Sak 5-7 ble behandlet under ett. Se også referat fra behandlingen på formiddagsmøtet.

 

Øyvind Korsberg (FrP) [18:01:16]: La meg starte mitt innlegg med å kommentere de to tidligere talerne som har hatt innlegg, komitélederen og representanten Eldegard. Det som var gledelig å høre i deres svar på replikkene fra Fremskrittspartiet, var at ett av virkemidlene som burde komme i den krisepakken Regjeringen har varslet, er skattekutt og skattereduksjon for små og mellomstore bedrifter. Det er gledelig. Det er noe Fremskrittspartiet har etterlyst lenge. Og at det nå følges opp også av de rød-grønne partiene her på Stortinget, tror vi er så viktig at det vil være umulig for Regjeringen å unngå å få med seg de signalene. Da forventer vi også at det blir fulgt opp når Regjeringen kommer med sin pakke på nyåret.

Jeg har også lyst til å dvele litt ved komitélederens innlegg, der han startet med å si at det var et godt tilpasset budsjett for å møte framtiden. Cirka ett og et halvt minutt senere kom han i sitt innlegg inn på hvor viktig det var å fremme tiltakspakken for næringslivet. Det er også Fremskrittspartiet glad for at Regjeringen etter hvert gjorde, for det er et viktig og riktig virkemiddel og et steg i riktig retning. Det som blir litt forunderlig, er at man i det ene øyeblikket kan si at dette er et godt budsjett, og i neste øyeblikk innrømme at budsjettet ikke er godt nok, men at man må ta noen grep.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i begynnelsen av oktober, gikk det egentlig ikke så veldig mange dager før alle skjønte at det budsjettet som var lagt fram, ikke stemte med den virkelige verden, for den økonomiske situasjonen har endret seg dramatisk for folk flest, ikke minst for næringslivet.

Fremskrittspartiet var raskt ute og bad om å få en tilleggsproposisjon der vi kunne fange opp den nye situasjonen. Det fikk vi ikke. Men etter hvert kom disse omtalte pakkene både til finansnæringen og til GIEK og Eksportkreditt. Alle sammen kom mer eller mindre på en søndag, og det var vel bevisst fra Regjeringen for å synliggjøre en smule handlekraft. Det var bra. Det som ikke var bra, var at man ikke klarte å gjøre noe med de skatte- og avgiftsskjerpelsene som lå inne i det opprinnelige statsbudsjettet. Da tenker jeg på formuesskatten og arveavgiften. At det ble lagt fram slik som det ble, synes jeg var uheldig, og alle de signalene vi fikk i næringskomiteen i høringer med næringslivet, gikk kraftig imot den skatteskjerpelsen. Dessverre har altså regjeringspartiene ikke ønsket å gjøre noen endringer i så måte, og det synes jeg er synd.

Nå er det slik at vi har fremmet en del forslag i vårt alternative statsbudsjett. Vi har noen her i dag. Men jeg synes det er viktig i så måte å peke på endringer vi har foreslått for å styrke budsjettet. Argentum er ett virkemiddel, der har vi fremmet forslag om økning med 5 milliarder kr. Vi synes det er viktig å sikre god tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser som sikrer mulighet til videre vekst og markedstilpasninger. For det er jo slik at i Norge er det lite privat risikokapital på grunn av det skattesystemet som vi har. Den internasjonale finansuroen som selvfølgelig også har rammet oss, gjør tilgangen på risikokapital enda svakere, og de mest sårbare er bedriftene i en såkornfase og tidlig vekstfase. I tillegg har vi også styrket Innovasjon Norge med den samme begrunnelsen. Vi ser at det er stadig vanskeligere å få tilgang på kapital.

Finanskrisen rammer også fiskerinæringen. Den 3. november sendte jeg et skriftlig spørsmål til fiskeriministeren for å utfordre henne på hvordan hun ville løse krisen i fiskerinæringen. Svaret jeg fikk den gangen, var at man ikke så noen grunn til å gjøre noe. Jeg stilte for så vidt det samme spørsmålet for 14 dager siden da vi behandlet statsbudsjettet, og fikk til svar at de pakkene som Regjeringen la fram tidligere i høst, og den pakken som ble presentert søndag for to uker siden, ivaretok de behovene. Derfor er det ganske interessant når man leser avisen FiskeribladetFiskaren for 10. desember, altså i går, der det står følgende:

«Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen vil i slutten av januar legge fram en tiltakspakke som skal motvirke skadevirkning av finanskrisen for næringen.»

Det er altså fiskerinæringen det her er snakk om. Med andre ord: Det som det ikke var behov for å gjøre for 14 dager siden, har nå heldigvis fiskeriministeren innrømmet at det er behov for å gjøre. Jeg synes det er bra at man kommer med den type innrømmelser. Men det viser også at de svarene som fiskeriministeren har gitt, ikke har vært gode nok i forhold til den situasjonen som næringen har stått overfor. Det kan selvfølgelig skyldes mange ting, men jeg tror først og fremst det skyldes at man ikke har hatt god nok kontakt og heller ikke skjønt alvoret i den situasjonen som fiskerinæringen står overfor.

Det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket er noe som Fremskrittspartiet har vært opptatt av lenge. Nå er det slik at Regjeringen gir seg selv ros for at det ulovlige fisket er redusert. Vi kan være enig om at det tyder på at det er redusert, men fremdeles blir det tatt ulovlig fisk for over 1 milliard kr. Det synes vi er altfor mye, og vi har også styrket Kystvakten i vårt alternative statsbudsjett med 350 mill. kr. Det er litt skuffende at vi ikke har fått flertall for det forslaget som bl.a. vi har fremmet i dag i den forbindelse, og som står i innstillingen. Vi registrerer at resten av opposisjonen støtter forslaget, men de støtter det verbalt. Det følger egentlig veldig lite penger med. At de rød-grønne partiene her i huset ikke støtter forslaget, synes jeg er trist.

Det er imidlertid også en god nyhet som er kommet de senere dagene, og det gjelder EUs tilnærming mot norsk standard når det gjelder forbudet mot utkast av fisk. Det gleder meg, og det gleder sikkert også representanten Sørfonn fra Kristelig Folkeparti, som har vært en ivrig forkjemper for å stramme dette til. Nå går riktignok ikke Fremskrittspartiet like langt som Kristelig Folkeparti i sine merknader, men personlig kunne jeg sikkert ha gjort det. Vi har valgt å være med på de merknadene vi er med på, og vi får bare glede oss over at det går i riktig retning, men med små steg. Her har også Regjeringen en viktig jobb å gjøre for å følge opp denne situasjonen.

I forbindelse med dette budsjettet ble det også tildelt 65 nye oppdrettskonsesjoner. Det er for så vidt bra at disse konsesjonene kom, men Fremskrittspartiet har hele tiden ment at så lenge man har konsesjonssystemet, bør man ha en årlig tildelingsrunde. Det ville skape en mye bedre forutsigbarhet for næringen, og det ville være enklere for næringen å gjøre beregninger av den produksjon de ønsker å ha og som også markedet vil ha. Det vi ikke ønsker, er at det skal tas betalt for disse konsesjonene, spesielt slik situasjonen for fiskerinæringen og andre næringer nå er, der det er svært vanskelig å få tilgang til kapital og spesielt risikokapital. Vi tror det vil bli store problemer for næringen å få finansiert dette, og vi ser egentlig ingen grunn til at man skal ta betalt for dette for å sørge for at staten får enda mer penger.

Vi synes også det er skuffende at man ikke kan øke den biomassen som allerede er i dag. Det ville også vært et viktig grep for oppdrettsnæringen, ved at man kunne beholde de konsesjonene og lokalitetene man har, men samtidig øke volumet ved å øke biomassen.

Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, dem vi står alene om og dem vi står sammen med andre partier om.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Steinar Gullvåg (A) [18:11:43]: Jeg la merke til at representanten Korsberg var storsinnet nok til å dele gleden over det storartede resultatet som Regjeringen har oppnådd gjennom forhandlingene med EU om utkastforbudet, med representanten Sørfonn.

Innledningsvis var hr. Korsberg opptatt av små og mellomstore bedrifter og deres kår, og det er prisverdig. Men jeg har lagt merke til at når det kommer til stykket, er ikke interessen like stor. Jeg har bl.a. merket meg at når det gjelder informasjonstjenestene, som er veldig viktig for små og mellomstore bedrifter, er ikke Fremskrittspartiet like entusiastisk med hensyn til den plikten som det offentlige har for å yte informasjon overfor denne delen av næringslivet.

Jeg merket meg at man ønsker at Narviktelefonene og Bedin skal avvikles, og at man da skal avvikle disse gratis tjenestene overfor næringslivet.

Øyvind Korsberg (FrP) [18:12:56]: Nå er det slik at vi ønsker å avvikle dem fordi vi ser at private godt kan ivareta disse interessene. Det gjør vi samtidig med at vi styrker norsk næringsliv kraftig gjennom skatte- og avgiftslettelser, så de får mer å rutte med, og kan sørge for at det blir en betalt brukertjeneste.

Det er jo ikke slik som representanten Gullvåg tror, at alt som staten betaler, er gratis. Slik er det altså bare ikke. Det er faktisk noen som har betalt for denne tjenesten. Det har man gjort gjennom et skyhøyt skatte- og avgiftssystem, som næringslivet er med på å betale for.

Vi ønsker at det skal være brukerfinansiert, at de som bruker tjenesten, betaler for det. I bunnen ligger at næringslivet får en kraftig skatte- og avgiftslettelse, slik at de har råd til det.

Inge Ryan (SV) [18:14:05]: Landbrukspolitikk er tydeligvis ikke en viktig sak for Fremskrittspartiet. I budsjettet foreslår man å redusere overføringene til landbruket med 6 milliarder kr. Det betyr ca. 100 000 kr pr. årsverk. Det betyr at en rekke av de gårdene vi i dag har, rett og slett vil måtte legges ned. Det er ikke mulig å redusere inntektene med 100 000 kr og fortsette å være gårdbruker. Mange sliter i dag med å få endene til å møtes og har det tøft – særlig i områder som Nord-Norge, Vestlandet, Gudbrandsdalen, Østerdalen osv. – og det i en tid da vi har mangel på mat i verden. Norge har kun 50 pst. egenproduksjon av mat.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet blir: Er det forsvarlig å redusere inntektene til bøndene med 100 000 kr pr. år? Har man tenkt igjennom hvilke konsekvenser det vil få, dersom man får igjennom sin politikk?

Øyvind Korsberg (FrP) [18:15:00]: Ja, det er forsvarlig. Og: Ja, vi har tenkt igjennom det. Nå er det ikke første gang Fremskrittspartiet reduserer overføringene til bøndene. Det gjør vi hvert eneste år når vi legger fram vårt alternative statsbudsjett.

Det som har vært utviklingen for den norske bondenæringen, er at antall bruk er blitt redusert hvert eneste år jevnt og trutt. For ti år siden var det vel ca. 100 000 bruk – nå er det under 50 000, og det er vel et fåtall av dem som henter hele eller størstedelen av inntekten sin fra bruket. Så utviklingen går den veien.

Men når vi reduserer overføringene, må man også se på de generelle lettelsene vi gir til norske bønder. Vi lar dem stå på egne ben, og vi bruker også 1 milliard kr til omstilling for dem som trenger å endre sin drift – det være seg til økologisk bruk eller andre ting.

Ola Borten Moe (Sp) [18:16:12]: Jeg tenkte jeg skulle holde meg til landbruk. Det er en årlig foreteelse – det har det vært i mange år – at Fremskrittspartiet reduserer landbruksoverføringene for å saldere sine budsjett. De tok nå halvparten, ca. 100 000 kr som Inge Ryan sa, men dette er jo penger som allerede er bevilget. Det er en avtale som er inngått mellom staten og næringen. Fremskrittspartiet ynder jo i alle andre sammenhenger å understreke behovet for forutsigbarhet, ikke minst i næringsspørsmål. Det hadde vært hyggelig om representanten Korsberg kunne fortelle meg hvordan en viktig næring skal forholde seg til at landets nest største parti ikke står ved de avtalene som staten allerede har inngått.

Øyvind Korsberg (FrP) [18:17:02]: Det er vel ikke noen hemmelighet at den avtalen som staten har inngått med disse organisasjonene, ikke skjedde ved hjelp av Fremskrittspartiets stemmer. Vi har vært imot denne avtalen. Det er heller ikke noen hemmelighet at vi har fremmet forslag om å redusere overføringene til disse organisasjonene og bøndene i hvert eneste budsjett. Men vi forholder oss jo til denne avtalen når den er inngått. Vi gjør bl.a. ingen endring i overføringene når det gjelder revidert statsbudsjett. Det har vi registrert at det er andre partier som gjør, med penger som er bevilget.

Det er klart at vi har muligheten til å gjøre endringer i forhold til den avtalen som er inngått. Det er jo derfor vi bl.a. har dette til behandling i Stortinget. Hvis det var slik at vi ikke kunne gjøre noe som helst, hadde det heller ikke vært grunnlag for å behandle den delen av statsbudsjettet i salen i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Torbjørn Hansen (H) [18:18:22]: Budsjettdebatten i dag blir naturligvis preget av den situasjonen som mange bedrifter og titusenvis av arbeidstakere er midt oppe i, med kanskje tidenes raskeste konjunkturskifte.

Dette har kommet brått på. Så sent som den 24. august i høst kunne vi i VG lese Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne skryte over de gode tider i et innlegg om hvordan det går så det suser i norsk næringsliv, som vanlig kombinert med å plassere æren for denne gode situasjonen på Regjeringens såkalte aktive næringspolitikk.

Vel, er man med på leken, må man også smake steken. I dag sliter tusenvis av bedrifter med finansieringsproblemer og sterkt fallende etterspørsel. Dette fører til konkurser, omstillinger, permitteringer og oppsigelser, og det kunne vært artig å høre om også dette skyldes Regjeringens såkalte aktive næringspolitikk.

Ifølge NTB forventer kredittanalyseselskapet Dun & Bradstreet en dobling av antall konkurser blant norske bedrifter neste år. Man forventer utrolige 1 000 bedriftsnedleggelser i januar og februar. Vi har sett anslag i avisene om en arbeidsledighet på opp mot 100 000 arbeidsledige neste år. Mitt inntrykk er at krisen rammer veldig bredt. De fleste bransjer og bedrifter får en solid nedtur, og mange familier går tøffe tider i møte.

Finanskrisen kommer utenfra. Det er en internasjonal bank- og konjunkturendring. Spørsmålene er: Hvordan er Norge rustet til å møte disse utfordringene? Hva gjør Regjeringen nå når krisen er et faktum?

Når det gjelder det siste, er mitt inntrykk at Regjeringen sitter med hendene i fanget. Regjering etter regjering ute i verden legger fram forslag om betydelige skattekutt og store investeringer i veier, bygg og vedlikehold. Sverige la fram sin krisepakke for en uke siden.

Her hjemme i Norge måtte derimot finanskomiteen behandle statsbudsjettet uten endringer i sju lange uker uten at de rød-grønne partiene var villige til å løfte en finger. Ikke et komma ble flyttet i budsjettet til tross for en flom av informasjon om en helt ny virkelighet i norsk økonomi.

Regjeringen nærmest latterliggjorde Høyres krav om dialog mellom posisjon og opposisjon i en meget vanskelig og viktig sak. Først dagen før Stortinget skulle behandle finansinnstillingen, erklærte finansministeren at Regjeringens eget budsjettopplegg var utgått på dato, og varslet nye tiltak. Men de nye tiltakene må vi likevel vente i åtte nye uker på å få, og det betyr at mange av tiltakene ikke vil ha effekt i norsk økonomi før høsten 2009.

Prognosene som SSB la fram allerede den 13. oktober, altså en uke etter at budsjettet ble framlagt, viste derimot en dramatisk nedgang i aktiviteten og en dramatisk økende arbeidsledighet, og en helt ny virkelighet i norsk økonomi. Likevel gikk det altså sju uker før Regjeringen forstod at noe måtte gjøres, og det går åtte uker til vi får forslagene fra Regjeringen. Etter min mening fortjener Regjeringen strykkarakter i krisehåndtering.

Effekten av denne passiviteten vil sannsynligvis føre til at mange flere mister jobben enn det som hadde vært resultatet hvis man gikk raskere til verks med å håndtere krisen.

Regjeringen har derimot tatt grep på noen andre områder. Det er kommet en bankpakke. Det er kommet tiltak for Eksportfinans. Det er kommet en økt garantiramme for GIEK og økt låneramme til Innovasjon Norge. Dette har vært fornuftig. Men også disse prosessene bærer preg av at Regjeringen verken har god nok beredskap eller har fulgt situasjonen godt nok. Man er bakpå i sak etter sak. Ta f.eks. Eksportfinans som måtte varsle om store problemer og utlånsstopp i et svært oppslag i Dagens Næringsliv den 29. oktober. Høyre fulgte opp med spørsmål, og næringsministeren svarte en uke etterpå at bankpakken var løsningen.

Dette var selvfølgelig helt feil. Bankpakken hadde null effekt for Eksportfinans. Høyre har bedt om innsyn i dialogen mellom Eksportfinans og Regjeringen for å sjekke om det virkelig var slik at Regjeringen måtte få denne informasjonen gjennom media. Av denne dialogen framgår det tydelig at Eksportfinans siden august har advart mot utlånsstopp. Likevel har Regjeringen sittet med hendene i fanget og passivt latt eksportnæringslivet komme i en meget kritisk situasjon. Så da krisepakken for Eksportfinans omsider kom den 27. november, pustet selvfølgelig alle lettet ut. Jeg skal også være fair og gi statsråden honnør for at løsningen som til slutt ble valgt, virket fornuftig.

Det kan ikke underslås at prosessen med Eksportfinans må ha vært komplisert, og at Eksportfinans i utgangspunktet bad om økt statlig eierskap – en forespørsel Høyre var villig til å vurdere, men som vi var svært tilfreds med at statsråden unngikk. Men bildet av passivitet er likevel umulig å komme rundt, sett i lys av det faktum at Regjeringen ble varslet om disse problemene allerede i august. Statsrådens svar til Stortinget i november bar tydelig preg av mangel på innsikt i utfordringene som eksportnæringslivet stod midt oppe i.

De konsekvensene som finanskrisen vil ha for bedrifter og ansatte i privat sektor, er i stor grad en funksjon av den konkurranseevnen som norsk næringsliv har. Høyre har i hvert eneste budsjett krevd at man skal være mer langsiktig, bruke budsjettet for å styrke konkurranseevnen, få de gode tider til å vare og investere i framtidens velferd. Her har dessverre alle våre spådommer når det gjaldt rød-grønn næringspolitikk, holdt stikk – konkurranseevnen er blitt svekket hvert eneste år etter at Stoltenberg overtok. Man har ikke brukt de gode tidene, de riktig fete årene, på å ruste opp norsk verdiskaping. Regjeringen har økt skattene med nesten 11 milliarder kr sammenliknet med Bondevik II-regjeringens siste budsjettforslag – og det i en tid med enorme skatteinntekter uansett.

Regjeringen har heller ikke fulgt opp handlingsregelens forutsetninger for bruk av oljeinntekter til vekstfremmende formål som forskning og kunnskap, veibygging, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Hvis Høyres konservative og fremtidsrettede forslag hadde fått støtte, hadde arbeidstakerne stått vesentlig bedre rustet til å møte de utfordringene som vi har i årene framover.

Det er ganske fantastisk at Regjeringen velger å øke skattene for næringslivet slik situasjonen er nå. Høyre har vært imot skatteskjerpelser for næringslivet hele tiden. Men at Regjeringen tar ut egenkapital av bedriftene i dagens situasjon, er totalt uforståelig. Det bærer preg av enten at man ikke forstår elementære sammenhenger mellom arbeidsplasser og egenkapital i bedriftene eller av at man ikke bryr seg om at bedriftene går over ende, og at folk får utrygge jobbsituasjoner. Økt formuesskatt og arveavgift for familiebedriftene er i dagens situasjon en slags næringspolitisk giftpille, en målrettet politikk for å øke arbeidsledigheten.

Høyre fremmer derfor forslag om en stor næringslivspakke på nærmere 8 milliarder kr i vårt alternative budsjett. Vi prioriterer ganske store beløp i skattereduksjoner som kan styrke jobbtryggheten, et krafttak for forskning og innovasjon, 75 mill. kr mer til forsknings- og utvikingskontrakter, 75 mill. kr mer til Brukerstyrt innovasjonsarena, 500 mill. kr mer til SkatteFUNN, 1 milliard kr mer til veibygging, to nye såkornfond og mer penger til markedsføring av reiselivet. Vi finner til og med plass til SVs næringspolitiske valgkampløfte nummer én – og det var kanskje det eneste – nemlig økte avskrivningssatser for maskiner. Dermed leverer Høyre et svar på den situasjonen alle ser at norske bedrifter og arbeidstakere er oppe i. Vårt forslag er selvfølgelig ikke tilstrekkelig, men det er bedre enn ingenting, og våre forslag kommer raskt og trenger ingen juleferie for å bli iverksatt.

Det maritime næringslivet er kanskje Norges største kunnskapsbaserte næring. Klyngen har nærmere 100 000 ansatte og 100 milliarder kr i omsetning. Regjeringens hilsen til denne kystnæringen var 21 milliarder kr i skatt og 21 milliarder kr i tapt egenkapital ved overgangen til ny rederiskatteordning. Dette ble en SV-styrt vendetta, som vil koste dyrt i form av tapte arbeidsplasser og tapt aktivitet nå når fraktratene stuper og finansieringen forsvinner.

Det sier det meste om Regjeringens holdning til den maritime klyngen at finansministeren nærmest latterliggjorde næringsministerens løfte om at miljøfondet på 7 milliarder kr skulle være egenkapital. Finansdepartementet økte skatteregningen fra 14 til 21 milliarder kr kun som følge av en unødvendig stram forskrift. Høyre har derfor fremmet et representantforslag om å sørge for at miljøfondet på 7 milliarder kr i total egenkapital kan regnes som egenkapital istedenfor skattegjeld. Dette er et forslag som jeg håper Regjeringen tar tak i fordi det åpenbart vil styrke miljøinvesteringene, det vil styrke arbeidsplassene langs kysten, og det vil styrke den maritime klyngen i en svært vanskelig situasjon.

Omstillingen i landbruket går sin gang til tross for stadig høyere overføringer. Flere og flere bønder trosser Regjeringens retorikk om småskalabruk og folkefjøs, og investerer heller i fremtidsrettede samdrifter. Likevel er dette en næring som praktisk talt skriker etter nye løsninger, og hvor mye kunne vært gjort bedre for å nå målene med norsk jordbrukspolitikk på en bedre måte både for bøndene og for forbrukerne.

Høyre fremmer også i år mange forslag som styrker eiendomsretten, som styrker næringsfriheten, og som styrker inntektspotensialet for bøndene. Vi vil ta bort delingsforbudet i jordloven, avvikle priskontrollen for gårdsbruk og fjerne boplikten. Dette er gammelsosialistisk arvegods. Disse eiendomsreguleringene er bremseklosser på en næring som trenger gode vilkår for omstilling. Når 40 pst. av jordarealet i Norge er leiejord, og 35 000 gårdshus står og forfaller rundt omkring i landet, sier det seg selv at dette ikke er et bærekraftig system. Det viktigste forslaget er likevel å få fram en ny stortingsmelding om et framtidsrettet jordbruk. Jeg synes det nesten er absurd at Regjeringen nekter å ta en debatt om hvordan jordbruket vårt skal se ut i framtiden. Det er blitt bygget 2 000 samdrifter de siste årene, og 25 pst. av melkeproduksjonen skjer på slike større og mer avanserte bruk. Men selv om bøndene forstår dette, nekter Regjeringen å tegne kartet for norsk jordbruk for framtiden, med de muligheter og utfordringer bøndene vil ha i framtiden.

På Fiskeridepartementets område vil jeg bare bemerke at Høyre er uenig når det gjelder opplegget for vekst i havbruksnæringen. Veksten bør vært fordelt mellom økt biomasse og nye konsesjoner. Når det gjelder konkurransepolitikken, er også dette budsjettet et tamt opplegg med en relativt svak vekst på Konkurransetilsynets budsjett.

Jeg vil ta opp Høyres forslag i innstillingen, og anbefaler Stortinget å slutte seg til en ny kurs i næringspolitikken.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunvor Eldegard (A) [18:28:21]: Eg registrerer at Høgre seier at dei er opptekne av maritime næringar. Så kritiserer dei Regjeringa for at det i samband med innføringa av den nye og gunstige reiarlagsskatteordninga blir kravt at næringa må betala skattegjelda si. Regjeringa gjorde faktisk det næringa har bede om i mange år, nemleg å innføra like konkurransevilkår som det som resten av Europa har, både når det gjeld reiarlagsskatt og nettoløn. I tillegg aukar me fiskarfrådraget til 150 000 kr for å vega opp for eventuelle negative tiltak for fiskerinæringa.

Men Høgre kuttar nettolønsordninga med 500 mill. kr. Dette er ei ordning som sørgjer for å rekruttera norske sjøfolk til skipa våre. Som også representanten Hansen sa i innlegget sitt, er arbeidsplassar i dag veldig viktig, kanskje ekstra viktig. Derfor lurar eg på korleis representanten kan forsvara ein reduksjon på 500 mill. kr til denne viktige ordninga, og samstundes hevda at dei er opptekne av å stimulera reiarlaga til å tilsetja norske sjøfolk.

Torbjørn Hansen (H) [18:29:27]: Det er riktig, som representanten Eldegard sier, at en samlet maritim næring ønsket et nytt rederiskattesystem. Det gjør at Stortinget enstemmig slutter seg til et nytt rederiskattesystem. Men det blir helt absurd når representanten Eldegard påstår at næringen har fått det de ønsket, når de samtidig trekker inn 21 milliarder kr i skatt av tidligere gitte skattefritak. Det går ikke an å argumentere med at det at man oppfyller ett ønske, forsvarer at man trekker inn 21 milliarder kr i skatt. Jeg hørte i fjor at det var en retorikk knyttet til at disse rike rederne skulle tas, og at mange rød-grønne representanter syntes det var fint.

Realiteten er at 21 milliarder kr er tapt i egenkapital. Det vil ha store konsekvenser for mange bedrifter langs kysten og vil svekke konkurranseevnen til norske maritime klynger på permanent basis. At Regjeringen har ødelagt den maritime politikken i denne perioden, er det ingen tvil om.

Når det gjelder nettolønnsordningen, har også Regjeringen begrenset den ordningen. Årsaken til det er at den er sterkt konkurransevridende og gjør at maritime næringer tar arbeidstakere fra f.eks. fiskerinæringen.

Inge Ryan (SV) [18:30:36]: Norge er vel et av de landene i verden som har lyktes mest med å ha en aktiv distriktspolitikk. De to viktigste grepene er at vi har hatt styring over landbrukspolitikken, og at vi har hatt en differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor er jeg overrasket over Høyre, som skriver seg sammen med Fremskrittspartiet på flere punkter i landbrukspolitikken, bl.a. at man vil avregulere landbruket, som man gjør i forslag nr. 23. Der sier man følgende:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Sentrale elementer i en slik oppmyking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter, en friere omsetning av melkekvoter og oppheving av avstandbegrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter.»

Dette ville ha ført til at vi hadde fått en helt annen type landbruk enn det vi har hatt, og man ville ha gått i retning av en full avregulering av landbruket. Frykter ikke representanten Torbjørn Hansen at dette vil føre til at distriktslandbruket forsvinner, og at norsk distriktspolitikk vil bli betydelig svekket hvis man går for en slik modell?

Torbjørn Hansen (H) [18:32:45]: Svart er nei. Svaret er det stikk motsatte. Det er ingen tvil om at distriktslandbruket vil bli vesentlig styrket av at man får mer robuste enheter i norsk jordbruk. Jeg kan forsikre representanten Ryan om at det vil stå igjen betydelige mengder med reguleringer i norsk jordbruk selv om vi fjerner disse uforståelige begrensningene som ligger på samdriftsbruk. Jeg kan informere SV om at 25 pst. av dagens melkeproduksjon skjer i slike samdrifter. 2 000 slike samdrifter er bygd det siste året. Det er ingen tvil om at mange bønder forstår at dette er framtiden for norsk jordbruk, selv om Regjeringen gjør hva den kan for å bygge ned og legge kjelker i veien for samdriftsbrukene.

Så vil jeg også gjøre representanten Ryan oppmerksom på at Høyre støtter en differensiert arbeidsgiveravgift. Høyre bruker milliarder av kroner mer på veibygging. Høyre bruker mer penger på markedsføring av reiselivet. Så vårt opplegg vil gi betydelig mer aktivitet i distriktene enn det opplegget Regjeringen har foreslått.

Ola Borten Moe (Sp) [18:32:50]: Jeg vil begynne med å si at jeg i grove trekk støtter den virkelighetsbeskrivelsen som Torbjørn Hansen gav av de utfordringene vi står overfor. Så er det imidlertid slik at for Høyre er svaret bestandig skattelette. Jeg tror at skattelette vil være en del av svaret denne gangen, men det vil være i et samvirke med statlige virkemidler, med offentlig aktivitet og med andre forslag og innretninger som kan bringe offentlig sektor og norsk næringsliv framover.

Så til spørsmålet mitt. Det går på landbruk igjen. Torbjørn Hansen ynder å trekke fram samdrift og stordrift som det nye robuste landbruket. Samtidig er det jo det landbruket som har de klart største kapitalkostnadene, og som nå er klart mest sårbart overfor de endringene som skjer, bl.a. knyttet til markedssituasjonen. Er Torbjørn Hansen enig i at det nettopp er disse brukene, som han ønsker, som vil merke mest de omstillingene som Torbjørn Hansen og Høyre tar til orde for, bl.a. om kutt i overføringene.

Torbjørn Hansen (H) [18:33:59]: Jeg er veldig glad for at representanten Borten Moe peker på at skattelettelser vil være en del av løsningen i dagens situasjon. Derfor er det helt uforståelig at Regjeringen øker skattene for bedriftene i dette budsjettet. Det tyder på en betydelig grad av handlingslammelse i de rød-grønne partiene, der man ikke klarer å korrigere åpenbare feiltilpasninger i budsjettet og påfører bedriftene en klar svekkelse av konkurranseevnen, i en tid da egenkapital er mangelvare, og da finansieringsutfordringene er et veldig alvorlig problem i forhold til arbeidsplasser. Men det blir spennende å se hvordan skattelettelser blir en del av Regjeringens krisepakke.

Når det gjelder samdrifter, er det ingen tvil om at det er framtiden i norsk jordbruk. Det er viktig for samdriften at rammebetingelsene blir lagt til rette for dem. Derfor er det veldig uheldig at Regjeringen diskriminerer samdrifter og fortsetter å opprettholde reguleringer som kunne ha vært fjernet, og dermed styrket mulighetene for samdrifter. Vi tror at man må flate ut tilskuddssystemet, slik at samdriften også får en bedre plass i jordbruksopplegget og kan bli en del av framtidens jordbruk.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Inge Ryan (SV) [18:35:25]: Det er urolige tider i norsk næringsliv. Jeg kikket på aksjekursen til Norske Skog i dag. Den var på 13,95 kr for noen timer siden. Det er ikke så mange år siden aksjekursen til Norske Skog var oppe i 150 kr. At det skjer mye i norsk næringsliv, er helt opplagt, og det er viktig at vi som næringspolitikere er engasjert i det.

Men det er en kurs som stadig er på vei oppover. Det er kursen i forhold til politisk styring, som har fått en betydelig kursoppgang det siste halve året. Stadig flere snakker om at vi må få mer politisk styring i samfunnet. Vi i SV er glad for det. Vi har alltid ment at en av styrkene i samfunnet er at man klarer å ha en dualistisk tenkning, der man ivaretar en politisk dimensjon, samtidig som man lar markedet få lov til å jobbe på noen områder der markedet kan klare seg. Men altfor mange har overlatt til markedskreftene å styre også områder som politikerne bør styre.

La meg ta noen områder innenfor det vi holder på med som næringspolitikere. Vi har hatt en sterk regulering av fiskeriene. For å ta vare på en evigvarende ressurs har det vært helt nødvendig at vi har hatt et system gjennom år som har gjort at vi har forvaltet den ressursen på en bærekraftig måte.

Jeg nevnte i replikkordskiftet med representanten Torbjørn Hansen betydningen av landbruket som distriktspolitisk virkemiddel, betydningen av politisk styring av landbruket, slik at vi har fått brukt hele matjorda. Fra Nordkapp til Lindesnes dyrker vi mat i dag. Det er relativt lite jord som ligger brakk. Det skyldes at vi har hatt politisk styring. Vi har hatt jordbruksavtalen som det viktigste instrumentet, og som har sørget for at vi har produsert mat. Det har også bidratt til betydelig bosetting i Distrikts-Norge.

Et tredje område er det gamle Distriktenes utbyggingsfond, senere SND, og nå Innovasjon Norge – også et instrument som man bruker aktivt for å sørge for at det etableres arbeidsplasser, og at det er gunstigere vilkår for å etablere arbeidsplasser der det er mindre tilgang på kapital, og der det er vanskelig å få dem opp å gå.

«Distriktspolitikk» er etter min mening et honnørord. Noen ser på det som et minusord, et skjellsord – oi, denne distriktspolitikken, blir det sagt. Men det er et honnørord, for Norge er et distriktsland, og den kanskje viktigste politikken vi driver, er distriktspolitikk. Det meste av Norge er distrikt.

Vi står foran en såkalt krise, blir det snakket om. Mange av oss er usikre på hvor stor den krisen er, men det er i hvert fall helt sikkert at vi er i en bølgedal av en eller annen karakter. Kineserne har to betydninger av ordet «krise». Det ene er fare, og det andre er muligheter. Jeg tror jeg vil fokusere på den siste betydningen, nemlig muligheter.

Jeg tror at når vi nå går inn i en litt lavere aktivitet i næringslivet, skal vi bruke de mulighetene som ligger i det. Én av mulighetene er å drive med omstilling. Omstilling er noe man må gjøre hele tida, men det er enda større grunn til å gjøre det når man er i en bølgedal og har tid til å tenke seg om, tid til å tenke ut nye strategier for framtida.

Omstilling har vi alltid drevet med. Da kjøleskapet kom i sin tid, ble det lagt ned en rekke hermetikkfabrikker langs kysten. Det var rett. Det har skjedd en stor omstilling på de fabrikkene der man begynte med nye typer produkter. Jeg tror at situasjonen vi har nå, kan føre til at alle de dyktige menneskene som får ledig kapasitet og tid, kan begynne å omstille seg og tenke: Hva skal vi produsere framover? Hva skal vi levere av varer og tjenester framover?

I en situasjon der vi alle sammen er opptatt av klima og miljø – i hvert fall nesten alle – er det klart at det er viktig å fokusere på hvordan vi skal få et mer klimavennlig samfunn, og hvordan vi som næringsliv kan bidra til det, f.eks. ved å få fortgang på bioenergi, ved å tenke ut nye måter å transportere på, osv. Det syns jeg er spennende perspektiv når man er i en sånn bølgedal.

Det er også viktig at man bruker tida til å utdanne seg. Den viktigste ressursen vi har i Norge, er ikke oljefondet, men det er de folkene som bor her. Derfor blir det også, når man får litt mindre aktivitet, kanskje tid for at noen kan komme seg på skolebenken – både i høyskoler, universitet og videregående skoler. Kanskje kan også Nav-systemet bidra til at den ledige arbeidskraften kommer seg i aktivitet. Så krisen, som vi kanskje møter snart, kan også brukes til noe positivt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [18:40:31]: Det er interessant å høre at en SV-er har begynt å følge med på Oslo Børs og utviklingen på aksjekursene. Hvordan markedet reagerer på det, får vi vel vite i morgen.

Representanten Ryan var inne på dette med distriktspolitikk. For meg er i hvert fall det et positivt ladet ord, men virkemidlene man putter inn der, kan nok være litt forskjellige.

Det mest interessante så langt i debatten er at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tatt til orde for skattekutt og skattelettelser for små og mellomstore bedrifter. Da vil jeg gjerne vite hva SV mener i så måte her i denne salen – om man støtter det som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt, eller om man også i denne saken kan ta dissens på den type spørsmål.

Inge Ryan (SV) [18:41:42]: Jeg følger med på aksjekursene. Det syns jeg er viktig, ikke minst i forhold til en bedrift som Norske Skog, som er en viktig bedrift i Norge og også en viktig bedrift i Nord-Trøndelag, der de har en stor fabrikk. Ikke minst er det en veldig, veldig viktig bedrift når det gjelder å få levert trevirke fra skogen. Derfor er jeg interessert i at det skal gå godt med de bedriftene, og derfor må man også følge lite grann med på hvordan det går med aksjekursen.

Så til spørsmålet om skattelette. Jeg har reist rundt og besøkt mange bedrifter, men det er sjelden jeg hører at noen syns at skattetrykket i Norge er for stort. De fleste næringslivsledere jeg møter, ønsker seg mer forutsigbarhet, mer til samferdsel og mer til forskning og utdanning.

Jeg er ikke sikker på at skattelette er det rette å gå inn for nå, men jeg skal ikke utelukke noe. Vi skal nå lage en pakke som finansministeren har sagt vi skal komme tilbake til i januar/februar. Vi får se hva den inneholder. Personlig har jeg ikke noe tro på at skattelette er det virkemidlet som er å foretrekke.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:42:41]: SV lovet i valgkampen høyere avskrivningssatser for bedriftene. Dessverre tyder alt på at dette er nok et løfte som er lagt på is. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å øke avskrivningssatsene på maskiner fra 20 til 25 pst., i tråd med norsk næringslivs ønske og Bondevik II-regjeringens 2006-budsjett. Til orientering har Sverige 30 pst. avskrivningssatser. Høyre vil stimulere bedriftene til å investere i norske arbeidsplasser ved å øke avskrivningssatsene og senke formuesskatten. Samtidig vil vi gjøre det mer lønnsomt å skape arbeidsplasser, ved å styrke SkatteFUNN og fjerne arveavgiften.

Mitt spørsmål til Inge Ryan blir: Vil representanten Ryan sørge for at forslaget fra Høyre om å øke avskrivningssatsene kan adopteres i krisepakken som skal komme fra Regjeringa over nyttår?

Inge Ryan (SV) [18:43:48]: Det er helt riktig, som det blir sagt, at vi i forrige periode tok til orde for å øke avskrivningssatsene. Vi har nå laget en Soria Moria-erklæring, der det ikke ble en del. Men vi fikk til veldig mye annen bra næringspolitikk i Soria Moria-erklæringa, og vi er veldig godt fornøyd med den totale næringspolitikken som Regjeringa fører. SkatteFUNN går videre, vi har fått til en god del gjennom Innovasjon Norge og såkornfond, og det er også kommet et nytt fond, som er etablert i Trondheim, som er oppe og går. Jeg kan ikke love at endring i avskrivningssatsene blir en del av den pakken. Grunnen til det er at den pakken ikke er klar. Det jobbes intenst i Regjeringa for å komme opp med noe i månedsskiftet januar/februar. Jeg kan ikke love noe om hva som kommer i den pakken.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:44:51]: Det er etter kvart vel kjent at Kristeleg Folkeparti har lagt fram ein tiltakspakke mot arbeidsløyse på nærare 5 milliardar kr. Det var fleire element i den tiltakspakken, og så langt har han fått ein litt ublid skjebne. Men han har så mange gode element at eg har lyst til å rippa litt opp i desse, bl.a. auka avskrivingssatsar, særleg på maskinar og utstyr og på miljøvenlege investeringar, ikkje minst i byggjesektoren. Dette vil jo stimulera til aktivitet. Å stimulera til aktivitet er ein viktig bit. Ein annan ting òg i den tida me er inne i, er å unngå kompetansetørke. Den viktigaste ressursen er folket, sa Ryan. Eg er heilt einig. Difor foreslår me òg i tiltakspakken å redusera arbeidsgjevaravgifta for lærlingar med 25 pst.

Er dette tiltak som SV synest er interessante, og som ein kan tenkja seg å gå inn for når den varsla tiltakspakken frå Regjeringa kjem?

Inge Ryan (SV) [18:45:53]: For et par dager siden samlet statsministeren alle de parlamentariske lederne til et møte på sitt kontor, der den tiltakspakken som kommer, ble diskutert. Det som ble sagt av statsministeren, var at alle forslag som opposisjonen kom med, var man mottakelig for å diskutere. Kristelig Folkeparti har kommet med en del forslag, en del gode også, som absolutt bør vurderes når man skal til med tiltakspakken. For det er ikke slik at det kun er vi som sitter i regjering, som har de kloke svarene. Det kan godt hende at det kommer en del gode forslag også fra opposisjonen. Det vil jeg tro det gjør, og de forslagene blir sjølsagt vurdert helt seriøst og tatt inn. For målet vårt med tiltakspakken er at den skal bli så bra som overhodet mulig, og at krona blir brukt så effektivt som mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:46:17]: Statsbudsjettforslaget for 2009 er lagt fram midt i ei alvorleg og global finanskrise. På kort tid er heile grunnlaget for budsjettet fullstendig endra. Prognosane for økonomisk utvikling i Noreg både frå Statistisk sentralbyrå, Noregs Bank og andre har vorte stadig verre etter at statsbudsjettet vart lagt fram.

Kristeleg Folkeparti har gjentekne gonger utfordra Regjeringa til å møta dette aktivt gjennom å leggja fram ein eigen tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Men svaret var lenge at budsjettet var «godt tilpassa den økonomiske situasjonen». Det som skjedde, var at Regjeringa stadig vart meir og meir åleine om denne oppfatninga, og sannsynlegvis er det noko av årsaka til at Regjeringa 26. november varsla at ein vil koma med ein tiltakspakke i månadsskiftet januar/februar.

Det er eit paradoks at me har ei fleirtalsregjering som nøler med å leggja fram ein nødvendig tiltakspakke for å hindra arbeidsløyse. Eller lat meg sitera Arne Strand i Dagsavisen. I går, i NRK sitt program Dagsnytt atten, sa han: «Stortinget har i syv uker behandlet et budsjett som var utgått på dato den dagen det ble vedtatt.»

Kristeleg Folkeparti meiner bestemt at tiltakspakken frå Regjeringa kjem for seint. Det hindrar likevel ikkje at me vil vera konstruktive, og me vil gjera det me kan for å bidra til å berga næringsliv og arbeidsplassar. Kristeleg Folkeparti sin tiltakspakke, som me la fram for nokre veker sidan, ville samla sett ha stimulert økonomien med nesten 5 milliardar kr utover Regjeringa sitt forslag. Denne tiltakspakken inneheld mange treffsikre element som Regjeringa og regjeringspartia bør ta med seg.

Høgre og Venstre har no snudd om og står saman med Kristeleg Folkeparti om å auka oljepengebruken, og om dei tiltaka som Kristeleg Folkeparti fremja i finansinnstillinga. Det håpar eg verkeleg at òg Regjeringa og regjeringspartia vil gjera. For sjeldan har vel moglegheita for å fylla uttrykket «nasjonal dugnad» med reelt innhald vore betre.

Satsing på offentlege investeringar i bygg og samferdsle er hovudelementet i denne pakken, men å betra avskrivingsreglane for næringslivet er òg eit viktig element. Auka avskrivingssatsar, spesielt på maskinar og utstyr og på miljøvenlege investeringar osv., kan motverka ein investeringstørke i næringslivet, og det vil heilt klårt kunna gje ein positiv effekt òg når det gjeld målsetjingane i klimaforliket.

Kristeleg Folkeparti føreslår bl.a. å auka rammene til SkatteFUNN med 25 pst. og å auka Forskingsfondet med 25 milliardar kr for å leggja til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Næringslivet vil òg tena stort på framlegget om avvikling av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter og på likestilling mellom sjølvstendige næringsdrivande og arbeidstakarar når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar.

Fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetjing langs kysten. Eg er tilfreds med at Regjeringa no aukar fiskarfrådraget til 150 000 kr, slik Kristeleg Folkeparti føreslo i sitt alternative statsbudsjett allereie i fjor. Kristeleg Folkeparti føreslår òg ei naudsynt styrking av MAREANO-programmet med 6 mill. kr for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen for Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010.

Det tener Stortinget til stor ære at komiteen har klart å samla seg om ein sterk kritikk av EU sin fiskeripolitikk. Det seier noko om kor alvorleg situasjonen er i EU sine fiskeri når ein samla næringskomité kan vera så klår i kritikken på eit så sentralt punkt i EU sin politikk og i den norske EU-debatten. Kristeleg Folkeparti meiner det er på høg tid at ein kallar ein spade for ein spade. EU sin fiskeripolitikk er ein miljøkatastrofe til havs. EU sitt eige revisjonsorgan har slått fast at EU nærast driv ukontrollert overfiske, noko som gjev dramatisk sviktande bestandar. EU-revisoren konkluderer med at dersom ikkje noko vert gjort, vil situasjonen verta katastrofal. EU medverkar sterkt til den globale fiskerikrisa, ikkje berre ved å overfiska i eigne farvatn, men EU inngår òg fiskeriavtaler med fattige land og held fram med overfisket der. EU sin fiskeripolitikk er med andre ord fatal for næringsgrunnlaget i ei rekkje fattige land.

I går kom meldinga om at Noreg og EU er einige om ei avtale om utkast av fisk. Det er bra. EU forpliktar seg her til å stansa utkast av fisk over minstemålet, men med låg marknadsverdi. Men problemet er, som òg Havforskingsinstituttet påpeika i nyheitsinnslaget i går, at størsteparten av utkastet frå EU sine fiskebåtar gjeld små fisk under minstemålet. Dessutan er handhevinga og sanksjoneringa av EU sine reguleringar i fiskeripolitikken svært mangelfull. Dermed kan mesteparten av utkastet halda fram, og den miljøskandalen dette inneber, er slett ikkje løyst.

Greenpeace er skuffa over Noreg og EU. Dei meiner at Noreg kunne stått hardare på for å få eit totalforbod mot utkast – slik me i Noreg har hatt i lang tid – og at Noreg burde ha avvist avtala.

Kristeleg Folkeparti går ikkje fullt så langt som Greenpeace, men me har stor sympati for ein del av synsmåtane deira i denne saka. Dette er ei kjempeutfordring, og her må me berre stå på og visa musklar.

Så over til landbrukspolitikken.

Kristeleg Folkeparti ønskjer eit aktivt landbruk i heile landet. Her må mange tiltak verka saman. Gode velferdsordningar, ei skikkeleg inntektsutvikling og stabilitet i rammevilkåra er viktige verkemiddel for å gje framtidstru og optimisme. Dette vil igjen bidra til nødvendig rekruttering og tilvekst i denne viktige næringa.

Landbruket har lenge hatt utfordringar knytte til nye investeringar. No er det trong for å stimulera bygg- og anleggssektoren. Kristeleg Folkeparti føreslår difor ein landbrukspakke i samband med budsjettet for å auka investeringane i landbruket.

For det første vil me auka avskrivingssatsane for driftsbygningar. Etter Bondelaget sine opplysningar er den skattemessige avskrivingstida i dag 100 år lengre enn den driftsøkonomiske levetida, og 100 år lengre i Noreg enn for tilsvarande bygg i Sverige og Danmark.

For det andre vil me at landbruket skal få anledning til å søkja om midlar til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda.

Me har òg registrert at Bondelaget nyleg har bedt om at i den varsla tiltakspakken frå Regjeringa må løyvingane til fylkesvise bygdeutviklingsmidlar verta fordobla. Kristeleg Folkeparti vurderer dette som eit godt, eit hurtigverkande og eit treffsikkert tiltak.

Heile poenget mitt er at desse tiltaka kan vera avgjerande for bønder som no vurderer heilt nødvendige nye investeringar i gardsdrifta. Difor håpar eg verkeleg at Regjeringa og regjeringspartia grip fatt i dette.

Til slutt vil eg setja fram dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har fremja i innstillinga, aleine eller saman med Venstre.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [18:55:03]: I en merknad formulerer representanten Sørfonn seg slik:

«Verdiskaping er grunnlaget for velferda. Difor er næringspolitikk avgjerande for Kristeleg Folkeparti. Me meiner at næringslivet må byggjast nedanifrå, og at politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping.»

Det er glimrende. Det er jo akkurat sånn vi tenker i Arbeiderpartiet også, konkretisert ved at vi har en historisk satsing på infrastruktur, og at vi utstyrer kommunene med næringsfond, slik at de kan gi støtte til planlegging, til produktutvikling, til markedsanalyser osv.

Hva er det som gjør at Kristelig Folkepartis merknad framstilles som et alternativ til Regjeringens politikk?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:56:01]: Det kjem nok både av at me ikkje er fornøgde med den næringspolitikken som Regjeringa har, og det kjem av utolmod. Me skal ikkje stikka under stol at Regjeringa har gjort positive grep på ulike område, men i den krevjande situasjonen me er i no, synest me at Regjeringa har handla altfor seint. Blant anna meiner me at ein del skatteskjerpingar som er varsla for næringslivet, burde vore utsette, me meiner at no hadde tida vore inne for å fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter, og me meiner at Regjeringa burde nytta denne situasjonen til å fjerna formuesskatten på arbeidande kapital som gjeld næringslivet.

Så svaret mitt er at sjølv om me ikkje berre skal klaga over Regjeringa sin næringspolitikk, har me lyst til å gje han eit litt større lyft, og få litt meir fart og futt i han, for å seia det slik.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Leif Helge Kongshaug (V) [18:57:30]: I år er det en merkelig budsjettdebatt. Vi vet at allerede innen en måneds tid skal vi igjen diskutere budsjettsaker under betegnelsen «krisepakker». Jeg tror neste år lett blir et halvår med sammenhengende budsjettdebatt.

Det er ingen tvil om at næringspolitikk kommer til å bli det aller viktigste politikkområdet. Finanskrisen fører til at mange av dagens bedrifter ikke lenger vil ha livets rett. Arbeidsplasser vil forsvinne. Vår felles utfordring er å gjøre det enklest mulig å erstatte disse.

Dette burde det være enkelt å enes om, men når stortingsflertallets resept stort sett er at alle ledige skal inn i offentlig sektor, og staten bør og kan kjøpe seg opp i store og mellomstore norske bedrifter, blir det alt annet enn enkelt.

Den delen av Regjeringens kriseplan som ble kommunisert i gårsdagens VG, er også mer av det samme: Alle tiltak skal skje i regi av eller i offentlig sektor. Det kan i og for seg være bra for den del av norsk industri og næringsliv som lever av det innenlandske markedet, men store deler av norsk næringsliv er konkurranseutsatt og eksportrettet. Så langt er det rimelig få, om noen, tiltak for denne viktige delen av vårt næringsliv.

Venstre er bekymret for den eksportrettede industrien. Det er nettopp dette som vil være Venstres aller viktigste prioritet i de samtalene som nå finner sted mellom regjering og opposisjon knyttet til den varslede krisepakken.

Det viktigste er at vi kommer styrket ut av det. Det enkleste nå, og som det dessverre ser ut til at Regjeringen og regjeringspartiene sverger til, er konserverende tiltak. Da blir krisen mye lengre og mye mer omfattende enn det som er nødvendig.

Venstres alternative statsbudsjett er etter mitt skjønn meget godt tilpasset nettopp disse utfordringene. Det viktigste enkelttiltaket i vårt alternative statsbudsjett er å bedre rammebetingelsene for norsk næringsliv og småbedrifter. Effekten av Venstres politikk er nesten 4,5 milliarder kr i målrettede tiltak for næringslivet.

Venstre vil satse spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet kombinert med en gjennomgripende satsing på utdanning og forskning.

Vi vil derfor ha økte avskrivningssatser, vi vil endre avskrivningssatsene i mer miljøvennlig retning, vi vil ha egne skattestimuli for langsiktig investering i nye bedrifter, vi går inn for eget minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og økte satser i SkatteFUNN-ordningen. Alt er målrettet mot å skape nye og varige arbeidsplasser i stedet for såkalte skatteskjerpelser for de rike. De såkalte rike er de som skaper og investerer i de arbeidsplassene vi trenger i framtiden. Det er helt feil medisin med målrettet skatteskjerpelse i den tiden vi er inne i.

Videre foreslår Venstre gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-ordningen, økt næringsrettet forskning med 350 mill. kr utover Regjeringens forslag, styrking av de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende, økt satsing på reiselivstiltak og reduksjon i gebyrer fra Brønnøysundregistrene.

Jeg merket meg at næringskomiteens leder, Ola Borten Moe, få dager etter at finansinnstillingen ble vedtatt, tok til orde for både skattemessige grep for å stimulere egenkapitalsituasjonen i norske bedrifter og skattelette som kan fremme investeringer og omstilling av næringslivet i mer miljøvennlig retning. Dette er en politikk som Venstre er helt enig i. Det rare er jo at Senterpartiet stemte imot nettopp denne politikken både rett før og rett etter Borten Moes utspill. Jeg skal ikke dvele mer ved dette paradokset akkurat nå, annet enn å ønske Senterpartiet lykke til i de interne forhandlinger om krisepakken i Regjeringen. Jeg håper da at Borten Moes meninger faktisk får gjennomslag i så måte.

Vi trenger nå en målrettet satsing på framtiden, satsing på vekst i klima- og miljøarbeidsplasser. Venstre har som mål å utvikle en like god leverandørindustri innenfor klima og fornybar energi som vi har for olje- og gassektoren. Den delen av norsk metallurgiindustri som nå sliter på grunn av nedgang i f.eks. bilindustrien, burde omstilles til å bli leverandør til fornybarsektoren.

Derfor foreslår Venstre at det opprettes et eget statlig investeringsselskap, Klimatek, som skal ha som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge.

Debatten om behov for modernisering, ny og annerledes tankegang er så avgjort like avgjørende og like aktuell for landbrukspolitikken som for den generelle næringspolitikken. Her er det tydelig at det går en markant debatt mellom flere enn opposisjon og regjering.

Også næringskomiteens leder og hans egen statsråd i Landbruks- og matdepartementet virker rimelig uenige om veien videre. Det er bare å se på saken om odel på gården Ulstad Vestre i Stjørdal, hvor statsråden sitter fast i en gammeldags tenkning om at alt skal være som før, mens næringskomiteens leder står for en annen og langt mer framtidsrettet tilnærming. Eller, vi kan se på representanten Lundteigen fra samme parti, som har fått en slags aha-opplevelse av at nå vil det bli mindre frihandel, mens både verdens ledere og den norske regjering sier det motsatte for å fremme globale tiltak med sikte på å motvirke den internasjonale finanskrisen. Så har vi også det faktum at Regjeringen og landbruksminister Lars Peder Brekk i sommer godtok det foreliggende forslaget om landbruk i WTO-forhandlingene, mens senterpartileder Liv Signe Navarsete senere uttalte at utkastet til WTO-avtale ikke var svaret på framtidens utfordringer.

Det er i og for seg spennende å følge den interne debatten i Senterpartiet og Regjeringen om landbrukspolitikken, men spesielt handlingskraftig og framtidsrettet er den foreløpig ikke.

Venstre ønsker å bevare et bærekraftig norsk landbruk også i framtiden, men det gjør vi ikke ved å lukke øynene og håpe på bedre vær. Det gjør vi ved å satse målrettet på dem som tror på en framtid i norsk landbruk ved å la dem få mulighet til å vokse, til å få større fleksibilitet og mulighet til å ta i bruk både virkemidler og tankegang som tradisjonelt ikke har fått innpass i jordbruket. Morgendagens utfordringer har aldri blitt løst med gårsdagens virkemidler, selv om det er mange i både Senterpartiet og Bondelaget som forsøker å tegne nettopp en slik virkelighet.

Norsk fiserinæring står overfor store utfordringer. Både hos forbrukere, importører og bedrifter ute i markedene er evnen til å kjøpe og betale for norsk fisk kraftig redusert. Utenlandske oppkjøpere har ikke økonomi til å kjøpe norsk fisk for å ha på lager, da bankene i viktige markeder strammer kraftig inn. Dette kan føre til at mange vil miste jobbene sine i fiskeindustrien, og flere frykter industrikonkurser.

Som jeg har tatt til orde for tidligere, er det for Venstre svært viktig at vi snarest får på plass gode og målrettede løsninger for den eksportutsatte industrien. Jeg håper fiskeri- og kystministeren tar med seg dette når Regjeringen skal legge fram en revidering av statsbudsjettet i månedsskiftet januar/februar. Hvis ikke vil fiskerinæringen gå mørke tider i møte.

Fiskerinæringen har også statlig funderte utfordringer, nemlig seismiske undersøkelser. Regjeringen satser kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder. Venstre støtter ikke Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen og Møreblokkene, da nettopp disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite etter at den seismiske skytingen startet. Regjeringens håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende, og jeg ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 for 2005–2006 om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, hvor det framgår at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.

Selv om situasjonen kan se mørkere ut enn på lenge for fiskerinæringen, mener Venstre at med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner. Venstre vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Venstre mener videre at det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig. Målet må være å sørge for en miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Steinar Gullvåg (A) [19:07:48]: Det er bemerkelsesverdig at Venstre i sin innstilling går inn for å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk i en periode hvor vi kommer til å få en svikt i arbeidsmarkedet og har behov for nær sagt hver eneste arbeidsplass vi kan oppdrive.

Har Venstre vurdert konsekvensene av det de nå går inn for, eller er det slik at de ønsker å snu om på konkurranseforholdet mellom offshorenæringen og fiskerinæringen i og med at de støtter forslaget om å øke fiskerfradraget til 150 000 kr i året? Jeg ber representanten Kongshaug forklare dette nærmere.

Leif Helge Kongshaug (V) [19:08:50]: Det er ikke nytt av året at Venstre ønsker å avskaffe nettolønnsordningen. Så kan jeg være enig med representanten Gullvåg, som sier at akkurat i en krisetid er det kanskje ikke riktig å gå så hardt til verks. Men så er det slik at en kan ikke endre så viktige forutsetninger fra ett år til et annet. Forutsigbarhet er viktig i norsk næringsliv, også i sjøfartsnæringen.

Det Venstre vil, er i stedet å ha gode skatte- og avgiftsordninger for rederiene. Så må vi huske på at nettolønnsordningen virker inn på konkurransen med andre næringer og liknende aktiviteter, også landbasert reiseliv.

Det er ikke bare kompetansearbeidsplasser som blir støttet. Det er også arbeidsplasser som konkurrerer med andre næringer, deriblant fiskerinæringen, som representanten Gullvåg selv nevnte.

Ola Borten Moe (Sp) [19:10:09]: Representanten Leif Helge Kongshaug sa i sitt innlegg at Regjeringen ikke hadde gjort noen ting for norsk næringsliv og norsk eksportindustri. Min virkelighetsforståelse er tvert imot at den har gjort mye. Man har fått på plass en omfattende finansieringspakke for bankene, man har ordnet opp i GIEK, og man har ordnet opp i Eksportfinans og tilført betydelige milliardbeløp.

Dette, sammen med vektleggingen av pengepolitikken, altså det å få ned rentenivået og det å øke tilgangen til likviditet i næringslivet, er etter vårt skjønn det viktigste enkelttiltaket for norsk næringsliv. En tiltakspakke kan aldri bli hele svaret, kun et supplement. Jeg vil derfor at representanten Kongshaug forteller oss om han synes at den virkelighetsforståelsen er korrekt.

Leif Helge Kongshaug (V) [19:11:03]: Det er helt klart at de tiltakene som Regjeringen kommer med med tanke på problematikken i bankvesenet og likeens Eksportkreditt, er riktige. De har fått sin fulle støtte fra hele opposisjonen, også fra Venstre. Men det er ikke noen motsetning mellom det at en er tidlig ute og det at en også bedrer rammebetingelsene generelt for næringslivet.

Venstre reduserer i sitt alternative budsjett, som vi behandler nå, avgifter og skatter til næringslivet med 4,5 milliarder kr. Det hadde vært et godt signal å gi til norsk næringsliv på starten av et år der vi ser mange problemer foran oss.

Vi øker innsatsen når det gjelder forskning og utdanning, og næringsrettet forskning med 1,5 milliarder kr. Det kunne vært satt i verk allerede fra 1. januar neste år. Så blir det spennende å se hva Regjeringen kommer med en måned senere. Kanskje Regjeringen kommer med nettopp slike tiltak. Det ønsker vi velkommen.

Steinar Gullvåg (A) [19:12:22]: Jeg la merke til at representanten Kongshaug mente at det ikke var noen umiddelbar fare for at Venstre med det første kommer til å fremme forslag om å avvikle nettolønnsordningen. Det er i og for seg fortrøstningsfullt. Men nå er det slik at Venstre i sine budsjettmerknader også går inn for å avvikle den nåværende formen for jordbruksoppgjør og erstatte det med en hybrid. Gjelder det også på lang sikt, eller er det mer aktuelt med henblikk på det kommende jordbruksoppgjøret?

Leif Helge Kongshaug (V) [19:13:09]: Jeg tror representanten Gullvåg misforstod meg i min svarreplikk. Vi har i mange år hatt avvikling av nettolønnsordningen i vårt budsjett, ut fra den grunngivningen jeg hadde. Det har vi også i inneværende års budsjett.

Når det gjelder jordbruksavtalen, ønsker vi ikke å avvikle den i sin helhet. Vi mener at en jordbruksavtale skal være en forhandling om inntektene til bøndene mellom staten og jordbruksorganisasjonene, mens mange andre ting som det også forhandles om mellom staten og bondeorganisasjonene, er rett og slett budsjettsaker. Det burde vært tatt opp i en debatt i denne sal, og det i budsjettsammenheng. Representanten Gullvåg vet at det er mange eksempler på slike ting som ikke er direkte lønnsrelaterte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Helga Pedersen [19:14:31]: Vi står midt oppe i et veldig alvorlig og omfattende økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien. Vi ser allerede at det har rammet norske arbeidsplasser og bedrifter og berører enkeltmennesker og familier. Vi må være forberedt på at det kan være et langvarig tilbakeslag, og at det vil ramme oss på mange ulike områder. Men samtidig må vi ikke glemme at nordmenn flest vil ha trygg inntekt også i 2009, og at vi i Norge er bedre rustet enn mange andre land rundt oss til å takle denne krevende situasjonen.

Regjeringen har som kjent den siste tiden iverksatt en rekke tiltak for å møte den internasjonale finanskrisen. Statsbudsjettet som nå er vedtatt, er et ekspansivt og offensivt budsjett. Det ligger inne økt satsing på veibygging og jernbane, mer penger til offentlige bygg- og anleggsprosjekter og flere andre tiltak som bidrar til å sikre arbeidsplasser. Vi bruker mer oljepenger i 2009 enn i 2008.

Krisepakken overfor banknæringen har bedret bankenes likviditet. Det bidrar til å få renten ned og legger til rette for at bankene kan fungere som normalt og låne ut penger til bedrifter og privatpersoner. Dette har vært første prioritet å få på plass. I tillegg vil tilførsel av ny egenkapital til Kommunalbanken sikre lån til kommunene, mens økte rammer til GIEK og Innovasjon Norge sikrer næringslivet lån. Alt tyder på at dette er tiltak som treffer veldig målrettet.

Vi har f.eks. fått flere tilbakemeldinger fra verft flere steder i landet som sier at utvidelsen av rammene var direkte avgjørende for at skip likevel kunne bygges og permitteringer unngås. Vi gjør altså hva vi kan for å forsvare oss mot virkningene av finanskrisen. Men samtidig må vi fornye oss. For næringslivet er det like enkelt som brutalt: Står du stille, springer konkurrentene fra deg. Derfor er det viktig, kanskje viktigere enn noen gang, å satse på innovasjon.

Gjennom innovasjonsmeldingen som ble lagt fram i forrige uke, forankrer vi innovasjonspolitikken som et viktig område i Stortinget. Vi tar også grep for å utvikle innovasjonspolitikken videre. Vi legger fram en rekke konkrete tiltak, bl.a. innenfor entreprenørskap, medarbeiderdrevet innovasjon, forskning, innovasjon i offentlig sektor og miljøteknologi. Vi vil også forbedre kunnskapsgrunnlaget og opprette strategiske råd for å få til en bedre dialog med bedriftene. I budsjettet har vi fulgt opp med økte bevilgninger på disse områdene, og i innstillingen har vi registrert at det er bred enighet om disse prioriteringene. Det er jeg glad for.

Budsjettrammen for 2009 på Nærings- og handelsdepartementets område er over 6,6 milliarder kr, og det er en økning på 8,7 pst. fra 2008. Siden 2005 er rammen økt med 45 pst.

Det er kraftig vekst i budsjettene innenfor forskning og høyere utdanning. Med dette budsjettet er den rød-grønne regjeringen bedre enn Bondevik II-regjeringen på – nær sagt – alt.

For Nærings- og handelsdepartementet foreslås det om lag 625 mill. kr til tiltak direkte rettet mot bedriftene for å stimulere til FoU-innsats, herunder over 330 mill. kr til BIA – en økning på 19 pst. fra 2008. FoU-kontrakter utgjør 264 mill. kr, det er en økning på 15 mill. kr.

Regjeringen følger opp reiselivsstrategien og øker innsatsen for å markedsføre Norge som turistland. Det foreslås 245 mill. kr til reiselivssatsingen i 2009 fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett – en økning på 145 mill. kr under denne regjeringen. I budsjettet videreføres 100 mill. kr til å støtte opp under Regjeringens maritime strategi, Stø kurs.

Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. I budsjettet er dette området derfor prioritert ved at det er satt av 10 mill. kr til et designdrevet innovasjonsprogram.

Næringsrettet forenkling prioriteres høyt. Bedre elektroniske tjenester og informasjon til næringslivet samlet på ett sted skal gjøre hverdagen enklere for bedriftene. I budsjettet er det satt av over 200 mill. kr til videreutvikling av Altinn.

Selv om det er lagt fram mange tiltak, har Regjeringen varslet at det er behov for ytterligere tiltak. Vi har nå en omfattende dialog med næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene, og jeg har fått klare innspill fra opposisjonspartiene, som vi selvfølgelig tar med oss i det videre arbeidet.

Vi er altså inne i en urolig tid. Finanskrisen som hadde sitt utspring i USA, vil også påvirke kysten og de marine næringene. Bildet for fiskeri- og havbruksnæringen er imidlertid sammensatt. På den ene siden er fallende oljepris, utsikter til reduserte rentekostnader samt svak krone som gjør det mer lønnsomt å eksportere, positive faktorer for fiskerinæringen. Økte kvoter og nye konsesjoner gir også åpninger for fortsatt vekst. På den andre siden vet vi at næringen møter et stramt kredittmarked. Det er blitt vanskeligere å hente inn kapital, og det stilles strengere krav til sikkerhet. Dette er problemer som hele næringslivet møter, og som også rammer fiskerinæringen. I tillegg er det usikkerhet om hvordan markedene vil utvikle seg, og det betyr at 2009 vil bli et krevende år for kysten. Regjeringen følger også her situasjonen fortløpende, også hvordan fiskerinæringen rammes av uroen i finansmarkedene. Vi har høy beredskap i den situasjonen vi nå er i, og jeg har en tett dialog med næringen, også i forhold til den tiltakspakken som Regjeringen skal legge fram over nyttår.

Det er allerede fremmet en rekke tiltak som vil bidra til å avhjelpe uroen i markedene og stimulere blodomløpet til kredittmarkedene, som det for øvrig er vist til i mitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Korsberg, og som tidligere er omtalt her i debatten.

Innovasjon Norge har fått økt sin lavrisikoordning med 1 milliard kr. Dette er veldig viktig for små og mellomstore industribedrifter og bedrifter innenfor fiskeri, landbruk og reiseliv. Regjeringen bidrar dermed til at denne type bedrifter lettere får lån i en vanskelig tid. Rammene til GIEK er utvidet, og særlig vil GIEKs datterselskap, GIEK Kredittforsikring, være viktig for at fiskeri- og havbruksnæringen kan fortsette sin eksport til land som f.eks. Russland og Ukraina.

Så til budsjettet for 2009. Arbeidet med nasjonalbudsjettet ble avsluttet i slutten av september. I budsjettet understreker vi at usikkerheten er uvanlig stor, og at veksten kan bli lavere enn anslått som følge av den internasjonale finanskrisen. Da er det viktig at vi går inn i 2009 med et svært godt budsjett for fiskeri- og havbruksnæringen.

Regjeringen viser nok en gang at vi satser sterkt på å bekjempe det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fisket. Bevilgningen til dette formålet, når man tar med de 10 mill. kr som er foreslått i budsjettet for 2009, har økt med 42,5 mill. kr siden denne regjeringen tok over ansvaret i 2005. De økte midlene i 2009 skal bl.a. gå til å øke antall inspektører ved Fiskeridirektoratets regionkontorer.

Innsatsen til nå har gitt veldig god uttelling, og for årene 2005–2007 er anslagene over det ulovlige fisket av torsk i Barentshavet redusert med 60 pst. Det er noe som kommer alle de lovlydige fiskerne langs kysten til gode. Da er det interessant når Fremskrittspartiet, som vanligvis roper etter mer politi for å opprettholde lov og orden, foreslår å kutte bl.a. i budsjettet til Fiskeridirektoratet med 20 mill. kr i 2009. Et slikt kutt ville ha rammet arbeidet med bekjempelse av ulovlig fiske svært hardt.

Havbruksnæringen er en viktig næring for Norge, og denne tildelingsrunden vil bidra til økt verdiskaping langs kysten. Gjennom tildeling av 65 nye tillatelser innfrir Regjeringen lovnadene i Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring og bidrar til at havbruksnæringen får stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Jeg har lagt merke til at næringskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er

«kritiske til at det legges opp til vekst ensidig gjennom konsesjoner. Dette er en vekst eksisterende næringsutøvere ikke får ta del i».

Dette må bero på en misforståelse. Vekst som skjer ensidig gjennom nye tillatelser, vil i all hovedsak komme eksisterende virksomheter til gode, selv om det også åpner for nye aktører. Dette følger også av prioriteringskriteriene som rettes inn mot mindre aktører og virksomheter som bidrar med økt verdiskaping.

I vurderingen av hvor mange tillatelser som skal tildeles, har Fiskeri- og kystdepartementet lagt vekt på hensynet til miljømessig bærekraft, markedsutviklingen siden 2005, videre markedsutsikter og utviklingen i store konkurrentland. 65 nye tillatelser tilsvarer en økning i produksjonskapasiteten på om lag 7 pst. En slik økning ligger innenfor en miljømessig akseptabel ramme. Den regionale fordelingen av tillatelsene er gjort etter en miljømessig og distrikts- og næringspolitisk vurdering. Halvparten av tillatelsene tildeles i Nord-Norge og halvparten i Sør-Norge. På grunn av den rådende miljø- og sykdomssituasjonen på Vestlandet tildeles det relativt få tillatelser i dette området. De tillatelsene som tildeles, skal bl.a. stimulere til bedret lokalitetsstruktur for å sikre god fiskehelse.

Bærekraftutfordringene er nå langt mer synlige enn de var for 10 eller 20 år siden, og framtidig vekst er avhengig av at næringen er bærekraftig. I Hardangerfjorden har miljøforholdene framtvunget særlige tiltak ut fra et nordområdeperspektiv – nei, ut fra et områdeperspektiv – munnen renner over med det hjertet er fylt av. Departementet vil i året som kommer, ha et særskilt fokus på arbeidet med bærekraft.

Budsjettet for 2009 inneholder også et viktig tiltak for å bedre rammevilkårene for ansatte i fiskerinæringen. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble fiskerfradraget hevet fra 80 000 kr til 115 000 kr, og i 2009-budsjettet blir dette ytterligere hevet til 150 000 kr. Alt i alt skulle dette tilsi et godt utgangspunkt for å møte året 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:24:51]: Jeg har ved ulike anledninger tatt opp finanskrisen og måten den berører fiskerinæringen på. Første gangen, som statsråden var inne på i sitt innlegg, var i begynnelsen av november. Da fikk jeg til svar at det ikke var nødvendig å ta noen grep. Så tok jeg opp det samme spørsmålet for fjorten dager siden, under finansdebatten. Da viste stastråden til de tiltakene og pakkene som Regjeringen har kommet med, og sa at det var tilstrekkelig. Så leste jeg i Fiskeribladet i går at statsråden sier at i slutten av januar kommer Regjeringen til å legge fram en tiltakspakke som skal motvirke skadevirkningene for fiskerinæringen. Da er spørsmålet: Hvilke skadevirkninger har finanskrisen påført fiskerinæringen, og hva kan finanskrisen påføre næringen av skader?

Statsråd Helga Pedersen [19:25:50]: For det første er jeg ikke helt enig i representanten Korsbergs beskrivelse av hva jeg har skrevet til ham i brevs form. Der har jeg sagt at jeg og resten av Regjeringen følger situasjonen veldig nøye. Jeg har også vist til de tiltakene Regjeringen allerede har lagt på plass, og vist til at det også kommer fiskeri- og havbruksnæringen til gode. Jeg har hatt flere møter og kontakter med de berørte næringene, og de peker på at det er ett område som er særdeles viktig for den næringen, og det er tilgang på kapital. Det sikrer både bankpakken, styrkingen av lavrisikolånordningen til Innovasjon Norge, der marin sektor er den største brukeren, og også de tiltakene som er nevnt i forhold til GIEK.

Per dags dato kan man ikke si at det er noen krise i fiskeri- eller havbruksnæringen. Men det er helt åpenbart at 2009 kan bli et tøft og krevende år. I det møtet jeg hadde med fiskerinæringen forrige uke, pekte de nok en gang på kapital- og likviditetssituasjonen, og de la da på bordet flere konkrete forslag som vi nå har til vurdering i departementet, og som vil bli vurdert opp mot den pakken vi skal legge fram i januar.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:27:04]: Alt tyder på at Island i disse dager vurderer seriøst å sende en ny søknad til EU. Det blir også hevdet at Island allerede fra 2011 kan bli medlem av EU dersom søknaden blir sendt over nyttår. Det betyr at mens Norge fremdeles blir sittende på gangen når det forhandles om fiskeripolitikk i EU, får Island sitte ved bordet der politikken avgjøres. Vi vet veldig godt at EU er veldig trofast mot EU-landene og lytter til dem. Så vi som sitter på gangen, er ikke de som blir lyttet til først. Deler fiskeriministeren Høyres oppfatning om at Norge vil få bedre gjennomslag for sin fiskeripolitikk dersom også Norge går inn i EU når Island eventuelt gjør det?

Statsråd Helga Pedersen [19:28:06]: Island har jo ennå ikke tatt stilling til om de skal melde seg inn i EU. Så før vi begynner å diskutere om Norge skal melde seg inn i EU fordi Island gjør det, må vi først se hva Island gjør. Dersom Island skulle gå til det skrittet, skal vi i hvert fall ha en nøye vurdering av hvilke konsekvenser det får for interessene til norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Så er jeg ikke helt enig i den beskrivelsen av at EU bare durer i vei, uten hensyn til Norge, om vi ikke melder oss inn. Jeg opplever jo at vi har fått betydelige framskritt i vårt fiskerisamarbeid med EU de siste årene, både det som gjelder ulovlig fiske, og ikke minst det gjennombruddet vi fikk i går i forhold til utkastproblematikk.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:29:08]: Kristeleg Folkeparti er glad for avtala med EU om utkastforbodet for fisk. Men som eg sa i innlegget mitt: Størsteparten av utkastet frå EU-fiskebåtar gjeld jo småfisk under minstemålet, og det er ikkje omfatta av avtalen.

Eg kunne tenkt å få avklart litt meir om korleis statsråden ser på dette. Spørsmålet som melder seg, er om alle steinar var snudde for å løysa denne utfordringa. Er den avtala som er inngått, første steg på vegen for òg å få løyst den verkelege utkastutfordringa, eller er realiteten det motsette, at me på ein måte har bunde oss til masta og forlist den moglegheita for å få bukt med den verkelege miljøskandalen som EUs utkast av fisk er?

Statsråd Helga Pedersen [19:30:06]: Den avtalen som vi fikk på plass, var et gjennombrudd. Jeg opplever at EU nå totalt har endret holdning når det gjelder denne problematikken. For et år tilbake var de ikke villige til å diskutere tiltak i det hele tatt. Nå har vi fått et forbud mot «high grading», som jeg er helt sikker på vil gi resultater allerede til neste år, når det tilbudet skal være på plass. I tillegg har vi også blitt enige om mer tekniske reguleringer, stenginger av feltet for å beskytte gytefisk, yngel osv.

I tillegg har EU også gått med på å vurdere et generelt utkastforbud i forbindelse med gjennomgangen av sin felles fiskeripolitikk, og det skal være vurdert innen 2012. Så dette er av svært stor betydning.

Så hører jeg de innvendingene som er kommet, om at dette er vanskelig å håndheve. Vel, det kan man faktisk ikke bruke som unnskyldning for å innføre et tiltak som det var på høy tid at man fikk på plass.

Leif Helge Kongshaug (V) [19:31:23]: Jeg må få lov til å kommentere når jeg hører statsråden fortsatt snakker om at det brukes mer penger i inneværende budsjett til ulike formål enn det ble gjort under Bondevik II-regjeringen. Jeg synes det er en håpløs sammenligning, med et budsjett som er på nesten 200 milliarder kr mer enn det siste budsjettet fra Bondevik II-regjeringen. Det må vi slutte med. Fortell oss heller hvilken effekt en har av de pengene som blir bevilget til ulike formål.

Statsråden var inne på innovasjon og innovasjonsmeldingen. Den er nylig lagt fram. Venstre mener det er på høy tid at den kommer. Kanskje det allerede er for sent, sett i lys av den opptredenen som regjeringspartiene har vist nå i høst. Spørsmålet mitt til statsråden er da om hun kan forklare hvorfor andelen gründere i dag er den laveste siden 2000, og hvorfor andelen som vil starte egen virksomhet, er kraftig redusert.

Statsråd Helga Pedersen [19:32:33]: Det kan jeg ikke svare på her, over bordet. Men én forklaring kan jo være at vi nå har lagt bak oss flere gode år med høykonjunktur og en ekstremt høy etterspørsel etter arbeidskraft.

Så er jeg enig i at det mest interessante kanskje ikke er hvor mange penger man bruker, men hva effekten er, og hva man bruker pengene på. Der vil jeg i aller høyeste grad mene at vi har brukt de gode tidene til å forberede oss på tider som kan bli mindre gode. Jeg vil her trekke fram den formidable satsingen vi har hatt på forskning, som jeg ikke kan skjønne noe annet enn at Venstre må være veldig fornøyd med at vi har løftet nivået på i forhold til Bondevik II-regjeringen. Vi har satset på samferdsel og veier, og vi har styrket en rekke av de virkemidlene man har innenfor Nærings- og handelsdepartementets område, både innenfor næringsrettet forsking og innenfor innovasjonsvirkemidler. Ikke minst har vi fått en formidabel effekt ut av de pengene vi har brukt når det gjelder overfiske, der vi har lagt inn noen titalls millioner kroner og fått milliarder tilbake.

Tord Lien (FrP) [19:33:44]: I Regjeringens strategi for vekst i havbruksnæringen er det slått fast at det er et mål om nye aktører og å strupe de minste aktørene. Dette er sammenfallende med de aktørene som har lavest – som de nye aktørene – eller ingen kontantstrøm. Statsråden bekreftet i sitt svar til Korsberg at likviditet i næringen er et problem, og det er helt åpenbart at de små er de som er minst likvide. Allikevel foreslår Regjeringen å ta betalt 8 mill. kr pr. konsesjon. Da er mitt spørsmål til statsråd Pedersen om hun, for nettopp å lykkes med sin egen strategi for også å involvere nye aktører i næringen, som et tiltak i finanskrisepakken vil gå inn for å redusere kjøpesummen, eller åpne for en avdragsordning som små aktører i Nord-Norge har bedt Regjeringen om å vurdere.

Statsråd Helga Pedersen [19:34:47]: Når man skal drive med havbruksnæring, enten man er en etablert aktør eller eventuelt skal etablere ny virksomhet, kreves det store midler, ikke først og fremst til å anskaffe seg en konsesjon, men til å drifte den. Det er også slik at konsesjonene som deles ut, kan selges videre. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at fellesskapet får en andel av den verdien.

Nå har vi også gjort det slik gjennom opplegget for konsesjonsrunden i 2009 at en andel av kjøpesummen skal gå til fylkeskommuner, som da kan bruke det enten til å utvikle næringslivet langs kysten, eller f.eks. til å satse på sine videregående skoler. Så jeg er helt sikker på at dette er noe som både næringen og samfunnet for øvrig vil komme svært godt ut av.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:36:11]: Me er midt oppe i ei vanskeleg tid for norsk næringsliv og norske arbeidsplassar. Den alvorlege globale finanskrisa råkar også oss her i nord. Regjeringa har teke, og tek, ansvar ved å etablere fleire gode tiltak for å tryggje norske arbeidsplassar. For det første la Regjeringa fram eit statsbudsjett der den ansvarlege økonomiske politikken blei vidareført, noko som er svært viktig for alle – og spesielt viktig for norsk næringsliv. Samtidig er det eit budsjett som bidreg til auka aktivitet på fleire sektorar, t.d. innafor bygg- og anleggssektoren.

I tillegg vil Regjeringa som kjent i månadsskiftet januar/februar leggje fram ytterlegare gode tiltak som vil avhjelpe den alvorlege situasjonen som mange bedrifter er oppe i. Det må bli ein felles dugnad for oss alle.

Ein ansvarleg økonomisk politikk er alfa og omega for næringslivet. Ein stabil kronekurs og ei renteutvikling i tråd med våre konkurrerande land er eit gode for norsk næringsliv.

Endring av formuesskatten har blitt det største retoriske poenget frå opposisjonspartia, også i dagens debatt. Til det er det å seie at det no blir innført ei meir rettferdig verdsetjing av næringseigedom, og botnfrådraget blir auka til 470 000 kr. Det er ei tredobling sidan 2005. Regjeringa er, i motsetnad til fleire av opposisjonen sine talarar, oppteken av rettferd.

Når det gjeld endringa i arveavgifta, har Regjeringa tetta dei skattehola i arveavgifta som særleg dei rikaste har nytta seg av. Dei samla verknadene av omlegginga i arveavgifta inneber at mellom 90 og 95 pst. av alle avgiftspliktige får lågare arveavgift enn med dagens reglar. Mellom desse er det òg mange småbedrifter som får lette, samanlikna med dagens reglar. Da blir det både påfallande og underleg å høyre på representanten Øyvind Korsberg og representanten Torbjørn Hansen som hevdar at Regjeringa aukar skattane for næringslivet. Ja, for dei aller rikaste – det er rett – kan det nok bli høgare skatt, men da må me ikkje gløyme alle dei som får lågare skatt og lågare avgift. For meg blir dette ein logisk brest.

Eg skal bruke litt tid på å snakke om vår framtid, og det er vår skapande ungdom. Det er avgjerande viktig å byggje opp ei interesse for entreprenørskap hos vår ungdom. Det viktigaste tiltaket for å skape ein kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i skule og utdaning. Skular og utdaningsinstitusjonar må ta ansvar for at elevar og studentar får tilbod om opplæring i entreprenørskap. Målet må vere at unge skal få lyst til å etablere si eiga bedrift, samtidig som ein skal bidra til å auke forståinga for nyskaping i næringslivet. Dette handlar om å fostre opp våre ungdommar til å bli arbeidsskaparar, slik at dei i mindre grad blir ståande og vente på ein jobb som andre har skapt for dei.

Det at Regjeringa òg i årets budsjett satsar på unge og entreprenørskap, er viktig for å få fram fleire gründerar og nye bedrifter. Det er dei små og mellomstore bedriftene som står for størstedelen av verdiskapinga rundt om i heile landet.

Når me no går inn i ein motkonjunktur, er det ekstra viktig at me satsar på nyskaping, innovasjon og næringsutvikling. Det er derfor både viktig og riktig at næringspolitikken er eitt av satsingsområda i årets budsjett.

Jord- og skogbruk representerer ein relativt høg del av dei sysselsette i landet. Kva slags landbrukspolitikk som blir ført sentralt, er svært viktig for dei ulike regionane rundt omkring i landet. Høgresidas store økonomiske kutt i overføringane til landbruket ville ha vore ein katastrofe dersom det hadde blitt ein realitet. Sjølv om det er ulike syn på dagens landbrukspolitikk og på størrelsen på overføringane til denne næringa, er det heilt avgjerande for framtidas sysselsetjing og matproduksjon at Regjeringas politikk styrkjer distriktsprofilen, og at me m.a. har rammevilkåra for familiebruka i fokus.

Kåre Fostervold (FrP) [19:41:30]: Da Regjeringen la frem statsbudsjettet for 2009, sendte statsråd Brustad, som dessverre ikke er her i dag, ut en pressemelding med overskriften «Et fremtidsrettet budsjett for næringslivet». Det var en rimelig dristig overskrift, når vi allerede på det tidspunktet hadde fått utallige signaler om at situasjonen for næringslivet var prekær. Forespørselen fra opposisjonspartiene om å inngå et budsjettsamarbeid for å endre på budsjettet, slik at det samsvarte med den virkeligheten vi faktisk stod overfor, ble bare møtt med et skuldertrekk fra regjeringspartiene. Selv skatteskjerpelsene for næringslivet valgte regjeringspartiene å beholde i sitt budsjett.

Dette viser en utrolig stahet, som mange arbeidstakere nå får lide for, men det er vel prisen Arbeiderpartiet er villig til å betale for å opprettholde ekteskapet med SV.

I ettertid, derimot, har Regjeringen delvis våknet og kommet løpende til Stortinget med endringsforslag og tilleggsbevilgninger.

Det som Regjeringen betraktet som et fremtidsrettet budsjett for næringslivet, er allerede historie før vi rekker å behandle det her i Stortinget, og det tror jeg de fleste skal være glad for. Allikevel er det skremmende at Regjeringen ikke ser alvoret i den situasjonen vi befinner oss i. Selv om regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteen skriker opp om at sentralbanksjefen må kutte renten umiddelbart, er de ikke like utålmodige når det gjelder krisepakken fra Regjeringen. Dét er en total feilvurdering, for det holder ikke kun å stole på at lavere rente skal redde arbeidsplassene.

Det trengs kraftigere tiltak, noe Fremskrittspartiet tok høyde for i sitt alternative budsjett. Vi foreslo å annullere de fleste skatte- og avgiftsskjerpelsene som Regjeringen kom med. Vi foreslo å øke minstefradragene. Vi foreslo å øke bunnfradraget i formuesskatten og innslagspunktet på toppskatten. Vi foreslo å øke avskrivningssatsene for investeringer og å redusere dokumentavgiften. Vi foreslo milliarder til kjøp av utstyr til universiteter, sykehus, politi og forsvar, slik at disse kunne møte fremtiden med moderne og nødvendig utstyr. Og vi foreslo å doble bevilgningene til Ungt Entreprenørskap, som representanten Oppebøen Hansen snakket så varmt om, men det ble også nedstemt.

Alle disse forslagene ville være med på å øke kjøpekraften for vanlige folk, gjøre det billigere for næringslivet å drive butikk samt utstyre offentlig sektor med moderne utstyr. Samtidig kom vi med forslag som ville bidra til betydelige investeringer innen samferdselsinfrastruktur og kommunesektoren. At Regjeringen valgte å stemme imot disse forslagene, viser jo bare at de ikke forstår alvoret i den situasjonen vi nå er inne i.

Når det fremtidsrettede budsjettet til næringsministeren ikke holdt en måned engang, burde regjeringspartiene ta sitt ansvar her i denne sal. Det har de ikke gjort, noe som også dagens budsjettbehandling viser.

Fremskrittspartiet legger i dag – alene eller sammen med andre partier – frem en rekke forslag som er viktige for næringsdrivende. Vi foreslår bl.a. en forsterket oppfølging av anbudsprosessene i offentlig sektor. Vi foreslår et mer uavhengig konkurransetilsyn. Vi foreslår en bedre markedsføring av Norge som turistdestinasjon. Vi foreslår mer tilgjengelig kapital gjennom Argentum og GIEK. Vi foreslår større fleksibilitet innen landbruk og havbruk samt har en rekke andre forslag som vil styrke næringslivets konkurransesituasjon, noe som kan redde mange arbeidsplasser fra å bli lagt ned.

Allikevel vil jeg understreke at nå som regjeringspartiene har stemt ned Fremskrittspartiets alternative budsjett, og sikkert kommer til å stemme imot dagens forslag, haster det med en redningspakke. Man kan ikke vente til februar 2009 med å komme med en helhetlig pakke for næringslivet. Den bør komme så raskt som mulig, og må innrettes slik at de vanlige søkeprosessene som er etablert gjennom det statlige virkemiddelapparatet, ikke forsinker effekten av pakken. Det er en fare for at hvis man legger inn friske midler i f.eks. Innovasjon Norge, vil de vanlige søkeprosessene innebære at disse pengene ikke blir utløst før i annet halvår 2009. Her må Regjeringen legge opp til andre, forsvarlige prosesser eller andre innretninger som sørger for at disse midlene blir tilgjengelige så raskt som mulig.

Fremskrittspartiet mener Regjeringen nå bør fokusere på å begrense skadene av den krisen vi er inne i, med å komme med offensive tiltak. Det er en stor mangelvare i dette budsjettforslaget, som vil gå over i historien som utdatert før bruk.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:46:40]: Den næringspolitikk som føres, skal til enhver tid utgjøre «gulvet» under norske arbeidsplasser. En framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er den beste garanti for å oppnå felles velferd.

For Regjeringen har retorikken om å flå de rike, vært viktigere enn å sørge for gode rammevilkår for næringsdrivende, som daglig sliter for å opprettholde lønnsomme bedrifter og trygge arbeidsplasser.

I magasinet Hotell, Restaurant og Reiseliv nr. 7 kan en lese at det ofte står fra en halv til en million kroner i egenkapital bak én arbeidsplass. Det er derfor åpenbart at skattlegging av egenkapital bidrar til å rive gulvet ut under norske arbeidsplasser. Flere fjordhotell, såkalt hjørnesteinsbedrifter som Union Hotell i Geiranger, har i gode tider investert for framtiden. Høyre frykter nå at konsekvensen av Regjeringens skatteskjerpelse vil kunne bli konkurser og unødvendig tap av arbeidsplasser i distriktene.

NHOs Konkurranseevnebarometer 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden 2005. NHOs direktør for næringspolitikk, Petter H. Brubakk, uttalte:

«Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige.»

Det er en alvorlig kritikk av de rød-grønne. I interpellasjonsdebatten om Norges konkurranseevne, 13. november, sa faktisk Senterpartiets Per Olaf Lundteigen følgende:

«I all hovedsak er jeg enig i det utsagnet.»

I kjølvannet av finanskrisen kan vi daglig lese om bedrifter som må gi tapt. I Møre og Romsdal, landets største eksportfylke om en ser bort fra olje og gass, sliter spesielt møbelbransjen. Ekornes-konsernet, med over 11 000 ansatte, har gått ned til fire dagers arbeidsuke, fiskeriene og verftsindustrien står også overfor store utfordringer – bare for å ha nevnt noen. Over hele landet ser vi at bygg- og anleggsnæringen nå rammes hardt, at bedrifter går konkurs, og at stadig flere velger å permittere sine ansatte.

Mens Regjeringen over lang tid satt med hendene i fanget og avventet situasjonen, foreslo Høyre tidlig en næringspakke med ti viktige tiltak for å dempe skadene av finanskrisen. Som en del av pakken foreslår vi å opprette to nye landsdekkende såkornfond, ett i Ålesund for Vestlandet, og ett i Innlandet. Gjennom såkornfond bidrar staten, sammen med private investorer, til bedre kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge, er sammen med SkatteFUNN-ordningen viktige bidrag til økt innovasjon og forskning som gir konkurransefortrinn. Det er derfor trist at Regjeringens hvileskjær på forskning nå kan kalles permanent nedprioritering.

For å holde hjulene i gang i bygg- og anleggsbransjen vil Høyre utvide den rentefrie låneordningen til kommunene, fra Regjeringens forslag på 2 milliarder kr til 5 milliarder kr. Samtidig mener Høyre at det må bevilges minst 1 milliard kr ekstra på samferdsel. God og trygg infrastruktur bidrar til økt vekst, og er viktig for både næringsliv og folk flest.

Høyre mener at Regjeringen somler når den vil vente til månedsskiftet januar/februar med å fremme en pakke til næringslivet. Høyre tok tidlig signalene fra næringslivet om fare for tap av arbeidsplasser. I vårt alternative statsbudsjett fremmet vi forslag som de rød-grønne regjeringspartiene har hatt gleden av å stemme ned. Retorikken er at de vil se situasjonen an og vente. Samtidig registrerer vi at det kommer stadig nye drypp fra de rød-grønne – forslag i tråd med de Høyre har fått stemt ned. Kan det bety at Regjeringen nå adopterer Høyres forslag, for så å strø dem ut i små doser som Regjeringens egne jule- og nyttårsgaver?

Etter uker med press fra opposisjonen, i forkant av finansdebatten, varslet Regjeringen en krisepakke på nyåret. Med den avgjørelsen fra Regjeringen, behandler Stortinget nå et budsjett som er foreldet og langt på vei gått ut på dato. Vel, som stortingspolitikere har vi vel ikke stort annet å ta oss til, eller?

Dagens regjering kom til dekket bord i 2005, med en historisk oppgangskonjunktur under oppseiling. Til tross for det har Regjeringens viktigste mål vært å svekke norske bedrifters konkurransedyktighet, ved å øke skatteregningen med over 10 milliarder kr. Samtidig har Regjeringen brutt løftene om å fjerne fattigdommen, sikre en skinnende eldreomsorg og gi et løft for utdanning og forskning.

Regjeringen har opptrådt med manglende respekt for Stortingets behandling av budsjettet, tatt i betraktning at Høyre og resten av opposisjonen ved flere anledninger har invitert Regjeringen til felles dugnad for å fremme et statsbudsjett som faktisk tar inn over seg de endringene finanskrisen har skapt for norsk økonomi. (Presidenten klubber.) Mens landet og verden for øvrig står overfor store utfordringer, med finanskrise og økende arbeidsledighet –

Presidenten: Taletiden er ute.

Statsråd Heidi Grande Røys [19:52:06]: Konkurransepolitikken med konkurranselova utgjer eit viktig rammevilkår for norsk næringsliv. Konkurranse er viktig for å medverke til effektiv utnytting av samfunnet sine ressursar. Dette er til forbrukarane sitt beste og i samsvar med konkurranselova sitt formål.

Kjerneområdet i konkurranselova er forbodet mot konkurranseregulerande samarbeid og forbodet mot misbruk av dominerande stilling. Det er sentralt at desse forboda vert overhaldne i alle delar av næringslivet. Dersom forboda vert brotne, fungerer ikkje konkurransen, og overtredarane tener på samfunnet og forbrukarane sin kostnad.

Regjeringa vil kjempe imot slik økonomisk kriminalitet. Difor har Konkurransetilsynet handheving av forboda i konkurranselova som viktigaste prioritet. Dei siste åra har det vorte stadig vanskelegare å avdekkje brot på konkurranselova. Difor er Konkurransetilsynet sitt budsjett for inneverande år styrkt med 4,4 mill. kr for å styrkje innsatsen mot konkurransekriminalitet. Dette er sjølvsagt vidareført i 2009, og vi ber Konkurransetilsynet prioritere arbeidet til neste år.

Regjeringa legg stor vekt på at offentlege innkjøp skal skje på ein korrekt måte og med høg kvalitet. Regjeringa har difor gjort mykje for å skjerpe etterlevinga av regelverket sidan vi tok over. No treng vi ein meir heilskapleg gjennomgang av korleis offentlege innkjøp kan profesjonaliserast. Difor legg vi òg til våren fram ei stortingsmelding om offentlege innkjøp.

Vi har hatt eit omfattande arbeid for å forbetre offentlege innkjøpsprosessar. I tillegg til sjølve fornyinga og forenklinga av lovteksten og rettleiaren har Regjeringa ved etableringa av DIFI styrkt innsatsen når det gjeld rettleiings- og kompetansetilbod om offentlege innkjøp.

KOFA er eit verkemiddel som er omtalt i innstillinga. Eg er einig i at det er eit godt verkemiddel for å sikre at innkjøpsregelverket vert etterlevd. Vi har tidlegare ved fleire anledningar auka løyvingane til KOFA for å redusere saksbehandlingstida, som, då vi tok over, var oppe i halvtanna år. No er ho nede i tre månader, og det bør ho vere. Dette er viktig for at KOFA skal vere eit effektivt klageorgan. Ved innføringa av gebyr for ulovlege direkteinnkjøp vart det utvida anledning til å klage over ulovlege direkteinnkjøp. Denne endringa i klageretten er viktig for å sikre effektiv etterleving av regelverket, som vi alle er opptekne av.

I tillegg til dette har departementet sett i gang eit arbeid for å vurdere korleis handhevinga av regelverket kan forbetrast ytterlegare i samband med gjennomføringa av eit nytt handhevingsdirektiv. Regjeringa har bestemt at det skal setjast ned eit offentleg utval for å vurdere korleis dei nye reglane kan gjennomførast best mogleg. KOFA si rolle vil òg verte vurdert gjennom dette arbeidet. Utvalet skal starte arbeidet sitt til vinteren og avgi innstilling i løpet av året. Men det er viktig at vi får ein heilskapleg gjennomgang på området og ikkje går på enkelte forslag som f.eks. ligg i innstillinga.

I denne salen er det ueinigheit når det gjeld bruken av konkurranse i form av konkurranseutsetjing, privatisering og selskapsdanning i offentleg sektor. Regjeringa meiner konkurranse ikkje er eit eigna verkemiddel innanfor utdanning, helse og omsorg. Framstegspartiet, Høgre og Venstre viser derimot i innstillinga til at dei synest at konkurranse og marknadsbaserte løysingar òg er eigna for å løyse offentlege velferdsoppgåver. Dette er ingen ny debatt. Men det har skjedd store ting i verda sidan sist. Finanskrisa er eit grelt eksempel på kva som kan skje dersom ein overlèt for mykje makt til marknaden. Nobelprisvinnar Joseph Stieglitz har sagt at Wall Street sitt fall er for marknadsfundamentalismen kva Berlinmuren sitt fall var for kommunismen. Det er i alle fall ein kraftig vekkjar for dei som har trudd at marknaden kan styre seg sjølv. Og det er ei nyttig påminning om kva manglande politisk styring kan føre med seg. Takk og lov for at det er ei raud-grøn regjering som styrer landet i desse tider!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Fostervold (FrP) [19:56:50]: Statsråden har kun en liten del, men en viktig del av næringskomiteens budsjett, nemlig konkurransepolitikken. Da statsråden allerede er vel kjent med Fremskrittspartiets utålmodighet når det gjelder å få offentlig sektor til å etterleve anbudsregelverket, vil jeg ta opp en annen problemstilling med statsråden.

Fremskrittspartiet har blitt kontaktet av IKT-Norge, som har pekt på et problem midt oppe i den krisen vi er i nå, nemlig kravet om en bankgaranti i forbindelse med offentlig anbud, noe som selvfølgelig kan være veldig vanskelig for spesielt IKT-bransjen, der mye av verdien ligger i topplokket og ikke i varer. Det jeg lurer på er, i den situasjonen vi er inne i og med den utfordringen som bransjen har, om statsråden vil vurdere å lempe på kravet om bankgaranti når det gjelder offentlige anskaffelser, som et virkemiddel for å hjelpe denne næringen gjennom den kriseperioden vi går inn i?

Statsråd Heidi Grande Røys [19:57:50]: Eg vil takke representanten Fostervold for det spørsmålet.

Eg har motteke eit lengre brev frå IKT-Norge, med fleire forslag som vi no bør vurdere i samband med tiltakspakka. Det arbeidet har eg sett i gang. Det er forslag som går på både fiberbygging og breibandsbygging, som vi diskuterte i den førre debatten i dag, og det er forslag som går på no å setje i gang større offentlege effektiviserings- og omstillingsverkemiddel, som vi har ein del av i budsjettet, men som vi kan gjere meir av. Det vil sysselsetje først og fremst IT-konsulentar og utviklarar, som vil vere bra. Men det er òg eit krav om f.eks. bankgaranti. Vi må sjå på alt dette. Vi har sett i gang arbeidet. Eg har hatt god dialog med IKT-Norge og var førebudd på ein del av det og vil jobbe med det. Og så skal vi levere tiltakspakka til Stortinget når den tida kjem, og då får vi sjå kva vi har gjort med bankgarantiordninga.

Torbjørn Hansen (H) [19:58:59]: Statsrådens innlegg bar litt preg av ideologisk forvirring på slutten, må jeg si, fordi hun kom inn på frie markedskrefter og regulering av konkurransen. Nå er jo situasjonen i Stortinget den at denne regjeringen har svekket reguleringen av konkurransen om offentlige innkjøp, mens en samlet opposisjon krever strenger regler for å sikre at markedet fungerer når det gjelder offentlige innkjøp. Situasjonen er at staten og offentlig sektor kjøper inn for 300 milliarder kr hvert år, slik at det er ekstremt viktig både for velferdsproduksjonen og for bedriftenes rammebetingelser at dette fungerer. Hvert eneste år har Riksrevisjonen påpekt at de offentlige innkjøpsreglene blir brutt systematisk, til og med av statsrådens eget departement.

Nå har statsråden varslet en stortingsmelding. Men det ligger jo flere forslag i innstillingen, bl.a. om å innføre kunngjøringsplikt for innkjøp under en halv million. Trenger virkelig statsråden en stortingsmelding på slutten av perioden for å ta grep som har effekt når det gjelder innkjøpsregelverket?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:00:02]: Dersom det er ein plass ein skal diskutere politisk ideologi, så er vel Stortinget nettopp plassen over alle plassar. Difor synest eg faktisk det er spanande å ta med litt politikk – skikkeleg politikk – og eg set pris på at Torbjørn Hansen legg merke til det.

Vi er nok ueinige i mykje, men det vi er einige om, er at det er heilt opplagt at vi har utfordringar på offentlege innkjøp. Men det er ikkje sånn at ikkje Regjeringa har gjort noko, og det er ikkje fordi vi ikkje har gjort noko, at vi skal leggje fram ei stortingsmelding, men det er nettopp for å få ein heilskapleg gjennomgang av både det vi har gjort, og kva vi ytterlegare kan gjere. Det som vert peika på i dei rapportane som vi no har bestilt og fått om kva vi no bør gjere, er ikkje meir tilsyn. De er ikkje det som er svaret. Både kommunerapportane og den rapporten vi har fått bestilt frå eit konsulentselskap, fortel oss at det handlar om kompetanse, det handlar om organisering, og ikkje minst handlar det om leiarforankring, og at leiarane interesserer seg for og faktisk prioriterer innkjøp som eit viktig område, enten det er i staten, i statlege foretak eller Kommune-Norge.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:01:21]: Under statsråden sitt ansvar høyrer òg konkurranse for dei ideelle organisasjonane som driv barneverns- og rusomsorgsinstitusjonar. Trass i moglegheita for unntak frå anbodskravet for desse organisasjonane praktiserer faktisk den raud-grøne regjeringa eit så strengt anbodsregime at dei fleste av desse institusjonane kan vera vekk i løpet av fem år. Dette er viktige og uerstattelege plassar både i rusomsorga og innan barnevernet. Det er ikkje-kommersielle institusjonar. Dette er ting som me har hatt oppe tidlegare, men mitt spørsmål vert då på nytt: Vil statsråden og Regjeringa ta grep slik at ein verkeleg nyttar ut dei unntaksmoglegheitene som ligg i EØS-regelverket, og slik at me tek vare på desse viktige institusjonane?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:02:24]: Dette har vore haustens slager mellom representanten Sørfonn og meg. Eg må berre gjenta det eg har sagt før, og det er at det vert aldri stilt krav om anbodskonkurranse når vi kjøper helse- og sosialtenester. Vi har det same unntaket som regjeringa Bondevik innførte. Det gjeld òg for barnevernsinstitusjonane. Dei skal kunne gjere innkjøp gjennom såkalla forhandlingar, og ikkje gjennom eit ope anbod. Det betyr at vi prioriterer nettopp dei ideelle ikkje-kommersielle organisasjonane, som både representanten Sørfonn og eg er veldig opptekne av skal ha gode rammevilkår. Vi har – som eg òg tidlegare har gjort greie for – gått lenger enn regjeringa Bondevik på dette området, fordi vi har teke unna opptrenings- og rehabiliteringstenestene for anbodsprosedyre. Vi har faktisk gjort det som representanten Sørfonn oppfordra oss til å gjere.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:03:38]: Jeg merket meg at statsråden sa at det hadde skjedd store ting i verden. Hun tenkte da på finanskrisen. Jeg oppfattet det slik at når det brått skjer store ting, er det viktig å kaste seg rundt og tilpasse seg situasjonen ut fra det.

Det er mange små bedrifter rundt om i Norge som ville ha syntes det var interessant å være med og konkurrere om mindre oppdrag med verdier selv under den nasjonale terskelverdien. Men det forutsetter selvfølgelig et regelverk for kunngjøring av slike, slik at det er mulig å vite når det skjer. Synes statsråden at det er en god idé å innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien når vi går inn i en slik tid som vi gjør nå?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:04:23]: Dette er jo blant dei tinga vi skal svare på i stortingsmeldinga. Vi har hatt ute ei evaluering av hevinga av terskelverdien, som var noko av det siste Morten Meyer gjorde som statsråd før eg tok over. Den rapporten vi har fått på bordet, fortel oss at den hevinga var riktig å gjere, og at nivået ser ut til å vere godt når det gjeld samfunnsøkonomisk effektivitet.

Spørsmålet om kunngjering er faktisk interessant, fordi ein kunne sjå føre seg at nettopp dei små og mellomstore bedriftene ville ha interesse av det. Men det er høgst ulike svar ein får på om kunngjering faktisk vil løne seg. Vi ser òg at det er ulikt, om ein ynskjer små eller store anbod, når ein snakkar med det lokale næringslivet. Det viktigaste er at ein gjennomfører konkurranse. Og konkurranseelementet ligg som eit generelt krav i lova, og vel ein å gå til direkte innkjøp, har vi sagt at ein uansett bør sørgje for at ein har konkurranse for å få mest mogleg ut av pengane.

Torbjørn Hansen (H) [20:05:34]: Statsråden var inne på at gode reguleringer av markedet var viktig for å få en god samfunnsutvikling. Konkurranseloven er jo en sentral rammebetingelse i så henseende. Der er det en debatt rundt politisk overprøving av konkurransetilsynsvedtak, og Norge er et av få land som har et system hvor politikerne på politisk grunnlag kan overprøve reglene som skal gjelde for markedet. Det er opplagt at hvis selskapene opplever at det her er uforutsigbarhet i forhold til politisk overprøving, vil de kunne opptre uheldig i markedet. Og vi har flere eksempler på at Regjeringen på politisk grunnlag har overkjørt konkurranse- og forbrukerhensyn for å ivareta ganske ulne politiske målsettinger. Regjeringen har også svekket ankesystemet i konkurranseloven ganske betydelig.

Opposisjonen har fremmet et forslag om å evaluere saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004. Kan jeg få statsrådens vurdering av behovet for en slik evaluering i lys av de konflikter som har vært i denne perioden?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:06:39]: Det er heilt rett at vi ved nokre anledningar har gjort eit anna vedtak enn det Konkurransetilsynet har gjort, i f.eks. fusjonssaker. Det er ikkje fordi ikkje konkurranseelementa i vurderingane kan ha vore rette, men fordi andre omsyn har vege tyngre enn konkurranseomsyna. Det er slik at det er det politikarar som må avgjere. Ein kan ikkje lyfte det området inn til fleire byråkratar i f.eks. uavhengige klagenemnder og la dei drive med politikk. Politikk er det politikarar som skal drive med.

Når vi f.eks. skal vurdere konkurransepolitikk opp mot landbrukspolitikk eller arbeidsplassar i distrikta som mine forgjengarar, både Victor D. Norman og Morten Meyer, gjorde, så er det politikarar som nettopp må gjere dei konkrete vurderingane i dei konkrete tilfella. Og denne regjeringa har ikkje overkøyrt Konkurransetilsynet fleire gonger enn den førre regjeringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigrun Eng (A) [20:07:49]: Næringslivet har tiltru til at Regjeringa leverer dei tiltaka som trengst, og sørgjer for å dempe utslaga som vi ser både her heime og i andre land. Tiltakspakker, auka statlege lånerammer og rentereduksjoner er alt gode tiltak som hjelper i motbakke. Det merkelege er at krefter som vanlegvis snakkar om for mykje statleg innblanding, no meir eller mindre roper etter meir statleg styring. Det verker som verda er snudd på hovudet.

Eg vil likevel konsentrere meg om landbruket i mitt innlegg. Vi kan alle lese hyggelege oppslag i avisene no om dagen. Vi ser ein snuoperasjon i inntektsutviklinga innanfor denne næringa. Regjeringa har levert, og vil levere!

Dei siste driftsgranskingane som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking, NILF, har lagt fram, viser at bondens gjennomsnittsinntekt i fjor auka med tal som saknar sidestykke i moderne tid her i landet. Det er forskjellige grunnar til det. Vi er spente på korleis årets resultat blir. Men det er ingen tvil om at vi har snudd ein negativ trend.

Landbruket er ei næring som har mange tilleggsoppgåver samstundes som hovudfokuset er å produsere rein og trygg mat. Vi kan òg på dette området utkvittere måla som vi har skrive inn i Soria Moria-erklæringa. Så skal det seiast at det var heilt nødvendig. I eit land som Noreg bør alle som står på, seint og tidleg, ha ei inntekt i høve til arbeidsinnsatsen sin. Nedlegging av gardsbruka har flata ut, bønder er meir optimistiske og ser at storsamfunnet verdset jobben dei gjer, og produkta dei leverer. Storsamfunnet stiller opp med mykje pengar. Organisasjonane og staten forhandlar om kva slags retning som ein skal prioritere. Grovfôrproduksjon, produksjon tufta på det Noreg har flust av, er viktig. Det same er utmarksbeiting, der vi elles snart ville måtte tilsetje ryddemannskap om vi ikkje ser at fleire ting heng saman og set det krav at beitande dyr skal ut, òg av dyrevelferdsgrunnar.

Høgresida vil fjerne jordbruksavtala. Ja, nokon vil til og med ta bort konsesjonsgrenser for produksjon. Korleis ville Noreg sett ut etter avregulering av det meste? Det bør mange tenkje på. Langt fleire enn dei som driv i næringa, ville merke gjengroing og flytting av produksjonar til dei beste jordbruksområda i landet. Arbeidarpartiet hegnar om forhandlingsinstituttet. Føreseielegheit er alfa og omega for alle som må forsvare store investeringar.

Det går godt i landbruksnæringa. Produksjonen er rekordstor, men vi forbruker òg stadig meir. Sjølvforsyningsgraden er no på om lag 50 pst.

Samspelet mellom landbruk og reiseliv har stor betydning. Dei turistane som besøkjer oss, kjem ikkje hit fordi det er spesielt rimeleg her. Dei er fasinerte av naturopplevingane som landet vårt har å by på. Dei blir òg fasinerte av det landbruket som matprodusentane gir oss alle som tilleggsoppleving, nemleg kulturlandskapet. Det er viktig å hugse på at utmarksslått og beitebruk gir den beste skjøtsel òg av mangfaldet i naturen.

Reiselivsnæringa er ei vekstnæring, både på fastlandet og på Svalbard. Det er forskjellige utfordringar. Men dersom vi legg til rette for utvikling basert på naturen si toleevne, kan vi lykkast med det. Reiselivet byr på gode distriktsarbeidsplassar, der ein tek heile landet i bruk – attåtnæring der det trengst, i samspel med primærprodusentar og kommersielle hotell og reiselivsbedrifter.

Landbruket har så absolutt framtida for seg. I ei verd der vi må ta klimautfordringane på alvor, bør vår nasjonale matproduksjon vere størst mogleg. Når vi tek med den betydninga som skogen som fornybar ressurs har, og utnyttar dei eigenskapane han gir oss moglegheit for, står vi godt rusta til å nå våre klimamål.

Det skal bli interessant å følgje utfordringane og moglegheitene landbruket har, i åra som kjem. I likskap med bøndene sjølve har eg framtidstru når det gjeld denne viktige næringa.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:12:52]: Etter å ha sittet og hørt på denne debatten helt fram til nå sitter jeg igjen med en stor skuffelse. Jeg hadde trodd at regjeringspartiene ville benyttet denne budsjettdebatten i næringskomiteen til å vise hvilken offensiv næringspolitikk partiene står for. Riktignok kunne ikke nærings- og handelsministeren delta her i dag, men hun deltok ikke i finansdebatten heller. Jeg tror at veldig mange der ute i næringslivet hadde ventet på at Regjeringen nå skulle komme med klare tiltak, spesielt for små og mellomstore bedrifter, i forbindelse med budsjettet. Nå har statsråd Pedersen hatt ordet, og hun er, som kjent, nestleder i Arbeiderpartiet, altså nr. 2 etter statsministeren, og det var ingenting nytt i hennes innlegg som kunne glede næringslivet.

Vi har nå hørt den samme regla i hele høst, og det er at statsbudsjettet er tilpasset den økonomiske situasjonen. Men samtidig sier man altså at man skal komme med en større pakke på nyåret en eller annen gang. Hva er poenget med å komme med en større pakke på nyåret hvis statsbudsjettet er tilpasset den økonomiske situasjonen? Jeg vet ikke når man sist kom med en større pakke på nyåret etter at man akkurat hadde behandlet et statsbudsjett. Det tror jeg er rimelig lenge siden.

Det man burde gjøre, var å benytte anledningen til å handle nå. Næringskomiteens leder, Ola Borten Moe, sa at situasjonen krever at vi er raske med tiltak. Det er en veldig god observasjon. Det haster med å komme med tiltak nå.

Ola Borten Moe kom også inn på skattelettelser. Han følger opp de krav som vi i opposisjonen har kommet med rundt det temaet. Han følger også opp det veldig mange internasjonale ledere har sett nå, og det er at store skattelettelser spesielt for vanlige folk og mindre bedrifter er det som skal til for å kunne gjøre noe med økonomien, få fart på økonomien igjen. Vi vet at både Barack Obama, Gordon Brown og lederne i EU har kommet med det virkemidlet.

Vi trenger også en pakke for små og mellomstore bedrifter. Tidligere i denne uken skulle jeg hatt en interpellasjon til nærings- og handelsministeren om EU, som har kommet med en Small Business Act. Det er for å gjøre verden bedre for de små og mellomstore bedriftene og få vekst blant SMB-bedriftene, som utgjør det aller meste av næringslivet vårt. Forenkling av regelverk, bort med skjemaer, skattenivået skal ned og det skal bli enklere å etablere bedrifter. Det betyr at når EU kommer med den typen pakke og er godt i gang med det arbeidet, vil EU være mer konkurransedyktig i næringspolitikken enn det Norge er. Det er jo det vi er veldig gode til i Norge, å ligge etter og komme med brannslokkingsapparatet når vi ser at vi ikke henger med i tiden. Kom med en handlingspakke for SMB-bedrifter nå!

Så har det kommet flere forholdsvis usaklige angrep på Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. De som har fulgt med i denne stortingsperioden, har sett at Fremskrittspartiet er det partiet som har den mest offensive landbrukspolitikken. Hvilket annet parti er det som har fremmet flere nytenkende, framtidsrettede forslag i landbrukspolitikken i denne salen enn det Fremskrittspartiet har gjort? Riktignok har enkelte av de andre opposisjonspartiene også kommet med gode forslag, men i antall og nytenkning er det Fremskrittspartiet som har kommet med flest forslag.

Problemet i landbrukspolitikken er at utviklingen i næringen går fortere enn det politikerne greier å henge med på. Slik kan vi ikke ha det i et moderne samfunn. Da må politikken ligge i forkant, ellers må vi legge politikken bort og la næringene styre seg selv.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:18:32]: Gjennom årets budsjett har Regjeringen vist at den følger opp sine løfter om å satse på landbruksnæringen. Landbruks- og matdepartementet har et offensivt og godt budsjett, som legger til rette for en klar nivåheving av inntektene i jordbruket. Vi bidrar til tryggere mat og økt forbrukertillit. Vi styrker den offensive skogpolitikken, og vi styrker satsingen på forskning og utvikling knyttet til energi og klima.

En god inntekstutvikling for næringsutøverne i landbruket er bærebjelken i hele politikken. Det er avgjørende for å sikre et landbruk i hele landet.

Jordbruksavtalene 2007–2009 legger til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst over tre år på 60 000 kr pr. årsverk. Samtidig har vi styrket fordelingsprofilen.

Mattrygghet er et område som Regjeringen har høyt på agendaen. Jeg ønsker sterkere fokusering på matpolitikken og forbrukerinteressene. Gjennom offensiv matpolitikk reduseres avstanden mellom bonden og forbrukeren. Vi må gjøre folk flest stolte av den norske matkulturen, og skape interesse for det hele matkjeden leverer.

Det er nå lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre trygg mat. Den økningen vi har fått til på matområdet, gir Mattilsynet mulighet til å omprioritere nødvendige områder. Med dette budsjettet er det lagt til rette for at vi kan nå målene vi har satt oss for eSporingsprosjektet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité mener det er viktig å få til et system for elektronisk sporing av mat. I de tilfellene der noe ikke stemmer, blir det enklere å spore opp råvarene som forårsaker feilen.

Til våren skal jeg legge fram en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken og klimautfordringene. Når meldingen er lagt fram, forutsetter jeg at vi er kommet godt i gang med arbeidet på flere viktige områder.

I jordbruksavtalen fikk vi til en økt satsing på bioenergi. I budsjettet nå har vi 246 mill. kr til skog, klima og bioenergitiltak, som er en økning på 14 mill. kr.

Kystskogbruket skal gis prioritet i forvaltningen av virkemidlene i skogpolitikken. Det er nettopp i kyststrøkene mye av den skogen som nå kan høstes, ligger. Det er her økningen i produksjons- og avvirkningsmulighetene kommer i de kommende 30 årene. Det er her vi selvsagt også har de største utfordringene.

Ikke minst har vi nå et historisk løft innenfor bioenergiforskning, med en styrking på 30 mill. kr. Ny kunnskap fra forskning er avgjørende for å realisere målene for bioenergi som Regjeringen har. Satsingen på bioenergi må ses i sammenheng med mitt ønske om taktskifte i nye næringer, hvor energiproduksjonen har et stort potensial for nye arbeidsplasser i distriktene.

Det er altså nødvendig med en offensiv politikk, et taktskifte, for å videreutvikle de nye næringene i landbruket. Med den siste tidens utvikling er dette kanskje viktigere enn noen gang før. Jobb nummer én for Regjeringen er å sikre arbeidsplassene. Vi må likevel være ærlige og erkjenne at det vil bli økt ledighet framover. Derfor er det å legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser viktig, og spesielt nå. Det gjelder også i landbruket.

Selv om vi nå står overfor en nedgang i den økonomiske aktiviteten, er det flere eksempler på markeder og områder med potensial for økt næringsutvikling. Forbrukerne etterspør mat med lokal identitet og spesiell historie. Kommuner og offentlige etater etterspør i økende grad Inn på tunet-tjenester, som undervisningstilbud, arbeidstrening og ulike former for omsorgstilbud. Landbruksbasert energiproduksjon har et betydelig potensial i et marked som etterspør ren fornybar energi. Det gjelder småkraftverk og bioenergi, og vi har bygdeturisme og grønn turisme som har en betydelig vekst. Dette er områder som må videreutvikles ved hjelp av bygdeutviklingsmidler, verdiskapingsprogrammer og forskningsprogrammer.

Framover vil jeg også se på muligheten for å møte nedgangen i bygg- og anleggssektoren ved å stimulere til økte investeringer i landbruket.

I budsjettproposisjonen gis en detaljert oversikt over nøkkeltall for forvaltningen innenfor landbruks- og matområdet. Her vises den reelle utviklingen i det såkalte landbruksbyråkratiet.

Landbruks- og matforvaltningen har oppaver som går langt utover det å forholde seg til kun bonden. Den forvalter en sektor med en komplett verdikjede med 180 000 landbrukseiendommer, 128 000 årsverk og en produksjonsverdi på 156 milliarder kr.

Totalbildet er at landbruks- og matforvaltningens viktige samfunnsoppgaver vokser. Det forvaltes en rekke sentrale oppgaver innenfor bl.a. helse, fiskeri, næringsmiddelindustri og importkontroll. Produksjonen øker, tilretteleggingen for næringsdrivende blir bedre, samtidig som forvaltningen blir mindre og mer effektiv.

Fakta viser at det er gjennomført store omstillinger, samtidig som oppgavene har endret seg og kompleksiteten har økt. Og det er et helt annet bilde enn det Høyre og Fremskrittspartiet har framstilt det som.

Effektivisering og forenkling skal fortsatt ha sterk fokusering, men jeg vil understreke at vi på noen områder antakelig har nådd et kritisk punkt i ressursbruken når det gjelder landbruksrelaterte oppgaver, kanskje spesielt i kommunene.

Til slutt vil jeg takke komiteen for å ha gjort et godt og grundig arbeid med innstillingen. Innstillingen viser klare skillelinjer i synet på retningen i landbrukspolitikken. Jeg konstaterer likevel at et klart flertall på Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringens politikk på landbruks- og matområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:22:37]: Det gledet meg at statsråden i innlegget sitt sa at han skulle ha sterkere fokusering på forbrukerinteressene. Jeg tror det blir helt avgjørende for norsk landbruk framover å ha en betydelig markedsretning i forhold til hva forbrukeren ønsker, og da tror jeg også at bonden vil få godt betalt.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Ole-Anton Teigen, har uttalt til VG at norske forbrukere som handler i Sverige, er illojale. Jeg har sendt et spørsmål om det til statsråden som han ikke vil svare på ved å vise til ytringsfriheten.

Nå har man satt i gang de såkalte justeringsforhandlingene for jordbruksoppgjøret. Det er nå blitt satt på vent, fordi man har sett at markedskreftene virker også innenfor jordbruket. I disse forhandlingene vil altså de norske prisene øke i forhold til i utlandet. Synes statsråden det er en bekvemmelig situasjon?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:24:53]: Jeg er veldig opptatt av forbrukerinteressene. Jeg er av samme oppfatning som representanten Kielland Asmyhr her. Det er også den fokuseringen vi har på matpolitikken. Matpolitikken bidrar til å redusere avstanden mellom bonden og forbrukeren – mellom primærprodusenten og forbrukeren – og det tror jeg er særdeles viktig. Vi jobber nå særdeles aktivt på det området.

Når det gjelder justeringsforhandlingene, er protokollen i jordbruksavtalen klinkende klar. Den skal kompenseres utover et visst nivå, og den skal kompenseres ved hjelp av økte målpriser. De forhandlingene har stoppet opp. Vi har bedt Budsjettnemnda gå gjennom tallene på nytt på grunn av at gjødselprisene viser en nedgangstendens. Det er en ny avtale mellom Felleskjøpet og Yara. Jeg er opptatt av å følge protokollen på det viset at målprisene skal økes, og det blir det også lagt vekt på i de videre forhandlingene om saken.

Torbjørn Hansen (H) [20:25:57]: Det var ikke mye snakk om reformer i landbruks- og matministerens innlegg, selv om behovet for reformer tydeligvis har nådd helt inn i Senterpartiets stortingsgruppe – og det er trist, for jordbruket står fast i en regulatorisk hengemyr. Vi har en relativt stabil bruk av arealene i dette landet; 40 pst. av jordbruksarealene er i dag leiejord. Det betyr at de som satser på jordbruket for framtiden, må leie jord for å ekspandere, mens de som vil ut av jordbruket, ikke får solgt jord på grunn av prisregulering og boplikt. Samtidig står det 35 000 tomme gårdshus og forfaller rundt omkring i landet, som følge av bopliktregelverket.

Det som er framtiden for norsk jordbruk, nemlig større samdriftsbruk, møter motstand fra Regjeringen som legger unødvendige regulatoriske hindringer i veien for disse brukene, og diskriminerer dem i ulike sammenhenger.

Ser ikke statsråden at jordbruket nå trenger dereguleringer, og at prisregulering, delingsforbud og boplikt er gammelsosialistisk arvegods som må avskaffes for å skaffe en framtidsrettet jordbrukspolitikk?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:26:58]: Jeg tar avstand fra begrepsbruken til representanten Hansen om gammelsosialistisk arvegods. Vi driver en utviklingspolitikk i norsk landbruk. Det vi ikke er opptatt av, er å ha et frislepp som representanten Hansen nå gjør seg til talsmann for. Vårt forslag om å videreføre boplikten bidrar til å sikre bosettingen på bygda, og vårt forslag om å sikre priskontroll, bidrar til å sikre rekruttering av ungdom til næringen. Vi har også fokus på dem som skal inn i næringen, framfor dem som skal ut av den. Vår fokusering for å sikre delingsforbudet vil bidra til å sikre gode og trygge enheter i landbruket.

Når det gjelder samdriften, er vi opptatt av at det skal være likestilling mellom bruk som har én eier, og bruk som har fire eiere. Det har ingen hensikt å ha ulike regler, eller gi fordeler til en samdrift som har fire eiere, framfor et bruk med én eier.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:28:06]: Med unntak av større samdrifter har det langt på veg vore investeringstørke for driftsbygg i landbruket. Det er mange grunnar til det. Men no opplever me altså ein sterk reduksjon i ordrereservane i bygg- og anlegg, og det vert prognosert stor arbeidsløyse i bransjen.

Kristeleg Folkeparti har føreslege auka avskrivingssatsar for m.a. driftsbygg i landbruket. Me har føreslege at kommunale næringsfond òg skal kunne nyttast til landbruksinvesteringar. Bondelaget har nyleg føreslege ei dobling av løyvingane til dei fylkesvise byggeutviklingsmidla. Alt dette kan verta ein vinn-vinn-situasjon. Fornuftige investeringar i landbruket kan verta realiserte, og det kan verta ein god stimulans for bygg og anlegg.

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden aktivt medverka til at desse tiltaka kjem inn i den varsla tiltakspakken frå Regjeringa?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:29:06]: Jeg er uenig med representanten Sørfonn i at det er investeringstørke i landbruket. Det har vært betydelige investeringer i landbruket de siste årene, men det som er den faktiske situasjonen, er at innenfor jordbruksavtalens virkemidler de siste to årene har ikke partene funnet det riktig å sette av økningen på de postene som bidrar til disse investeringene. Så det er en stor etterspørsel utover det som man har klart å realisere til økte investeringsmidler. Det er riktig. Det er mange virkemidler som kan brukes her. Vi ivaretar investeringsbehovene gjennom de jordbruksavtalte midlene som vi har til rådighet.

Når det gjelder denne tiltakspakken som det nå jobbes med, og som skal framlegges i løpet av januar, er alle de tiltak som representanten Sørfonn har foreslått, under vurdering, og da får vi komme tilbake til den saken når det skal avklares.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:30:11]: I forbindelse med omgjøringsvedtaket som landbruksministeren fattet i odelssaken i Stjørdal, sa høyesterettsadvokat Thallaug at Senterpartiet ikke tar hensyn til næringen og de som vil drive. Han sa videre at det er bekreftet nok en gang at Senterpartiet ikke ivaretar de aktive brukerne, selve bygdenæringen, men er mer opptatt av å ta vare på arveretten.

Dette skjønner jeg selvfølgelig at landbruksministeren vil si seg uenig i. Kan landbruksministeren fortelle meg hvilken fordel norsk landbruk har som næring i forbindelse med den avgjørelsen som han har tatt? Og hvilken driftsform vil landbruksministeren anbefale for å få lønnsom drift på gårdene – eller er det kanskje ikke viktig, det?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:30:58]: Det er en kjent sak av Venstre vil fjerne odelsloven. I motsetning til det ønsker vi i Senterpartiet å videreføre odelsloven og odelslovsinstituttet. Det er helt åpenbart at det er mange vanskelige avveininger i slike saker. Det viser ikke minst den saken som representanten Kongshaug nevner.

Jeg har i min avgjørelse støttet meg til det klare flertallet i Odelslovsutvalget og i Stortinget som mener at odelsretten er bra for norsk landbruk. Jeg ønsker å legge vekt på de synspunktene som Odelslovsutvalget la vekt på i sin innstilling, bl.a. at odelsloven sikrer et bedre landbruk, en selveiende gårdbruker, bedre eiendomsstruktur, likestilling mellom kjønnene, osv.

Odelsloven trenger en gjennomgang og en modernisering, bl.a. en forenkling. Det legger vi til rette for. Vi skal komme tilbake til det i en sak til Stortinget på nyåret.

Når det gjelder den saken som er tatt opp her, vil ikke jeg kommentere den spesielt utover det vedtaket som er fattet, og som er referert i landets aviser.

Tord Lien (FrP) [20:32:12]: Da statsråden tiltrådte, proklamerte han med brask og bram at det nå skulle bli en ny rovdyrpolitikk, og det skulle skytes flere rovdyr. Noen måneder senere la han fram sitt første budsjett. Det eneste man kunne spore der av markante endringer, var at støtten til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk var foreslått fjernet, noe flertallet i dag heldigvis endrer på.

Miljøverndepartementets budsjett legger opp til økte gjerdinger, som vil medføre en fratakelse av beiteberettigedes rett til å bruke utmarka, men som også vil i teorien i hvert fall redusere rovdyrkonflikten. Posten til gjerdinger er foreslått økt med 30 mill. kr. Likevel forventer Regjeringen økt tap av bufe. Da er spørsmålet mitt: Hva har statsråden gjort siden han ble statsråd for å følge opp de proklamerte endringene i norsk rovdyrpolitikk?

Statsråd Lars Peder Brekk [20:33:13]: Det er vel bedre å rette deler av det spørsmålet representanten Lien stiller, til en annen minister og et annet departement, men det får være. Jeg skal forsøke å svare på de elementene som Landbruks- og matdepartementet har ansvar for.

Vi er opptatt av forebyggende tiltak. Vi er opptatt av å sette av flere midler til forebyggende tiltak, bl.a. gjerding, som jeg skjønner at representanten Lien er særdeles skeptisk til. Vi er opptatt av å sikre at gårdbrukeren skal ha mulighet til å få erstatning når han må ta ned dyrene fra beite. Vi er opptatt av å sikre raskere uttak av skadedyr når skadedyrfelling er nødvendig. Det er også gjennomført. Riktignok er det slik at det i deler av landet kunne ha gått fortere. Riktignok er det slik at i deler av landet kunne man ha vist bedre resultater av jakt osv., men vi har gjennomført endringer i rovdyrpolitikken innenfor rammen av stortingsflertallets vedtak. Det er et kompromiss som vi har gått inn for, og som vi står for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Steinar Gullvåg (A) [20:34:45]: Ettersom det åpenbart er slik at representanten Korsberg tror at det er representanten Sørfonn som har framforhandlet den siste fiskeriavtalen med EU, finner jeg på min side grunn til å gratulere fiskeriministeren med et vel oppnådd forhandlingsresultat. Det er storartet at vi nå har fått gjennomslag for det norske kravet om et forbud mot utkast av fisk. Avtalen innebærer:

• EU har gått med på å innføre forbud mot high-grading fra 1. januar 2009. High-grading betyr i praksis at fiskerne kaster ut fisk av rene økonomiske hensyn.

• Norge og EU er dessuten enige om å etablere et system for stenging og åpning av fiskefelt i Nordsjøen. Hensikten er å beskytte yngel, ungfisk og gytefelt.

• Norge krever videre at all fisk som tas i norske farvann, må landes, uavhengig av hvilken havn som benyttes. Fartøy som bryter dette, risikerer å bli nektet lisens til å fiske i norske farvann.

Også næringskomiteen har vært opptatt av EUs fiskeripolitikk. Vi støtter Regjeringens ambisjon om å spille en aktiv rolle i utformingen av et bedre internasjonalt regelverk for fiskeri og havbruk. I Nordsjøen forvalter som kjent Norge fiskeriressursene sammen med EU. Vi er altså avhengige av EU for å opprettholde og videreutvikle en god fiskeriforvaltning. Dette kan belyses med situasjonen for nordsjøtorsk, der Norge har 17 pst. og EU 83 pst. av kvoten. Ensidige forvaltningstiltak i norsk sone har liten effekt for torskebestanden i sin helhet. Derfor er jeg oppriktig glad for at vi nå har tatt et langt skritt videre i dette samarbeidet.

NRK har i de siste dagene vist bilder av en britisk tråler som dumper fisk som var fanget i norsk økonomisk sone. Tidligere har Kystvakta dokumentert lignende tilfeller. NRK-bildene er viktige fordi de viser hva dette egentlig dreier seg om, nemlig det moralsk forkastelige i å sløse med verdifulle matressurser.

Over tid har det vært bred enighet om hovedtrekkene i norsk fiskeripolitikk, men det er nå ting som tyder på at høyrepartiene samler seg i et angrep på viktige elementer i norsk fiskeriforvaltning. Fremskrittspartiet og Høyre vil oppheve eierskapsbegrensingene i havbruksnæringen. Dette er nytt, men ikke særlig overraskende for oss som har observert Høyres glidning i retning Fremskrittspartiet. Ønsket om ytterligere liberalisering, mindre regulering og større markedsretting er felt ned i de to partienes budsjettmerknader. Da er det heller ikke så merkelig at de to partiene – og nå med følge av Venstre – ber Regjeringen foreta en gjennomgang av både råfiskloven og deltakerloven med sikte på, som de sier, modernisering og forenkling.

Det er lett å se hva denne forenklingen og moderniseringen skal innebære: sterkere eierkonsentrasjon, mer kapitalmakt og utarming av Kyst-Norge. Fremskrittspartiet er forbilledlig klare når de beklager at norsk fiskeripolitikk er preget av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler, fordi det etter deres mening hemmer konkurransen. I klart språk betyr det at kapitalsterke fiskebåtredere fra Vestlandet skal ha fri adgang til å kjøpe fartøy og kvoter fra Nord-Norge, og at de ønsker en sterkere strukturering enn dagens lovverk tillater. Det er som å høre et ekko av det jeg antar er fiskebåtredernes innerste ønsker. Men det betyr også at rammevilkårene for fiskeri- og havbruksnæringen settes på spill dersom stortingsvalget neste år mot formodning skulle gi et annet stortingsflertall enn dagens.

Heller ikke sjøfolka kan møte neste års stortingsvalg uten frykt. Og her er det de tidligere regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som er trusselen. Lengst går Venstre, som vil avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk helt og holdent. Høyre og Kristelig Folkeparti vil redusere den, samtidig som de vil åpne for at NIS-registrerte skip skal kunne operere i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel. Resultatet av dette blir ganske ille.

Tord Lien (FrP) [20:40:02]: Senterpartiets faneflukt i rovdyrpolitikken har vært grundig debattert både sist torsdag og sist mandag. Jeg er likevel bekymret over at man på en måte med fynd og klem gjerder inn halve Norge. Det har vi som sagt diskutert ganske grundig to ganger før i løpet av den siste uken.

Jeg skal kort bare innom fire miljøsaker, siden det er det jeg til vanlig jobber mest med. Det første er kongekrabbe. Desimeringsstrategien utenfor forvaltningsområdet for kongekrabbe er umulig å gjennomføre på en fornuftig måte uten et desimeringsfond – selvfølgelig fulgt opp av andre tiltak for å gjøre landing av småkrabbe lønnsomt, f.eks. forskning og utvikling.

Jeg er provosert over at vi hvert eneste år i denne salen må presse Regjeringen til å sørge for at Foreningen Ny Rovdyrpolitikk får støtte. Det kom på plass etter press fra Stortinget også i år, heldigvis.

Et tema som er lite omtalt i årets budsjett, er lakselus, som har blitt veldig aktualisert i media de siste tre–fire dagene. Næringen har sammen med storsamfunnet kommet langt når det gjelder spørsmålet om rømning. I dag framstår lakselus som det viktigste hinderet i næringens kamp for politisk oppslutning om nye arealer. Det er det viktig at Regjeringen engasjerer seg i.

Så skal jeg snakke om havbruk. Representanten Inge Ryan, som kommer fra et stort havbruksfylke selv, presterer å melde fra denne talerstolen at Norge bare er 50 pst. selvforsynt med mat. Det kommer opp hver eneste gang vi har denne debatten, og det stemmer fortsatt ikke. Selv i Nord-Trøndelag produseres det to ganger mer fisk enn det produseres landbruksvarer. I mitt hjemfylke er det tre små kommuner som hver eneste dag leverer tre millioner middagsporsjoner fisk. Jeg går ut fra at fiskeriministeren benytter denne sjansen til å bekrefte at Inge Ryan tar feil, og at jeg har rett, når jeg sier at Norge eksporterer 19,5 millioner middagsporsjoner om dagen.

Representanten Ola Borten Moe sier at offentlige virkemidler ikke er løsningen på finanskrisen og næringens utfordringer. Det er jeg helt enig i, men likevel er svaret mer subsidier til landbruket, mens fiskeri- og havbruksnæringen blir møtt med flere skatter og avgifter.

En av de mest absurde avgiftene er saksbehandlingsgebyret. Det utregnes på følgende måte: Først tar man antall konsesjoner. Så ganger man med antall lokaliteter. Hvis man er så uheldig å ligge utenfor Trøndelag, må man bætterde gange det med to igjen, for Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen skal ha 15 000 kr hver. Skal en flytte disse lokalitetene, må en betale fire ganger tre ganger 15 000 kr, ganger to, som er 360 000 kr. Det er en viss saksbehandlingsmengde når man skal flytte en konsesjon, men det samme saksbehandlingsgebyret må man også betale dersom man ønsker å skifte navn på eierstrukturen i selskapet.

Så til vekst i havbruksnæringen. Vi er i en situasjon i dag der vekst i havbruksnæringen er viktigere enn noensinne. Vi har økt interesse internasjonalt for helseeffektene av fisk, og i Chile ligger havbruksnæringen nede med brukket rygg. Da har man en strategi fra Regjeringen om forfordeling av nye aktører og særlig store aktører. Dette viser bare at Regjeringen fortsatt behandler havbruksnæringen som et distriktspolitisk og ikke et nærings- og industripolitisk virkemiddel.

De små er selvfølgelig viktige i konkurransebildet. De små er veldig gode når det gjelder nytenkning og innovasjon, men da kommer vi tilbake til dette at det ikke er veldig mange av de små og nye aktørene som klarer å skaffe til veie 8 mill. kr pr. konsesjon. Fremskrittspartiet mener at disse konsesjonene skulle ha vært tildelt gratis. Det kan vi godt diskutere, men 8 mill. kr er for høyt. Jeg utfordrer statsråden til å tenke seg om fram til februar – både når det gjelder pris og muligheten for å dele ut disse på avdrag.

Det er de store aktørene som har evne til å industrialisere næringen. Regjeringen har sagt at de har en ambisjon om å videreforedle en større del av den fisken vi lander og produserer i Norge. Det klarer man ikke hvis man bare skal satse på små aktører. Store investeringer i foredlingsanlegg er avhengige av sikker råstofftilgang i tilstrekkelige volum. Dette burde ha ført til at Regjeringen nå slo fast at konsesjonstildelingen skulle være årlig og forutsigbar, og at maksimalt tillatt biomasse skulle økes i årets budsjettforslag.

Presidenten: Presidenten vil be representanten om å unngå uttrykk som i hvert fall her i salen kan oppfattes som banning. Dessuten vedtar ikke Stortinget avgifter som kan betegnes som absurde.

Arne L. Haugen (A) [20:45:33]: Vi er på vei inn i en tid preget av fallende konjunkturer og markeder, først og fremst skapt av aktører utenfor Norge. Men som vi alle vet, får dette virkninger, og de forsterker seg hver dag. Usikkerheten om hvordan dette vil påvirke oss framover, brer om seg.

Da er det viktig at vi har en offensiv næringspolitikk og et virkemiddelapparat som fungerer. Statsbudsjettet, slik det er framlagt, er etter mitt syn et budsjett for å få renten ned. Det er overordentlig viktig for næringslivet. Dernest har vi fått på plass bankpakken, konsolidert og styrket Kommunalbanken, vi utvider rammene for GIEK og Innovasjon Norge og sikrer at Eksportfinans kan videreføre og forsterke sin virksomhet. Nye tiltak kommer fortløpende etter hvert som de er forsvarlig avklart og planlagt.

Fra næringskomiteens innstilling har jeg lyst til å framheve komiteens enighet rundt romfartssatsingen. Denne næringen er viktig for Norge, den driver teknologien framover og bidrar til nyskaping, nye produkter og arbeidsplasser også i bransjer og bedrifter som er tilknyttet romfartsindustrien som underleverandører o.l. Selv om det bare er et tjuetalls bedrifter som er tilknyttet Norsk Romsenter, har disse bedriftene en omsetning på 5,5 milliarder kr. Eksportandelen er 70 pst., og den genererer arbeidsplasser i bedrifter over hele landet. Derfor er det viktig at disse bevilgningene holdes på et høyt nivå. Romfartsindustrien er også et viktig element i Regjeringens nordområdestrategi.

Der hører også bergverks- og mineralnæringen til. Vi er mange som nå venter på den nye mineralloven, og særlig for nordområdene, Finnmark, Troms og Nordland, åpner den for nye muligheter. Mineralnæringen er kommet i skyggen av oljenæringen. Jeg håper at når den nye mineralloven nå kommer, vil den legge forholdene bedre til rette for en mer offensiv bergverks- og mineralpolitikk, der det også legges opp til en sterkere innsats for å kartlegge den norske berggrunnen. Her ligger vi sørgelig langt etter våre naboland, dessverre.

Bergverks- og mineralforekomstene ligger der de er, og skaper derfor arbeidsplasser og aktivitet der de er lokalisert. Med utgangspunkt i at denne næringen har ligget i skyggenes dal, har rekrutteringen til næringen og til utdanningen på NTNU også sviktet. Komiteen ber derfor i en merknad om at Regjeringen har et våkent øye med dette, og at de tiltak som er nødvendige, blir satt inn for å sikre at næringen blir tilført tilstrekkelig kompetanse.

Komiteen har ellers merket seg at Nærings- og handelsdepartementet har gitt Bergvesenet et meget klart oppdrag med stram tidsfrist når det gjelder alternative metoder for å stoppe forurensningene fra gruvene på Løkken, som deponering og tildekking av forurensede masser og utredning av renseanlegg. For en som har vært opptatt av og arbeidet med disse problemene i 25 år, er det meget gledelig å se at de krav som er framsatt lokalt, og som er faglig forankret, blir imøtekommet av Regjeringen.

Avslutningsvis en kommentar når det gjelder reindriftsnæringen: Det er veldig stor variasjon områder imellom når det gjelder i hvilken grad den er bærekraftig. Det er nå særdeles viktig at den indre organiseringen av reindriften kommer på plass i samsvar med bestemmelsene i den nye reindriftsloven. Hvis selvjustisen i forhold til øvre tak for dyretall ikke virker, må statsråden gripe inn og få dette i orden. Det er bare en reindrift som er i balanse med ressursgrunnlaget, som gir forsvarlig verdiskaping.

Bendiks H. Arnesen (A) [20:50:26]: Primærnæringene, landbruk og fiskeri, er fortsatt bærebjelken for bosetting og næringsaktivitet i distriktene. I Norge har vi takket være en målrettet nærings- og distriktspolitikk fortsatt levende bygder og kystsamfunn.

Landbruket ivaretar viktige fellesskapsverdier, og det er nødvendig å opprettholde et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet for å sikre tilgangen på ren mat og for å beholde levende bygder. Selv om det skjer mye annet i Bygde-Norge, er landbruket selve bærebjelken for bosetting og næringsliv i svært mange distriktskommuner.

Landbruket har gjennomgått en enorm omstilling og rasjonalisering, som naturlig nok har resultatert i en stor nedgang i antall bruk. Selv fra de partiene som roper på enda mer effektivisering og rasjonalisering, gjøres det et stort nummer av nedgangen i antall bruk.

Bruksstrukturen er endret og produksjonen er stor, uten at vi har fått et industrilandbruk, slik vi ser i mange andre land. Samtidig har vi en økende satsing på nisjeproduksjon og på produksjon av økologisk mat. Jeg er stolt av at den sittende regjering og stortingsflertallet har drevet en landbrukspolitikk som gjør at nedleggingstrenden nå flater ut, at det igjen er bedre rekruttering til næringen, og at det er investeringslyst i næringen igjen.

Vi har altså en robust matproduksjon over hele landet, og den må vi beholde og gjøre enda bedre. Da er ikke Fremskrittspartiets medisin den rette. Deres politikk vil bety en rasering av norsk landbruk i løpet av svært kort tid. De står ikke for modernisering, men for nedlegging.

Jeg har sagt det flere ganger her i denne sal, men jeg gjentar det igjen: Landbruket er stedbundet og kan ikke flyttes dit profitten er størst. Topografi og klima lar seg verken styre av markedskreftene eller av politiske vedtak. Derfor må virkemidler settes inn for å gjøre det mulig å drive landbruk over hele landet og under forskjellige klimatiske og topografiske forhold.

Jeg tror det snart bare er Fremskrittspartiets stortingspolitikere som ikke har forstått dette, men jeg ser jo med bekymring at Høyre i faretruende grad nærmer seg Fremskrittspartiets landbrukspolitikk.

Jeg er opptatt av at de mange unge og aktive gårdbrukerne som har behov for å bygge nye driftsbygg eller restaurere gamle bygg, må stimuleres til dette. Dette er ofte helt avgjørende for å sikre rekrutteringen og for å etterkomme krav til miljø og dyrevelferd.

Vi har i dag mange som står på venteliste for investering i landbruket. Dette er bønder som har alle planer og tegninger klare, og som er klare til å sette spaden i jorda. Dersom vi øker disse investeringsrammene, vil det umiddelbart gi effekt for bygg- og anleggsbransjen, og dette er en effekt som vil komme store deler av landet til gode. Jeg håper og tror at Regjeringen vil se positivt på det innspillet som jeg og tre andre stortingsrepresentanter kom med for noen dager siden.

Utfordringene for landbruks- og fiskerinæringen er ganske forskjellige, men disse to næringene har det til felles at de er meget viktige for bosetting og næringsaktivitet i distriktene.

For fiskerinæringen må den overordnede målsettingen være å sikre en nasjonal råderett og styring over ressursene og havområdene våre. Vi må ikke fravike målsettingen om at fiskeriressursene skal tilhøre fellesskapet og ikke privatiseres.

Jeg er også glad for at regjeringspartiene har et klart felles politisk mål om at fiskeripolitikken fortsatt skal bidra til å utvikle levende kyst- og bygdesamfunn.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Rune Henriksen (A) [20:55:08]: Arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet – nå som alltid. Vi er på vei inn i en global økonomisk nedtur som vi ikke har sett maken til siden 1930-tallet. Etterspørselen etter de varene vi produserer i Norge, synker, og vi forventer økt ledighet neste år. En god næringspolitikk er grunnmuren for en bærekraftig sysselsettingspolitikk. Arbeiderpartiet står for en aktiv næringspolitikk hvor staten, bl.a. gjennom investeringer og eierskap, styrker norsk næringsliv.

I disse tider er det statlige engasjementet i nøkkelbedrifter spesielt viktig fordi det skaper ro på eiersiden. På Aker Stord kan tusenvis av arbeidere konstatere at de tross alt er heldigere stilt enn mange av sine kollegaer i bransjen, ettersom vi har en regjering som da det var nødvendig, tok grep og sikret at konsernet nå har gode og langsiktige eiere.

La meg også si noen ord om et annet statlig eierskap, nemlig Statkrafts eierskap i noen av våre regionale kraftselskaper. I mange år har dette vært et eierskap som har fungert godt, til alles glede.

I Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap har Statkraft siden 1999 hentet ut over 1,8 milliarder kr i utbytte, og verdien på aksjene har nok også økt betraktelig. I den senere tid har jeg registrert bekymring fra tillitsvalgte i BKK og andre regionale kraftverk hvor Statkraft er stor eier. Statkraft bidrar ikke lenger i samme grad til å utvikle de regionale kraftselskapene i den retningen de lokale eiere, administrasjon og ansatte ønsker, blir det sagt. Videre sies det at Statkraft heller enn å utvikle selskapene, vil smalne dem, og prosjekter og satsinger blir avvist til tross for at de er lønnsomme og baserer seg på synergier og kompetanse som finnes i selskapene.

Dette er alvorlige signaler. Vår hensikt med Statkraft er, som eierskapsmeldingen sier, å sikre kontroll med vannressurser og utvikling av det norske kompetansemiljøet innen energiproduksjon. Statkraft bør innse at slik kompetanse må finnes og utvikles også i de regionale selskapene.

Disse selskapene må få handlingsrom til å fortsette å utvikle seg som sterke, verdiskapende medspillere i egen region, med gode kunderelasjoner. Denne utviklingen må basere seg på utnyttelse av det enkelte selskaps egne etablerte fortrinn og evne til utvikling og innovasjon. Statkraft må være en pådriver for utvikling av mer klimavennlig energi og en framtidsrettet infrastruktur med tilhørende kunderettet virksomhet, og selskapene må bidra til regional næringsutvikling og sysselsetting i regionene.

Det må stilles krav til verdiskaping i form av både lønnsom drift og samfunnsansvar. I budsjettet som vi nå behandler, heter det om det statlige eierskapet:

«Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil staten bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge.»

Det er mitt håp at Statkraft skjeler til denne målsettingen for eierskap når de utformer sine strategier, og det vil ikke skade om Nærings- og handelsdepartementet på egnet måte veileder Statkraft med hensyn til hvordan godt eierskap skal utøves.

Gunnar Gundersen (H) [20:58:34]: Det var representanten Borten Moes første innlegg som fikk meg til å ta ordet. Jeg tror han sa noe slik som at det legger det norske eierskapet til jord åpent for storkapitalen, uten bindinger, da han snakket om å fjerne reguleringene i landbruket.

Nå er vel ikke tøv et parlamentarisk uttrykk, men man må jo kunne si at dette er så langt unna virkeligheten som det går an å komme. Og jeg tror faktisk Borten Moe vet det, for han har jo markert seg litt som en opposisjonell i sitt eget parti i det siste når det gjelder en del av disse temaene.

Det Senterpartiet unngår å svare på og ta en debatt på, er jo resultatene av den politikken som Senterpartiet har stått i førersetet for de siste 40 år. Den har gitt nedleggelser, fraflytting og pessimisme i landbruket, og svært mange bruk står nå tomme. Dette er ren skremselspropaganda fra Senterpartiet, og de unngår å komme inn på det som er resultatene av egen politikk.

Vi kan jo se litt til Sverige, som faktisk har et uregulert marked, og se hva som skjer der. Det ble faktisk undersøkt av en forsker på UMB noen år siden. Jeg ser landbruksministeren smiler. Det er kanskje fordi svensk landbrukspolitikk er ganske forskjellig fra den norske. Men de har faktisk et marked som ikke regulerer. I Sverige er ni av ti kjøpere innenbygdsboende, ni av ti selgere er utenbygdsboende, og for hver annen selger er det én kjøper. Altså får man også til en viss strukturrasjonalisering som vi faktisk er ute etter i Norge. For skognæringens del ble det en betydelig aktivitet i hogst da man fjernet reguleringene. Det ble tolket dit hen at i Sverige betyr skognæringen så mye at man faktisk ikke hadde råd til å sitte med den type reguleringer som vi har i Norge.

I Sverige får man til at innenbygdsboende ekspanderer, og man får til den strukturrasjonaliseringen som vi er ute etter. Så det er reguleringene som skaper de utfordringene vi har i Norge. I Norge er dødsbo på tur til å bli den største eiergruppen, og det er jo ikke akkurat det som skaper veldig mye optimisme.

Så sa også Borten Moe at næringen var uten bindinger. Jeg vet vel knapt om noen næring som har så mange uformelle bindinger rundt eierskapet som landbruksnæringen. Når offentlige reguleringer kommer i tillegg, blir virkningen ganske sterk.

Jeg syntes det var viktig å få tilbakevist dette, for det er mye skremselspropaganda uten noen binding i virkeligheten som rår i debatten.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:01:47]: Finanskrisen har vist oss en regjering som har vært på etterskudd med helt nødvendige tiltak mot den stigende arbeidsledigheten. Regjeringen har nektet å justere et budsjett som alle visste bygde på altfor optimistiske forutsetninger. I går ble det sagt slik:

«Stortinget har i syv uker behandlet et budsjett som var utgått på dato den dagen det ble vedtatt».

Det er ingen ringere enn en tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor på 1980-tallet som sa dette.

Kristelig Folkeparti fremmet et forslag i finansinnstillingen om en tiltakspakke mot arbeidsledighet som innebar en økt bruk av oljepenger på nesten 5 milliarder kr utover Regjeringens forslag. Pakken ville gått til nødvendig bygging og vedlikehold av veier, jernbane, skoler og sykehjem. Næringslivet skulle også få bedre avskrivingsregler.

Dessverre ble denne pakken nedstemt av de rød-grønne, selv om den inneholder de samme elementene som Regjeringens pakke, som er varslet framlagt i månedsskiftet januar/februar. Jeg tror få skjønner hvorfor det er smart å vente med pakken når ledigheten vokser for hver dag som går.

Kristelig Folkeparti er utålmodig, og pakkens størrelse og hovedinnretning må avklares så raskt som mulig, og senest i løpet av en ukes tid.

Kristelig Folkeparti er innstilt på å gi sin støtte til en omfattende pakke hvor satsing på offentlige investeringer er hovedvirkemiddelet. Kristelig Folkeparti vil understreke at vi må bruke denne muligheten til å løse også de klimautfordringene vi står overfor. Økte avskrivningssatser, særlig på maskiner og utstyr og på miljøvennlige investeringer bl.a. i byggesektoren, er eksempler på målrettede virkemidler for å motvirke investeringstørke i næringslivet.

Bedre rammebetingelser for fornybar energi vil både gjøre det interessant å bygge ut Norges store fornybare ressurser og skape de gode grønne arbeidsplassene. Det vil også kunne gi positiv effekt i forhold til målsettinger i klimaforliket.

Energieffektivisering vil ifølge både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået være tiltak som raskt kan gi oss de største utslippsreduksjonene når det gjelder klimagasser. Dette må stimuleres. Det er også avgjørende at den pakken Regjeringen legger fram, inneholder tiltak for en betydelig utbygging av jernbane og gang- og sykkelveier.

I går mottok statsminister Jens Stoltenberg et brev fra Norges Bondelag, der de tar til orde for at økte avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket må være en del av Regjeringens tiltakspakke. Dette forslaget er i tråd med Kristelig Folkepartis forslag som behandles her i dag. Men også våre rød-grønne kollegaer i Troms og Nordland har tatt til orde for det samme, så Kristelig Folkepartis politikk er her målrettet, og den er god. Det kan det ikke være noen tvil om.

Gunvor Eldegard (A) [21:05:09]: Eg har lyst til på slutten av debatten berre å koma med nokre kommentarar til litt av det me har høyrt her i kveld.

Dei fleste har vore opptekne av finanskrisa. Det synest eg er bra, for det er viktig at me saman kan koma fram til dei beste tiltaka for å motverka konsekvensane av krisa.

Representanten Korsberg utfordra oss på skattelette for SMBar. Regjeringa skal leggja fram ei tiltakspakke. Då er det viktig at me vurderer alle tiltak. Men det viktigaste er at dei tiltaka som vert vurderte, og som skal inn i den pakka, gir sysselsetjing, og at dei gir rask sysselsetjing. Eg trur heller ikkje at ei reversering av endringane når det gjeld arveavgift og formuesskatt gir auka sysselsetjing fort.

Eg har lyst til å seia berre litt om arveavgifta, sidan det har vore nemnt her. Det me må hugsa på når me snakkar om arveavgifta, er at endringane i utgangspunktet er gjorde for at det skal verta ei meir rettferdig avgift, og for at dei som får normal arv, eller mindre arv, skal få mindre avgift. Forslaget til Regjeringa vil føra til at 95 pst. får mindre arveavgift. Det er bra. Men så er det endra for mottak av arv i ikkje børsnoterte selskap. Dei får ei skjerping av arveavgifta. Men – berre for å repetera det som eg sa i stad – for å skjerma små og mellomstore bedrifter er det lagt inn ordningar som skal hjelpa: Avdragstida aukar til tolv år. I denne tida er det rentefrie avdrag, og ein får trekt frå arveavgifta på formuesskatten.

Høgre snakkar òg om finanskrisa, og dei har fått litt hakk i plata på formuesskatt og arveavgift. I tillegg nemner jo representanten Torbjørn Hansen igjen mitt innlegg i VG frå 24. august, der eg skreiv at næringslivet går så det susar. Dersom representanten òg hadde lese Aftenposten, hadde han sett at Aftenposten Økonomi tre dagar seinare brukte same overskrifta, «Norsk næringsliv går så det suser». Det han gløymer å nemne, er at han svarte på dette innlegget, og då aller helst ville vere med på å ta æra sjølv.

Hans Frode Kielland Asmyhr snakka om ei pakke for små og mellomstore bedrifter, og han snakka om forenkling. Ja, det sa eg i mitt første innlegg – 200 mill. kr til Altinn. Dette er ein jobb som alltid må halda fram. Han snakka om å etablera bedrifter. Nr. 10 av 180 land på Verdsbanken si rangering er faktisk ganske bra, men det betyr ikkje at me ikkje kan verta betre. Det kan me.

Det er snakka veldig mykje om finanskrise. Eg har berre lyst til å seia: Det viktigaste tiltaket som er gjort no, er tiltak for bankane for å få ned renta, fordi lågare rente er bra for bedriftene, det er bra for hushaldningane, og det er bra for folk med stor bustadgjeld.

Statsråd Helga Pedersen [21:08:25]: Jeg har kanskje gjort meg skyldig i en forsømmelse – jeg må gjøre oppmerksom på at nærings- og handelsministeren er syk, og at det er derfor hun dessverre ikke kan være til stede i debatten i dag. Jeg er helt overbevist om at hun veldig sterkt skulle ønsket å være her. Hadde hun vært her, hadde hun nok også sagt at mineralloven nå snart går inn for landing etter veldig, veldig mange år i prosess. Det blir et nytt og moderne regelverk som sikrer gode konkurransevilkår for den næringen.

I debatten her er også desimeringsfiske av kongekrabbe tatt opp. Nå blir det tatt omtrent like mye kongekrabbe i det uregulerte området som i det regulerte. Det tas opp mye kongekrabbe utenfor det kommersielle området. Vi ser nå på ordninger gjennom Innovasjon Norge for å se hva markedet kan ordne opp i når det gjelder å ta opp kongekrabbe i det området der det skal desimeres. Hvis vi ikke får på plass gode nok virkemidler der, skal vi også vurdere et statlig desimeringsfond.

Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet etterlyser tiltak mot lakselus. De vil at vi skal være offensive overfor overfiske. Samtidig foreslår de store kutt i ordningene til Innovasjon Norge og kutter i deres saksbehandlingsgebyr. Dette henger ikke sammen. Skal vi være gode på det som handler om bærekraft, kan vi ikke regne med at markedet ordner opp i det. Da må vi ha et fiskeridirektorat som har nok ressurser og nok folk.

La meg også gjøre noen refleksjoner rundt Høyres og Fremskrittspartiets vurderinger av det budsjettet som er lagt fram. Hver gang vi har debatt om næringsdelen av budsjettet, prediker Høyre budskapet om langsiktighet og forutsigbarhet. Derfor er det veldig interessant å registrere den holdningsendringen som Høyre har gått gjennom fra statsbudsjettet ble lagt fram, og fram til dagens budsjett. På Høyres nettsider den 7. oktober var overskriften «Krigserklæring mot næringslivet», fordi Høyre mente at Regjeringen brukte altfor mye penger. Da het det fra Torbjørn Hansen, Høyres næringspolitiske talsmann:

«Regjeringen benytter handlingsregelen fullt ut og bidrar ikke til rentereduksjoner. Dette viser at de rødgrønne er mer opptatt av kortsiktig politisk gevinst enn å senke renten. Dette vil dessverre slå negativt ut for store deler av næringslivet.»

Da er det ganske forunderlig å registrere at leksa har skiftet fullstendig karakter siden den gangen. Nå heter det at Regjeringen bruker altfor lite penger.

Ola Borten Moe (Sp) [21:11:37]: La meg starte med de generelle økonomiske beskrivelsene som vi har hørt spesielt fra Fremskrittspartiet her i dag: Ingenting gjøres. Dette til tross for at det fra denne talerstolen er sagt igjen og igjen at Regjeringen har vært på høyden. Man har levert på bank, man har levert på eksport, i går leverte man i forhold til forutsigbarhet for kommunene.

Så til skatt som virkemiddel. Hans Frode Kielland Asmyhr sa at vi nå er nødt til å senke personbeskatningen betydelig, og viste til land som England og USA. Man burde vite at det vil ha en helt annen effekt å senke skatten i et land der en stor del av varestrømmen er innenlands. Vi produserer ikke varene våre selv. Å senke skatten og øke forbruket vil sannsynligvis bidra til økt import og kanskje ikke være den største hjelpen for norsk næringsliv i den situasjonen vi nå ser. Tvert imot er det sånn at Fremskrittspartiet bestandig har foreskrevet denne medisinen, uansett hvilken økonomisk situasjon vi har vært i. Går vi et halvt år tilbake i tid, da man snakket om press i økonomien, var fremdeles Fremskrittspartiets økonomiske medisin massive skattelettelser kombinert med enormt mye mer oljepengebruk. I tillegg skulle man ha strenge begrensninger på arbeidsinnvandringen, slik at man holdt viktig arbeidskraft ute av landet. Det er veldig spennende, selv om vi ikke har fokusert mye på det i dag, å se for seg hvordan denne politikken skulle vært sydd sammen med Høyres i et eventuelt regjeringssamarbeid.

Så snakker Fremskrittspartiet om et framtidsrettet landbruk under parolen at man skal slippe landbruket fri. Det framstår for meg som at man ønsker å slippe bøndene, man ønsker å slippe landbruket. De kutter altså 6 milliarder kr i en avtale som Stortinget allerede har behandlet og godkjent, under henvisning til at det var de imot. Det er en luksus som ingen av oss andre kan tillate seg: å se helt bort fra at Norge har forpliktelser, at Stortinget har forpliktet fellesskapet overfor en næring eller for så vidt overfor andre land og andre traktater. Det undergraver hele vårt demokrati, hele vårt system. Det er kanskje ikke uventet fra Fremskrittspartiet, men skuffende fra Høyre. Det kan ikke komme av noe annet enn at man synes at landbruket er noe som man kan hakke på, og slippe unna med det.

De forslagene som fremmes, leder én vei, og det er mot 1920- og 1930-tallet. Da var det fint. De som har lest litt landbrukshistorie og for så vidt også norsk økonomisk historie, vil se at det var en tid da det var alles kamp mot alle, ingen tjente penger og det var stor nød og enorme problemer.

Norsk landbruk har et globalt anslag. Det siste halvåret er det 150 millioner flere i verden som sulter. Det er nesten en milliard. Det blir ikke færre som sulter av at vi slutter å ta i bruk det produksjonsgrunnlaget vi rår over. Det krever en aktiv landbrukspolitikk over hele landet.

Statsråd Lars Peder Brekk [21:14:55]: Jeg er svært overrasket over ordbruk og begrep som brukes i denne debatten både fra Høyres representanter og Venstres representanter. Representanten Kongshaug karakteriserer landbrukspolitikken som «gammeldags», representanten Hansen karakteriserer landbrukspolitikken som «gammelsosialistisk arvegods», og representanten Gundersen sier at resultatet av Senterpartiets politikk de 40 siste årene er «nedleggelser, fraflytting og pessimisme». Til sistnevnte taler kan jeg ikke si så mye annet enn at Senterpartiet knapt har vært i regjering og posisjon de siste 40 årene, og jeg har sett at både Høyre og andre partier har hatt ansvar for landbrukspolitikken i regjering. Så ser Gundersen mot Sverige. Da må jeg nesten flire, når vi ser hvordan situasjonen er i «gläsbygdene» på andre siden av grensen. La oss sammenligne med det åpne kulturlandskapet som vi har i Norge, der vi faktisk fortsatt har et levedyktig landbruk, mens det er fullstendig fraflytting i store deler av Distrikts-Sverige, utenom kanskje i Skåne og helt sør.

Da vi tok over etter Høyre og Venstre i 2005, var inntektene i landbruket særdeles lave. Vi har kjempet hardt for å reparere på Høyres og Venstres unnlatelsesynder i disse årene. Og skogbruket lå med brukket rygg etter Venstres skogpolitikk, som best kan karakteriseres som å gå baklengs inn i framtiden. Vi har gjeninnført skogpolitikken. Venstres syn på skogen og klimapolitikken som man har gitt uttrykk for i denne innstillingen, er i alle fall ikke i tråd med internasjonal kunnskap om skogens betydning for klimaet, og er heller ikke i tråd med klimaforliket som Venstre selv har vært med på å underskrive.

Vi har videreført det som har vært Høyres og Venstres politikk når det gjelder rammene for samdriftene. Da får vi kritikk for å være gammelsosialistiske. Høyre, derimot, vil diskriminere bruk som har én eier. Hvis man på et bruk produserer 400 tonn, skal man altså ha dårligere vilkår enn et bruk med fire eiere som produserer 400 tonn. Det er det som er konsekvensen av det Høyre her sier om virkemidlene for samdriftene. Det kan vi ikke gå inn for. Her er vi faktisk enig i det Sponheim stod for da han var landbruksminister. Hva er dette? Er det her snakk om like konkurranseforhold? Her er også Høyre på faneflukt fra egen politikk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:17:48]: Mange benytter dagens debatt til å snakke om finanskrisen, og hvor viktig det er å være proaktiv. Det er helt riktig. Men det som slår en når en hører Regjeringen snakke om at budsjettet er tilpasset, er jo de mange krisepakkene som kom underveis, og som viser at budsjettet ikke på noen måte er tilpasset situasjonen. Når en ser på virkemidlene fra Regjeringen, ser en for det første at en bruker rentepolitikken. Og den er svært viktig. Rentenivået er for høyt for mange bedrifter i forhold til den lønnsomheten de har i dag. Men det er allikevel et faktum at renten er ikke noe som Regjeringen styrer direkte. Det er et virkemiddel de kan håpe at Norges Bank gjør noe med, men det er altså utenfor politisk rekkevidde i utgangspunktet.

For det andre bruker Regjeringen likviditetspakker og garantier for å sikre finansiering. Det er også svært viktig. Men det som Regjeringen sjelden eller aldri kommer inn på, er jo rammebetingelsene for næringslivet generelt, som gjør – selv om likviditeten er på plass – at det fortsatt er lønnsomt å drive næringsvirksomhet ut av Norge.

Jeg har besøkt en rekke industribedrifter i de siste par månedene. Samtlige av disse kraftforedlende industribedriftene sier at det er rammebetingelser som må på plass hvis de skal få utløst investeringer for framtiden. Det er greit, de trenger likviditet, det er det ingen tvil om, det er vi alle enige om, men når det gjelder rammebetingelser, er det fullstendig tyst fra denne regjeringen.

Fagforeningen Industri Energi har allerede booket SVs grasplen foran Stortinget for å ha sin egen demonstrasjon nå igjen – den 13. juni 2009. Og bakgrunnen er det Leif Sande sier om industrikraft til Stavanger Aftenblad i dag: «Regjeringen har ikke innfridd løftene.»

Dette er altså en årlig foreteelse som fagforeningen Industri Energi gjør. Hvert år blir de lovet fra de rød-grønne partiene at nå kommer det et industrikraftregime, og hvert år må de bare begynne å planlegge neste års arrangement. Det er ikke bra. Det verste er at både når det gjelder industrikraft, som Regjeringen tar opp, og CO₂-kvoteregimet, som er det andre som må på plass, går Regjeringen i feil retning i forhold til det en ser i konkurrentlandene våre. Det betyr at risikoen ved å drive næringsvirksomhet i Norge øker i forhold til våre konkurrentland. Da hjelper det til slutt ikke hvor mye en får til av likviditetspakker med hensyn til finansieringen, hvis lønnsomheten i disse industribedriftene uteblir. Det er da en vil få slike konsekvenser som en allerede har fått på Karmøy, der en velger å legge ned aluminiumsbedrifter i Norge framfor i konkurrentlandene.

Jeg hadde håpet at Regjeringen i større grad i denne debatten ville fokusere på rammevilkårene som trengs for at lønnsomheten opprettholdes når finansieringen og likviditeten er på plass – og det ser en ikke. På samme måte burde Regjeringen i større grad brukt energi- og petroleumspolitikken til å gi tydelige signaler om at dette er noe man vil satse på, dette er kapitalsterke bransjer som kan få i gang hjulene igjen hvis de har tro på at det er lønnsomt å drive i Norge. Men så langt ser vi altså at Statkraft flytter investeringene ut av landet og ikke til landet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [21:21:14]: Flere representanter og også flere statsråder har i dag sagt at vi ikke kan sette i gang nødvendige tiltak nå, fordi vi har vedtatt et budsjett for å få renten ned. Hva menes egentlig med det? Hvilket økonomisk resonnement ligger bak det?

Vi snakker altså om budsjettet for 2009, og i januar/februar skal Regjeringen legge frem en tiltakspakke. Statsministeren har senest i dag sagt at det er bare å sette i gang med å planlegge prosjekter, for pengene kommer, det er nok av penger. Budsjettet skal altså gjelde én måned, og det skal få renten ned. Så i januar skal renten gå ned, men penger som kommer i februar og resten av året, skal angivelig ikke ha noen innvirkning på norsk økonomi i det hele tatt og har ingen innvirkning på renten. Så er det da egentlig et «lurebudsjett» som de rød-grønne har vedtatt? Et «lurebudsjett» for å lure sentralbanksjefen, ved å si at her er budsjettet som vi vedtar, nå kan du sette renten ned, og så kommer pengene i februar og resten av året – det merker du sikkert ikke allikevel, og da kan renten forbli lav. Det er ingen logikk i dette. Og jeg håper at representanter og statsråder slutter å bruke det argumentet. Vi hører at statsministeren stadig vekk er på radioen og forteller det norske folk at vi har vedtatt et budsjett for å få renten ned. Men når han i neste åndedrag forteller at han skal sprøyte inn milliarder etter at budsjettet har virket i 30 dager, er det et helt urealistisk resonnement. Jeg forstår at de rød-grønne representantene ønsker å være lojale mot egen regjering, men en viss grad av økonomisk resonnement på egen hånd er det mulig å trekke også i denne sal.

Torbjørn Hansen (H) [21:23:14]: Jeg er glad for at statsråd Helga Pedersen leser mine pressemeldinger som går ut i forbindelse med budsjettet, for der kan hun finne mange gode innspill i forhold til å sikre arbeidsplassene i Norge, det skal være sikkert og visst.

Jeg skal være den første til å være ydmyk i forhold til den økonomiske utviklingen som har vært i høst. Det er riktig at da budsjettet ble framlagt 7. oktober, var det ikke et budsjett som tilsynelatende dempet presset på renten. Men Høyre har, i motsetning til statsråd Helga Pedersen og denne regjeringen, vært i stand til å se den utviklingen som har vært denne høsten. Vi registrerte faktisk allerede den 13. oktober at Statistisk sentralbyrå kom med en prognose for norsk økonomi som avvek dramatisk fra det som lå inne i statsbudsjettet fra Regjeringen. Den viste at ledigheten ville øke kraftig, at etterspørselen for norske bedrifter ville falle dramatisk, at investeringene ville falle, og at norsk økonomi ville gå inn i en tilbakegangssituasjon. Det er klart at når vi får den kunnskapen i løpet av fem dager, bør alle og enhver tenke seg om i forhold til innretningen av statsbudsjettet.

Det som derimot er sjokkerende, er at Regjeringen sitter på den kunnskapen. De ser hva som skjer ute i verden. Man lar det gå sju uker før man innser at budsjettet er utgått på dato. Det eneste som skjer etter disse sju ukene, er at Regjeringen trenger nye åtte uker for å iverksette tiltak for å sikre norske arbeidsplasser. Det er en handlingslammelse, som jeg ikke tror noen annen regjering i den vestlige verden kan ha påkostet seg i en så alvorlig situasjon.

Jeg kan godt innrømme at kritikken når det gjelder rentebiten i min pressemelding, gikk ut på dato, men vi er også i stand til å se at verden forandrer seg, og det tror jeg også norske arbeidstakere hadde vært tjent med at Regjeringen forstod.

Det som ellers stod i pressemeldingen, som hadde tittelen «Krigserklæring mot næringslivet», var forslaget om å trekke inn egenkapitalen i norske bedrifter. Vi kan ha en ideologisk debatt om formuesskatt og om fordelingspolitikk, men det er ingen tvil om at i en situasjon hvor finansieringen forsvinner, hvor tilgangen på egenkapitalen fordunster som dugg for solen, er det et stort problem for bedriftene dersom man får trukket inn egenkapitalen. Det gjør at man i en vanskelig situasjon vil måtte permittere og si opp flere folk enn hvis man hadde solid tilgang på egenkapital. Det tror jeg er barnelærdom for de fleste som driver med næringspolitikk. Da må jeg bare få bemerke når det gjelder arveavgiften og det som Gunvor Eldegard sa tidligere i dag: Vi har bedrifter i Bergensområdet som har fått 27 ganger høyere arveavgift, og hvor et arveoppgjør vil svekke driftsgrunnlaget for en slik bedrift. Det er klart at under en finanskrise vil en slik innstramming ha dramatiske konsekvenser og ha betydning for arbeidsplasser i Norge.

Ellers må jeg si til statsråd Brekk om gammelsosialistisk arvegods: Ja, det er et gammelsosialistisk arvegods når staten skal bestemme prisen på en gård. Det er et reguleringsregime som vi ikke ser maken til i noen annen sektor. Det er reinspikka sosialisme når staten skal regulere prisen på hus og hjem.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:26:26]: Jeg registrerer at Ola Borten Moe og flere av de andre talerne fra den rød-grønne side sier at Regjeringen har levert til næringslivet, bl.a. i forhold til eksportnæringen. Men dette er ikke noe som har kommet på løpende bånd fra Regjeringen. Dette er noe som har kommet først etter at næringslivet og opposisjonen har bedt Regjeringen om å komme med tiltak. Så har Regjeringen, etter å ha tenkt seg grundig om – om dette er noe som det er verdt å høre på – kommet med tiltak som andre har vært i forkant med å etterspørre.

Så registrerer jeg at Ola Borten Moe går tilbake på sine lovnader om skattelettelser, og sier at det vil øke importen, og derfor ikke vil være heldig. Dette blir som da finansministeren satt i Redaksjon EN og sa at vi ikke kunne ha skattelettelser, for da satte folk penger i banken. Da har man stor tiltro til det norske folks selvdisiplin nå rett før jul!

Jeg vet ikke om Ola Borten Moe de siste ukene har vært ute i byen, men hvis han hadde vært det ville han sett at vi nå har fått januarsalg i desember, før jul. Da er det noe alvorlig galt i norsk økonomi, og da må man ha betydelige stimulanser. Rentenedsettelse er én ting. En betydelig skattelettelse oppå det vil bidra til å avbøte den situasjonen.

Så kommer det, ikke overraskende, flere angrep på Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Hvis det skulle være slik at Fremskrittspartiet ikke skulle kunne debattere saker som flertallet har vedtatt, da ville debattene her i Stortinget vært betydelig kortere. Som representanten Borten Moe vet, har Fremskrittspartiet i forbindelse med jordbruksoppgjørene i denne perioden vært det partiet som har kommet med betydelig fremtidsrettede forslag og strukturforslag i forbindelse med jordbruksnæringen.

Nå har Senterpartiet sittet på begge sider i jordbruksforhandlingene i de siste 30–40 årene. Når bonden først nå har kommet over 200 000 kr i gjennomsnittsinntekt, er det rart at Senterpartiet er fornøyd med det. Vi vet at vi nå har ca. 8 000 heltidsbønder. Det innebærer at vi i prinsippet i Norge har en politikk for deltidsbonden. Jeg registrerer at representanten Borten Moe fortsatt lever på 1930-tallet. Det er bekymringsfullt for landbruket.

Statsråd Helga Pedersen [21:29:44]: Når representanten Hansen framstiller det som om finansuroen kom som en stor overraskelse på Regjeringen, vil jeg vise til beskrivelsen av den finansielle usikkerheten i statsbudsjettet, som også er begrunnelsen for at Regjeringen la inn mer oljepenger i budsjettet for 2009.

Så er det jo interessant å se hvilken mottakelse Høyres krisepakke fikk, her omtalt i Aftenposten onsdag 12. november under overskriften «Industrien sier også nei», der Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i samfunnsøkonomi, uttaler:

«Det er vanskelig å se at Høyres budsjett treffer noe bedre.»

Så over til Fremskrittspartiet, som her i salen har snakket om rammevilkår. La oss nå være enige om at rentenivået er et av de viktigste rammevilkårene norsk næringsliv har. Fremskrittspartiet vil nå drive med motkonjunkturpolitikk i nedgangstider, etter at de i årevis – mens vi har hatt gode tider – har drevet med medkonjunkturpolitikk. Fremskrittspartiet har alltid penger til skatteletter og har bestandig penger til større utgifter på statsbudsjettet, enten det er høykonjunktur eller lavkonjunktur. Jeg tror vi alle skal prise oss svært så lykkelige over at det ikke er Fremskrittspartiets økonomiske politikk som har ligget til grunn i de tidene vi nå har lagt bak oss. Da hadde vi gått inn i finanskrisen med et langt høyere rentenivå – et skyhøyt, særnorsk rentenivå – som utgangspunkt for å håndtere krisen. Og da hadde det hjulpet veldig lite å kutte i saksbehandlingsgebyrene til Fiskeridirektoratet, for å si det slik.

Jeg må jo også si at for dem som måtte gå i tanker om å stemme borgerlig ved neste høsts valg, må det være veldig lite tillitvekkende at Høyre og Fremskrittspartiet, som tar mål av seg til å stable på bena et borgerlig regjeringsalternativ, har så sprikende meninger om hvilken økonomisk politikk de skal føre. De er fullstendig på kollisjonskurs – Høyre har vel til og med omtalt Fremskrittspartiets økonomiske politikk som kasinopolitikk.

Regjeringen er opptatt av å sikre arbeidsplasser. Derfor har vi ført en ansvarlig politikk og holdt igjen på oljepengebruken i gode tider. Nå har vi lagt fram et offensivt budsjett, med en rekke tiltak for næringslivet, på samferdselssiden og på byggefronten. Det er i seg selv en stor tiltakspakke, i tillegg til de bankpakkene vi har lagt fram, og den pakken vi har varslet over nyttår. Dette er en utvikling av tiltak som er tilpasset den økonomiske situasjonen – og finanskrisen, etter hvert som den gir seg utslag i norsk økonomi. Vi skal iverksette de tiltakene som trengs, når de trengs.

Leif Helge Kongshaug (V) [21:33:04]: Jeg hadde ikke tenkt å forlenge debatten utover kvelden, men når det er så mange andre som gjør det med glød, er det fristende å gi svar på det som er blitt sagt.

Representanten Steinar Gullvåg var innom Venstre og det forslaget som vi er med på når det gjelder forenkling og modernisering av deltakerloven og råfiskloven. Hva er det som er så farlig med det? Det er jo å tilpasse et lovverk etter dagens situasjon, og vi har ikke tenkt å avskaffe det. Det er jo forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hele haken. Vi må ikke være livredde for å tilpasse lovverket etter den tiden vi lever i.

Så registrerte jeg at vi her på talerstolen hadde en tydelig irritert landbruksminister, som irettesatte de ulike partiene i stortingssalen. Det har han rett til, og han har kanskje grunn til å være irritert – når en gjør vedtak begrunnet i lokale senterpartilag rundt omkring. Det er jo ikke de som skal styre norsk landbrukspolitikk. Og han var irritert over at jeg har sagt at Senterpartiet har en gammeldags landbrukspolitikk. Det er jo åpenbart. Odelsloven, som hegnes så mye om, var en lov som ordnet en kø inn i en næring som var så attraktiv at vi måtte ha en kø for å ordne det på en skikkelig måte. Men nå er det ikke kø inn i den næringen. Nå er det om å gjøre å få de flinke folkene, rekruttere de dyktige gårdbrukerne, la dem få slippe til. Det er det som er framtiden i landbruksnæringen.

Så registrerte jeg også en bredside mot Venstres skogpolitikk. Det dreier seg ikke bare om å bevilge penger og gjøre akkurat det som en har gjort før. Da Venstre satt i regjering, rettet vi på skogfondsordningen i form av betydelig skattelette, noe som ble godt mottatt av skognæringen. Men det er en del som tror at bare vi bevilger øremerkede penger, er det viktigere enn alt annet. Skogfondsordningen med skattelette er noe av det beste som har skjedd av forbedringer når det gjelder skogtiltak i det siste.

Så er det jo slik at når Norge gror igjen, er det ikke noen hensikt bare å fortsette med å plante. Vi må også ha bruk for de plantene som vokser. Venstre tok tak i det som var viktig, nemlig å få verdiskaping ut av trestokken. Og hvis en får verdiskaping og lønnsomhet ut av trestokken, vil skognæringen greie seg selv, både når det gjelder uttak, og når det gjelder planting. Om bestefar gjorde det på én måte, både når det gjelder å drive gård, og når det gjelder å drive skog, er det ikke sikkert at barnebarnet skal gjøre det på samme måten. Den som mener det, må tåle å få stempelet «representant for en gammeldags politikk».

Tord Lien (FrP) [21:36:17]: Jeg vil bitte lite grann tilbake til MTB, maksimalt tillatt biomasse. En økning i den kunne ha ført til umiddelbar produksjonsvekst, spesielt i Midt-Norge, men også mange andre steder. Det ville også kunne ha skjedd uten behov for ny kapitaltilførsel, noe som unektelig er en utfordring enkelte steder. Men MTB-regelverket er først og fremst også en utfordring for de små oppdretterne, som Regjeringen hevder de er mest opptatt av. Jeg vil da sitere fra dagens IntraFish:

«MTB-systemet er stivbeint og svært lite fleksibelt for små oppdrettarar når til dømes marknaden sviktar, seier Karsten Måsøval.»

Store aktører har en helt annen mulighet til å flytte biomasse. Og flere konsesjoner pr. lokalitet åpner også for større dynamikk, noe små oppdrettere ikke har den samme mulighet til. De har dermed mye sterkere begrensninger på grunn av MTB-regelverket. Jeg har en mistanke om at Regjeringens motstand mot en økning i MTB handler om at dette ville det være veldig vanskelig å skattlegge – og det er tydeligvis målet for det meste av det Regjeringen foretar seg.

Desimeringsfisket er like stort utenfor som innenfor forvaltningsområdet for kongekrabbe – ja, det skulle bare mangle! Desimeringsområdet er mye, mye større, og det er basert på en helt annen modell, nemlig at det skal være kongekrabbe det ene stedet, og det skal ikke være kongekrabbe det andre stedet. Derfor vil jeg anta at det må fiskes mye mer i det området hvor det ikke skal være kongekrabbe, enn i det området hvor kongekrabben skal forvaltes som en ressurs.

Så har jeg lyst til å ta opp noe annet og veldig alvorlig. Når det gjelder sommerens seismikkonflikt i Lofoten og Vesterålen, ble fiskerne i det området gitt en garanti fra Regjeringen om at senest fire måneder etter at søknaden var levert, skulle disse sakene være landet. Så langt er 25 av 70 saker behandlet. Det bekymrer meg, og jeg vil sterkt anmode statsråden om å følge opp denne saken, slik at man i løpet av januar klarer å få landet disse sakene, så man ikke nok en gang bidrar til en ytterligere eskalering av konflikten i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Så har jeg bare lyst til å utfordre landbruksministeren på en ting. På mandag spurte jeg olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om det er et mål at bioenergistrategiens mål om 14 TWh fornybar bioenergi i hovedsak skal oppnås gjennom nasjonalt råstoff. Det kan gjerne landbruksministeren kommentere.

Presidenten: Ola Borten Moe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Borten Moe (Sp) [21:39:38]: Først til Hans Frode Kielland Asmyhr: Mine betraktninger gjaldt altså sterke reduksjoner i personbeskatningen. Jeg tror også at en målrettet skattelette rettet mot næringslivet kan og vil være viktig.

Så harselerer Kielland Asmyhr over at inntekten først nå har nådd 200 000 kr pr. bruk. Det gir først og fremst noen betraktninger rundt at lønnsnivået er lavt. Da blir jo svaret fra Fremskrittspartiet, nemlig å kutte 100 000 kr over natta, veldig merkelig.

Det jeg tenkte jeg skulle bruke litt tid på, var eiendomspolitikken. Konservatismen er tuftet på at man skal endre for å bevare. I den tradisjonen står jeg. Vi bør bevare en desenteralisert eiendomsrett for alle, der det følger med plikter. Det er den norske tradisjonen. Høyre har isteden startet et liberalistisk korstog, der man fjerner alle begrensninger på kapital med kapitalens frie flyt. Det er en stor forskjell.

Til Venstre når det gjelder skog, har jeg lyst til å si at det dreier seg ikke om at man ikke skal gjøre slik som bestefar har gjort det, men man ønsker jo ikke å ta det ut, fordi man ønsker å bevare. Det er Venstres valg i denne saken.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) [21:41:00]: Etter å ha hørt forrige taler er det åpenbart at de politiske standpunkt går i arv fra generasjon til generasjon, uten evne til å tenke nytt. Det er trist.

Det var statsråd Pedersen som gjorde at jeg tok ordet. Det gis et inntrykk av at statsbudsjetttet er så veldig godt tilpasset den situasjonen vi nå er i. Det er det kun regjeringsmedlemmene som i dag påstår. Samtlige økonomer, samtlige analytikere, til og med samtlige rød-grønne politiske kommentatorer sier at det er åpenbart at dagens budsjett ikke er laget ut fra den økonomiske situasjonen vi har nå.

La meg bare se i budsjettet. Arbeidsledigheten skulle stige et kvart prosentpoeng i løpet av neste år. Der har en jo allerede truffet mål før året har begynt. Det skal være en litt svakere vekst. Jeg gleder meg til å se om vi faktisk når det målet, for det vil være en veldig god økonomisk vekstsituasjon, alt tatt i betraktning.

Alle økonomiske indikatorer og alle analyser viser at dette budsjettet ikke er tilpasset den økonomiske situasjonen, og fasiten på det er jo at hvis budsjettet var så godt tilpasset, hadde en ikke trengt krisepakker, for da hadde det allerede blitt lagt inn i budsjettet. Å komme og påstå noe annet gir politikerforakt, for det er så åpenbart fjernt fra sannheten.

Så snakker en om rentenivået. Jeg tror ikke det er noen i denne sal som er uenig i at rentenivået bør ned, og at det kommer både husholdninger som sliter med gjeld, industrien og næringslivet til gode. Men det er samtidig et faktum – og det har stort sett alle politikere i denne sal skrytt av når det gjelder det norske finansielle system og pengepolitikken – at rentenivået bestemmes på armlengdes avstand fra politikere. Vi kan ikke på noen måte gi noen detaljstyring med hensyn til hva renten skal bli. Det får en bare håpe at Norges Bank gjør, slik som vi her i denne debatten anslår er bra. Men en kan altså ikke bruke det som inntekt for Regjeringens politikk at nå gjør Regjeringen noe som reduserer renten, for Norges Bank responderer på det en ser; en blir ikke pålagt det.

Så kom det en annen påstand fra statsråden, at Fremskrittspartiet ville ført en politikk som medfører høyere rente. Vårt alternative budsjett har i mange år på rad blitt innlevert til SSB for beregning, og fasiten har vært den samme hvert år: Renten i Fremskrittspartiets verden ville gått ned, hvis vi hadde fått gjennomført vår politikk. Det er de samme modellene som en bruker når en beregner Regjeringens politikk og konsekvensene av den.

Til slutt – igjen – når det gjelder rammebetingelser: Hvis en kan gjøre noe med rammebetingelsene, styrker næringslivet sin sjanse til å konkurrere. En kan i energipolitikken gjøre det slik at Statkraft investerer i Norge framfor i Sverige. En kan i industripolitikken gjøre det slik at StatoilHydro investerer i vindmøller i Norge framfor i England. En kan gjøre det slik at petroleumsnæringen investerer på norsk sokkel framfor å flytte mer og mer kapital til Afrika og til Brasil, fordi regjeringsmedlemmene går og sier at nå skal en politisk styre ungdom vekk fra petroleumsrelatert utdannelse, og en sier at en skal begynne å stoppe letevirksomhet i Norge. Den form for debatt som jeg så på Politisk kvarter mandag i forrige uke, der de rød-grønne regjeringspartiene kranglet seg imellom, er den dårligste form for næringspolitikk en kan ha i Norge. Det skaper bare usikkerhet.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:44:25]: Fremskrittspartiet har fått kritikk bl.a. for at vi kutter i og reduserer litt byråkratiet i de ulike departementer, bl.a. når det gjelder Innovasjon Norge, som statsråd Helga Pedersen var inne på.

Det som er den virkelige verden for svært mange bedrifter i dag, er at de må kutte både i administrasjon og i sin produksjon på grunn av økonomiske nedgangstider. Det private næringslivet befinner seg i en virkelig verden, der de ikke får bevilget penger over et statsbudsjett, men faktisk må tjene de pengene som de trenger for å betale bl.a. lønninger. Da blir det litt merkelig at det fremstår som svært dramatisk når vi foretar en liten reduksjon.

Så har vi fått kritikk for landbrukspolitikken, og for at vi reduserer på jordbruksavtalen. Det er en avtale som vi har vært imot, og vi benytter også denne anledningen til å synliggjøre det. Men det er ganske forunderlig at de rød-grønne partiene nå faktisk har glemt hva de selv har gjort. Når det gjelder fjorårets debatt, vedtok de at rederinæringen skulle betale 21 milliarder kr i skatt med tilbakevirkende kraft. Så kreative har ikke vi vært innenfor landbrukspolitikken – og det kommer vi heller ikke til å være – at vi krever tilbakebetaling av skatt.

Når det gjelder havfiskeflåten, endrer man rammevilkårene rimelig dramatisk, fra evigvarende kvote til tidsavgrenset kvote. Regjeringen har gjort en del som ikke har vært helt i tråd med det næringslivet ønsker, for å si det rimelig forsiktig.

Statsråd Helga Pedersen var inne på renten. Det er ganske forunderlig at når renten går opp, tar de rød-grønne syv steg tilbake og sier at dette har ikke vi noe med, det er Norges Bank. Men når renten går ned, sier de at dette er Regjeringens politikk. Det er ikke lett å skjønne logikken i dette, og ikke tror jeg jeg kommer til å gjøre det heller.

Det som er forskjellen på oss og de rød-grønne, er at vi i Fremskrittspartiet faktisk har en evne til å prioritere. Det er det hele budsjettet vårt legger opp til, vi reduserer og kutter på noen områder, og så ønsker vi å prioritere mye sterkere på andre områder. Vi bruker mer oljepenger enn det de andre gjør, det har vi gjort i mange år. De andre har puttet disse pengene inn i aksjer i utlandet, det har ikke vært noen særlig lukrativ investering. Hadde man brukt disse midlene på å investere i Norge, eksempelvis investert i samferdsel, ville man ha fått mye mer igjen. Nå er disse pengene forduftet på verdensbørsene.

Steinar Gullvåg (A) [21:47:46]: Jeg har stor forståelse for at representanten Kongshaug har et behov for å ufarliggjøre det faktum at han står sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i et forslag om å gå løs på deltakerloven og råfiskloven. Det kan selvfølgelig være et uttrykk for troskyldighet, når representanten Kongshaug sier at han bare vil justere visse punkter i lovverket. Men jeg går ut fra at når han nå er med på et slikt forslag, har han også et klart bilde av hva i dette lovverket han ønsker å modernisere og fornye. Det har garantert hans samarbeidspartnere, for den politikken de fører, går hele tida og systematisk i retning av avregulering, liberalisering og større markedsretting av lovverket, slik vi kjenner det fra innstillingene gjennom år.

Representanten Kielland Asmyhr har i dag vist at han kjenner seg mer i slekt med Milton Friedman enn med Keynes. Det er for så vidt ikke overraskende, for det har vært Fremskrittspartiets politikk til alle tider. De har en klokkertro på markedet og markedsløsninger som vi andre selvfølgelig har vanskelig for å skjønne, spesielt i en situasjon hvor den internasjonale finanskrisen har demonstrert markedets utilstrekkelighet. Nå mer enn noen gang er det viktig – det erkjennes i de fleste land og av de fleste, bortsett fra Fremskrittspartiet – og nødvendig at myndighetene griper inn overfor markedet, regulerer markedets virksomhet på en slik måte at vi hindrer markedskreftene i å ødelegge norsk økonomi. Derfor er vi nødt til å bruke offentlig sektor bevisst for å skape arbeid til de menneskene som blir arbeidsledige som følge av at markedet svikter.

Statsråd Lars Peder Brekk [21:51:00]: Representanten Kongshaug snakker om en irritert statsråd – da vil jeg heller si det slik at en engasjert og ivrig statsråd er riktig.

Jeg har lyst til å kommentere skogpolitikken til Venstre litt mer. Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Venstre foreslår kutt på 70 mill. kr i år, og de har foreslått kutt tidligere. Skogplanting er et viktig tiltak for å opprettholde produksjonen i skogene, noe som vil føre til økte muligheter for næringsutvikling, samtidig som det har en gunstig klimaeffekt ved at det binder CO₂. Vi vet også at skogeierne etter skogbruksloven er pålagt å sikre en tilfredsstillende foryngelse av skogen etter hogst. I granskog må det plantes, mens det er litt lettere for furu og løvtrær å forynge seg naturlig.

I deler av landet er det mangel på infrastruktur, og vi er nødt til å iverksette tiltak for å bygge nye veier. Skogsbilveier kan komme i konflikt med miljøinteresser. Det er derfor det stilles spesielle krav og særskilt tillatelse for all skogsveibygging. Offentlig støtte bidrar derfor til muligheter for å få til gode veiprosjekter som kan fungere på tvers av eiendomsgrenser, og som vektlegger miljøhensyn.

Så til klimaregnskapet og skogen. Venstre er kritisk til at Regjeringen – som en sier – innlemmer skog for å pynte på regnskapet over de totale CO₂-utslippene i Norge.

Da har jeg lyst til å si det slik at i klimaforliket, som Venstre har vært med på, er bidraget fra skog inkludert i målet for de norske utslippsreduksjonene som skal tas hjem. Det har Venstre sluttet seg til. Så det er helt fantastisk at vi får en slik kommentar fra Venstre i denne saken, synes jeg.

Og så om den «reinspikka sosialisme»: Høyre har foreslått at vi skal behandle samdrifter annerledes og bedre enn enkeltbruk. Vi har videreført den politikken som Venstre og Høyre stod for i forrige regjering i forbindelse med samdrifter, og vi har videreført den politikken med hensyn til harmonisering av tilskuddene, slik at samdrifter skal ha samme vilkår som enkeltbruk som er av lik størrelse. Selvsagt skal det ikke være slik at det skal være verre for et enkeltbruk, og en enkeltfamilie, å drive et gårdsbruk enn for en samdrift. Det er prinsippet vi har fulgt opp fra den tidligere regjeringens politikk. Det synes jeg er et godt prinsipp, og det synes jeg ikke skal karakteriseres som «reinspikka sosialisme», slik Høyres Torbjørn Hansen her påpekte.

Statsråd Helga Pedersen [21:53:55]: Først vil jeg svare på de spørsmålene som ble stilt om MTB fra Fremskrittspartiet. Det er to grunner til at vi tar ut produksjonsveksten når det gjelder nye konsesjoner, og ikke øker maksimalt tillatt biomasse. Da vi la fram havbruksstrategien i fjor, sa vi at vi skulle gjøre det. Jeg er fullt klar over at det er mange i næringen som ønsker seg en økning når det gjelder MTB, istedenfor en nytildeling av konsesjoner. Men minst like viktig for oppdrettsnæringen er det at man er forutsigbar og fører den samme politikken fra 2008 til 2009. Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig akkurat nå med en umiddelbar produksjonsvekst, med de usikre markedsutsiktene man har for neste år. Det er viktig at veksten er kontrollert, og at markedet kan ta unna det som kommer fra Norge.

La meg så vende tilbake til renta, for det er jo åpenbart at rentenivået i Norge påvirkes av oljepengebruken i statsbudsjettet. Det nytter ikke at Fremskrittspartiet har klart å overbevise noen i SSB. Jeg skal ikke her gå nærmere inn på hva slags kontor de sitter på, om det er et lite kott eller et stort hjørnekontor. Men uansett hjelper det ikke at man overbeviser de karene, så lenge sentralbanksjefen ikke er overbevist. Og når representanten Korsberg sier at han ikke skjønner logikken i dette, er det en advarsel til alle dem som har jobben eller boligen sin kjær, mot å stemme Fremskrittspartiet.

Det budsjettet som Regjeringen har lagt fram for 2009, er en tiltakspakke der vi bruker 14 milliarder kr mer i oljepenger. Det budsjettet begynner å virke om to uker, og det forsvinner ikke i løpet av neste år. Flere tiltak er lagt fram etter budsjettet, og flere tiltak er varslet i 2009, tilpasset utviklingen og situasjonen. Det sentrale her er at vi ser hvordan den ene medisinen virker, før vi tar i bruk den neste, slik at vi hjelper pasienten i stedet for å ta livet av ham eller henne.

Presidenten: Representanten Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:56:29]: Hvis dette hadde vært en jordbruksdebatt på 1930-tallet – hvor Ola Borten Moe tydeligvis befinner seg – og man hadde sagt at det i 2008 ville være 47 000 aktive bønder, hadde Senterpartiet konkludert med at da ville man ha stor arbeidsledighet, og hele Norge ville ligge brakk.

Jeg har faktisk sett på Ola Borten Moe som en fornyer av Senterpartiets politikk. Han har turt å si fra, men vi må registrere at det har egnet seg best i media. Det er klart at bonden har god grunn til å være misfornøyd med Senterpartiets innsats. Når man bare har 200 000 kr i inntekt, og man skal gå i et fjøs sju dager i uken, 365 dager i året, har man god grunn til å være misfornøyd. Men man kan ikke gi Fremskrittspartiet skylden for en slik inntektsutvikling.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [21:57:36]: Det meste er vel sagt i debatten, som på mange måtar har vore føreseieleg. Men eg må jo seie at eg stussar litt når representanten Christian Tybring-Gjedde står her på talarstolen og seier at Regjeringa legg fram eit «lurebudsjett» for å få ned renta. Akkurat som om Regjeringa skal prøve å lure sentralbanksjefen! Eg har faktisk større tillit til sentralbanksjefen enn som så – at han ikkje lèt seg lure.

Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr hevdar med høg røyst at Framstegspartiet er det partiet som er nytenkjande og kjem med flest moderne forslag. Det kan kanskje vere rett. Det er iallfall ingen tvil om at Framstegspartiet er det partiet som leverer inn flest forslag i denne salen, men om dei er realistiske og nytenkjande, er eg jammen usikker på. Eg skal nemne eit par eksempel:

Framstegspartiet meiner at det private næringslivet har altfor dårlege kår med dagens regjering. Dei peiker på at m.a. små og mellomstore bedrifter betaler unødig mykje pengar i skattar og avgifter, og at dei blir hemma av altfor mykje byråkrati. Representanten Gullvåg tok tidlegare i debatten ein replikk på representanten Korsberg, der han tok opp akkurat det spørsmålet som eg no vil reise. Det er slik at for å samordne offentleg informasjon til næringslivet når det gjeld etableringar, krav til bedrifter eller informasjon om EU, er det oppretta to instansar. Den eine heiter Bedin, og den andre er Narviktelefonene. Det er to instansar som yter gratis tenester til næringslivet – eg understrekar gratis tenester til næringslivet.

Framstegspartiet er det einaste partiet som vil ta frå næringslivet desse viktige informasjonstenestene. Da må ein begynne å lure på kva som er hensikta med det. Kvifor meiner Framstegspartiet at dette skal vere tenester som bedriftene må ut og kjøpe i marknaden? Det er jo ein kostnad for bedriftene. Svaret frå representanten Korsberg, at næringslivet får reduksjonar i skattar og avgifter står seg ikkje, når motstykket i finansieringa er kutt i landbruket på 6 milliarder kr – som elles er brot på inngåtte avtalar – kutt i bistanden med milliardbeløp, og så brukar dei 31 milliardar kr meir av oljepengane i sitt budsjett enn det Regjeringa legg opp til.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet er omme, men foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Representanten Tord Lien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tord Lien (FrP) [22:00:59]: Representanten Gullvåg forsvarer på tilsynelatende ideologisk grunnlag deltakerloven, råfiskloven og geografisk kvotefordeling. Dette betyr at familien Grøntvedt, som driver fiskemottak på Ørlandet, ikke skal få en kvote, mens en mer kjent rekefisker ved navn Røkke skal få eie industrianlegg. Man kan spørre seg om det handler om partitilhørighet, men det bør jeg vel unngå.

Representanten Gullvåg mener også at fiskere i Nordland ikke skal få kjøpe kvoter fra Trøndelag, men at fiskere i Finnmark skal få kjøpe kvoter fra Nordland. At dette ikke er lurt, er jeg helt sikker på – men det mener tydeligvis representanten Gullvåg at det er. Men at dette har noe med ideologiske forskjeller i Stortinget å gjøre, det mener jeg sterkt at det ikke har.

Så til MTB, som statsråden var inne på. At det var lurt for seks måneder siden, betyr ikke at det er lurt i dag. Regjeringen har stort sett forandret all annen næringspolitikk, og da burde man kunne ha forandret denne delen også.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [22:02:19]: I mitt siste innlegg i dag har jeg ikke behov for å forsvare Fremskrittspartiets politikk, men jeg har faktisk behov for å forsvare SSB. Jeg må si at jeg reagerte ganske kraftig på den måten statsråd Helga Pedersen ordla seg om SSB på, og at vi sender vårt alternative statsbudsjett til SSB for å få gjort beregninger av bl.a. hvordan det ville påvirke rentenivået. Når statsråden prøver å sannsynliggjøre at SSB bare kommer med noen beregninger etter at vi nærmest har bestilt et resultat, må jeg si at det reagerer jeg ganske kraftig på.

SSB er altså politisk uavhengig. De gjør en jobb uansett hvem det er som leverer inn et oppdrag, og leverer et resultat ut fra det, uansett politiske meninger. At statsråden har en så dårlig argumentasjon mot Fremskrittpartiets økonomiske politikk, forteller vel egentlig det meste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5, 6 og 7.

(Votering, se side 1406, 1417 og 1418)