Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:18:56 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for et veldig godt og grundig
samarbeid i denne saken.
Det har vært behov for en mer enhetlig
og tidsriktig barnevernlov. Forslagene i lovproposisjonen er i hovedsak
en oppfølging av barnevernslovutvalgets utredning, NOU 2016: 16.
Enkelte av forslagene er en oppfølging av departementets høringsnotat
om opplysningsplikten til barnevernet og høringsnotatet om kommunens
ansvar for barn i utlandet og godtgjøring til bl.a. private parters
vitner i fylkesnemnda.
Arbeidet skjer i to løp. Lovendringene
som Stortinget nå behandler, følger opp enkelte av utvalgets forslag, slik
at disse endringene kan tre i kraft tidligst mulig. Komiteen legger
til grunn Norges folkerettslige forpliktelser, gjennom bl.a. FNs
barnekonvensjon, om å sikre at alle barn i Norge skal beskyttes
og gis omsorg, og at barns beste skal være et tungt hensyn i alle
saker som omhandler barn.
I denne proposisjonen foreslås det
å legge «kjærlighet» inn i formålsbestemmelsen i loven. Dette har
vært et viktig tema for mange barn i barnevernet. Komiteens medlemmer
er opptatt av ikke bare den viktige symbolske effekten av dette,
men også av å gi kjærlighetsbegrepet innhold, noe som kan være vanskelig
å måle, men som likevel er viktig. Det handler om å møte barn med varme
i øyne, ord og kroppsspråk.
I proposisjonen foreslås det å gjøre
barnevernsloven til en rettighetslov. Det støtter hele komiteen.
Komiteens medlemmer ber også regjeringen – i noe ulik grad – om
å vurdere en barnevennlig klageordning for å gjøre en slik rettighetslov
sterkere.
Spørsmålet om rett til ettervern
har også blitt løftet av flere høringsinstanser i forbindelse med
behandlingen av proposisjonen, og hele komiteen merker seg at dette
skal vurderes i departementet.
I proposisjon foreslås det en ny
overordnet bestemmelse for barns rett til medvirkning, som hele
komiteen støtter. Komiteen merker seg at tilsvarende endring ikke er
foreslått når det gjelder § 6-3, en spesialbestemmelse om barns
prosessuelle rettigheter ved rettslige og administrative avgjørelser.
Komiteen merker seg videre at statsråden vil vurdere en endring
i denne bestemmelsen i forbindelse med forslaget til ny barnevernslov,
og vi støtter det.
Det foreslås i proposisjonen at
barnevernets ansvar for å samarbeide med foreldre og barn tydeliggjøres. Dette
støtter komiteen og viser videre til høringsinstanser som bemerker
at det er barnevernets samarbeid med barna som må komme først, deretter
foreldrene, og at dette bør tydeliggjøres i forskrift.
Det foreslås også at det skal tydeliggjøres
å bruke slekt og nettverk ved fosterhjemsplassering. Det støtter komiteen
og understreker at høringsinstanser bemerker at dette må skje hvis
barnet ønsker det, og i samarbeid med barnet.
Videre foreslås det at barnevernsloven
tydeligere skal gi føringer for oppfølging av barn og foreldre etter
vedtak i barnevernet. Dette er viktig. Komiteen støtter dette og
viser videre til uttalelser fra høringsinstanser som vil understreke
at dette ikke må bety en dreining mot økt tilbakeføring som et mål
i seg selv.
Komiteen merker seg endringer i
bestemmelser som skal gi tydeligere krav til dokumentasjon generelt
og spesielt av barns medvirkning, og støtter dette. Komiteen viser
videre til høringsinnspill om § 6-3 a om at det bør komme fram at
vurderingene av barns beste tar utgangspunkt i barnets tanker og
synspunkter, at dette skal danne grunnlaget for beslutningene som
tas, og at det skal dokumenteres.
Så kommer vi til at det tydeliggjøres
i proposisjonen at kommunene har betalingsansvar for utgifter i
fylkesnemnda, noe som generelt sett har støtte i komiteen. Men etter
et møte mellom komiteen og ordførerne i Karasjok og Kautokeino,
hvor majoritetsbefolkningen snakker samisk, merker vi oss at det
vil gi store merutgifter til tolketjenester. Derfor fremmer hele
komiteen forslag om at regjeringen skal vurdere om det fortsatt
skal være kommunenes ansvar å dekke utgifter til tolk og sakkyndige
som oppnevnes av fylkesnemndene, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Videre foreslås det i proposisjonen
at bestemmelsene om opplysningsplikten til barnevernet skal gjøres enklere
og tydeligere. Komiteen merker seg høringsinstanser som stiller
spørsmål ved om bruken av ordet «alvorlig» i «alvorlig omsorgssvikt»
i § 6-4 a kan bidra til det motsatte ved å heve terskelen for melding
og skape usikkerhet om noe er alvorlig nok.
Videre viser vi til høringsinstanser
som understreker at også opplysningsplikten må håndteres i samarbeid med
barna, og vi viser til slutt til at høringsinstanser og lovutvalget
fraråder å bruke begrepet «atferd» i barnevernsloven, da dette gir
uttrykk for et foreldet barnesyn. Vi merker oss at begrepet er fjernet
de fleste steder, og støtter det, men ikke i ny § 6-4.
Presidenten: Ønsker
representanten Øvstegård å ta opp de forslagene som står i innstillingen?
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene som han refererte
til.
Kari Henriksen (A) [14:24:19 ] : Endringene i denne loven dreier
seg om å styrke rettssikkerheten til dem som får hjelp i barnevernet,
og ivareta på en bedre måte at alle barn har en egen stemme, og
at de har en flokk de hører til i. Det er bra.
Jeg viser ellers til saksordførerens
grundige redegjørelse, og vil bare ta opp noen enkelte poenger knyttet
til Arbeiderpartiets mening i saken. Det dreier seg om brukerperspektiv,
kunnskap og økonomi.
Arbeiderpartiet er tilfreds med
at brukerperspektivet er styrket. De fleste høringsinstansene var
tydelige i sitt budskap om dette. Forandringsfabrikken var blant
de tydeligste, men også Barneombudet, UNICEF og de ansattes organisasjoner
pekte på hvor viktig dette er. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig
å bygge opp gode relasjoner også til foreldre og nettverk i hele
perioden det gis hjelp fra barnevernet.
Barn er selvstendige personer, og
de hører til i en flokk – familie, fosterfamilie, venner, klasse,
naboer og andre. De hører til et sted. Selv om det stedet de hører mest
til, deres egen familie, svikter, har de bånd og relasjoner som
skal håndteres. Denne loven legger bedre til rette for dette.
Arbeiderpartiet har pekt på overgangen
fra barn til voksen og behovet for nettverksarbeid og gode overganger
for barna til å bli en selvstendig voksen, altså ettervern. Barn
og unge har selv bidratt med å sette kjærlighet på dagsordenen i
behandlingen av denne saken. Å imøtekomme det er ikke enkelt formelt
og juridisk, men menneskelig er det legitimt og nødvendig. Vi mener også
det bør vurderes å ha en lavterskel klageordning for barn – det
vil være en naturlig oppfølging av lovteksten.
Kunnskap handler om å vite at den
beste forebyggingen skjer andre steder enn i barnevernet – barnehage, skolehelsetjeneste,
fellesskole, at foreldre har arbeid, og at de ikke trenger å bekymre
seg over hvordan de skal få hjelp for sine sykdommer og til livsopphold
hvis de blir arbeidsledige eller syke. Det er god forebygging.
I dag opplever for mange barn, for
mange familier og for mange samarbeidende instanser at det er svikt
i samhandlingen dem imellom. Kunnskap og samarbeid krever også formell
kunnskap om organisering, lovverk, forskrifter og kjennskap til
eksisterende tiltak i kommunen. Det er behov for mer kompetanse,
men vi skal ikke underslå at det faktisk er mye kompetanse i barnevernet allerede.
Denne kompetansen utvikles gjennom praksis. Erfaring fra barn og
foreldre som bidrar til at man vet når prosedyrer, rutiner og regler
skal avvikes for nettopp dette barnet eller denne familien, er kanskje
den viktigste kunnskapen tjenesten kan ha.
Jeg har møtt mange ansatte med et
brennende hjerte og en klok hjerne som på unikt vis når fram til
barn og foreldre i de vanskeligste sakene, og jeg har møtt mange barn
som har møtt sånne ansatte. Men det er barn og familier som ikke
møter et slikt barnevern. Arbeiderpartiet har derfor vært opptatt
av at det bl.a. skal være kompetanse om forskjellige etniske kulturer
tilgjengelig i barnevernet. Det gjelder også samisk kultur, noe
som egentlig skulle være unødvendig å påpeke, men det er viktig
at det blir slått fast. Det er positivt at hele komiteen slutter
seg til merknader om at etnisk kultur skal være tilgjengelig i barnevernet.
Det er for mange som ikke har etnisk norsk oppdragererfaring, og
som opplever større utfordringer i å møte barnevernet enn norske
barn og familier.
Så litt om økonomi. I alle mine
innlegg i dag har jeg snakket om økonomi, for prioriteringer handler
ikke bare om lovverk, det handler også om å følge opp med økonomiske
prioriteringer. Og som salen her er godt kjent med, har Arbeiderpartiet
hatt kritiske innvendinger til hvordan det blir fulgt opp når det
gjelder økonomi. For eksempel handler det ikke bare om kunnskap, det
handler også om tid, og det handler om grunnbemanning. Det barna
etterlyser, er å bli lyttet til, at noen tar seg tid.
KS har uttrykt bekymring for økonomien,
og Arbeiderpartiet stiller seg bak denne bekymringen. Det blir en
oppgave for regjeringen å vise at de tar feil.
Når det gjelder stemmeforklaring,
tar jeg opp vårt forslag. Så vil jeg bare si at vi ikke er uenige
i en del av de forslagene som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti står bak i saken om endring av ordlyd
i enkelte paragrafer, men vi har valgt ikke å støtte disse fordi
vi mener at vi ikke har et godt nok rettslig grunnlag til å vurdere
konsekvensene av endringene.
Presidenten: Da
har representanten Kari Henriksen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:29:41 ] : En av de første bøkene
jeg leste selv, var Gabriel Scotts «De vergeløse». Scotts skildringer
av de undertrykte barnehjemsbarnas grusomme skjebne gjorde enormt
inntrykk på meg. Heldigvis har veldig mye endret seg siden tilstandene
tidlig på 1900-tallet som beskrives i den boka. FNs barnekonvensjon,
Grunnloven og barnevernsloven sikrer barns rettigheter til omsorg
og beskyttelse. I dag vedtar vi nye, viktige endringer i barnevernsloven.
Takk til saksordføreren og til komiteen for ryddig og godt arbeid.
54 620 barn fikk hjelp fra barnevernet
i 2016. Barnevernet har en av samfunnets aller viktigste oppgaver. Derfor
er det også så viktig at vi alltid leter etter forbedringspotensial
i tjenesten. Selv den dyktigste fagperson trenger kompetanseheving,
trenger å være en del av et sterkt fagmiljø med faglig kontinuitet
og må gis mulighet for faglig utvikling. Vi har stor respekt for
dem som jobber i barnevernet. Vi har også stor respekt for de familiene
som sliter, de som trenger hjelp, og de som opplever å bli revet
fra hverandre. Det er mange parter i en barnevernssak, men hovedpersonen
er barnet. Samfunnets oppgave er å se hvert enkelt barn som et selvstendig individ
med helt egne rettigheter og muligheter.
Med Høyre i regjering er det kommunale
barnevernet styrket betydelig – med penger og flere stillinger.
I slutten av 2016 var det 932 flere stillinger i det kommunale barnevernet
enn i 2013. Det er flere ansatte som har tid til å snakke med barn,
til å trygge barn og til å hjelpe familiene. I tillegg vet vi at
kommuneøkonomien har blitt betydelig styrket og gitt handlingsrom
for gode prioriteringer i kommunene, og at mange har prioritert barnevern.
I fjor vedtok Stortinget en viktig
barnevernsreform som skal gi bedre hjelp der barn bor. Flere barn
og familier skal få rett hjelp til rett tid. Vi skal styrke kommunenes
muligheter til forebygging og tidlig innsats, og kommunene skal
gis økt ansvar og større frihet til å velge hvilke tiltak de mener
er best for barna.
Barnevernet møter ofte barn og familier
som er i krise. For at barna, foreldrene og samfunnet ellers skal
ha tillit til avgjørelser og tiltak som iverksettes, og for at de ansatte
skal kunne trives i en svært krevende jobb, er det viktig at kompetansen
og fagkunnskapen er solid. Derfor forbedrer regjeringen nå grunnutdanningene
og styrker tilbudet om masterutdanninger, slik at flere kan starte
i jobben med de nødvendige faglige kvalifikasjonene. Det skal innføres
kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
Kompetansehevingen skal skje i hele landet. Den nye regjeringen
viser sterke ambisjoner for barnevernet i Jeløya-plattformen. Samarbeidet
mellom barnevernet og helsesektoren bedres. Det skal hjelpe barn
i barnevernet som sliter med at vonde opplevelser kan gå over i
kroniske psykiske plager.
Regjeringen har varslet at den vil
fremme for Stortinget en ny og revidert barnevernslov i denne perioden, men
allerede i dag vedtar vi viktige endringer som kunne gjennomføres
raskt og før den store revisjonen. Det er gledelig at flertallet
i komiteen gir støtte til de endringene regjeringen foreslår.
Barn og foreldres rettssikkerhet
er viktig. Vi endrer nå lovene ved å bedre barnevernstjenestens
saksbehandling og styrke barneperspektivet i loven. Vi lovfester barns
rett til nødvendige barnevernstiltak og rett til medvirkning. Vi
må også sikre oss at folk som er bekymret for et barn, melder fra
til barnevernstjenesten. Derfor gjør vi nå reglene for opplysningsplikt
klarere.
Den viktigste jobben gjøres likevel
ute i kommunene – i de viktige møtene mellom de små menneskene som trenger
hjelp, og de voksne som skal hjelpe. Da er det viktig for meg og
mange andre at ordet «kjærlighet» tas inn i barnevernslovens formålsbestemmelse.
Jeg har flere ganger møtt Annika, Fredrik og mange av ungdommene
som har mye erfaring med å være barn i norsk barnevern. Det er Barnevernsproffene
i Forandringsfabrikken, og de har etterlyst et barnevern som arbeider
mer og tydeligere med kjærlighet. Med kjærlighet mener de først
og fremst menneskevarme, gjennom varme øyne, varmt kroppsspråk,
varme ord – og at voksne lytter for å prøve å forstå dem helt til
bunns. Kanskje er en av våre viktigste oppgaver å sørge for at
barn som aldri har opplevd kjærlighet, skal få mulighet til å oppleve
det?
Morten Wold (FrP) [14:34:49 ] : Noen av de vanskeligste sakene
vi får henvendelser om, er enkeltsaker i barnevernet. Alle representanter
i denne sal som noen gang har fått en telefon fra et fortvilet barn
eller en ungdom, en fortvilet mor eller far, eller fortvilet familie
og slekt, vet at barnevernssaker kan være hjerteskjærende. Selv
engasjerte jeg meg i det lokale barnevernet i kommunen der jeg bor,
Modum kommune, hvor det var utfordringer i tjenesten. Det førte
til et vell av henvendelser, ikke bare lokalt, men faktisk fra hele
landet. Jeg ante egentlig ikke helt hva jeg hadde pirket borti.
Sånn sett har jeg fått min dose med henvendelser over flere år,
og en del av dem er egentlig helt skremmende.
Vi som sitter her, er enkeltmenneskenes
ombudsmenn og -kvinner. Derfor er det viktig at vi tar oss tid til å
høre på dem som henvender seg til oss med sine historier. Som sagt
er noen av historiene grusomme. Noen av historiene etterlater oss
med følelsen av at noen der ute har det vondt, uten at vi selv helt
vet hva som egentlig har skjedd. Men vi vet at selv om barnevernet
gjør mye bra, gjør de også fullstendig feilvurderinger og beslutninger
som fremfor å hjelpe, faktisk ødelegger både barn og foreldre. Dessverre
er ikke erkjennelse av egne feil barnevernets sterke side, og derfor
avløses ofte en feil av en ny, og familier blir værende i en evig
runddans og kamp mot det uangripelige barnevernet.
Ofte dreier historiene seg om at
enkeltmennesker ikke føler at deres rettssikkerhet i møte med barnevernet
blir ivaretatt. Det er nettopp i slike tilfeller vi som ombudsmenn
og -kvinner kan gjøre noe. Vi har et ansvar for å gi barn og foreldre
den aller beste rettssikkerhet i barnevernssaker. Det finnes også
flere organisasjoner som jobber for bedre barnevern. Jeg vil spesielt
trekke frem Forandringsfabrikken, som også er nevnt her før i dag.
Dette er tidligere barnevernsbarn som gjennom sine individuelle
historier klarer å gi oss gode og konkrete råd. De peker på måter
loven kan gi både barn og foreldre et bedre barnevern.
I dagens sak er det mange gode forbedringer.
Jeg kunne nevnt mange. Jeg regner det f.eks. som en seier at barnevernet
nå blir pålagt samarbeid med barn og foreldre. Det blir også pålagt
å legge til rette for bruk av familieråd ved vurdering av bosted
i familie eller nettverk. Disse to forbedringene, sammen med mange
flere, vil forhåpentligvis gjøre at barn og foreldre får bedre barnevernstjenester,
og ikke minst at de opplever tjenestene de får, som mindre dramatiske
og mer hjelpsomme.
Barna er vår fremtid. Både barna
og deres foreldre fortjener å bli møtt med respekt av barnevernet.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:38:25 ] : Å forbedre barnevernsloven
er en viktig sak – og en omfattende og kompleks sak. Jeg har måttet
bruke en del tid på å lese meg opp og på å besøke ulike barnevern
i ulike kommuner, og jeg har blitt utrolig interessert i saksfeltet
på veien. Godt er det da at jeg og Senterpartiet stort sett er enige
i de fleste lovendringene som departementet foreslår.
Det er riktig på så mange plan at
barnevernsloven blir en rettighetslov for barn, og at barna nå også
får rett til medvirkning og informasjon om sin sak. Og det er helt
klart riktig å tydeliggjøre barnevernets ansvar for å samarbeide
og følge opp barnet og dets foreldre. Ikke minst er jeg begeistret
for at kommunene nå får en plikt til å vurdere bruk av foreldreråd
eller andre nettverk rundt barnet ved fosterhjemsplassering.
Etter å ha besøkt barnevernet i
Kongsberg, som kan vise til svært gode resultater ved å benytte
seg av en slik foreldrerådsmodell i mange saker, er jeg ikke i tvil
om at dette er en god lovendring. Men også i Kongsberg var man tydelig
på at det absolutt finnes en del situasjoner der det aller beste
for barnet er å ikke ha noe med nær- eller storfamilien å gjøre.
Derfor er jeg glad for at fokuseringen på barnets beste styrkes
veldig tydelig i det nye lovverket.
Vi i Senterpartiet mener det er
områder hvor den nye barnevernsloven kunne vært ytterligere forbedret.
Vi har fremmet noen forslag som jeg hadde ønsket at flere partier
kunne vært med og støttet – som det å sette begrensninger for hvor
mange ganger et enkelt barn kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak,
og ikke minst vårt forslag om at lovverket bør tydeliggjøre at såkalte
enetiltak for barn i barnevernsinstitusjoner ikke skal forekomme,
så fremt det ikke i helt spesielle tilfeller vurderes som barnets
beste.
La oss ikke glemme de tragiske utfallene
vi har vært vitne til som følge av at systemet har sviktet barnevernsbarn,
hvor bl.a. bruk av enetiltak ikke har vært bra, f.eks. i forbindelse
med det fatale knivdrapet på Sørlandssenteret i fjor sommer. Den
16 år gamle jenta som knivstakk, var på enetiltak. Både Barneombudet
og barnevernsbarn som har vært på enetiltak, advarer mot det.
Ellers har vi et forslag om å innføre
et nærhetsprinsipp i barnevernet, da vi mener at nærhet er altfor
lite vektlagt. To av ti barn plasseres utenfor egen region. Denne
praksisen viser at hensynet til produktivitet og kostnadsutnyttelse
av institusjonsplasser prioriteres foran barns behov for å være
tilknyttet hjemstedet, ofte i strid med hensynet til barnas beste.
Dessuten er det dyrt for kommunene, som VG nylig avdekket at sliter med
nettopp oppfølging av fosterhjem.
I går lærte jeg i barnevernet i
Nordre Land at det er utrolig krevende å ha barn spredt i fosterhjem
over hele landet. Jeg ble styrket i troen på at et forsterket regelverk om
plassering i nærområdet vil være det beste, bl.a. fordi det også
vil måtte føre til økt oppmerksomhet og ressurser til rekruttering
av flere fosterhjem, noe som trengs.
Jeg synes selvfølgelig det er beklagelig
at jeg ikke får støtte fra de andre partiene til disse forslagene,
men jeg har forståelse for argumentasjonen for det og håper derfor
at vi sammen kan jobbe mer med disse når resten av barnevernsloven
skal behandles. Da håper jeg det også blir flertall for skikkelig
ettervern.
Ellers må jeg si jeg synes det er
underlig at Senterpartiet er alene om å ville erstatte begrepene
«atferdsvansker» og «utpreget normløs atferd» med en bedre og mer
formålstjenlig ordlyd. Barnevernslovutvalget foreslo dette i utredningen
sin, bl.a. basert på mange høringsinnspill. Kristelig Folkeparti
og SV går inn for denne endringen i § 6-4, men i de andre særlovene
som bruker samme ordlyd, går de ikke inn og endrer det, sånn som
oss. Det synes jeg er litt uforståelig.
Selv om vi nok blir alene om å stemme
imot endringen av § 9 første ledd annet punktum, er jeg skikkelig fornøyd
med at hele komiteen stiller seg bak mitt og Senterpartiets forslag
om at regjeringen må se nærmere på om det virkelig skal være slik
at kommunene må dekke utgiftene til tolk og sakkyndige i fylkesnemnda.
Utfordringene med dette ble ikke minst belyst da vi nylig besøkte
Kautokeino og Karasjok på komitéreise. Sametinget var også opptatt
av det, og de har i tillegg gitt oss innspill i siste indre på at
urbefolkningens perspektiv burde fått litt mer rom i de endringene
vi gjør i barnevernsloven i dag. Det støtter jeg Sametinget i.
Men jeg ser fram til å få regjeringens
forslag til endring, både når det gjelder bekostning av sakkyndig
og tolk, og også forhåpentligvis ved at de kommer med et forslag
om å styrke det samiske perspektivet når de og vi senere skal ta
tak i hele barnevernslovverket.
Med det tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Grunde Almeland (V) [14:43:40 ] : I dag gjør vi noe veldig
viktig – endringene i barnevernsloven markerer et skifte i synet
på våre mest utsatte barn. Endelig får vi en barnevernslov som gir
barna rettigheter, ikke bare staten plikter. Det understreker hvem
dette egentlig handler om, og hvem vi faktisk skal hjelpe. For Venstres del
kan vi trekke trådene ganske langt tilbake – ja, kanskje tilbake
til de Castbergske barnelover. Vi har lenge ment at det er viktig
å sørge for at barn i sårbare situasjoner har sterke rettigheter.
Venstre har lenge ment at barns rett til hjelp bør være lovfestet.
Vi ser at man på andre områder har rettigheter, på helseområdet
har man f.eks. pasientrettigheter. Da må det nesten anses som en
forglemmelse at vi ikke tidligere har klart å anerkjenne at barnevernsloven
bør være en rettighetslov. Nå blir barnevernsloven nettopp det,
og da styrker vi rettsvernet for våre mest sårbare unge.
Det er mange endringer i denne loven
som man gjerne kunne trukket fram, men for meg er det viktig spesielt å
sette lyset på noen av de endringene som styrker rettighetene til
barna om å bli hørt. Når vi får henvendelser om saker i barnevernet,
er det ganske sjelden at de kommer fra dem det faktisk handler om,
for barns stemmer har lett for å bli oversett. Endringene i loven
betyr at barn som er i kontakt med barnevernet, får en sterkere rett
til å bli hørt og i større grad skal få være med og bestemme i de
avgjørelsene som gjelder dem selv. Jeg kan ikke få uttrykt klart
nok hvor viktig det er å ta barna på alvor og la dem få medvirke
i det som kanskje er de tøffeste prosessene de skal igjennom i livet.
Noen synes det høres komplisert
ut at barn i barnevernet skal møtes med kjærlighet. Nei, kjærlighet
er ikke alltid enkelt, juridisk er det kanskje heller ikke så enkelt å
tolke helt presist, likevel mener jeg at kjærlighetsbegrepet er
viktig. For er det noe vi alltid skal strebe etter, så er det at
hvert enkelt barn i dette landet får oppleve kjærlighet. Dette er
også å vise barnas rett til å bli hørt i praksis.
Som flere andre representanter har
gjort tidligere, vil jeg også trekke fram Forandringsfabrikken,
altså de barn og unge som med erfaring fra barnevernet lenge har kjempet
for nettopp å få inn ordet «kjærlighet» i formålsbestemmelsen. Når
det er svært viktig for dem, bør det også være viktig for oss. Det
sender et tydelig signal om at vi lytter til dem det faktisk gjelder.
Vi kan ikke godta flere tragedier.
Vi kan ikke ha flere saker om systemsvikt. Fra nå av skal det alltid
dokumenteres skriftlig når man henlegger meldinger. Det gir oss en
ekstra sikring. Endringene som nå gjøres, er et godt grunnlag for
å bedre det som for mange er en veldig vanskelig situasjon. Kanskje
kan de endringene vi gjør her nå, med å rettighetsfeste barnevernsloven,
også bidra til at en prosess som for mange kan framstå ganske lukket, blir
mer åpen.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:48:12 ] : «Tungen har makt
over død og liv», står det skrevet i en kjent og kjær bok. Det kan
høres voldsomt ut, men ord betyr faktisk noe. Derfor er Kristelig
Folkeparti glad for at departementet har valgt å inkludere begrepet
«kjærlighet» i forslaget til ny formålsparagraf i barnevernsloven.
Selv om denne endringen ikke i seg selv innebærer nye juridiske
rettigheter for barna, sier ordene noe om hva barnevernsloven og
barnevernsinstitusjonene handler om, nemlig at alle barn fortjener
å bli møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.
Spesielt er dette viktig for barn
som har blitt sviktet igjen og igjen av personer de skulle kunne
ha full tillit til. For disse barna kan det være livsviktig at de
møtes på en god måte av systemet, av barnevernet.
Alle barn har rett til en trygg
barndom. Det er det heldigvis bred enighet om, også i dette rommet.
Med tanke på den tverrpolitiske enigheten på feltet mener Kristelig Folkeparti
at det også burde vært større vilje til å gjøre budsjettprioriteringer
og tidsallokeringer fra øverste til nederste nivå for å styrke barnas
rett til en trygg barndom. Det var derfor oppmuntrende at alle de
fire statsrådene som var innkalt til interpellasjon 13. februar
i år for å debattere opptrappingsplanen mot vold og overgrep, understreket
at dette var et prioritert område for dem. Disse barna har ikke
tid til å vente.
Lovendringene som foreslås i Prop. 169 L
er et lite steg i riktig retning, men det er fortsatt et godt stykke igjen.
Nylig kunne vi lese i VG at fosterhjemsbarn ikke får den oppfølgingen
de har krav på. Flere kommuner begrunner dette med at de mangler
tilsynsførere og ressurser. Kristelig Folkeparti har stilt et skriftlig
spørsmål til barne- og likestillingsministeren om hvordan departementet
skal sørge for at alle fosterhjemsbarn blir fulgt opp slik de har
rett til. Det er bra at departementet i denne proposisjonen vektlegger
at barns stemme skal høres mer, med tanke på fosterhjemsplasseringer,
men vi kan uansett ikke overlate disse fosterfamiliene til seg selv
etter at barnet er plassert der. Både for barnets og for fosterfamiliens
del er oppfølgingen helt nødvendig.
Den andre foreslåtte lovendringen
jeg vil peke på – som er en oppfølging av anmodningsvedtak 598 av 25. april
i fjor – handler om å tydeliggjøre opplysningsplikten. Sammen med
meldeplikten og avvergingsplikten utgjør denne plikten et viktig
vern for utsatte barn. Vi vet nemlig at barn som er utsatt for vold
og overgrep, som oftest er avhengig av voksne som ser signalene,
som bryr seg, og som våger å gripe inn og si fra. Men usikkerhet
rundt hva disse pliktene egentlig innebærer, når de er gjeldende,
og når de eventuelt trumfer andre plikter, som taushetsplikten,
kan hindre at flere barn blir reddet ut fra uutholdelige situasjoner.
Derfor har Kristelig Folkeparti gjentatte ganger etterlyst veiledere
på ulike felt og nivå som kan bidra til økt trygghet til å melde
fra ved mistanke om at barn blir utsatt for vold og/eller overgrep.
Kristelig Folkeparti mener at her
må hensynet til barnas beste veie tyngst. Derfor foreslår vi – sammen
med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – å fjerne eventuell
tvil om hvorvidt situasjonen er alvorlig nok til å meldes fra om,
i § 6-4 første ledd bokstav a. Flere høringsinstanser har nettopp
meldt bekymring for at ordlyden kan føre til det motsatte av det
som er intensjonen med paragrafen, nemlig at terskelen for å melde
fra blir høyere i stedet for lavere. Vi reagerer på at regjeringspartiene
i innstillingen svarer på forslaget vårt om å endre ordlyden i denne
paragrafen med å henvise til at foreldrene kan kvie seg for å ta
opp personlige forhold, f.eks. med læreren eller med legen, av frykt
for at disse vil formidle opplysningene videre, uten deres samtykke.
Denne problemstillingen mener vi vil være der uansett. § 6-4 handler
om at opplysningsplikten må tydeliggjøres, og at terskelen for å
si fra om bekymringsverdige forhold skal senkes. Dette er ikke primært
en paragraf som skal senke terskelen for foreldrene til å ta opp
utfordringer med læreren eller legen.
Barn som er utsatt for vold og overgrep,
fortjener å bli møtt av voksne i barnehage, i skole og i helsevesen
som våger å se deres smerte, og som har kompetanse og kunnskap nok
til å si fra og hjelpe dem på best mulig måte. En tydeligere opplysningsplikt
er derfor viktig i så måte.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:53:34 ] : Jeg er glad
for at Stortinget i dag behandler denne proposisjonen, en proposisjon
som følger opp sentrale forslag fra barnevernslovutvalgets innstilling,
NOU 2016: 16, Ny barnevernslov – sikring av barnets rett til omsorg
og beskyttelse.
Proposisjonen inneholder også lovforslag
fra to høringsnotater utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet.
Flere forslag i proposisjonen skal bidra til å styrke barnets stilling
i barnevernssaker. Andre forslag er særlig rettet mot å bedre barnevernstjenestens
saksbehandling og å øke rettssikkerheten til barn og foreldre i
barnevernssaker.
Regjeringen arbeider med å følge
opp resten av barnevernslovutvalgets innstilling, og tar sikte på
å fremme en lovproposisjon til Stortinget når vi har gjennomgått alle
de forslagene og endringene som det er behov for å ta opp, og som
ikke er nevnt i denne delen. Jeg mener forslagene i denne proposisjonen
som nå er til behandling, ikke burde avvente en fullstendig gjennomgang
av barnevernsloven. Det var derfor veldig viktig av min forgjenger
å legge frem denne saken for Stortinget så raskt som mulig, og jeg
er veldig glad for at dette får så bred oppslutning, og at innstillingen
til denne proposisjonen vedtas i dag.
Barnet er hovedpersonen i barnevernssaker,
og jeg mener det er på tide at barnevernsloven blir en rettighetslov
for barn. Jeg foreslår derfor å lovfeste at barn har rett til nødvendige
tiltak fra barnevernet når lovens vilkår er oppfylt. Forslaget kan
bidra til at flere barn og foreldre blir bevisste de rettighetene
og derfor oppsøker hjelp.
Som komiteen understreker, har forslaget
en viktig pedagogisk og symbolsk funksjon, spesielt fordi det tydeliggjør
at barn er subjekter med egne rettigheter til omsorg og beskyttelse.
Jeg merker meg samtidig komiteens oppfordring om å vurdere lovendringene
for å gi rett ettervern frem til fylte 25 år. Jeg vil vurdere behovet for
regelverksendringer på ettervernsområdet i arbeidet jeg gjør med
del 2 av ny barnevernslov.
Jeg merker meg også at komiteen
er opptatt av barns klagemuligheter, og departementet har hatt dialog
med brukerorganisasjonene for nærmere å konkretisere barns behov
for å klage på barnevernstjenestene. Helsetilsynet har også kommet
med forslag til hvordan det kan bli enklere å klage for barn som
er i kontakt med barnevernet, og dette er derfor et forslag som
vi jobber videre med.
Barns rett til å bli hørt fremgår
av FNs barnekonvensjon og Grunnloven, i tillegg til at det er bestemmelser om
medvirkning i barneloven. Likevel viser tilsyn og undersøkelser
at barn medvirker i for liten grad i barnevernssaker. Jeg foreslår
å presisere i lovens innledende kapittel at barn har en selvstendig
rett til å medvirke under hele forløpet i en barnevernssak.
Det er viktig at dette ikke bare
blir nevnt i festtaler eller i loven, men at det faktisk er det
som praktiseres der ute i barnevernet, og at barns stemme blir tatt
med og blir vurdert. Jeg er derfor også veldig glad for at komiteen
er så opptatt av det perspektivet.
Videre foreslår regjeringen å lovfeste
at det skal fremgå av barnevernstjenestens og fylkesnemndas vedtak hva
som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt,
og hvordan barnets beste er vurdert. Samlet sett skal forslagene
bidra til å øke medvirkningen og bedre beslutningsgrunnlaget, og
til at det tas riktigere avgjørelser, til barnets beste.
Det foreslås i loven å innta i formålsbestemmelsen
at loven skal bidra til at barn møtes med trygghet, kjærlighet og
forståelse. Det er et viktig forslag, særlig for BarnevernsProffene
i Forandringsfabrikken, som flere representanter har vært inne på.
Forslaget skal signalisere en forventning om hvordan ansatte skal
møte barn i barnevernet. Jeg håper dette er med og bidrar til et
skifte, og at dette er en markering av hvordan barn skal møtes av barnevernet.
Barn og foreldre må behandles hensynsfullt
og med respekt, og det skal tas hensyn til familienes språklige, religiøse
og kulturelle bakgrunn. Derfor er jeg glad for at vi gjør presiseringer
i så måte.
Jeg ser frem til å følge opp resten
av barnevernslovutvalgets forslag og komme tilbake til Stortinget
med forslag til ny barnevernslov.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [14:58:55 ] : I proposisjonen kan en lese
om noe av det som skal følges opp: Det skal bli økt samarbeid, økt
nettverksjobbing og bedre dokumentasjon, en skal lytte mer til barna,
en skal involvere nettverk bedre, og en skal ivareta kulturelle
forskjeller bedre enn det som er gjeldende i dag.
Tidligere har budsjettene som har
kommet fra regjeringa på barnevernsområdet, vært underfinansiert,
og Stortinget har hvert år rettet opp dette. Arbeiderpartiet har
lagt inn penger til flere stillinger og økt innsats, noe som er
nødvendig. Ordførerne i Kautokeino og Karasjok er svært bekymret
for at urfolk i Norge ikke får god nok oppfølging og hjelp på grunn
av manglende samisk kulturkompetanse. Det samme har Sametinget skrevet
til komiteen og også til departementet.
Hvilke konkrete initiativ vil statsråden
ta i oppfølgingen av denne loven for å følge opp intensjonene om bedre
ivaretakelse av barn med annen kulturell bakgrunn, og spesielt samiske
barn?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:00:01 ] : Jeg registrerer
det forslaget som komiteen stiller seg enstemmig bak. Det skal vi
vurdere. Jeg er veldig opptatt av at vi må gjøre barnevernet i stand
til å møte det enkelte barn, men også den enkelte familie, med kunnskap
og forståelse. Vi ser at flere og flere den siste tiden har skjøvet
barnevernet fra seg fordi man er redd og bekymret i stedet for å
se at barnevernet faktisk kan være en hjelp. Da handler det om at
kulturell forståelse og kompetanse i barnevernet styrkes på alle
felt, ikke bare i de sakene som har vært oppe i media. Derfor er
jeg glad for at representanten er inne på særlig det som gjelder
urfolk og den samiske befolkningen. Det er også et perspektiv som
vi må ta med i det videre arbeidet.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:01:14 ] : Regjeringen har i
denne proposisjonen latt være å foreslå rett til ettervern for barnevernsbarn
som fyller 18 år. Det mener SV er veldig synd fordi altfor mange
barn i barnevernets omsorg faller utenfor når de blir overlatt til
seg selv etter fylte 18 år. I 2012 var daværende stortingsrepresentant
Hofstad Helleland svært tydelig i sin kritikk av den daværende regjeringen
når det gjaldt ettervern, men i dag stemmer altså statsrådens regjeringspartier ned
SVs forslag om barns rett til ettervern.
Har statsråden skiftet mening siden
2012? Skal barnevernsbarn som fyller 18 år, overlates til seg selv?
Eller som førsteamanuensis Inger Oterholm skriver i Dagbladet i
dag:
«Tror politikere at 18-åringer med
barnevernstiltak er mer voksne enn andre 18-åringer?»
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:02:04 ] : Det har jeg
absolutt ikke. Jeg står fast ved det jeg sa den gangen. God individuell
oppfølging også etter at barnet er fylt 18 år, er helt avgjørende,
og særlig for de barna som vi snakker om her, som ikke bare kan
ta en telefon hjem for å få vippset over litt mer penger på kontoen
eller få hjelp til de valgene man skal ta når man går over i voksenlivet.
Derfor er jeg veldig glad for at SV er opptatt av å styrke ettervernet.
Jeg har ingen vanskeligheter med å uttrykke her at jeg mener det
skal styrkes, og at vi også skal vurdere å gi retten til ettervern
opp til man er 25 år. Men dette er noe som vi er nødt til å gå nærmere inn
i, vurdere nærmere og komme tilbake med et forslag til Stortinget.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:03:04 ] : Jeg takker for svaret
fra statsråden. Det er godt å høre at det vurderes videre, men jeg
vil gjerne spørre litt mer om statsråden kan si noe forpliktende
om at retten til ettervern vil komme i forbindelse med ny barnevernslov,
og eventuelt hvilke andre refleksjoner og vurderinger statsråden
gjør seg i dag, i denne salen, om hvordan et godt ettervern kan
sikres, og hva slags endringer som er nødvendige i forbindelse med
den nye barnevernsloven, men også ellers. Dette er også et ressursspørsmål.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:03:37 ] : Jeg er veldig
glad for at regjeringen er så tydelig på behovet for ettervern,
og at vi derfor sier eksplisitt i Jeløya-plattformen at vi ønsker
å styrke ettervernet. Det betyr at vi er nødt til å gjøre noen regelendringer.
Det betyr at vi er nødt til å se på om vi skal heve grensen frem
mot 25 år i den nye barnevernsloven. Jeg skal vurdere hvilke andre tiltak
vi kan iverksette, sånn at vi sørger for de barna som har hatt en
vond barndom, og som vi på ingen måte kan forvente stiller med det
samme utgangspunktet for å gå inn i voksenlivet, med tanke på både
det å klare seg gjennom utdanning og det å skulle klare å stå på
egne ben, komme seg inn i arbeidslivet. For at de skal ha muligheter
til å leve et godt liv, kan vi ikke bare forlate ansvaret i tidlig
alder, men se på hvordan vi skal styrke det på alle måter.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som har ordet heretter,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:05:14 ] : Det meste i denne
proposisjonen er det stor tverrpolitisk enighet om, og SV gir også
gjerne skryt til regjeringen når det gjelder mange av disse bestemmelsene.
SV peker likevel på noen områder hvor proposisjonen henger etter. Noen
av områdene merker en samlet komité seg, og det er vi veldig glade
for, mens på andre områder fremmer SV forslag i dag.
Ett av de områdene er retten til
ettervern, som vi har diskutert litt. I dag mister vi mange av de
aller mest sårbare blant oss når de fyller 18 år. Barnevernsbarn
sier at mange etter lang tid i barnevernets omsorg ikke vil ha noe
med barnevernet å gjøre lenger når de fyller 18 år, men så oppdager
mange raskt at de trenger mer hjelp og oppfølging, at de trenger
ettervern selv om de ikke trodde det fra starten. Derfor foreslår
SV rett til ettervern fram til fylte 25 år, med mulighet for ungdommene
til å ombestemme seg hvis de først har sagt nei, for overgangen
fra ungdomstid og barnevernets omsorg til selvstendighet kan være
en tøff overgang, som mange trenger hjelp med. Mange av disse ungdommene
går uansett over til et offentlig hjelpetilbud i løpet av en viss
tid. Da mener vi det er like greit at barnevernet, som kjenner barnet
og historikken, kan være på plass med én gang og lette overgangen.
Et annet viktig område der SV vil
gå lenger for å styrke hensynet til barns beste, er klageordningen.
I dag har barn i barnevernet en veldig svak klagemulighet, som ikke
er tilpasset barn. Barnevernsloven blir i dag en rettighetslov –
det støtter vi – men skal en rettighetslov være reell, må det også
være en reell klageordning. Derfor går vi lenger enn resten av komiteen
i å be om en mer barnevennlig klageordning.
SV foreslår i dag også å styrke
barns rett til medvirkning på flere områder i loven. Proposisjonen
foreslår en ny overordnet bestemmelse om barns medvirkning, men
denne bestemmelsen gjelder ikke overalt i proposisjonen. Derfor
foreslår SV en sterkere rett til medvirkning i hele loven, også
når det gjelder prosessuelle rettigheter, når det gjelder plassering
i fosterhjem, og når det gjelder dokumentasjon.
Til slutt må jeg ta opp de økonomiske
og administrative konsekvensene. Departementet mener lovendringene
ikke vil gi noen slike konsekvenser. Men vi er bekymret, for allerede
i dag rapporterer 80 pst. av de barnevernsansatte at de har for
mange saker til å gjøre en god nok jobb. Hvis hensynet til barns
beste skal bli ivaretatt, må det være nok trygge, kompetente ansatte på
jobb som kan gi omsorg. Derfor mener SV det er behov for en ny,
øremerket opptrappingsplan på 250 mill. kr mer i året for å øke
bemanningen. All velferd handler til syvende og sist om mennesker,
mennesker som gjør en jobb og gir omsorg. Skal vi styrke barnevernstjenesten,
trengs det flere mennesker på jobb.
Marianne Haukland (H) [15:08:17 ] : Under behandlingen av denne
loven var familie- og kulturkomiteen på komitéreise i Finnmark.
Der fikk komiteen en redegjørelse av ordfører Johan Vasara i Kautokeino
kommune om de særskilte kostnadene som samisktalende kommuner har
bl.a. når de fører saker i fylkesnemnda. Kommuner med samisk som
majoritetsspråk, Kautokeino og Karasjok, har spesielle kostnader
til tolk for at de skal kunne bruke sitt språk i fylkesnemnda. Disse kommunene
bruker samisk daglig, også i saksbehandling og behandling av barnevernssaker.
Fordi Norge har forpliktet seg til å ivareta det samiske språket
og kulturen, er samisk språk som administrasjonsspråk viktig. Derfor
mener jeg og komiteen at det er riktig at vi i oppfølgingen av denne
loven ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte,
der kommunenes betalingsansvar for utgifter til tolk i saker i fylkesnemnda
blir sett nærmere på.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet i sak nr. 7.