Referat

• 1.(95)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Henning Skumsvoll, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om en stortingsmelding om rikets energitilstand (Dokument nr. 8:24 (2008–2009))

  Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen.

• 2.(96)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf Leirstein, Vigdis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals-/Iddeforden (Dokument nr. 8:23 (2008–2009))

  Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.

Det forelå følgende

tilleggsdagsorden (nr. 36)

• 1.

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om utsettelse av ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007

(Dokument nr. 8:26 (2008–2009))

Sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen [15:36:06]

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om utsettelse av ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 (Dokument nr. 8:26 (2008–2009))

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:36:42]: La meg kort begrunne hvorfor de fire opposisjonspartiene i dag har fremmet det forslaget som nå ligger til behandling.

Det ene er at vi har hatt ganske mange runder med diskusjoner om endringene i lov om Opplysningsvesenets fond som altså skal gi rom for en ny tomtefesteinstruks, men som de partiene som fremmer forslaget, mener bryter med Grunnloven. Instruksen skal etter planen tre i kraft 1. januar neste år, og stevning fra KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, er nå inngitt. På det tidspunkt komiteen diskuterte saken ordinært, var det ikke klart om det kom til å bli reist sak mot staten. Det er det nå. Stevning er altså inngitt.

Så ble det under debatten både i Odelstinget og i Lagtinget lagt vekt på å spørre statsrådene – det er i denne saken opp til flere statsråder som vel kanskje seg imellom ikke helt har fordelt ansvaret – hva de ville gjøre dersom det ble reist sak mot staten. Hva ville det få å si for ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen? Det spørsmålet ble ikke besvart under behandlingen i Odelstinget, og heller ikke i Lagtinget. Derfor har det blitt stilt skriftlige spørsmål til statsrådene om akkurat det samme. Svaret som nå foreligger, er at det ikke vil bli gjort noe for å utsette iverksettelsen av tomtefesteinstruksen, selv om det er inngitt stevning.

Jeg skal ikke dra opp igjen hele diskusjonen om Opplysningsvesenets fond og tomtefesteinstruksen. Det kunne vært fristende, men det skal jeg la være. Likevel vil jeg bare understreke et par viktige ting.

Da komiteen hadde høring om saken, hadde vi inne juridisk ekspertise fra Justisdepartementets lovavdeling, ved Inge Lorange Backer, vi hadde inne Frode Innjord, og vi hadde også inne professor dr.jur. Eivind Smith. Av de synspunktene de framla, selvfølgelig med ulike utgangspunkt fordi de hadde ulike oppfatninger om saken, var det spesielt å merke seg Lovavdelingens syn, at også det motsatte syn av det Lovavdelingen kom fram til, er uttrykk for et forsvarlig juridisk skjønn. Det er med andre ord ikke åpenbart at Regjeringa her befinner seg på trygg grunn når det gjelder Grunnloven. Fra Høyres side mener vi at Regjeringen åpenbart befinner seg på utrygg grunn når det gjelder Grunnloven. Det er altså slik at ekspedisjonssjefen i Lovavdelingen, Inge Lorange Backer, gav klart uttrykk for at det er et forsvarlig juridisk skjønn å mene det motsatte av det Lovavdelingen mener.

Jeg vil også påpeke overfor Regjeringen at i en sak som denne, som har store konsekvenser, og der man nå vet at det er inngitt en stevning, allikevel å planlegge å iverksette instruksen fra 1.1.2009, er en nokså uklok beslutning. Det er flere årsaker til det.

Det er selvfølgelig slik at for de sakene som gjelder fra 1.1.2009, der tomter blir innløst eller der leie blir regulert ned, vil det få ganske store konsekvenser om man må gjøre om alt dette etter at rettsapparatet har sagt sitt. Derfor er det fornuftig og klokt å vente til det er tatt en beslutning i domstolene om hvordan gyldigheten til tomtefesteinstruksen er i forhold til Grunnloven § 106.

Det er heller ikke presserende å gjennomføre tomtefesteinstruksen fra 1. januar 2009. Det er en rent politisk beslutning, men det er ingenting som tilsier at det ikke er mulig å vente. Snarere tvert imot, Regjeringa bør i denne saken ta seg tid til å vente. Det er en viktig og stor prinsipiell sak, som har stor betydning for Opplysningsvesenets fond, men den har også stor betydning for overføringene til Kirken, fordi Opplysningsvesenets fond pr. i dag finansierer 200–250 mill. kr av Kirkens virksomhet spesielt rettet mot barne- og ungdomsarbeid. Det er klart det vil få store konsekvenser når disse midlene forsvinner.

Etter Høyres og de tre andre opposisjonspartienes oppfatning er den mest fornuftige beslutning man kan ta, å utsette ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 med de endringene som ble gjort i år. Det er fornuftig fordi det vil spare samfunnet for unødige prosesser med å reversere dersom det skulle vise seg at domstolene gir medhold i at tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven § 106. Det vil også være fornuftig fordi det er lurt å få avklart denne typen juridiske uoverensstemmelser tidlig.

Jeg er ikke i tvil om at den saken som nå er reist, er reist på et fornuftig grunnlag. Det har hersket stor tvil. Regjeringspartiene har også uttrykt tvil om det synet de representerer, er det riktige. Det er derfor fornuftig å vente til man har domstolsbehandlet det søksmålet som nå er inne.

Med det tar jeg opp det forslag som er framsatt tidligere i dag.

Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Søreide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [15:42:52]: Jeg kan underskrive på alt det foregående taler understreket.

I tillegg har jeg lyst til å si at da Stortinget diskuterte forholdet til Grunnloven og tomtefesteinstruksen i sin tid, kom det gjennom debatten ganske klart fram fra flere av representantene fra regjeringspartiene at det var ikke mulig å ha et klart svar på dette. Den usikkerheten gjør at man kan ikke vite hva som blir utfallet i rettsapparatet. Derfor mener vi fra Kristelig Folkepartis side at det vil være klokt å være føre var og avvente til saken har vært gjennom rettssystemet, og man har fått prøvd dette og vet hva man har å forholde seg til. Jeg mener at ansvaret for å unngå at tomtefestere, eiere og staten selv skal måtte rydde opp i etterkant hvis dette viser seg å være i strid med Grunnloven § 106, burde veie tyngre enn regjeringspartienes ansvar for å oppfylle Soria Moria-erklæringen.

Inge Ryan (SV) [15:44:25]: Jeg skal bare informere om at regjeringspartiene kommer til å stemme mot forslaget, og ber om at det også blir sagt i forbindelse med voteringen.

Inge Lønning (H) [15:44:55]: Da Odelstinget behandlet lovendringsforslaget fra Regjeringen til loven om Opplysningsvesenets fond den 23. oktober, og da Lagtinget behandlet samme sak den 3. november, ble de tilstedeværende statsråder spurt opptil flere ganger om hvorledes Regjeringen kom til å forholde seg til spørsmålet som er tatt opp i dette representantforslaget. Begge de aktuelle statsrådene – kirkestatsråd Giske i Odelstinget og justisminister Storberget i Lagtinget – avviste å svare på spørsmålet, hovedsakelig med den begrunnelse at det var et hypotetisk spørsmål i og med at det ikke forelå noe søksmål, og man ikke visste om det ville bli noen rettssak.

Siden har fornyingsministeren på to nesten likelydende skriftlige spørsmål gitt et svar som er helt uten begrunnelse, og som bare viser til at instruksen ble vedtatt da og da, og lovendringen ble vedtatt da og da, og instruksen trer i kraft fra 1. januar. Det synes jeg er det motsatte av å vise respekt for Stortinget. Jeg synes det grenser meget sterkt til å vise det motsatte, nemlig forakt for Stortinget.

Regjeringen er i denne sak blitt advart gang etter gang, og, som jeg sa under Lagtingets debatt, den har valgt med åpne øyne å kjøre mot rødt lys. Det betyr at den har skaffet seg selv en særdeles stor fallhøyde. Dersom det nå skulle vise seg at utfallet av en rettssak blir at staten taper, og Høyesterett – jeg tar det for gitt at denne saken kommer til å ende i Høyesterett, for den er så prinsipiell som noen sak kan bli – skulle fastslå at lovendringen er i strid med Grunnloven, og dermed også at tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven, har man i tillegg skaffet seg et ekstraproblem på halsen hvis man i mellomtiden har iverksatt en betydelig del av privatiseringsprosessen. Det dreier seg om å privatisere inntil 20 pst. av et fond som i dag er fellesskapets eiendom, og som er det eneste fondet i Norge som er grunnlovfestet.

Da vil man få den situasjon som Stortingets visepresident, Carl I. Hagen, beskrev meget presist under Odelstingets debatt den 23. oktober, nemlig at man har realisert en betydelig del av offentlig eiendom til tilfeldig utvalgte privatpersoner, og det vil da kunne være en situasjon hvor Høyesterett slår fast at disse salg egentlig var ulovlige.

Jeg tillot meg under Lagtingets debatt å vise til at det ikke bare dreier seg om forholdet til Grunnloven § 106 og bestemmelsen om det som i dag heter Opplysningsvesenets fond, som den gang ble kalt for «det Geistligheden beneficerede Gods». Det dreier seg faktisk også om en annen grunnlovsparagraf som er like fundamental, nemlig § 19, som pålegger Kongen, og det vil si regjeringen, å forvalte statens eiendommer på en forsvarlig måte. Det man her står i fare for å gjøre, er å administrere statens eiendommer på en åpenbart uforsvarlig måte. Det vil også ha en helt iøynefallende link til ansvarlighetslovens bestemmelser om det ansvar statsråder pådrar seg dersom de medvirker til dette, eller unnlater å forsøke å forhindre en slik uforsvarlig disponering av statens eiendommer.

Jeg finner det bemerkelsesverdig at ingen av de berørte statsråder har funnet noen grunn til å møte opp i Stortinget, til tross for at man formodentlig i regjeringskvartalet vet at denne sak er satt på Stortingets dagsorden og vil bli behandlet som siste sak i dagens møte. Det forteller også noe om hvilken interesse denne regjering har for den lovgivende forsamling i dette landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen.