Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Margunn Ebbesen (H) [09:42:44 ] (ordfører for saken): Jeg
takker først komiteen for samarbeidet. Det er et flertall i næringskomiteen
som foreslår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komiteens
beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering
av EUs romprogram for perioden 2021–2027 og EUs byrå for romprogrammet.
Senterpartiet
og SV foreslår at proposisjonen skal sendes tilbake til regjeringen
med begrunnelsen at den ikke er behandlet i EØS-komiteen. Imidlertid
har EU vedtatt forordningen i vedtak av 27. april 2021.
Det vil være uheldig
for norske bedrifter om vi ikke tilslutter oss disse programmene
nå. Den samme prosedyren om forhåndsgodkjenning ble også benyttet
ved forrige behandling av spørsmålet om norsk deltakelse i EU-programmene.
Norge har deltatt
i EUs to separate romprogram, Galileo og EGNOS, som gjelder satellittnavigasjon,
og Copernicus, som dreier seg om jordobservasjon, siden de ble etablert
som EU-program. Forslaget til forordning innebærer at EUs romprogram
nå samles i ett felles program for neste programperiode. Dette nye
programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM, som dreier seg
om sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål, og SSA, som
dreier seg om romovervåkning.
Forordningen etablerer
også byrået for romprogrammet EU Agency for the Space Programme,
som erstatter det europeiske GNSS-byrået. Byråets oppgaver utvides
til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.
Deltakelse i programmet
legger til rette for at norske aktører får den innsikten som er
nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur
og tilhørende tjenester for norske brukere.
Norges geografi,
topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør oss til ett av
de landene som trolig vil ha størst utbytte av Galileo og EGNOS.
Deltakelse i programmene har gitt norske myndigheter mulighet til
å påvirke programmene, slik at de ivaretar norske interesser på
en god måte. Deltakelse i programmene har gitt norsk forvaltning
og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som
samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk
industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon.
Deltakelse i programmene er en forutsetning for at norske næringsaktører
får by på kontrakter som lyses ut under programmet.
Det kan være verdt
å nevne at Oslo Economics har gjennomført en evaluering av deltakelse
i programmene. Her ble det konkludert med at Norges deltakelse i romprogrammene
er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at videre deltakelse er en forutsetning
for å realisere nytten av investeringene som er gjort til nå.
Geir Pollestad (Sp) [09:45:53 ] (leiar i komiteen): Eg tek
opp forslaget frå Senterpartiet og SV i denne saka. Grunngjevinga
for det står i innstillinga, og saksordføraren var òg inne på det
i innlegget sitt. Både Senterpartiet og SV vil stemma for forslaget
til vedtak i saka om me ikkje får fleirtal for vårt forslag, så
det er ein samla komité som anten direkte eller subsidiært går inn
for innstillinga.
Statsråd Iselin Nybø [09:46:38 ] : Saksordføreren har redegjort
godt for selve saken. Norsk deltakelse i EUs nye romprogram vil
fortsatt bidra til vår ivaretakelse av grunnleggende samfunnsoppgaver,
som navigasjon, klima- og miljøovervåking, sjøredning, skred- og isvarsling
og suverenitetshevdelse i våre havområder. Deltakelsen legger også
til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig
for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur
og tilhørende tjenester for norske brukere.
Når det gjelder
forslaget fra Senterpartiet og SV om å sende saken tilbake til regjeringen,
er det for det første sånn at dette er en prosedyre som også er
blitt benyttet tidligere. Grunnen til at vi gjør det, er nettopp
at Stortinget nå engang har valgt å organisere seg som det har. Hvis
vi vil, og det vil regjeringen, gjøre det mulig for norske aktører
å delta i romprogrammet fra oppstarten av, må vi få en forhåndsgodkjenning
som her.
Jeg mener det
er viktig at norske industriaktører skal kunne delta i programmets
utlysninger og konkurrere om kontrakter på lik linje som aktører
i EUs medlemsstater, så jeg er glad for at komiteen slutter seg
til det.