Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset
til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter,
Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter,
Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe
og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:19:39] (komiteens leder): Målet med justispolitikken er å skape et tryggere samfunn. For
å måle om vi er på riktig vei i kriminalitetsbekjempelsen, benytter vi
statistikker over anmeldelser, oppklaring og saksbehandlingstid. Men statistikkene
sier ingenting om hvor godt politiet eller andre aktører forebygger kriminalitet,
eller om hvordan det er å være offer for en kriminell handling.
Et møte som har gjort et sterkt inntrykk på meg, var møtet med en ung jente som
hadde blitt utsatt for en overfallsvoldtekt i Oslo. Hennes beskrivelse av
forholdene under det første politiavhøret, der politifolk kom og gikk, og hun
derfor gang på gang måtte gjengi detaljene fra det grufulle overgrepet hun nettopp
hadde blitt utsatt for, var sterkt og deprimerende.
Det har vært en utvikling i politi og hjelpeapparat siden dette skjedde, men både
det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget og andre undersøkelser viser at denne
jenta dessverre ikke er alene. Ofrene opplever ofte kontakten med politi og
rettsvesen som en ny belastning.
Andre tall kan fortelle oss at risikoen for å bli offer for en kriminell handling
er 2 pst. i Sogn og Fjordane og 6 pst. i Oslo. Men tallene sier ingenting om alle
de gamle damene som er redde for å forlate huset i frykt for at en kriminell
handling skal ramme dem. Min bestemor er en av dem. Hun som er en handlekraftig og
sterk dame, er nå blitt engstelig for lyder, for fremmede fotspor over plenen og
for utviklingen hun leser om i avisen. Slik passiviseres mange eldre i sine
frivillige fengsler.
Disse historiene er også viktige når vi skal utforme justispolitikken. Ser vi bare
på tallene og forholder oss kun til det som står i avisen, går vi oss blind. Det
er få hendelser som rammer et menneske mer enn å bli utsatt for en kriminell
handling. Derfor er jeg glad for at Regjeringen fokuserer sterkt på å styrke
ofrenes stilling. Men det er også viktig å forebygge ny kriminalitet. Derfor blir
kriminalomsorgsmeldingen, som skal behandles til våren, viktig. Samtidig er det
behov for å øke straffen på noen områder, og den nye straffeloven som snart skal
legges fram, blir en viktig milepæl. Dette krever en helhetlig tilnærming til
justispolitikken, men også at vi som er politikere, er etterrettelige i vår
argumentasjon. Vi har et ansvar for å forhindre at folk føler mer utrygghet enn
det det faktisk er grunnlag for.
Jeg må få lov til å berømme komiteen for et ryddig og konstruktivt budsjettarbeid.
I sine generelle merknader sier komiteen at å sørge for trygghet i samfunnet er et
velferdsspørsmål og et offentlig ansvar. Vi understreker at det forebyggende
arbeidet må prioriteres, både målrettet av aktørene innen justissektoren og i
samfunnet for øvrig. Det er derfor veldig gledelig at mer enn 260 politiråd er
etablert over hele landet etter at Stortinget vedtok politirollemeldingen for to
og et halvt år siden.
Vi er tilfreds med at soningskøen fjernes, og en enstemmig komité mener det er
positivt at Regjeringen vil innføre en tilbakeføringsgaranti for å hjelpe den
innsatte ved løslatelse. Videre er komiteen tilfreds med at voldsoffererstatningen
utvides og styrkes, og vi sier videre:
«Det har blitt tatt viktige og riktige grep i forhold til Vold i nære
relasjoner både med en egen handlingsplan, organisatoriske grep som blant annet
har gitt oss egne familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og en egen
plan mot menneskehandel.»
Justisbudsjettet er en videreføring av den kursendringen det rød-grønne flertallet
startet på dette feltet da vi tok over høsten 2005. Bevilgningene til justisfeltet
økes til neste år med om lag 1,7 milliarder kr, og vi ser flere positive
utviklingstrekk i forhold til kriminalitetsbekjempelse, der antall anmeldelser er
gått ned og oppklaringsprosenten har økt. Men vi står også overfor store
utfordringer, særlig knyttet til bemanningsbehovet i politiet, noe også «Politiet
mot 2020» dokumenterer.
Mye er gjort i løpet av denne perioden. Politiet har fått et løft på over 800
mill. kr, eksklusiv kompensasjon for lønns- og prisstigning. Jeg registrerer at
Fremskrittspartiet støtter de rød-grønne partiene ved å vise til at veksten i
antall årsverk i politiet er betydelig under nåværende regjering.
Den viktigste kursendringen som er foretatt, er at vi har doblet antallet
studenter på Politihøgskolen i løpet av få år. Det tas nå opp det rekordhøye
antallet 552 studenter, og økningen i opptaket vil vi merke allerede til neste år.
Gjennom salderingen tilføres politidistriktene om lag 52 mill. kr til drift nå på
tampen av året, og vi øker driftsbudsjettet til politiet neste år med 216 mill.
kr. Denne styrkingen gir rom til over 300 nye stillinger i politiet.
Men når bevilgningene til politiet er økt så kraftig i løpet av de siste årene,
når antall ansatte i politiet er økt med 25 pst. i løpet av de ti siste år, og
tilbakemeldingene likevel går på at det nå er færre i aktiv tjeneste enn før,
tilsier det at vi må ha en gjennomgang av drift og struktur. Det viser at alle
utfordringene ikke lar seg løse av mer penger alene. Jeg er derfor glad for at
justisministeren har satt i gang et arbeid med å se på dette i nær dialog med
politiorganisasjonen.
Et annet svært viktig resultat for denne regjeringen er arbeidet med å fjerne
soningskøen og styrke innholdet i soningen. Vi har redusert køen for ubetinget
fengselsstraff og er faktisk godt i rute med å fjerne hele køen i løpet av 2009.
For meg er det fortsatt en gåte at Bondevik II-regjeringen kunne sitte stille og
se på at køen bare vokste. Vi har også redusert bruken av framskutt løslatelse,
som nettopp ble innført av Bondevik II-regjeringen.
I tillegg har vi innført et landsomfattende prøveprosjekt med elektronisk soning,
og de første rapportene er svært positive. Jens Egil Holand, leder for Friomsorgen
i Troms, uttalte f.eks. til Troms Folkeblad i går at han var svært fornøyd med
forsøksprosjektet så langt, der strenge soningsbestemmelser kombineres med
muligheten for de domfelte til å kombinere soning med arbeid eller utdanning.
Dette er straff som virker, og jeg undrer meg over at både Høyre og
Fremskrittspartiet foreslår å kutte i dette tiltaket – Fremskrittspartiet
riktignok ikke i budsjettet, men i merknadene – til tross for at forskning fra
Sverige dokumenterer at elektronisk soning reduserer tilbakefallsprosenten, og til
tross for de første positive rapportene fra Friomsorgen.
Jeg må også nevne at denne regjeringen endelig igangsetter byggingen av nye
Gulating lagmannsrett, slik at vi får verdige rettslokaler og gode og sikre
arbeidsforhold.
Høyres kritikk av vår justispolitikk finner jeg ofte underlig tafatt. Det er
sjelden de presenterer nye tanker. Det er Regjeringens forslag de resirkulerer,
bare med den lille forskjellen at de alltid bevilger litt mer, og med den store
forskjellen at dette er saker som ikke ble foreslått og ikke ble prioritert av
Høyre da de satt i regjering. Vi etablerer de aller første rusmestringsenhetene i
år i norske fengsler og styrker innsatsen til neste år. Høyre plusser på i sitt
alternative budsjett. Vi realiserer byggingen av barnehus. Høyre er misfornøyd med
at det bygges for få. Høyre understreker betydningen av at opptaket på
Politihøgskolen må videreføres på et høyt nivå, når det er denne regjeringen som
nesten har fordoblet opptaket. Mitt spørsmål til Høyre er: Når Høyre er så opptatt
av disse sakene, som ganske riktig er viktige, hvorfor prioriterte ikke partiet å
gjennomføre dem i forrige periode?
Fremskrittspartiet demonstrerer etter min mening en manglende helhetstenkning når
man ser på resultatene av deres alkoholpolitikk. Partiet vil kutte alkoholavgiften
med 6 pst. Dette vil øke volden i samfunnet betydelig, og også trolig øke den
seksualiserte volden. Da Finland reduserte sine alkoholavgifter, økte
voldskriminaliteten med 29 pst. Finland har nå reversert denne politikken.
Fremskrittspartiets forslag vil i sin tur kreve mer politi, flere fengselsplasser
og flere tilbud innenfor helsevesenet, og det vil koste langt mer enn det selv
Fremskrittspartiet har til disposisjon.
Med det framlagte budsjettet makter Regjeringen å sette justispolitikken i et
helhetlig perspektiv. Gjennom å jobbe langs flere fronter samtidig forebygger vi
kriminalitet og trygger samfunnet. Jeg håper at flere bestemødre skal tørre å gå
ut på gaten. Da trenger vi en aktiv kriminalitetsbekjempelse og et sterkt
fellesskap. Det er vår politikk.
Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:28:50]: Jeg har et enkelt spørsmål til representanten Bjørnflaten.
For kort tid siden bestemte flertallet at man skulle forby kjøp av sex her i
landet. Samtidig forbyr man ikke salg av sex. Og da blir mitt spørsmål ganske
enkelt: Hvem er det man har tenkt at disse jentene skal selge sex til i framtiden?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:29:09]: Det norske sexmarkedet har endret seg betydelig i løpet av de siste årene, og vi
ser et stadig større innslag av utenlandske prostituerte i gatebildet. Det er den
viktigste grunnen til at vi nå mente at det var viktig å innføre et forbud mot
kjøp av sex. Det er grunn til å tro at mange av disse jentene er ofre for
tvangsprostitusjon, ofre for menneskehandel. Erfaringen viser oss at det er veldig
vanskelig å foreta noen grensedragning når det gjelder dette, derfor mente vi at
det var viktig å innføre forbud nå.
Det er mange som har spurt hvorfor vi da ikke også kriminaliserer det å selge sex.
Grunnen til det er nettopp det jeg pekte på, at mange av disse allerede er ofre,
de er ofre for tvangsprostitusjon, de er ofre for menneskehandel, de er ofre for
fattigdom, de er ofre for rus, og derfor mener vi at det ikke er riktig å pålegge
disse en enda større byrde.
Elisabeth Aspaker (H) [11:30:18]: Representanten Bjørnflaten var innom politiet flere ganger i sitt innlegg. Men jeg
har lyst til å utfordre henne på følgende: Sommeren 2007 forsvant det 120 årsverk
fra politiet som følge av nye arbeidstidsbestemmelser, uten at det ble tatt noen
grep eller at det foreligger noen strategi for å kompensere for disse. Fra nyttår
2009 kommer det nye arbeidstidsbestemmelser for politijuristene, og det er antydet
at mange titalls årsverk kommer til å forsvinne som følge av det.
På hvilken måte tar 2009-budsjettet høyde for denne tappingen av påtalekapasitet i
politiet?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:31:00]: Da arbeidstidsbestemmelsene ble innført, hadde det også bakgrunn i at bl.a.
Politiets Fellesforbund var av de som ivret mest for å få arbeidstidsbestemmelsene
på plass, fordi man mente at det var behov for at politiet fikk en mer regulert
arbeidstid. Jeg ser også at arbeidstidsbestemmelsene har gitt gode resultater
mange steder hvor man før hadde reservevakt, og hvor man nå har en aktiv heldøgns
tjeneste.
Jeg er ikke enig med representanten når hun sier at vi ikke har tatt høyde for
dette. Som jeg var inne på i mitt innlegg, har vi nå på tampen av året styrket
driftsbudsjettet, og vi styrker driftsbudsjettet til politiet ytterligere, noe som
betyr at det er mulig å ansette 300 flere.
Jeg viser til at politijuristenes fagforening, PEL, også har gått langt i å støtte
den sittende regjeringen når det gjelder vår virkelighetsbeskrivelse, og støtter
den sittende regjeringen i det arbeidet den gjør for å styrke politiet. Jeg er
veldig glad for at det nå er en dialog mellom ministeren og organisasjonene om
bl.a. arbeidstidsbestemmelsene.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:32:18]: Komiteens leder var innom prøveordningen med elektronisk soning, og lovpriste den
ut fra de få resultatene man allerede ser. Så jeg ville i grunnen spørre: Kan man
i en videreutvikling av dette forvente at det som ble presentert i det foreløpige
høringsutkastet til dette, nemlig at også elektronisk soning kunne bli benyttet i
varetektsfengslingssaker, er noe regjeringspartiene nå ønsker å se nærmere på?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:32:53]: Som representanten Syversen var inne på, er det jo foreløpig en prøveordning. Og
selv om de første resultatene så langt er positive, er det også viktig at vi
evaluerer ordningen før vi kommer tilbake til hvordan den eventuelt skal utvides
og hvordan den skal benyttes. Men jeg forutsetter jo at dersom resultatene blir så
positive som de har vært fram til nå, at vi også vil vurdere det i forhold til
varetektsfengsling.
Så vil jeg også si at vi til våren skal ha en debatt om kriminalomsorgsmeldingen,
hvor nettopp alternativ til soning blir viktig, og hvor dette er et av de viktige
virkemidlene for å hindre tilbakefall og medvirke til en god tilbakeføring til
samfunnet for den tiltalte og den domfelte.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:33:59]: For fire år siden var det den første budsjettdebatten for denne justiskomiteen.
Husker jeg ikke feil, var det en litt smånervøs – kan man bruke begrepet – «gjeng»
her som lurte på hvordan gjør man dette, og hvordan fikser man det – akkurat på
samme måte som undertegnede stod her for åtte år siden sammen med daværende
opposisjonspolitiker Storberget. Så for noen av oss har læringskurven vært lenger
enn for andre.
Det som i alle fall er et faktum, er at justiskomiteen har jobbet godt sammen,
slik som komitélederen også påpekte, og i all hovedsak er vi vel enig om det
aller, aller meste i det store bildet. Men så tenkte jeg også, siden jeg har hatt
gleden av å sitte i justiskomiteen i åtte år, at jeg måtte se på hvordan det var
før. Så jeg har gått tilbake og lest debattene for høsten 2001, 2002, 2003 og
2004. Hvis det er noen som lurer på hva vi snakket om da, skal jeg gi dere en kort
tilbakemelding om det. Vi snakket om mangel på politi. Er det overraskende? Er det
nytt i dag? Nei. Vi snakket om en økning i kriminaliteten. Er det nytt i dag? Nei.
Vi snakket om soning, innholdet i soningen og soningskø. Snakker vi om det i dag?
Ja, det gjør vi. Vi snakket om rask reaksjon i 2001. Det gjør vi fortsatt. Vi
snakket om mangel på driftsmidler hos norsk politi. Gjør vi det fortsatt? Er det
noen som kjenner det igjen? Ja, sannsynligvis de aller fleste. Og vi snakket om
bl.a. vold i nære relasjoner, som vi også gjør i dag.
Da kunne jeg muligens ha konkludert allerede nå med å si at vi ikke har kommet noe
særlig videre, men jeg går ut fra at enkelte vil si at det er direkte feil. Faktum
er likevel at vi diskuterer de samme tingene, og spørsmålet er: Har vi løst noen
av de store problemene og utfordringene vi har innen justissektoren? Jeg tror ikke
det. Det er mulig vi har gjort noe med dem. Det er mulig vi har kommet lenger i
forhold til DNA. Det er mulig vi har kommet lenger i forhold til vold i nære
relasjoner. Det er mulig vi har kommet lenger i å se på utfordringene som norsk
politi har samlet sett. Det er mulig vi har kommet lenger i forhold til å se på
samhandling mellom de ulike leddene innen justissektoren. Men med respekt å melde:
Vi har ikke løst problemene.
Jeg går derfor ut fra at de som står her om fire år, muligens diskuterer akkurat
de samme tingene. Og det er ikke nødvendigvis feil, men det viser vel kanskje
tvert imot at det ikke finnes noen enkle løsninger. Det finnes ingen «shortcuts»
her. Det finnes bare én måte å løse dette på, og det er gjennom et langt og
målrettet arbeid hvor man greier å fokusere på det som bør være – og er – det
viktigste. Det vil selvfølgelig være avhengig av hvor man står politisk. Men for
min del var det ganske interessant og også litt fornøyelig å se tilbake på dette,
for det var en liten vekker i forhold til: Hva skal vi gjøre i dag? Hva diskuterer
vi i dag? Jo, vi diskuterer det samme som vi gjorde her høsten 2001, 2002, 2003 og
2004.
Så hvis jeg skulle bevege meg litt videre, har jeg også tatt meg den frihet å se
på hva Høyres representanter gjorde i forrige periode. Når jeg ser på hva Høyres
representanter gjorde i forrige periode sammenlignet med i dag, er jeg nødt til å
stille meg selv et spørsmål: Hvis dagens justisprofil for Høyre er korrekt, da vil
jeg hevde at de som satt her for Høyre i forrige periode, gjorde en dårlig jobb.
Det som iallfall er helt klart, er at dagens Høyre-representanter har et vesentlig
høyere fokus på justissektoren, på kriminalitetsbekjempelse, enn det man hadde i
forrige periode.
Det er mulig at det har en naturlig forklaring. Det er mulig at det er så enkelt
som at man da satt i regjering, og derfor hadde noen føringer/begrensninger for
hva man kunne, og hva man ikke kunne. Men det får jeg kanskje la Høyre svare på
selv. Men med respekt å melde synes jeg at Høyre i dag gjør en god jobb, utfordrer
på ting som er viktig. Jeg hadde, med respekt å melde, gjerne sett et like aktivt
Høyre i forrige periode, og det burde vært mulig. Høyre hadde sågar – hvis jeg
ikke husker helt feil – finansministeren. De hadde en partileder som satt i
regjering. Så når historien skal skrives, var mulighetene til stede, men av ulike
årsaker skjedde ikke det man kunne ha gjort. Men det skal jeg la ligge, da jeg er
ferdig med den delen av historiebeskrivelsen.
En annen ting som jeg synes det er verdt å ta med seg, er et intervju på
Nyhetskanalen med daværende justisminister Odd Einar Dørum under PFs landsmøte på
Røros. Med tanke på den politikrisen som har vært diskutert nå, sa han: Jeg
opplevde noe lignende da jeg var justisminister. Jeg prøvde å løse det, men det
var veldig vanskelig. Mitt forslag til det jeg måtte gjøre for å greie å
finansiere en del utfordringer, var å gjøre to upopulære ting. Jeg la på
egenandelen for fri rettshjelp, og jeg doblet bøtesatsene. Det var det verktøyet
jeg hadde, og den muligheten jeg hadde for å løse de tingene jeg var satt til å
løse.
På nytt igjen oppfatter jeg at den daværende justisministeren – og han er her
fortsatt – er en oppegående og ærlig person som ikke er redd for å si fra om
hvordan han ser ting, og det skal han ha respekt og honnør for. Men jeg opplevde
også at han var veldig åpen og direkte i forhold til at han havnet i en situasjon
hvor han måtte velge en dårlig løsning for å komme videre. Men han valgte å gjøre
det fordi det ene var viktigere enn det andre. Både jeg og daværende
stortingsrepresentant Knut Storberget tror jeg kritiserte han en smule for begge
deler, men han gjorde det fordi han mente det var den løsningen han hadde der og
da. Det skal han ha respekt og honnør for.
Hvis vi så går litt videre og ser på hva som er situasjonen i dag, har jeg tatt
meg den frihet og kikket litt i diverse aviser. Nettavisen har en artikkel den 11.
november i år hvor Erling Grimstad blir intervjuet. Han sier at politiet helt har
mistet kontrollen innenfor økonomisk kriminalitet. Han sier at vi har
mafialiknende tilstander her i landet. Han sier:
«– Politiet har helt mistet kontrollen innenfor økonomisk kriminalitet. Dette
faktumet har en svært negativ effekt på samfunnet. Jeg ser ikke lyst på dette i
det hele tatt.»
Så kan man selvfølgelig si at Grimstad tar feil.
Så kan man se på Aftenposten 29. oktober i år, som har en forside hvor det står at
410 stillinger i politiet står ubesatt. Man refererer videre til at «i helgen
passet fire betjenter på 250 000 mennesker». Det er mulig at dette er en større
utfordring enn daværende justisminister Dørum hadde. Men det er i hvert fall en
utfordring som jeg ikke kan se at den rød-grønne regjeringen har kommet med en
løsning på – så langt.
En annen sak – Sunnmørsposten 21. oktober: «Fritt fram for narkosalg». Leder for
narkoseksjonen ved Sunnmøre politidistrikt, Sindre Ryssevik, er oppgitt:
«De beslagene vi gjør, er nærmest tilfeldige. Per i dag er det dessverre fritt
fram for tyngre stoffer på Sunnmøre, sier Ryssevik. Årsaken er rett og slett at
politiet på Sunnmøre står helt uten mulighet til å snakke med informanter.»
Så det man altså gjør nå, er å gi tapt for kriminaliteten.
Videre står det i Drammens Tidende 23. oktober:
«Politimannen skulle egentlig oppklart narkotikakriminalitet. I stedet må han
kjøre politipatrulje på torget.»
Prioritering? Ja, mulig. Det er mulig at det er rød-grønn prioritering. Men om det
er en god prioritering, forbeholder jeg meg retten til å være sterkt tvilende til.
I Romerikes Blad 26. oktober står det:
«Hadde ikke tid til 29 utrykninger.»
Og videre:
«To politipatruljer og totalt fire politibetjenter. Det var politibemanningen
på Romerike natt til lørdag.»
Så har man tatt ut en utskrift fra politiloggen, hvor man kort refererte
virkeligheten på Romerike den kvelden. Det var to tilfeller av promillekjøring som
ble innrapportert, som man ikke gjorde noe med. Det var tre slåsskamper som det
ikke ble gjort noe med, og det var også tyveri som det ikke ble gjort noe med.
Hvis det er slik som man snakker om i budsjettinnstillingen, at nærpolitiet er
viktig, og at folk føler at man kan få støtte og respons når man har bruk for det,
ja, da har vi en utfordring, og den er dessverre ikke liten.
Fredag 28. november hadde Dagbladet en sak der politiet advarer mot å oppholde seg
på Karl Johan og Grünerløkka for å unngå ran. Er det slik å forstå at deler av
hovedstaden nå er i ferd med å bli en unntakssone fordi vanlige borgere ikke kan
gå dit med fare for å bli utsatt for kriminalitet? I så fall har kriminaliteten
vunnet, og de lovlydige borgerne har tapt. Det er en situasjon som vi ikke kan ha.
La meg avslutte denne delen med å påpeke en pressemelding fra Riksrevisjonen i
forhold til økonomisk kriminalitet. De kjørte ut en pressemelding den 6. november,
der de bl.a. sier:
«Ettersom bokettersyn og virksomhetskontroller er sentrale virkemidler i disse
etatenes arbeid mot økonomisk kriminalitet, er nedgangen i ettersyn og
kontroller ikke i tråd med forutsetningene om økt innsats på området, sier
Jørgen Kosmo.»
Med andre ord: Det er ikke slik at det bare er i forhold til den synlige
kriminaliteten at den rød-grønne regjeringen svikter – men det er også slik at
innenfor sentrale felt, som jeg oppfatter at både statsråden og partiene
tilsynelatende er opptatt av å bekjempe, nemlig økonomisk kriminalitet, leverer
man altså ikke.
Helt til slutt: I debatten høsten 2004 sier daværende medlem av justiskomiteen,
Gunn Karin Gjul, følgende om budsjettet:
«Arbeiderpartiet tar situasjonen i politiet på alvor (…) Dette problemet er en
kombinasjon av struktur og trange budsjetter. For å kunne opprettholde et godt
nærpoliti og sikre god bemanning både på kveldstid og i helgen trenger det
enkelte lensmannskontor og den enkelte politistasjon mer penger til drift og
ubesatte stillinger… Det er vår plikt å si fra og sørge for at vanlige folks
trygghet ikke blir svekket.»
Nå har jeg altså kort redegjort for en del av de tingene som diverse medier har
vist til. Jeg tror faktisk representanten Gunn Karin Gjuls beskrivelse fra høsten
2004 faktisk kan brukes like godt i dag. Jeg vil altså påstå at selv om den
rød-grønne regjeringen har økt budsjettene – det har de selvfølgelig gjort, noe
annet ville vært oppsiktsvekkende, ikke minst med tanke på lønns- og prisstigning
og andre utfordringer, og den profilen man har hatt – tror jeg rett og slett det
er på tide å fremme et nytt slagord, i hvert fall på vegne av oss. Det bør kanskje
være: Ut med Knut. Det er mulig det er utilbørlig, men jeg tror at vi har et behov
for, gjennom valget til neste år, å få en ny kurs.
Så litt om hva Fremskrittspartiet selv gjør. Det er kanskje noen som har ventet på
det også, men jeg regner med at det er ganske kjent.
For vår del håper jeg, og vi har en ambisjon om, at vi skal holde på den profilen
vi har hatt i alle fall gjennom de siste åtte årene, med en større satsing på
norsk politi. Vi mener at politiet er av de beste når det gjelder forebyggende
arbeid, og er et av de beste verktøyene i kriminalitetsbekjempelsen. Vi trenger
altså mer driftsmidler til norsk politi. Vi trenger i dag, siden det hevdes og det
er et faktum at vi mangler politiutdannede folk, å ansette flere sivile.
Regjeringen gjør det, men vi mener fortsatt man har mer å gå på.
Så vil vi hevde at vi trenger et investeringsbudsjett. Når tidene er trange og man
sliter med budsjettene sine, må man legge noen ting til side fordi man ikke har
råd til alt. Da synes vi man skulle vurdere å lage en ordning, à la det man hadde
før, med at man fikk en sentral finansiering av en del av investeringene for å ta
inn over seg utfordringene man faktisk har, og erkjenne at det er slik.
Så er det også slik at et budsjett består av store poster og mindre poster. For
Fremskrittspartiet har det vært viktig å fokusere på den jobben de frivillige
gjør. Vi har registrert at dette har Regjeringen også sagt noe om, og at det er
viktig å ha dem med i alle deler av samfunnet. Det støtter vi selvfølgelig opp om.
En annen sak som er kommet på kartet nå, og som Regjeringen har gjort en jobb med,
gjelder jordskiftedommerne. Justiskomiteen har møtt dem. Vi har tatt inn over oss
en del av de utfordringene de har, men vi mener fremdeles at vi har en jobb å
gjøre og et stykke å gå for å komme fram til et forsvarlig nivå. Det samme gjelder
situasjonen med hensyn til rekruttering av dommerfullmektiger, som vi fra vår side
ser på som bekymringsfull.
Videre er det slik at jeg, før jeg går ned, skal ta opp forslagene våre i
innstillingen. Vi har også denne gangen valgt å fremme en del forslag som vi
selvfølgelig hadde håpet at Regjeringen skulle være med på. Et av dem gjelder
samhandlingen mellom strafferettspleien og psykiatrien, barnevernet og
utdanningssektoren. Det er slik at når barn blir berørt av dette, er man nødt til
å jobbe på tvers. På samme måte som jeg oppfattet at statsråden kommenterte det på
i forrige sak, er det slik at en etat alene løser ikke et problem, spesielt siden
man ikke har en enerett på det. Da er man nødt til å løse det i fellesskap.
Forskning er også en nøkkel til kunnskap. Høyre og Fremskrittspartiet har et
forslag som vi gjerne hadde sett at flertallet ble med på, men det har det valgt å
ikke gjøre. Og ikke minst: Vi mener helt klart at det nå er på tide å se på
justissektoren samlet sett og få en analyse av hva som trengs innenfor de
forskjellige delene av den, en samlet plan. Det vil også gi bedre forutsetninger
for å kunne ha en korrekt budsjettering, vil vi påstå. For ikke å glemme å nevne
en av de tingene vi ofte blir beskyldt for å snakke om, nemlig straff, vil jeg si
at vi ønsker at Regjeringen legger fram en sak som omhandler straffenivået her i
landet, slik at vi kan sammenligne det litt med straffenivået i andre nordiske
land. Nå skal statsråden snart legge fram straffeloven for oss, og da vil vi jo få
se hva slags referanser han har.
Så det siste punktet: Det er fortsatt slik at en del saker med kjent gjerningsmann
henlegges. Det synes vi er leit. Jeg oppfatter at Riksadvokaten er kritisk til
det. Jeg oppfatter at statsråden har klare meninger om hvordan det skal være, men
der har vi fortsatt en jobb å gjøre.
Helt til slutt vil jeg ta opp forslagene våre og samtidig si at Fremskrittspartiet
kommer til å støtte forslag nr. 22, fra Venstre.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:48:58]: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i komitémerknadene både understreker
betydningen av å bekjempe økonomisk kriminalitet og ikke minst erkjenner hvor
viktig skatteetatens rolle i dette arbeidet er. Jeg viser til en felles
komitémerknad, der det heter:
«Komiteen viser videre til at etater som skattetaten, tolletaten og
Kredittilsynet gjør et svært viktig arbeid i forhold til å avdekke
kriminalitet. Komiteen er tilfreds med at skattetatens arbeid mot økonomisk
kriminalitet har blitt styrket de siste årene. Komiteen vil understreke
betydningen av at disse etatene fortsatt får tilstrekkelige ressurser, slik at
dette viktige arbeidet kan fortsette.»
Da finner jeg det underlig at Fremskrittspartiet i finanskomiteen derimot gjør det
motsatte av det Fremskrittspartiet i justiskomiteen ønsker, nemlig å kutte i toll-
og skatteetaten og Kredittilsynet.
Så mitt spørsmål til representanten er derfor: Hvem skal vi tro på, representanten
Ellingsen som vil bekjempe økonomisk kriminalitet, eller representanten Leirstein
i finanskomiteen, som vil kutte i disse etatene?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:04]: Dette minner meg faktisk om et spørsmål jeg fikk i fjor, men jeg skal selvfølgelig
svare på samme måte som jeg gjorde i fjor.
Vi har selvfølgelig tro på at det går an å effektivisere også offentlige etater.
Jeg synes spørsmålet er betimelig, ikke minst når jeg registrerer at også
regjeringspartiene nå mener at vi skal effektivisere norsk politi ved å slå sammen
operasjonssentraler bl.a. At de er bekymret over at vi går inn for en mulig
effektivisering av tolletaten, skatteetaten osv., det må de gjerne være, men
samtidig ønsker de selv å gå inn for det når det gjelder norsk politi. Hva som er
mest bekymringsfullt, går jeg ut fra er avhengig av hvor man står politisk.
Akhtar Chaudhry (SV) [11:50:52]: Det er ingen skjult politikk at Fremskrittspartiet vil ha en liberal
alkoholpolitikk. Skjenking og salg av alkoholholdige varer skal være lov nær sagt
24 timer i døgnet. En byråd i Oslo fra Fremskrittspartiet har sagt at
skjenkebevilling skal være lett å få. Han har også sagt at den skal være lett å
miste. Den siste delen betviler vi, men uansett, den skal være lett å få.
Så ser vi at politiet sier:
«Ting tyder på at nordmenn og stor tilgjengelighet på alkohol er en dårlig
kombinasjon. I forhold til skjenketider bør man snarere gå bakover i tid enn
fremover i tid.»
Da viser man til en skjenkeplan i Oslo, som bl.a. Fremskrittspartiet la fram. Den
ble slaktet av Oslo-politiet bl.a. ut fra det de selv sier.
Da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Hvordan går det an å kombinere det å
styrke politiet og samtidig kutte 670 mill. kr i alkoholavgiftene og å ha en
liberal politikk?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:52:07]: Dette tror jeg også jeg svarte på i fjor, men jeg skal selvfølgelig gjøre det
igjen.
Jeg oppfatter at spørsmålet representanten Chaudhry stiller, er direkte umoralsk,
siden det kommer fra en person som tilhører et av partiene som utgjør
flertallsregjeringen. Kan representanten Chaudhry i sitt innlegg senere i dag
referere til én innskjerpelse i alkohollovgivningen som denne regjeringen har
foreslått? Ikke et eneste forslag har dere kommet med. Så kommer man og retter
pekefingeren mot oss! Vi har i hvert fall vært konsekvente i forhold til
politikken vår, i motsetning til bl.a. SV.
En annen ting: Jeg leste nylig at oljefondet har investert 10,5 milliarder kr i
ulike foretak, som bl.a. framstiller alkohol. Det er mulig at det er mer moralsk
korrekt enn å ha en politikk som har en substans, og hvor man er konsekvent, noe
som jeg oppfattet at representanten Chaudhry til de grader ikke er.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:53:13]: Det er to kutt i Fremskrittspartiets budsjettforslag som jeg gjerne vil stille
spørsmål om. Det ene går på litt av det siste svaret, nemlig et kutt i
alkoholavgiften på 670 mill. kr. Det er sterke indikasjoner på at et slikt kutt
fører til en økning i voldssituasjonen i store og små byer. Hvilken beredskap har
Fremskrittspartiet i fall de indikasjonene slår til?
Det neste spørsmålet går på integrering, med et kutt på 971 mill. kr. Vi vet at
det er en ekstrem situasjon i en rekke land i Afrika, hvor det plutselig kan bli
et voldsomt trøkk i flyktningtilstrømningen til Norge – sterkere enn den vi har i
dag.
Ser Fremskrittspartiet for seg en mulig rask nedgang i antall flyktninger i
framtiden?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:22]: La meg ta det første først, som gjelder alkoholavgiften. Da utfordrer jeg faktisk
representanten Samuelsen til å se litt bredere på dette.
Det er helt korrekt at da man i Finland senket alkoholavgiften, fikk man
utfordringer i forhold til økt vold. Hvis man så går til Danmark, som har et
større alkoholforbruk enn vi har og større enn i Finland, har de der et vesentlig
mindre voldsproblem enn vi har. Så jeg tror man skal være særdeles forsiktig med å
trekke konklusjoner. Det beror kanskje på om det norske lynnet er mer likt det
finske enn det danske, men det får andre svare på.
Når det gjelder folkevandring, integrering og utfordringene i så måte, er det vel
ingen overraskelse for representanten Samuelsen at Fremskrittspartiet vil søke å
hjelpe folk nærmest mulig der de bor. Vi har aldri vært tilhengere av å ta folk
hit først, delvis integrere dem, og så sende dem tilbake. Det tror vi er verre for
alle berørte parter, og vi mener det er en dårligere og mer kostbar løsning enn å
hjelpe folk lokalt.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Elisabeth Aspaker (H) [11:55:37]: Dette ser ut til å bli en slags historietime, hvor alle skal bekjenne hva man har
gjort tidligere, og, nå til slutt, hva man har tenkt å gjøre framover.
Men det er også slik at det kan være greit å si til komitélederen at heller ikke
denne regjeringen kom til helt tomme skuffer og skap i departementet. Også den
regjeringen som sitter i dag, hadde med seg føringer og saker som hadde en fortid
her i Stortinget før man tok over. Både barnehus, politiråd osv. er eksempler på
saker hvor det var lagt et grunnlag, og hvor man så har bidratt til å oppfylle
både initiativ og føringer som lå fra Stortinget.
Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved Regjeringens forståelse av hvordan
hverdagen arter seg for norsk politi. Statsråden og rød-grønne representanter slår
rundt seg med mange tall og statistikk, men som ser ut til å imponere få andre enn
dem selv. Og det er verdt å minne om at politiorganisasjonene faktisk sa at
forslaget til politibudsjett for 2009 er katastrofalt.
Folk opplever i dag for ofte at politiet ikke strekker til. Uansett hvor nært man
bor en politistasjon eller et lensmannskontor, er det ingen garanti for at
politiet kan komme. Og er det lensmannen i nabokommunen mange mil unna som har
vakt, blir det spørsmål om hendelsen er så alvorlig at det kan forsvares å rykke
ut.
Få mannskaper og store vaktdistrikter betyr i praksis at terskelen for hva man
rykker ut for, blir høyere. Vi hører om lokalsamfunn som plages av fyllekjørere
som ikke blir tatt, og innbrudd som må vente til over helgen. Folks frykt teller
ikke så mye.
En sammenligning av vaktlister i 2008 og 1998, utført av Politiets Fellesforbund,
tyder på en markant reduksjon i operativt personell, i Øst-Finnmark faktisk over
en halvering. Politidirektøren ville ikke kommentere saken. Mer interessant er det
jo da hvilke tanker justisministeren gjør seg om de tallene som er kommet fram.
Og enda mer interessant er det om statsråden mener Bemanningsutvalget har fanget
opp de reelle utfordringene i Politi-Norge, eller om han vil følge sin
partikollega Thomas Breen, og vurdere forslaget om en politistudie som pløyer
dypere i de samfunnsmessige behov og utfordringer som må danne grunnlaget for
dimensjonering av framtidens politistyrke og avgjøre framtidige kompetansekrav.
Statistikk kan brukes til så mangt, men det opplevde fraværet av synlig politi i
det offentlige rom kan ikke bortforklares. Med det siste budsjettforslaget i
perioden er det klart at justisministerens varslede «politiets år» aldri kom. Et
slikt løftebrudd kan ikke veies opp, selv av rekordhøye opptakstall på
Politihøgskolen. Problemet er at dagens krise i politiet ikke løses av politifolk
som er ferdig utdannet om tre år. Da må det annen lut til og mer penger til drift,
slik at politimestrene i 2009 kan ansette sivile og holde på alle seniorer som er
motivert til å fortsette, om forholdene legges til rette.
Høyre mener det foreslåtte politibudsjettet for 2009 ikke vil løse politikrisen.
Politimesteren i Bergen er helt klar på at driftsrammene i 2009 vil bety færre
ansatte. Å framstille en tilleggsbevilgning i høst for å kompensere for høyere
kostnader til voldsalarmer og nye biometriske pass, som et bidrag til styrking av
politioperativ tjeneste i 2009, er for meg ganske drøy kost.
Ansvaret for at politiet ikke fungerer som det skal, kan ikke plasseres hos
opposisjonen. Det må Regjeringen ta selv etter tre år med makten. Sammenlignet med
sine regjeringskolleger har muligens Knut Storberget vunnet mediekampen. Verre for
politiet er det at han har tapt budsjettkampen. Verken i budsjettet eller
nysalderingen er det mulig å få øye på noen entydig strategi for å komme ut av
dagens politikrise.
Konfrontert med dårlige driftsbudsjetter for politiet har justisministeren vist
til statistikk, der kriminaliteten går ned. Men statistikk er historie, og de
dårlige budsjettidene for politiet er nå. Bildet i 2008 er et noe annet enn det
statsrådens statistikk kan gi inntrykk av: Fra Hordaland meldes det om færre tatt
og færre fengslet. Påtalelederen legger ikke skjul på at dette skyldes
kapasitetsmangel. Narkotikasaker og ordensforstyrrelser anmeldes sjelden og er
avhengig av at politiet er aktivt ute.
Det er ikke å undres over at oppklaringsprosenten går ned når politiet presses på
tid og folk. Det er heller ikke til å undres over at henvendelsene til politiet
blir færre når de som anmelder, erfarer at politiet ikke har ressurser til å
etterforske. Og når ikke kjente gjerningsmenn tas, selv når anmelderne legger
bevisene på bordet, brytes respekten for loven ned når kriminalitet ikke får
konsekvenser.
I sommer kom rapporten fra bemanningsprosjektet med klare anbefalinger om å
forsterke politiinnsatsen for å holde tritt med alvorlig organisert kriminalitet,
samtidig som nærpolitirollen og det forebyggende arbeidet skal ivaretas.
Innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser for politiet i 2007 tappet etaten for
120 årsverk over natten. Til nyttår innføres nye arbeidstidsbestemmelser for
påtalejuristene, og nye titalls årsverk tappes ut – uten at dette er nevnt
overhodet i budsjettet.
Ett av statsrådens standardsvar når han utfordres om politiets ressurser, er
DNA-reformen. Det statsråden overser, er at DNA-reformens suksess står og faller
med at politiet faktisk har ressurser til å rykke ut og sikre spor, til å
etterforske og ha politijurister som sørger for at sakene sluttføres. Med et godt
bemannet politi kan DNA-reformen bli et effektivt våpen i kampen mot kriminalitet.
Med et underbemannet politi kan reformen bli en stor belastning, fordi det er
skapt forventninger om en revolusjon i oppklaringsprosent.
Budsjettforslaget følger opp bemanningsrapporten på ett punkt: økt opptak til
Politihøgskolen, med full uttelling fra 2012. For øvrig står Regjeringen uten
kraftfulle grep, og seniorpolitikken er overlatt til politidistriktene. Når det
gjelder sivile stillinger, er det nesten en vits at 20 stillinger i 2009 skal
fordeles på 27 politidistrikter. Regjeringen burde ha grepet fatt i rapportens
anbefaling om 1 000 nye sivile årsverk med langt større besluttsomhet. Det er en
kjensgjerning at det ligger en betydelig bemanningsgevinst i å frigjøre politifolk
fra f.eks. vakt og transportoppdrag. Vi vet at Oslo tingrett alene kan legge
beslag på flere titalls politifolk.
Høyre har i sitt alternative budsjett styrket politiet med 220 mill. kr for å gi
etaten driftsbudsjetter som både ivaretar seniorer og sikrer 160 nye sivile
stillinger til neste år.
I en presset bemannings- og ressurssituasjon tvinges politiet til tøffe
prioriteringer. Forståelig nok må den mest alvorlige kriminaliteten gå foran den
mindre alvorlige, og sist kommer forebygging. Politiet beklager, men sier de ikke
har noe valg. Høyre frykter de langsiktige konsekvensene av et politi som fjerner
seg fra de forebyggende oppgavene. Regjeringspartiene peker på et stort antall
politiråd som sannhetsbevis på at det forebyggende arbeidet går sin gang. Men vi
er altså redd for at politirådene skal bli en sovepute.
Møter mellom politi og kommune kan aldri erstatte politiets oppsøkende virksomhet
på skoler, i ungdomsmiljøer, tilstedeværelse i trafikken og synlighet på steder –
til alle tider av døgnet – der mange folk ferdes. Politiråd i seg selv er ingen
garanti for at forebygging skjer i praksis. Erfaringene med SLT har vist oss at
mange kommuner sier at de holder på med det, men det er langt mellom de kommunene
som virkelig driver et godt SLT-arbeid.
Virkningene av finanskrisen ser nå ut til å ramme Norge med stor kraft. Mange
rammes av konkurser, permitteringer og oppsigelser, og risikoen øker for at
grensene for det lovlige utfordres. Nettopp i slike tider er det så viktig at
politiet har evne til å håndheve loven. Samfunnet kan ikke leve med at økonomisk
kriminalitet ikke forfølges. I budsjettet foreslås økte bevilgninger til
bekjempelse av økonomisk kriminalitet, men ikke nok, etter Høyres mening.
Erling Grimstad, tidligere førstestatsadvokat og nestleder i Økokrim, advarer nå
mot det han opplever som en nedprioritering av saker med økonomisk kriminalitet.
Han frykter at Norge taper kampen mot mafiavirksomhet fordi politiet ikke evner,
vil eller har ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Det burde
bekymre en samlet regjering når politiet bare har kapasitet til å etterforske en
brøkdel av skatte- og trygdesakene. Det rammer fellesskapet om betydelige midler
unndras beskatning og velferdsordninger utnyttes på det groveste.
Høyre er opptatt av å dyrke det fruktbare samspillet mellom det offentlige og
private og ideelle organisasjoner som gir verdifulle bidrag til rehabilitering og
reetablering av innsatte etter soning. Andre stiller opp med aktivitetstilbud til
innsattes familie og barn, og andre igjen stiller opp som samtalepartnere og
støtte for fornærmede i straffesaker. Dette er en ordning Høyre vil gjøre
landsomfattende fra 2009.
Å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre er de
rød-grønnes mantra. I realiteten er vi i dag vitne til en utvikling der vi ser at
forebyggingen er truet, responstiden i politiet er økende, oppklaringsprosenten
kan diskuteres, men den er i hvert fall på tur ned i noen politidistrikt, og
innsatsen for rehabilitering i forhold til de målene man har satt seg, er ikke der
den burde være. Justisbudsjettet er i ubalanse, og det rammer både politiet og
innbyggerne.
I Norge har vi tradisjon for dugnad, og en samlet opposisjon har utfordret
Regjeringen til dugnad for å sikre et nært og synlig politi og skape trygge
lokalsamfunn, enten det er i nedre del av Grünerløkka eller på Skjervøy, som i
disse dager rystes av narkotikaproblemer med 13-åringer involvert. Høyre vil
understreke betydningen av politiets forebyggende innsats for å kunne stoppe bruk
og omsetning av narkotika. Høyre ønsker ikke en utvikling der kommunene føler seg
tvunget til å engasjere vektere for at innbyggerne skal kunne ferdes trygt ute.
Høyre har i sitt alternative budsjett lagt et grunnlag for å løse politikrisen.
Til slutt vil jeg henvise til innstillingen og ta opp de forslagene som Høyre har
der. Jeg vil også signalisere at vi vil støtte forslag nr. 22, fra Venstre.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [12:05:54]: Fra representanten Aspaker har vi igjen fått en virkelighetsbeskrivelse av norsk
politi som jeg synes er kullsvart. Jeg må si meg litt enig i undringen til
Fremskrittspartiets Ellingsen over Høyres plutselige snuoperasjon – fra posisjon
til opposisjon – i forhold til fokus på politisaker. Det har sågar gått så langt
at det er utydelig hva man mener om fredspliktens viktighet for å løse krisen. Jeg
synes dette står i ganske skarp kontrast til det lederen for Politiets
Landsforbund sa på landsmøtet for noen uker siden: Alt er ikke svart. Det er tross
alt bedre nå enn før.
Mener Høyre at virkelighetsbeskrivelsen til lederen for denne
arbeidstakerorganisasjonen, som har 95 pst. av politijuristene og de fleste
politilederne i sin fold, er feil, og at Høyres er riktig, siden det er så stor
kontrast mellom deres virkelighetsbeskrivelse og virkelighetsbeskrivelsen til PEL,
Politiembetsmennenes landsforening?
Elisabeth Aspaker (H) [12:06:51]: Dette er et interessant spørsmål. Jeg vet ikke hvem som skal ha monopol på
sannheten, for jeg tror sannheten vel er mer nyansert enn den regjeringspartiene
bekjenner.
Jeg hører at man skyver foran seg de som passer inn i det bildet av virkeligheten
i Politi-Norge som er skapt av regjeringspartiene. Politimesteren i Bergen sier at
han får et driftsbudsjett i 2009 som gjør at han ikke kan ansette i alle
stillinger. Når politiet rundt omkring sier at de ikke får vaktlistene til å gå
opp, at de ikke greier å yte den service til publikum som de ønsker, tar Høyre
dette på alvor. Vi ser en polititjeneste som er i ferd med å rakne. Vi ønsker
større politibudsjetter, og vi har over år vist at vi ønsker å følge opp politiet.
Høyre har vært klinkende klare på at det ikke er fredsplikten vi utfordrer, men vi
utfordrer regjeringspartiene i denne sal til å gi politiet de driftsbudsjettene de
trenger for å kunne oppfylle nærpolitirollen og også ta hånd om den organiserte
alvorlige kriminaliteten.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:07:59]: Det var veldig interessant at representanten Aspaker hoppet pent og elegant over
den revyen som representanten Ellingsen framførte her angående de fire årene Høyre
hadde makt. Det andre bildet, den andre komponenten, som Høyre hopper veldig pent
over, er forebygging. Denne regjeringen har bevilget 28 milliarder kr i frie
midler til kommunene. Likevel er det slik at de forebyggende, ikke lovpålagte
tilbudene kuttes i Høyre-styrte kommuner. På den andre siden ønsker Høyre mer
penger til politiet for å bekjempe kriminalitet som nettopp er et resultat av
fravær av forebyggende tiltak. Ser representanten Aspaker en sammenheng her?
Elisabeth Aspaker (H) [12:09:02]: Det var egentlig bra at jeg fikk denne utfordringen, for det gir meg en mulighet
til å si at det ikke finnes belegg for at Høyre-kommuner kutter når det gjelder
forebygging. Jeg har bred dialog med Høyres kommunepolitikere, og jeg vet at de
satser på forebygging. Jeg vet at de er opptatt av SLT, jeg vet at de er opptatt
av politiråd. Jeg vet at Høyres budsjettopplegg er et budsjett for trygghet for
hus, hjem og jobb, og det er også et budsjett som bygger opp under at
kommunesektoren i Norge skal kunne utføre sin del av jobben.
Så har jeg lyst til å si at man i regjeringspartiene kanskje burde merke seg at
det faktisk nå i en god del Høyre-styrte kommuner settes i verk tiltak når det
gjelder skjenketider osv. nettopp for å se om dette kan bidra til å dempe
gemyttene, og som et innspill til å drive bedre forebyggende arbeid.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:10:03]: Høyre foreslår prisverdig nok å øke bevilgningene til politiet med 220 mill. kr.
Jeg går ut ifra at det finansieres ved bl.a. kutt i asylmottak med 700 mill. kr.
Samtidig foreslår Høyre å øke antallet kvoteflyktninger med 500 og øke
bevilgningene til FNs høykommissær for flyktninger for bosetting i flyktningenes
nærområde.
Når vi vet at vi har problemer, alvorlige utfordringer, i Tsjad, Darfur og i det
hele tatt i Sudan, i Somalia, i Kongo – er de bevilgningene som Høyre foreslår for
å møte flyktningene i deres nærområder, tilstrekkelige i forhold til de store
bevegelsene i folkemassene som vi har der?
Elisabeth Aspaker (H) [12:11:07]: Vi bygger vårt budsjettforslag på de diskusjonene som har vært her i Stortinget om
hva man forventer når det gjelder asylsøkere og tilstrømning til Norge til neste
år. Jeg mener at vi har et godt og solid opplegg for bistand til de områdene som
representanten Samuelsen var inne på. Det må overhodet ikke konstrueres en
konflikt mellom det å satse på politiet og trygghet for hus, hjem og jobb i Norge
og det faktum at vi både skal integrere, bosette og påta oss forpliktelser overfor
mennesker i nød i andre land. Jeg synes det blir en ganske søkt oppkonstruering av
en konflikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:11:59]: Trygghet er et velferdsgode. Trygghet er en forutsetning for et fungerende
demokrati. Det er også basis for den personlige og menneskelige utviklingen. Det
er en prioritert oppgave for SV og Regjeringen å gjøre samfunnet trygt. Trygghet
skapes både med forebyggende arbeid og med nær og sterk politikraft.
For å skape trygghet i samfunnet må vi begynne tidlig – ja, allerede i barnehager
og på skoler. SV og den rød-grønne regjeringen har jobbet knallhardt for å få full
barnehagedekning i landet. Vi er nesten i mål. Kun noen få – og de aller fleste av
dem borgerligstyrte – kommuner er igjen.
Full barnehagedekning betyr at sosialiseringsprosessen starter tidlig og i
pedagogiske og trygge rammer. Også barn med minoritetsbakgrunn får anledning til å
lære norsk i tidlig alder. De slipper å slite med språket når de begynner på
skolen. Mestring preger hverdagen til barna. Det gir ro i skolehverdagen, noe som
igjen gjør skolen interessant og givende for barn. En slik skole skaper gode og
trygge borgere.
Denne regjeringen har gjort læremidler i videregående skole gratis. Det gir
ungdommer større muligheter for å fullføre videregående skole. Vi vet at over 40
pst. av de innsatte i norske fengsler har grunnskolen som høyeste fullførte
utdanning, nesten ingen har høyere utdanning. Gratis skole og økt satsing på
såkalte drop-outs øker videre sjansene for at ungdom satser på høyere utdanning og
blir en ressurs for familien og samfunnet.
Engasjerte ungdommer er trygge ungdommer. Fra 2005 til 2009 har vi økt kommunenes
budsjettramme med over 28 milliarder kr. Disse pengene har bl.a. gått til gode
forebyggingsformål rettet mot barn og ungdom, som fritidsklubber og uorganisert
idrett. Dette mener jeg er den beste politikken for å holde ungdommen unna rus,
kriminalitet og annen negativ, uønsket atferd – med andre ord forebygging! Her
strander opposisjonen. Til tross for gode rammer kutter borgerligstyrte kommuner,
som Oslo, i ikke lovpålagte gode fritidstilbud til barn og unge og i
lavterskeltilbud til utsatte grupper.
Forebygging er også å ikke gjøre de gale tingene. Da gjelder det å ha en
restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk. Her er Fremskrittspartiets alkoholpolitikk
et godt eksempel på å gjøre de gale tingene. Også i 2009 vil Fremskrittspartiet
redusere alkoholavgiftene med 670 millioner kr. Økt adgang til alkohol betyr økt
inntak. Og vi vet hva økt inntak av alkohol betyr. Det betyr større belastninger
for den enkelte, for vedkommendes omgangskrets, for vårt helseapparat og i denne
sammenheng med tanke på den alminnelige ro og orden og behov for ordenspoliti i
våre gater. I Oslo foreslo byrådet, utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, før
sommeren en skjenkeplan som ble regelrett slaktet av Oslo-politiet.
Visepolitimesteren i Oslo sa:
«Ting tyder på at nordmenn og stor tilgjengelighet på alkohol er en dårlig
kombinasjon. I forhold til skjenketider bør man snarere gå bakover i tid.»
Han sa videre:
«Vi har mange ganger sagt at vi bruker en uforholdsmessig stor andel av de
uniformerte ressurser natt til lørdag og søndag. Våre folk redder liv hver
helg. Skulle vi ha enda flere steder med de samme utfordringene som i sentrum,
går det imot hva vi ønsker å bruke ressursene på. I tillegg vil dette skape
negative konsekvenser for bomiljøene.»
Det er et tankekors at de samme partiene som roper om bemanningskrise i politiet,
fører en politikk som gjør at behovet for politiet øker, og som politiet selv
mener ikke er bra.
Et annet eksempel er at Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til
Kredittilsynet med 12,3 mill. kr. Toll- og avgiftsetaten blir kuttet med 150 mill.
kr. Vil ikke dette bety mindre kontroll med kriminalitet? Betyr ikke dette økte
utgifter for det samme politiet som de ønsker å styrke?
For å skape trygghet trenger en effektivt nærpoliti. Regjeringen har økt politiets
budsjett hvert år, med til sammen 2 milliarder kr fra 2006 til 2009. Politiet har
fått en reell økning på 365 mill. kr i 2008. Denne økningen fortsetter i 2009.
Vi har tatt situasjonen i politiet, som også beskrives i bemanningsrapporten
«Politiet mot 2020», på alvor. Derfor har vi hvert år siden vi overtok
regjeringsansvar, økt tallet på politistudenter kraftig. Neste år skal vi ta opp
552 studenter. Dette er rekordhøyt. Justisministeren har fortalt at 150 erfarne
politifolk har utsatt sin pensjonsavgang. Dette er en viktig gruppe mennesker, som
har unik kompetanse som politiet trenger.
Oslo-politiet gjør en meget god jobb og får en økning i sitt budsjett. Jeg er
fornøyd med at det skal komme to nye politiposter i Oslo neste år. Jeg håper at en
av dem kommer på Furuset. Nærmiljøene har lenge ønsket det. Et av våre største
bidrag til Oslo-politiet er at vi har redusert soningskøene, fra om lag 3 000
dommer i 2005 til 460 dommer nå. Dette betyr at politiet slipper å bruke store
ressurser på bl.a. å hente og bringe varetektsfanger til og fra rettslokalene.
Alle politidistrikter skal nyte godt av det, men Oslo vil komme best ut av det.
DNA-registeret vil bli styrket neste år. Det er en sentralfinansiert reform som
vil avlaste politidistriktenes budsjett. I tillegg viser erfaringene fra utlandet
at flere forbrytere blir tatt ved hjelp av DNA-teknologien. Dette vil igjen
avlaste politiets budsjetter.
Oslos gater skal være trygge for alle som ferdes i Oslo. Jeg setter stor pris på
at politiet gir gode råd til alle som oppholder seg i Oslo, som å vise varsomhet,
være forsiktige, gå sammen med venner, ikke ta piratdrosjer osv. Men jeg liker
ikke at politiet fraråder folk å ferdes visse steder i Oslo. Siste råd var ikke å
gå i nedre del av Karl Johans gate – riktig nok i beruset tilstand. Men jeg mener
at hver eneste millimeter av Oslos offentlige rom skal være tilgjengelig for alle
som oppholder seg i Oslo, og har rent mel i posen. Det vil bli et demokratisk
problem dersom politiet ber oss om ikke å ferdes på visse steder. Oslo-folk har
krav på trygghet, og det skal bli levert.
For SV og Regjeringen er det viktig å ha en fungerende og målrettet
kriminalomsorg. Regjeringen har framlagt en kriminalomsorgsmelding med hovedfokus
på straff som virker. Vi vil at de innsatte skal bruke soningstiden på å forberede
seg til å komme tilbake til samfunnet som gode mennesker. Vi vil derfor ha
utdanningstilbud i alle landets fengsler. I tillegg skal de innsatte ha tilgang
til bibliotekene. Et av virkemidlene Regjeringen foreslår, er å innføre en
tilbakeføringsgaranti. Sentrale momenter i en tilbakeføringsgaranti vil være å
sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for
opplæring/utdanning, økonomisk rådgivning og bistand med hensyn til
gjeldsproblematikk og arbeid.
På vegne av Oslos befolkning, særlig barn og unge, er jeg veldig glad for at det
kommer et barnehus i Oslo neste år. Dette vil gi et mer helhetlig og samordnet
tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. I 2007 ble det opprettet
barnehus i Bergen og Hamar. I 2008 blir det opprettet barnehus i Kristiansand og
Trondheim.
I den korte taletiden jeg har igjen, vil jeg snakke om et meget viktig tema,
nemlig trygghet for kvinner. Jeg er svært glad for at forslag om lovfesting av
krisesentertilbudet – både for kvinner og menn – nå er sendt ut på høring. Det
gjenstår mye for å gi kvinner den hjelpen de trenger, men vi er på god vei. I
tillegg er jeg fornøyd med at Alternativ til Vold er styrket i budsjettet, for å
kunne være landsdekkende. Igjen er forebygging av vold den beste hjelpen våre
kvinner kan få. Jeg vil videre legge til at vi nå har fått
familievoldskoordinatorer i alle landets politidistrikter. Fra SVs side er dette
viktige tiltak for å sikre tryggheten til kvinner. Vi er stolte av det, men vi vil
fortsette kampen for å trygge kvinners og alles hverdag i landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:54]: Det er fristende å starte med å si: Halleluja – alle kriser er løst,
representanten Chaudhry har talt! Men det skal ikke jeg ta opp – jeg skal tvert
imot utfordre Chaudhry på noe helt annet. For kort tid siden deltok representanten
Chaudhry og jeg i en debatt i Ila fengsel, og diskuterte forvaring. Det var i en
setting hvor jeg oppfattet at representanten Chaudhry var svært kritisk til bruken
av forvaring. I budsjettinnstillingen har Fremskrittspartiet og Høyre påpekt at
det finnes en del utfordringer rundt det, ikke minst utfasing etter gjennomført
soning, når man skal tilbake til samfunnet. Jeg kan ikke se at representanten
Chaudhry på noe som helst slags vis i innstillingen har signalisert hvor han står
i forhold til disse utfordringene. Og da blir mitt spørsmål: Er det sånn at
representanten Chaudhry bruker sin rolle som politiker og framfører et budskap
avhengig av hvor han er? Er han en rendyrket SV-er når det er kun SV som er til
stede, eller tar han inn over seg at han også er en del av en flertallskoalisjon?
Akhtar Chaudhry (SV) [12:23:01]: Jeg husker også noe fra den debatten: En innsatt spurte representanten Ellingsen
hva folk kunne frykte dersom Fremskrittspartiet kom til makten etter valget, og
svaret fra representanten Ellingsen, hvis jeg husker det riktig, var at alle
partier er enige om hovedlinjene i norsk kriminalpolitikk. Min replikk var da at
da er det ingenting å frykte, da er det ikke noe behov for å skifte regjering, for
vi leverer jo det Fremskrittspartiet er enig i.
Så er det sånn at vårt budskap er det samme uansett hvor vi er. Vi har alltid vært
kritiske til forvaring. Vi mener at det er å straffe noen for det man ikke har
gjort. Det synes vi er feil. Det viktigste nå er likevel å gi alle de menneskene
som sitter inne, de tilbudene som kommer i kriminalomsorgsmeldingen, slik at de
kommer ut som bedre mennesker. Det er det som er vårt svar til dem som sitter
inne, og til Fremskrittspartiet.
André Oktay Dahl (H) [12:24:23]: Representanten Chaudhry er opptatt av forebygging, og det er bra, men da vil jeg
gjerne at representanten forklarer hvordan det kan ha seg at man i løpet av tre år
med mer penger til fordeling enn noen annen regjering har hatt, faktisk har manko
på plasser i barnevernet, manko på plasser i ungdomspsykiatrien – hvordan det kan
ha seg at omfanget av mobbing øker, og at politiet må kutte i det forebyggende
arbeidet. Og jeg vil gjerne ha et svar som angår litt mer enn Oslo, men han kan
for øvrig ta litt om Oslo også, med tanke på at Oslo er den kommunen som taper
mest på den omleggingen av kommuneøkonomien som denne regjeringen har foretatt.
Og når vi først er inne på det, vil jeg også ha et svar når det gjelder
krisesentre, som han var opptatt av: Dette skal da innlemmes i rammetilskuddet,
noe SV var imot i forrige periode, fordi man fryktet at en rekke tilbud da ville
bli lagt ned på grunn av kommuneøkonomien.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:25:09]: Det var så mange spørsmål at jeg nok hadde trengt en halvtime på å besvare dem
alle. Jeg velger bare et par.
Først til russektoren. Regjeringen har i budsjettet lagt inn 3 milliarder kr til
rusopptrappingsplanen. Det vil bety mye for russektoren og alle dem som trenger
hjelp i det kommende året.
Jeg sa i mitt hovedinnlegg at vi har levert bortimot 28 milliarder kr i frie
midler til kommunene. Da er det kommunenes ansvar å levere lavterskeltilbud til
bl.a. rusavhengige. Og der er det jo faktisk slik at representantens egne
kollegaer i Oslo kutter i alt av lavterskeltilbud, bl.a. til Blå Kors, bl.a. til
Jobben-prosjektet. Mitt råd til ham er da at han går tilbake og minner sine egne
kollegaer om at det har kommet 28 milliarder kr, og at de må øke
lavterskeltilbudet til folk som trenger det.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:26:26]: Jeg merket meg at representanten Chaudhry hadde noen råd til Oslo-politiet, bl.a.
at man på politifaglig bakgrunn ikke burde advare mennesker mot å oppholde seg på
visse steder i Oslo sentrum på visse tider av døgnet.
Nå er det vel en grunn til at disse stedene er så pass utrygge at politiet finner
det nødvendig å advare folk mot å være der på visse tidspunkt av døgnet, f.eks. at
man ikke har ressurser til å ha patruljerende politi i de aktuelle områder. Så jeg
vil gjerne få bekreftet at det faktisk er slik at representanten Chaudhry advarer
politiet mot å gi de råd på politifaglig bakgrunn som politiet selv mener er
nødvendige for å hindre kriminalitet.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:27:19]: Vi er begge representanter fra Oslo. Det er vår by. Trygghet i vår by er også vårt
ansvar. Jeg sa i mitt innlegg at politiet skal gi politifaglige råd, f.eks. om å
gå sammen, om å være varsomme, om ikke å ta piratdrosje osv. Men jeg mener at der
går grensen. Vi kan ikke godta i vår by at politiet sier at man ikke må oppholde
seg der og der. Det vil bli et demokratisk problem i vårt samfunn.
Jeg mener at alle som har rent mel i posen, har krav på å ferdes i Oslo by til
alle døgnets tider, der de måtte ønske, og da er det vårt ansvar, både
politikernes og politiets, å sørge for at byen er trygg.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:28:22]: Her ligger manuset til Chaudhry. Jeg tror jeg får legge det til side. Det er jo
mulig det iallfall blir visse nyanseforskjeller mellom et innlegg fra SV og et
innlegg fra Kristelig Folkeparti, selv om jeg må si, da jeg leste innstillingen
fra justiskomiteen – og vi er jo dessverre ikke til stede i den komiteen, i hvert
fall ikke på et års tid – at man i fellesmerknadene faktisk er enige om veldig mye
grunnleggende i norsk justispolitikk. Og det kan det jo være grunn til å ta med i
en debatt hvor det gjerne er ulikhetene som dyrkes.
Vi snakker her faktisk om statens kjerneområde: borgernes trygghet og
rettssikkerhet, som justiskomiteens budsjett skal bidra til å sørge godt for. Og
det har jo vært en kamp om virkelighetsbeskrivelsen denne høsten – om det er et
trygt samfunn vi har, eller om man nesten er på randen av et slags sammenbrudd.
Man må være forsiktig i disse arbeidsrettstider, og være nøye med hva man sier,
men det er klart at de former for aksjoner som man synes å se blant politiet, har
satt fokus på både hva man får til, og, kanskje enda mer, hva man ikke får til. Så
har det vært ytterligere fokus på hvilke midler man skal bruke for å sørge for at
man har tilstrekkelig med midler, slik at politiet kan fungere etter hensikten.
Når denne høsten evalueres, er jeg ikke så helt sikker på om fagforeningen vil
være overmåte fornøyd med resultatet, men det får jo heller bli en oppgave for dem
selv.
Uansett synes jeg det ofte – i den justisdebatten som vi har her nå, og i andre –
fort blir en talldebatt. Det er helt riktig som flertallet også skriver i
innstillingen, at det bevilges mer enn noen gang. Samtidig er det jo like mye
riktig at kostnadene er høyere enn noen gang, og utfordringene er større enn noen
gang.
Jeg har bare lyst til å ta et eksempel fra Bergen. Jeg fikk en mail for et par
dager siden fra en som har søkt seg til Bergen. Alt var i grunnen klappet og klart
for at vedkommende kunne gå fra Politihøgskolen og til ansettelsen som ventet i
Bergen politidistrikt. Men svaret er jo at det er ingen som blir ansatt lenger i
det distriktet p.t. og antakelig heller ikke i overskuelig framtid, fordi det ikke
er lønnsmidler til det. Da kan man jo gjerne si at de har mer penger enn noen
gang, men resultatet for Bergens befolkning er at det er mindre operativt politi
enn på mange, mange år. Det må også gjøre et visst inntrykk på de rød-grønne og
statsråden, skulle jeg tro.
Så er det jo ikke bare spørsmålet om pengebevilgninger. Det har også vært ganske
store strukturelle endringer innenfor politiet, f.eks. når det gjelder
arbeidstidsbestemmelsene. Jeg tror ikke det er noen tvil om at det også bidrar til
– selv om det er riktig, sett fra politiets side – at politiet får mindre og blir
mindre operative som følge av disse bestemmelsene, som nå etter hvert, så vidt jeg
skjønner, skal utvides til andre grupper.
Når det er sagt, blir det ekstra viktig at man innenfor øvrige politikkområder
legger opp til en politikk som bidrar til at det blir minst mulig behov for
politi. Det gjelder jo stort sett gjennomgående på de fleste områder.
Representanten Chaudhry var innom rusomsorgen og skrøt av opptrappingsplanen til
Regjeringen. Ja, la oss ta rusomsorgen, for den er faktisk et sorgens kapittel og
bidrar etter min mening til at det er mer kriminalitet enn nødvendig. Hvis vi tar
den helseregionen som både Chaudhry og jeg hører til, nemlig Helse Sør-Øst, er
ventetiden for akutt behandling økt til nå å være kanskje opptil 6–7 uker. Om man
setter ordet «akuttbehandling» opp mot 6–7 uker, skjønner alle at det ikke er
særlig samsvar. Det er akuttbehandlingen. Når det gjelder langvarig
rehabilitering, er ventetiden både tre og fire måneder. Det som er det mest
oppsiktsvekkende – jeg håper i grunnen representantene fra de rød-grønne tar med
seg det – er at denne regjeringen har igangsatt et så hardhendt anbudsregime
overfor rusinstitusjonene at flere enn én må sette kroken på døra. Det er
resultatet av den satsingen på rusomsorgen som vi hittil har sett, og som etter
min mening gjør at de fine ord, som flertallet skriver i sin innstilling, kommer
til kort når man møter virkeligheten.
Det er betegnende at f.eks. Frelsesarmeen ikke lenger har avtale med Helse Sør-Øst
når det gjelder rehabiliteringsplasser innenfor rusomsorgen. Det sier i grunnen
sitt om hvordan man nå skviser et velfungerende tilbud som altså ikke lenger
passer inn i det anbudsregimet som denne regjeringen aksepterer skjer innenfor
helseregionene. Det som er enda mer beklagelig, er at et anbudsregime heller ikke
sørger for at vi får en differensiert rusomsorg som tar hensyn til
enkeltmennesker, og ikke først og fremst pleier systemet.
Så skal vi jo diskutere kriminalomsorgen senere. Men jeg vil si at jeg synes det
er veldig mange gode anslag i den meldingen som Regjeringen har framlagt, og jeg
tror den vil få stor og bred oppslutning når den kommer til behandling. Men
gjennomgående også i kriminalomsorgen er det, som jeg prøvde å få fram når det
gjelder rusomsorgen, at vi har mange tilbud, ulike tilbud, som tar det enkelte
menneskets behov på alvor. Derfor skulle jeg også gjerne sett – og håper at det er
noe vi kan arbeide sammen om – at man styrker de frivillige organisasjonene
ytterligere i det arbeidet som de driver, ikke minst innen ettervernet, og håper
at det er noe vi kan se på når meldingen kommer til Stortinget for endelig
behandling.
Så vil jeg gi representanten Chaudhry rett i at det også er en sammenheng mellom
alkoholpolitikk og kriminalitetsbekjempelse. Vi har jo nå sett en rekke endringer
av skjenkesteder i flere kommuner landet rundt, ikke minst som følge av at
politiet selv har pekt på at det er en klar sammenheng. Det visste man jo fra før,
men det kan jo være greit å få det ytterligere bekreftet. Dessverre er det noen
kommuner som synes politiets påpekning er totalt irrelevant. Dessverre gjelder det
den kommunen vi nå er i, Oslo kommune, hvor Høyre og Fremskrittspartiet – og jeg
frykter med Venstre på slep – fortsatt vil stå for en så liberal alkoholpolitikk
og skjenkepolitikk at man får behov for mer politi enn det som hadde vært
nødvendig med en mer edruelig tilnærming til det.
Jeg vil virkelig anbefale alle å lese Oslo-politiets høringsuttalelse til den
alkoholpolitiske handlingsplanen som byrådet har lagt fram. Det er rett og slett
strykkarakter til de politiske myndigheter i Oslo kommune på dette punktet. Det
burde gi partier som jo pleier å høre på politiet, en grunn til å se en gang til
på dette.
Vi får aldri nok politi, tror jeg. Derfor er det tilsvarende viktig å bidra til at
man fører en politikk som underbygger politiets arbeid, ikke motarbeider det.
Så til voteringen. Der støtter vi forslagene nr. 1–13 og nr. 17–22. I vårt
alternative budsjett har vi styrket politiet på ulike områder, både i Oslo og
generelt, og Økokrim. Vi øker satsene for Fri rettshjelp og styrker også de
frivillige organisasjonene innenfor kriminalomsorgen. Med det har jeg gitt en
stemmeanvisning. Vi har ikke egne forslag, de fremmet vi i finansinnstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [12:38:28]: I kriminalomsorga er Arbeidarpartiet oppteke av rehabilitering og behandling av
dei dømde – dette for å leggja til rette for eit kriminalitetsfritt tilvære.
Det er stor skilnad på partia i tanke, ord og handling når det gjeld om straffa òg
skal vera ei eller anna form for hemn. Ho skal i alle fall opplevast som ei hard
straff, og ho skal vare lenge.
Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har tidlegare stått saman om ein human
justispolitikk der straffa er tap av fridom. Korleis ser Kristeleg Folkeparti på
eventuelt å skulla samarbeida med eit parti som seier dei er for
attendeføringsgarantiar, men som er konsekvent imot progresjon i soninga, som vil
at så å seia all fengselsstraff skal sonast i lukka fengsel, som er lite fornøgde
med permisjonsreglar og høve til permisjon? Eg har ikkje eingong nemnt
alkoholpolitikken, der det kan vera stor skilnad, for der har enkelte parti som
motto å redusera alkoholavgifta mest mogleg.
Vil Kristeleg Folkeparti godta slike tilbakesteg?
Hans Olav Syversen (KrF) [12:39:47]: Det kunne jo være veldig interessant å ta en lengre debatt om straffens
begrunnelse og hva man skal tenke seg videre framover i den retning. Jeg tror vel
mye av det representanten Heggø sa, samsvarer med mitt syn. Straffen skal
selvfølgelig være en reaksjon. Så skal den også ha en rehabiliterende side ved
seg. Det får vi betydelig tid til å diskutere i forbindelse med den meldingen som
Regjeringen har lagt fram.
Når det gjelder muligheten for samarbeid med andre partier – jeg regner med at det
var Høyre og Fremskrittspartiet det ble henvist til – vil jeg si at da vi hadde
forrige behandling av den kriminalomsorgsmeldingen som fortsatt er styrende, lot
det seg absolutt gjøre å finne gode forslag og felles politikk også med Høyre og
Fremskrittspartiet på det området, så jeg er ikke så veldig bekymret for det.
Visse uenigheter kan det være, men de er også eventuelt til å overvinne.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:41:05]: Kristelig Folkeparti har et syn på innvandring og asylpolitikk som er veldig
sammenfallende med SVs. Det er vi fornøyd med.
Kristelig Folkeparti søker samarbeid mot høyre mot valget og i neste periode.
Samtidig kutter Høyre veldig mange penger, 700 mill. kr, i asylpolitikken.
Fremskrittspartiet kutter 971 mill. kr i integreringstiltak.
Da er mitt spørsmål: Blir det ikke ubehagelig for Kristelig Folkeparti å søke
samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet, som er så strenge i asylpolitikken og
integrasjonspolitikken, ettersom Kristelig Folkeparti har en human asylpolitikk?
Hans Olav Syversen (KrF) [12:42:16]: Når det gjelder ubehag ved å være uenige i asylpolitikken, må jeg vel nesten si at
da kan jeg sikkert få betydelig rådgivning fra representanten Akhtar Chaudhry, som
altså representerer et parti som har tatt dissens på asylpolitikkens område for
kun kort tid siden. Så det ubehaget som eventuelt måtte føles ved det, kan jeg
sikkert stifte nærmere bekjentskap med da. Det er i hvert fall ganske
oppsiktsvekkende at den rød-grønne regjeringen makter å få fram dissenser på det
området.
Hvis og om det blir samarbeid med Høyre i en gitt situasjon, er jeg helt sikker på
at vi skal finne fram til omforente løsninger, uten dissenser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:43:36]: La meg innledningsvis få lov til å gi en liten kommentar til svaret på de to
spørsmålene som jeg stilte til henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg fikk
beskjed om at det var en søkt problemstilling å sette politiressurser opp mot det
som skjer i utviklingsland, og den asylpolitikk som vi skal drive med. Det er
mulig det, men dette er prioritering. Vi kan bruke det som et alternativt ord. Når
Fremskrittspartiet snakker om at det er viktig å hjelpe folk nær hjemstedet deres,
er det ingen som er uenig i det. Men da må man prioritere det. Hvis jeg ikke tar
feil, har nettopp Fremskrittspartiet kuttet i bistandsbevilgningene, og da synes
jeg ikke det henger i hop. Men la det være nok med det. Vi skal tilbake til det vi
skal diskutere i dag.
Jeg konstaterer at i det budsjettet som vi har til debatt, har så godt som all
oppmerksomhet fram til i dag dreid seg om de delene som handler om politiet.
Jeg vil innledningsvis bemerke at budsjettet inneholder mye viktig politikk også
på andre områder. Ikke minst vil jeg trekke fram det forebyggende perspektivet. I
forhold til forebygging har denne regjeringen gjort mye bra. Utfordringene er uten
tvil likevel store. Etter mitt syn er det viktig at vi er oppmerksom på de store
gevinstene av å satse på forebygging kontra det å komme med reparasjonstiltak i
etterkant. Forebygging bør være en prioritert oppgave innen alle politikkområder.
Så tilbake til politiet. Fokuset på politiet har selvsagt mye å gjøre med den
uroen vi har sett i og rundt politiet de siste månedene. Politifolks vern av egen
fritid har satt fingeren på en stor utfordring, nemlig ressurs- og
bemanningssituasjonen. Dette er ikke en utfordring som oppstod nå i høst. La oss
derfor være edruelige nok til å erkjenne at årsakene ligger tilbake i tid, sågar
flere år tilbake. Uavhengig av hvem som har ansvaret for den situasjonen vi har i
dag, påhviler det politiet og politikerne i fellesskap å ta ansvar og finne
løsninger som kan bidra til å bedre situasjonen. På flere områder viser budsjettet
riktig retning i forhold til dette: Blant annet legges det opp til et historisk
høyt antall politistudenter. Det er helt nødvendig dersom vi på sikt skal få en
politidekning på linje med våre naboland, noe Senterpartiet mener vi bør ha, ikke
minst med tanke på det store geografiske området det norske politiet skal dekke.
I tillegg til å utdanne mer politi mener jeg at det framover vil være helt
nødvendig å fokusere mer på om det er tilstrekkelig samsvar mellom oppgaver vi
ønsker politiet skal utføre, og de ressursene politiet har til rådighet.
Myndigheter og politi må i fellesskap legge enda mer trykk på arbeidet med å finne
løsninger som bidrar til mer politikraft på kort og lang sikt.
Senterpartiet er spesielt opptatt av at vi har nok ressurser og tilstrekkelig
bemanning til å opprettholde et nært politi med et bredt spekter av oppgaver.
Forebygging bør, som jeg har nevnt tidligere, være en prioritert oppgave, og da er
– etter Senterpartiets mening – lokal forankring av politiressursene en viktig
forutsetning. Dersom politiet effektivt skal kunne forebygge kriminalitet, er det
viktig å ha god lokalkunnskap og et tett lokalt samarbeid.
Jeg kunne ha sagt mye om politiet, men jeg har også lyst til å nevne et par andre
ting fra budsjettet. Jeg vil spesielt trekke fram styrkingen av
redningshelikoptertjenesten som gjør at vi ikke bare kan videreføre dagens
beredskap, men også etablere en ny base i Florø i 2009.
Gledelig er det også at soningskøene fjernes, og at det legges opp til mer innhold
i soningen.
Jeg vil trekke fram forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester som nylig er vedtatt.
Senterpartiet mener dette er et viktig ledd i kampen mot prostitusjon og
menneskehandel. Vi erkjenner samtidig at et forbud alene ikke løser problemene. Vi
er derfor glade for at Regjeringen følger opp forbudet med bevilgninger til
prosjekter og tiltak som kan bedre situasjonen for prostituerte og hjelpe dem ut
av prostitusjon.
Til slutt vil jeg bemerke at Senterpartiet er glad for at jordskiftedomstolene får
et helt nødvendig løft neste år. Bevilgningen økes med 20 mill. kr, bl.a. til
investering i nytt teknisk utstyr og til økt lønn for å avhjelpe utfordringene
knyttet til rekruttering av kvalifiserte dommere.
Jordskiftedomstolene er ikke minst viktige i disse dager når det legges opp til en
betydelig økning i utbygging av veger og jernbane. Senterpartiet vil understreke
at en velfungerende jordskiftedomstol er en forutsetning for hurtig igangsetting
og gjennomføring av samfunnsmessig viktige utbyggingsprosjekter. I tillegg til
samferdselsprosjekter gjelder dette også utbygging av vind- og småkraft.
Stortinget vedtok som kjent en reform av jordskiftevirksomheten tilbake i 2003.
Reformen innebar bl.a. at jordskiftedommere fra april 2004 ble embetsdommere. Selv
om jordskiftedommerne nå har de samme plikter, krav og begrensninger som andre
dommere, er det et faktum at det fortsatt er store lønnsforskjeller. Selv om
jordskiftedomstolens tjenester er høyt etterspurt, har domstolen slitt med store
rekrutteringsproblemer som på sikt kan få alvorlige konsekvenser bl.a. for viktige
utbyggingsprosjekter. Senterpartiet er derfor glad for at den økte bevilgningen i
2009 bl.a. skal gå til økt lønn. Det er viktig å følge opp jordskiftedomstolen
også i årene etter 2009, slik at man sikrer den nødvendige rekrutteringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:51:14]: Det er bestandig interessant å høre på representanten Samuelsen – noe jeg har hatt
gleden av å gjøre i mange år, og jeg har tenkt å fortsette med det, i hvert fall
en stund til.
Representanten var inne på et vesentlig område, nemlig at politikk handler om
prioriteringer. Representanten kommer fra et område som sliter med politidekning,
store avstander, og han var inne på lokalkunnskap og viktigheten av det. Da synes
jeg det er overraskende at man ikke er enda mer offensiv i forhold til de
utfordringene distriktet har. Det som kanskje overrasker meg aller mest i den
sammenheng, er at den regionen representanten Alf Ivar Samuelsen kommer fra, har
store avstander i forhold til varetektstransport, der man bruker store
politimessige ressurser.
Fremskrittspartiet har tatt inn over seg de utfordringene som ligger i det, og har
skrevet en merknad hvor vi påpeker at Midtre Hålogaland har en spesielt stor
utfordring, og at man her må se på økt sonings- og varetektskapasitet. Det har
altså Regjeringen valgt å la være å gjøre. Er det en god og bevisst prioritering
fra Regjeringens side?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:52:25]: Jeg takker for spørsmålet.
Igjen skal jeg være ærlig og si at på en del områder har vi ikke nådd fram med de
midlene som er nødvendige. Derfor poengterte jeg såpass tydelig i mitt innlegg at
det er uhyre viktig å få samsvar mellom de pålegg vi gir politiet, de
forutsetninger vi gir for arbeidsoppgavene som de skal gjennomføre, og den
økonomiske rammen som er. Der er det ikke samsvar, men jeg konstaterer: Vi er på
riktig vei, som en viss mann sa.
André Oktay Dahl (H) [12:53:17]: Representanten Samuelsen og regjeringspartiene bruker begrepet «vern om egen
fritid» når det gjelder politimenns situasjon, med en undertone. Spesielt i
Distrikts-Norge ser vi at nærpolitiet er i ferd med å forvitre. På hvilken måte er
politiets vern om egen fritid eventuelt annerledes enn andre arbeidstakeres vern
om egen fritid, når de har en utfordrende arbeidssituasjon? Senterpartiet har
alltid stått i første rekke når det gjelder å ta de ansattes parti.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:53:50]: Jeg ser ikke at det er noen spesiell forskjell mellom politiets vern av egen
fritid og andre arbeidstakeres vern av egen fritid.
Vi vet at historisk sett har politiet ikke hatt streikerett. De er i en annen
situasjon og føler vel ut fra den arbeidsmengde som de er pålagt, at det er grunn
til å aksjonere. Jeg har stor forståelse for det, og jeg håper at Regjeringen
gjennom sitt videre arbeid er i stand til å stille tilstrekkelige midler til
disposisjon for å unngå eskalering av den situasjonen vi er oppe i.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
André N. Skjelstad (V) [12:54:40]: Justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgeres trygghet basert på
rettsstaten. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket
og påtalt. Venstre mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som
hovedregel kun er de som representerer myndighetene, som skal kunne utøve makt
overfor borgerne.
Ellers kunne det være fristende som vikar for den som «skygger» dette, å si noe om
hva man mener om historiebeskrivelse. For er det noe jeg har opplevd de gangene
jeg har vært innom komiteens debatter her i salen, er det at det har vært mye
historiebeskrivelse også de siste tre årene, som representanten Ellingsen påpekte.
Min horisont er ikke så lang på dette området, som det Ellingsens er, men jeg tror
at jeg avstår fra å komme med mer historiebeskrivelse. Det er tross alt ingen som
har monopol på den.
Med bakgrunn i årets budsjett velger vi å prioritere mer penger til politiet. Det
er dessverre en vanskelig ressurssituasjon for politiet flere steder i landet.
Eksempler på det har vi mange av. Vi ønsker også å øke bemanningen i politiet, for
vi ønsker ikke en vekterstat, men et tydelig, aktivt og synlig politi.
Venstre mener at det er behov for økt satsing på politiet, og spesielt på å styrke
utetjenesten og arbeidet mot organisert kriminalitet, herunder økonomisk
kriminalitet. Vi er glad for at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen. Vi
foreslo det tidligere i år, og vi mener at det er et viktig og riktig tiltak. Det
som vi også har påpekt i flere runder med spørsmålsstilling til justisministeren,
er at kapasiteten på det som er bestående, på mange måter er overoppfylt, og at
man må se på alternative løsninger for hvor dette eventuelt kan lokaliseres. Jeg
skal selvfølgelig ikke legge skjul på at jeg har pekt på området i mitt eget fylke
– ut fra flere begrunnelser. Vårt fylke har bestandig rekruttert sterkt til
stillinger av såkalt autoritær karakter, både i Forsvaret og i politiet, og det
eksisterer lokaliteter, bl.a. den tidligere leiren på Værnes.
Mens vi utdanner politifolk, mener vi at det er riktig å bruke sivile stillinger,
for det vil kunne avlaste utdannede politifolk. Sivile kan overta flere av
oppgavene, som mange har vært innom tidligere i debatten, som f.eks. transport av
fanger, arrestforvaring og å forsterke kontortjenester. Det er samtidig nødvendig
å øke antallet politijurister. På den bakgrunn har Venstre også foreslått å bevilge
66 mill. kr til politiet utover det som ligger i Regjeringens budsjett. Av dette
har vi foreslått at Oslo-politiet får 22 mill. kr utover det Regjeringen legger
opp til. Den økningen vil gi Oslo politidistrikt 44 nye sivile stillinger, som kan
frigjøre politiutdannet personell til operativ tjeneste.
Vi har også sett at det er en utfordring at asylsøkere som har fått endelig avslag
på sin søknad, blir i Norge. En del av løsningen bør være å satse på returarbeid.
Rask retur er viktig for enkeltmennesker som har fått avslag og for å bevare
asylinstituttets legitimitet. Venstre har derfor foreslått å bevilge noe mer til
det, utover det som er Regjeringens forslag.
Venstre tar i dag opp et forslag om juridisk grunnforskning. Venstre har også lagt
vekt på juridisk grunnforskning i årets budsjett. Venstre ønsker å videreføre et
krafttak for juridisk forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Vi har derfor
fremmet forslag i dag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om en
forsterket satsing på juridisk grunnforskning.
Ellers tror jeg de fleste av oss er enig i det som representanten Anne Marit
Bjørnflaten sa, at vi ønsker at bestemor skal ferdes fritt og trygt på gaten, som
flere har vært innom i debatten.
Jeg vil knytte noen kommentarer til jordskifte. Venstre sitter som kjent ikke i
komiteen. Vi slutter oss helt og fullt til det Høyre og Fremskrittspartiet har
skrevet i merknaden sin om dette. Vi mener at jordskiftedomstolen er en særs
viktig domstol, med mye sakskompetanse, bl.a. om tvistebehandling. Vi mener at
dette er såpass vesentlig at det ikke burde være stemoderlig behandlet. Vi vil på
det sterkeste støtte den merknaden som er skrevet av Høyre og Fremskrittspartiet.
Ellers vil jeg ta opp Venstres forslag samt gi en stemmeforklaring om hvilke
forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet vi vil støtte, ettersom vi ikke sitter i
komiteen.
Venstre kommer til å støtte forslagene nr. 1–7 og forslagene nr. 9–12, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Vi støtter forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, og
forslagene nr. 17, 18, 19 og 21, fra Høyre.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:00:52]: Regjeringen har lagt til rette for en DNA-reform i Norge, og det er vedtatt at
DNA-analyser skal finansieres sentralt. Dette medfører at vi får frigjort
driftsmidler til politidistriktene som vi kan bruke til annet politiarbeid. Å
innføre DNA-reformen er noe av det viktigste vi gjør for å bedre mulighetene for
en raskere oppklaring av kriminalitet, f.eks. vinningsforbrytelser og – kanskje
enda viktigere – voldssaker og voldtektssaker. Ut fra budsjettforslaget til
Venstre vil jeg spørre representanten Skjelstad om Venstre ikke ønsker å følge opp
DNA-reformen, siden de omprioriterer 30 mill. kr fra DNA-reformen til stillinger i
politiet.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
André N. Skjelstad (V) [13:01:40]: Venstre er enig i at DNA er et effektivt redskap for oppklaring av forbrytelser.
Vi mener imidlertid at registeret har blitt mer vidtgående, og vi er bekymret for
at borgerne stadig blir registrert og overvåket. Vi ønsker derfor et noe mer
begrenset register enn det flertallet ønsker.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Statsråd Knut Storberget [13:02:18]: Jeg tror, med all respekt, at det i hvert fall er sjuende gang jeg er med i denne
type debatt om justispolitikk, først i opposisjon, så noen gode år i posisjon. Og
jeg må jo si at jeg deler mange av synspunktene til representanten Ellingsen på
hvordan disse debattene kommer av sted.
Grunnen til at jeg også hefter meg ved dette, er at jeg ved denne
budsjettbehandling syns det er grunn til å påpeke for det første den store enighet
det er om veldig viktige deler av justissektoren. Det er en glede for Regjeringa,
og ikke minst for meg som fagstatsråd, at mange partier slutter opp om mye av
politikken.
For det andre syns jeg vi skal være varsomme med å ta i bruk så sterke
karakteristikker som representanten Aspaker gjorde i sitt innlegg. Det syns jeg
ikke gagner det politiske arbeidet, og det bidrar jo heller ikke til å skape
trygghet ute hos folk å bruke den type karakteristikker. Paradokset er jo slik:
Hvis man går inn på politiets situasjon, ser vi i mange distrikter en gledelig
tilbakegang på vesentlige deler av kriminalitetsområdet, og vi er i en situasjon
hvor norsk politi er mer bemannet enn noen gang – tatt i betraktning at man også
øker opptaket på Politihøgskolen til rekordhøye 552, i motsetning til det lave 240
da Aspakers partifeller satt i regjering – og da har jeg problemer med å se at det
gagner den politiske debatten å bruke benevnelsen katastrofebudsjett.
Det er også viktig innledningsvis i denne debatten, med litt tilbakeskuende
refleksjon, å se på hva denne regjeringa har sagt i den politiske erklæringen som
den sitter på, Soria Moria-erklæringen, at den skal levere, og hva man gjør – også
for bredden i debatten:
Vi har valgt å etablere tilstedevakt i samtlige redningsbaser i Norge. Å
bygge en ny base i Florø ligger inne i budsjettet. Høyre og de andre
opposisjonspartiene valgte å ikke gjøre det da man satt i posisjon i forrige
periode.
Vi har valgt å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp, noe som betyr mye
for mange tusen husstander. Det ligger i årets budsjett. Opposisjonspartiene
valgte å ikke gjøre det.
Vi har valgt å bruke over 100 mill. kr ekstra på norsk politi knyttet opp
mot DNA-reformen. Opposisjonspartiene valgte å ikke gjøre det.
Vi har i disse fire årene valgt å følge opp det som står i Soria
Moria-erklæringa, at soningskøen må nedbygges. Da vi overtok, var køen på 2
500–3 000 dommer. Nå er den nede på under 500 dommer. Det er ambisjon om og
gode utsikter til at vi skal komme i null. Høyre i posisjon valgte å ikke ta
den jobben.
Vi har lovt i Soria Moria-erklæringa å vurdere å bygge ett barnehus. Vi har
valgt å bygge seks.
Vi har valgt, slik det står i Soria Moria-erklæringa, å bygge Alternativ til
Vold over hele landet, i motsetning til den forrige regjering.
Vi har valgt å gjøre det høyeste politihøyskoleopptaket gjennom tidene, i
motsetning til den forrige regjering.
Vi har valgt å sette spørsmålet om vold mot barn og kvinner på dagsordenen,
med både penger, lovmessige saker og andre operative grep. Vi ser at
anmeldelseshyppigheten øker, og at flere og flere barn får hjelp. Den
forrige regjering valgte å ikke gjøre det.
Vi har valgt å sette i gang å bygge Gulating lagmannsrett, som koster oss
mye penger, og som forhåpentligvis også vil bidra til å sørge for en
ytterligere effektivisering av domstolene, slik vi har sett gjennom disse
årene.
Vi har valgt å etablere et helt nytt nødsamband for politiet, som koster i
investeringer 3 milliarder kr– 4 milliarder kr, og som har stor betydning
for politifolks trygghet og politiets operative evne til å avdekke
kriminalitet.
Vi har valgt å løfte situasjonen for voldsofre, som det også står i Soria
Moria-erklæringen, bl.a. ved det grepet som gjøres ved at man utvider
erstatningsordningen for voldsofre.
Dette er noen av de punktene vi har valgt å innfri, som gjør sitt til at vi med
dagens budsjett, når vi går inn i det fjerde året, kan si at det vi har lovt når
det gjelder justispolitiske tiltak, innfrir vi. Det betyr ikke at vi er i mål, og
at vi er fornøyd. Snarere tvert imot ser vi at vi har betydelige utfordringer. For
desto flere barnehus vi bygger, desto mer får vi øye på behovet for å gjøre mer
overfor ofrene, men også for å gjøre reaksjonene overfor dem som domfelles, bedre.
Derfor er det helt avgjørende at vi nå også får tatt tak i det som ikke benevnes spesielt i Soria Moria-erklæringen, men som
handler om innholdet i soningen.
Jeg er veldig glad for dem fra opposisjonen, bl.a. representanten Syversen, som
går opp på denne talerstolen og sier at det innholdet som ligger i
kriminalomsorgsmeldingen, og som ble presentert her i Stortinget i september, har
mye for seg. Jeg mener at det er avgjørende viktig at vi klarer å samle et bredt
flertall rundt de tiltakene for å sikre legitimitet til reaksjonen, men det er
også avgjørende fordi det er et betydelig arbeid som må til hvis vi skal klare å
få innhold i tilbakeføringsgarantien, og hvis vi skal klare å få flere på rett
kjøl igjen etter soning.
Noe av det viktigste for oss i posisjon og i Regjeringa i det budsjettforslaget
som nå skal vedtas, er det første steget for å kunne gi dem som er inne og soner,
et helt annet innhold i straffen. Det blir for framtida kanskje en mye viktigere
debatt enn den debatten vi har rundt politiets faktiske situasjon, og i hvilken
grad man har mulighet til å bekjempe kriminalitet. I hvert fall blir det
avgjørende viktig at vi får opp oppklaringsprosenten. Får vi tatt flere, må vi
også sørge for at den reaksjonen som kommer, bidrar til at flere snur. Derfor er
de viktige for oss de avtalene som vi inngår med kommunene om bolig. Det
representanten Akhtar Chaudhry var inne på i sitt innlegg, om at vi nå bygger ut
utdanningstilbud i alle fengsler, er på plass. Derfor er viktig for oss at det nå
kommer midler til flere rusmestringsenheter. Det er åpnet tre, men det kommer
altså flere til neste år. Derfor er det viktig for oss også å ta tak i det som er
pekt på bl.a. fra Kristelig Folkeparti, at vi må styrke den frivillige delen inn i
kriminalomsorgen for å kunne bygge bedre sosiale nettverk. Der er vi bare i
starten, men jeg håper at Stortinget også legger merke til at man er i gang med å
sette i verk mange av de tiltakene som man faktisk har varslet i
stortingsmeldingen, og som vi er åpne for å ta en diskusjon rundt. Men vi har det
på mange måter travelt. For kanskje den største utfordringen når det gjelder det å
få ned kriminaliteten, er hvordan vi fyller innholdet i reaksjonene. Ved siden av
at man nå så å si har fjernet soningskøen, gir det oss en stor mulighet til å vri
noe av ressursutnyttelsen til nettopp det å håndtere dem som er inne og soner, på
en bedre måte enn det vi har gjort før.
Så vil jeg si at på den andre siden av strafferettsarbeidet ligger det betydelige
utfordringer med tanke på forebygging. Jeg er overrasket over at representanten
Aspaker i sitt innlegg nærmest fnyser av politirådene og gjør dem til en negativ
sak. Hvorfor er det blitt slik? Er det fordi alt skal være negativt, eller er det
fordi ideen eller gjennomføringen kommer fra et annet hold? Over 200 politiråd
fungerer nå rundt omkring i det ganske land, og vi ser at det har betydning når
det gjelder politikraft og politiressurser.
I Arendal rapporteres det om at etter at man stengte kranene tidligere, har man
opplevd 20–30 pst. nedgang i voldskriminaliteten – det står i Aftenposten i dag.
Hva betyr det for politiressursene? Det at man får spart inn noen timer på natta,
gjør at man får en betydelig reduksjon i den kriminaliteten som det går usedvanlig
mye politikraft til. Her mener jeg at særlig Høyre har en betydelig utfordring
hvis man nå ønsker å diskvalifisere den innsatsen som skjer i politirådene.
Det er grunn til å være særlig årvåken overfor politisituasjonen til tross for
dette. Derfor har Regjeringa tatt initiativ til en tett dialog med bl.a. Politiets
Fellesforbund. Det er derfor vi øker opptaket på Politihøgskolen så kraftig som vi
gjør. Vi sliter med at vi ikke har nok politifolk. Det er også bakgrunnen for vårt
forslag til bevilgninger, som er en kraftig styrking, etter min oppfatning, av
politiets budsjetter, og som vil gjøre sitt til at vi for framtida vil få flere
politifolk ut i arbeid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [13:12:29]: Jeg stilte i høst et spørsmål til justisministeren om at mannskapsmangelen i
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er så prekær at ledelsen har vedtatt å
nedlegge «Etterretningsseksjonen» og overflytte spanerne til tjeneste som
operatører ved operasjonssentralen. Statsrådens svar var et standardsvar, slik han
har svart på veldig mange av spørsmålene i høst, nemlig at alt skal bli så veldig
mye bedre neste år, at det var større opptak av studenter. Han viste også til at
Stavanger har gode resultater når det gjelder dette. Men de som er kjent i
området, vet at Stavanger er langt fra Haugesund og et annet politidistrikt.
På Politiets Fellesforbunds landsmøte ble Thomas Breen konfrontert med dette, og
Thomas Breen svarte på dette at han syntes at svaret til justisministeren var
usedvanlig tåpelig. Mitt spørsmål til statsråden er om han deler den vurderingen
som Thomas Breen kom med på Politiets Fellesforbunds landsmøte.
Statsråd Knut Storberget [13:13:32]: Jeg gir ikke tåpelige svar.
Når det gjelder spørsmål om politibemanningen, er det helt riktig at jeg nærmest
har gitt et standardsvar. Det ville jo være merkelig hvis jeg skulle begynne å
forandre svaret på det samme spørsmålet, for det er altså det samme spørsmålet som
nå blir stilt av Fremskrittspartiet og Høyre særlig, når det gjelder
politibemanningen ute. Det viser på mange måter hvor trang justisdebatten har
blitt – jeg holdt på å si bornert, for å bruke et aktuelt uttrykk.
Jeg mener at det er viktig at vi kommer oss ut av denne spørsmålsstillingen, for
den gir de samme svarene: Man styrker budsjettene, man bidrar til økte opptak på
Politihøyskolen. Men hvis vi bare skal fokusere på dette ute i det offentlige rom,
her i Stortinget og i den alminnelige politiske debatt, glipper det både når det
gjelder forebygging, og, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, når det gjelder å
reagere bedre. Jeg ønsker meg ikke en justispolitikk som er så trang at vi bare
har blikket på det. Vi må ha blikket på det hele. Det gagner også politiet.
Elisabeth Aspaker (H) [13:14:41]: Hvis statsråden hadde lyttet, hadde han hørt at det ikke var jeg som
karakteriserte budsjettet som katastrofalt. Det var det politiorganisasjonene som
gjorde på høring i justiskomiteen, både Politiembetsmennenes landsforening og
Politiets Fellesforbund.
Det er snart nyttår, og da kommer ny ATB for politijurister, og det er anslått at
flere titalls årsverk kommer til å forsvinne fra påtaleleddet. Da har jeg to
spørsmål til statsråden. For det første: Mener ikke statsråden at dette er
informasjon som Stortinget bør ha? Og: Hva er grunnen til at denne saken verken er
nevnt i budsjettet eller i nysalderingen?
Men enda viktigere er det kanskje å spørre statsråden om han nå har en plan for
hvordan han vil erstatte de titalls årsverkene som forsvinner ut, samtidig som vi
har en DNA-reform og vi har forventninger om at det skal komme flere saker, og det
vil være behov for minst den kapasiteten vi har på påtalesiden i politiet,
framover?
Statsråd Knut Storberget [13:15:39]: Vår plan ligger i budsjettet, og det har vært kjent lenge hva vi mener om dette.
La meg bare ta Oslo som eksempel, hvor Høyre nå foreslår at man skal
tilleggsbevilge 30 mill. kr, og katastrofen skal være avlyst. Hvis man ser hva det
vil innebære for Oslo, er det min påstand at man ville tjene mer i Oslo på
politikraft ved å få Høyre i Oslo bystyre til å stenge kranene kl. 02. Det ville
innebære en reduksjon av kriminaliteten, men den tida politifolk er ute, ville
antakelig være verdt mer enn de 30 mill. kr man klarer i forhold til sivile
stillinger. Det ligger jo heller ikke noe i Høyres budsjettopplegg som skulle
tilsi at man hadde grepet fatt i spørsmålet verken om påtalemyndighetens situasjon
eller om politiets situasjon.
Jeg mener at det budsjettet som nå ligger der for Oslos del – og også for landet
for øvrig – har godt rom i seg til å videreutvikle politiet slik vi ønsker det, og
nettopp nå også til å begynne å ta imot de økte ressurser som kommer.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:16:51]: Det var en skikkelig egenvurdering som statsråden begynte sitt innlegg med. I
gamle dager fikk vi med oss skussmål hjem fra skolen, og her var det i hvert fall
avkrysset for alle gode ting – det er helt sikkert. Det var nesten så jeg begynte
å lure på om rettsstaten Norge oppstod ca. oktober 2005. Men det kan vel hende det
har skjedd noe positivt før også, under andre regjeringer.
Jeg har imidlertid lyst til å komme tilbake til et spørsmål jeg tok opp med
justiskomiteens leder, nemlig spørsmålet knyttet til såkalt elektronisk
hjemmesoning, hvor komiteens leder faktisk åpnet for – i tråd med et første
høringsutkast – at også innenfor området varetektsfengsling kan denne formen for
soning vurderes benyttet. Er det også et prinsipielt ståsted fra justisministerens
side?
Statsråd Knut Storberget [13:17:54]: Aller først må jeg si når det gjelder egenmeldinger, at – jeg holdt på å si – når
ingen andre gjør det, får jeg gjøre det! Det gjør jeg ikke bare for å fortelle at
det ligger mye i budsjettet som er bra. Dette har vi samlet et tverrpolitisk
flertall om også – når det gjelder redningstjenesten, når det gjelder DNA, som det
er mange som er med og støtter, osv. Det er jo en jobb som gjøres. Jeg har faktisk
det på hjertet og mener det er avgjørende viktig nå også overfor befolkningen at
man ikke svartmaler situasjonen, slik vi har sett i løpet av de siste månedene og
ukene.
Når det gjelder spørsmålet om hjemmesoning, er det slik at det i dag er adgang til
å bruke fengslingssurrogater i stor stil som et alternativ til fengsling. Og jeg
er på linje med justiskomiteens leder: Når man har adgang til å be et menneske om
f.eks. å ta opphold hjemme eller innenfor et geografisk område, kan man også
utvide ordningen i forhold til det. Det er jeg åpen for, men det er en vurdering
som man får ta.
André N. Skjelstad (V) [13:19:06]: Mye går i riktig retning med hensyn til dette. Det er ikke de store uenighetene –
slik jeg klarer å se det.
Men vi var så vidt innom i debatten det litt problematiske med hensyn til å ha nok
politifolk, samt at kapasiteten på utdanningsinstitusjonene på mange måter er
sprengt. Jeg er klar over at det er en midlertidighet med avlastningen på
Kongsvinger. Jeg har stilt dette spørsmålet ved noen runder tidligere, uten nå å
komme tilbake til det normale.
Jeg kunne tenke meg å utfordre justisministeren – på det ene minuttet han har – på
dette: Hva tenker statsråden framover når det gjelder dette med opptak, og de
mulighetene som nå ligger framme i horisonten?
Statsråd Knut Storberget [13:20:00]: Vi kjører nå et veldig høyt opptak på Politihøgskolen – det blir altså 552
studenter til neste år, og det er 432 som er blitt tatt opp i år. Jeg minner om at
under den forrige regjering var det 240 på det laveste, så det er over 600 flere
politifolk som utdannes i denne fireårsperioden. Det er en viktig historisk
opplysning, for det sier noe om bakgrunnen for hvorfor det er så få politifolk som
blir uteksaminert i dag.
Vi har sprengt taket på Politihøgskolen, som ikke kan ta mer enn 432. Det er
derfor vi nå ønsker å bruke Kongsvinger, øvelsessenteret på Sæter gård, slik at
man skal kunne klare et så stort opptak som vi gjør til neste år.
Så har vi et arbeid på gang i departementet for å se på hvordan vi utvikler
framtidens politihøgskoleordning. Jeg er kjent med at replikanten er opptatt av
Værnes. Jeg har sjøl vært på Værnes og fått framlagt planene der. Vi har så langt
sagt at det ikke vil være aktuelt for oss å vurdere noen utflytting av
Politihøgskolen i Oslo, men vi er avhengig av å få flere bein å stå på, og der har
vi ennå ikke konkludert.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:21:12]: Jeg registrerer faktisk med glede at Regjeringen har tatt inn over seg noe som
Fremskrittspartiet har vært meget positive til i mange år, nemlig å ansette sivile
innen politiet for å kunne frigjøre ressurser til politioperativt arbeid. Det ser
jeg på som positivt.
Regjeringen har bevilget den «svimlende» sum av 10 mill. kr til dette arbeidet.
Spørsmålet mitt til statsråden er da som følger: Blir ikke dette et lite musepiss
i havet, når vi vet at vi har 27 politidistrikter, og det da vil utgjøre ca. 370
000 kr i gjennomsnitt pr. politidistrikt og en stilling utgjør ca. 600 000?
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om ordet «musepiss» er parlamentarisk språkbruk.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:22:03]: Beklager, president!
Statsråd Knut Storberget [13:22:09]: Vi mener det nå er helt avgjørende at vi får inn flere sivile i politiet. Jeg er
helt enig med replikanten i at hvis det bare hadde vært de 10 mill. kr som nå
ligger som et tillegg i budsjettet, man kunne bruke til det, hadde det vært det
som jeg ikke tør si, men som replikanten var inne på. Det hadde vært for lite.
Jeg må egentlig si at av den store delen av budsjettet til politiet, som er på
flere milliarder kroner, brukes det betydelige beløp på sivile – bl.a. på
politiarresten, på transport, men også på andre oppgaver. Det ønsker vi å
videreutvikle, men vi har satt en klar grense – vi ønsker ikke å få private inn i
politiet i den forstand at man har privat virksomhet. Man skal ansette folk i
politiet som skal håndtere dette. Jeg tror også det vil være en utfordring
framover og en mulighet for oss å bruke det i større grad, inntil de store
opptakene kommer ut fra Politihøgskolen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Thomas Breen (A) [13:23:30]: Velferd er viktig for tryggheten i samfunnet vårt. Sammenhengen mellom reell og
følt trygghet, velferd og kriminalitet er kompleks. Men det er på det rene at
Regjeringens styrking av felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling er et
av mange viktige bidrag til å redusere kriminalitet og øke tryggheten for våre
innbyggere. Det er en overordnet målsetting for de rød-grønne partiene at politiet
i samvirke med andre offentlige og private aktører skal forebygge kriminalitet.
Dette gjør vi bl.a. gjennom opprettelsen av godt over 200 politiråd over det
ganske land.
Det er ingen tvil om at vi gjennom å ha langt større fokus på det forebyggende
arbeidet kan spare både samfunnet og enkeltindivider for mye smerte og tap. Jeg er
derfor meget glad for det fokus justisministeren har hatt på dette, og vi ser alle
at resultatene kommer i de kommunene hvor man har klart å få på plass konkrete og
forpliktende avtaler for hvordan dette samarbeidet skal gjennomføres og utvikles.
Jeg kan f.eks. nevne resultatene de siste to år til Hedmarks største kommune målt
i innbyggertall, Ringsaker. Der er ungdomskriminaliteten halvert. I Kristiansund
er voldskriminaliteten redusert med over 30 pst., og det med enkle tiltak. Det
samme kan en også nevne fra da den ikke ukjente fagforeningsmannen Arne
Johannessen var lensmann i Sogndal. Der hadde de et relativt stort voldsproblem
som de ikke klarte å løse med tradisjonelle politimetoder. Løsningen der var bedre
belysning av et bestemt offentlig uteareal og innskrenkning av åpningstider for
servering. Poenget med å nevne dette er veldig viktig, at vi ikke mister av syne
de enkle løsningene for å forebygge kriminalitet, samt at vi påpeker at politiet
alene ikke kan ha eierskap til den kriminaliteten som foregår i samfunnet.
Når det gjelder politiets situasjon har vi gjentatte ganger diskutert den i denne
sal siste år. Vi har i løpet av siste månedene sett at Politiets Fellesforbund har
benyttet millioner av kroner på å gjennomføre en massiv påvirkningskampanje som
har til hensikt å gi en elendighetsbeskrivelse av norsk politi. Det er legitimt
for en fagforening å jobbe for bedre lønn, men jeg må si jeg er meget betenkt over
formen denne kampanjen har. Det er ingen tvil om at Politiets Fellesforbunds
påvirkningskampanje også skaper en del unødvendig frykt blant mange mennesker,
spesielt eldre i befolkningen. Jeg synes det er uheldig at noen av politiets
ansatte bidrar til det, når vi alle mener at hovedjobben deres er det motsatte.
Det var derfor befriende at fagforeningslederen for den andre store
arbeidstakerorganisasjonen i politiet, Politiembetsmennenes Landsforening, var mye
mer nyansert om situasjonen i norsk politi på deres landsmøte et par uker tilbake.
Det var ikke slik at man på noen måte mente at alt var bra, men man mente at vi er
på rett vei, og at det er bedre nå enn før.
Jeg har ved flere anledninger i løpet av høsten sagt meg enig med Politiets
Fellesforbunds leder om at den bemanningssituasjonen vi nå har i politiet, må vi
politikere ta selvkritikk for. Hovedårsaken til at vi nå har et underbemannet
politi, er at vi over en periode på 2000-tallet hadde alt for få studenter ved
Politihøgskolen. Hovedansvaret mener jeg Stoltenberg I-regjeringen og ikke minst
Bondevik II-regjeringen må ta. Hadde Bondevik II-regjeringen hatt samme resultat
på utdanning av politifolk etter fire år som det den sittende regjering kommer til
å ha, hadde vi altså hatt nesten 700 flere politifolk ute i gata nå. Dette er et
betydelig tall. Det er f.eks. det dobbelte antall årsverk av all overtid som er
brukt i 2006 i etaten. Vi hadde ikke hatt et politi som systematisk måtte bruke
overtid for å fylle opp vaktlistene sine.
I dette perspektivet mener jeg Høyres måte å agere på i politidebatten gjennom
høsten vitner om stor politisk feighet og uansvarlighet. At de så langt ikke en
eneste gang har erkjent at de selv må være med på å bære ansvaret for dagens
bemanningssituasjon, gjør at den kritikken de kommer med mot den sittende
regjeringen, blir som å sparke inn åpne dører. Vi har tross alt fått på plass en
analyse for hvor mange politifolk vi trenger, og vi følger opp denne analysen ved
første mulighet. Det er jeg veldig glad for, og på lang sikt er det dette grepet
som kommer til å være det viktigste for at vi fortsatt skal ha et kvalitativt godt
politi som klarer å følge opp de målsettingene Stortinget forventer at vi skal ha.
De rød-grønne partiene øker neste års politibudsjett med 216 mill. kr. Det vil si
at vi i løpet av denne perioden har styrket politiet med om lag 800 mill. kr
reelt. Vi har også bygd ned soningskøen i løpet av kort tid. Det er ingen tvil om
at soningskøene som Bondevik II-regjeringen satt rolig og så på at økte, har
generert mer kriminalitet. At domfelte kunne risikere å vente i flere år på å få
gjort opp for sine gjerninger, har ført til at mange i fortvilelse fortsatte sine
kriminelle handlinger. At soningskøen blir borte, betyr også at vi nå etter hvert
kan senke beleggsprosenten i fengslene, slik at vi får frigjort flere
varetektsplasser. Dette vil igjen, som flere har påpekt, føre til at politiet
slipper å bruke så mye ressurser på transporter av varetektsfanger rundt omkring
på leting etter ledig plass.
Vi vil også bruke om lag 10 mill. kr neste år på den sentralfinansierte
DNA-reformen. Våre forventninger til reformen er at den skal bidra til høyere
oppklaringsprosent. At den er sentralfinansiert, vil føre til at det er
etterforskningsvurderinger og ikke økonomiske vurderinger som vil avgjøre om
politidistriktene bruker den utvidede muligheten.
Jeg vil også påpeke at Regjeringens fokus på bedre samarbeid i etaten er viktig.
At vi nå får bedre rutiner på samarbeid på tvers av politidistriktene, vil bidra
til et mer effektivt politi. At man også utvikler bedre samarbeid utover landets
grenser, vil bidra til det samme. Vi ser at kriminaliteten blir mer
grenseoverskridende, og da er det viktig at vi også følger opp med forpliktende
avtaler og samarbeid med andre lands myndigheter. Regjeringens arbeid med
Prüm-avtalen blir et sentralt moment for å få til dette, i tillegg til bl.a.
Schengensamarbeidet og de andre samarbeidsforaene som Europol og Interpol.
Jeg har opplevd å bli sitert to ganger i dag fra denne talerstolen. Det skal jeg
kanskje ta som en ære. Men jeg hadde satt pris på om sitatene var satt i riktig
kontekst. Først ble jeg sitert fra Høyres Aspaker om at jeg var positiv til en
politistudie. Ja, det er riktig, men det var noen forutsetninger i forkant av det,
representanten Aspaker. Det gikk på at det først var viktig å få på plass
bemanningsstudiet, altså den bemanningsrapporten som ble lagt fram i sommer, fordi
vi i Soria Moria-erklæringen hadde pekt på at vi har et underbemannet politi.
Dernest sa jeg også at det var viktig at vi nå fikk gjennomført en driftsanalyse
av norsk politi, for å se om den økningen på 25 pst. i ressursene som vi har hatt
de siste ti årene, faktisk blir brukt riktig. Da det var gjort, sa jeg at jeg var
positiv – eller i hvert fall ikke helt avvisende – til å se om det var behov for
en politistudie.
Så opplevde jeg også at representanten Solveig Horne siterte meg. Det har jeg litt
større problemer med, for det hun siterte, er for det første ikke korrekt, og for
det andre er det en rekke forutsetninger ved det spørsmålet som kom i debatten,
som du ikke refererte til, og som gjør at mitt svar blir helt feil i den
konteksten. Det hadde vært fint, når man først skulle bli sitert, at det i hvert
fall ikke ble tatt helt ut av sammenhengen.
Jeg vil til slutt få peke på at jeg tror det er rom for et mer effektivt politi.
Evaluering av politireformen peker på noen av de mulighetene, og det samme gjør
tilsynsrapporten fra Politidirektoratet ved Oslo politidistrikt i 2007. I denne
sammenhengen vil jeg også påpeke at svaret fra Ellingsen i replikkvekslingen for
en tid tilbake, var noe pussig. Vi vil effektivisere for å frigjøre mer, men vi
gjør det samtidig som vi tilfører langt mer ressurser, og ikke det
Fremskrittspartiet gjør i forhold til skatteetaten, hvor de kutter i ressursene og
fortsatt skal ha mer effektivitet.
Jeg mener at det er viktig at vi nå i den viktige dialogen justisministeren har
med de forskjellige aktørene i politietaten, ser på alle de muligheter som finnes,
som er påpekt i evalueringen av politireformen, som er påpekt gjennom
tilsynsrapporten ved Oslo politidistrikt, og som har kommet som gode forslag fra
en rekke av de organisasjonene som er tilsluttet politietaten. Jeg håper at
partiene på Stortinget bidrar konstruktivt for å løse den anstrengte situasjonen
vi faktisk står oppe i, og at vi ikke bidrar til å skape mer utrygghet i
befolkningen enn det som strengt tatt er nødvendig.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.
Solveig Horne (FrP) [13:32:17]: Først vil jeg bare beklage hvis Thomas Breen føler seg feilsitert, men det er jo
slikt som kan skje av og til.
Det har vært mye snakk om krise denne høsten – finanskrise og politikrise. Jeg har
lyst å sette fokus på en litt annen krise, som det ikke har vært så stort fokus
på, og det er kriminalomsorgen. Så kan en sikkert spørre: Er det krise i
kriminalomsorgen? Er ikke soningskøene på vei ned og alt i sin skjønneste orden?
Regjeringen skryter av nesten hver eneste dag at det er en historisk satsing på
kriminalomsorg. Ministeren blir også kalt for en kriminalomsorgsminister av
politiet.
Hvis man går inn i tallene i kriminalomsorgen, ser man at økningen kun er et
utslag av at bygningsmassen overføres til Statsbygg. Budsjettet har ingen økning
til drift. Kriminalomsorgen har behov for et løft til drift for å opprettholde et
forsvarlig sikkerhetsnivå, men ikke minst for å kunne tilby et faglig innhold til
soningen for de innsatte.
Kriminalomsorgsmeldingen har flere vært inne på i dag. Den blir vedtatt neste år,
og den har store ambisjoner til innhold og høy kvalitet i det faglige arbeidet.
Men dette er ikke gratis. Det trengs penger til drift for virkelig å få til
kriminalomsorgsmeldingen. Alle de gode programmene og prosjektene som ligger der,
og ikke minst kontaktbetjenter, koster penger.
Det blir heller ikke bevilget nok penger til forsvarlig drift av tiltak som
allerede er opprettet. Kriminalomsorgen sier selv, idet de viser til et prosjekt
som nå er åpnet på Evje, at det blir ren oppbevaring. 8 mill. kr blir bevilget til
20 plasser, og det blir ikke mye innhold i soningen av de pengene.
Det er også beklagelig at Regjeringen ikke opprettholder opptaket på KRUS. Det er
nå viktig å holde det trykket oppe i flere år til. Vi vet at det snart er veldig
mange som går av med alderspensjon, det er mangel på faglærte, og det er viktig
med fagutdannet kompetanse både for sikkerheten og også hvis vi skal få til et
skikkelig innhold i soningen. Fremskrittspartiet mener det er helt feil signal å
gi, og innholdet i soningen blir bare fine ord i festtaler hvis vi ikke får flere
utdannet på KRUS.
Vi konstaterer at Regjeringens satsing på driften i 2008 bare var et vagt blaff,
og at neste år blir like svakt som de siste årene.
Justisministerens hjertebarn disse tre årene har vært å få bort soningskøene. Det
har han snart klart, det skal han ha. Men Fremskrittspartiet er bekymret over
Regjeringens virkemidler for å redusere køene. Slik vi ser det, flytter man bare
problemene fra innsiden til utsiden av fengslene, og det er helt feil vei å gå.
For å sitere fra den folkelige utgaven av kriminalomsorgsmeldingen, står det at
straff har flere mål. Den skal virke avskrekkende for andre, den skal gjøre det
umulig å gjøre nye forbrytelser mens man soner straffen og den skal virke
rehabiliterende. Da er det feil å flytte soningen ut i det fri. Da må man heller
satse mer på innhold, og det trengs det driftsmidler til, hvis vi skal klare å få
dette til.
For et par uker siden kunne vi lese et lite stykke i Aftenposten, der det stod:
«Slipper fangene fri til jul.»
Ikke før ordningen med hjemmesoning er innført, begynner en å lempe på soningen.
Fremskrittspartiet er helt imot den alternative soningen. Det er utstrakt
omgjøring av norske hjem til fengsel.
Storberget skryter også av at han har redusert fremskutt prøveløslatelse. Han
burde faktisk være så tøff at han avskaffet den helt, for 61 000 fengselsdøgn er
mye. Det er ikke rart at soningskøene forsvinner da. Det er noe som strider med
folks rettsoppfatning.
Vi er også skuffet over at Regjeringen ikke etablerer overgangsboliger, også for
forvaringsdømte ved Ila. Det er stor risiko forbundet med å slippe forvaringsdømte
direkte ut i samfunnet. Det er viktig å få på plass slike boliger, der
kriminalomsorgen kan ha kontroll med denne gruppen innsatte.
Det var flott å høre komitélederens engasjement for offeret, og hun viser til at
det kommer til å stå mye om offeret i den nye meldingen. Jeg vil bare si at det er
flere henvisninger til litteraturlisten enn det er sider hvor det står om offeret
i den kriminalomsorgsmeldingen som kommer.
Til slutt må jeg bare få si et par ord om DNA-satsingen. I fjor hadde vi store
debatter om dette og analysekapasitet. Det er spesielt nå å sitte og høre
Bjørnflaten snakke både om kapasitet, «second opinion» og konkurranse i forhold
til det som nå blir utviklet i Tromsø. Vi har allerede den kapasiteten ved GENA i
Stavanger, og det er umulig å forstå logikken med at man ikke kan bruke det
private, men må bygge opp noe helt nytt i Tromsø.
André Oktay Dahl (H) [13:37:36]: Statsråden understreket betydningen av enighet i justispolitikken, at det er en
verdi. Det er jeg enig i. Men samtidig brukte statsråden veldig mye tid på å
polemisere og betegne representanten Aspakers innlegg som preget av uheldige
«karakteristikker». Det har denne statsråden gjort lenge. Alt som ikke passer inn
i det virkelighetsbildet som han søker å skape gjennom det vellet av
pressemeldinger som x antall informasjonsarbeidere har lagt ut, blir betegnet
enten som usaklig, eller at man skal gjøre hjemmeleksen sin.
Den selektive måten å se verden på var også bakgrunnen for at statsråden hadde
store problemer før PFs landsmøte på Røros, der han nærmest måtte løpe ut av salen
etter at talen var holdt. Med et flertall bak seg og med mer penger enn noen gang
ble ikke 2008 politiets år, på tross av denne justisministerens løfte. 2009 skal
bli det, men blir det ikke nå heller – eventuelt da med motsatt fortegn. Man har
mer penger til fordeling, men har ikke brukt det handlingsrommet til å styrke
politiet. Det er ikke en karakteristikk, det er et faktum.
Og så: Representanten Aspaker stilte et spørsmål to ganger, først til
komitélederen, så til statsråden, og spørsmålet var veldig klart. Det lød: Hvilken
betydning får ny ATB for politijurister? Komitélederen svarte ikke på det, og
statsråden svarte ikke på det. Det står ingenting i budsjettet. Det det spørsmålet
handler om, er at Stortinget som organ skal ha alle de opplysningene som
Stortinget trenger for å fatte budsjettvedtaket sitt. Det er faktisk komplett
uinteressant for Stortinget som organ å bli vist til samtaler som skal skje på
bakrommet med den ene eller den andre organisasjonen. Ikke på ett punkt har denne
regjeringen opplyst hele Stortinget om hva effekten av ny ATB for politijurister
skal bli. For å si det slik: Det er sikkert greit at opposisjonen ikke alltid har
fått med seg alt, men en forutsetning for at opposisjonen og Stortinget skal få
gjort hele hjemmeleksen sin og vedta et budsjett basert på korrekte og riktige
opplysninger, er at vi har hele bildet og får en beskrivelse av situasjonen.
Bakgrunnen for at vi gjentar det spørsmålet en gang til, er at vi fikk nyss om
dette nærmest ved en tilfeldighet da vi reiste rundt i landet. Det er for øvrig
ganske påfallende hvordan veldig mye informasjon holdes unna Stortinget,
informasjon man kan finne ut nærmest ved en tilfeldighet ved å besøke alle de
stedene som skal virke så fantastisk, enten det er barnehus eller politi. Jeg
synes ikke det passer seg at en statsråd svarer ved å feie bort et spørsmål som
faktisk er et grunnleggende premiss for at vi skal fatte et budsjettvedtak. At
veien blir til mens man går, er kanskje et greit prinsipp å ha på andre ting, men
ikke når det gjelder grunnleggende opplysninger som en regjering skal sørge for at
Stortinget som organ får, slik at man kan fatte vedtak og bruke budsjettet som et
styringsverktøy hele året.
Jeg gjentar spørsmålet: Hvilken betydning får ny ATB for politijurister for
politiets årsverk, den totale ressursinnsatsen i politiet? Og hva har man tenkt å
gjøre for å bøte på de manglende stillinger som det vil bli på grunn av det? Og
hvordan har man omsider tenkt å informere Stortinget om det arbeidet som gjøres
med dette, og som vi altså ikke har fått opplysninger om?
Så til slutt litt om at noen svartmaler. Høyre og politifolk land og strand rundt
er blitt beskyldt for å svartmale. Men hva er det vi har tatt opp? Det vi har tatt
opp, er at mange ansatte i politiet risikerer ikke å få hjelp av andre enn
vektere. For eksempel: To politimenn mot 20 stykker i mitt politidistrikt har vært
helt avhengige av hjelp av vektere for i det hele tatt å kunne utføre tjenesten.
Det er ikke til å undres over at familiefedre og -mødre i politiet, som alle
andre, synes det er greit å være noenlunde trygge når de går på jobb, vite at det
er mannskaper der som kan hjelpe dem hvis de kommer i en skarp situasjon. Det har
vært situasjoner hvor politimenn er blitt beordret på vakt, på tross av at nære
familiemedlemmer har ligget for døden. Jeg synes ikke det er et spørsmål om å
verne om fritid. Jeg synes det er spørsmål om å kunne ha en arbeidsplass, der man
føler at man har en arbeidsgiver som opererer på en måte som andre arbeidstakere
med selvfølgelighet kan forvente.
Omfanget av alvorlige trusler mot polititjenestemenn og deres familier øker hvert
eneste år, og man må bryte arbeidsmiljøloven mest mulig for å få det hele til å
henge i hop. Det er ikke tilfeldig, antakeligvis, at Oslo politidistrikt er satt
under tilsyn og har fått bøter av Arbeidstilsynet.
Jeg skal ikke late som om Høyre kan trylle bort alt dette på 1, 2, 3, men en
forutsetning for at vi skal gjøre hjemmeleksen vår, er i alle fall at vi får svar
på de spørsmål som er stilt, og ikke får polemikk tilbake.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:42:56]: Når man jobber med justispolitikk, er det viktig å se hele straffesakskjeden under
ett hvis man skal få et godt resultat som sikrer rettssikkerhet for borgerne og et
trygt samfunn å leve i.
Det er viktig at den som blir utsatt for en kriminell handling, blir tatt på alvor
og fulgt opp av politiet, etterforskerne og domstolen. Men det er også viktig at
den som skal dømmes for en straffbar handling, føler at han får en rettferdig
rettergang.
Det har vært mye snakk om politiet i dag, men en annen viktig aktør i
straffesakskjeden er påtalejuristene i politiet, som har en viktig jobb med å
drive fram etterforskningen og føre sakene for retten.
Høyres representanter har nevnt ATB for politijuristene. De har stilt spørsmålet
flere ganger, og jeg regner med at statsråden vil kommentere det senere.
En annen viktig aktør er de ti statsadvokatembetene vi har i Norge. Det er de som
prosederer de alvorlige sakene. Det er i budsjettet for 2009 lagt inn en økning
for dette leddet i straffesakskjeden på 2 mill. kr. Meningen er at denne økningen
i hovedsak skal gå til Oslo statsadvokatembete. De betjener det tettest befolkede
området i landet i tillegg til flere store byer som fører med seg alvorlig
kriminalitet i denne regionen. Videre er det viktig at domstolene har mulighet til
å følge opp de sakene som kommer for retten, på en forsvarlig måte. Det betyr
bl.a. at saksbehandlingstiden skal være rimelig, og at lokalitetene skal være
egnet til å sette rett og til den daglige drift av en domstol. Det er derfor med
glede jeg konstaterer at det i budsjettet for 2009 blir lagt inn en
startbevilgning på 20 mill. kr til nybygg for Gulating lagmannsrett i Bergen.
Bygget vil etter planen stå klart i 2011, og det vil da bli slutt på at brudepar
som sitter på gangen og venter på å bli viet, sitter side om side med personer som
venter på å bli varetektsfengslet. Lagmannsretten skal ha en ramme som gjenspeiler
det alvoret det er når en straffesak kommer opp for lagmannsretten.
Videre er det viktig at domstolene klarer å holde nede restansene på sakene sine.
Det er det blitt jobbet godt med fra Domstoladministrasjonen og de ulike
domstolene de siste årene.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt opp til mer bruk av konfliktråd som
løsning for straffesaker, og det har i denne stortingsperioden ved flere saker som
er blitt behandlet, blitt trukket fram at vi ønsker mer bruk av konfliktråd. I
budsjettet for 2009 er det lagt inn en økning for konfliktrådene på 6 mill. kr,
noe som gjør det mulig å bruke mer av bl.a. de såkalte stormøtene, som har vist
seg å være effektive på flere saksfelt, bl.a. i mobbesaker. Vi så også at det
utvalget som Regjeringen satte ned i etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 20
for 2005–2006, om alternative straffereaksjoner for dem mellom 15 og 18 år,
framhevet konfliktråd som et alternativ for de unge lovbryterne.
Det hjelper ikke å ha rett om man ikke får rett. Derfor ser jeg fram til at
Regjeringen om ikke lenge legger fram en stortingsmelding om rettshjelpsordningen
i Norge. Vi bruker store summer på rettshjelp i året, men det er usikkert om vi
bruker dem på den rette måten. I budsjettet for 2009 øker vi inntektsgrensene for
dem som får rettshjelp, til 246 000 kr for enslige og til 369 000 kr for par. Det
gjør at flere kan bli omfattet av ordningen.
Men det er viktig at vi også støtter de særskilte rettshjelpstiltakene, som
Gatejuristen og studentrettshjelpstiltakene. Gatejuristen jobber mot rusmisbrukere
og får klienter som sjelden oppsøker advokat for å få sine rettigheter, om de i
det hele tatt kjenner til at de har rettigheter. Det er viktig at de får mulighet
til oppsøkende arbeid, slik at de når ut til denne gruppen.
Avslutningsvis vil jeg bare konstatere at Regjeringen mer enn oppfyller det de
sier om barnehus i Soria Moria-erklæringen. Der sier Regjeringen at den vil
vurdere å etablere et barnehus i stortingsperioden, men det blir faktisk alt i alt
seks stykker i løpet av 2009. Bra jobbet!
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:47:25]: Jeg blir litt forundret når jeg hører representanten Akhtar Chaudhry, som er så
veldig opptatt av alkoholpolitikk og den kriminaliteten den medfører. Men Akhtar
Chaudhry er, slik jeg ser det, faktisk en støttespiller for dem som tjener på
kriminalitet i forbindelse med alkohol. Ved hjelp av høye avgifter oppfordrer vi
faktisk til kriminalitet gjennom smugling. Kriminalitet gjennom smugling skaper
vold, det skaper elendighet og det skaper ukontrollerte produkter i omløp. Og
dette er faktisk mye verre enn å ha tilgjengelighet, lovlig kontroll og lovlig
salg ved skjenkestedene. Høye avgifter, slik representanten Akhtar Chaudhry er
opptatt av, skaper ingenting annet enn elendighet. De fører til at smuglersprit
flommer innover dette landet, og det er med på å skape den elendigheten vi ser
gjennom den volden vi bl.a. har i Oslo. Smuglersprit og narkotika – for å ta med
det også – er roten til alt ondt. Hvis representanten Chaudhry er så opptatt av å
få god kontroll på alkoholpolitikken, burde han være en støttespiller for at vi
skal senke avgiften, for at vi skal ha kontrollerte former på skjenking av alkohol
i dette landet.
Regjeringen har vært og er opptatt av voldsofre, og det er bra. Når Regjeringen
har lagt inn midler i sine budsjettillegg med tanke på voldsofre, er vi fornøyde
med det. Men jeg er litt skeptisk. Voldsofrene går gjennom en tung periode når de
går gjennom avhør og rettssaker for å få en eventuell erstatningsordning som gjør
at de skal bli noenlunde kompensert for det de har vært utsatt for. Da hadde det
vært veldig godt å ha noen å støtte seg til, et ombud som kunne hjelpe dem gjennom
denne tunge tiden, slik at de kunne klare å finne fram gjennom den jungelen som er
av lovverk og regler, at de kunne få den hjelpen de trenger, og ikke måtte bruke
sine ressurser på å skaffe seg den erstatningen som de regelrett har krav på. Et
offerombud ville vært med på å bidra slik at disse voldsofrene ikke fikk en tyngre
hverdag enn de har etter å ha vært gjennom noe så forferdelig som det er å være et
voldsoffer.
Jeg blir også litt forundret når jeg ser på Regjeringens kutt i godtgjørelse til
meddommere. Jeg synes det er smålig å kutte den vesle godtgjørelsen til meddommere
som deltar i rettssaker. Å delta i en rettssak er faktisk en utfordring. Det er
ikke enkelt å sitte der gang etter gang og høre på hva de forskjellige forteller
om i retten, hvilke handlinger de har vært utsatt for. Og de skal altså sitte
gratis og gjøre dette. Det er smålig at de ikke kan få denne vesle godtgjørelsen.
Om ikke den gjør at det blir enklere, er den i hvert fall en påskjønnelse for at
de tar på seg den oppgaven. Det kan godt unnskyldes med at det er en borgerplikt å
være meddommer. Ja, det er det. Men det er faktisk en borgerplikt å være politiker
også, både kommunepolitiker, fylkespolitiker og stortingspolitiker.
Thomas Breen nevnte grenseoverskridende kriminalitet. Den er et faktum, og det
blir mer og mer av det. Det hadde vært interessant å høre med representanten Breen
om han ikke da kunne være litt mer opptatt av hvor mange og hvem som kommer inn i
dette landet, og av om vi kunne få en bedre kontroll med det enn vi har i dag.
Helt til slutt om bemanningskrisen i politiet: Det ble spådd både av
Fremskrittspartiet og andre at vi ville få en krise i 2008. Politiforbundet påstod
det samme, og den krisen kom faktisk. Det som har gjort at vi ikke har fått den
før, er at politiet gjennom sin dugnadsinnsats har bidratt til å klare å
opprettholde noenlunde lov og orden i dette landet. Men nå er det altså slutt, og
det som blir gjort, er fint lite. Vi har høye opptak på Politihøgskolen, og det er
bra, men det hjelper ikke før om mange, mange år.
Ingrid Heggø (A) [13:52:41]: Tryggleik i kvardagen er målet for Regjeringa sin justispolitikk, ein aktiv,
heilskapleg og kunnskapsbasert justispolitikk som aukar tryggleiken i samfunnet.
Det framlagde budsjettet bidreg på ein god måte til å oppfylla Soria
Moria-erklæringa når det gjeld kriminalitetsnedkjemping. Det er viktig å sjå
justispolitikken i eit breitt velferdspolitisk perspektiv, der gode velferdstilbod
bidreg til utjamning av skilnader og førebyggjer kriminalitet.
Regjeringa har nyleg lagt fram St.meld. nr. 37 for 2007–2008, Straff som virker –
mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Arbeidarpartiet meiner at straff som
verkar, er avgjerande for å hindra gjengangarkriminalitet og for å tryggja
samfunnet. Meldinga fokuserer på at soningsforma ikkje skal vera strengare enn
naudsynt, og at straffegjennomføringa skal setja den innsette i stand til å velja
eit liv utan kriminalitet når han/ho har sona ferdig. Sidan Noreg ikke har
livstidsstraff, skal alle tilbake til samfunnet ein dag, kanskje som din nabo.
Arbeidarpartiet er glad for at meldinga fokuserer på auka bruk av alternative
soningsformer til fengselsstraff. Det er inga meining i å bruka lukka
fengselsplassar for dei med korte dommar, og då spesielt førstegongsdømde og unge.
Forbrytarskulen er inga god opplæring, der unge førstegongsdømde må sona saman med
eldre barka kriminelle, knyter nettverk og får feil førebilete og heltar.
Samfunnsstraff og elektronisk soning er derimot gode alternativ her, og
attendefallsprosenten ved samfunnsstraff er ca. 20 pst. mot at ein av to er
attende i fengsel i løpet av fem år ved vanleg fengselsstraff.
Rask straffereaksjon er viktig, både av omsyn til befolkninga sin tillit til
straffesystemet, og ved at ein rask reaksjon gjev lovforbrytaren moglegheit til å
gjera opp for seg, gjera opp med samfunnet og gå vidare med livet sitt.
For å få ei meir effektiv kriminalitetsnedkjemping er dei raud-grøne sitt arbeid
for å fjerna soningskøen og for å gje soninga nytt innhald, svært viktig. Det gjer
noko med folk sin rettsoppfatning når dømde som går ute i det fri og ventar på å
komma inn til soning, gjer nye lovbrot. Vi har redusert soningskøen frå nærmare 3
000 i 2006 til under 500 no i haust. Fjerning av soningskøen gjev òg auka
kvalitet, då beleggsprosenten kan verta lægre. I tillegg vert det frigitt
varetektsplassar.
Den mellombelse ordninga som Bondevik II-regjeringa inførte i 2004 vedrørande
framskutt lauslating for å frigjera fengselsplassar, er endra frå maksimum 20
dagar til maksimum 10 dagar, og ordninga skal verta heilt avvikla når køen er
borte. Arbeidarpartiet er òg nøgd med at vi har klart å avvikla dubleringa. Dette
kjem bl.a. av ei stor satsing på nye fengselsplassar, nesten 400 nye plassar er
etablerte i perioden 2006–2008, og Halden fengsel kjem med 251 nye plassar i 2010.
KRUS har også fått auka opptak i perioden. Per i dag er nok dessverre kapasiteten
sprengd. Og vi ser på eit etterutdanningstilbod for fengselsbetjentane.
Løyvinga til kriminalomsorga er auka med i overkant av 1,2 milliardar kr nominelt
i perioden 2006–2009, inkludert 80 mill. kr i år på andre departement sine
budsjett, til Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og
Kunnskapsdepartement. Dette er særleg for å styrkja utdanningstilbodet for dei
innsette, og for å ivareta helse- og kulturtilbodet ved oppretting av nye
fengselsplassar.
Det er heilt avgjerande at i tillegg til oppfølging under soning, må det sikrast
eit heilskapleg tilbod ved lauslatinga – tilbakeføringsgarantien er nøkkelordet
her.
Det er ikkje snakk om særrettar for dei innsette, men at også dei innsette skal
vita om og kunna nytta seg av dei tilboda og dei rettane som dei har alt i dag.
Det er timane og dagane etter lauslating som er mest kritiske for korleis det går
vidare med den lauslatne, og sentrale moment er å sikra busetjing, behandling for
eventuell rusavhengigheit, moglegheit for opplæring/utdanning eller arbeid.
Å sikra dei lauslatne ein bustad er heilt naudsynt for å hindra gjengangarar.
Mange mister både arbeidet og eventuelt skuleplassen samt bustaden når dei må inn
i fengsel. Då vert det eit paradoks at Høgre og Framstegspartiet er imot
elektronisk soning. Ved elektronisk soning må ein gå på arbeid og ein må vera
innanfor husets fire vegger heile døgnet, med unnatak av når ein er på jobb/skule,
og vil dermed ha oppfylt to av dei viktigaste parametrane for å lykkast med å
komma ut av ei kriminell løpebane: jobb og bustad. Dette er dei imot.
Grunngjevinga er bl.a. at alle ikkje har eigen bustad. Så i staden for å setja
innsatsen inn på å skaffa alle bustad, så er ein imot eit godt tiltak. Mange land
har ei eller anna form for elektronisk soning. Vi har lagt oss på ei ordning
tilnærma lik den svenske. Tilbakefallsprosenten er svært låg, så det har vore ei
suksesshistorie der, og det håpar eg det vert her.
Eg vil òg trekkja fram det viktige arbeidet som dei frivillige gjer overfor
straffedømde både innanfor fengselsmurane og når dei er ferdige med å sone. Når vi
ønskjer ein gjennomgang av tilskota til frivillige organisasjonar som får tilskot
via post 70, er dette for å kunna spissa tilbodet opp imot
tilbakeføringsgarantien. Det er også slik at enkelte fengsel har flust med tilbod,
mens andre manglar tilbod. Ein gjennomgang vil gje endå betre og treffsikre
tilbod, og fordelinga mellom fengsla kan verta betra.
Regjeringa vil utvida rammene for bruk av alternativ til fengselsstraff, spesielt
for unge lovbrytarar, men også for andre. Vi vil utvida rammene for bruk av
samfunnsstraff og deldom, utvida ordninga med narkotikaprogram med
domstolkontroll, endra avgjerdene om minstestraff for fengsel, og erstatta fengsel
med samfunnsstraff når bota ikkje kan betalast.
Når vi veit at om lag 60 pst. av dei innsette har rusproblem, er det viktig å
styrkja behandlings- og rehabiliteringstiltaka for dei innsette.
Det er flott at vi får på plass tre nye rusmeistringseiningar i tillegg til dei
tre vi alt har etablert, men dette er ikkje nok. Eg er derfor svært glad for
tilleggsløyvinga på 5 mill. kr, som gjer at vi kan få på plass ytterlegare fleire
rusmeistringseiningar.
Det er òg viktig å setja søkjelyset på kvinner sine soningsforhold. Her har vi eit
stykkje veg å gå før det er likehandsaming mellom tilbodet til menn og kvinner. At
Bredtvedt kvinnefengsel no har fått tilbod om Stifinner'n, er eit stort
steg i riktig retning. I tillegg må vi gjera noko med arbeidstilbodet til
kvinnene. Arbeidet må vera av ein slik art at ein kvalifiserar seg til ein jobb
utanfor fengselet.
Eg vil fokusera på eit anna viktig tema som gjeld tryggleik i kvardagen:
Redningstenesta. Den norsk redningstenesta er organisert som eit samvirke mellom
ei rekkje offentlege etatar, private og frivillige organisasjonar. Dermed
mangedoblar vi innsatsen når det først skjer ei ulykke, når ein krisesituasjon
oppstår. Det er viktig og avgjerande for ei god redningsteneste å oppretthalda dei
frivillige sin innsats. Gjennom å dobla tilskottet frå seks til tolv mill. kr,
auka refusjonssatsane og teikna yrkesskadeforsikring har Regjeringa gjeve et klart
signal om at arbeidet i den frivillige redningstenesta er svært verdfullt. I
tillegg får vi no på plass redningsfaglege råd, noko som har vore etterspurt i
mange år frå dei frivillige organisasjonane.
Det er eit godt stykke arbeid dei raud-grøne har gjennomført når det gjeld
redningshelikoptertenesta. Her fortener Regjeringa mykje ros.
Vedtaket om døgnkontinuerleg tilsteadesvakt vart faktisk gjort så langt tilbake
som i 2002. Då den raud-grøne regjeringa overtok i 2005, var det berre Sola som
hadde tilstadesvakt. I dag er i tillegg alle basane, Banak, Bodø, Ørlandet og
Rygge, på plass.
For å styrkja beredskapen også på Nordvestlandet er bygging av ny base i Florø
sett i gang. Denne basen vil vera på plass i 2009 med tilsteadesvakt og lege frå
oppstart. For å oppretthalda det høge nivået er det til handsaming i Stortinget
eit framlegg om ytterlegare styrking med 33,75 mill. kr til
redningshelikoptertenesta.
Det vert jobba med å få erstatta dagens Sea King-helikopter. I dag har
vedlikehaldskostnadene vorte forholdsvis høge, og helikoptera må dessverre stå ein
del på bakken på grunn av vedlikehald. Målet er framleis at nye helikopter skal
fasast inn i perioden 2011–2014.
Tidsfaktoren er avgjerande for å redda liv, og med desse grepa har Regjeringa
sikra døgnkontinuerleg tilsteadesvakt ved alle basane på fastlandet, heva
kvaliteten på tenesta og redusert responstida betydeleg over heile landet. Denne
regjeringa reddar faktisk liv.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:02:09]: Jeg har lyst til å ta opp en sak som er veldig viktig for dagens Norge, nemlig
hvordan man skal få rekruttert flere personer med minoritetsbakgrunn til politiet.
Når hver tiende norske borger og hver fjerde Oslo-borger har minoritetsbakgrunn,
er det viktig at vårt politi gjenspeiler dette samfunnet. Et politi der alle
Norges farger er representert, vil være en berikelse både for samfunnet og for
politiet. Jeg er klar over at Politi-Norge gjør en innsats for å rekruttere flere
personer med minoritetsbakgrunn. Denne innsatsen må imidlertid forsterkes. Det er
dessverre altfor få politifolk med minoritetsbakgrunn.
Politiet er etter min mening nødt til å bruke flere kanaler for å nå ungdom med
minoritetsbakgrunn. Det beste midlet ville faktisk være politifolk som selv har
minoritetsbakgrunn. Her viser jeg til Iman Lotfi, en politistudent i sitt tredje
år på Politihøgskolen. Hun ble kontaktet opptil flere ganger av unge jenter med
minoritetsbakgrunn under sin praksisperiode når hun var ute på gaten og
patruljerte, skriver Dagsavisen i dag.
Rådgivningsinnsatsen må forsterkes, og det må brukes flere krefter på å nå unge
med minoritetsbakgrunn. Et godt tiltak vil være å flytte Politihøgskolen til
Groruddalen hvor veldig mange mennesker med minoritetsbakgrunn bor og jobber. Det
å se politiet i en ikke-dramatisk situasjon, møte politistudenter på kafeen, i
butikken, på Posten, gå forbi Politihøgskolen hver dag osv, vil øke interessen for
å bli politi.
Jeg mener politiet må være forsiktig med å svartmale sitt yrke for mye. Det kan gi
dårligere rekruttering både blant majoritets- og minoritetsbefolkningen. Politiet
gjør en flott jobb. De har en meget viktig funksjon i vårt samfunn, og de har
grunn til å være stolt av sitt yrke.
Så vil jeg bruke de siste 45 sekundene på å svare på Ørsal Johansens
alkoholpolitiske salve. Han og hans parti er for fri flyt av alkohol. Det ser vi i
budsjettet – de kutter 670 mill. kr i alkoholavgiftene. Men før han kom med denne
salven mot meg, burde han snakket med noen som har fått ødelagt sitt liv fordi de
ikke har full kontroll på sitt alkoholkonsum. Alle eksperter mener også at tilgang
er relatert til bruk og inntak. Han burde snakke med barn som har foreldre som
misbruker alkohol, for å se hvilke konsekvenser det har for dem. Han burde snakke
med dem som blir utsatt for blind vold, som veldig mange berusede mennesker utøver
mot uskyldige mennesker rundt seg.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:05:26]: Innledningsvis vil også jeg si at jeg synes det er veldig positivt at det er
såpass stor enighet om de lange linjene i justispolitikken som det som har kommet
fram her, og jeg ser fram til at vi skal ha diskusjoner om viktige prinsipielle
saker til våren, som kriminalomsorgsmeldingen og straffeloven.
Det er noen innlegg jeg må kommentere. Først til Høyres Elisabeth Aspaker og André
Oktay Dahl. De beskriver utsagnene fra politiorganisasjoner som at det er en
katastrofe i politiet. Samtidig registrerer jeg at lederen av PEL, Curt A. Lier,
nylig har sagt at det var verre før. Og det er helt riktig. Vi har ikke bare
videreført politibudsjettet som den forrige regjeringen gjennomførte, vi har også
styrket det. Høyre foreslo til og med et kutt, som vi snudde da vi tok over. Vi
har altså mer enn fordoblet antall studenter på Politihøgskolen, vi har innført
DNA-reformen, vi har gjort en rekke grep for å styrke politiets situasjon. Jeg har
lyst til å utfordre Høyre på hvilke reaksjoner de opplevde på sin politisatsing på
Politiets Fellesforbunds årsmøte nå nettopp. Opplevde Høyre at de hadde
troverdighet i sin politisatsing i forhold til den politikken de selv var med på å
føre da de satt i regjering?
Så vil jeg kommentere Jan Arild Ellingsens innlegg i forhold til effektivisering.
Han hevdet at vi ønsker å effektivisere, og at det ikke er noen forskjell på vårt
ønske om effektivisering av politietaten og Fremskrittspartiets ønske om å
effektivisere skatteetaten. Men det er en ganske formidabel forskjell. Vi har i
løpet av de årene vi har styrt, økt bevilgningene til politiet med over 800 mill.
kr, mens Fremskrittspartiet derimot ønsker å kutte i skatteetaten med over 200
mill. kr bare for inneværende år. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt med
hensyn til effektivisering. Det vil ha dramatiske konsekvenser ikke bare for
bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, men også for muligheten til å foreta
narkotikabeslag på grensen. Det vil sette oss langt tilbake.
Når det gjelder Solveig Hornes innlegg, vil jeg påpeke at det løftet vi har tatt
på kriminalomsorgen, fører nå til at belegget i fengslene går ned. Det fører til
en mye bedre hverdag både for de innsatte og de ansatte i fengslene.
Så skulle jeg gjerne likt å bruke litt tid på Ørsal Johansens pinlige
bortforklaringer av Fremskrittspartiets alkoholpolitikk. Jeg må se om jeg kan
komme tilbake til det etterpå.
Til slutt vil jeg bare rette en henstilling til justisministeren, og det gjelder
varetektskapasiteten i Midtre Hålogaland. Jeg håper at justisministeren kan
vurdere det i løpet av den tiden som er igjen av denne perioden.
Elisabeth Aspaker (H) [14:08:55]: Jeg tror vi har truffet en øm tå i dag hos de rød-grønne partiene.
Når man bruker mange innlegg her nå for å kritisere at Høyre er for opptatt av
politiets situasjon, tar jeg det med den største ro. Det skulle bare mangle at
ikke Stortinget skulle være opptatt av hvordan situasjonen er i politiet, av de
problemer folk opplever at man har, og at vi ikke skulle være opptatt av at vi
skal ha en polititjeneste i hele landet som faktisk oppfyller de forutsetninger og
forventninger vi har nedfelt gjennom politirollemeldingen og gjennom
politireformen, og som det faktisk er tverrpolitisk enighet om i denne salen.
Så spurte representanten Anne Marit Bjørnflaten om hvordan Høyre ble møtt på
Politiets Fellesforbunds landsmøte. Jeg vil si vi ble møtt veldig positivt. Det er
klart at det skal vel noe til før politiet vil si at det blir nok penger, men jeg
opplever at de grepene som Høyre hadde tatt i sitt alternative budsjett, faktisk
blir hilst velkommen. Flere sivile stillinger og en sentral seniorpolitikk var
faktisk blant de ting som ble framhevet, som det ble vist til. Vi er faktisk også
helt enig med Politiets Fellesforbund på et annet viktig punkt, og det er at vi
trenger en større og grundigere politistudie for å få et beslutningsgrunnlag som
er sikrere og bedre enn det Bemanningsutvalget så langt har kunnet gi oss.
Jeg må igjen be statsråden kommentere disse nye arbeidstidsbestemmelsene. Det er
ikke mulig at han kan forlate Stortinget i dag når vi skal vedta justisbudsjettet,
uten at Stortinget blir informert om hva som er resultatet av de forhandlingene
som er avsluttet, og eventuelt om han kan si noe mer om de restforhandlingene som
jeg forstår gjenstår når det gjelder bl.a. Oslo.
Jeg er overbevist om at det går an å effektivisere innenfor politiet, og jeg tror
særlig det er mye å hente på bedre teknologisk utstyr. Høyre vil advare mot at
politiet fysisk skal lokaliseres til stadig færre steder, med kun ett resultat, og
det er at responstiden øker. Når man snakker med folk ute, sies det at ja, vi
omorganiserer av nød, men ikke av lyst. Man lokaliserer ikke politiet til færre
steder fordi man synes det er gunstig, man gjør det altså fordi budsjettene er så
trange.
Så må jeg til slutt få lov til å oppklare en misforståelse når det gjelder
politirådene. Jeg har aldri fnyst av politirådene. Jeg synes politirådene er
viktige. Det jeg advarte mot, er at politirådene skal bli en sovepute, at bare vi
møtes i politirådene, kan vi senke skuldrene og ikke være så opptatt av om
politiet greier å drive sitt forebyggende arbeid. Det må være et supplement. Den
koordineringen som skjer i politirådet når det gjelder forebygging på mange plan i
lokalsamfunnet, er viktig, men det er svært viktig at politiet er i stand til å
fylle sin forebyggende rolle også etter at politirådene er kommet.
Thomas Breen (A) [14:12:04]: Aller først vil jeg bare si til representanten Aspaker at jeg ikke har oppfattet
at noen har kritisert Høyre for at de er for opptatt av
politiet. Derimot har bl.a. jeg kritisert Høyre i dag nok en gang for ikke å ha
politisk mot nok til å erkjenne at de faktisk også har noe av skylden for den
situasjonen vi står i når det gjelder bemanning.
Grunnen til at jeg tok ordet, var salven fra representanten Ørsal Johansen. Jeg
fikk også en direkte utfordring av ham. Jeg synes det er noe underlig å høre
resonnementet til Ørsal Johansen om smuglersprit og økt kriminalitet og den
manglende forståelsen av avgift og sammenhengen med kriminalitet. Det er
veldokumentert i forskning og gjennom erfaring fra andre land at det er en klar
sammenheng mellom kriminalitetsbildet og reduksjon av alkoholavgifter. Den
sammenhengen tror jeg faktisk det er nesten umulig å motbevise. I dette bildet går
Fremskrittspartiet med åpne øyne inn og skaper en enda vanskeligere situasjon for
politiet. Det er et valg, og det respekterer jeg.
Så fikk jeg en utfordring om asylinstituttet, man mente vi skulle være mer opptatt
av det. Jeg mener Regjeringen har tatt et godt oppgjør med det og forbedret det på
ganske mange punkter. Når det er sagt, mener jeg likevel – og det mener vel også
Regjeringen – at det viktigste når det gjelder integreringsarbeidet og
kriminalitetsbildet er at vi fortsatt har en god integrering, og den kan bli enda
bedre. Der ligger vi jo et helt atlanterhav foran Fremskrittspartiet, både med
hensyn til tiltak og i budsjett.
Ingrid Heggø (A) [14:14:04]: Auka avgifter skapar kriminalitet og gjer at smuglarspriten og narkotikaen flaumar
inn over landet, sa representanten Morten Ørsal Johansen i sitt innlegg nett i
stad. No visste ikkje eg at det var avgift på narkotika, og at det var det som var
forklaringa. Men det er no forbode. Er det forbodet Framstegspartiet vil oppheva?
Det kan vi gjerne spørja oss om.
Det som skjedde i Finland da avgiftene vart vesentleg senka, lukkar representanten
Ørsal Johansen auga fullstendig for. At Finland har snudd, har òg tydelegvis gått
han hus forbi. Dei snudde nettopp fordi alkoholkonsumet auka vesentleg, og
valdskriminaliteten gjekk rett til himmels. Vi veit at det er samanheng mellom
konsum og pris. Og til opplysing: Låg pris gjev auka konsum.
60 pst. av dei som utfører kriminalitet, er ruspåverka i gjerningsaugeblinken. 60
pst. av dei som utfører valdtekt i Oslo, er rusa. Dette er faktisk klare signal om
at vi framleis må ha ei restriktiv alkoholpolitikk, og ikkje eit frislepp, slik
som Framstegspartiet her tok til orde for.
André Oktay Dahl (H) [14:15:37]: Jeg synes det er viktig at vi også har en alkoholdebatt. Det er også derfor Høyre
har et helsepolitisk utvalg som har kommet med noen konklusjoner som vi skal se
nøye på i programprosessen, slik at vi får et realistisk forhold til
alkoholpolitikken. Men jeg synes det er rart med denne overfokuseringen på en
lovlig vare som alkohol er, mens det er underfokusering på narkotika, noe f.eks.
Fremskrittspartiet har tatt opp. Jeg synes det er veldig spesielt at man bruker
all sin energi på å kritisere Fremskrittspartiet, og indirekte delvis også Høyre
for vår alkoholpolitikk. For det vi ser, er at flere og flere mennesker ikke får
hjelp. Rusomsorgen har ikke akkurat blitt bedre under denne regjeringen som har
allergi mot «privat», og der en hel rekke tilbud står i fare for å bli nedlagt
eller allerede er blitt det, fordi man har ideologisk gangsperre.
Og så kommer forslaget om utdeling av heroin. Jeg synes det er fantastisk med en
statsråd som tenker høyt, men jeg ser jo at justisfraksjonen til Arbeiderpartiet
allerede har slått ned det forslaget, det kommer ikke til å bli aktuell politikk.
Men det sier meg at man har tenkt å fortsette med akkurat den samme
narkotikapolitikken man har hatt i alle år. Man tar ikke en diskusjon om det mest
grunnleggende problemet i justispolitikken i Norge, narkotika, men bruker all sin
tid på den lovlige varen alkohol. Det synes jeg er spesielt.
Så har det vært historieskriving her. Arbeiderpartiet har alltid vært gode til å
skrive historie. Man sier at det er vinnerne som skriver historien. Det er ikke
alltid helt lett når man taper og vinner valg annen hver gang. Men i alle fall, i
syv av åtte budsjetter har Høyre bevilget mer penger til politiet enn
Arbeiderpartiet noen gang har gjort. I tillegg er det – jeg vet at folk er lei av
dette – foreslått en opptrapping av antall plasser, 125 på to år, på
Politihøgskolen. Daværende opposisjonspolitiker Knut Storberget, som tydeligvis
visste veldig mye mer enn han gav uttrykk for, foreslo ikke noe mer den gangen.
Når det gjelder å utlegge PEL som et sannhetsvitne for Regjeringens egen politikk:
Det var altså to polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere i 2002, nå er det 1,8.
For å si det slik: Jeg betviler sannhetsgehalten i komitélederens utsagn. I
tillegg sa PEL ganske klart fra under budsjetthøringen i komiteen at de støttet
seg til PFs virkelighetsbeskrivelse. I tillegg er det altså PEL som har tatt opp
overfor oss bl.a. at man ikke har beredskap for ny ATB for politijurister. Så jeg
tror kanskje man skal være litt forsiktig når det gjelder å bruke enkeltutsagn i
en landsmøtetale som full støtte til egne reelle driftskutt, som antakeligvis vil
komme etter hvert utover i politiet, og kanskje effekten blir enda verre når man
får ny ATB for politijurister.
Jeg har lyst til å avslutte innlegget med å rose – ikke altfor mye, men til dels –
regjeringspartienes medlemmer i komiteen for en konstruktiv innfallsvinkel til
våre forslag, selv om de ikke stemmer for noen av dem i dag. Men det er i hvert
fall mye enighet om justispolitikken, så det er lov å håpe på at vi på kammerset
kunne bli enige om støtte til noen av de gode anmodningsforslagene som kunne fått
statsråden til å jobbe enda litt hardere og bedre enn han har gjort til nå.
Statsråd Knut Storberget [14:18:51]: La det være sagt med én gang at jeg har stor sans for helsepolitisk utvalg i
Høyre, som har fokusert veldig tydelig på norsk kriminalitetsbekjempelse. Jeg
håper det får gjennomslag. Det ville være veldig viktig.
Hvis man ser på alkohol opp mot narkotikaens rolle i forhold til kriminalitet, er
det ikke narkotika som er det store og dominerende, slik representanten André
Oktay Dahl nå gav uttrykk for. 60–70 pst. av den voldskriminaliteten som skjer,
skjer i alkoholrus. Så vi må tørre å ta et oppgjør med det rusmiddelet som mange
av oss også pleier lovlig omgang med, og forstå at det bidrar til mye av
kriminaliteten. En av grunnene til at vi har forholdsvis lite kriminalitet i
Norge, er at vi har hatt en aktiv avgiftspolitikk og har et vinmonopol, og vi har
også andre regler som virker godt.
Jeg vil også ta sterk avstand fra det som representanten Ørsal Johansen tok opp,
og heller be ham lese innstillingen fra Høyres helsepolitiske utvalg, som har mye
godt i seg.
Når det gjelder spørsmålet om varetekt i Midtre Hålogaland, som er tatt opp
spesielt, er det også en sak som jeg har bedt departementet se på. Vi trenger
varetektsplasser der. Vi har nok soningsplasser i nord, men vi trenger spesielt
varetektsplasser der. Og det er derfor jeg håper at vi skal kunne sørge for det i
framtida.
Så ble det sagt at omorganisering på færre steder gir lavere responstid. Jeg har
bare lyst til å kommentere det. I Follo, hvor man har dette prøveprosjektet,
prøver man nå å omorganisere for å få færre steder. Det gir bedre responstid,
fordi man får en Follo-patrulje til, slik at man faktisk har folk som er på jobb,
og biler som er ute for å rykke ut, istedenfor å ha mange lukkede kontorer. Så vi
må være nyanserte med hensyn til hvordan vi måler politiets effekt, særlig opp mot
responstid.
Jeg ville nok foretrekke en modell som gir rimelig tilgang til et lensmannskontor,
samtidig som vi har lav responstid. I Follo vet vi jo at avstandene ikke er så
lange, slik at den modellen som avtegner seg i Follo, må jo være interessant også
for et parti som Høyre, som er opptatt av at man får mest mulig ut av kronene.
Så til spørsmålet om arbeidstidsbestemmelse for påtalejurister. Det er riktig som
det ble sagt fra representanten Aspaker, at man hadde restforhandling igjen, slik
at man er ikke i havn når det gjelder det spørsmålet. Det ville jo være rart om
jeg nå her fra Stortingets talerstol sa at så mye vil den reformen koste når den
ikke er ferdig implementert. Men jeg vil love Stortinget og også representanten
Aspaker at med én gang vi har oversikt over eventuelle tilleggskostnader – for det
stiller seg noe annerledes enn det gjør for vanlige politifolk, det er nok noe
enklere faktisk, og kanskje også noe rimeligere – og dette faktisk er i havn, skal
jeg ikke nøle med å orientere Stortinget i egnet form.
Solveig Horne (FrP) [14:22:00]: Først vil jeg si at jeg har registrert at representanten Chaudhry har startet
valgkampen for sitt kandidatur her i forhold til mer politi med ikke-vestlig
bakgrunn.
Hvis man leser Dagsavisen i dag, står det faktisk at det ikke er status internt
blant ikke-vestlige å jobbe i politiet. Det er jo en utfordring i seg selv, som
Akhtar Chaudhry bør ta med seg til sine miljøer.
Så har det vært fokusert på krisen i politiet i flere innlegg her i dag. Jeg må si
at jeg er overgitt over statsrådens svar, for han gir de samme svarene. Det virker
som om vi er på helt forskjellige planeter. For virkeligheten der ute – det leser
vi om i avisene hver eneste dag – er at det er folk flest som blir berørt av
krisen. Politiet rykker ikke ut, sakene blir henlagt fordi det ikke er kapasitet
osv. Det er virkeligheten. PF advarte mot det i fjor, og Fremskrittspartiet
advarte mot det i fjor. Det som er advarselen for neste år, er at det kommer til å
bli enda verre. Det nytter ikke med standardsvaret at det utdannes flere studenter
neste år, hvis ikke politiet har ressurser og driftsmidler til å kunne ansette mer
politi.
Jeg ble litt overrasket over at representanten Bjørnflaten ikke kommenterte i
forhold til DNA. Jeg hadde også litt liten tid i mitt innlegg til det. Vi hadde en
stor debatt knyttet til prinsippene om analysekapasiteten skulle være statlig
eller om den skulle være privat. Om analysesenteret for DNA i Tromsø sa
representanten Bjørnflaten til Nordlys i desember at det dessuten handler om å ha
en plass der man kan få en «second opinion», og det har vi ikke i dag.
Når vi leser merknadene til regjeringspartiene om DNA, er argumentene at vi må ha
større kapasitet når politiet nå skal ta flere prøver, og det har vi ikke i dag.
Vi har faktisk den kapasiteten i Stavanger, men det virker som det bare er
lokaliseringen som betyr noe, og bare fordi man har fått den i Tromsø, er det helt
ok å bruke kapasiteten der.
Heldigvis er det bare under et år igjen til valget. Da er det på tide at vi får på
plass den ekstrakapasiteten som vi allerede har i dag, for Tromsø kommer til å
bruke mange år på å bygge opp den samme kapasiteten som vi har der borte.
Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:24:44]: Jeg hadde ikke hatt behov for å si noe hvis ikke representanten Horne hadde tatt
opp denne siste saken.
Det er merkelig at hun prøver å redusere et viktig samfunnstema, nemlig
integrasjon av mennesker, og mener at våre institusjoner, bl.a. politiet, skal
være representative i en kandidaturdebatt. Jeg hadde forventet en større og bedre
refleksjon og støtte fra stortingsrepresentant Horne på dette feltet. Vi har tross
alt et felles samfunn, der man har et felles ansvar for at mennesker, også med
minoritetsbakgrunn, skal komme inn i bl.a. politietaten. Jeg mener at politiet er
mye mer tjent med at mennesker med minoritetsbakgrunn er i politiet, enn det
minoritetene er. De er også det, men jeg tror at politiet er mye mer tjent med at
vi har et fargerikt politi.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
André Oktay Dahl (H) [14:25:59]: Dette er ikke tiden for å hausse seg opp, men jeg konstaterer at statsråden på
spørsmål om ATB for politijurister ikke synes det er bryderiet verdt å informere om
den prosessen, ikke engang verbalt, når man legger fram et budsjett, som altså er
styringsverktøyet. Det synes jeg er litt betenkelig. Dette er ikke måten å
håndtere Stortinget på. Opplysningsplikten, informasjonsplikten overfor Stortinget
gjelder ikke enkeltfraksjoner eller regjeringspartier, det gjelder opposisjonen
like mye som det gjelder de andre partiene.
Hvis dette er måten man har tenkt å innrette informasjonsflyten til
opposisjonspartiene på, har vi i hvert fall fått en bekreftelse på at
flertallsparlamentarismen, slik den har vært praktisert de siste tre årene, ikke
nødvendigvis medfører bare positive ting, heller ikke når det gjelder
styringsforholdet mellom regjeringen og Stortinget.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:27:10]: Jeg registrerer at det har vært en viss interesse for Fremskrittspartiets
alkoholpolitikk. Jeg har tidligere i dag snakket om konsistensen i ting. Det er
klart at vi har sagt ja til lavere alkoholavgifter, bl.a. fordi vi synes dagens
avgiftsnivå er altfor høyt. Vi tar derfor konsekvensen av det. Det er en av
grunnene til at vi styrker politiet. Men her er det en nyanse som de som har
angrepet oss, ikke tar med seg. Vi er tilhengere av ordinært bruk av alkohol som
et nytelsesmiddel. Vi er til de grader imot misbruk. Siden det virker som bruk er
synonymt med at det automatisk skaper samfunnsmessige problemer, er det fristende
å si at vi er tilhengere av lavere bilavgifter. Betyr det at vi automatisk åpner
for at folk skal bryte fartsgrenser? Det er etter mitt skjønn en fantastisk logikk
hos flertallet som er helt uten substans.
Så oppfatter jeg at statsråden snakker om at han har innfridd løftene i Soria
Moria-erklæringen. Da har man to muligheter: Enten har ambisjonsnivået til
Regjeringen vært utrolig defensivt, eller så har man satt det så lavt for å sjekke
hvor langt man nådde. For virkeligheten ute blant publikum og de som berøres i
dag, er milevis fra det glansbildet statsråden beskriver. Les aviser! Se nyheter!
Følg med! Jeg har nær sagt til gode å se en særlig positiv beskrivelse f.eks. av
Politi-Norge. Man kan gjerne skryte av opptak av flere studenter. Skal de som
trenger hjelp i dag, vente til 2011? Er det løsningen til den rød-grønne
regjeringen? Det tar tre år å utdanne flere politifolk. I så fall lever man i en
illusjon, med respekt å melde. Jeg mener at mye kunne ha vært gjort. Jeg ser at
statsråden var på landsmøtet til PF og slo om seg med 52 mill. kr. Det er vel i
underkant av 2 mill. kr pr. politidistrikt. Det er mye mulig at det kommer
politikraft ut av det, men det er, med respekt å melde, ikke spesielt imponerende.
Det er mulig statsråden blir imponert over seg selv i speilet, men det kan ikke
være mange andre som blir spesielt imponert over det.
Ellers skal jeg slutte meg til dem som sier at det i all hovedsak er stor grad av
enighet i justisdebatten i Norge. Hvis vi tar 5–10 pst. på begge yttersidene, er
det nyanser vi er uenige om. Det synes jeg er bra, for det er på en måte et
kvalitetstegn. Hvis det ikke var uenighet, hadde debattene blitt desto
kjedeligere. I så måte er jeg glad for at vi har politisk uenighet, for det er det
som skaper dynamikken, det skaper politikken, og det er det som er grunnlaget for
valg – og snart er det valg.
Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Anne Marit Bjørnflaten(A) [14:30:09]: Jeg opplever at opposisjonen prøver å skape et bilde av at det er først nå vi har
tatt fatt i bemanningsutfordringene i politiet. Det er helt feil. Hvis ikke
representanten Ellingsen har fått med seg at det f.eks. har vært en opptrapping av
antall politistudenter over år, som fører til at det til neste år vil komme ut
over 100 flere politistudenter, synes jeg det er trist.
Til representanten Horne: Det kan jo være at virkelighetsbildet til Horne ikke
stemmer overens med virkeligheten.
Jeg har også lyst til å kommentere representanten Hornes uttalelser om
DNA-satsingen. Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte den, for så vidt jeg kan
erindre, var det en enstemmig komité som pekte på behovet for å bygge opp et miljø
i Tromsø. En av grunnene til det var at vi også ønsket å bygge opp et tilbud der
man kunne ha et utdanningsløp parallelt med at en bygde opp analysekapasiteten.
Jeg lurer på om dette er helt nye signaler fra Fremskrittspartiet når det gjelder
DNA-satsingen, som vi tidligere har vært enige om.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, sjå side 971)
Forslagene nr. 1–21 er inntatt i innstillingen på sidene 56 og 57, mens forslag
nr. 22 er omdelt på representantenes plasser i salen.
Det voteres over forslag nr. 22, fra Venstre. Forslaget lyder:
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å
støtte forslaget.
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Kristelig Folkeparti har varslet at det ønsker å støtte forslaget.
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget.
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2009 kan bestille varer
utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2009 kan bestemme at
det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser
utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle
driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2009 kan bestemme
førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile
vernepliktige i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang av kap. 430 post 70, for å
sikre god kvalitet og god spredning av tilbudene.