Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter.

– Det anses vedtatt.

Steinar Reiten (KrF) [16:15:19]: (ordfører for saken): Som vararepresentant med en samlet fartstid på åtte dager på Stortinget har jeg allerede funnet ut at læringskurven er stupbratt, når en plutselig ser at en er ført opp som saksordfører i en sak. Jeg skal gjøre mitt beste og håper at jeg ikke kommer i skade for å gjøre noe som er i strid med Stortingets forretningsorden.

Kristelig Folkeparti, sammen med de andre opposisjonspartiene, ønsker en egen stortingsmelding om reiseliv. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget fra Fremskrittspartiet om at det blir utarbeidet en stortingsmelding om en framtidsrettet strategi for norsk reiseliv.

Det er mer enn ti år siden St.meld. nr. 15 for 1999–2000, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, ble framlagt. Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling i reiselivsnæringen. Turister etterspør mer varierte produkter enn tidligere og stiller større krav til hva en reiseopplevelse er.

Reiselivsnæringen er viktig for både sysselsetting og verdiskaping. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2010 viser at 6 pst. av alle sysselsatte jobber i reiselivsnæringen. SSB opplyser videre at det i fjor var 1,25 millioner overnattinger ved norske hotell, og at næringen omsetter for ca. 90 mrd. kr årlig. Drøyt en tredjedel av inntektene kommer fra utenlandske turister. Det illustrerer at det er en viktig næring, og en næring som gir gode eksportinntekter.

Kristelig Folkeparti mener reiselivsnæringen er en framtidsrettet næring, som gir viktige bidrag til aktivitet og bosetting i distriktene. Statistisk sentralbyrå peker også på at reiselivsnæringen betyr forholdsvis mer for distriktene enn for sentrale strøk når det gjelder sysselsetting og verdiskaping.

En undersøkelse som ble utført av NHO Reiseliv, der 600 ordførere, rådmenn og kommuneledere er spurt, viser at det er reiselivet som har størst potensial i norske distrikter av samtlige næringer, og denne næringen har ifølge de spurte et større potensial enn man hittil har klart å utnytte. Derfor er det viktig med en gjennomgang av reiselivsnæringens muligheter og utfordringer. Selv om regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi for reiselivsnæringen, så er det ikke tilstrekkelig for å få et grunnlag for å styrke næringen og plassen den har som en av landets viktigste næringer.

I en tid der sysselsettingen i landbruket har gått kraftig tilbake, er det også viktig å gi både landbruksnæringen og distriktene flere bein å stå på. Ikke minst er dette en viktig tilleggsnæring for bonden. Gårdsturisme har et stort utviklingspotensial og kan bety kjærkomne ekstrainntekter for bønder som sliter med dårlig økonomi.

Det er et stort uutnyttet potensial for reiselivsnæringen. Ikke minst gjelder dette for turister fra utlandet. Kun én av tre kroner som blir lagt igjen, er fra en utenlandsk turist. For å øke denne andelen trengs det en målrettet og koordinert innsats fra Innovasjon Norge og andre aktører innen reiselivet.

Det er nødvendig å se alle disse forholdene i sammenheng for å utvikle en god politikk for reiselivet og dermed også for distriktene. Derfor er det behov for en egen melding.

Presidenten: Presidenten vil opplyse at vi har litt tekniske problemer her oppe, så vi har ingen klokke som fungerer for øyeblikket. Men når presidenten reiser seg, kan det være på tide å avslutte innlegget.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:18:46]: Representanten skal gjøre sitt beste for å følge med på når presidenten reiser seg.

Først av alt vil jeg få takke saksordføreren, som på en helt utmerket måte redegjorde for saken. Det tror jeg gikk veldig greit. Jeg vil også benytte anledningen til å ta opp de forslagene der Fremskrittspartiet står sammen med Høyre og med Høyre og Kristelig Folkeparti. Da er det gjort.

Dette bør være en sak der det ikke er de store forskjellene mellom opposisjon og posisjon. I selve situasjonsbeskrivelsen er man nok i stor grad enig. Den store forskjellen i denne saken er hvorvidt Stortinget skal få en reiselivsmelding for å drøfte denne saken bredt her, eller hvorvidt det er tilstrekkelig at regjeringen utarbeider sin egen reiselivsstrategi.

For Fremskrittspartiet er det en betydelig forskjell knyttet til en reiselivsstrategi og en reiselivsmelding. Det går på hvorvidt man ønsker å involvere Stortinget eller ikke. Reiselivsstrategien er et dokument som regjeringen utarbeider, der man synliggjør den politikken som man vil føre på feltet, dvs. at det er et dokument som verken er gjenstand for en egen debatt i Stortinget eller er slik at Stortinget skal slutte seg til regjeringens forslag.

Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, var nettopp for å få den brede debatten, men også for å påpeke at når man driver med reiselivssatsing, er det veldig ofte slik at satsingen må gjøres over tid, særlig når man skal inn i nye markeder, for å kunne lykkes. Det er ikke slik at man ser effektene umiddelbart når man begynner å bearbeide et marked. Det har vi sett knyttet til arbeidet man har forsøkt å gjøre i Kina. Man brukte lang tid knyttet til det å opparbeide det russiske markedet, som nå begynner å bære frukter. Videre er det også viktig at vi ikke glemmer våre etablerte reiselivsmarkeder, som f.eks. USA, Storbritannia, Spania, Italia etc.

Fremskrittspartiet ønsker faktisk at vi skal ta denne brede debatten og se på virkemidlene som vi bruker innenfor reiselivet. Vi har bl.a. sett rapporter som spør: Kan det være at vi har for mange destinasjonsselskap? Bør vi se på måten dette er innrettet på, måten vi selger nasjonen Norge på utad? Ja, det er en rekke forskjellige ting som det kunne vært interessant å få sett på.

Videre er det selvfølgelig også virkemiddelapparatet. Vi har også sett en utmerket rapport, som, hvis jeg ikke husker helt feil, også statsråden sammen med samferdselsministeren var til stede ved overrekkelsen av hos NHO – Reiselivets Samferdselsløft – som nettopp påpeker en rekke forskjellige utfordringer knyttet til bruken av gjennomgående bagasje, knyttet til ruteopplysning, i hvor stor grad det er fornuftig å få raske variasjoner og endringer knyttet til ruteopplysning. Det er en masse ting det kunne ha vært interessant å se på, men dessverre avviser regjeringspartiene at Stortinget skal få drøfte dette. Man har åpenbart mer enn nok med seg selv og vil ikke blande Stortinget inn i dette arbeidet. Jeg tror det er en tabbe, fordi det ville vært godt for reiselivet og godt for den langsiktige planleggingen, men dessverre viser man her at man ikke er interessert i å ha Stortinget med på råd.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det har skjedd visse framskritt når det gjelder det tekniske her opp – klokka fungerer, stort sett.

Presidenten ber om at de representantene som har tegnet seg på i denne debatten, melder fra på nytt igjen, siden vi har resatt anlegget.

Ingrid Heggø (A) [16:22:58]: Eg er heilt samd med saksordføraren i at reiseliv er ei veldig viktig næring. Det er viktig distriktsnæring, og det er ei framtidsretta næring. Reiseliv er jo faktisk eitt av fem hovudsatsingsområde for denne regjeringa. Derfor har vi òg auka løyvingane monaleg, bl.a. for å marknadsføra Noreg betre.

Likevel er eg litt usamd når ein i merknads form prøver å framstilla det som om regjeringa ikkje har handsama reiseliv sidan St.meld. nr. 15 for 1999–2000. Vi har bl.a. ei rekkje gonger diskutert reiseliv i denne salen, også ganske mange – vil eg våga å påstå – likelydande Dokument 8-framlegg. Eg – og mange med meg – har òg nettopp drege fram reiseliv i dei aller fleste budsjettdebattane som vi har hatt her på Stortinget.

Regjeringa Stoltenberg lanserte i desember 2007 den nasjonale strategien for reiselivsnæringa – Verdifulle opplevelser – der ein lanserte heile 72 tiltak. 72 tiltak – det er ikkje lite! Sommaren 2009 vart det gjort ein gjennomgang av desse tiltaka. Statusrapporten viste at dei fleste av desse tiltaka anten var gjennomførte eller godt i gang. Dei overordna måla med strategien er

• auka verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

• levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs arbeidsplassar innafor reiselivsnæringa

• Noreg, eit berekraftig reisemål – det er ikkje nådd fullt ut

Arbeidet med revidering av regjeringa sin reiselivsstrategi er sett i gang. Her har næringsministaren varsla at den nye strategien legg vekt på og spissar innsatsen for å nå måla og å formulera målbare mål.

Vi har ein handlingskraftig næringsminister, og Arbeidarpartiet er trygg på at den nye strategien vil gi svar på dei utfordringane som representantane trekkjer fram i dette Dokument 8-forslaget, bl.a. innafor samferdsel.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:25:47]: Reiselivsnæringen er Norges fjerde største næring, og Norge blir sett på som et godt land å besøke, der spesielt kysten og fjordene våre får svært høy score.

Med sine mange naturgitte fortrinn forventes det at norsk reiselivsnæring ivaretas og utvikles langt bedre enn i dag, noe som de siste årene har blitt gjentatt ved flere anledninger fra denne talerstol gjennom både forslag og interpellasjoner.

Vi ser at stadig flere land rundt oss, i sterk internasjonal konkurranse, har lyktes bedre med å utvikle en mer målrettet strategi for satsing på reiseliv som vekstnæring enn det vi har gjort i Norge. Dette til tross for at regjeringen i begge Soria Moria-erklæringene har programfestet at det skal utarbeides en nasjonal strategi for norsk reiseliv.

Skal vi lykkes internasjonalt, må vi være helt på topp. Samarbeidet må styrkes, lønnsomheten må bedres, og vi må få mer robuste næringer med flere helårs arbeidsplasser. Da hjelper det ikke med skatt på arbeidende kapital, ei heller skjerpingen fra i fjor med skatt på eiendom – en tung avgift belagt på denne type næringseiendom går rett på bunnlinja. Det samme gjelder arveavgiften.

Skoen trykker heller ikke nødvendigvis først og fremst på at det bevilges for lite penger. Spørsmålet er hvordan pengene brukes. Hvordan kan man mer målbart få økt turisme i Norge? Like viktig vil det være å få et «reiselivets samferdselsløft». Det må bli lettere å reise i Norge – for i dag skremmer vi vekk turistene med dårlige veier.

Ute i landet generelt ser vi et stort lokalt engasjement for reiseliv. Samtidig opplever vi at turistene ikke får handle grunnet stengte butikker, eller de må ta med seg sin euro tilbake fordi det ikke er tilrettelagt for bruk av euro. Dette må det bli slutt på.

Har vi gode nok strukturer? Hvor effektiv er markedsandelen av den pengebruken vi har? Er det lett for at pengene brukes for oppstykket ved at det promoteres for smått med for små destinasjoner? Det hjelper lite med kapitalmuskler om man ikke kan samspill. Spørsmålet er hvordan vi sammen kan bli bedre.

Alt dette og mer til må på plass i en ny reiselivsmelding – en reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer norsk reiselivsnæring i dag møter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det må en langsiktig og mer målrettet satsing til, der statens oppgave i første rekke blir å markedsføre Norge som reisemål – dette i tillegg til å være støttespiller for de mange aktører som verken har kapital eller mulighet til å kunne satse tilstrekkelig til å kunne gjøre seg kjent i utlandet på egen hånd. Arbeidet Innovasjon Norge gjør på dette feltet, er svært viktig, nettopp fordi reiselivet i Norge består av svært mange små og mellomstore bedrifter med begrenset tilgang til kapital som kan brukes til markedsføring i stor skala internasjonalt.

Man møter stadig større krav og nye forventninger fra utenlandske turister som kommer til Norge for å oppleve det lille ekstra på sin reise – mer enn bare vår fantastiske natur. Mange ønsker ferdige konsept med skreddersydde opplegg og nye opplevelser.

Behovet for langsiktighet, som må prege satsingen innenfor reiseliv, taler for at det må legges fram en egen stortingsmelding, slik at en eventuell satsing ikke bare forankres i en intern regjeringsstrategi, men finner sin forankring i Stortinget gjennom en egen melding. Næringen bør få et dokument som vil kunne stå seg over tid, og med det gi nødvendig langsiktighet. Det er en betydelig forskjell på om regjeringen utarbeider en strategi, og at Stortinget behandler en melding i plenum.

Rapporten fra NHO Reiselivs strukturutvalg fremhever tydelig at reiselivsnæringen er klar for å omstille destinasjonsstrukturen. De peker på at større, færre og mer robuste selskap vil føre til bedre markedsføring av Norge. Dette er Høyre enig i. Vi mener det er på tide at Norge lærer av de store europeiske turistnasjonene Spania og Italia, som markedsfører hele regioner som ett reisemål.

Høyre støtter forslaget om at det utarbeides en stortingsmelding om reiseliv. Sammen med Fremskrittspartiet foreslår vi også at det bør ses nærmere på ulike finansieringsmodeller, og at det er naturlig at dette gjøres i et utvalg, slik som NHO skisserer i sin rapport.

Jeg registrerte at representanten Nesvik fremmet forslagene som også Høyre er med på.

Presidenten: Det er korrekt. Representanten Nesvik har fremmet de mindretallsforslagene som står i innstillingen.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:31:17]: Reiselivsnæringa er ei viktig næring som vi har diskutert fleire gonger her i Stortinget. Reiselivsnæringa er viktig på mange måtar. Ho har ein stor plass i norsk økonomi, og er difor viktig for heile Noregs økonomi, men det som er spesielt med reiselivsnæringa, er at det er ei næring som er veldig viktig for Distrikts-Noreg. Ho er ikkje lokalisert til den eine eller andre landsdelen, men dekkjer heile landet, og spesielt Distrikts-Noreg. Difor er det gode grunnar til at vi diskuterer den næringa ofte. Men, som sagt: Sidan vi så ofte har diskutert reiselivsnæringa her i salen, vil eg denne gongen nytte anledninga til å snakke litt om at denne næringa ikkje lever i eit vakuum. Ho er kanskje ei av dei næringane som er mest avhengig av det andre vi gjer i politikken, i tillegg til å sjå på sjølve næringa. Og då kan vi berre ta eitt eksempel, og det er landbruket. Landbruket, eit levande landbruk i heile Noreg, vil eg oppfatte som ein veldig viktig basis for ein stor del av reiselivsnæringa.

Vi veit det jo sjølv når vi er ute og reiser: Nokon av oss er opptekne av å sjå vill natur, men veldig mange vil gjerne sjå aktivitet, og vi vil gjerne sjå eit kulturlandskap der det skjer noko – i tillegg til den ville naturen. Eller i alle fall: Når vi kjem ned igjen frå den ville naturen på kvelden, er det veldig greitt at det er folk der, og at det er aktivitet der. Så dei partia som er opptekne av ei livskraftig reiselivsnæring, burde difor også vere opptekne av at vi har eit landbruk som er livskraftig i heile landet, spesielt i distrikta, der det kanskje ikkje er så mykje anna aktivitet for turistane eller anna å sjå på.

Eit anna område som er veldig viktig for turistnæringa, er kulturen. Ein større og større del av reiselivet er det vi kallar opplevingsbasert og kulturbasert, der ein reiser for å oppleve nye samfunn, ein reiser for å oppleve ting, men gjerne kombinerer det med kultur av høg kvalitet. Så det den raud-grøne regjeringa har gjort når det gjeld Kulturløftet, er kanskje noko av det viktigaste som er gjort for reiselivet i Noreg.

Så, som sagt: Å sjå på reiselivet isolert er å sjå på berre halve reiselivet. Vi må sjå på det som ligg rundt dersom vi skal få ein god struktur, dersom vi skal få eit skikkelig lyft for reiselivet.

Til slutt vil eg for ein gongs skuld seie meg einig med Høgre: Det er viktig med samferdsel for reiselivsnæringa, for turismen, men då vil eg òg seie at det er jo ikkje alle som kjem med bil. Difor må ein støtte SVs satsing på kollektivtransport.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:34:27]: Norge har unike reiselivstilbud, og Senterpartiet er opptatt av at reiselivet må gis mulighet til å utløse sitt potensial.

Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv. Denne næringen må ses i sammenheng med natur, kultur, landbruk, fiskeri og samferdsel. Det er et levende samfunn vi må vise fram til våre turister og våre gjester her til lands. Jeg har også lyst til å nevne at den avtalen som regjeringen har fått på plass med Hurtigruten, har veldig stor betydning for reiselivet.

Reiselivsnæringen er Norges fjerde største næring. Turistkonsumet i Norge for 2009 utgjorde 4,3 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Reiselivsnæringen står for 6,5 pst. av samlet sysselsetting i Norge.

Senterpartiet er opptatt av muligheten som ligger i koblingen mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser, tradisjoner og særpregede kulturlandskap samt ikke minst kunnskapen som folk har. Dette må utnyttes for å få bedre utvikling i reiselivet.

Senterpartiet mener det er viktig å styrke samarbeidet innenfor mat, reiseliv og opplevelser på tvers av tradisjonelle næringer, bl.a. med produkt, geografi og reisemål som fellesnevner.

I arbeidet med utvikling av reiselivet som næring er det særlig viktig med fokus på utvikling av reiselivsfyrtårn, felles markedsføring, økt volum og god logistikk.

I brev av 11. april 2011 har nærings- og handelsministeren redegjort for det pågående arbeidet med revidering av regjeringens reiselivsstrategi, og at statsråden planlegger å lansere den reviderte strategien i slutten av 2011. I svarbrevet fra ministeren går det fram at den reviderte strategien vil gi svar på de utfordringene som representantene trekker fram i forslaget, bl.a. innenfor samferdsel.

Den nye strategien legger vekt på å spisse innsatsen for å nå målene og på å formulere målbare mål. I dette arbeidet ser Senterpartiet det som naturlig med en sterk samhandling mellom den nasjonale strategien og de regionale satsingene, til beste for reiselivsnæringen totalt sett.

Og det er faktisk sånn, i motsetning til det høyrerepresentanten Elisabeth Røbekk Nørve tok opp, at det foregår store regionale satsinger, det foregår mye regionalt samarbeid og regional profilering. Jeg vil i den sammenheng vise til Fjord Norge, som over tid har vært Norges flaggskip innenfor satsing på reiseliv, og fjordene på Vestlandet er svært viktig også for nasjonal satsing.

Etableringen av Nordnorsk Reiseliv er inspirert av denne satsingen på Vestlandet, og jeg synes det er spennende at det også i fjellregionen i vest er interesse for en lignende regional satsing. Dette viser at regional profilering sett i sammenheng med den nasjonale reiselivsstrategien har et stort potensial. Det er derfor viktig at regional satsing også vektlegges når den nasjonale reiselivsstrategien nå revideres.

Statsråd Trond Giske [16:37:38]: La meg først si at jeg er veldig glad for det engasjementet som er i stortingssalen for reiselivsnæringen. Dette var jo et av de områdene som den rød-grønne regjeringen løftet opp da vi overtok, og forlot den næringsnøytrale politikken og i stedet sa at vi må lage strategier, lage løft, lage handlingsplaner for en verdiutvikling og arbeidsplassutvikling der vi har spesielle fortrinn, der vi har kompetanse, der vi har klynger, og der vi som en liten nasjon kan gjøre store ting.

Derfor ble det utarbeidet en strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle opplevelser, i desember 2007. Den ble utarbeidet i dialog med reiselivsnæringen og Innovasjon Norge. Så det er helt feil som det ble sagt her fra salen, at dette ble nærmest laget i de indre korridorer. Det var i nær dialog med bransjen selv at denne strategien ble utformet.

Den hadde tre hovedmål: økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og at Norge skulle være et bærekraftig reisemål.

Ikke bare ble det laget en strategi. Det ble også fulgt opp med bevilgninger. Vi bruker nå årlig 0,25 mrd. kr på å støtte reiselivsnæringen, hovedsakelig gjennom markedsføring, men også kompetansebygging, nettverksbygging osv. Det er gledelig nå at det er et bredt flertall i Stortinget som støtter en slik satsing, som mener at reiselivsnæringen er verd å satse på, og ser at dette er en bærebjelke for norsk verdiskapning i framtiden – og ikke minst, som flere har vært inne på, med et stort potensial i distriktene.

Forslagsstillerne trekker fram flere utfordringer bl.a. knyttet til samferdsel. Det er mange andre dimensjoner som bør drøftes i en reiselivssammenheng, men vi har i regjeringen lagt opp til at vi skal fornye den strategien som vi laget i 2007 – igjen i nært samarbeid med dem det gjelder, nemlig aktørene selv, slik at vi raskt får på plass en ny strategi, og slik at vi er oppdatert på de virkemidlene som trengs i en ny tid. Så vi har jobbet tett sammen med bransjen selv, og de som vet hvor skoen trykker, har hatt nær påvirkning på det.

Det er alltid et dilemma, eller en avveining: Hva skal bli til stortingsmeldinger, og hva skal være strategier? Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til Stortinget med andre typer meldinger og dokumenter, som også gir Stortinget mulighet til å diskutere reiselivsnæringen i en bredere setting.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:40:46]: Jeg skal garantere at statsråden skal få spørsmål knyttet til reiselivet og få mulighet til å diskutere det ved en senere anledning. Men jeg må også bare påpeke at jeg har full forståelse for statsrådens arbeid knyttet til reiseliv. Det er åpenbart at også engasjementet er stort. Men det er ikke det denne saken dreier seg om.

Denne saken dreier seg om hvorvidt man kunne ta Stortinget med på råd, for det kan faktisk også hende at det fra denne salen og den biten også kan komme gode ting ut av en sånn diskusjon. Det vi ønsket å skape en debatt om, var nettopp om vi kunne få en melding hit, slik at de retningslinjene som man trekker opp, kunne være i et mer langsiktig perspektiv enn de facto en regjeringsperiode. Noen har selvfølgelig forhåpninger om å sitte veldig lenge i regjeringsstolen, mens andre har forhåpninger om at man ikke skal sitte der like lenge.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden i hvert fall sørge for at denne strategien blir vedlagt enten budsjettet eller et annet dokument, slik at man får anledning til å diskutere den i plenum i Stortinget?

Statsråd Trond Giske [16:41:55]: Igjen må jeg bare si at jeg setter pris på Stortingets engasjement for reiselivsnæringen, og gjenta det jeg sa, at det er alltid et dilemma hva som skal bli til en melding eller ikke. Den strategien vil selvsagt bli tilgjengelig for stortingsrepresentantene, og jeg inviterer også gjerne stortingsrepresentantene til å delta i debatten som bransjen er i full gang med, om hva slags mål og hvilke virkemidler man bør ha i en reiselivsstrategi. Jeg ser ikke for meg at den strategien blir lagt fram for Stortinget som et dokument, men tilgjengelig for komiteens medlemmer blir den selvsagt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:42:35]: Hotelleieren på Ullensvang i Hardanger uttrykte i Dagens Næringsliv bekymring for fremtiden til norske distriktshotell. Den sterke norske kronekursen er bare ett av flere forhold som legger press på disse bedriftenes lønnsomhet.

Disse generasjonsbedriftene mangler økonomiske muskler til å kunne konkurrere med cruiseskip som seiler inn i norske fjorder, med like mange turister som 40–50 vestlandshotell kan huse. Det er flytende luksushotell med kasino, null moms og skatt, i tillegg til lave lønninger.

Statsråden har sjøl gitt uttrykk for hvor skadelig formuesskatt på arbeidende kapital er. Om disse hotellene har økonomi til å satse, betyr det også økt formuesbeskatning til tross for røde tall. Vil statsråden gå fra å prate og vise forståelse til det å sørge for at disse stolte generasjonsbedriftene slipper formuesskatten, gjerne også arveavgiften, slik at de kan utvikle seg også i fremtiden?

Statsråd Trond Giske [16:43:46]: Det er verken arveavgiften eller formuesskatten som er hovedutfordringen for norsk reiselivsnæring, ei heller for norsk næringsliv. Tvert imot går det jo, som jeg sa i den forrige debatten, svært godt i norsk næringsliv.

Derimot er utfordringen for reiselivsnæringen at man ikke klarer å skape produkter som er attraktive nok. Man klarer ikke å bygge kompetanse nok, man klarer ikke å bygge helårs arbeidsplasser, og kanskje har man heller ikke store nok enheter til å klare å være slagkraftig i en sektor som er sterkt konkurranseutsatt.

Vi må innenfor reiselivsnæringen gjøre akkurat det samme som vi gjør innen skipsbygging, aluminiumsindustrien eller hva som helst annet – vi må putte inn ekstra kompetanse, kvalitet og produktivitet inn i det vi lager, slik at det forsvarer det høye norske lønnsnivået, som jo er vår levestandard. Vi kan ikke bygge reiselivsnæringen på noen andre premisser enn at det skal foregå i Norge, med norske lønninger og med norske rammevilkår. Det tror jeg er fullt mulig, for vi har et unikt produkt å selge, nemlig Norge. Det tror jeg med god drahjelp fra bransjen selv at vi skal lage en strategi som bidrar til at vi realiserer. Men formuesskatten og arveavgiften kommer ikke til å være en del av den strategien.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

(Votering, se side 4612)