Stortinget - Møte fredag den 1. juni 2018

Dato: 01.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 324 S (2017–2018), jf. Dokument 8:185 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:35:37]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tore Storehaug, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om en ny, supplerende nasjonalparkplan (Innst. 324 S (2017–2018), jf. Dokument 8:185 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Første talar er Åsmund Aukrust, ordførar for saka. Han er ikkje til stades i salen. Då går me vidare på talarlista, og den neste er Stefan Heggelund.

Stefan Heggelund (H) []: Naturvern er et viktig tema. Det er viktig fordi vi skal sikre at framtidens generasjoner kan nyte fantastiske naturopplevelser på samme måte som vi kan gjøre. Det er en konservativ grunnverdi, for vi mener at samfunnet bygges i fellesskap med de generasjonene som kom før oss, og de generasjonene som kommer etter oss. I tillegg er naturvern et viktig klimatiltak. Hvorfor det? Jo, det er fordi jo større biologisk mangfold vi har, jo bedre er naturen rustet for å møte de værendringene vi uansett vet kommer.

Dette er stortingsflertallet klar over og bevisst på, og det viser vi ved måten vi behandler denne saken på. Vi mener det er behov for å supplere eksisterende vern for å sikre representativitet, ta vare på truet natur og gjøre verneområdene mer robuste. Det mente vi også i forrige periode, hvor vi sluttet oss til forslaget om at det skal gjennomføres supplerende vern for å dekke opp mangler i dagens verneområder. Det er grunnen til at Klima- og miljødepartementet har et arbeid med fylkesvise, supplerende verneplaner, som skal ivareta både intensjonen i representantforslaget og oppfølgingen av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen.

Vi mener derfor at saken er godt ivaretatt slik den er, og at det som mindretallet i denne saken ber om, ikke er nødvendig – fordi det nok går noe for langt, men også fordi regjeringen er i gang med et viktig arbeid. Det kan ikke være slik at bare fordi man kanskje ikke får det akkurat slik som man vil i en sak, så skal man fremme et nytt representantforslag. Man må gjerne gjøre det, men poenget her er at regjeringen allerede er i gang med et viktig arbeid som er basert på både det som regjeringen skriver i Jeløya-plattformen, og det som var stortingsflertallets klare intensjoner da vi behandlet naturmangfoldmeldingen sist. Så dette er ivaretatt.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg tror ikke vi skal kappes om å verne mest mulig. Det er ikke sikkert at det er noe poeng i seg selv med å verne, for hele poenget må jo være at man må verne det som det er nødvendig å verne, men ikke verne for vernets skyld.

Jeg tror også at det er viktig å merke seg det gode arbeidet som gjøres med frivillig vern og lokal medvirkning. Og jeg er glad for at statsråden virker å ha forståelse for lokal medvirkning og viktigheten av lokal aksept. Jeg er spent på å se hvordan de fylkesvise, supplerende verneplanene kommer til å se ut. Fremskrittspartiet kommer til å følge det arbeidet nøye når det kommer.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet bygger sin politikk på flere ideer. Én av disse er forvaltningsideen. I det ligger at jorden skal forvaltes på en slik måte at den overlates i bedre stand til neste generasjon enn den var da vi overtok den.

De norske nasjonalparkene er opprettet i en stolt tradisjon om verdier det er verdt å ta vare på, og Senterpartiet har i hovedsak støttet opp om det arbeidet. Men Senterpartiet står også i en annen tradisjon, der verdier kan ivaretas gjennom bruk – i mange tilfeller bruk som både skaper og ivaretar verdier, som f.eks. beitebruk. Vi produserer mat på beitemarken og får biologisk mangfold igjen. Vi hogger skog og planter skog og får både biologiske og økonomiske verdier igjen. Det er til og med avgjørende for klimaløsningen. Om lag én tredjedel av de norske artene som er utrydningstruet, hører hjemme i jordbrukets kulturlandskap.

Natur er ikke bare verdifull om den får ligge helt urørt. Den er også verdifull om vi bruker den på en forsvarlig måte. Senterpartiet tror på vern gjennom aktiv forvaltning og en kunnskapsbasert vernepolitikk. Vi har mindre tro på statlige og byråkratiske verneregimer som tres nedover hodene på lokalsamfunn, næringsdrivende og grunneiere. Senterpartiet deler derfor ikke utgangspunktet for dagens sak, at det er behov for mer vern. I dag er om lag 17 pst. av Norge allerede vernet, og Senterpartiet utelukker ikke at det også i framtiden kan være områder som fortjener vern, men utgangspunktet må da være at man har behov for det, og at man kan dokumentere at de aktuelle områdene faktisk innehar tilstrekkelige kvaliteter som innebærer at nasjonalparkstatus skal være virkemiddelet.

Saken berører heller ikke det faktum at ressursene eies av noen, enten det er staten – oss alle – eller private grunneiere. I Norge har vi mange grunneiere. De fleste er mindre, og det har vært en suksessfaktor for verdiskaping, fordeling av ressurser og en langsiktig forvaltningstradisjon. Senterpartiet vil minne om at vi på 1980- og 1990-tallet hadde konfliktfylte fredningsprosesser som førte fram til prinsippet om frivillig vern. Ordningen har vært en stor suksess: Gjennomføringskostnadene er blitt redusert vesentlig, og konfliktene er tilnærmet borte. Faglige evalueringer viser at ordningen naturfaglig sett har gitt gode løsninger. Ordningen har også vist styrke ved at man har maktet å følge opp med bevilgninger til fredning.

Politisk har frivillig vern stått sterkt, og i juni 2017 uttalte daværende statsråd Helgesen at det bør være en høy terskel for å avvike fra frivillighet ved vern av privateid skog. Senterpartiet merker seg at regjeringen i sin nye regjeringserklæring utvetydig slår fast at målet om vern skal skje gjennom privat frivillig vern eller gjennom vern av offentlig eide skogarealer. Senterpartiet forutsetter at dette også er politikken ved etablering av nye nasjonalparker og verneområder, og at det skjer på frivillig basis, gjennom lokale løsninger.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norges nasjonalparker er våre naturskatter. Vi kom sent i gang her i landet med å gi store naturområder beskyttelse for framtiden, men vi kom etter hvert godt i gang. Vi har likevel fortsatt en jobb å gjøre. Presset på de delene av norsk natur som ikke er tilstrekkelig sikret for ettertiden, er stort.

Påvirkningene på naturmiljøet skjer i et tempo som langt overgår den naturlige utviklingen. FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter på verdensbasis.

Vi mennesker er avhengige av naturen. I dag står mange viktige arter og naturtyper i fare for å forsvinne for bestandig. Arealinngrep, høsting, forurensning og klimaendringer er noe av det som truer naturmangfoldet sterkest.

De største truslene mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt gjennom ulike former for arealinngrep. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av stor verdi.

Hvis man tar utgangspunkt i at hele Norge en gang var uberørt av mennesker, var halvparten av denne urørte naturen borte ved år 1900. I 1948 var andelen inngrepsfri natur redusert til 34 pst., mens det i dag bare er litt over 10 pst. igjen av det som en gang var.

Når man når min alder, vil mange komme til den konklusjonen at alt var bedre før. Det har jeg også kommet til, i alle fall når det gjelder partiet Høyre. I årene 2001–2004 hadde partiet Norges ukronede nasjonalparkkonge, Børge Brende, som miljøvernminister. Ingen har fått vedtatt like mange nasjonalparker i statsråd som han fikk.

Det startet med at han fikk en telefon fra journalist Karl Brox i Adresseavisen i Trondheim. Han ba statsråden trekke ut øverste høyre skuff på skrivepulten sin. Der lå landsplanen for nasjonalparker fra 1993 klar til å bli gjennomført. Brende trakk ut skuffen og satte i gang. Aldri har vi sett maken til tempo i opprettelsen av nye nasjonalparker her i landet.

Men hvor er dagens Høyre? Hvorfor viderefører ikke dagens Høyre den gode konservative tradisjonen det er å ta vare på naturen for framtiden? Hvorfor vil ikke dagens Høyre støtte SV og Kristelig Folkepartis representantforslag om nye nasjonalparker? Det er et spørsmål jeg stiller meg etter at vi har behandlet denne saken, og jeg tar med det opp vårt forslag i saken.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg synest vi skal koste på oss litt skryt av tidlegare storting som har sytt for at vi har 46 nasjonalparkar, inkludert 7 på Svalbard, og at dei har blitt ein realitet, og ikkje minst at nasjonalparkplanen frå 1993 langt på veg har blitt realisert.

Vern som nasjonalpark er langt på veg fullført i Noreg, men grunnen til at vi har teke dette initiativet i lag med SV, er ønsket om å få på plass ei heilskapleg supplering av dei nasjonalparkane vi har i dag. For i nokre tilfelle kan det vere aktuelt å utvide eksisterande parkar, i andre tilfelle å etablere nye – alt for å sikre at eit representativt utval av norsk natur blir verna på denne måten.

Dei siste åra har det kome ønske og forslag i Stortinget om oppretting av nye nasjonalparkar. Kristeleg Folkeparti har ikkje støtta desse, sjølv om vi langt på veg har vore einige i intensjonen. Eit viktig, men òg inngripande grep som etablering av nasjonalparkar er, bør skje planmessig og helst bli sett i ein heilskap, og sjølvsagt skal òg aktuelle kommunar, og andre, ha moglegheit til å påverke desse prosessane.

Vi merkar oss at regjeringspartia langt på veg deler den same intensjonen, men gjerne vil få avgjere framdrift og arbeidsmåte sjølve, utan at Stortinget blandar seg. Statsråd Elvestuen sin fanklubb kan ha mykje for seg. Han er ein statsråd som gjer eit godt arbeid på mange område, men på dette området kunne eg ha tenkt meg at det heilskaplege framlegget var noko Stortinget òg kunne ha eit ord med i laget på.

Vi tek sjølvsagt til etterretning at det er sånn det er, og at fleirtalet ser ut til ikkje å kome dette forslaget i møte, sjølv om vi meiner at heilskapen blir skadelidande når den arbeidsmåten ein vel, er fylkesvise planar. Men det aller viktigaste er at naturmangfaldet blir sikra. Nasjonalparkar er éin måte, frivillig skogvern er ein annan, aktiv bruk med respekt for natursamanhengar er ein tredje. Vi har eit vakkert land som vi skal leve av, og det skal vi ta vare på i form av vern på somme område.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Å bevare et utvalg av norsk natur mot framtidige inngrep har lenge vært en viktig del av norsk politikk. Nasjonalparkplanen er en viktig del av dette, det er derfor viktig å presisere at intensjonen i representantforslaget er god. Venstre vil verne mer natur enn i dag, og vi vil opprette nasjonalparker for å ivareta naturmangfoldet. Å bevare det naturlige biologiske mangfoldet er avgjørende for økosystemet og for hvordan det økologiske samspillet vil kunne takle framtidige endringer i miljøet. Tap av naturmangfold og biologisk mangfold er en like akutt utfordring for livet på kloden som klimaendringene.

Vi vet at nesten halvparten av de truede dyre- og planteartene i Norge i dag lever i skog. Likevel er bare 2,9 pst. av den produktive skogen i Norge vernet i dag. I naturmangfoldmeldinga har vi satt oss mål om å verne 10 pst. Av 16 typer våtmark vi har i Norge i dag, er 9 truet, og 183 truede arter har våtmark som sitt viktigste leveområde. Det kan være fatalt for disse artene dersom våtmark forringes eller blir borte.

Mange forskere har pekt på det de kaller en sjette masseutryddelse, der verdens arter i dag utryddes tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I alle år har arter forsvunnet naturlig, men på grunn av menneskelig aktivitet og arealendringer forsvinner de nå mye raskere. Det er derfor viktigere enn noensinne å sikre ivaretakelsen av disse artene og sikre et økosystem for alle arter, noe nasjonalparkplanen vil være med på å gjøre.

Nasjonalparkene skal ifølge Meld. St. 14 for 2015–2016 sikre at et representativt utvalg av store, verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart for framtida, noe de 46 nasjonalparkene Norge har i dag, ikke fullt ut gjør. Det er derfor nødvendig å gjennomføre supplerende vern i tråd med naturmangfoldmeldinga. Statsråden og Klima- og miljøverndepartementet har satt i gang dette gjennom å starte arbeidet med fylkesvise supplerende verneplaner. I arbeidet med disse fylkesvise supplerende verneplanene vil en vurdere en supplering av nasjonalparkplanen og spesifisere hvilke områder som vil kvalifisere til nye nasjonalparker, gjennom et konkret registreringsarbeid.

Det er viktig å legge til at over de årene vi har skapt de 46 nasjonalparkene, er fjell og innland godt representert. Hav begynner nå å komme til, mens skog og innmark er mindre representert. Så mangfoldet av nasjonalparker er også viktig.

Så til representanten Lars Haltbrekken: Den rød-grønne regjeringa satt i åtte år. Vi ble ni nasjonalparker rikere da, men det er i hvert fall en god fordeling mellom blå-grønn og rød-grønn side her. Det er etablert mange nasjonalparker – heldigvis – fra begge sider.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Vi har heldigvis mange flotte nasjonalparker i Norge, og jeg tror jeg kan si med full sikkerhet at vi ikke angrer på noen av dem. Kampen for nasjonalparkene for å beskytte naturverdiene har vært lang og hard, men når det har gått noen år, er det alltid bred enighet etterpå om at – ja, det var riktig å verne.

Allikevel blir det stadig mindre urørt natur i Norge. Bare 11 pst. av landet har villmarkspreget natur, og det planlegges og gjennomføres brutale naturinngrep i områder som er verdifulle både som inngrepsfri natur og for urfolk. Vindprosjektet på Fosen ødelegger tradisjonelle reindriftsområder og store deler av den mest urørte kystnaturen i Trøndelag. I Finnmark planlegges vindparken Davvi på Varangerhalvøya, midt i et av Norges største inngrepsfrie områder. I dag vil Stortinget antakelig stemme ned forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å stanse tap av villmarkspreget natur og starte restaurering av tapte naturverdier.

Noen må snakke på vegne av naturen og ikke bare menneskers interesser. Derfor er vi i Miljøpartiet De Grønne varme tilhengere av forslaget som fremmes av Kristelig Folkeparti og SV her i dag, og som også ble fremmet av SV, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Venstre i forrige stortingsperiode. Vi trenger en ny nasjonalparkplan som handler om både å lage nye nasjonalparker og å utvide de gamle. Miljøpartiet De Grønne mener f.eks. at tiden nå er overmoden for nye nasjonalparker på Preikestolen, i Østmarka og på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Vi mener det er stort rom for utvidelse av nasjonalparkene, som f.eks. Jotunheimen nasjonalpark, som bør utvides mot syd fram til Bygdin og kanskje videre på sørsiden, og Øvre Dividal nasjonalpark, som bør utvides mot vest og mot sør med store arealer på nordsiden av Altevatnet.

Noe av det viktigste med en ny nasjonalparkplan er at en kan gjøre en grundig vurdering av mulighetene for nye nasjonalparker i lavlandet og langs kysten, som i dag er sterkt underrepresentert i verneplanene våre. Vi håper statsråden ser viktigheten av denne tematikken og vil jobbe videre med dette selv om regjeringspartiene dessverre stemmer ned forslaget her i dag.

Statsråd Ola Elvestuen []: I stortingsmeldingen Natur for livet la Stortinget grunnlaget for det langsiktige arbeidet med å ta vare på norsk natur. Områdevern er ett av virkemidlene for å få til dette. I dag er ca. 17 pst. av Fastlands-Norge vernet. Nasjonalparkene utgjør ca. 10 pst. av dette.

I behandlingen av naturmangfoldmeldingen påpekte Stortinget at nasjonalparkene for framtiden skal sikre et representativt utvalg av store, verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep. Det ble også påpekt at nye nasjonalparker er nødvendig, bl.a. i kystnaturen og i barskogområder i lavlandet.

Vi har 39 nasjonalparker på fastlandet. I tillegg er det sju på Svalbard. Etter at nasjonalparkene Raet, Jomfruland og Færder kom på plass, er også representativiteten langs kysten betydelig bedret. Vi mangler imidlertid fortsatt nasjonalparker i barskogen i lavlandet. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet gjennomføre naturfaglige registreringer i Østmarka utenfor Oslo. Dersom registreringene viser at naturmangfoldlovens naturfaglige og juridiske krav til nasjonalparker kan oppfylles, tar jeg sikte på å starte en verneplanprosess for å opprette nasjonalpark i Østmarka. En slik bynær nasjonalpark vil styrke Oslos renommé som miljøhovedstad.

Stortinget har besluttet at det skal utarbeides fylkesvise supplerende verneplaner. Dette arbeidet har mitt departement startet. Disse planene skal sikre at vi får vernet et representativt utvalg av naturtyper som i dag ikke er godt nok fanget opp i verneområdene, og at vi får vernet mer av de naturtypene som er truet. Planene kan omfatte alle vernekategorier. Hvilken verneform som velges for de ulike områdene, er avhengig av hvilke naturverdier som skal ivaretas, og hvilke typer inngrep og aktivitet som kan være forenlig med å ta vare på naturverdiene. De supplerende verneplanene vil derfor kunne omfatte både nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder.

I Jeløya-plattformen har regjeringen lagt til grunn at vi skal vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Jeg mener det er naturlig og mest kostnadseffektivt at dette skjer som et ledd i arbeidet med suppleringsvernet. Hvis registreringene avdekker behov for mange nye potensielle nasjonalparker, eller eventuelle utvidelser av eksisterende parker, kan det være relevant å forankre dette videre arbeidet i en egen nasjonalparkplan.

Når jeg får mer kunnskap om hvor mange områder som kan være aktuelle å utrede med sikte på nytt nasjonalparkvern, vil jeg ta stilling til om det er grunnlag for å utarbeide en egen plan for dette arbeidet. Hvis det viser seg at det er snakk om et begrenset antall områder, mener jeg det kan være like hensiktsmessig at verneprosessene inngår som en del av de fylkesvise supplerende verneplanene.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for Stortingets engasjement for nasjonalparkene våre. Nasjonalparkene er viktige for å ta vare på verdiene i den unike naturen vi har, og det er viktig også å huske på at de har betydning for å skape grønne arbeidsplasser i distriktene, og de er en viktig del av hele Norges merkevarebygging.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: I Nordland har det lenge vært jobbet for å opprette Lofotodden nasjonalpark. Mitt enkle spørsmål til statsråden er: Når blir Lofotodden nasjonalpark opprettet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette har jeg svart komiteen på før. Den ligger til behandling i departementet, og vi tar sikte på å få en avgjørelse dette semesteret, altså før sommeren.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og ser fram til at vi kan ta sommerferie og feire at Lofotodden nasjonalpark blir opprettet før sommeren.

Statsråd Ola Elvestuen []: Den ligger som sagt til behandling, og vi skal ta en beslutning før sommeren. Men jeg kan tillegge at man allerede nå kan feire at vi har fått på plass en utvidelse av Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark, med Hjerkinn.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Det er ca. 10 pst. av Fastlands-Norge som er vernet som nasjonalparker. Når en kjenner til hvordan Norge ser ut, med topografi, geografi, dominansen av fjell og sjø, så er kanskje ikke dette så imponerende som det kan høres ut som i første omgang. Heldigvis er bildet ganske annerledes på Svalbard, og det er jeg glad for. Der er store områder vernet, som kjent. Alle, unntatt Senterpartiet, viser i merknadene til de naturfaglige evalueringene av norske verneområder som er gjennomført av NINA, Norsk institutt for naturforskning, som klart og tydelig viser at dagens verneområder ikke er tilstrekkelig til å ta vare på truet natur. Det står altså en del igjen. De samme partiene er bekymret for utviklingen der den villmarkspregede naturen er i ferd med å forsvinne – det blir mindre og mindre av den.

Det er bra. De sier også, og det er blitt sagt av nesten alle talerne her i dag, at det er viktig at nasjonalparkene i Norge sikrer et representativt utvalg av store, verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep. Men så henvises det selvfølgelig til initiativet til departementet, som statsråden gikk igjennom, om disse regionale verneplanene, der nasjonalparker kan inngå. Jeg har selv vært involvert i utvikling av fylkesvise verneplaner, og jeg synes det absolutt er hensiktsmessig når det gjelder mindre områder, som reservater av typen våtmark, edellauvskog, biologiske forekomster osv., men nasjonalparker vil ofte krysse fylkesgrensene, og det ligger i begrepet «nasjonal» at det ofte er snakk om store verdier for landet, altså nasjonale verneverdier.

Dessuten er poenget med en nasjonalplan å prioritere nasjonalt, ikke innad i fylkene. Selvsagt skal fylkene og kommunene være aktivt medvirkende i prosessen, det skulle bare mangle, men en nasjonalparkplan er en innarbeidet arbeidsform fra regjeringen, det er noe departementet og direktoratet kan, og fagfeltet har ikke blitt direkte styrket i de regionale administrasjonene de senere årene. Derfor altså SVs forslag om denne nasjonalparkplanen.

Jeg synes det er leit at Senterpartiet – som vi ofte er enige med om distriktspolitikk og landbrukspolitikk, der vi drar lasset sammen – ikke ser mulighetene i verneområdene, bare begrensningene. Det vil si: De jakter på argumenter mot ethvert forslag om vern. Men det er altså meget mulig å argumentere – fra økoturisme til næringsutvikling – for distriktene med utgangspunkt i verneområdet. I dag begynner faktisk den næringsveien å seile opp som en viktig faktor.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.