Innstilling fra Stortingets presidentskap om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor ((Innst. 179 S (2009–2010), jf. Dokument 8:14 S (2009–2010)))

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) (Innst. 176 L (2009–2010), jf. Prop. 8 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 107 (2008–2009))

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å innføre en fleksibel foreldrepermisjon ((Innst. 174 S (2009–2010), jf. Dokument 8:6 S (2009–2010)))

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten ((Innst. 173 S (2009–2010), jf. Dokument 8:18 S (2009–2010)))

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets virksomhet 2008 ((Innst. 94 S (2009–2010), jf. St.meld. nr. 43 (2008–2009)))

Interpellasjon fra representanten Per Roar Bredvold til landbruks- og matministeren:
«Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2008 34 000 tomme gårdsbruk i Norge. Dette betyr at 22 pst. av landbrukseiendommer med boligbygning står tomme. Samtidig fremkommer det i undersøkelser at nær 400 000 personer kan tenke seg å kjøpe et småbruk, mens det er svært få eiendommer til salgs, bl.a. grunnet politiske reguleringer. Dette viser at den gjennomregulerte landbrukspolitikken, der mye av disposisjonsretten over landbrukseiendommer er overført fra grunneiere til politikere og byråkrater, er mislykket. Dagens reguleringer av eiendomsforholdene i landbruket medfører fraflytting og tomme gårdsbruk samtidig som mange mennesker har et ønske om å kjøpe en landbrukseiendom.
Vil statsråden ta et initiativ for å styrke grunneiers disposisjonsrett over egen eiendom i landbruket?»

Interpellasjon fra representanten Torgeir Trældal til landbruks- og matministeren:
«Ved utgangen av året 2007/2008 var det registrert ca. 252 400 rein. Man må tilbake til driftsåret 1988/1989 for å finne et tilsvarende høyt reintall. Det er reintallsutviklingen i Finnmark som er styrende for utviklingen på landsbasis der reintallet i perioden 2000/2001 til 2003/2004 økte med 50 pst. Finnmark har omtrent 74 pst. av det samlede reintallet. Antallet rein gir et sterkt press på ressurssituasjonen og skaper store problemer for folk flest i Finnmark ved at rein trekker inn på innmarken til bønder og inn på riksveiene flere steder i Nord-Norge, noe som stadig fører til trafikkulykker. Det er også en økning når det gjelder erstatningsutbetalingene for tap av tamrein for reindriftsåret 2008/2009. Bare for Finnmark ble det meldt inn et tap på 49 000 tamrein av et totalt reintall på drøyt 187 000. Både Riksrevisjonen og næringskomiteen har tidligere påpekt behovet for å få på plass en bærekraftig reindrift.
Hva vil statsråden gjøre i saken?»

Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til landbruks- og matministeren:
«For kort tid tilbake ble det avdekket kritikkverdige forhold på norske pelsdyrfarmer. Dette har ført til at ulike initiativ er blitt tatt fra Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. Forholdene i pelsdyrnæringen reiser spørsmålet om flere sider av oppfølgingen av norsk dyrehold krever en kritisk gjennomgang. Flere peker på at det i dag finnes alternativer tilgjengelig som kan styrke dyrs velferd, men som av ulike årsaker ikke tas i bruk i dyreholdet. Vi har også sett eksempler på at uklare ansvarsforhold i forvaltningen kan føre til at det offentliges håndtering av mishandlingssaker fremstår som passiv. Målet med en kritisk gjennomgang av dyreholdet må være å styrke dyrs levevilkår og å forhindre at dyr utsettes for unødvendige lidelser.
Vil statsråden ta initiativ til en ny og bred kritisk gjennomgang av oppfølgingen av dyreholdet i Norge?»

Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til justisministeren:
«Det er viktig at landet har en god og velfungerende erstatningsordning for voldsofre, fordi gjerningspersonene ofte ikke kan gjøre opp for seg. Mange voldsofre opplever imidlertid en manglende oppfølging fra det offentlige når det gjelder oppfølging i tiden før erstatning blir tilkjent og utbetalt. Svært mange opplever også at erstatningen ikke er på nivå med den skade som er skjedd og de kostnader som offeret har blitt påført og vil bli påført kanskje for resten av livet. Saksbehandlingstiden for å bli tilkjent voldsoffererstatning er ofte unødvendig lang i tillegg til at politiet bruker unødvendig lang tid på etterforskningen. En lovendring har også ført til at voldsofre med eldre saker får betydelig lavere erstatning enn saker etter 1. juli 2001, noe som oppleves som urimelig for disse.
Hva vil statsråden gjøre for at voldsofre får den oppfølging og oppreisning som de har krav på?»

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«13. november 2009 streiket de ansatte i kriminalomsorgen for å markere sin sterke misnøye med Regjeringens forslag til budsjett for kriminalomsorgen for 2010. De pekte på at hver fjerde tjenestemann i fengslene ikke har etatsutdanning, og at opptaket til etatsutdanningen ble redusert. Flere frykter at soningskøene om kort tid begynner å øke igjen, at sikkerheten rundt ansatte og innsatte reduseres, og at varetektskapasiteten på tross av åpningen av Halden fengsel fortsatt vil være utfordrende.
Hvorledes vurderer statsråden situasjonen i kriminalomsorgen, de ansattes bekymringer og behovet for en bedre balanse i straffesakskjeden?»

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:
«Krigen mellom Hells Angels og gjenger med innvandrerbakgrunn i København har krevd flere menneskeliv i 2009. Politiet tror at bandekrigen startet som krangel om salg av narkotika, men at det har utviklet seg til også å gjelde andre typer kriminalitet, som menneskehandel og bestikkelser. Norge har til nå vært forskånet for en sammenlignbar situasjon, men det er grunn til å advare mot at vårt lille, rike land i fremtiden kan risikere de samme forholdene her. Norske myndigheter reagerte adekvat i etterkant av NOKAS, men har kommet på etterskudd i forhold til organisert vinningskriminalitet. Det er grunn til å tro at importen av denne form for kriminalitet kan medføre flere og grovere voldsepisoder fremover.
Hvorledes vurderer statsråden Norges beredskap i forhold til å håndtere liknende situasjoner som dem man gjennom tid har sett utvikle seg i vårt naboland Danmark i forhold til de pågående «bandekrigene» der?»

Stortingets vedtak til lov om vergemål (vergemålsloven) (Lovvedtak 36 (2009–2010), jf. Innst. 154 L (2009–2010), Prop. 4 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 110 (2008–2009))

Stortingets vedtak til lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) (Lovvedtak 37 (2009–2010), jf. Innst. 101 L (2009–2010), Prop. 6 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 98 (2008–2009))

Stortingets vedtak til lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (Lovvedtak 38 (2009–2010), jf. Innst. 139 L (2009–2010), Prop. 12 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 108 (2008–2009))

Forslag fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 4. mars 2010 (jf. Innst. 154 L):
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for interkommunalt samarbeid til løsning av overformynderiets oppgaver i stedet for den foreslåtte ordningen med fylkesmannen.»

Forslag fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 4. mars 2010 (jf. Innst. 154 L):
«Stortinget ber regjeringen endre forskriften, jf. ny vergemålslov § 49 første ledd, slik at beløpsgrensen endres til 250 000 kroner for når det offentlige skal overta forvaltningen av finansielle eiendeler.»

Forslag fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre fremsatt i Stortingets møte 4. mars 2010 (jf. Innst. 154 L):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget for å klargjøre i hvilken grad mindreårige kan inngå avtaler som forplikter dem til senere betalinger, abonnementsforpliktelser og avgivelse av personinformasjon uten godkjennelse fra verge.»