Interpellasjon fra representanten Kåre Simensen til justisministeren:
«Det er en voksende bekymring for utviklingen i kredittmarkedet, bl.a. ved at unges gjeld er sterkt økende. Vi ser at flere får inkassokrav og betalingsanmerkninger mot seg. Det kommersielle presset på unge i dag er sterkt. Handelen på nett er økende, og stadig flere tilbyr lett tilgjengelig usikret kapital til forbrukerkjøp med utsatt betaling og lett tilgjengelige kontanter til svært høy rente, opp mot 36 pst. Den lette tilgangen gjennom handel på nett medfører større grad av affekthandlinger, økt forbruk og økt sosialt press.
Hva kan gjøres for at tilbyderne i større grad ansvarliggjøres for konsekvensene av lettvinte tilbud om usikrede kreditter og kalkulerte produkter med høye gebyrer og rentegevinst, eksempelvis gjennom at bankene og kredittinstitusjonene selv må ta regningen hvis de har lånt ut penger til personer som åpenbart ikke har økonomi til å betjene sine kreditter?»

Interpellasjon fra representanten Bent Høie til helse- og omsorgsministeren:
«Helseforetakene har i høst nylig tildelt avtaler til en rekke private helseleverandører. Innenfor flere områder er det blitt en dominerende aktør som har fått størstedelen av oppdragene. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket er viktig, men ikke en garanti i seg selv for at det sikres et velfungerende marked. Innkjøp på velferdsområdet må sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for samarbeidspartnerne. Det er svært uheldig hvis den langsiktige konsekvensen av et anbud er at staten bidrar til at det ved neste korsvei ikke er et eksisterende marked. Da vil en kortsiktig økonomisk gevinst ved lav pris føre til monopoldanning og høy pris. Helseforetakenes innkjøpspraksis ser ut til både å føre til et dårligere tilbud til pasientene og på sikt dårlig ressursbruk.
Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Gitmark til helse- og omsorgsministeren:
«Sluttrapporten fra det internasjonale Interphone-prosjektet ble publisert i mai i år. Hoveddelen av rapporten konkluderer med ingen økt risiko for hjernesvulst, gliom og meningeom, etter ti års mobilbruk, bortsett fra hos «storbrukerne». Storbrukerne er de som har brukt mobil i minst 1 640 timer, tilsvarende minst en halvtime om dagen i ti år. Denne gruppen hadde 40 pst. økning i risiko for svulst på hjernen. Pressemeldingen fra Statens strålevern refererer kun hoveddelen av sluttrapporten, men i appendiksene rapporteres langt høyere risiko. Appendiks 1 viser 84 pst. forhøyet risiko for meningeom hos storbrukerne. Appendiks 2 viser 68 pst. forhøyet risiko for gliom hos dem som hadde brukt mobil i to–fire år, og 118 pst. forhøyet risiko for dem som hadde brukt mobil i minst ti år.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp resultatene og beskytte befolkningen?»

Interpellasjon fra representanten Kåre Simensen til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Forslaget til nytt forbrukerrettighetsdirektiv innebærer en større revisjon og sammenslåing av fire tidligere direktiver på dette feltet. I EU-kommisjonens forslag til forbrukerrettighetsdirektiv ønsker man full harmonisering i medlemslandene. Kommisjonens forslag omhandler alle typer forbrukerkjøp, både over disk og på Internett. De nordiske landene har sterke forbrukerorganisasjoner og sterk forbrukerlovgivning, som gir forbrukerne god beskyttelse.
Hva er den norske regjeringens posisjon overfor EU når det gjelder forbrukerrettighetsdirektivet, og hva gjør regjeringen for å sikre norske forbrukerrettigheter i forbindelse med behandlingen av det nye forbrukerrettighetsdirektivet?»