Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [15:14:49]: (ordfører for saken): Jeg registrerer at nå når vi skal diskutere noe som faktisk er veldig viktig, er det mange av representantene som forlater salen. Det vi skal diskutere som er veldig viktig, handler om ungene våre. Vi behandler nå et representantforslag som foreslår at det utarbeides en egen barnas transportplan, og at denne planen skal legges inn som en integrert del av Nasjonal transportplan. Dette forslaget støttes av et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen, som består av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mens mindretallet, som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Nå er nok ikke den reelle uenigheten så stor som det kan høres ut som. Som saksordfører er jeg tvert imot veldig glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om at barns utfordringer og behov i trafikken må ha spesielt fokus, og at dette må gjenspeiles i Nasjonal transportplan vi skal vedta i Stortinget neste sommer. Vi er bare uenige om vi trenger å gå veien om å lage en egen barnas transportplan først.

Det å fokusere på barn og transport, på barns behov og på barns premisser, er viktig. Ungene våre er de mest sårbare trafikantene, og også de mest dyrebare. Derfor benyttet komiteen anledningen til virkelig å fokusere på barn og trafikk da vi gjennomførte høring for å få innspill til hvilke tiltak som er viktige sett fra barnas perspektiv. Vi gjorde dette også som en del av prosessen vår knyttet opp mot Nasjonal transportplan.

Når det gjelder barn og unge, er det ingen tvil om at trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid er viktig. Det er i barneårene grunnlaget legges for hva slags trafikant man blir senere i livet. Derfor må det drives et godt arbeid i barnehager og i skoler. Trafikkopplæring er en del av rammeplanen for barnehagene, og det er egne læringsmål som omhandler trafikk i læreplanene for grunnskolen. Det at trafikalt grunnkurs blir eget valgfag i ungdomsskolen fra neste høst, er veldig bra.

Det arbeides godt fra mange hold med opplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot unger, men det er nok ingen som vil mene at det er urettferdig at vi framhever den innsatsen Trygg Trafikk gjør. Det er de som bidrar til å lære opp barnehageansatte og grunnskolelærere, og det er de som driver utrettelig med informasjons- og påvirkningsarbeid om viktige trafikksikkerhetsspørsmål, kanskje spesielt sett ut fra ungenes interesser.

Når det gjelder fysiske tiltak på vegene, er det stor enighet om at trygge skoleveger er noe av det aller viktigste for ungene våre. Dette handler om trafikksikkerhet, men det er også viktig i et helseperspektiv.

Vi må ha en målsetting som sier at det skal være trygge skoleveger med gang- og sykkelveg i en omkrets på 4 km rundt skolene våre fordi 4 km er grensen for når man får gratis skoleskyss.

I dag er det mange plasser slik at foreldrene velger å kjøre ungene sine til skolen fordi de oppfatter skolevegen som trafikkfarlig. Det i seg selv kan skape trafikkfarlige situasjoner ved skolene, og det gir ingen positiv helsegevinst. Norske unger blir stadig tyngre, og de blir stadig mindre aktive. Jeg registrerer at det ofte snakkes om flere timer kroppsøving i skolen. Det forundrer meg derfor at det ikke er større fokus på å sikre skolevegene, slik at ungene kan gå og sykle til skolen i stedet for å bli kjørt. Kanskje kan det være slik at de som kommer med buss, også kan bli sluppet av et stykke fra skolen, slik at de må gå den siste biten.

En liten detalj jeg mener vi bør gjøre noe med ganske fort, er følgende: Dersom skolevegen vurderes trafikkfarlig av Fylkesmannen, kan elevene likevel få gratis skoleskyss, selv om de bor nærmere enn 4 km. Denne skoleskyssen er det kommunene som må betale for, selv om den trafikkfarlige vegen er en riksveg eller en fylkesveg. I dette ligger det jo ikke noe incitament for fylkeskommunen eller staten til å sikre trafikkfarlige skoleveger. Jeg mener vi snarest må innføre prinsippet om at den som eier den trafikkfarlige vegen, også må være den som da betaler for denne skoleskyssen.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, hvor vi foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen, samtidig som jeg nok en gang understreker at vi er tverrpolitisk enige om å få på plass gode tiltak for å ivareta ungers interesser og sikkerhet i trafikken, og at vi i regjeringspartiene vil følge dette opp i prosessen med Nasjonal transportplan 2014–2023.

Presidenten: Representanten Susanne Bratli har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:19:30]: (leiar i komiteen): Eg vil slutte meg til det saksordførar Susanne Bratli seier: Dette er ei veldig viktig sak, det er eit veldig viktig perspektiv, og eg har lyst til å rette ei stor takk til saksordføraren for det gode arbeidet ho har gjort i denne saka, fordi me no har fått eit grunnlag for neste Nasjonal transportplan som eg synest er veldig spennande. Det er gjort eit veldig godt arbeid frå fagetatane, og alt ligg til rette for at me både kan få ein spennande debatt og ei viktig sak når me skal behandle neste Nasjonal transportplan. Da er det desto viktigare at me greier å ha eit heilskapleg syn på dette, og nettopp dei mjuke trafikantane, barnas perspektiv, har lett for å hamne i bakleksa når me ser på heilskapen innanfor transportsektoren.

Eg har òg lyst å rette ei spesiell takk til Framstegspartiet og Høgre, som sluttar seg til forslaget frå Kristeleg Folkeparti. Det er eg veldig glad for. Eg har lyst til berre å kome med nokre eksempel på kvifor dette er viktig. Det eine er det saksordføraren var inne på: Kva er trenden når det gjeld born som skal til skulen? Jo, trenden er at fleire og fleire blir køyrde til skulen. Da er paradokset at det i seg sjølv blir meir trafikkfarleg å gå til skulen. Det har på ein måte blitt slik at me har kome gale ut på det feltet. Derfor må me sjå på tiltak som gjer at me kan snu trenden med at fleire og fleire blir køyrde til skulen.

Eit anna eksempel, som ligg tett opptil dette, er det som går på trafikkopplæring. Saksordførar Susanne Bratli nemner Trygg Trafikk. Dei har føreslått at alle skular skal ha ein eigen trafikkopplæringsplan. Det trur eg er eit særs godt verkemiddel.

Eit anna eksempel er reduksjonen i talet på dei som syklar blant dei yngste. Det er ei urovekkjande utvikling me her ser. I 1998, for 14 år sidan, så var det 17 pst. av dei mellom 13 og 17 år som sykla, altså 17 pst. I 2009, 11 år etter, var den delen nede på 9 pst. Det er ein betydeleg reduksjon når ein går frå 17 pst. til 9 pst. i den aldersgruppa. I aldersgruppa 18–24 år ser me ein reduksjon frå 7 pst. og ned til 4 pst. Det viser at me er nøydde til å ta større grep for å snu ei utvikling som ingen av oss ønskjer, men som me ser går i gal retning.

Eg er veldig glad for støtta frå Høgre og Framstegspartiet, men eg er óg glad for at det er eit samla storting som påpeikar viktigheita nettopp av bornas perspektiv, av dei mjuke trafikantane.

Så registrerer eg at regjeringspartia har ei anna tilnærming til sjølve forslaget, men fasiten til korleis me ser på dette, vil likevel bli lagd når vi får Nasjonal transportplan til Stortinget. Da håpar eg me nettopp fokuserer tydeleg på dei mjuke trafikantane, på bornas perspektiv. Det er særdeles viktig.

Bård Hoksrud (FrP) [15:23:41]: Først av alt har jeg lyst til å takke forslagsstillerne for et veldig godt forslag. Det er derfor litt trist at statsråden og regjeringspartiene ikke vil være med på forslaget om å få utarbeidet en egen barnas transportplan og sørge for at også den kommer inn som en del av Nasjonal transportplan.

Da jeg hørte på representanten Bratli, ble jeg nesten litt glad, for det aller meste av det representanten Bratli tok opp, er vi ganske enige om. Når man er enige om alt, er det dessverre synd at man kommer til forskjellige konklusjoner til slutt: regjeringspartiene velger å ikke støtte forslaget.

Når representanten Bratli sier at hun er overrasket over at det ikke fokuseres mer på å få bedre gang- og sykkelveier, er jeg helt enig i det. Men hun representerer altså dem som styrer, de som har alle muligheter til å gjøre akkurat det de vil, de har flertall i denne salen og kan gjøre akkurat det de vil.

Jeg tror i hvert fall at det som er hele poenget med å få på plass barnas transportplan, er å sørge for at det utarbeides konkrete tiltak for hvordan vi skal gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken, samtidig som en slik plan på en enda bedre måte vil synliggjøre hva man tenker å gjøre de neste ti årene for barn og unge som ferdes i trafikken.

Fremskrittspartiet har foreslått en rekke konkrete tiltak for å bedre situasjonen for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette gjør vi ved å foreslå mer midler til utbygging av gang- og sykkelveier. Vi mener også at den gamle ordningen Aksjon skolevei, som vi hadde for en del år siden, og som en del fylker fortsatt har, er en veldig god ordning, som gjør at man utløser mye penger for å bygge flere gang- og sykkelveier, spesielt på ulykkesutsatte og trafikkfarlige strekninger i kommunene. Denne ordningen ønsker vi faktisk å få på plass igjen med mer ressurser, for det var en veldig god ordning og et godt samspill mellom fylkeskommuner og kommunene.

I tillegg vet vi at det skjer mange ulykker i forbindelse med skoletransport, men heldigvis ikke så veldig mange alvorlige. Når uhellet er ute og en ulykke skjer, skjer det ofte fordi elevene ikke har mulighet til verken sitteplass eller setebelte. Dette er, slik Fremskrittspartiet ser det, svært beklagelig, og man burde ha gjort noe med det for lenge siden. Heldigvis er det noe på gang nå, det skjer noe, selv om det har tatt utrolig lang tid.

I tillegg vet vi at det i forbindelse med av- og påstigning skjer mange ulykker. Så det å få på plass flere og bedre holdeplasser vil også være et tiltak som er forholdsvis enkelt og rimelig å få på plass hvis man vil. Det er tiltak som kanskje typisk drukner i den store debatten om veier, jernbane og annen infrastruktur når det kommer til den store samferdselsdebatten her i salen i juni neste år. Det er i hvert fall ofte sånn det er, at disse taper for alle de viktige, konkrete prosjektene. Det er noe av bakgrunnen for at vi ønsker å få på plass en barnas trafikksikkerhetsplan som man kan ta med og få større oppmerksomhet rundt i debatten om og arbeidet med Nasjonal transportplan.

Jeg håper derfor at regjeringspartiene ser på at det å få på plass en barnas transportplan vil være bra for trafikksikkerheten, og at de vil støtte forslaget i planen. Det er fortsatt mulig å snu – tiden er ikke gått ut ennå. Vi skal fatte vedtak litt senere i dag. Med det flotte, engasjerte innlegget fra representanten Bratli håper jeg virkelig at regjeringspartiene snur, og at vi kan få et enstemmig vedtak i salen her i dag om å få på plass en barnas trafikksikkerhetsplan.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:27:34]: Lat meg fyrst få takka for ei nyttig påminning frå forslagsstillarane.

Det er viktig at ungane får gode og trygge vilkår òg i trafikken, og eg vil, som komiteen, gjera mitt for at alle går og syklar meir – både born og vaksne. Sykling er bra for helsa. Born og unge som går eller syklar til skulen, har større føresetnader for å velja sykkel som transportmiddel framfor bil i vaksen alder.

I inneverande Nasjonal transportplan har regjeringa tre hovudmål i sykkelsatsinga: Eit av dei er å auka den delen av born og unge som går eller syklar til skulen, opp til 80 pst. Utbygging og sikring av skulevegar er òg eit viktig prioriteringsområde i strategien, og det blir særleg lagt vekt på å utvikla trygge, sikre og attraktive skulevegar i 2 km radius frå skulane. Det blir gjennomført tiltak utover dette, der det er særlege behov knytte til trafikktryggleik og/eller tiltak for betre framkomst.

I klimameldinga som nettopp vart lagd fram, er sykkel eit viktig satsingsområde. Regjeringa har føreslått å dobla satsinga på utbygging av gang- og sykkelvegar i 2017 samanlikna med dagens nivå. Auka løyvingar vil leggja ytterlegare til rette for utbygging med sikring av skulevegar, slik at fleire born kan gå og sykla til skulen.

Det blir òg nytta mykje ressursar på å laga gode rutinar og driva god opplysingsverksemd retta mot born og unge, slik at dei får ei god åtferd i trafikken og god forståing av trafikkbiletet.

Mange grupper nyttar transportsystemet. Det er berre når vi når så mange som mogleg, at Nasjonal transportplan kan bli ein heilskapleg plan for pensjonistar, kvinner, menn, born, rørslehemma eller andre. Det er då planen blir eit verktøy for å leggja til rette for og prioritera gode løysingar som kjem så mange som mogleg til nytte. Nettopp difor trur eg ikkje det er så lurt å laga ein eigen plan for borna.

Eg trur at det beste, så langt som råd, er å sjå dei ulike omsyna i samanheng: Vi har fire hovudmål i Nasjonal transportplan: For det fyrste å arbeida for betre framkomst i heile landet, for det andre ein visjon om eit transportsystem utan ulukker med drepne eller hardt skadde, for det tredje meir miljøvenleg transport og for det fjerde ein visjon om eit transportsystem som er tilpassa alle, altså universell utforming.

Desse måla gjer at vi peikar ut ei tydeleg retning for transportpolitikken. Kvart år måler vi korleis vi nærmar oss desse måla. Om vi no skal laga ein eigen plan for ei gruppe – jo, eg har merka meg at forslaget seier at planen skal integrerast, men då endar vi lett opp med planar for andre grupper og interesser som òg vil bli integrerte. Eg har ikkje heilt trua på ei slik oppsplitting. Det er vanskeleg nok med dei kryssande interessene og dei måla vi allereie har, om vi ikkje i tillegg skal laga eigne opplegg for ulike aldersgrupper.

Det er òg slik at på fleire av dei områda det er peika på i innstillinga, vil dette gjelda infrastruktur som anten høyrer til i fylkeskommunane eller i primærkommunane. Det gjeld f.eks. forslaget om å byggja gang- og sykkelvegar i ein radius på 4 km rundt skulane. Vi har nyleg hatt ei vegreform i Noreg. Fylkeskommunane har fått eit mykje større vegnett, og det er nok slik at dei, i lag med kommunane, vil ha ansvaret for mykje av det vegnettet som er aktuelt her. På nasjonalt nivå vil vi sjølvsagt engasjera oss i kor viktig det er med trygge skulevegar, ikkje minst for at det skal vera eit trygt alternativ å gå og sykla til barnehage eller skule. Statens vegvesen gjer mykje på dette området og er vegadministrasjon òg for fylkeskommunane. Men desse prioriteringane må likevel ved dei fleste høve gjerast lokalt og regionalt.

For nokre år sidan såg Statens vegvesen på kva det kunne kosta å utbetra alle tiltak i smått og stort i ein radius på 2 km frå landets barne- og ungdomsskular. Samstundes vart det òg vurdert løysingar i ein radius frå 2 til 4 km. Eg skal ikkje gå inn på tala her – dei er nokre år gamle, og dei er usikre, men det er snakk om fleire titals milliardar kroner, og det er trass alt få, heldigvis, som blir drepne eller hardt skadde på skulevegen. Truleg vil desse midlane ha betre verknad om dei blir brukte på ein annan måte.

Lat meg likevel avslutta med for det fyrste å oppmoda om at vi held fast ved det opplegget vi har når det gjeld Nasjonal transportplan, og for det andre at vi stimulerer kvarandre til stadig å halda fast ved det som er viktig her. Lat meg understreka: Vi skal ikkje setja ulike tiltak opp mot kvarandre. Ungane våre er framtida, så dei må vi på ein spesiell måte integrera òg i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:32:49]: Eg vil utfordre statsråden på at dette blir eit viktig perspektiv i Nasjonal transportplan. Eg har lyst til å nemne to område. Det eine er skuleveg, der me no ser ein negativ trend. Det perspektivet må kome opp i Nasjonal transportplan. Det andre er, og det heng jo til dels saman, at me ser at talet på syklistar, ikkje minst blant unge, viser ein nedgang – frå 17 pst. til 9 pst. i aldersgruppa 13–17 år over ein tiårsperiode. Det er veldig dramatisk. No ser me nettopp at etatane har vektlagt denne dimensjonen mykje tydelegare enn det dei har gjort i tidlegare grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan.

Kan statsråden gå så langt ho kan i å garantere at nettopp dette vil vere viktige element som vil prege neste Nasjonal transportplan?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:33:53]: Svaret på begge spørsmåla er ja. Det er svært viktige spørsmål som her blir reiste. Sykkel i seg sjølv er eit godt framkomstmiddel, men ikkje minst omsynet til helse og miljø tilseier at det er viktig å auka merksemda på sykkel som framkomstmiddel.

Når det gjeld skulevegen, har Vegdirektoratet utarbeidd ein eigen rettleiar for trafikkløysingar i skulen sitt nærmiljø. Trygg Trafikk har òg utarbeidd ein rettleiar for vurdering av skulevegen. Vi skal òg styrkja merksemda på det. Så må eg seia at i tillegg til kommunane sitt arbeid med trafikktryggleiksarbeid har eg lyst ut ein eigen trafikktryggsleikspris for i år som eg skal dela ut no i vår, og der vil nettopp desse to elementa vera viktige.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.