Svein Flåtten (H) [11:19:33]: Jeg setter pris på at også presidenten har sans for normale og stabile forhold.
Mitt spørsmål i dag til finansministeren er slik:
«Tilpasningen til EUs pensjonskassedirektiv, den nye forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende kapitalforvaltningsforskrift gir ulemper for pensjonsforetakenes forvaltning. Friheten for kollektivporteføljens plasseringer og endringen i grensene for aktivaklasser og enkeltrisiki gir bare en illusorisk større frihetsgrad fordi kursreservene som er bygget opp, er underlagt plasseringsbegrensninger. Dette motvirker langsiktige investeringer.
Vil statsråden bidra til å endre dette?»
Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:27]: Reglene for selskapenes kapitalforvaltning må bidra til å sikre tilstrekkelig solide institusjoner. De reguleringene som representanten Flåtten her viser til, skal bidra til solide institusjoner og trygge pensjonsytelsene til pensjonskassens medlemmer.
Plasseringsbegrensningene på kollektivportefølje og kursreguleringsfondet skal sikre spredning av risiko. I disse tider er verdien av gode reguleringer og god politisk styring mer tydelig enn ellers. Men det er ikke lurt å «legge alle eggene i en kurv» i gode tider, heller.
Kapitalforvaltning og aktivaallokering i norske pensjonskasser skiller seg ikke vesentlig fra situasjonen i svenske og danske. Pensjonskassene i disse landene hadde noe over 50 pst. av kapitalen i rentebærende verdipapirer, og verken aksjeandelen eller andelen investert i andre eierandeler varierte vesentlig mellom pensjonskassene i disse landene.
2008 ble et dramatisk år i finansmarkedene, med betydelig fall bl.a. i aksjeindeksene. I svært mange land er man nå bekymret for at pensjonskasser og livsforsikringsselskaper har tatt for høy risiko i jakten på avkastning, og i enkelte tilfeller er dette også konstatert.
Tall fra Kredittilsynet viser aksjeandelen i de største pensjonskassene i 2008. De ble redusert fra 33 pst. til 27 pst. Det er nærliggende å anta at reduksjonen i aksjeandelen i 2008 helt eller delvis skyldes markedsforholdene og reduserte buffere i pensjonskassene.
Pensjonskassenes bufferkapital utgjorde 4,5 pst. av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2008, en reduksjon på 9,2 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2007. Pensjonskassene tapte i løpet av 2008 nesten all bufferkapital i kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger, slik at bufferkapitalen ved utgangen av 2008 nesten utelukkende bestod av kjernekapital. Flere pensjonskasser har i 2008 blitt tilført ny risikokapital.
Disse problemene lar seg ikke forklare av de reguleringene Flåtten viser til. Men departementet tar i 2009 likevel sikte på å vurdere om enkelte bestemmelser i forskriften bør justeres – ikke for å liberalisere, men for å sikre nødvendig risikospredning og på den måten trygge pensjonskassemedlemmenes framtidige utbetalinger.
Svein Flåtten (H) [11:23:25]: Mitt spørsmål gikk heller ikke på å liberalisere. Mitt spørsmål gikk på det samme som finansministeren er inne på, nemlig å gjøre pensjonskassene mer solide. Og det er et faktum at slik som reglene nå er, går dette den andre veien. Endringene i loven virker i motsatt retning for pensjonsforetakene og for medlemmene.
Finansministeren har tidligere på et spørsmål – fra Lars Sponheim, tror jeg, tidlig i 2008 – svart at man ville vurdere dette nærmere. Dette har ingenting med finanskrisen og den typen ting å gjøre, dette er å se fremover på hvordan pensjonskassene kan innrette seg best mulig. Alle vet at de har tapt en mengde penger på aksjer og den typen investeringer, men her er det snakk om å styrke pensjonskassene fremover ved at de får en større handlefrihet, slik at de får en bedre avkastning normalt.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:31]: Jeg kan egentlig bare vise til mitt første svar, for disse spørsmålene skal vi gå igjennom. Men det var viktig for meg å si hva som var bakgrunnen for at vi går gjennom dette. 2008 var et utrolig turbulent år for alle som har plasseringer. Særlig for dem som skal tenke langsiktig, er det viktig at de endringene man gjør, har et langsiktig perspektiv. Men som jeg sa, skal vi vurdere justeringer nå i løpet av dette året, og jeg kommer gjerne tilbake til representanten Flåtten med dette.
Svein Flåtten (H) [11:25:03]: Da er mitt oppfølgingsspørsmål følgende: Vil finansministeren, når hun skal gå gjennom dette, som hun lover, gå inn i den situasjonen som disse foretakene normalt har? Eller vil hun ta utgangspunkt i det som jeg håper blir unntaksåret 2008? Det er jo nå viktig at vi i de fremtidige regler – når vi vet at dette ikke er liberalisering, men at det er regler for å øke avkastningen for pensjonskasseforetakene – ser fremover, ser på en normalsituasjon, slik at pensjonskassene får en lettere hverdag med tanke på å øke avkastningen, for seg selv, men selvfølgelig også til beste for medlemmene på sikt. Jeg vil gjerne at finansministeren sier noe om akkurat dette, at vi ikke lar krisen bli helt overskyggende, men at vi lar fremtiden være viktigere.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:20] [11:26:05]: Når man vurderer risiko og tar disse bestemmelsene, må man ta utgangspunkt nettopp i at vi ikke kan definere et normalår og regne med at alle år blir normalår. 2008 og 2009 kommer nettopp til å være eksempler på det. Selv om det kan være de dårligste årene vi har hatt når det gjelder aksjemarkedet, på 100 år, er det ikke sikkert det går 100 år til før en lignende krise som det vi nå ser, inntreffer. Så det vi gjør når vi bestemmer rammebetingelsene på dette området, er også å vurdere sannsynligheten og risikoen for at man opplever år som er helt spesielle. Det må vi ha med oss. Og vi må sørge for at det vi gjør, er solid i gode tider og i dårlige tider.