Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:50:00]: (ordfører for saken): Skattelister skaper debatt. Slik har det vært lenge. Det er mange viktige hensyn med til dels motstridende interesser, deriblant personvern, privatsfære og behov for innsyn og kontroll fra samfunnet, som en må ta hensyn til. Jeg vil derfor innledningsvis få takke komiteen for en saklig og god behandling. De som leser innstillingen, vil se at det er en tverrpolitisk uro over bl.a. kommersialisering og kriminalitetsutvikling rundt skattelistene, men det spriker når det kommer til hva slags løsninger og hvor raskt en må få iverksatt tiltak.

Det er lange tradisjoner for åpenhet om skattelister i Norge. Opprinnelig hadde dette en rasjonell og kostnadsbesparende begrunnelse. Det lå også en kontroll i at skattelistene ble «lagt ut» til gjennomsyn på skatteetatens kontor. Nye medier og spesielt Internett har imidlertid revolusjonert tilgjengeligheten av skattelistene. Fra å være en lokal åpenhet har man endt opp i en situasjon der Internett gjør at norske skatte- og inntektsforhold er åpent tilgjengelig uansett hvor man er i verden. Det er snakk om en ekstrem åpenhet som er meget problematisk med hensyn til personvern, og som er naivt åpen for dem som kan ha interesse av å bruke dette til kriminell virksomhet. Informasjonen kan kobles sammen med andre databaser, slik at det meste av kartlegging og utsortering av ofre kan foretas usynlig på nettet.

Jeg vil i stor grad la de andre partiene redegjøre for sitt syn og fokusere på Høyres syn og løsninger heretter. Vi skjønner ikke helt hvorfor regjeringspartiene ikke kan være mer konkrete når de først har beveget seg til et punkt der de på mange måter har de samme bekymringene som oss. De burde kunne si b når de først har kommet til at de kan si a.

Høyre er opptatt av åpenhet. Vi mener det er viktig at offentligheten skal ha mulighet til å kontrollere at skattesystemet fungerer etter intensjonen. Men denne debatten kan bli både bedre og mer informativ gjennom anonymiserte tall som er søkbare på et bredt spekter av kriterier. En kontroll av fordelingsvirkninger og andre sider ved skattesystemet blir bedre av ikke å være personifisert.

Høyre ser imidlertid på tendensene til at kriminelle miljøer kartlegger og at man får rapporter fra skolegården der elever rangerer foreldres inntekt, som svært bekymringsfulle. Vi tror at man vil løse mye av utfordringene rundt skattelister, kriminalitet og mobbing i skolen ved å innføre noe tilsvarende reglene man har for kredittopplysninger. Da vil den som blir søkt på, få melding om søket og kunne identifisere den som søker. For media og andre som foretar søk med en konkret og lovlig hensikt, vil dette neppe være en hindring, men det vil virke dempende på nysgjerrigheten, nabosøk og kriminalitet. Jeg noterer meg at regjeringspartiene ønsker det samme, men de klarer ikke å konkretisere hva de ønsker, og de klarer heller ikke å si at det haster. Det må være lov å si at jeg tror finansministeren, når han kommer tilbake til Stortinget med denne saken, kommer til å lande på noe av det samme som Høyre har foreslått. Det gjør han antageligvis ikke før ligningstallene for 2009 legges ut offentlig og spres fritt over hele verden. De vil skape rom for mange diskusjoner, mye mobbing og være et eldorado for kriminelle. Det er synd vi må erfare noe før noe gjøres. Men jeg håper jo at også regjeringspartiene da tror det de leser. De kommer til å se og lese at mange av de personene som bygger landet, og som sørger for arbeidsplasser og liv i norske bygder, betaler mer skatt enn de tjener. Resultatene av Halvorsens knipetangoperasjon overfor norsk eierskap vil svi. Fjerning av 80 pst.-regelen og aksjerabattene vil gi tall som viser at man har en politikk for norsk framtidig verdiskaping som ikke er bærekraftig.

Om regjeringspartiene bare tror det de leser, kan jo den tenketiden de har gitt seg selv ved ikke å være konkrete på hva de ønsker i denne innstillingen, være av det gode. Hadde det vært opp til Høyre, hadde vi beholdt en fornuftig, men mer begrenset åpenhet om skattelistene. Vi ville ha utviklet et system der anonymiserte tall er grunnlaget for skattedebatten i stedet for den personfikserte debatten vi har i dag. Da kunne vi både hevet debattnivået og begrenset de negative sidene ved dagens system. Jeg håper finansministeren tar tak i dette raskt.

Presidenten: Ville representanten også ta opp forslag?

Gunnar Gundersen (H) [11:54:49]: Ja, jeg tar opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Thomas Breen (A) [11:54:57]: Da kan jeg kanskje starte med å si at det er fint om forrige taler lytter nøye, så får han vite forskjellen på regjeringspartienes syn og det Høyre har foreslått.

Skattesystemet skal sikre inntekter til fellesskapet samt bidra til rettferdig fordeling. Skatt er hovedfundamentet for å finansiere velferdsstaten, og skattesystemets automatiske stabiliseringsevne er sterkest hvis skattegrunnlagene samsvarer godt med reelle verdier og dermed fanger opp endring i forbruk, inntekt og overskudd. Rettferdige fordelingshensyn ivaretas ved å skattlegge inntekt og formue til personer på en progressiv måte, slik at de som har mest, også bidrar mest.

Skal vi sikre oss at vi når disse målene, er det nødvendig med en åpenhet om hvordan skattesystemet slår ut for hver enkelt av oss. Det er en del av det åpne demokratiske samfunn at man har innsyn i hvordan ressursene fordeles i samfunnet, og hvilke byrder man legger på den enkelte innbygger. En oppslutning om skattesystemet fordrer at befolkningen kan være trygg på at man har en faktisk byrdefordeling, som forutsatt av myndighetene. Den enkleste måten å sikre dette på er en offentliggjøring av skattelistene. Det gjør at enkeltpersoner ved selvsyn kan gå inn og se at det stemmer, men ikke minst gjør det også at en kritisk presse kan drive gransking, og på den måten skape en god debatt som faktisk muliggjør at folk flest betaler sin andel til fellesskapet, selv om kanskje ikke alle gjør det med glede.

Hemmelighold om resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeid i sin alminnelighet, og om ligningsfastsettingen for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Dette vil være uheldig i forhold til en generell forståelse av byrdefordeling gjennom skattesystemet, og dermed redusere oppslutningen om den.

Av og til reises det også spørsmål om offentliggjøring av skattelistene er i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Det er ikke konstatert at det foreligger slik strid.

Dette er de gode argumentene, som gjør at regjeringspartiene også i framtiden vil holde på en offentliggjøring av skattelistene.

Når dette er sagt, er det likevel grunn til å dvele ved noen problemstillinger knyttet til denne saken. Ny teknologi følges gjerne opp med nye ideer til hvordan man kan bruke den. Vi har de siste år sett en utvikling av det knyttet til bruken av skattelistene. Det har f.eks. kommet tilbud av forskjellig karakter hvor du kan få kjøpe spesifikke opplysninger fra skattelistene, du kan via SMS-tjenester på din telefon få opplysninger om skattemessige forhold om alle dem du har lagret nummeret til i din egen mobiltelefon. Dette er for så vidt opplysninger du selv kan hente inn via skattelistene, men det vil for de fleste av oss kreve betydelig tid og innsats.

En annen mulighet er å bestille en applikasjon på Facebook, som gjør at du automatisk får skattelisteopplysninger om alle dine Facebook-venner. En tredje variant er at man kan søke på enkeltpersoner via SMS-tjenester, og så kommer opplysninger tikkende inn på din telefon.

Felles for denne typen tilbud er at det er kommersielle aktører som tjener penger på å selge opplysninger fra de offentlige skattelistene. Dette er selvfølgelig ikke en tilsiktet effekt av offentliggjøringen.

En annen utvikling vi har sett, er sammenstilling av opplysninger fra skattelistene sammen med annen tilgjengelig informasjon. Her kan man nevne det utall aviser som plotter opplysninger i forskjellige varianter om f.eks. hvor de rikeste i en region bor, sammen med digitale kartverk. Dette gjøres basert på postkoder, eller mer spesifikt veier og adresser. Dette kan skape en utfordring i forhold til noe mer målrettet kriminalitet – ikke det at man vil få flere villainnbrudd, men man kan få et verktøy som de kriminelle kan nyttiggjøre seg.

Summen av teknologiutviklingen og ny bruk av den kan altså utøve et utilsiktet press på personvernet. Dette er bakgrunnen for at flertallet mener at Finansdepartementet bør vurdere muligheten for å begrense de utilsiktede virkningene av offentliggjøringen av skattelistene, både i forhold til kommersialiseringen og mulige effekter forbundet med kriminalitet.

Jeg vil til slutt få påpeke en feil i flertallsmerknaden. Det er tydelig at undertegnede var litt kjapp med korrekturlesingen. Det gjelder setningen som lyder:

«Flertallet mener derfor at dette tilsier at det bør vurderes begrensninger på hvordan pressen får tilgang til opplysningene i skattelistene.»

Setningen skal egentlig lyde:

«På bakgrunn av dette mener flertallet det bør vurderes begrensninger på hvordan opplysningene i skattelistene videreformidles.»

Til slutt vil jeg på vegne av flertallet tilrå at forslaget vedlegges protokollen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:59:30]: Offentliggjøringen av skattelistene har etter hvert utviklet seg til å bli offentlig initiert sosialpornografi – en praksis som appellerer til det de fleste av oss er minst stolt av, nemlig kikkermentaliteten. Skattelistene er egentlig som bladet Se og Hør, som nesten ingen vil innrømme at de kjøper, men som allikevel har høye opplagstall.

I dagens nettbaserte medieverden tilbys absolutt alle tenkelige og utenkelige varianter og vinklinger av folks skattbare inntekt og formue.

Jeg ble litt overrasket i dag morges da jeg skrudde på nyhetene og hørte min finanskomitékollega Breen, som var veldig overrasket over hva han fant når han søkte på skattelistene. Til det er det å bemerke at vi har hatt denne saken til behandling i komiteen i fem måneder – fem måneder – og vi har hatt høring om den, og hvis det var noe han ikke visste, som skattelistene bar med seg, så var det bra at han fant det ut i dag morges, i hvert fall. Men jeg synes det var lovlig sent å finne ut av det.

Uansett, vi kan finne «ti på topp» eller «ti på bunn» av alle varianter og kategorier. Den eneste kategorien jeg ikke har klart å finne, er de ti best betalte journalistene. Jeg har søkt og søkt og finner det ikke noe sted. Det er sikkert bare et snodig sammentreff, hvis det ikke er en tilfeldighet!

Regjeringspartiene, samt Kristelig Folkeparti, argumenterer i denne saken med at «offentliggjøringen av skattelistene er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold». Det høres flott og fint ut! Da blir selvfølgelig spørsmålet hvilken debatt de sikter til, og hvor denne debatten føres. Er det i mediene denne debatten føres? Er det i Stortinget? Jeg har vært i finanskomiteen i fem år – jeg kan ikke erindre en eneste debatt knyttet til skattelistene og skattesystemet, basert på skattelistene. Er det på ligningskontorene denne debatten foregår? Er det rundt kjøkkenbordene? Og hvor mange henvendelser om feil i skattesystemet er det egentlig skatteetaten mottar – og hvor mye mer skatt er det disse feilene genererer? Hvorfor er det slik at Norge er det eneste landet i verden som trenger å ha offentliggjøring av skattelister for å få en slik kritisk debatt og stille alle i gapestokk? Eller føres det kanskje ikke kritiske skattedebatter i andre land?

Men jeg registrerer at de samme fire partier er veldig varsomme i merknadene sine, for der står det «kan bidra positivt til den samfunnsmessige kontrollen». Men de vet altså ikke. Mangel på offentliggjøring «kan skape grunnlag for spekulasjoner». Men de vet ikke. Pressen «kan bidra til kritisk debatt». Men det kan de altså ikke dokumentere.

Offentliggjøringen av skattelister er prinsipielt gal, for den bryter med enkeltmenneskers grunnleggende personvern. Og den er samtidig gal fordi den har flere negative praktiske konsekvenser. Det er det prinsipielle som er det alvorlige, og som man burde diskutere mer. Men de praktiske konsekvensene er selvfølgelig også negative.

Det er uetisk at staten kan benytte tvungen innsendt informasjon fra innbyggerne til offentliggjøring uten de samme innbyggernes samtykke. Det er altså straffbart å ikke innrapportere forhold knyttet til lønn og formue, men på grunn av formuleringer i ligningsloven § 8-8 forbeholder staten seg retten til å videredistribuere denne sensitive personlige informasjonen til allmenn forlystelse. Ett av argumentene er at offentliggjøring kan avsløre skattesnusk, og under høringen ble det referert til vannverksskandalen på Romerike. Så argumentet var altså at offentliggjøring av skattelistene gir innbyggerne og mediene mulighet til å avsløre skattesnusk gjennom skriverier – angiveri.

Det er ikke noe prinsipielt annerledes dersom staten offentliggjør en oversikt over hvor mye hver enkelt borger mottar av offentlige ytelser. Begge deler er like uetisk og uakseptabelt, men det er kun i det sistnevnte tilfellet at man viser til personvernet, og det til tross for at man kunne benyttet akkurat de samme argumentene, som: De ti største trygdemottagerne. I denne veien bor det flest uten fast inntekt. Disse taper staten flest penger på. – Dersom slik informasjon ble allment kjent, kunne jo naboer og medier melde fra til myndighetene dersom en person sto oppført som trygdemottager, men ble tatt på fersk gjerning idet han snek seg ut og gikk på jobb. Slik vil vi jo ikke ha det!

Så har vi de praktiske innvendingene: Skattelistene inneholder en rekke feil. De er ikke endelige, og skattytere har ikke hatt mulighet til å komme med eventuelle korrigerende opplysninger.

Barn er de mest aktive brukerne av Internett, og offentliggjøringen av skattelistene gjør noen barn til mobbeofre i skole- og fritidssammenheng. Regjeringspartiene mener hensynet til folks nysgjerrighet må gå foran hensynet til enkelte barns mobbing – det er jo bare enkelte som blir mobbet!

Videre har politiet bekreftet at offentliggjøring av skattelistene har fungert som et oppslagsverk for kriminelle, med utpressing og innbrudd – senest i fjor da en rekke personer mottok utpressingskrav, som resulterte i at barn hvis foreldre var truet, fikk beskyttelse på skolen.

Så er det slik at stadig flere blir utsatt for ID-tyverier. I dag er det 40 000 nordmenn som har forsikret seg mot dette, og skattelistene er altså på en måte en ytterligere grunn til å forsikre seg mot ID-tyverier.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp et forslag.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:04:34]: Jeg fremmer herved forslaget fra Fremskrittspartiet.

Jeg vil opplyse om at vi subsidiært støtter Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han viste til.

Lars Egeland (SV) [12:05:02]: Det er tradisjon tilbake til 1800-tallet for offentliggjøring av skattelister i Norge. Årsaken er selvfølgelig at det er en tett forbindelse mellom penger og makt, og en slik forbindelse bør det være offentlighet om. Opprinnelig var det sånn at samfunnets støtter ønsket offentlighet omkring at de hadde penger, og stolte bidro med skatt til staten. Nå er det altså snarere motsatt – man ønsker ikke innsyn i at man har mye penger, og eventuelt hvor mye skatt man bidrar med.

Representanten Tybring-Gjedde etterlyste en debatt basert på skattelistene. I valgkampen i år foreslo Høyre og Fremskrittspartiet å fjerne formuesskatten. Sosialistisk Venstreparti viste da til at det ville bety at 27 av landets 34 milliardærer ville bli nullskattytere. Det var materiale de kunne legge fram, nettopp fordi skattelistene var offentlige. En slik diskusjon kunne ikke vært mulig hvis vi ikke hadde hatt innsyn i skattelistene. Det var etter min mening en viktig debatt om maktforholdet i Norge.

For Sosialistisk Venstreparti er det viktig at skattelistene er offentlige, og at de er offentlige hele året – ikke bare en kort periode, slik regjeringen Bondevik innførte – og at det er mulig å søke på både navngitte enkeltpersoner og på grupper, som f.eks. de 100 rikeste. Vi har ikke behov for å kombinere det med yrkestittel, noe som gjør at Tybring-Gjedde ikke får greie på hvor mye de 100 best betalte journalistene har.

Et begrep som «nullskattyter» hadde trolig ikke eksistert hvis vi ikke hadde hatt offentlige skattelister og debatten som følge av det. Offentlighet er viktig for å gi legitimitet til skattesystemet. Hvis jeg synes at jeg betaler for mye skatt, må jeg kunne sjekke hva andre betaler, og eventuelt bli opprørt hvis jeg synes at andre som tjener mer enn meg, betaler for lite – eller, som Gundersen, bli opprørt fordi de rike betaler for mye skatt.

Derfor er det viktig med fortsatt offentlighet om skattelistene – for kritiske journalister og for en opplyst allmennhet.

Innvendingene er at offentliggjøring bidrar til mobbing. Det har jeg vanskelig for å ta helt alvorlig. For det første er det lite dokumentasjon på dette. Men uansett tror jeg at løsningen da ikke ligger i skattelistene. Vi hadde for en tid tilbake en sånn kampanje om «spark en rødhåra», som det var en del mobbing i tilknytning til på noen skoler. Det var Facebook-gruppe om «spark en rødhåra». Løsningen var jo ikke at rødhårede skulle farge håret, men løsningen var å ta en mobbekultur alvorlig. Og sånn må det også være hvis det er sånn at det foregår mobbing basert på skattelistene.

Vi har også forholdsvis lite dokumentasjon på at skattelistene brukes til kriminalitet. Jeg tror at en like effektiv metode da er å ta seg en tur til vestkantens villastrøk. Men jeg avviser det ikke og mener derfor at det er viktig at Finansdepartementet ser nærmere på dette. Det er jo gjort endringer, slik at fødselsdato og adresse ikke lenger framgår av skattelistene. Men representanten Thomas Breen redegjorde jo også for kobling til Kartverket osv., som jeg ser at man godt kan begrense.

En side ved offentliggjøring er selvfølgelig at det også stimulerer til kikkermentalitet. For meg er det likevel viktig å forsvare allmennhetens gratis tilgang, men vi har altså ikke etter min mening noe behov for alskens kommersielle produkter knyttet til skattelistene. Derfor ber flertallet også om at Finansdepartementet ser nærmere på dette.

Personvern er viktig for SV, men her må det altså veies opp mot mulighetene til innsyn på et viktig område, nemlig det området som handler om makt og rettferdighet i samfunnet.

Presidenten: Presidenten finner grunn til å opplyse at hun ikke har tenkt å endre hårfarge, enn så lenge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:09:39]: Ja, det kan en si når en har godt med hår!

Diskusjonen om å forby offentliggjøring av skattelister er en gjenganger, og fra Fremskrittspartiets side her blir det sagt så sterkt som at det bryter med enkeltmenneskets personvern. Ja, det viser vel ur-FrPs holdning, men det viser i hvert fall ikke den urnorske holdningen. For den urnorske holdningen er at en skal ha jambyrdige forhold, og det er, som det står i diktet «Millom Bakkar og Berg ut med Havet»: «Mellom jamningar helst er eg nøgd.»

Så det å offentliggjøre skattelister er en norsk tradisjon, og det er en gammel norsk tradisjon som går lenger tilbake enn til 1800. Den går tilbake til Christian IVs norske lov av 1604, hvor det heter at på tinget skal det gis «rigtig og udførligt Mandtal hvem der haver skattet, og hvor meget en hver haver udgivet».

Det som regjeringspartiene, med Senterpartiet, her gjør, er i beste norske tradisjon med på å sikre et ordskifte om det skattesystemet vi har, og sikre den kritiske debatten, og det er gledelig at sentrumspartiet Kristelig Folkeparti er med og står sammen med regjeringspartiene i innstillinga i dag. Det er med på å sikre den åpne debatten om hvordan vi skal gå videre i å utvikle vår tradisjon og fylle rollen, for da å finansiere den offentlige virksomheten på en god måte, hvor mange hensyn blir ivaretatt.

Når det gjelder Internett-publisering av skattelistene, er det, som flere har sagt, ikke ønskelig at aktørene skal kunne selge opplysninger fra skattelistene for å tjene penger på det. Det er da en utfordring som en er nødt til å se nærmere på, og derfor er vi glad for at det nå er enighet om at en skal vurdere begrensninger på hvordan opplysninger i skattelistene kan videreformidles. Det er å ta vekk de negative utvekstene som eventuelt oppstår gjennom bl.a. ny teknologi, samtidig som den urnorske holdningen med offentliggjøring av skatt videreføres. Det er en flott videreføring av en tradisjon, som altså har sin forankring helt tilbake til 1604.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:30]: Jeg ville også synes det var synd hvis presidenten skulle endre et av sine varemerker. Det hadde blitt en stor overraskelse.

Det er i debatten egentlig pekt på de ulike hensynene bak punkt 1 offentliggjøring, og punkt 2 personvern. Det er jo nesten slik at man av og til fristes til å si at man er enig med den til enhver tid sistnevnte taler, for det dreier seg jo om i hvilken skål du legger argumentene, og hvilken skål som til syvende og sist skal veie tyngst.

Jeg tror ikke det er noen tvil om at mange av oss også i Kristelig Folkeparti ser på utviklingen når det gjelder offentliggjøring, med bekymring. I forbindelse med behandlingen av denne saken går man jo inn og ser hvordan særlig nettavisene bruker disse opplysingene. Jeg må jo si at her ligger det mange flere hensyn bak nettavisenes bruk av dette enn å oppmuntre til en kritisk debatt om skattesystemet. Det er helt på det rene, og der vil jeg gi representanten Tybring-Gjedde rett. Derfor har vi fra Kristelig Folkepartis side også bedt om en totalgjennomgang av dette, for jeg synes det faktisk fortjener en sak fram til Stortinget, hvor dette blir vurdert samlet sett, og hvor man veier de ulike argumenter og forhåpentligvis kommer fram til en balansert løsning. Men fra Kristelig Folkepartis side vil jeg si at når saken kommer fra Regjeringen, regner vi med at den fører til innstramminger i dagens praksis. Hvis Regjeringen ikke kommer med det, er vi fra Kristelig Folkepartis side innstilt på å gå på forslag som vil medføre en innstramming, for jeg mener det har gått altfor langt slik det nå utvikler seg på ikke bare nettavisene, men også ved deres tjenester som de tilbyr utover det, hvor de tjener store penger også på at folk skal få vite dette via mobiltelefon osv.

Det er vel og bra å ha de urnorske holdningene i bakhodet, men av og til må de også prøves mot nyere fenomener. Det er i grunnen det jeg håper Finansdepartementet nå vil gjøre. I høringen var det jo litt usikkerhet rundt dette, men hvis man nå kan få en klarhet i at dette brukes aktivt i kriminell virksomhet, taler det sterkt for at man må komme med innskjerpinger.

Vi har da fremmet vårt eget forslag, som jeg med dette tar opp. Vi varsler også subsidiær støtte til det forslaget som jeg regner med at representanten Tenden vil ta opp på vegne av Venstre.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [12:16:01]: Offentliggjøring av skattelister er en vanskelig sak fordi to viktige prinsipper står på sett og vis mot hverandre: hensynet til åpenhet og innsyn mot hensynet til personvern og privatlivets fred. Begge deler er svært viktig for Venstre.

Venstre har allikevel tradisjonelt valgt å støtte åpenhet rundt offentliggjøring av skattelistene. Hensynet til åpenhet, kontroll, innsyn og i og for seg legitimiteten til hele skattesystemet har veid tyngre enn hensynet til personvernet og privatlivets fred, fordi det langt på vei har vært akseptable rammer for hvordan innsyn og åpenhet har foregått. Etter endringene som stortingsflertallet, inklusiv Venstre, gjorde i 2007, har utviklingen imidlertid, etter Venstres syn, gått i feil retning. Innsynet i skattelistene har mer og mer blitt en ren kommersiell underholdningsindustri, og ny teknologi, nye teknologiske løsninger og nye sosiale medier har gjort at et tilsynelatende velfundert ønske om økt åpenhet og innsyn har fått konsekvenser som i hvert fall ikke Venstre klarte å se i 2007.

Venstre har stått fremst i kampen for personvernet. Det er på tide å følge dette opp med å gjennomgå lovverket, gi Norges borgere mest mulig kontroll over sine egne personopplysninger og tilgang på hvem som benytter seg av informasjonen. Det er på tide å bruke teknologien vi har, til noe positivt, i stedet for å gjøre det enklere å spre personopplysninger og forenkle overvåking.

Venstre mener derfor at dagens praksis med full åpenhet og fri flyt av skattelistene må innskrenkes. Det må fortsatt være slik at alle som ønsker det, får tilgang til opplysningene, men det kan ikke være slik at det skal være mulig å kommersialisere skattelistene og utvikle forretningsmodeller basert på personopplysninger bl.a. gjennom mobiltelefontjenester og annet knyttet til opplysninger fra skattelistene, som flere har vært inne på her i dag.

Jeg synes at flertallet i innstillingen blir veldig passivt når de skriver:

«Det er i seg selv ikke ønskelig at aktører skal kunne selge opplysningene fra skattelistene for å tjene penger på det.»

For Venstre er ikke dette ønskelig i det hele tatt. Det skal ikke være mulig å tjene penger på annonsering eller salg i forbindelse med skattelistene.

Jeg vil gjerne vise til konklusjonen fra Teknologirådets råd til Stortinget i publikasjon nr. 24 fra februar i år, hvor de skriver:

«Internettpublisering av skattelistene har ført til at de brukes utover den opprinnelige intensjonen med offentliggjøring, for eksempel i søk og sammenstillinger av data. I tillegg dukker skatteinformasjon opp i stadig flere kanaler, slik som i sosiale medier og på mobile plattformer.

Til sammen medfører dette en endring i proporsjonaliteten hvor personvernet er svekket. Det er all grunn til å anta at dette er en utvikling som bare vil fortsette i personvernets disfavør. Det er derfor vår oppfatning at det er på tide å vurdere om ordningen skal bestå, og eventuelt i hvilken form.»

Dette er en beskrivelse og bekymring Venstre deler. Derfor foreslår Venstre at skattelistene fra og med inntektsåret 2009 bare blir tilgjengelige fra offentlige databaser og/eller nettsider. I praksis betyr dette at de eneste nettsidene som det skal være mulig å finne den ønskede informasjonen fra, er på Skatteetatens sider. En slik avgrensing vil ikke bare ivareta behovet for fortsatt innsyn og åpenhet, men ha et helt annet fokus på de personvernmessige utfordringene som innsyn og åpenhet fører med seg, og som beskrives svært godt av Teknologirådet.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:20:27]: Noen få betraktninger ved slutten av denne debatten.

Det er for så vidt en sammenheng mellom den debatten vi hadde i stad om forenklinger, og det vi diskuterer nå. Mye i den første debatten dreide seg om å ta i bruk det elektroniske verktøyet som ligger der, og det er for så vidt noe av det som har muliggjort denne store spredningen av skattelister via nettet. Bare for å sette det inn i en litt større sammenheng: I fjor mottok Skatteetaten i underkant av 5 millioner elektroniske skjemaer. 85 pst. av de næringsdrivende brukte elektronisk selvangivelse, og 83 pst. brukte også elektronisk momsoppgave. Det var altså 400 000 bedrifter som hadde erstattet papir med elektronikk på innrapporteringssiden. Så det skjer jo en utvikling, og det er noe av det vi diskuterer i denne sammenhengen.

Det er en lang veg fra det å se på skattelistene i bakrommet på kolonialbutikken på Stavsjø til det å gå inn på nettet og se dem. Men som flere har pekt på, er det en lang tradisjon for å offentliggjøre skattelister i Norge. Det er en del av den åpenheten som er viktig i samfunnet, og diskusjon om inntekt og skatteforhold er en viktig del av samfunnsdebatten.

Likevel er det slik, og det har også kommet fram i debatten her, at en på den ene siden har hensynet til full offentlighet, og på den andre siden kan det være andre samfunnsmessige hensyn og interesser, slik det bl.a. er påpekt i brevet til Justisdepartementet fra Politidirektoratet. Så en må på en måte balansere åpenhetshensynet mot beskyttelse mot f.eks. kriminalitet og enkeltpersoners sikkerhet.

Det som nå skjer, er at man går igjennom dette i Finansdepartementet. Vi skal ha en grundig gjennomgang. Det å foreslå et forbud mot offentliggjøring av skattelister er i hvert fall, sett fra mitt ståsted, helt uaktuelt. Men dersom vi skulle finne ut at det er behov for endringer, vil vi selvsagt legge det fram, slik at det kan virke fra skattelistene som blir lagt fram til høsten. Men før vi eventuelt kommer dit, har vi en liten veg å gå i Finansdepartementet og ved å foreta en politisk avveining av dette spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.