Henning Warloe (H) [11:04:29]: Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at det har sneket seg inn en skrivefeil i spørsmålet som er formulert skriftlig:
«Klimaforskere ved Nansensenteret i Bergen» – det skal være Bjerknessenteret – «har i møte med Hordalandsbenken tatt opp muligheten for å etablere et klimaservicesenter der kommuner og andre aktører kan få bistand med å utarbeide mer detaljerte klima- og nedbørsprognoser til bruk i lokal planlegging og beredskap. Et tilsvarende senter finnes bl.a. i Tyskland. Så vidt jeg har forstått, har det også vært dialog med Miljøverndepartementet om ideen.
Hvordan stiller statsråden seg til et slikt forslag?»
Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Erik Solheim [11:04:44]: Jeg vil takke representanten Warloe for et viktig spørsmål, som selvfølgelig vil bli behandlet grundig i meldingen om klimatilpasning som regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av dette året. Kommunene står overfor meget betydelige utfordringer i møte med et endret klima. Det gjelder mange – det gjelder ikke minst kommunal planlegging. Det aller viktigste er å sørge for at det ikke blir planlagt nye boliger på områder som er særlig klimautsatte, enten det er snakk om havnivåstigning, om ras – snøskred, leirras – eller om steder som er flomutsatte, og at man går i dialog med innbyggere som på et tidligere tidspunkt har bygd på slike områder, og med deres forsikringsselskaper, slik at man kan se på løsninger for hvordan de boligene skal kunne tas videre. Det samme gjelder selvfølgelig veier, jernbanelinjer og alt mulig annet.
Med hjelp fra Bjerknessenteret i Bergen er det utarbeidet en oversikt over hvor mye havet vil kunne stige i alle norske kystkommuner i dette århundret. Det er jo ikke vedtatt en uniform stigning, men det er vesentlig forskjellig fra område til område. Det er f.eks. forskjellig fra Ålesund til Bergen, for å ta et eksempel. Det er laget veiledere for hvordan kommunene kan komme i gang med tilpasningsarbeidet, og det ble i 2009 laget en første helhetlig analyse av hvordan klimaendringene kan slå ut i Norge. All denne informasjonen, som er viktig for det praktiske tilpasningsarbeidet, er samlet og legges ut i en nettportal på regjeringens hjemmeside som heter klimatilpasning.no. Denne nettportalen ble lansert i 2008 og inneholder bl.a. mye praktisk erfaring fra konkrete tilpasningstiltak i norske kommuner. Gjennom Framtidens byer har de tretten største byene kartlagt hvordan de blir rammet, bl.a. gjennom tilrettelagte klima- og nedbørsprognoser.
Et bredt sammensatt offentlig utvalg under ledelse av fylkesmannen i Sogn og Fjordane la fram en rapport om hvordan Norge skal tilpasse seg sitt klima i endring. Dette utvalget foreslår mye av det samme som representanten her, nemlig at det lages et klimaservicesenter som skal tilrettelegge mer detaljert og omfattende informasjon om klimaendringene og resultatene fra klimamodellene. Slik informasjon er viktig, og Meteorologisk institutt har allerede i høst i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat startet med et systematisk arbeid med å gjøre mer klimainformasjon tilgjengelig. Det samlede bildet av dette, inkludert det spesifikke forslaget som representanten fremmer, vil vi komme tilbake til i klimatilpasningsmeldingen.
La meg legge til, for den interesse det måtte ha, at dette er ikke bare et norsk spørsmål. Dette er et globalt spørsmål. Det hjelper ikke regjeringen i et land, la oss si Zambia, å få vite at gjennomsnittlig blir det våtere i landet. Du må vite om det blir våtere i den nordlige delen og tørrere i den sørlige, eller omvendt, du må ha meget presise værprognoser. I samarbeid med Verdens meteorologiske organisasjon, i en samarbeidsavtale som jeg nettopp har undertegnet med dem, vil vi i Norge gjøre hva vi kan for å legge til rette for mer presis og bedre værinformasjon også for de landene som ikke har penger til å skaffe seg det på samme måte som Norge.
Henning Warloe (H) [11:08:16]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg hadde nær sagt at tilfeldigvis – men kanskje er det ikke så tilfeldig – er mitt inntrykk at man i Bergen, blant de institusjonene og miljøene som finnes der, sitter på svært bred og ledende klimaforskerkompetanse.
Jeg kom i skade for å blande sammen Nansensenteret og Bjerknessenteret her. La meg derfor også takke statsråden for bidraget til Nansensenteret i budsjettet for 2012. Jeg tok det opp i et tidligere spørsmål her i spørretimen.
Når det gjelder dette klimaservicesenteret, er det, slik jeg oppfatter forskerne, et relativt enkelt tiltak å sette i gang, fordi man faktisk har ekspertisen som skal til. Det er jo flere aktører her, bl.a. Meteorologisk institutt og NVE, som har samarbeidet om denne ideen og innspillet til departementet.
Ser statsråden for seg at dette er et av de prosjektene man enklest kan få satt i gang?
Statsråd Erik Solheim [11:09:20]: Jeg anser det som helt opplagt at vi som et arbeid med klimatilpasningsmeldingen må legge til rette for vær- og nedbørsprognoser som er mer presise og så vitenskapelige som mulig, og hvordan de skal bli gjort tilgjengelig. Akkurat hvor de skal ankerfestes, hvilke institusjoner som skal stå for det – slike ting – må vi komme tilbake til.
Men jeg vil gi representanten Warloe på vegne av Bergen honnør, for det er ingen tvil om at vi snakker om et av de sterkeste og beste miljøene vi har i Norge, nemlig Nansensenteret og Bjerknessenteret. De er ikke bare blant det beste vi har i Norge. Dette er institusjoner som er helt i den internasjonale forskningsspissen på dette området, og som vi selvsagt skal bruke, både i vårt norske tilpasningsarbeid og for å legge til rette for at andre land også kan få bedre prognoser.
Jeg vil gjerne gi representanten honnør for å ha bidratt til at vi endret pengefordelingen, slik at det også ble penger til det.
Henning Warloe (H) [11:10:18]: På mine besøk, både på Bjerknessenteret og i møte med forskere på Nansensenteret, har jeg lagt merke til at det er et veldig sterkt internasjonalt preg over forskerne der. En av dem som har frontet ideen om klimatilpasningssenteret, er en ung klimaforsker fra Brasil. På Nansensenteret og ellers i miljøene der er det massevis av kinesere, indere og folk fra hele verden. Så er jeg enig med statsråden i at dette er noe som har internasjonal betydning.
Ser statsråden for seg, hvis man etablerer et klimaservicesenter i Bergen, basert på den kompetansen som finnes der, at man også kan yte utviklingsland og andre deler av verden bistand med denne type rådgivning?
Statsråd Erik Solheim [11:11:10]: Absolutt. Jeg har alltid respekt for at også forskere i utviklingsland ofte har mye å bidra med til oss. Men så sent som i forrige uke var jeg i India og bivånet underskrivelsen av en avtale mellom nettopp Bjerknessenteret og TERI, som er professor Pachauris klimainstitutt i Dehli. Det er nettopp for å legge til rette for at den kompetansen vi har i Bergen – jeg får vel heller si den kompetansen forskerne der har – kan bli lagt til rette for indere, men selvsagt også for at vi kan høste av det arbeidet de gjør. Her er det mange felles problemstillinger f.eks. mellom is i Himalaya og is i arktiske områder. Bergen er et av de våteste stedene i Europa, kanskje det aller våteste, mens India gjennom monsuner har steder som er enda mye våtere. Så det er mange problemstillinger av felles interesse.
Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at han taler til presidenten når han svarer.