunnelse for det. Fremskrittspartiet har en veldig god bilpolitikk, som ville
sørget for at de som trenger store familiebiler, ville ha råd til å kjøpe dem,
samtidig som det ville stimulere til en hybridisering av bilparken som gjør at
utslippene går ned. I tillegg ønsker vi en samferdselspolitikk der en også fjerner
køene fra veiene, slik at en fjerner utslippene som er der.
Når det gjelder småkraftverk, registrerer jeg at representanten Thorkildsen sier
at SV ikke har vært imot det. Da bør hun snakke med den forrige energipolitiske
talsmannen i SV, som jublet da Soria Moria-erklæringen ble framlagt, for der tok
de småkraftverk ut av grønt sertifikat-ordningen med den begrunnelse at nå var det
nok småkraftverk i Norge. Jeg er veldig glad for at SV er i bevegelse, og jeg får
håpe de beveger seg enda lenger i retning av en realistisk politikk.
Så til representanten Aasland: At det er byråkratisering å legge fram for
Stortinget gjennom en stortingsmelding det arbeidet som Regjeringen gjør, synes
jeg er svært snodig. Men da kan jo en effektivisering fra Regjeringens side være å
la være å framlegge statsbudsjettet hvert år også, hvis det er slik en tenker på
det. Det blir en helt meningsløs tilnærming. Det handler jo her om å frata
politikerne på Stortinget innflytelse over den jobben som Regjeringen gjør. Det er
mulig det er Aaslands ønskede politikk. Jeg synes ikke det er noen positiv
retning.
Så vil jeg oppsummere litt: Til tross for harselering over forslaget og påstand om
byråkratisering bør en kunne tolke Regjeringens signaler dit hen at
potensialstudien vil gjennomføres fordi en allerede gjør jobben, påstår
Regjeringen, og da må en kunne forelegge den for Stortinget. Slik tror jeg alle i
salen kan oppfatte det. Statsråden får korrigere meg hvis en tar feil. Så innspill
fra opposisjonen kan være at en i potensialstudien ser på muligheten til å bruke
skatte- og avgiftsregimet for å gjøre det økonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak,
f.eks. ved å kunne skrive av tiltak på selvangivelsen eller ved ytterligere å
forbedre avskrivningssatsene.
En annen tilnærming kan være å likebehandle energieffektiviseringstiltak med
kraftutbyggingstiltak. Nå ser en at Elkem Aluminium utvikler en teknologi rundt
karbotermisk aluminiumsproduksjon som kan kutte energibruken med opptil 30 pst.
Globalt kan det bety en energibesparelse på 150 TWh eller mer. Men de får svært
liten støtte fra det offentlige. Hadde derimot Elkem opprettet et vindkraftselskap
som skulle bygge ut like mye kraft i Norge som de kan spare i Norge, kunne de
sannsynligvis ha fått milliardstøtte. Men de avspises med noen titalls millioner
for å utvikle noe som er energisparende. Det å foreta en likebehandling her kan
være et svært viktig virkemiddel som faktisk gjør at det som alle her snakker så
hyggelig om, også kunne realiseres. For her står ikke virkemidlene i stil. Det er
jo nettopp derfor også opposisjonen gang på gang har sagt at man ønsker å få en
helhetlig tilnærming, slik at vi kan se virkemidlene i sammenheng, og ikke bare
ser på ett og ett om gangen. Men jeg ser fram at studien blir forelagt Stortinget.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 913)
Dokument nr. 8:108 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg Tørresdal om iverksetting av en
potensialstudie for energieffektivisering innen ulike sektorer og formål –
vedlegges protokollen.