Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Bård Vegar Solhjell, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Heikki Eidsvoll Holmås vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:04:40]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.
Trygghet for enkeltmennesket og for samfunnet som sådant er grunnleggende verdier for Fremskrittspartiet. For oss er det viktig at man har gode systemer som virker når man trenger dem. Gjørv-kommisjonen har vel til de grader vist oss at Norge har utfordringer selv på områder der vi trodde vi var ganske gode. Det vi trenger for å få ting på plass, er utvilsomt handlekraft – handlekraft for å følge opp de tingene og de innspillene Gjørv-kommisjonen kom med. Her har regjeringen en stor utfordring som jeg regner med man har et ønske og en plan om å følge opp. Ethvert tiltak som kan bidra til å gi økt trygghet, er en nødvendighet, og både bør og må følges opp, sånn som vi ser det.
Den 26. oktober, altså for snart to uker siden, gikk fiskebåten «Kamaro» ned. Det var behov for å få berget mannskapet om bord – 14 mann. De som hadde ansvaret for å gjøre denne jobben, var Forsvaret ved 330-skvadronen. Utfordringen denne dagen var at helikoptrene ikke var tilgjengelige på Banak fordi man slet med tekniske forhold som gjorde at man ikke fikk dem til å virke. Det betydde at man måtte få hjelp fra et helikopter fra Bristow, som i utgangspunktet er stasjonert i Hammerfest. Det er også en SAR-maskin som er en del av områdeberedskapen der oppe i forbindelse med aktiviteten.
Utfordringen, slik Fremskrittspartiet ser det, er at vi er nødt til å ha systemer på plass når det offentlige svikter, som det gjorde denne gangen. Folk langs hele kysten vår setter sin lit til at redningstjenesten skal virke, uavhengig av hvem som gjør jobben. Det viktigste er at man får hjelp.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at dagens redningshelikopterberedskap er fullt ut tilfredsstillende, og kan statsråden således garantere at den ikke vil føre til, i verste fall, tap av menneskeliv?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:06:42]: Jeg er veldig enig med representanten Ellingsen i at når det gjelder Gjørv-kommisjonen og alt av tiltak som ble pekt på der, så er vi nødt til å lære av det og følge det opp. Det har også vært gjort, egentlig. En del tiltak som er foreslått der, var fulgt opp også før kommisjonen la frem sin rapport.
Likevel skal vi være veldig ydmyke med hensyn til alle de tingene som det er pekt på, alle de sårbarhetene som vi tross alt har i samfunnet vårt. Vi har et veldig krevende land å ha beredskap i fordi det er langstrakt, det er spredt befolkning. Likevel har vi forsøkt å innrette hele beredskapstjenesten vår på en måte som gjør at vi skal fange det opp.
Når det gjelder redningshelikoptertjenesten spesielt, er representanten Ellingsen veldig klar over at selv om den utføres av Forsvaret, er det Justisdepartementet som har ansvaret for denne tjenesten. Generelt har man to helikoptre på Banak. Vi vet at dette er helikoptre som også trenger omfattende vedlikehold, og av ulike grunner var ikke denne beredskapen tilstrekkelig til stede akkurat på det tidspunktet. Men de som var på fiskebåten, ble reddet av et sivilt helikopter og et Lynx-helikopter. Så redningsoperasjonen gikk egentlig veldig bra, men det er klart en påminning om at når noe skjer, så kan vi være sårbare fordi det ikke nødvendigvis alltid er sånn at man har helikoptre der hvor man trenger det til enhver tid. Det vil alltid, uansett hvor mye man innretter seg, være en begrensning for hva man kan yte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:08:45]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på om hun mener at redningshelikoptertjenesten fullt ut er tilfredsstillende, men det skal jeg la ligge.
Jeg ønsker derimot å påpeke et annet forhold. Statsråden har selvfølgelig helt rett når hun sier at det er Justisdepartementet som har det formelle ansvaret. Men jeg regner med at regjeringen som et kollegium diskuterer dette i fellesskap.
Prosessen rundt redningshelikopteranskaffelsen er ganske interessant. Den 16. mai 2002 hadde vi den store debatten i denne salen om premissene for det. Da ønsket man å anskaffe nye helikoptre innen 2007–2008. Det har gått ti år, og vi har fortsatt ikke trukket noen konklusjon. Nå går jeg ut fra at det i verste fall vil gå ti år til før ting er på plass.
Hvis vi ser på hvordan de som driver offshorevirksomhet har det, så har de krav til en egen områdeberedskap, inklusiv redningshelikopter. Når de setter ut en kontrakt, går det anslagsvis to år fra kontrakten er ute til ting skal være på plass.
Hvorfor stiller ikke regjeringen samme krav til seg selv og sitt ansvar som man gjør til andre aktører?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:09:50]: Jeg må igjen minne om at når det gjelder anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre, ligger den i Justisdepartementet, og det er justisministeren som er den rette til å svare på det. Men selvfølgelig er regjeringen som kollegium opptatt av at vi skal ha nye redningshelikoptre, og prosessen for det er i gang. Jeg er veldig godt kjent med den lange prosessen, men prosessen er i gang, og jeg mener at dette spørsmålet må man stille til justis- og beredskapsministeren.
Jeg er veldig opptatt av de helikoptrene vi selv skal ha, som ikke har kommet innen den tiden vi har besluttet. Det ansvaret og den bekymringen jeg eventuelt har i forbindelse med helikoptre når det gjelder mitt ansvarsområde, er at de ikke har kommet i den stand og med den kvalitet som de skulle vært.
Presidenten: Det er anmodet om tre oppfølgingsspørsmål, og det blir gitt anledning til det – først Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:11:05]: Jeg er gjort kjent med at det vurderes en livstidsforlengelse av Sea King-en fram til 2023. Det betyr at man må ta ut enkelte maskiner i et lengre tidsintervall for større vedlikehold.
Jeg er også blitt gjort kjent med at man da vurderer å sette inn Bell-helikoptre som en midlertidig erstatning, og gjør man det, får man et helikopter som har en langt svakere redningskapasitet, som utfører en dårligere tjeneste, og som er like gammelt.
Jeg har behov for å få avklart om det er sannhet i det jeg har hørt. Jeg ber statsråden nå avkrefte at det er aktuelt å benytte Bell-helikoptre som en midlertidig erstatning for Sea King-en.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:11:58]: Det er slik at alle helikoptrene vil kunne brukes som en ressurs; man må se det i en sammenheng. Så blir spørsmålet: Hva skal man bruke det til? Det er helt riktig at et Bell-helikopter og en Sea King er veldig forskjellige – i størrelse, ikke minst, og i kapasitet, som representanten Korsberg sier.
Så er det slik at Bell-helikoptrene har, som representanten vel kjenner, vært brukt til redningsoppdrag, spesielt i Afghanistan. De kan brukes i noen grad og kan brukes som en ekstra ressurs, men det er altså ikke det man legger opp redningshelikoptertjenesten etter. Det er Sea King-helikoptrene som skal være operative, og takket være at vi har utrolig gode logistikksystemer og gode verksteder, klarer de å holde vedlike også disse Sea King-helikoptrene på en veldig god måte.
Men dette er noe som regjeringen jobber med, som sagt, for å få på plass nye redningshelikoptre.
Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:13:10]: Ikke helt uventet benyttet statsråden seg av et slags kelnerspråk på spørsmålet fra representanten Ellingsen, at dette ikke er hennes bord. Og det kan jo være en grei forklaring. Men nå er regjeringen i sitt åttende år med ansvar for redning, for beredskap, for innkjøp av helikoptre også til Forsvaret, som forsvarsministeren definitivt har et ansvar for. Man har et topp moderne sjøforsvar, man har en kystvakt som nå seiler uten sitt viktigste instrument, som gjør at den nærmest er handlingslammet. Når skal man få på plass en «backup»? Når skal man ta en beslutning om hva som skal bli Sjøforsvarets og Kystvaktens fremtid, ved at de har sine viktigste instrumenter på plass og ikke gjør annet enn å skylde på alle andre; det gjelder et annet departement? Når det gjelder helikopterinnkjøp, skylder man altså på leverandøren. Hva slags innkjøpskompetanse er det man sitter på i departementet som svikter så katastrofalt i disse helt vitale spørsmål?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:14:17]: Det har tatt altfor lang tid å få på plass NH-90-helikoptrene som Forsvaret venter på. Vi venter på 14 helikoptre – 8 til Kystvakten, 6 til fregattene. Fregattene har aldri hatt helikoptre, så det vil bli en ekstra, ny kapasitet, men det er klart at for Kystvakten er det viktig å ha helikoptre.
Dette er vanskelig fordi Forsvaret har stilt veldig strenge, særegne krav, til de helikoptrene vi skal ha. Samtidig er det slik at de helikoptrene som kunne vært kjøpt som hyllevare, ikke tilfredsstiller disse kravene akkurat. Så NH-90 med de spesifikasjoner som Forsvaret har gitt, er det Forsvaret egentlig vil ha, og er det man mener dekker Forsvarets behov.
Så har det vært store forsinkelser, som ikke er akseptabelt. Dette har også skjedd med en del andre land. Det er ikke godt nok. Men vi gjør det beste vi kan for å få på plass disse helikoptrene.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:15:35]: Jeg vil anta at enten man sitter i Justis- og beredskapsdepartementet eller i Forsvarsdepartementet gjør man seg noen tanker om hvordan vi har landet – bokstavelig talt – der vi er. Eller rettere sagt: Vi har jo ikke landet ennå når det gjelder helikoptre, for verken den ene eller den andre sektor, så jeg lyttet veldig nøye etter da statsråden skulle beskrive årsaken. Og så vidt jeg skjønte, går det på de krav man har stilt, og leverandører som ikke kan levere.
Mitt spørsmål er: Har regjeringen som kollegium og forsvarsministeren identifisert hva årsaken nå er til at vi ligger så på etterskudd – og hva har man tenkt å gjøre med det?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:16:29]: Når det gjelder NH-90-helikoptrene, som Forsvaret venter på, har vi fått levert ett i desember 2011. Vi venter på å få levert ett til i løpet av de aller nærmeste uker. Det skulle vært levert fire i år. Så har det seg slik at den første forsinkelsen var knyttet til utviklingen av disse helikoptrene. Dette er jo et utviklingsprosjekt som Norge har vært med på sammen med mange andre land, men vi har en noe ulik konfigurasjon på helikopteret og kanskje også konstruksjon på deler av helikopteret enn en del andre land. Så den første forsinkelsen har vært knyttet til utviklingen av helikopteret. Når man da endelig får det, har forsinkelsen vært forbundet med at kvaliteten ikke har holdt mål. Forsvaret er ikke villig til å ta imot helikoptre som ikke holder kvaliteten. Det er det vi står på overfor leverandøren. Så må vi eventuelt se på andre alternativer hvis dette nå ikke viser seg å (presidenten klubber) …
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:17:54]: I juni ble det inngått et nytt klimaforlik i Stortinget. Høyres motivasjon for å inngå forlik med regjeringspartiene var at det var behov for å komme i gang med konkrete tiltak som ville bidra til reelle utslippsreduksjoner. Klimameldingen hadde vært utsatt gang på gang, og da den endelig kom, var det et betydelig behov for å konkretisere tiltakene. For Høyre var det også avgjørende at vi fikk til resultater i klimaforliket som ville ha betydning allerede i 2013.
Når Høyre inngår forlik med regjeringspartiene, forventer vi at de mener alvor. Dessverre skuffer regjeringspartiene på den første store testen: statsbudsjettet for 2013. En rekke viktige punkter fra forliket er ikke fulgt opp. Det gjelder f.eks. vedtaket om å innføre støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler for å bidra til utfasing av fyring med fossil olje i 2020. Det fremgår også klart av innstillingen at dette er tiltak utover det sjablongmessige tilskudd som det er mulig å få fra Enova etter dagens regelverk.
Men heller ikke på andre viktige punkter har regjeringen fulgt opp. Det gjelder f.eks. innføring av et mål for energieffektivisering – Norge er i dag det eneste land i Europa uten et slikt mål – og planer for å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging i private husholdninger. Det gjelder økte bevilgninger til forskningssentre for miljøvennlig energi, det gjelder opprettelsen av et nytt forskningssenter for geotermisk energi, og det gjelder vurderingen av mulighetene for å utvikle en CO2-verdikjede i Norge.
Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp klimaforliket på disse viktige punktene, og er dette et uttrykk for at Erik Solheim har rett når han uttaler til TV 2 at den sittende partiledelsen i SV har bidratt til å tone miljøpolitikken kraftig ned?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:19:46]: Eit veldig viktig klimaforlik vart inngått i juni her i Stortinget mellom seks av partia. Det forliket kjem til å verte følgt opp av regjeringa vidare, fordi det vil vere kjernen i klimapolitikken framover mot 2020. Eg reknar med at det på same måte vil verte følgt opp av opposisjonen.
Det er derfor statsbudsjettet inneheldt usedvanleg mange styrkingar på klimasida som til punkt og prikke var i tråd med det klimaforliket som var inngått. På sokkelen vart CO2-avgifta auka i tråd med klimaforliket, belønningsordninga vart styrkt i tråd med klimaforliket, og det var ei omfattande jernbanesatsing som vart styrkt i klimaforliket, i tråd med det. Klimaforskinga vart styrkt med mellom 40 og 50 mill. kr, i tillegg til ei rekkje andre større og mindre punkt. Teknologifondet kunne eg òg ha lagt til. Det var i tråd med klimaforliket.
Så inneheld klimaforliket i tillegg ei rekkje ting som skal gjerast mot 2020, men som det ikkje står noko spesifikt om i statsbudsjettet for 2020, og representanten veit heilt sikkert at avstanden i tid mellom klimaforliket og då statsbudsjettet vart laga er under to månader. Eit mål for energieffektivisering i bygg skal kome i løpet av 2012. Vi er framleis i 2012. Vi er fullt klar over det som står i klimaforliket om det. Forskingssenter skal styrkjast – vi er fullt klar over det. Vi skal leggje fram vurderingar om ei verdikjede for CO2 – vi er fullt klar over det. Det og andre ting vil derfor verte følgt opp vidare. Men eg trur det er viktig for Høgre å vere obs på at det stoppar ikkje no. Det var begynninga vi fekk sjå i budsjettet, og det vil kome meir i andre saker til Stortinget som er i tråd med klimaforliket.
Nikolai Astrup (H) [10:21:56]: Jeg er selvfølgelig fornøyd med de punktene av klimaforliket som regjeringen har valgt å følge opp. Det jeg ikke er fornøyd med, er det de ikke har valgt å følge opp. Utfordringen her er at f.eks. når det gjelder støtte til utfasing av fossil energi i husholdningene, sier regjeringen at den har fulgt opp det punktet som ligger i klimaforliket. Men realiteten er, hvis man leser innstillingen og hvis man er kjent med innholdet i de samtalene som var under klimaforliket, at da kan man ikke være i tvil om at det punktet ikke er fulgt opp. Det samme gjelder CO2-verdikjede, hvor regjeringen har en summarisk gjennomgang i statsbudsjettet av hva som gjøres på fangst og lagring av CO2 på generell basis og kaller det den vurderingen som klimaforliket ba om. Dette er åpenbart ikke en oppfølging av det konkrete punktet som sto i klimaforliket. Så regjeringen gjør ikke det Stortinget har bedt om, og det er det som er utfordringen her.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:23:01]: Eg må seie at eg reagerer litt på dette, for eg trur det kjem til å verte krevjande for oss å samarbeide vidare om klimaforliket dersom ein skal kaste seg over påstandar om brot og manglande oppfølging før det har kome nokre eksempel som ein kan ty til og slå i bordet med. På dei pukta der vi vart einige om beløp som skulle kome i budsjettet, ber eg om at det vert vist til eit av dei som ikkje er følgt opp eksakt. Ja, det finnest faktisk eit som ikkje er følgt opp eksakt, og det er at det har kome litt meir pengar på eit punkt enn det det var lagt opp til, nemlig når det gjaldt belønningsordninga kom det nokre millionar meir på grunn av ei avrunding. Elles er det følgt opp til punkt og prikke.
Men det er mykje i klimaforliket som er komplekse, langsiktige spørsmål som vi jobbar med, f.eks. energieffektivisering i bygg, med veldig «tighte» tidsfristar og krevjande spørsmål, og ikkje minst utfasing av fossil fyring mot 2020. Det er ei kjempekrevjande oppgåve. Vi har gått laus på ho, og vi kjem til å jobbe med ho og mange av dei andre spørsmåla framover. Men når det gjeld oppfølging av budsjettet, må vi vente: Ja til det vi har lova. Andre ting må vi jobbe vidare med på ein grundig og skikkeleg måte.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først fra Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [10:24:25]: Jeg beklager hvis Høyre blir litt for opptatt av fremdrift og resultater når det gjelder det nasjonale klimaarbeidet, men det hadde jeg jo trodd at statsrådens parti også var. Men jeg forstår at dere da kanskje ligger litt i bakkant.
Når det gjelder målet for energieffektivisering, hører vi at statsråden sier at det skal komme i 2012. Det er bra. Vi har etterlyst dette gjennom mange år, og vi er veldig fornøyd med at vi fikk det på plass i klimaforliket. Det som ville vært naturlig, var jo å presentere dette som en pakke i statsbudsjettet med virkemidler. Men jeg håper – og ser frem til – at dette målet blir presentert.
Mitt spørsmål og min utfordring til statsråden gjelder noen rykter som sier at en kanskje kan få et mer kvalitativt enn kvantitativt mål for energieffektivisering. Jeg håper statsråden her kan bekrefte at vi i likhet med de andre europeiske landene får et kvantitativt målbart etterprøvbart mål for energieffektivisering i bygg.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:25:30]: Det første eg vil seie om rykte, er at som ein hovudregel bør ein ikkje tru på dei, iallfall ikkje stortingsrepresentantar som skal fatte vedtak, men halde seg til det som etter kvart kjem frå regjeringa.
Så om framdrift: Det er veldig, veldig bra dersom vi no har fått eit Høgre som synest at høgt tempo i gjennomføringa av klimatiltak er øvst på lista, og at to månader er altfor lang tid. Men forliket vart inngått i midten av juni. Som representanten kanskje er kjend med, eller iallfall vil verte kjend med dersom Høgre ein gong skulle kome i regjering i framtida, så vert forhandlingane om statsbudsjettet sluttførte i slutten av august eller overgangen til september. Det er svært kort tid. Derfor var hovudprioriteringa vår nøyaktig oppfølging av alt som det vart lova pengar til, og som måtte ligge i budsjettet. Når det gjeld større komplekse ting som skal verte utgreidde, og som det skal jobbast vidare med, er det fornuftig at vi gjer ein grundig jobb, men så raskt som mogleg, og det er det vi jobbar med no.
Presidenten: Per-Willy Amundsen – til oppfølgingsspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:26:41]: Som jeg antar statsråden er fullt klar over, har forskningen særlig i de siste årene vist at temperaturøkningen har flatet ut etter år 2000. Vi har nå også fått den samme type konklusjoner fra norske klimaforskere ved Universitetet i Oslo. Det er et faktum. Dette er selvfølgelig noe som ikke kan tilskrives klimaforliket, både ut fra tiden det har fått lov til å virke, og selvfølgelig også fordi at CO2-utslippene øker raskere enn man hadde antatt.
Da ønsker jeg å stille statsråden spørsmål om det kanskje ikke er grunn til å legge litt bånd på seg selv når det gjelder de mest ekstreme tiltakene man legger opp til i klimapolitikken, og som følger av klimaforliket. Da tenker jeg særlig på passivhuskrav, de store investeringene som skal gjøres på Mongstad med fullskalarensing osv. Bør man ikke tenke seg om nå før man gjennomfører store, tunge tiltak som vil ramme folk flest?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:27:50]: Av klimaforliket følgjer det ikkje nokon ekstreme tiltak, men mange nødvendige og tøffe tiltak for å redusere klimagassutslepp i Noreg og internasjonalt. Den forskinga som det vert vist til her, er bl.a. ein norsk forskar som har kome med ein rapport som, dersom han er riktig, er veldig positiv, nemleg at oppvarminga på kloden og oppsamlinga av CO2 i atmosfæren går noko saktare enn det ein har trudd, noko som igjen aukar sjansen for at vi faktisk kan nå togradersmålet – som vi har ekstremt stor hast med. Som han sjølv og andre har trekt fram, er det på ingen måte slik at den sår tvil om realiteten i den globale oppvarminga på grunn av menneskeskapte klimaendringar, men at vi kanskje kan håpe på det. Det er ikkje bekrefta funn, det finst anna forsking som tyder på det motsette, men det er spennande og viktig forsking.
Lat meg heilt til slutt seie: Eg dreg gjerne på tur til CICERO, Bjerknessenteret eller Polarinstituttet f.eks., med representanten Amundsen, set meg på skolebenken framfor klimaforskarane og ber dei gje oss ei oppdatering på det siste biletet. Det trur eg vi begge kunne hatt nytte av – iallfall ein av oss.
Presidenten: Presidenten må minne om at det i hvert fall er en begrenset kvote når det gjelder taletid, og den er begrenset til 1 minutt. Presidenten ber om at den tiden overholdes.
Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:17]: Det er av og til en undrer seg litt når en hører slike typer diskusjoner, for når en tenker tilbake til juni da vi jobbet med klimaforliket, var iallfall Kristelig Folkepartis opplevelse at vi hadde fått en klimamelding som egentlig la ambisjonene ganske lavt. Så gikk vi sammen i opposisjonen, presset på, og klarte å løfte ambisjonene iallfall litt.
Som Astrup var inne på, gjorde vi det fordi vi mente at det var en del tiltak som det var viktig å gjennomføre, og så ville vi heve ambisjonene til regjeringen. De tiltakene vi satte mål om skulle gjennomføres fra 2013, hadde jeg ærlig talt forventet også skulle komme i 2013.
Statsråden ba om eksempler, og jeg kan sitere når det gjaldt utfasing av oljefyr, som vi vedtok å forby fra 2020. I Prop. 1 S for 2012–2013 sto det:
«Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode.»
Som Astrup var inne på, innebærer det mer enn dagens ordning.
I avtalen med Enova skriver regjeringen at fondsmidlene kan finansiere, i alle de andre punktene skriver de skal finansiere. For meg virker det veldig passivt. Er statsråden villig til å gå med på å heve støtteordningene for å utfase oljefyr?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:30:22]: Ambisjonane som låg i klimameldinga, altså måla om kor store kutt vi skal ha – samla sett og i Noreg – var høge og er elles dei same som ligg i klimaforliket. Men det kom inn ein del viktige og positive nye verkemiddel i forliket, og det kom òg inn ein del utgreiingspunkt som vi jobbar vidare med no.
Så vil eg bestemt stå på at vi har følgt opp alt vi har sagt i samband med det som skal liggje i budsjettet for 2013 – kva det skal kome pengar til. Det er støtteordningar for utfasing av oljefyr gjennom Enova i dag, og det ligg auka moglegheiter for det i det nye avtaleverket. Men det ekskluderer jo ikkje at vi skal jobbe vidare med potensielle nye ordningar og vurdere kva som må til for å nå det målet. Tvert imot – det er eit viktig arbeid som regjeringa er i gang med. Det budsjettet som kom to månader etterpå, inneheld alt eg lova, men mange av dei tinga må følgjast opp grundigare.
Presidenten: Borghild Tenden – til siste oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:31:38]: Nå skal jeg spørre litt mer om fremtiden.
Statsråden nevnte belønningsordningen i sitt svar til representanten Nikolai Astrup og skrøt av den. Én sentral del av forhandlingene om klimaforliket var at resultater skulle bli mer vektlagt i utdelingen av belønningsmidlene. Det sier også evalueringsrapporten som ligger på regjeringens bord. Vil de borgerligstyrte byene nå endelig få sin rettmessige andel når de nye midlene skal deles ut?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:32:15]: Ein kunne ut frå spørsmålet få inntrykk av at det i dag vert betalt til byane ut frå kven som styrer dei, mens det i framtida er resultatet som tel. Det er ikkje riktig. Det vert i dag betalt ut frå korleis dei oppnår ein del målsetjingar, resultat, og kva verkemiddel som vert brukte.
Eit av dei tema vi diskuterte i klimaforliket, var nettopp spørsmålet om måloppnåing. Det står i meldinga at ein skal leggje sterkare vekt på resultata framover. Det kjem naturlegvis til å verte følgt opp, særleg i samanheng med ein annan viktig ting som står i meldinga om forliket, nemleg at vi i framtida ser for oss ein overgang frå belønningsordning til det vi omtaler som bypakker, der ein meir samla ser på transportsystema rundt dei store byane og premierer ein politikk som gir resultat i form av meir kollektivtransport og reduserte CO2-utslepp. Det kjem vi til å sjå på korleis vi skal utvikle vidare. Det er verdt å merke seg at allereie i dag er det sånn at byar som gjer det bra, får betydeleg utteljing, noko Trondheim er det fremste eksempelet på.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:33:23]: Miljøvernministeren kan bli stående, for jeg har en annen viktig miljøsak som jeg ønsker å ta opp, nemlig en lokal miljøsak og giftopprydding av sjøbunnen. Det er en sak som vi har hatt store mål for.
Jeg kan være enig med statsråden i at målene til regjeringen ofte er gode, men det er oppfølgingen og virkemidlene for å få det til som er problemet. Før, for noen år siden, var det ikke samme krav til utslipp som vi heldigvis har i dag. Det innebærer at det i mange fjorder rundt om i landet har vært betydelige giftutslipp som har lagt seg på sjøbunnen. Statsråden er jo kjent med at når særlig større båter kjører, så blir det virvlet opp, det kommer opp mikroorganismer som blir spist videre, det kommer oppover i næringskjeden, og fisken eter det. Nå er det gått så langt at Mattilsynet advarer mot å ete fisk og skalldyr fra et titall fjorder rundt om i landet. Derfor fikk vi en egen melding. Regjeringen laget en egen melding om saken, og hadde store ambisjoner om å rydde opp i flere fjorder. Likevel opplever vi at det for 2010 ble bevilget 158 mill. kr, mens det for 2013 kun er et mål om 58 mill. kr – altså en tredel av det en hadde i 2010.
I proposisjonen sier regjeringen at bakgrunnen for nedgangen har vært at det ikke har vært prosjekter ferdig, men nå, etter tre år, er jo prosjektene ferdig planlagt, og, som regjeringen selv skriver, fra 2012 er flere av prosjektene for opprydding i forurenset sjøvann ferdig kartlagt og vedtak gjennomført lokalt med lokal delfinansiering, sånn at gjennomføringsfasen kan begynne. Harstad, Ranfjorden, Trondheim, Ålesund, Sandalsfjorden. Bergen, Sørfjorden, Stavanger, Flekkefjord, Farsund, Fedafjorden, Arendal, Sandefjord, Drammen osv., osv. – det er masse prosjekter som står på vent, og som er avhengig av store summer. 58 mill. kr er bare en dråpe i havet, det holder ikke for å rydde opp.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden forklare meg sammenhengen mellom de store behovene og nedgangen i bevilgninger?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:35:37]: Det er heilt riktig som representanten seier, at den handlingsplanen som vi har for opprydding i forureina sjøbotn, er utruleg viktig – viktig for naturmangfaldet i mange av fjordane. Vi har òg hatt eksempel på byar med kosthaldsråd som eit anna godt argument for å gjere ei opprydding. Det har òg vore gjennomført viktige prosjekt i ein del byar. Kristiansand, Oslo og Tromsø er eksempel på det. Harstad vart, viss eg ikkje tek feil, påbegynt i 2012, skal fortsetje utover i 2013 og har midlar til det.
Så er det i år nokre endringar i strukturen på budsjettet som gjer at det samla beløpet til oppryddingsarbeid i 2013 ligg på ca. 65 mill. kr, mens det no, i 2012, er på 64 mill. kr, altså om lag det same beløpet. Det kjem til å dekkje mykje viktig arbeid med opprydding i fjordane våre, men det er heilt riktig at det vil krevje auka løyve i åra som kjem, å gjennomføre ein del av dei større prosjekta. Trondheim er eitt eksempel, der det er eit akutt og viktig behov for å kome i gang, og der det lokale vedtaket er gjort. Eg vil prioritere å få det i gang i åra som kjem, men det vil ikkje vere midlar til alt dette i budsjettet for 2013.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:37:12]: Jeg takker for et positivt og imøtekommende svar. Det er som jeg sier, jeg har opplevd at intensjonene til regjeringen har vært gode, jeg ser bare at det vil være store utfordringer med å gjennomføre – om ikke alle, det skjønner jeg at det ikke er midler til – flere prosjekter. Derfor er jeg glad for imøtekommelsen.
Jeg så også at Klima- og forurensningsdirektoratet, som jo administrerer ordningen for regjeringen, var veldig tydelig i sitt brev til regjeringen på at det var viktig å få på plass en statlig finansiering, nettopp fordi de kommunene som nå arbeider med saken, vil ha den forutsigbarheten at de vet at det også kommer statlig finansiering, og at de velger å bevilge store midler. Det er et stort økonomisk løft for kommunene, derfor trenger en det samspillet, også forpliktet over lengre tid. Men Klima- og forurensningsdirektoratet sier også at for årene framover er det viktig at Harstad blir løftet. Kanskje en kan få inn én eller to havner til, men det er det. Det er listet opp 17 her, og mange flere er det.
Med den positive imøtekommelsen spør jeg statsråden om han er villig til å gi de rød-grønne på Stortinget handlingsrom til å diskutere om det er noe vi kan flytte på her for å få økt bevilgningene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:38:20]: Eg sluttar meg heilt til beskrivinga av kor viktig dette er, men eg vil presisere at det er gjort ganske mykje på dette området dei siste åra. Ganske dyre, svære oppryddingar i ein del norske byar er gjennomførte, andre held fram no. Men så står det ein del byar klare framover med betydelege behov, og det kjem eg til å ta med meg i det vidare budsjettarbeidet som eit viktig område. Det er òg noko eg trur det er eit stort lokalt engasjement for å få til.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:39:00]: Det er litt underlig å se på at statsråden i så stor grad erkjenner behovene, mens signalene i statsbudsjettet er så defensive. Bevilgningene er der kuttet over to år, og den fullmakten som man gir for å inngå nye forpliktelser, er på kun 25 mill. kr, som ikke rekker til et eneste av de prosjektene som har betydning her.
Jeg vil også utfordre statsråden litt på forholdet til de allierte man har i disse oppryddingene – kommuner og andre aktører som faktisk skal være med og betale. Trondheim kommune har drevet og planlagt prosjekter i indre havn og opprydding i Trondheimsfjorden i ti år. Etter å ha planlagt i ti år ser man en regjering som nesten ikke makter å legge fram en brøkdel av det som er nødvendig. Hva slags signaler ser statsråden at man sender til de kommunene som har holdt på å planlegge, og hvordan vil han rydde opp i de signalene for å få prosjektene gjennomført?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:40:15]: For det fyrste: Det er altså gjennomført eit betydeleg arbeid på dette området dei siste åra av den raud-grøne regjeringa. Det er bl.a. grunnen til at det har vore svært høge løyvingar nokre år. Det er lagt fram ei stortingsmelding, det er laga ein handlingsplan som vert gjennomført i mange byar i Noreg no. Men det er samtidig store behov framover. Og då er det sånn at det å lage statsbudsjett betyr å prioritere mellom ei rekkje ulike, viktige forhold. Og det var omfattande og store, viktige saker som vart gjennomførte både på Miljøverndepartement sitt budsjett i år – vi hadde ein vekst på 11 pst. i budsjettet, det er usedvanleg sterkt – og mykje miljøpolitikk på andre departement sine budsjett – utviklingsministeren sitt, olje- og energiministeren sitt og samferdsleministeren sitt, denne gongen. Men vi fann rom for 65 mill. kr – altså om lag ei vidareføring av beløpet – til opprydding i hamner. Så veit eg at det vil vere behov for meir i åra som kjem, og derfor svarar eg så lett her at: Yes, dette er vi nøydde til å prioritere vidare! Men det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt.
Oskar J. Grimstad (FrP) [10:41:35]: Giftopprydding i sjøbotnane er viktig, og det har vore nemnt fleire eksempel her. Vi kjenner til at eit prosjekt kalla OPTICAP i Møre og Romsdal – knytt til Fiskerstrand Verft, der ein har hatt store utslepp av TBT og tungmetall etter skip – er gjennomført. Der har ein lagt kalk og aktivt kol over det forureina botnsedimentet. Dette er ein måte å løyse desse problema på, som er gjort i samarbeid med Noregs forskingsråd, NGI, NIVA og SFT. Vi veit òg at oppgrabbing av desse botnstoffa gjer at ein får spreidd mykje av desse tungmetalla utover eit stort område. Det òg er ein del av problematikken, i tillegg til at det er svært dyrt å take opp denne forureininga.
Korleis ser statsråden på denne type prosjekt, og korleis blir denne type prosjekt følgt opp for å kunne bruke desse alternativa?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:42:39]: Eg må innrømme at eg ikkje kjenner det konkrete prosjektet – det eksemplet som representanten Grimstad her bruker. Det må eg nesten få sjå litt nærare på. På generelt grunnlag er eg oppteken av at det vi gjennomfører av opprydding, skal vere på eit fagleg solid grunnlag. Vi må leggje vekt på nøye utgreiingar – for det er alvorlege og store spørsmål, med risiko involvert – og gjennomføre dei på den måten fagfolka tilrår, og la det vere eit fagleg spørsmål kva for metode ein bruker. Så må eg eventuelt kome tilbake igjen til det konkrete eksempelet.
Nikolai Astrup (H) [10:43:28]: Det er jo fristende å sitere Erik Solheim igjen, men jeg skal ikke gjøre det. For statsråden taler jo for dette på en så god måte selv at det vil være unødvendig.
Statsråden sier at det er gjort et betydelig arbeid. Det er jo riktig, men samtidig viser jo oversikten i tiltaksområdene fra KLIF at ingen av områdene er ferdig oppryddet. Av de 19 områdene som ligger i tiltaksplanen, er ingen ferdig oppryddet. Så er det satt av 58 mill. eller 65 mill. kr – avhengig av hvilken post man ser på i budsjettet. Det er jo vel og bra, men statens andel av opprydding i Trondheimsfjorden alene i 2013 er 50 mill. kr. Det sier jo at det ikke er penger overhodet til å ta tak i noen av de andre, og ganske akutte, problemstillingene som er både i norske havner og farleder, som Kystverket også har påpekt.
KLIF er helt krystallklar i sin anbefaling til regjeringen om at det må bevilges mer penger. Likevel kutter altså regjeringen nå for tredje år på rad. Er det forsvarlig?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:44:31]: Det er framleis omfattande behov for opprydding i norske hamner og fjordar. Det er gjort mykje, men ein må i åra framover styrkje løyvingane, for det står att store behov, som eg har svara fleire gonger no. Vi vidarefører ei løyving på 65 mill. kr. Med det får vi gjort mykje viktig arbeid mange stader. Men det står att store behov. Vi har prioritert mange andre tunge miljøsatsingar i budsjettet, bl.a. dei vi diskuterte her for kort tid sida. I det vidare kjem eg til å prioritere høgt arbeidet med opprydding i norske fjordar. Det er eg sikker på at Erik Solheim ville vere einig med meg i.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [10:45:28]: Jeg vil få stille et spørsmål til utviklingsministeren.
Statsråden har gjort omfordeling i utviklingsland til en viktig sak. Jeg vil få lov til å si at jeg mener troen på hva Norge kan oppnå med bistandsmidler, synes betydelig overdrevet og ikke nødvendigvis basert på kunnskap eller erfaringer. Men hvis statsråden, som jeg forstår, ønsker å gjøre noe som faktisk vil ha effekt – særlig i forhold til global fordeling – burde han se på hvordan vi kan fremme næringsliv og infrastruktur, som f.eks. energi, og dermed skape arbeidsplasser og grunnlag for skatteinntekter, som igjen kan brukes til å ha noe å fordele.
For de aller fattigste landene – de minst utviklede landene – er det ikke mye å fordele. Først må det skapes vekst. Fremskrittspartiet – som regel sammen med både Høyre og Kristelig Folkeparti – har i flere år fremmet forslag om å få på plass et fond hvor vi tar en andel av Statens pensjonsfond utland til nettopp å investere slik i de fattigste land. Dette opplever vi blir ignorert, avvist, nedstemt hvert år.
Så spørsmålet til statsråden er om denne regjeringens syn på global fordeling kun er politisk retorikk eller om de midlene som skal brukes i de fattigste landene, kun skal ha en eksplisitt bistandsagenda, hvor et næringslivsfokus, et infrastrukturfokus, ikke er denne regjeringens politikk?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [10:47:29]: Jeg vil takke for spørsmålet.
Jeg mener ærlig at det å jobbe for rettferdig fordeling i verden ikke bare er viktig både for de rike og de fattige land i verden, men også innad i de landene som holder på med en utvikling. Jeg vil gjerne understreke at på begge disse punktene så svikter Fremskrittspartiet. De svikter når det gjelder overføring fra de rike land til de fattige land. Det er bare fem land i verden som holder løftene sine om å gi 0,7 pst. bistand til de fattigste land i verden. Vi gir 1 pst. bistand, og vi har et ønske om å fortsette å gjøre det i årene som kommer. Fremskrittspartiet vil kutte dramatisk i bistanden sin, det har de lovet i hvert eneste budsjett. De svikter dermed i arbeidet for omfordeling fra den rike delen av verden til den fattige delen av verden.
Når det gjelder fordeling innad i land, hørte jeg ikke Morten Høglund si at han faktisk ønsket fordeling innad mellom de rike og de fattige. Hvis vi ser på Norge f.eks., så ønsker Fremskrittspartiet å fjerne formuesskatten. Det vil bidra til fordeling fra de fattige til de rikeste, fordi en vil være nødt til å kutte på andre områder. Det øker forskjellene. Jeg er opptatt av å minske forskjellene. Det er god argumentasjon og god dokumentasjon for at det å minske forskjellene mellom mennesker fremmer tillitt – fremmer utvikling. Så sier Fremskrittspartiet at økonomisk vekst er nok – det viktigste er å gjøre noe for økonomisk vekst. Da vil jeg si: Nei, dokumentasjon fra flere og flere land i verden og fra forskningsinstitutter viser at vekst er viktig. Men uten å ha gode omfordelingsmekanismer i de fattige landene, vil vi heller ikke klare å få til fordeling. Vi er opptatt av å bidra til vekst. Vi gjør det ved å sørge for å investere bl.a. gjennom Norfund, øke investeringene gjennom Norfund. Vi gjør det gjennom å investere i energi. Men vi er opptatt av at uten å få til en rettferdig fordelingspolitikk, vil vi heller ikke klare å avskaffe fattigdom.
Morten Høglund (FrP) [10:49:30]: Her er det en veldig sterk retorikk og politiske slagord og tro på at bistand løser utfordringene. Når det gjelder vårt alternative budsjett, så holder vi oss greit på 0,7-prosenten, så la nå det være. Men man må jo ha vekst for å ha noe å fordele. Fordeling er bra og viktig, men det regjeringen gjør gjennom en særdeles proteksjonistisk handelspolitikk – det å ekskludere og bruke deler av Statens pensjonsfond utland aktivt mot de fattigste landene – er å beholde en todelt verden. Retorikken stemmer ikke med praksis – terreng og kart er ikke i samsvar. Regjeringen må tenke helhet i sin politikk. Det betyr en endret ikke-proteksjonistisk handelspolitikk, og det betyr å bruke det sterkeste instrumentet vi har, nemlig de investeringene vi kan gjøre gjennom vårt oljefond i de fattigste landene.
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [10:50:39]: Jeg er enig i at det er viktig å sørge for å gjennomføre investeringer i de fattigste landene, og derfor øker vi bl.a. Norfunds investeringer med over 1 mrd. kr per år, slik at vi samlet har over 11 mrd. kr å investere i årene som kommer.
På området som gjelder handel, er det riktige å si at vår regjering to ganger i løpet av de årene vi har sittet i regjering, har sørget for å styrke vilkårene for de fattigste landene ved å importere matvarer og annet – vi har bl.a. nulltoll for en god del av de fattigste landene. Jeg mener at målsettingen for handelspolitikken må være å sørge for å vri den halvparten av maten vår som vi importerer – og annet som vi importerer – fra de rikeste landene, som EU, over til en del av de fattigere landene.
Så vil jeg si en ting til som er helt avgjørende: Det er ikke riktig at man må ha vekst, og så kan man tenke på fordeling etterpå. Hvis man ikke tenker på fordeling først, vil man sørge for at veksten som kommer, blir ujevnt fordelt. Det viser all erfaring internasjonalt.
Presidenten: Det gis anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:51:58]: Det er interessant å høre SV beskylde Fremskrittspartiet for å svikte. Jeg for min del vil si at det er SV som svikter. I går kom nemlig en rapport om at andelen barn som lever under EUs fattigdomsgrense i Norge, har økt fra 70 000 til 100 000 på ti år – til tross for Soria Moria-erklæringer. Jeg vil simpelthen spørre statsråden om han tror at regjeringen kan eksportere og lære bort fordelingspolitikk og fattigdomsbekjempelse til utviklingsland når den til de grader har sviktet i Norge.
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [10:52:43]: Om det er det to ting å si.
Det er slik at inntektsforskjellene mellom rike og fattige i Norge er blitt mindre i løpet av den tiden vi har sittet i regjering. Fra 1989 og fram til den rød-grønne regjeringen overtok i 2005 økte forskjellene kontinuerlig – forskjellene økte. Fremskrittspartiet var selv med på å gi de største skattelettene til de rikeste i den perioden gjennom å fjerne skatten på aksjeutbytte – høyresiden var med på å slette den. Dette må Karin S. Woldseth være klar over og faktisk ta ansvar for.
Når det gjelder det vi gjør internasjonalt, er det faktisk slik at det er veldig mange som ser til Norge. Folk kommer til oss og spør: Hvordan klarer dere å opprettholde både det å ha en god fordelingspolitikk og det å skape vekst over tid? I en tid da resten av Europa sliter med brukket rygg, ser vi at Norge klarer å ha den laveste arbeidsløsheten i hele verden. Det er faktisk slik at norske bistandspenger har bidratt til at vi har klart å halvere antallet barn som dør i verden. Dette er resultater som Fremskrittspartiet altså ikke ønsker å bruke så mye penger på i tiden som kommer.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:54:03]: Høyre har to hovedmål for utviklingspolitikken, det ene er realisering av menneskerettigheter og demokrati, og det andre er varig ut av fattigdom.
Problemet med fordelingsdiskusjonen er at ved å fordele uten vekst omfordeler man fattigdom. Vi trenger begge deler, og begge deler samtidig. De to viktigste virkemidlene vi har for å bidra til økonomisk vekst, er handel og investeringer. Det skaper arbeidsplasser, og det er kanskje det aller fremste virkemiddelet også for å omfordele.
Hvis en ser på de virkemidlene vi har for å bidra til investeringer fra norsk side, er det Norfund, Statens pensjonsfond utland og private investorer. Mitt spørsmål til statsråden er: Når man vet at f.eks. Norfund får om lag 10 pst. avkastning på sin portefølje, hvorfor er ikke Statens pensjonsfond utland mer opptatt av å investere i utviklingsland? Og hva vil statsråden gjøre for å bidra til at det kommer flere norske investeringer i utviklingsland?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [10:55:05]: Jeg er opptatt av investeringer i utviklingsland. Jeg tror at investeringer i utviklingsland både i infrastruktur og utdanningssystemer, all form for investering, er av det positive for å skape utvikling. Derfor dreier vi også mer penger over til Norfund. Vi har mer enn doblet de årlige avsetningene. Jeg er positiv til all form for dreining av Statens pensjonsfond utland som går i retning av mer investeringer i utviklingsland.
Men høyresiden tar grunnleggende feil når de tror at investeringer og vekst i seg selv skaper bedre fordeling og reduserer fattigdom. Tvert imot sier Kofi Annan, som bl.a. leder det som heter Africa Progress Panel, at det har vært stor utvikling i en rekke afrikanske land. Men uten ordentlig fordelingspolitikk klarer man ikke å avskaffe fattigdom. Det er her høyresiden tar feil når de sier at det er bare de fattigste landene i Afrika man skal investere og bruke bistandspenger i, som de framla i dokumentet som kom fra Høyre i utviklingspolitikken. Det er nettopp gjennom å føre en politikk i de landene der det faktisk finnes utvikling og vekst å fordele, man kan klare å avskaffe den. 70 pst. av verdens fattigste bor i mellominntektsland.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:56:22]: Jeg har tenkt å følge opp det som faktisk er spørsmålet. Jeg skjønner at statsråden synes det er artig å drive et slags generaloppgjør med den såkalte høyresiden om bistands- og utviklingspolitikk, men det var faktisk ikke det som var spørsmålet.
Spørsmålet er – som jeg må gjenta, skjønner jeg – hvorfor regjeringen ikke kommer tilbake til Stortinget med et investeringsprogram fra Statens pensjonsfond utland for investeringer i de fattigste landene. Regjeringen har selv sagt to ganger på rad at dette vil man utrede. Men det statsråden nå indirekte svarer, ved å sno seg unna, betyr vel egentlig at dette er et forlatt standpunkt fra denne regjeringen, og at dette er noe en ny regjering eventuelt må ta fatt på. Hva skjedde med stortingsrepresentant Holmås da han ble statsråd?
Presidenten: Presidenten må gjøre oppmerksom på at Statens pensjonsfond utland konstitusjonelt ligger under finansministerens saksområde, og at spørsmålet derfor kan være noe på siden av den herværende statsråds konstitusjonelle ansvar. Men i den grad statsråden kan finne en anledning til å tolke noe innenfor sitt saksområde, skal han selvfølgelig få anledning til å svare.
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [10:57:44]: Det vet også representanten Hans Olav Syversen utmerket godt når han stiller det spørsmålet til meg. Jeg sa også i mitt svar at jeg er positiv til at vi dreier mer av investeringen i Statens pensjonsfond utland over til utviklingsland. Men jeg vil også si at når det gjelder det jeg har ansvar for, som er Norfund og investeringene som går til utviklingsland, har vi hatt en markant økning – der har vi mer enn doblet investeringene fra den tiden da Hans Olav Syversens parti satt i regjering. Det har vært mulig på grunn av at vi har klart å doble investeringene over utviklingsbudsjettet fra 2004 fram til 2013. Dette gir rom for mer investeringer. Jeg kan si at når det gjelder bl.a. det som går på investeringer i energi, som FNs generalsekretær Ban Ki-moon har satt opp som helt avgjørende å klare å få til, hvis man skal klare å sørge for å få 1,3 milliarder mennesker som lever uten strøm i dag, til å komme seg ut av fattigdom, har vi økt det til et rekordhøyt beløp på 2 mrd. kr i år.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål fra representanten Peter Skovholt Gitmark.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:59:02]: «Vi ønsker å anerkjenne organisasjoner som klarer å gjøre en god jobb,» sa statsråd Holmås til Aftenposten.
Det er jeg helt enig i, det er et godt sitat. Det er viktig at det signaliseres et prinsipp som Høyre har etterspurt i mange år, at vi skal evaluere alle organisasjoner vi gir penger til, ut fra våre utviklingsmålsettinger og ut fra deres interneffekt og effektmål. Det må bety at man skal prioritere deretter, prioriteringer betyr penger, og prioriteringer betyr signaleffekter. Ut fra budsjettet som ligger nå, er det noen forunderlige signaleffekter og prioriteringer.
Det er et kutt til UNICEF til jenters utdanning, når man da vet at Storbritannia som evaluerer bl.a. UNICEF, har rangert dem som «very good» og økt støtten. Sverige rangerer UNICEF høyt, og på Utenriksdepartementets eget faktaark står det:
«I forhold til FNs Tusenårsmål, er Unicef en av Norges viktigste partnere. Dette gjelder særlig mål 2 og 3 (utdanning og likestilling) samt mål 4 og 5 (barn- og mødrehelse).»
Det står også at
«Norge forventer at Unicef fortsetter å være banebrytende».
Når det gjelder en organisasjon som får økning – ILO – rangerer Storbritannia den som «poor», og i Utenriksdepartementets eget faktaark står det:
«Det er etter Norges syn behov for å omstrukturere, forbedre og forenkle styrings-, budsjetterings- og rapporteringsprosesser i ILO. (…) ILOs rapportering og evaluering er til dels for omfattende til å være effektive styrings- og ettersynsverktøy for medlemmene. Organisasjonen kan oppleves som tungrodd og uoversiktlig.»
Hvorfor gjør statsråden dette når en da skal bruke – som vi er helt enige om – evaluering ... (presidenten klubber)
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [11:01:14]: Jeg er veldig glad for tilslutning til prinsippet som jeg har satt opp som et av mine viktigste, nemlig at vi skal gi mindre av den bistanden som ikke funker, og mer av den bistanden som funker. Så mener jeg at det gir grunnlag for å sørge for å øke bistandsbudsjettene i årene som kommer, mens jeg ser at Høyre uttaler at de bare vil kutte der de mener det ikke funker, og bruke pengene på skattelette til de rikeste i Norge istedenfor. Det mener jeg er dypt usolidarisk og en politikk jeg ikke er enig i. Jeg ønsker istedenfor at vi fra regjeringens side skal flytte penger fra de stedene som vi mener har potensial for å bli bedre, over til de stedene som vi mener funker godt.
UNICEF er en av våre viktigste samarbeidspartnere, men vi har gjennom flere år gitt beskjed om at vi mener at de ikke er gode nok til å rapportere på resultater. Vi mener at de ikke er gode nok til å sørge for å drive på en effektiv måte. De 50 mill. kr som vi har kuttet i støtten til UNICEF, har vi istedenfor flyttet over til Det globale partnerskapet for utdanning, sånn at akkurat like mye penger kommer til å fortsette å gå gjennom de multilaterale eller internasjonale organisasjonene til utdanningsopplegg. Det mener jeg er viktig, og en del av de pengene vil jo da komme til å gå til en del sårbare stater, for vi ser at nesten halvparten av de ungene som ikke får utdanning, bor i sårbare stater – det er land med krig og konflikt, eller land med borgerkrig.
Derfor styrker vi også utdanningsbistanden i neste års budsjett og setter av flere millioner kroner – 75 nye millioner kroner – til sivilsamfunnsorganisasjoner som driver i land der det er vanskelig å nå ut for de internasjonale organisasjonene, men der du istedenfor kan klare å få gitt utdanning til flere. Vi mener at det å sørge for utdanning og grunnutdanning til folk er viktig, så vi vil gjøre mer av det som funker.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:03:14]: Jeg er glad for at vi kan være enige om prinsippet, men hvis vi har et prinsipp som ligger til grunn, må man jo gjøre noe med det. Og da er jo hele tanken bak at det stilles krav, at man evaluerer ut fra de kravene som stilles, ut fra våre målsettinger, og at man vrir støtten deretter. Det er helt uforståelig for meg at man ender opp med å øke bevilgningene til f.eks. ILO, all den tid man reduserer når det gjelder UNICEF.
Dette er en del av regjeringens kroniske nedprioritering av utdannelse, dessverre. Vi ser at utdannelse får mindre penger fra regjeringen, vel å merke er årets budsjett her et unntak, men totalsummen er en nedgang og ikke en økning, som statsråden også må erkjenne.
Da er det for meg ganske enkelt å spørre: Hvis UNICEF skal få mindre penger basert på det statsråden sier om at det er vanskelig på evalueringssiden, vanskelig på rapporteringssiden, hvorfor, ut fra de samme målsettingene, får ILO mer penger, all den tid man er helt enig i Utenriksdepartementets egne rapporter, at en da gjør en dårlig jobb?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [11:04:20]: Det er to ting her. Jeg ser frem til den brede debatten som vi skal ha i FN-meldingen om prioritering mellom organisasjoner. Der ligger klart kriteriene til grunn. Hvis Høyre har lyst til å fremme noen andre kriterier enn det vi ønsker for omfordeling mellom organisasjoner, ser jeg fram til en debatt om det. Det er første gang vi legger den typen kriterier til grunn, og vi mener at systematisk å gjennomgå de organisasjonene som vi bruker bistandspengene våre på, kommer vi til å tydeliggjøre i årets budsjett gjennom omprioriteringer, og som vi kommer til å gjøre tydeligere i budsjettene i årene som kommer. Vi har nemlig tenkt å vinne valget og bli sittende i mange år.
Når det gjelder utdanning, vil jeg si at sist gang jeg var i spontanspørretimen ble jeg spurt om akkurat utdanning, om vi var interessert, og om vi mente det var viktig å øke støtten til utdanning. Vi er altså verdens sjette største bidragsyter til grunnutdanning på tross av at vi bare er fem millioner mennesker. Vi er den største bidragsyteren til UNICEFs fond for likeverdig utdanning til gutter og jenter, og vi kommer til å fortsette med det i årene som kommer.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:05:33]: Statsråden har anskueliggjort her i dag at regjeringens internasjonale rapporter legges bort i fjernarkivet. Statsråden velger heller å snakke om omfordeling. Han snakker om skattelette til de rikeste i Norge. Jeg skulle ha likt at statsråden heller hadde tatt et oppgjør med noen av verdens rikeste menn som har milliardformuer skjult i skatteparadis i utlandet. Faktum er at Eidsvoll Holmås’ ideologiske hjerte som varmt banker for omfordeling, har en omvendt profil når det gjelder bistandspenger – 30,5 milliarder kr fra Norge som hentes fra læreres lønn, fra sykepleieres lønn, skal i utgangspunktet brukes der avkastningen/virkningen er best. Hvorfor er det da slik at man etter rapporters dokumentasjon heller velger å gyve løs på UNICEF, gå løs på barns utdanning, og flytte penger fra der de virker best, til der de virker dårligst?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [11:06:37]: Det virker som om representanten Ivar Kristiansen trenger en liten leseveiledning til statsbudsjettet. Vi tar altså 50 mill. kr og flytter fra UNICEF og over til Det globale partnerskapet for utdanning. Det er en nøyaktig like stor sum fordi vi mener at Det globale partnerskapet for utdanning, som også Høyre tidligere har vært positive til, fungerer mer effektivt enn det UNICEF gjør.
Når det gjelder omfordeling, er det klart at det blir mindre penger til å drive omfordeling i verden hvis en skal bruke penger på skattelette til å fjerne formuesskatten, og jeg ser jo at det er hovedbegrunnelsen for hvorfor Høyre ønsker å bidra til å kutte i internasjonal solidaritet, som er bistandspenger.
Så er jeg helt enig med representanten Kristiansen i én ting: Det er utrolig viktig å bidra til å bekjempe skatteparadiser – ekstremt viktig. Der har vår regjering satt inn en særlig innsats. Vi sørger nå for og sier klart fra at vi innfører land-til-land-rapportering fra regjeringens side i Norge, uavhengig av om EU kommer på plass med den type regelverk innen 2014. Vi jobber systematisk for åpenhet i land. Det funker.
Presidenten: Morten Høglund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [11:07:56]: Det er bra at regjeringen går igjennom mottakere av norsk bistand og kontrollerer for å få frem effektivitet. Norske frivillige organisasjoner opplever at de blir sjekket grundig, og slik skal det være.
Så kom det frem under budsjetthøringen som komiteen hadde, at enkelte organisasjoner påpeker at den måten som de blir håndtert på ved f.eks. avdekking av korrupsjon eller misbruk, er langt strengere enn når tilsvarende skjer i en FN-organisasjon.
Er det en praksis som statsråden er tilfreds med, og vil i så tilfelle statsråden jobbe for at det blir lik praksis, at vi behandler korrupsjon og misbruk likt, enten det skjer i den ene eller andre kanal for norsk bistand?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [11:08:54]: Det er et godt spørsmål fra representanten Høglund, for jeg tenker at det er viktig å slå fast at vi fra norsk side, og det oppfatter jeg at det er bred enighet om, har en nulltoleransepolitikk overfor korrupsjon, og at vi hele tiden er i dialog om hvordan vi kan klare å fremme den politikken. I Norge har det gjort at vi fra den rød-grønne regjeringens side har innført nye strenge kontrollrutiner, også standardiserte rutiner, ved alle ambassadene våre. Vi har opprettet en sentral kontrollenhet som fører bedre tilsyn, og som nå kjører saker. Vi har full åpenhet rundt dette, og på vegne av regjeringen skal jeg legge fram en ny åpenhetsrapport som vil gå igjennom alt arbeidet vi gjør mot korrupsjon.
Så er det etter min oppfatning en viktig forskjell, og som vi godt kan diskutere videre. Det er en viktig forskjell mellom FN-organisasjoner og de organisasjonene som vi har, det er at de FN-organisasjonene der vi sitter i styrene, krever den samme typen åpenhet i organisasjonene for at de skal gjøre den jobben med å få tilbake penger som misbrukes. Der gjør vi jobben i organisasjonene istedenfor når det gjelder organisasjoner der vi ikke sitter i styrene.
Presidenten: Borghild Tenden – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [11:10:08]: Statsråden nevnte selv UNESCO. Vi får rapportert at situasjonen i UNESCO er verre enn noen gang, mye på grunn av USAs manglende bevilgninger i og med at Palestina kom inn, som statsråden helt sikkert kjenner til. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 kommer Venstre til å foreslå at Norge øker sin støtte til UNESCO, for på den måten å holde hjulene i gang. Vil statsråden støtte dette?
Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås [11:10:41]: Jeg er veldig klar over situasjonen i UNESCO, for det er ikke noen tvil om at etter at Norge bl.a. stemte for at Palestina skulle opptas som medlem i UNESCO, har amerikanerne på etter min oppfatning helt rabiat vis bestemt seg for å kutte all støtte til den organisasjonen, som gjør et viktig arbeid internasjonalt for kunnskap, kultur og for hele det området som vi også oppfatter som viktig. I de gjennomgangene som vi gjør av de organisasjonene, har vi en god del påtegninger og en ting som vi mener at UNESCO bør gjøre bedre for å bli mer effektiv. Vi mener at en av de tingene som kan gjøres nå i forbindelse med organisasjonen, er at man er nødt til å se igjennom hvor man skal spare i UNESCO. Men vi har i våre budsjetter rom for å vurdere å gi mer penger til UNESCO når det gjelder de programmene og de oppleggene som vi mener er bra.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.