Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. november 2011 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Sonja Irene Sjøli (H) [11:21:22]: «I juni 2011 sa statsministeren følgende: «Vi setter nå krav til at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter.» «Når vi har satt en garanti på et forløp på 20 dager, så ønsker vi at det skal skje,» sa helseministeren 5. september. «Jeg var tydelig på at det ikke var en garanti, men en målsetting,» sa statsministeren 8. november. Garanti eller mål, TV 2 har nylig vist at dette ikke er realitet. Statsministeren viste til statsbudsjettet overfor TV 2.

Når vil løftet innfris?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:22:05]: Pasienter med kreft skal ikke vente unødvendig lenge på utredning og behandling. Etter råd fra fremtredende fagfolk om hva som ville være rimelige tidsfrister, fastsatte jeg 23. juni i år 20 virkedager som normerende tid fra henvisning var mottatt av sykehuset, til oppstart av behandling skulle skje, for 80 pst. av kreftpasientene. For en del pasienter vil det være behov for utredning utover de 20 virkedagene, mens for andre vil det være riktig med raskere behandling.

Denne beslutningen ble umiddelbart gjort kjent for de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge utviklingen i sykehusene nøye og rapportere tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet.

Tiden fra mottatt henvisning til start på behandling vil bli målt for pasienter med brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft. Etter hvert skal vi måle tidsbruken også for andre kreftformer. Resultatene av målingene vil være offentlig, slik at både pasienter og behandlingsmiljø kan følge med på hvordan kreftbehandlingen utvikler seg når det gjelder tidsbruk.

Kravet om raskere utredning og behandling av kreftpasienter er en stor utfordring for sykehusene, men kreftbehandling er et prioritert område. Det gjelder å finne frem til gode måter å organisere arbeidet på, slik at pasientene får den hjelpen de har krav på til riktig tid.

Jeg hadde i går møte med representanter for helseforetakene i Telemark, Møre og Romsdal og Nordland for å bli orientert om hva de gjør for å legge til rette for de nye forløpstidene. Felles for disse er at de legger vekt på logistikk, nye modeller for samhandling på tvers av avdelingsgrensene og god pasientinformasjon. I neste uke skal jeg møte pasientorganisasjoner og fagfolk på kreftområdet til et arbeidsmøte om logistikk og organisering på kreftområdet. Tidsbruk for utredning og behandling varierer mellom sykehusene, og dette blir en anledning til å lære av dem som gjør det best.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:24:11]: Først var det garanti, så ble det målsetting, og nå er det noen faglige anbefalinger som blir gitt. Men jeg registrerer at statsråden ikke er i stand til å si noe konkret om ventetider og har heller ikke noen idé om hva vi kan forvente av frister når det gjelder utredning og behandling.

Helseministeren sa tidligere i dag at det var store utfordringer i Oslo-området, men det gjelder ikke bare i Oslo-området. Vi så på TV 2-nyhetene i går fra Haukeland, hvor det var opptil 12–14 ukers ventetid. En pasient hadde ventet i sju måneder på utredning – en måned på å få resultatet, og så tre måneder i ventetid for operasjon. Leger sier at disse løftene som regjeringen har gitt, er umulig å innfri. I virkeligheten er det ikke noe reelt løfte.

Det virker på meg som om helseministeren ikke har den nødvendige oversikt og kontroll over situasjonen for kreftbehandling.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:25:13]: Vi har god kreftbehandling i Norge, men vi kan gjøre den enda bedre. Nettopp alle disse oppslagene om noen pasienter som venter særdeles lenge, er en grunn god nok til å gjøre noe med hvordan sykehusene innretter behandlingsforløpene sine. Dette er et styringskrav til sykehusene om at de skal innrette behandlingen slik at det ikke skal gå mer enn 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisning til behandling er iverksatt eller startet opp, for 80 pst. av pasientene. Så dette blir jo også en målsetting om å nå de 80 prosentene. Per i dag kan vi bare måle median, det har vi vært veldig tydelige på. Men det som er viktig for sykehusene, er nettopp å identifisere de flaskehalsene de har. Hvis kirurgisk kapasitet er en flaskehals i Bergen, må de gjøre noe med det, og andre må innrette seg i forhold til f.eks. røntgen.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:26:22]: Halvparten av dem som har kreft, har ikke symptomer som peker direkte mot en spesiell type kreft – de har uklare symptomer. Nylige tall fra Danmark viser bl.a. at av dem som blir henvist fra diagnosesenteret på Silkeborg med uklare symptomer, har 15 pst. kreft. Til sammenlikning er det 20 pst. av dem som blir henvist direkte med mistanke om lungekreft ved Århus sykehus, som har kreft. Det betyr at det er nesten samme hyppighet for kreft blant dem med uklare symptomer, som blant dem hvor det er konkret mistanke. Overlegen på sykehuset i Silkeborg sier til Dagens Medicin om konsekvensen av bare å innføre en kreftgaranti uten å ha diagnosesenter:

«Men den gennemsnitlige dødelighed for alle kræftpatienter falder ikke, fordi den anden halvdel af kræftpatienterne, som ikke indgår i en pakke, bliver skubbet bag i køen og ikke modtager en god nok behandling.»

Da er mitt spørsmål: Vil regjeringen på bakgrunn av disse erfaringene etablere egne diagnosesentre for dem med uklare symptomer, slik som Høyre har foreslått, slik at det ikke blir en flaskehals når det gjelder utredning og diagnose?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:27:34]: Det er sykehus som har etablert diagnosesenter for ulike typer kreftformer, og det er særdeles viktig hvordan man innretter behandlingen og forløpet, og hvordan man samarbeider på tvers av faggrenser for å kunne stille diagnose. Så er det også slik at det ikke er like enkelt for alle å bli diagnostisert fort. Her har vi også sett eksempler i media den senere tid på fastleger som ikke har fått henvist pasientene til prioritert undersøkelse tidsnok. Det er viktig at alle deler av helsetjenesten, fra fastlegene til sykehusene og andre deler som måtte være i kontakt med pasientene, får sendt pasienter til utredning så fort som mulig, hvis det er berettiget mistanke om kreft.

: