Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [16:44:48]: (ordførar for saka): Eg viser til at Stortinget i mars i år drøfta det same spørsmålet som me i dag skal behandle, nemleg forslag om å senke krav til aksjekapital for aksjeselskap. Den gongen valde eit fleirtal å leggje saka ved protokollen – dette fordi rapporten og innstillinga frå advokat Gudmund Knudsen da var ute på høyring.

Det var den gongen brei tverrpolitisk einigheit om å sjå nærare på krav til aksjekapital i aksjelova.

No har saka vore ute på høyring, og regjeringa har fremja ein proposisjon om dette, der krav til minste aksjekapital blir sett ned frå dagens 100 000 kr til 30 000 kr.

Eg er glad for at regjeringa så fort kom tilbake til Stortinget med dette forslaget. Regjeringa har store ambisjonar når det gjeld å få på plass enklare reglar for næringslivet. Dette forslaget er i så måte eit viktig tiltak i den retninga. I tillegg vil endringa i kravet vere ei harmonisering med våre naboland og samtidig vere eit godt tiltak for å demme opp for dei såkalla NUF-ane, altså norskregistrerte utanlandske foretak.

Ifølgje opplysningar som eg har fått frå NHO, er det registrert 16 pst. færre NUF-ar no enn på same tida i fjor. Sidan regjeringas forslag blei kjent i september i år, kan me no registrere at talet på nye NUF-ar er om lag halvparten i oktober samanlikna med oktober i fjor.

No skal ikkje eg bruke dette som eit sanningsvitne, men det kan vere ein indikasjon på at det var lurt å ta dette grepet fort. Med andre ord: Det kan sjå ut som at regjeringas medisin allereie verkar.

Ved ein inkurie, som det heiter, blir det ikkje foreslått i proposisjonen at § 2-8 fjerde ledd blir endra til at dersom ein del av den innskotne aksjekapitalen skal gå til dekning av stiftingsutgiftene, kan slike kostnader bli dekte av den innskotne aksjekapitalen. Som ein konsekvens av dette vil eigenkapitalen etter opningsbalansen vere lågare enn aksjekapitalen, og stiftingskostnadene vil da stå som ein gjeldspost i opningsbalansen. Derfor kan det ikkje krevjast at eigenkapitalen er større enn eller lik aksjekapitalen i desse tilfella. Dette har no komiteen retta opp i innstillinga, slik at det blir endra både i aksjelova og i allmennaksjelova.

Eit mindretal i komiteen gjer framlegg om å endre § 2-8 første ledd, slik at krav om utarbeiding av opningsbalanse ikkje skal gjelde. Forslaget er også i tråd med rapporten til Gudmund Knudsen, og eg som saksordførar har også stor sans for forslaget.

Når fleirtalet likevel ikkje vel å stemme for dette forslaget no, heng det saman med at departementet ønskjer å vurdere dette spørsmålet saman med dei andre delane av Gudmund Knudsens utgreiing litt seinare. Det har eg stor forståing for. Det viktige no, det som hastar – og det proposisjonen også omhandlar – er nedsetjinga av krav til minste aksjekapital. Derfor blir det etter vår meining litt useriøst å plukke ut enkeltelement i ei stor utgreiing, utan å ta for seg heile rapporten til Knudsen.

Eg har, som sagt, stor tru på at eit redusert krav til minste aksjekapital vil ha stor betydning for fleire nyetableringar. Det gav eg også uttrykk for i vår, da Stortinget behandla saka sist. I den same debatten bad eg om at regjeringa likevel kunne vurdere om «aksjekapitalkravet kan vurderast særskilt og fremjast raskt for Stortinget». Det har me no fått, og eg ser fram til å ta fatt på heile rapporten til advokat Gudmund Knudsen for å gjere forenklingar og moderniseringar for norsk næringsliv.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:49:22]: Saksordføreren sa i sitt innlegg at dette var et viktig tiltak for å forenkle og modernisere rammevilkårene for norsk næringsliv, og det er vi alle enige om. Men det er grunn til å minne om at dette har tatt lang tid for den sittende regjeringen å erkjenne. Som saksordføreren helt sikkert husker fra tidligere stortingsperioder, har det ikke akkurat vært en stor interesse fra den sittende regjeringen for å komme med forslag til forenklinger og modernisering når det gjelder dette spørsmålet eller andre spørsmål som er viktige for norsk næringsliv.

Nå har regjeringen kommet med dette med forenklet revisjonsplikt for mindre aksjeselskaper, og så kommer man med dette nå, men det er grunn til å minne om at dette hadde ikke regjeringen kommet med uten et betydelig press fra næringslivets organisasjoner og fra opposisjonen i Stortinget. Derfor er det bare å ønske regjeringen velkommen til Stortinget med tilsvarende tiltak. Det gjelder formuesskatten f.eks., oppbevaringsplikt – det er en lang liste med tiltak som raskt kan gjennomføres dersom regjeringen virkelig er interessert i å modernisere regelverket for norsk næringsliv. Jeg føler at det er viktig at man får presisert dette etter saksordførerens innlegg, slik at vi får frem hvordan denne saken har vært behandlet tidligere.

Presidenten: Presidenten er usikker på om representanten Kielland Asmyhr vil ta opp det forslaget som står i innstillingen.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (fra salen): Det gjør representanten Oktay Dahl.

Presidenten: Det vil representanten Kielland Asmyhr ikke gjøre, men det kommer da André Oktay Dahl til å gjøre, som er neste taler.

André Oktay Dahl (H) [16:51:34]: Representanten Kielland Asmyhr hadde lyst til å ta opp forslaget, men vi ble enige om jeg skulle gjøre det på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre – så det er hermed gjort.

Jeg er enig med foregående taler i at det er et bedre-sent-enn-aldri-forslag som kommer nå, men da skal vi jo ikke klage på at ting endelig skjer. Dette er bra. Men det minner om at vi muligens bør vurdere igjen det forslaget Høyre hadde tidligere, nemlig om å ha en permanent selskapsrettskommisjon som hele tiden løpende kan vurdere behovet for justeringer i forhold til næringslivets behov, fordi denne type tematikk i konkurranse med alle de andre oppgavene som Justisdepartementet har, sannsynligvis ikke har høyeste prioritet.

Det er et greit utgangspunkt å nevne at revisjonsplikten for småbedriftene gjelder særlig i de første leveårene for en bedrift helt til den passerer 5 mill. kr. Men det som debatteres i dag, er forenklinger som gjelder akkurat i det øyeblikket man skal etablere seg, altså før driften er i gang. Nå vil gründerne trenge mindre kapital enn tidligere, og det senker terskelen for å starte en bedrift. Det er noe det norske samfunnet vil ha behov for også på lang sikt, og det vil kanskje senere komme til å redusere kravet til aksjekapital enda mer.

Mindretallet i komiteen har et forslag som vil hjelpe gründerne enda mer. Fortsatt er det nemlig sånn at man må involvere en revisor, som skal ha betaling, når man etablerer et aksjeselskap. Det må lages en åpningsbalanse som viser selskapets eiendeler og gjeld idet selskapet stiftes. Denne åpningsbalansen må bekreftes av en revisor, selv om akkurat den samme informasjonen om eiendeler og gjeld allerede står i et annet dokument som man også må lage, nemlig selve stiftelsesdokumentet.

Som saksordføreren viste til, ble det i Knudsen-utredningen foreslått å ta bort denne dobbeltrapporteringen. Det var det bred støtte for i høringen, til og med blant dem som kontrollerer selskapenes skatteforhold. Derfor foreslår Fremskrittspartiet og Høyre at gründere som stifter selskap med bare kontanter, skal få slippe å lage denne åpningsbalansen. Da sparer de ikke bare papirarbeid, men også kostnader til revisor. Vi tror det er noen titalls millioner å spare for gründere her, og det er en lettelse vi synes de fortjener allerede nå. Vi er inne i en tid hvor vi ser at resten av Europa sliter med økonomien. Da er det enda viktigere at vi så raskt som mulig foretar de justeringer og regelverksendringer som kan gjøre at flere bedrifter ser dagens lys i Norge, slik at vi har mer å møte den nedgangen med som vi også kan få inn over landets grenser, med den finanskrisen vi nå ser bre seg med stadig alvorligere fart i Europa.

Ellers er Høyre glad for at man omsider fikk fremlagt dette forslaget, men vi håper også at man kan vurdere seriøst det mindretallsforslaget som dessverre blir nedstemt i dag.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:54:37]: «Et enklere Norge» er et kjært sentrums- og Kristelig Folkeparti-slagord og er noe Kristelig Folkeparti er opptatt av. Vi er opptatt av å forenkle og gjøre det enklere å senke terskelen for å starte og etablere bedrifter. Som vi vet, er Norge et land som er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Derfor er det å kunne gjøre det enkelt for dem som ønsker å starte sin egen lille bedrift, viktig.

Når vi i dag diskuterer aksjekapitalen til aksjeselskap, er det viktig å tenke på hva som er alternativet til å etablere et aksjeselskap. Når en vet at det blir stadig flere som velger å registrere foretak i utlandet, kan det forslaget som er til behandling i dag, være et av de forslagene som er med på å sikre at man får redusert de såkalte NUF-ene, og kanskje får flere aksjeselskap her. Som saksordordføreren var inne på i sitt innlegg, ser en allerede den tendensen. En ser også at nettopp et senket krav til aksjekapital i Sverige har bidratt til at det har blitt mange flere nye etableringer av bedrifter. Det er en effekt som en vet vil komme i Norge også, og derfor er Kristelig Folkeparti glad for det forslaget som nå foreligger.

Vi tror at dette kan bidra til at det blir enklere, billigere og bedre å etablere aksjeselskap i Norge. Kristelig Folkeparti ønsker som sagt et enklere Norge. Derfor må kampen for forenkling fortsette. Derfor er vi også glad for at regjeringen viser til den videre behandling av Knudsen-utredningen, og at det vil komme flere forslag der.

I Norge har vi flere hundre tusen små bedrifter som rammes hardt av et unødig detaljert rapporteringssystem og et komplisert regelverk. 80 pst. av norske bedrifter har under fem ansatte. Skjemaveldet er særlig et problem for gründerne. Kristelig Folkeparti vil avskaffe unødvendige lover og regler og forenkle rapporteringen for næringslivet. Kristelig Folkeparti ønsker en forenklet aksjelov for småbedrifter, og vi vil innføre solnedgangslovgivning både statlig og kommunalt. Reglene og lovene skal gjelde i maksimum ti år før de eventuelt må vedtas på nytt.

Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag, og i tillegg vil vi også stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Statsråd Grete Faremo [16:57:12]: Jeg er glad for at komiteen enstemmig slutter seg til forslaget om å redusere kravet til minste aksjekapital i aksjeloven, samt til forslagene om at innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskapet, og at finansinstitusjonen – og ikke bare revisorer – kan bekrefte innskutt aksjekapital. Samlet representerer disse forslagene muligheter for å spare betydelige beløp for den som vil stifte aksjeselskap. Mens det i dag koster minst 100 000 kr pluss stiftelsesutgifter å etablere et aksjeselskap, kan man i framtiden etablere et aksjeselskap for 30 000 kr, inkludert stiftelsesutgifter. Aksjeselskapsformen er den mest brukte foretaksformen i Norge. Per i dag er det over 200 000 registrerte aksjeselskaper i landet. Derfor har reglene i aksjeloven stor betydning for de næringsdrivende. Størsteparten av aksjeselskapene er små og mellomstore bedrifter. Jeg håper de endringene som er foreslått, gir grobunn for nyetableringer.

Dette forslaget er del av et større prosjekt der formålet er å forenkle og modernisere aksjeloven. Advokat Gudmund Knudsen har på vegne av Justisdepartementet utredet forenklinger av aksjeloven. Utredningen om forenkling og modernisering av aksjeloven ble avgitt 7. januar i år. Selv om utredningen gjelder alle aksjeselskaper og foreslår endringer i aksjeloven uten hensyn til selskapenes størrelse, tok utredningsarbeidet særlig sikte på de små aksjeselskapenes behov. I utredningen fremmes det også andre viktige forslag til forenkling og modernisering av aksjeloven, bl.a. enklere regler for stiftelse av aksjeselskap og regler som gir selskapene større frihet til å velge hvordan de vil organisere seg. Det foreslås også enkelte oppmykninger i reglene om kreditt til egne aksjeeiere og selskapets erverv av egne aksjer.

Utredningen var på høring fram til 19. april i år, og det var stor interesse for dette arbeidet blant høringsinstansene. Størst oppmerksomhet var det om forslaget om å sette ned kravet til minste aksjekapital for aksjeselskapene. Her var det for det første bred støtte i høringsrunden og for det annet et klart uttalt ønske fra næringslivet om at denne endringen måtte komme raskt.

Det er lett å forstå dette ønsket. Mange europeiske land har de siste årene revidert sin selskapsrett, herunder senket kravet til minste aksjekapital. Det er ønskelig at norsk rett på dette punktet blir mer konkurransedyktig. Det vil være til fordel både for de næringsdrivende og for det offentlige at næringsvirksomhet skjer innenfor rammene av aksjeloven framfor gjennom norskregistrerte utenlandske foretak. Dette hensynet har også vært fremme i høringen.

Forslaget om at aksjeinnskuddet kan gå til dekning av stiftelsesutgiftene og forslaget om at også finansinstitusjoner kan bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet, fikk også bred støtte i høringsrunden. Disse forslagene står i en viss sammenheng med forslaget om å sette ned kravet til minste aksjekapital, fordi forslagene samlet gjør stiftelsen av aksjeselskapet enklere og billigere. På denne bakgrunn var det fornuftig å behandle disse tre forslagene separat fra resten av forslagene i utredningen. Det muliggjorde en raskere behandling. Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om de øvrige forslagene i Knudsen-utredningen.

I Soria Moria II-erklæringen er forenklinger for næringslivet – særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter – uttrykkelig nevnt, og regjeringens arbeid med aksjeloven er en oppfølging av dette.

Forenklingsarbeidet må også ses i sammenheng med andre tiltak fra regjeringen. Her nevner jeg særlig de nye reglene om unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper som trådte i kraft 1. mai i år. Dessuten peker jeg på arbeidet med å legge bedre til rette for elektronisk rapportering gjennom Altinn. Regjeringen har også lagt fram et tallfestet mål for å redusere kostnadene for bedriftene.

Samlet representerer de tiltakene jeg har gjennomgått ovenfor, betydelige forenklinger og besparelser for aksjeselskapene, og de bidrar også til at norske regler blir konkurransedyktige. I Sverige var det en klar økning i etableringen av aksjeselskaper etter at kravet til minste aksjekapital der ble senket fra 100 000 til 50 000 kr. Jeg håper at vi vil se en tilsvarende utvikling i Norge.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [17:02:15]: Eg viser til saksordføraren sin gode gjennomgang av endringane som ligg ved her, og er til liks med komiteen svært fornøgd med at vi får på plass endå eit forenklingsvedtak.

Forenklingsmåla som regjeringa har sett, er faktisk på heile 10 mrd. kr innan 2015, og vi har som målsetjing å ta halvparten i denne perioden.

Nedsetjing av aksjekapitalen frå 100 000 kr til 30 000 kr er eit viktig og riktig grep. Det vil sannsynlegvis medføra – som fleire har sagt her – at talet på NUF-ar vert kraftig redusert, noko som eg trur at alle her i salen finn svært ynskjeleg.

Det at ein òg kan nytta av aksjekapitalen til stiftelseskostnadene, underbyggjer også at kravet i realiteten er ytterlegare senka enn dei 30 000 kr som vi har sagt. Det at ein finansinstitusjon kan stadfesta i staden for revisor når det er snakk om aksjekapital i klingande mynt, er nok òg alle her i salen – kanskje med unntak av om det finst ein revisor her – einige om.

Arbeidet med forenklingsmål er eit arbeid som denne regjeringa har sett høgt på dagsordenen, og som det vert jobba med kontinuerleg. Reduksjon i talet på skjema, og mindre arbeid med skjema, bidreg til verdiskaping. Eg vil her dra fram det framifrå arbeidet som er gjort med Altinn I og Altinn II. Det er ei betydeleg forenkling, via elektronisk rapportering, vi her snakkar om.

Bortfallet av revisjonsplikta for små aksjeselskap er eit anna forenklingstiltak, som til og med fekk skryt og vart omtala av NHO-direktøren som «tidenes forenklingstiltak». Eg vil seia meg samd med ein samla komité, som seier at Noreg skal vera eit land der det er attraktivt å etablera aksjeselskap, og at dette tiltaket gjer det både billigare, enklare og betre å etablera eit aksjeselskap.

Avslutningsvis vil eg seia noko som gjeld konkurransekraft. Det er viktig at det er enkelt og greitt å etablera eit aksjeselskap, men det beste målet for god konkurransekraft er at ein har konkurransedyktige bedrifter og lønnsame arbeidsplassar, og det har vi i Noreg i dag.

I dag var eg på ein konferanse som LO, Norsk Industri og Energi Norge hadde vedrørande «felles plattform for verdiskaping». Der var Trond Giske ein av foredragshaldarane, og han kunne fortelja at såg ein på talet på arbeidsplassar innanfor industri og bergverk, så hadde det auka med 20 000 – eg meiner han sa i siste halvår. Eg synest det er svært gledeleg å ha med seg at også denne næringa aukar. Samtidig veit vi òg at nedgangen i konjunkturutsette næringar snudde i byrjinga av 2010, og sidan har trenden gått oppover. Dette er eg svært glad for.

Så ser eg fram til ein vidare diskusjon om andre forenklingstiltak, som vi sikkert skal ha både i denne komiteen og i andre komitear.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.