Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Iselin Nybø (V) [12:03:23 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for godt samarbeid. Det ble litt kluss i innstillingen
da den først ble klargjort, men stortingssekretariatet har hivd
seg rundt og rettet det opp. Vi har nå en beriktiget versjon til
behandling i dag.
I proposisjonen fra regjeringen
er det flere foreslåtte endringer, og komiteen slutter seg stort
sett enstemmig til de forslagene som ligger der. Det foreslås bl.a.
å innføre et krav om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle
friskoler og offentlige skoler når det gjelder å dekke utgifter
til spesialundervisning. Komiteen mener det er viktig at elever
med behov for spesialundervisning har en likeverdig rett til opplæring,
uavhengig av hvilket skoleslag de går på.
Videre viser komiteen til at det
er et overordnet mål å bidra til at barn og unge som har behov for
tilrettelagte tiltak, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud
av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole, uavhengig
av om de går på en offentlig skole eller en friskole. Komiteen har
på denne bakgrunn fremmet forslag om å få utredet grunnlaget for
tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning og
ansvarsdeling mellom hjemkommune og den enkelte friskole for å sikre
lik behandling av elevene.
Flertallet i komiteen er også enig
med departementet i at reglene om elever uten fast tilhørighet bør
harmoniseres, og støtter derfor departementet i å gi hjemmel i voksenopplæringsloven
hvor forskrift kan begrense inntak ved skoler av søkere uten fast
tilhørighet i Norge. Det er det et flertall i komiteen som mener.
Som sagt slutter komiteen seg stort
sett enstemmig til de forslagene som er framlagt i saken. Det er
flere forslag, men jeg går ikke inn på hvert forslag her. Jeg takker
nok en gang komiteen for godt samarbeid.
Tone Merete Sønsterud (A) [12:05:30 ] : Først takk til saksordføreren
som har gjort en god jobb med Prop. 78 L, og som nå på en bra måte
har redegjort for komiteens arbeid, som har ført til en stort sett
enstemmig innstilling. Jeg benytter likevel denne anledningen til
å understreke noen punkt på vegne av Arbeiderpartiet.
For oss er det viktig at elever
med behov for spesialundervisning skal ha rett til likeverdig opplæring
uansett skoleslag. Det er viktig at barn og unge som har behov for
tilrettelagte tiltak, får pedagogiske og spesialpedagogiske tilbud
av høy kvalitet, og at de opplever inkludering uavhengig av om de
går i den offentlige skole eller i friskole. Vi understreker at
det må foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om
spesialundervisning.
Selv om friskoler har fått delegert
myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, står
ikke friskolene fritt til å bestemme hva slags undervisning eleven
skal ha. For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at det
er pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal utrede, gi en sakkyndig
vurdering og ta stilling til elevens behov, og at det er det som
skal ligge til grunn for vedtaket.
La meg knytte et par kommentarer
til det som kalles elever uten fast tilhørighet i Norge, og Kristelig
Folkepartis merknader og forslag om dette. Kristelig Folkeparti skriver
at noen bibelskoler drives av organisasjoner som driver et internasjonalt
arbeid, og for disse kan et inntak av utenlandske studenter være
naturlig og nødvendig. Det er til å forstå. Når det er sagt, er
det et tankekors at det er bibelskoler som har en veldig høy andel
utenlandske elever, bl.a. Fjelltun Bibelskole i Stavanger. Denne
skolen har i inneværende skoleår en andel på 91,3 pst. – eller sagt
med andre ord, 21 av 23 elever. Året før var det ikke en eneste norsk
elev blant de 32 som gikk der.
Jeg kan også nevne Filadelfia Bibelskole
i Oslo, som er størst av alle bibelskolene med sine 155 elever.
109 av dem som har gått der i vinter, er ikke norske. Nå skal dette bli
gjenstand for en egen høring i forbindelse med forskriftsendringen,
men det er betimelig å stille spørsmålet om det regelverket vi har
i dag, ivaretar Stortingets intensjon med skoleslaget.
Til slutt: Det er viktig, enda en
gang, for Arbeiderpartiet å understreke at friskoler ikke skal kunne
drive kommersielt, i den forstand at det ikke er tillatt for eiere
å ta åpent eller skjult utbytte som skriver seg fra statstilskudd
eller skolepenger. Dessverre har vi sett eksempler på det de siste
åra. Derfor er det bra at det nå i lovs form blir stadfestet at
friskoler skal ha vedtekter, og at alle offentlige tilskudd og skolepenger
skal komme elevene til gode.
Anders Tyvand (KrF) [12:08:16 ] : Jeg har ikke tenkt å bruke
mye tid, men jeg har lyst til å nevne det som Kristelig Folkeparti
også kommenterer i innstillingen. Vi mener det kan være fornuftig
med en harmonisering av de ulike lovverkene når det gjelder begrensninger
på hvor mange elever uten fast tilhørighet i Norge skolene skal
ha anledning til å ta inn.
Kristelig Folkeparti kan også være
med på å gi regjeringen en forskriftshjemmel som gjør det mulig
å innføre slike begrensninger, også for skoler som er godkjent etter
kapittel 4 i opplæringsloven. Vi er enige om at bibelskoler som
mer eller mindre utelukkende har utenlandske studenter, vanskelig
kan sies å drive i tråd med det som er intensjonen i loven, og derfor
ser også jeg behovet for å ha en grense. Den bibelskolen som representanten
Sønsterud nevnte, Fjelltun, er nå vedtatt lagt ned – dessverre.
Så mener jeg det er viktig å ta
hensyn til at det er vesentlige forskjeller på folkehøyskoler og
bibelskoler, og at det også er stor forskjell fra bibelskole til
bibelskole. Det er ikke sikkert at en 10 pst.-grense vil være riktig
for alle bibelskolene. Som representanten Sønsterud leste fra innstillingen
og Kristelig Folkepartis merknader, er det helt riktig at noen bibelskoler
drives av organisasjoner som driver et utstrakt internasjonalt arbeid,
og for disse kan det være både naturlig og nødvendig å ha en andel
utenlandske studenter som er høyere enn 10 pst.
Når det gjelder høyere utdanning
generelt, snakker vi om behovet for internasjonalisering. Ved Universitetet
i Oslo tror jeg de har rundt 15 pst. utenlandske studenter, og da
å sette en fast grense på 10 pst. for alle bibelskoler, uansett
profil på skolen og måten de jobber på, synes jeg er ufornuftig.
Derfor mener jeg det er viktig at regelverket ikke blir for rigid,
og jeg mener det ville være fornuftig av regjeringen å vurdere et
samlet tak for denne sektoren, f.eks. 20 pst., og da med en åpning
for en noe høyere andel utenlandske studenter ved de skolene der
det er hensiktsmessig.
Med dette vil jeg ta opp de forslagene
som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Anders Tyvand har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bente Thorsen (FrP) [12:11:18 ] : Først av alt vil jeg takke
saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken. Og som representanten
Nybø sa, er det stor enighet i komiteen om forslagene. Det har det
for øvrig også vært i høringen.
Med bakgrunn i at Fremskrittspartiet
har fått en god del meldinger, fra ulike hold, om at finansiering
av spesialundervisning ved friskoler til tider har vært problematisk,
har jeg behov for å kommentere endringene i friskoleloven § 3-6,
som handler om finansiering av spesialundervisning i friskoler.
Tilbakemeldingene vi får, er at dagens friskolelov og forskrift
er utydelig, og at dette kan medføre at friskoler i mange tilfeller
får mindre penger fra kommunen eller fylket som eleven er hjemmehørende
i, enn det de får i den offentlige skolen. Det er ikke vanskelig
å være enig i at det virker urettferdig både overfor elevene som
dette angår, og skolene.
I proposisjonen vises det også til
at departementet gjennom klagesaker, høringsuttalelser og annen
informasjon er blitt gjort oppmerksom på problemer angående dekning
av utgifter til spesialundervisning. Dette viser med all tydelighet
at det er på høy tid med en endring av gjeldende regelverk.
Vi i Fremskrittspartiet er spesielt
glade for at den enkelte kommune og fylkeskommune nå blir pålagt
å likebehandle friskoler og offentlige skoler med hensyn til dekning
av utgifter til spesialundervisning. For Fremskrittspartiet er det
viktig at elever med behov for spesialundervisning har likeverdig
rett til opplæring uavhengig av hvilket skoleslag de går i.
Når det gjelder forslag om innstramminger
for elever uten fast tilhørighet til Norge ved bibelskoler og andre skoler
godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven, støtter Fremskrittspartiet
regjeringens forslag. Grunnen til det er at enkelte av skolene dette
gjelder, har en høy andel elever uten fast tilhørighet til Norge,
og det har aldri vært intensjonen at utdanningen hovedsakelig skal
tas av utenlandske elever.
Fremskrittspartiet vil også understreke
at bibelskolene er et viktig skoleslag, og at vi har registrert
at det ved søknad om å opprette skoler stilles krav om dokumentasjon
på at samfunnet har behov for utdanningen som gis. Etter det jeg
kjenner til, er bibelskolene det eneste skoleslaget som faktisk
må dokumentere at det finnes jobber på markedet som er relatert
til utdanningen.
Tilbakemeldingene i forbindelse
med søknadene viser at det er et stort behov for utdanningen. Både
arbeidslivet og organisasjoner støtter opp om etablering av skoleslaget og
går god for at det er behov for utdanningen. Det er leit å høre
at enkelte bibelskoler blir nedlagt, men med bakgrunn i den gode
oppslutningen skoleslaget får i forbindelse med søknader om opprettelse
av nye skoler, har jeg tro på at skoleslaget fortsatt vil være liv
laga, selv om det blir innskjerping i krav om antall utenlandske
elever ved den enkelte skole.
Fremskrittspartiet mener at det
er behov for å harmonisere lovverket på området slik at friskoler,
folkehøyskoler og kapittel 4-skoler blir likestilte. Fremskrittspartiet
har tillit til at regjeringen, i forbindelse med høring om endringer,
vil finne fram til en god løsning, og støtter derfor ikke Kristelig
Folkepartis forslag i saken. Vi har full tillit til at regjeringen
og sektoren kommer fram til gode løsninger.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:14 ] : Lovproposisjonen
foreslår flere endringer i friskoleloven, voksenopplæringsloven
og folkehøyskoleloven, og i høringene har det vært bred tilslutning
til forslagene. Det synes det å være også på Stortinget, så det
er ikke nødvendig å gå gjennom alle i detalj. Jeg vil bare nevne
et par elementer.
Når det gjelder dekning av utgifter
til spesialundervisning i friskoler, foreslår regjeringen å tydeliggjøre
kravet til finansiering og samtidig bidra til likebehandling av elever
i friskoler og offentlige skoler, ved at det innføres krav om at
kommuner og fylkeskommuner likebehandler friskoler og offentlige
skoler når det gjelder dekning av utgifter til spesialundervisning.
Jeg har merket meg både merknadene fra komiteen og anmodningsvedtaket
om å utrede bl.a. ansvarsdelingen mellom hjemkommune og den enkelte
skole, og jeg vil selvsagt følge opp det.
Når det gjelder tilsyn med kommunenes
og fylkeskommunenes plikter etter friskoleloven, foreslår vi å presisere friskoleloven
og si at Fylkesmannen har hjemmel til å føre tilsyn med kommunens
plikter overfor elever i friskoler.
Lovfestingen av krav om at friskoler
skal ha vedtekter som angir at alle offentlige tilskudd og skolepenger
skal komme elevene til gode, er et krav om å lovfeste det som er
etablert regelverk også i dag. Men Stortinget ba oss om å utrede
nettopp et slikt krav, og det vil gjøre det enda tydeligere – hvis
det er mulig.
Tilsvarende er det forslag om å
pålegge friskolene en meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse,
nettopp for å sikre god kontroll.
Når det gjelder å begrense andelen
elever uten fast tilhørighet i Norge ved skole godkjent etter voksenopplæringsloven
kapittel 4, mener jeg – i tråd med det vi har foreslått – at denne
kvoteregelen er fornuftig. Jeg tror at det vil være fullt mulig
å praktisere på en god måte.
De siste endringene dreier seg om
elevtall etter voksenopplæringsloven og bestemmelse i folkehøyskoleloven, hvor
vi legger til grunn det samme som i dag er praksis, nemlig at vi
også der skal la tilskudd og elevbetalinger komme elevene til gode.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.