Svein Harberg (H) [11:57:36]: Så får vi får se hvor mange spørsmål vi trenger i denne runden, men
følgende spørsmål går til kunnskapsministeren:
«Unge funksjonshemmede har utarbeidet rapporten «Ute av øye – ute av
sinn?». Målet med undersøkelsen var å avdekke hvilke behov studenter med
usynlige diagnoser har, og i hvor stor grad de får den tilretteleggingen
de trenger i sin studiehverdag. Funnene i rapporten er nedslående. 72
pst. av studentene har avsluttet eller vurdert å avslutte utdanningen på
grunn av vansker med tilretteleggingen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse studentene får den
nødvendige tilretteleggingen til å kunne fullføre studiene?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:58:20]: I rapporten «Ute av øye – ute av sinn?» kartlegges
tilretteleggingsbehovene i høyere utdanning for studenter med usynlige
funksjonshemninger, som representanten er inne på. Utvalget som inngår i
undersøkelsen, er riktignok relativt begrenset, men jeg har notert meg –
med bekymring – at 72 pst. av utvalget på 88 personer har vurdert å
avslutte studiene på grunn av vansker med tilretteleggingen. Heldigvis
viser undersøkelsen også at langt færre faktisk går til det skritt å
gjøre det, men det betyr at man har noen utfordringer vi må ta fatt i.
Det er et viktig mål at norsk høyere utdanning skal være lagt til rette
sånn at alle kvalifiserte søkere, også studenter med ulike former for
funksjonshemminger, kan tas opp til og gjennomføre en høyre utdanning.
Gjennomføring av høyere utdanning er i stor grad avhengig av et godt
tilrettelagt og inkluderende læringsmiljø. Dette begrepet omfatter
studieopplegg, undervisning, rådgivning og når det gjelder
funksjonshemmede, også særskilt tilrettelegging av læringsmiljøet.
Institusjonene har ansvaret for studentenes læringsmiljø. At dette
ansvaret også gjelder for funksjonshemmede studenter, går klart fram av
universitets- og høyskoleloven. I § 4-3 femte ledd i loven står det:
«Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge
studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.
Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav
som stilles ved det enkelte studium.»
Det er altså opp til institusjonen å vurdere hvordan studier og
eksamensformer kan legges til rette for studenter med
tilretteleggingsbehov.
Jeg vil også vise til at alle studenter har en lovfestet rett til
individuell utdanningsplan. En slik plan vil kunne sikre et tettere og
mer forpliktende samarbeid mellom institusjonene og den enkelte student.
Riktig brukt bør en slik plan, sammen med relevante bestemmelser i
universitets- og høyskoleloven, nettopp bidra til å bevisstgjøre
utdanningsinstitusjonene om at ansvaret for læringsmiljøet også gjelder
for funksjonshemmede studenter.
Departementet vil gjennom ulike styringsdokumenter og etatsstyringsmøter
følge opp hvordan universiteter og høyskoler håndterer utfordringer
knyttet til læringsmiljøet for nettopp studenter med ulike
tilretteleggingsbehov. Jeg har derfor forventninger om at universitetene
og høyskolene vil ivareta funksjonshemmede studenters behov for
tilrettelegging, slik at disse studentene kan gjennomføre studiene på en
god måte.
Når alt dette er sagt om institusjonenes ansvar for tilrettelegging for
funksjonshemmede, skal vi samtidig være klar over at de såkalte usynlige
funksjonshemmede er en utfordrende gruppe å tilrettelegge for. Dysleksi
og synshemming er funksjonshemminger som universiteter og høyskoler er
vante med å håndtere, mens ADHD og epilepsi er diagnoser det kan være
vanskeligere å tilrettelegge for.
Rapporten «Ute av øye – ute av sinn?» ble oversendt departementet i
begynnelsen av denne uken. Jeg vil sette meg grundig inn i den
rapporten, og vil spesielt vurdere de funn som relaterer seg til
studenter med usynlige diagnoser.
Svein Harberg (H) [12:01:30]: Takk for svaret.
Jeg er glad for at statsråden uttrykker bekymring for det en ser i denne
rapporten. Det er, selv om det er et begrenset utvalg, tydelige
tilbakemeldinger fra den gruppen det gjelder.
Jeg la merke til at statsråden viste til loven som sier at det skal
legges til rette for det. Men det er også et forbehold, og det er nemlig
dette med uforholdsmessig byrde, og der er økonomi en av vurderingene.
Jeg tror nok det blir viktig i det videre arbeidet å se på om det
kanskje kan være nødvendig med noen form for kompensasjon for
tilrettelegging som koster penger – at ikke institusjonenes økonomi
stopper det.
Så har jeg tenkt å utfordre statsråden på en konkret ting, for det som de
fleste sliter med, er frist for innlevering av oppgaver og gjennomføring
av eksamen, også med hensyn til tidsfrist. Det koster forsvinnende lite
penger og kan nok løses ganske fort hvis statsråden er villig til å
følge det opp konkret på kort sikt. Kan det være en mulighet?
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:02:32]: Jeg tenkte at jeg skulle invitere Unge funksjonshemmede, som står bak
denne undersøkelsen, til et møte om de funnene de har kommet med i sin
rapport, og høre hva de eventuelt har av forslag som er viktig å gå
videre med. Det er vel alltid slik at det finnes et argument for at man
kan øke bevilgningene til noen, men jeg tror det vi først og fremst
snakker om her, er litt manglende kunnskap og litt manglende forståelse
for at en del studenter kan ha noen utfordringer. Det er nettopp
usynligheten i dette som også kanskje gjør at en universitetsledelse
eller høyskoleledelse ikke er like oppmerksom på dette. Jeg tror vi
kommer langt med fleksibilitet. Fleksibilitet rundt eksamen og
oppgaveinnlevering er en slik type utfordring, og kunnskap om hva det
dreier seg om.
Svein Harberg (H) [12:03:30]: Selv om jeg har fått gode svar, skal jeg benytte det siste spørsmålet til
en oppfølging, for det viser seg jo at informasjon om tilbudet er en
stor utfordring. Det viser seg også at det er veldig mange som velger
ikke å melde sitt behov. Det har med kultur å gjøre, og det har med
måten vi ser på mennesker med disse lidelsene å gjøre. Jeg er glad for
at statsråden sier at her er det mange ting som må gripes fatt i. Det er
en utfordrende gruppe, for det er mange individuelle problemstillinger.
Men vi har også vært borte i det samme nå, ikke minst når vi snakker om
ettervirkningene etter 22. juli, med psykiske reaksjoner etter spesielle
hendelser som kommer inn under samme kategorien. Jeg ser at det nå lages
noen midlertidige løsninger der. Jeg håper det også kan ses på for denne
litt større gruppen, at det lages endringer på frister,
studiefinansiering som følger utvidet studietid osv. – at statsråden vil
ta det med seg når hun skal jobbe videre med denne saken, og at kanskje
Stortinget kobles inn.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:04:37]: Det er riktig som representanten Harberg sier, at vi har noen erfaringer
nå i forhold til tilrettelegging for studenter som har vært i helt
ekstremt krevende situasjoner, der det går an å ta med seg noe lærdom.
En lærdom er jo at det finnes større rom for fleksibilitet innenfor det
regelverket vi har, f.eks. når det gjelder eksamen eller tilrettelegging
for hjemmestudier, slik at man kan – hva skal en si – håndtere
fraværsproblematikken på en annen måte enn det mange skoler tror en kan.
Så har vi den erfaringen at det varierer mye. Noen fortsetter som før
uten noen særlig tilrettelegging, andre har vært knallgode og skal ha
all ære for det og får mye skryt fra ungdommen.
Jeg skal også ta med meg de erfaringene vi har nå etter 22. juli, og spre
kunnskap og sørge for at vi ser på om det finnes noen forbedringer i det
ordinære tilbudet som bør påvirkes av de erfaringene vi nå har.