Trine Skei Grande (V) [14:38:03]: «Mange organisasjoner får statlig støtte selv om de motarbeider regjeringas politikk, inkludert partiet Venstre. I Dagbladet 5. mai 2011 uttaler flere stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet at PRO Sentret bør miste sin statsstøtte nettopp fordi de motarbeider regjeringens politikk.
Er statsråden enig med Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter om at PRO Sentret, og logisk sett en rekke andre organisasjoner, skal miste sin statsstøtte fordi de oppleves som å arbeide mot regjeringas politikk?»
Statsråd Knut Storberget [14:38:23]: Uten å ta stilling til hva som er uttalt av de respektive stortingsrepresentanter, kan jeg bare svare helt klart og tydelig på at jeg er ikke tilhenger av en politikk som bidrar til at verken frivillige organisasjoner eller andre mister støtten fra det offentlige fordi man forfekter en politikk som tilfeldigvis skulle være annerledes enn regjeringas. Det tror jeg ville få oss på gale veier.
PRO Sentret er Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon. Senteret skal utføre arbeid med enkeltpersoner og drive oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene. Videre gir senteret et helsetilbud, det drifter en varmestue og iverksetter arbeidsmarkedstiltak. Etter min mening trenger vi all den menneskelighet og varme vi kan mobilisere for å hjelpe de jentene som utsettes for prostitusjonshandel.
I 1993 besluttet daværende sosialminister Grete Knudsen at PRO Sentret i tillegg skal fylle rollen som nasjonalt kompetansesenter. Dette innebærer et ansvar bl.a. for landsdekkende kunnskapsformidling om prostitusjon, herunder årsaker og skadevirkninger. Jeg tror det er mer viktig enn noen gang at vi nettopp får dette, for å fatte de riktige politiske beslutningene.
PRO Sentret skal dessuten drive holdningsarbeid og initiere forskning om prostitusjon. PRO Sentret er derfor en virksomhet som arbeider ut fra de statlige kommunale planer som foreligger omkring prostitusjon. Oslo bystyre vedtok 10. februar i år eksempelvis en handlingsplan mot prostitusjon som legger rammer for PRO Sentrets kommunale virksomhet. Det statlige tilskuddet til PRO Sentret gis i hovedsak under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og skal ses i sammenheng med regjeringas handlingsplan mot menneskehandel, der Justisdepartementet har et hovedansvar.
Jeg kjenner PRO Sentret som en svært viktig aktør og samarbeidspartner, og for så vidt også som premissleverandør i debatten om prostitusjon, og som et spennende og uredd talerør for interessene til mennesker i prostitusjon. For ordens skyld må jeg opplyse at jeg sjøl sporadisk i min tid på Stortinget i 2001–2005 var engasjert som juridisk rådgiver – uten betaling, for øvrig – på PRO Sentret, særlig overfor de jentene som trengte juridisk rådgivning aller mest.
Etter min oppfatning har senteret de senere år gjort en uvurderlig innsats når det gjelder å yte hjelp til utenlandske kvinner som har stått i ekstreme livssituasjoner som prostituert i Norge. Kvinnene har vært helt avhengige av at noen kan tilby hjelp og peke på veier ut av grepet til menneskehandlere og halliker. Det er regjeringas politikk å bistå de mulige ofrene for menneskehandel på en fullgod måte, og et tungt ansvar har hvilt på PRO Sentret, et ansvar det til fulle har levd opp til. PRO Sentret har levert nødvendige og gode tjenester, det jobber intensivt med tanke på å hjelpe den enkelte til å se og finne realistiske alternativer til prostitusjon. Noen må se dette og stå opp for mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. PRO Sentret har etter min mening gjort det.
Jeg stiller meg derfor uforstående til at det er forhold som kan begrunne en reduksjon av statsstøtten til PRO Sentret. Som kompetansesenter på området forventer jeg at senteret uttrykker kritikk dersom de mener statens politikk på området har uheldige konsekvenser for personer i prostitusjon. Det må vi tåle, i hvert fall når vi ønsker å bruke det strengeste tvangsmidlet samfunnet kan bruke, nemlig straff.
Trine Skei Grande (V) [14:41:43]: Jeg må si at jeg er oppriktig – oppriktig – glad for statsrådens svar, som jeg oppfatter som prinsipielt riktig med hensyn til støtte, men også sett opp mot hvilken viktig jobb PRO Sentret gjør. Jeg var også kjent med at justisministeren har jobbet frivillig før han ble statsråd, og mitt spørsmål er: Hvis statsråden får god tid, noe jeg selvfølgelig håper at statsråden skal få en dag, hadde statsråden da fortsatt vært villig til å stille opp noe ekstra med sin juridiske kompetanse for nettopp denne gruppa, de mest utslåtte damene vi har i Norge?
Presidenten: Spørsmålet må vel sies å ligge litt i ytterkant når det gjelder oppfølging, men det får overlates til statsråden om han vil svare på det.
Statsråd Knut Storberget [14:42:27]: Jeg må bare si at jeg opplevde dette som noe av det aller, aller mest meningsfulle jeg kunne gjøre i min karriere, før jeg, jeg holdt på å si, viklet meg inn i Justisdepartementet. For er det en gruppe mennesker som virkelig trenger å få juridisk bistand, er det nettopp denne. Avstanden mellom det å ha rett og få rett er veldig stor, og avstanden mellom de politiske debatter vi ofte har rundt denne type sosial armod og de politiske løsningene som forfektes, er veldig stor. Så i en tid hvor man kanskje ønsker å løse det meste med å bygge flere fengsler og få flere politifolk og flere straffehjemler, syns jeg det er desto viktigere at vi har tiltak som kan bidra sosialt til å løfte folk som sliter, men ikke minst også ha en kritisk røst, sjøl om vi som sitter med makta, ikke bestandig er enige med dem som kommer med innspill i debatten.
Trine Skei Grande (V) [14:43:28]: Jeg skal komme mer inn på poenget, president. Jeg mener at når man sier at man skal ha et kompetansesenter, er det nærmest litt uetisk å kreve at det kompetansesenteret bare skal være lojalt. Jeg oppfatter det slik at statsråden ikke deler arbeiderpartidamenes syn om at man som kompetansesenter skal passe på og avveie før man sprer sin kompetanse, fordi det kan terge makthaverne. Så spørsmålet mitt går på – og jeg tror statsråden er enig med meg – om det ikke for ethvert kompetansesenter vil være å opptre uetisk hvis man ikke forteller om den kompetansen man faktisk har, og den kunnskapen man har om det politiske feltet.
Statsråd Knut Storberget [14:44:13]: La det ikke herske noen tvil om hva jeg mener: Hvorfor etablerer man kompetansesenter – er ikke det for å få ut kunnskap, få mer viten? Og er det ett felt som er fylt av myter og misforståelser, og for så vidt også en del fakta, som bidrar til at vi sporer av når det gjelder mye av debatten, ja så er det nettopp dette feltet. Så der trenger vi både kompetanse og formidling av kompetanse ut – helt åpenbart.
Så er ikke jeg sikker på om mine kollegaer i Arbeiderpartiet er riktig sitert når det gjelder det som ble skrevet i Dagbladet – det får andre svare for. Det aner meg at overskriftene noen ganger løper løpsk. Men det andre, som jeg syns er desto viktigere, er at vi trenger en offentlig debatt rundt dette som forutsetter at vi må tåle at kompetansen kommer fram, men man må også tåle at man er uenig i de beskrivelser som gis. Det har det f.eks. vært rundt utviklingen av prostitusjonsomfanget i Oslo, om det går opp eller ned etter at diverse lovforbud er presentert og implementert. Den debatten må begge parter tåle. Det er det som gjør resultatet best.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4, fra representanten Jan Tore Sanner til finansministeren. Spørsmålet besvares av justisministeren på vegne av finansministeren.