Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trond Helleland (H) [10:02:41]: (ordfører for saken): Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og det er naturlig at vi hvert år behandler Sametingets årsmelding.

Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet i denne komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser også til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt, og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.

Flertallet i komiteen har merket seg at det fortsatt er uenighet mellom Sametinget og regjeringen om hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag til Stortinget. Det samme flertallet har merket seg at det likevel ble enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakt mellom Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Flertallet ber om at det blir arbeidet videre med disse spørsmålene med sikte på å få en prosess som begge parter kan enes om.

Komiteens flertall viser også til at satsingen på samiske språk er helt sentral for å sikre den samiske kulturen. Vi er kjent med de utfordringer som finnes når det gjelder å finne tolker, særlig til lule- og sørsamisk. Flertallet mener også at Sametinget har en særlig oppgave i å bistå kommuner i det samiske språkområdet med å utarbeide læremidler for opplæring i samisk.

Komiteen var nylig på besøk i Nord-Troms og var i møte med Kåfjord kommune, som er en del av det samiske språkområdet. Der ble vi gjort kjent med at Kåfjord i stor grad må utvikle læremidler og læreplaner for egen regning. Flertallet mener at Sametinget har en viktig rolle i å bistå og koordinere i dette arbeidet, og at det også koordineres over kommunegrenser i det samiske språkområdet.

Så har regjeringen i forbindelse med årsmeldingen sagt at man vurderer å legge fram Sametingets årsmelding som vedlegg til budsjettet, med virkning fra 2012. Da vil flertallet, som fortsatt er alle unntatt Fremskrittspartiet, understreke betydningen av at Stortinget jevnlig debatterer samiske spørsmål, og viser til at behandlingen av Sametingets årsmelding årlig gir en slik anledning. På denne bakgrunn ber flertallet om at Sametingets årsmelding fortsatt legges fram som en egen sak for Stortinget.

Samtidig slutter vi oss til regjeringens ønske om en raskere behandling av Sametingets årsmelding og ber om at regjeringen fortsatt bidrar til dette. Komiteen skal også bidra, men vi er klar over at det tar tid. Årsmeldingen skal oversettes til samisk etter at innstillingen er avgitt, så det at det vil bli – jeg holdt på å si – en «backlog» her, at man vil henge litt etter, må man regne med. Men at det går an å gjøre dette litt raskere enn vi gjør i dag, tror jeg er viktig.

Ellers har ikke flertallet noen merknader, og det foreslås at meldingen vedlegges protokollen.

Eirik Sivertsen (A) [10:06:17]: Saksordføreren har på en god måte redegjort for det store flertallet i komiteen – og de linjene man er enig om. Jeg har likevel behov for og lyst til å trekke fram noen punkter.

Saksordføreren var inne på at det har blitt etablert et sett med rutiner for de deler av statsbudsjettet som gjelder samiske forhold. Det er grunn til å understreke at det vil bidra til å sette regjeringen bedre i stand til å få innsyn i og mulighet til å danne seg et bilde av situasjonen og de budsjettbehovene som finnes i det samiske samfunnet på ulike områder. Det er også viktig å si at regjeringen har fulgt opp flertallsmerknaden fra Innst. 94 S for 2009–2010 om Sametingets virksomhet i 2008 – da flertallet i komiteen også var opptatt av dette spørsmålet.

Det er likevel ikke sånn at man har kommet til enighet. Som saksordføreren sa, har flertallet vært opptatt av at det må være et mål å komme til enighet, og vi ber om at regjeringen arbeider videre med det for å ha det som en målsetting.

Samiske spørsmål er viktige spørsmål, og det er få anledninger i Stortinget til å drøfte disse særskilt. Det har vært grunnlaget for at flertallet har vært opptatt av at årsmeldingen om Sametingets virksomhet bør være en egen sak i Stortinget. Bekymringen er at disse viktige spørsmålene kan drukne i mer – skal vi si – prosaiske budsjettspørsmål hvis de knyttes opp i statsbudsjettet. Vi ser fram til fortsatt å skulle ha i hvert fall én årlig debatt om urfolksspørsmål og samiske spørsmål i Stortinget.

De samiske forholdene, det samiske folk og samiske problemstillinger handler ikke bare om nasjonal politikk – det har et sterkt internasjonalt snev. Regjeringens nordområdestrategi – Nye byggesteiner i nord Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi – ble lagt fram 1. desember 2006 og presentert i mars 2009. Til sammen legger disse to dokumentene opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdepolitikk skal også bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Et av de syv satsingsområdene er prioritert til urfolkstiltak.

Regjeringen har vært opptatt av å legge til rette for at urfolk har vilkår for å delta i prosesser, medvirke i planlegging, beslutninger, forvaltning, overvåking og forskning for å kunne nyttiggjøre seg de muligheter som framtidig utvikling i nord kan gi. Det er avgjørende at den positive utviklingen i nord også oppleves som positiv for berørte urfolk. I satsingen er det lagt vekt på bl.a. grenseoverskridende urfolkstiltak innenfor språk, tradisjonskunnskap, kulturbasert næringsutvikling, kapasitet og kompetanseoppbygging ved samiske institusjoner og organisasjoner.

I regjeringens nordområdestrategi har den samiske befolkningen også en naturlig plass i den brede satsingen på folk-til-folk-samarbeid og kultursamarbeidet over landegrensene i nord. Dette gjelder tiltak for barn og unge og samarbeid innenfor helse, idrett, frivillighet, språk, kultur, film og kulturelle uttrykksformer, som f.eks. festivaler. Urfolksspørsmål er et felles politikkområde for medlemmene i Arktisk råd, og det står høyt på agendaen i den internasjonale parlamentarikerkomiteen, som også er opptatt av dette, og som vil ta opp det på sin samling på Island senere i høst. Urfolksspørsmål har et særlig sirkumpolært perspektiv.

Det er etablert et samarbeid mellom kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – KS – Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet hvor målsettingen er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter for å kunne oppfylle de nasjonale og internasjonale forpliktelsene. Det handler om å kunne gi likeverdige tjenester, også til den samiske befolkningen, spesielt med hensyn til kulturperspektivet og språk. Dette oppfatter jeg som oppfølgingen av en flertallsmerknad fra Innst. 345 S for 2009–2010, kommuneproposisjonen for 2011. Der viser flertallet til at det er etablert enkelte ordninger for å refundere kommunene særskilte kostnader til tospråklighet. Men det er fortsatt slik at kommuner har utgifter i forbindelse med samiske brukere, uten at dette blir kompensert. Samtidig blir enkelte utgifter, f.eks. til samisk undervisning i grunnskolen, bare delvis kompensert.

Det er viktig for meg å understreke at det er Stortinget og regjeringens ansvar å legge til rette for at kommunene har tilstrekkelige rammebetingelser for å ivareta de forpliktelsene nasjonen har påtatt seg, enten gjennom nasjonal lovgivning eller gjennom internasjonale avtaler. Jeg imøteser at dette arbeidet blir ferdigstilt når vi finner en god løsning på det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:11:34]: Fremskrittspartiet er opptatt av at enhver statsborger skal ha de samme grunnleggende demokratiske rettigheter, plikter og friheter. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Sametinget er opprettet som et særorgan, og at minoritetsgrupper har fått særrettigheter på grunn av sin etnisitet, og viser da til bl.a. Innst. 16 S for 2011–2012, jf. Prop. 1 S for 2010–2011, samt Innst. 134 S for 2011–2012, jf. Dokument 8:154 S, der vi omtaler dette på en detaljert måte.

Vi har valgt ikke å gå inn på enkeltpunkter i denne rapporten. Det skal jeg heller ikke gjøre nå, men jeg har lyst til å nevne to ting, og det går på særrettigheter. Jeg merker meg side 14, om kriminalomsorgen og soningsforhold for samer. Det er merkelig at når noen forbryter seg mot norsk lov og skal sone i et norsk fengsel, skal enkelte minoriteter ha særrettigheter under soningen. Har du brutt norsk lov og skal sone i et norsk fengsel, skal du sone under de forholdene som alle andre soner under i fengselet, uansett hva slags minoritetsgrupper du tilhører.

Jeg vil også knytte en kort kommentar til det med samiske forvaltningsområder. Det er litt spesielt at vi har samiske forvaltningsområder som krever at det skal være tospråklighet i disse forvaltningsområdene, uten at vi i det hele tatt vet om hvor mange som eventuelt prater samisk i disse områdene. Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta samisk språk og kultur, men det viser seg at selv om vi har opprettet et sameting, bidrar ikke dette spesielt til verken å ivareta kultur eller språk. Det er stadig færre unger som har samisk som språk i barnehagene, og det er færre som har samisk som språk i skolen.

Jeg tror, med respekt å melde, at samisk språk og kultur kunne ha blitt ivaretatt på en mye bedre måte selv om vi ikke hadde hatt Sametinget, og selv om vi ikke hadde opprettet et organ på grunn av etnisitet som gir særrettigheter til en minoritet.

Helt til slutt – og det er helt uavhengig hva Fremskrittspartiet mener om opprettelsen av Sametinget: Når Stortinget skal behandle årsrapporter fra utenforliggende organer, er det en stor fordel at disse årsrapportene ikke er for gamle. Vi skal prøve å diskutere realiteter i en årsrapport, og når virksomhetsrapporten fra Sametinget ble vedtatt i Sametinget den 9. mars 2011, og vi står og diskuterer denne saken godt og vel ett år etterpå, er det etter min mening litt respektløst ikke bare overfor Stortinget, men også overfor Sametinget. Realitetene i dette blir så gamle at det nesten ikke har realitet i det hele tatt. Sametinget har vel nå levert virksomhetsrapporten for 2011, mens vi står her i Stortinget og diskuterer virksomhetsrapporten for 2010. Det er respektløst. I den grad vi igjen får slike rapporter og Sametinget fortsetter sin eksistens, håper jeg at rapportene kan komme mye tidligere, slik at vi i hvert fall kan diskutere realiteter som er reelle, og som ikke er utgått på dato.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:15:39]: Takk til saksordføreren for en grundig gjennomgang.

Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål og har i over 20 år spilt en sentral rolle, både i det samiske miljøet og overfor befolkningen generelt. Det er avgjørende at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og regjeringen fungerer godt. Sentrale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur.

Kristelig Folkeparti ønsker å bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet og vil være med og sikre samenes rett til eget språk, egen kultur og eget samfunnsliv. Samenes egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner.

For å kunne utforme en god politikk på dette området trengs det en forståelse av hvilke utfordringer som finnes. Samtidig er det også viktig å peke på alt det som er positive trekk, som samisk filmmiljø, samiske artister som har gjennomslag, og samisk mat og reiseliv. Alt dette er med på å styrke identitet og selvfølelse.

Samepolitikken krever oppfølging på alle forvaltningsnivåer. Den statlige politikken legger premissene for utvikling av samisk samfunn og samisk i storsamfunnet. Politikken på fylkesplan og kommunalt plan avgjør mye hvordan de konkrete tiltakene når folk flest. I samiske kjerneområder forutsettes det full tospråklighet i offentlige institusjoner. I likhet med representanten Eirik Sivertsen er jeg glad for at det nå skal etableres en dialog mellom KS, Sametinget og de to ansvarlige departementene.

Skoleverket har imidlertid en utfordring i å gi barn undervisning i og på samisk. Antallet barn har sunket mye de siste årene. Samisk språk og samiske kultursentre sliter i flere kommuner også med å få økonomisk støtte.

Assimileringspolitikken som ble ført fra 1800-tallet og framover, var til stor skade for det samiske språket og dets anseelse. Språket er en svært viktig del av kulturen. Det er derfor viktig at det samiske språket blir bevart og videreført. Saksordføreren var også inne på de to språkene sørsamisk og lulesamisk, der vi vet at det er store utfordringer. Det må settes inn tiltak, skal disse samiske språkene bli bevart for framtiden.

Barneombud Reidar Hjermann har tidligere sagt at en av de største utfordringene for samiske barn i dag finnes i skolen. Han sa bl.a. at opplæringssituasjonen mildt sagt er bekymringsfull, grunnet mangelen på både læremidler på eget språk og lærere til å lære bort, og grunnet rektorer som ikke vil gi rom for en smidig timeplan. Barneombudet mener samiske barn ikke får det de har rett til, nemlig en god samisk språkopplæring.

Det trengs en bevisst satsing på å utdanne flere samiske lærere og førskolelærere. Tempoet i arbeidet med å utvikle og oppdatere læremateriell på samisk må settes opp. Skolen må bidra mer til å øke norske barns kjennskap til samisk kultur og språk. Vi må også være med og bidra til at samenes egenart blir sikret, ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner.

Jeg ser fram til at vi fortsatt jevnlig skal ha debatt i Stortinget om Sametingets årsmelding. Jeg håper at den blir lagt fram slik at debatten kan tas i denne salen på en egnet og god måte, og ikke bare som et ledd i et budsjettarbeid.

Heidi Greni (Sp) [10:19:53]: Norge ble opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og begge folkeslagene har den samme retten til å utvikle kultur og språk.

Det er bred enighet historisk og politisk – med unntak av Fremskrittspartiet – om at samene er et urfolk. Jeg mener at de med dette folkerettslig har krav på et særlig kulturvern. Jeg mener det er viktig at vi er oss bevisst vårt eget urfolk, og at deres situasjon og stilling er noe som vi stortingspolitikere er oss bevisst. I den forbindelse er jeg glad for at vi én gang i året kan debattere i Stortinget Sametingets årsmelding som en egen sak, og ikke bare som påheng til budsjettdebatten.

Språk er avgjørende for bevaring av kultur, og det samiske språket står helt sentralt for oss når vi ønsker å sikre den samiske kulturen. Å holde de samiske språkene levende er krevende. I meldingen vises det til at sørsamisk og lulesamisk er spesielt utsatte språkretninger innenfor samisk. Det er få brukere, og det er derfor vanskelig å holde dem levende. Språkene er på mange måter minoriteter innenfor minoritetsspråket samisk og krever etter min mening ekstra oppmerksomhet, slik at denne kulturen ikke skal gå tapt.

En konkret utfordring på dette området er at det er vanskelig å finne tolker til de to språkretningene. Her har Sametinget et spesielt ansvar. Det er viktig at det legges til rette for at alle kommuner har nok tilgjengelige læremidler i alle disse språkene. Det er selvsagt viktig å ha nok kvalifiserte lærekrefter. Nedgangen i antall unger som velger samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen, bekymrer meg.

Jeg vil benytte muligheten til å løfte viktigheten av gode rammebetingelser for reindriftsnæringen. Reindrift er en viktig samisk tradisjon – den viktigste tradisjonsbæreren av den samiske kulturen. Reindriftsnæringen er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser for å overleve.

Den store økningen av antall rovdyr som har vært de siste årene, er kanskje den største utfordringen for næringen, og på dette området kan en nok en gang se viktigheten av rovviltforliket. Et økt og raskere uttak av skadedyr vil hjelpe næringen mye. En annen årsak til dyretap er stadige påkjørsler av tog. I den forbindelse er jeg glad for at Samferdselsdepartementet nå har tatt grep, og at en gjennom Jernbaneverket har utarbeidet en handlingsplan som har som mål å redusere antall påkjørsler av dyr fra 2 292 i 2010 til 1 400 i 2013. Oppsetting av gjerder og andre tiltak er i gang, og det er viktig for å hindre nye tragedier.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:23:25]: Innstillingen viser at det fortsatt er stor grad av politisk enighet om samiske saker. Et bredt flertall står sammen om merknadene i innstillingen.

Sametinget er det viktigste politiske organet til samer i Norge, og det har til oppgave å prioritere mellom behovene i det samiske samfunnet. Det er i seg selv en krevende oppgave. Den blir ikke lettere dersom vi, som rikspolitikere fra storting og regjering, skulle komme med for mange synspunkter på hva Sametinget burde gjøre. Jeg mener derfor det er bra at flertallet understreker at Sametinget har ansvar for de forvaltningsområdene de er blitt tillagt, og for prioritering mellom ulike formål, innenfor de rammene som er til rådighet.

Jeg er enig med komitéflertallet i at satsingen på samiske språk er helt sentralt for å sikre samisk kultur. Regjeringen har tatt på seg et tydelig ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene, bl.a. gjennom Handlingsplan for samiske språk. Mitt håp er at denne satsingen vil bidra til å øke antall samiske språkbrukere og til å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom.

Det har på flere områder vært en positiv utvikling i arbeidet med de samiske språkene, bl.a. ser vi at stadig flere voksne tar samiske språkkurs, og at satsingen på sørsamisk og lulesamisk språk har gitt ny energi til språkarbeidet i disse områdene. Nye arenaer for møter mellom barn og unge fra Norge og Sverige, som språkleirer, har bidratt til at lulesamisk og sørsamisk språk blir tatt mer i bruk.

Vi trenger mer systematisk kunnskap om bruken av de samiske språkene. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har derfor sammen finansiert en undersøkelse om hvor mye de samiske språkene blir brukt. Resultatene av undersøkelsen er ventet i juni.

Folkerettens regler om urfolk og minoriteter må tolkes og anvendes på konkrete problemstillinger. På noen punkter oppfatter Sametinget at folkeretten går noe lenger enn regjeringen mener den gjør, og slik uenighet må vi leve med. Ett eksempel er spørsmålet om hvilke føringer folkeretten gir for arbeidet med regjeringens årlige budsjettforslag til Stortinget.

Jeg er tilfreds med at sametingspresidenten og jeg i juni i fjor kom til enighet om et sett med praktiske rutiner som skal følges opp i kontakten mellom Sametinget og regjeringen i arbeidet med de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Jeg er kjent med at flertallet i Sametinget mener disse rutinene ikke er tilstrekkelige, og at Sametinget burde ha større innflytelse på fastsettelsen av budsjettrammene.

Regjeringen mener imidlertid at det fortsatt må være sånn at Stortinget fastsetter omfanget av bevilgningene til Sametinget over statsbudsjettet, og at det skjer etter forslag fra regjeringen. Saken har vært drøftet lenge, posisjonene er avklart, og sjansene for å oppnå enighet vurderes som små. Jeg er derfor ikke innstilt på ytterligere runder om spørsmålet om budsjettprosedyrer. Samtidig vil vi etter hvert vurdere eventuelle forbedringer av de praktiske rutinene som sametingspresidenten og jeg ble enige om for snart ett år siden.

Jeg tar til etterretning at flertallet ønsker å videreføre ordningen med at Sametingets årsmeldinger legges fram i en egen melding til Stortinget, bl.a. fordi det gir Stortinget en ekstra anledning til å debattere samiske spørsmål. Arbeidet med å skrive en melding til Stortinget om Sametingets virksomhet for 2011 er i gang, og jeg tar sikte på at den blir lagt fram i slutten av september. Fra og med neste år tar departementet sikte på å legge fram de årlige meldingene innen utgangen av juni. Jeg vil bemerke at den meldingen vi nå diskuterer, ble lagt fram 25. november i 2011.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.