Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 194 S (2017–2018), jf. Dokument 8:104 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:35:13]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Nicholas Wilkinson om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser (Innst. 194 S (2017–2018), jf. Dokument 8:104 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Nicholas Wilkinson fra SV om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser.

Helse- og omsorgskomiteen er av den oppfatning at ideelle private organisasjoner og stiftelser særpreges ved at de har et tydelig verdigrunnlag og samfunnsnyttig formål. Mange ideelle organisasjoner nyter en særlig stor tillit i befolkningen, og de ideelle aktørene har en svært viktig rolle i å tilby behandling, hjelp og støtte i institusjonene. En stabilitet blant tjenesteaktørene er med på å gi rom for god omsorg. De ansatte og deres kvaliteter vil alltid være det viktigste leddet for å tilby omsorg med høy kvalitet og godt innhold.

Komiteen mener at anbudssystemet skal sikre et godt tilbud til en fornuftig pris. Statsråden skriver i sin uttalelse til saken at regjeringen allerede har instruert helseforetakene om at de ved kjøp av institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle aktører.

Helse- og omsorgskomiteen mener staten som sykehuseier må endre anbudspraksis i favør av skjermede konkurranser for ideelle og sette tydelige mål for helseforetakene. Komiteen ber derfor regjeringen om å presisere i oppdragsdokumentet til helseforetakene at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle aktører. Komiteen står samlet bak tilrådingen om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser.

Tore Hagebakken (A) []: Det skal sies at statsråden har tatt et skritt i riktig retning, men vi mener her i Stortinget at det er behov for å tydeliggjøre enda klarere hvor viktig dette er overfor dem som kjøper tjenester, slik at vi er helt sikre på at vi får de resultatene vi ønsker.

Vi har hatt en god dialog om dette i komiteen, noe som også saksordfører Erlend Larsen har bidratt til. Vi er enstemmig om det som Larsen nettopp refererte til, og som jeg også vil understreke: Vi – en samlet komité – mener at staten som sykehuseier må endre anbudspraksisen i favør av skjermede konkurranser for ideelle og sette tydelige mål for helseforetakene, og videre presisere dette i oppdragsdokumentene.

Det er ulike måter å kunne gå videre med dette, sånn helt konkret. Og dette sier flertallet i komiteen noe om, f.eks. at en kan sette et prosentvis mål for vekst når det gjelder kjøp av tjenester fra ideelle, eller at helseforetakene kan pålegges å åpne nye tjenester for skjermede konkurranser for ideelle. Vi står sammen om noe som er viktig, som gir et godt grunnlag for en offensiv oppfølging fra statsråden, og så er det noe vi ikke er helt enige om, heller ikke i denne innstillingen, men som det sikkert også er verdt for statsråden å merke seg.

Så vil jeg varsle allerede nå at jeg i runden hvor det er mulighet for å stille spørsmål til statsråden, vil komme tilbake til noe av det jeg nå kaller for «presisering».

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er ikke hver dag SV får et enstemmig storting i ryggen for våre representantforslag. Det får vi i dag, og det er vi glade for. Ideelle skal prioriteres foran kommersielle tilbydere når helseforetak kjøper institusjonsplasser.

Kommersielle aktører og privatisering truer helsevesenet vårt i dag. Stadig flere nordmenn frykter en todeling av helsevesenet, der de rikeste får bedre hjelp. En helt fersk undersøkelse fra Kantar TNS viser at 58 pst. av nordmenn mener at vi allerede har et todelt helsevesen. Av disse mener 70 pst. at forskjellene i Norge nå øker, og det gir også SSB og fakta dem helt rett i.

Vi i SV frykter at kommersielle tilbydere undergraver et helhetlig helsevesen med sømløse overganger. De tar mindre forskningsansvar og har færre utdanningsstillinger. Selvsagt er målet å tjene, profitt. Det er ansvaret de har overfor sine aksjonærer. Dermed har de også alltid et ønske om å ta inn betalingspasienter i tillegg, som på sikt flytter leger og sykepleiere over til å behandle betalingspasienter istedenfor offentlige gratispasienter.

Det er ikke sånn at det ikke har noe å si hvordan vi organiserer helsevesenet vårt. Det har noe å si om velferdsprofitører får lov til å ta over enda større deler av sykehusdriften, men det er et enstemmig storting enig med SV i at vi skal stoppe.

På den andre siden har vi ideelle aktører som ikke tar profitt fra pasientene, men lar pengene bli i tjenestene og bruker dem på bedre behandling, som LHL-klinikkene Røros. Det var i fjor sommer det ble klart at LHL-klinikkene Røros kun var tildelt 44 døgnplasser innen spesialisert rehabilitering, som resultat av en anbudsprosess i det offentlige helsevesenet. Det var 16 færre plasser enn i den daværende avtalen. En reduksjon betød slutten for tilbudet til sykelig overvektige ved LHL-klinikkene Røros. Fagforbundet og Røros SV tok initiativ sammen med SV på Stortinget, og Lars Haltbrekken har sammen med meg fremmet dette forslaget. Det viser at lokale kamper og lokalt engasjement kan vinne fram og få en ideologisk viktig seier på plass i Det norske storting – nå skal ideelle prioriteres foran kommersielle tilbydere.

Dette er en god dag for SV, og vi gleder oss til flere gjennomslag i tiden som kommer.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Kristelig Folkeparti mener at det er et mål at det skal være vekst i ideell sektor. For å oppnå det må det aller først finnes en god løsning på de historiske pensjonskostnadene, og det vil vi komme tilbake til. Så må vi finne en måte å inngå avtaler med de ideelle på som gir dem forutsigbarhet og gode rammevilkår.

Det er bra at regjeringen allerede har instruert helseforetakene om at de ved kjøp av institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle – det er bra. Det er også bra at veilederen som klargjør vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner, er på plass. Det er også bra at helseministeren har bedt helseforetakene om – så langt det er mulig – å reservere nye konkurranser for ideelle. Det er også bra at et samlet storting sier at staten som sykehuseier må endre anbudspraksis i favør av ideelle ved å skjerme konkurranser og sette tydelige mål for helseforetakene.

Komiteen ber regjeringen presisere i oppdragsdokument til helseforetakene at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle. Stortingets hensikt er at bruken av ideelle tilbydere skal øke. Vi vil ikke ha videreføring av etablert praksis. Stortingets vedtak og signaler må føre til endret praksis, for i dag taper ideelle aktører anbudskonkurranser i helseforetakene. I dag opplever mange ideelle at de skaltes og valtes med. De tilbyr gode tjenester, og svaret er: Nei takk, vi vil heller bygge opp et eget offentlig tilbud. Eller de får svaret: Nei takk, det er altfor dyrt.

Vi ser samtidig at kommersielle selskaper henvender seg til mindre aktører med forespørsel om oppkjøp. Vi trenger ikke anbudskonkurranser som fører til at viktige behandlingstilbud legges ned på tross av god kvalitet. Kristelig Folkeparti tror at samarbeid, framfor disse konkurransene, er en bedre måte å jobbe på.

Stortingets føringer, lov om offentlige anskaffelser og forskriftene og veilederne til denne loven, samt regjeringens instruksjon til helseforetakene om å prioritere ideelle aktører framfor kommersielle aktører, er en svært riktig og viktig del. Dette følges i altfor liten grad opp i praksis, mener Kristelig Folkeparti. Vårt mål er vekst for ideell sektor. Det krever klare politiske beskjeder og oppfølging i det praktiske arbeidet ute i Helse-Norge.

Statsråd Bent Høie []: Både Stortinget og regjeringen er opptatt av å beholde og styrke ideelle leverandører i helse- og omsorgstjenesten. I foretaksmøtet 16. januar i år påla jeg helseregionene å prioritere ideelle foran kommersielle. Dette er et av flere virkemidler for å nå målsettingen om vekst i andelen tjenesteleveranser fra ideelle.

Det rettslige handlingsrommet gir den ytre rammen for hva jeg kan instruere helseregionene om. Pålegg om reservasjon må derfor gis med forbehold om at helseregionene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt. Når store deler av et tjenesteområde i dag leveres av kommersielle, er det en risiko for at reservasjoner av hele tjenesteområdet for ideelle kan gå ut over både kapasitet, kvalitet og pris. Det vil kunne gi pasientene et dårligere tilbud. For eksempel er om lag 40 pst. av tilbyderne innen spesialisert rehabilitering kommersielle. I Helse Nord RHF har en kommersiell aktør lokalisert i regionen et omfattende tilbud på rusfeltet. Ingen ønsker at pasientene skal bli lidende ved en for rask omlegging, og jeg legger til grunn at det er dette en samlet komité sikter til med uttalelsen om at

«anbudssystemet skal sikre et godt tilbud til en fornuftig pris».

Jeg har derfor bedt alle regionale helseforetak om å utrede reservasjon for ideelle innen rehabilitering og psykisk helsevern, først i de volumene som i dag leveres, og deretter muligheten for å øke volumet. Helse Nord skal også utrede dette for TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Regjeringen har med dette gitt helseregionene et tydelig politisk signal om at de skal gjøre sitt ytterste for å reservere konkurransene for ideelle, også i framtiden.

Jeg har merket meg at komiteens flertall ikke anser pålegget fra foretaksmøtene i januar som tilstrekkelig. Jeg vil derfor selvfølgelig vurdere hvordan jeg best kan konkretisere oppdraget til helseregionene for å ivareta det som er et klart uttrykt ønske, både fra Stortinget og fra regjeringen.

Vi i regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene, men det er også viktig at vi hele veien gjør dette på en måte som ikke fører til et dårligere pasienttilbud. En økning i bruken av ideelle må derfor foretas gradvis, men selvfølgelig også innenfor de rammene som Stortingets vedtatte lover har gitt oss. Jeg har gitt tydelig beskjed til helseregionene om å øke bruken av ideelle, og jeg vil også følge dette opp i tiden framover.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg sa i innlegget mitt at dette går i riktig retning, men vi er opptatt av å gå litt nærmere inn på veien videre. Jeg vil også presisere at det er en samlet komité som sier at vi vil at det som er gjort så langt – og gjerne en ytterligere tydeliggjøring – skal inngå i oppdragsdokumentet.

Da blir mitt spørsmål: Hvordan skal vi styrke de ideelle aktørene? Og som flertallet i Stortinget peker på i innstillingen: Kan et prosentvis mål for vekst for ideelle tilbydere være en vei å gå, eller kan en pålegge helseforetakene å åpne nye tjenester for skjermet konkurranse for ideelle? Jeg viser i den sammenheng til volumøkningen som statsråden selv var innom – om det også kan være en del av det hele.

Statsråd Bent Høie []: Dette er noe av det jeg selvfølgelig skal se på, men det er ganske store utfordringer med f.eks. å stille et likt volummessig krav til de fire helseregionene, for sammensetningen i de fire helseregionene på leverandørsiden er veldig forskjellig.

En må også huske at det å definere hva som er en ideell virksomhet, ikke bare handler om å stille spørsmålet: Hvem er eier? Det er ikke bare det som definerer hva som er en ideell virksomhet. Det handler også om hvilken annen type virksomhet en driver, og hvordan en selv opptrer i markedet. Hvis en på andre områder opptrer som en kommersiell aktør, vil en juridisk sett også være en kommersiell aktør, selv om en f.eks. eies av en ideell stiftelse. Det er en rekke aktører som de fleste nok tror er ideelle, som i realiteten ville blitt avskåret fra å kunne gi tilbud hvis et anbud var reservert for ideelle.

Tore Hagebakken (A) []: Statsråden sier at det er store forskjeller rundt omkring i Norge når det gjelder hva slags tilbydere en bruker. Da synes jeg det er nærliggende å spørre: I hvilken grad påvirker det kvaliteten på tilbudet som gis? Er det store variasjoner, eller får en et noenlunde like godt tilbud uansett hvor i landet en er?

Statsråd Bent Høie []: Kvalitetskravene i forbindelse med anbud er like i de ulike helseregionene, men det er ingen tvil om at det også på dette området er variasjon. Den største variasjonen i helsetjenestene finner en mellom ulike offentlige tilbud, og ikke mellom offentlige og private eller mellom private og ideelle. Men variasjon i kvalitet er det.

Nå er det sånn at en har behov for å få etablert enda flere kvalitetsregistre nettopp for å få bedre oversikt over kvalitetsvariasjonen. Det er nå et godt arbeid på gang for å få etablert kvalitetsregistre innenfor f.eks. rusbehandling. Det vil kunne gi oss mer kunnskap om det representanten spør om.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: I spørretimen i går svarte statsministeren undertegnede at staten selv ikke bør bygge ut og opp tjenester som konkurrerer med ideelle aktører, hvis ideelle aktører har god kvalitet og en tilfredsstillende pris.

Mener statsråden det samme?

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er ja.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.