Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Margunn Ebbesen (H) [10:53:09 ] (ordfører for saken): Først
må jeg få takke Stortinget og komiteen for at de på strak arm tok
utfordringen med å sørge for en rask og riktig sluttbehandling av
frihandelsavtalen med Storbritannia her i Stortinget. Jeg takker
også næringsministeren, som med korte frister har svart opp våre henvendelser.
Denne avtalen er viktig for både norsk og britisk næringsliv. Ikke
minst er den viktig for norsk økonomi og norske arbeidsplasser.
Derfor var det viktig å sørge for en rask behandling her i Stortinget.
SV støtter ikke
inngåelsen av frihandelsavtalen, men bortsett fra det er det en
samlet komité som står bak inngåelsen av frihandelsavtalen med Storbritannia.
I høringen kom
det fram at Sjømat Norge og Norges Bondelag begge var misfornøyde
med tapte muligheter gjennom denne avtalen – da fra hvert sitt ståsted.
Attac Norge var sterkt kritisk. Øvrige høringsinstanser var stort
sett fornøyd og mente det var en omfattende, god og balansert avtale.
Etter Storbritannias
uttreden fra EU er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger
regulert av EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein har
derfor forhandlet om en frihandelsavtale med Storbritannia siden
august 2020, og 4. juni ble den lagt fram for Stortinget for samtykke.
Selv om avtalen
er balansert og god, vil ikke en frihandelsavtale kunne erstatte
EØS-avtalen. Det at Storbritannia ikke lenger er en del av EØS-avtalen,
innebærer at flere nye handelshindre vil oppstå, og ikke alle disse
vil kunne løses gjennom en frihandelsavtale. Men når det er sagt,
er vi allikevel fornøyd med at vi i dag er der at avtalen er på
plass. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS,
og vi er avhengig av handel med Storbritannia. Vår handel med Storbritannia
omfatter mer enn handel med varer. Storbritannia er blant de største
og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester
og finansielle tjenester. Videre er også Storbritannia et av de
aller viktigste markedene for grønne næringer som havvind, karbonfangst
og -lagring og hydrogen.
Det er godt å
registrere at målet med å få framforhandlet en avtale som var minst
like god som avtalen mellom Storbritannia og EU, er nådd. Frihandelsavtalen sikrer
at norske varer i Storbritannia møter de samme regulatoriske krav
som varer fra EU. Dette er viktig for norsk konkurransedyktighet
på det britiske markedet. Det at avtalen også sikrer like gode –
eller bedre – vilkår som det konkurrenter fra EU har på det britiske
markedet innenfor områder som handel med tjenester og investeringer
og offentlige anskaffelser, er veldig bra.
Industrien har
i mer enn 60 år hatt tollfrihet for industrivarer. Dette videreføres
i avtalen.
Når det gjelder
sjømat, hadde noen av oss i alle fall store ambisjoner om at en
nå skulle sikre Norge en økt markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter.
Dessverre klarte en ikke dette når en nok sto i dilemmaet med også
å sikre norske landbruksvarer mot import. Alle politiske partier
tar til orde for at en ønsker mer bearbeiding av norsk sjømat i
Norge. Det kan det bli vanskelig å oppnå når våre bearbeidede produkter
blir møtt med store tollkostnader når de når en grense.
Det er viktig
at avtalen sikrer at tollsatser og tollfrie kvoter som norske eksportører
hadde tilgang til før Storbritannia forlot EU, videreføres. Det
betyr at hel fersk og fryst torsk og hyse fremdeles eksporteres
tollfritt til Storbritannia. Videre sikrer avtalen forbedringer for
enkelte produkter, deriblant fryste pillede reker og fryst filet
av hyse. For fryst filet av torsk har vi fått en betydelig tollfri
importkvote.
På landbruksområdet
har Norge i forhandlingene valgt å skjerme gressbasert produksjon
i melke- og kjøttsektoren. Dette er produkter som er viktige for
å opprettholde landbruk over hele landet. I denne avtalen er det
ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt,
meieriprodukter eller kjøtt av sau og lam. Det kan være verdt å
nevne at innrømmelsene som er gjort på kjøtt, utgjør 2 promille
av samlet norsk kjøttproduksjon, og at for ost er det ingen økning i
kvote.
Avtalen omfatter
mye mer enn hva jeg ramser opp her. Det er i det store og hele veldig
bra at vi har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia,
som er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS.
Terje Aasland (A) [10:58:09 ] : La meg starte med å si at dette
er en stor og viktig avtale for Norge og for norsk næringsliv, som
Stortinget har behandlet på kort tid. Vi skulle gjerne hatt mer
tid, men vi skal ikke unnskylde oss med at tiden har vært kort.
Vi ønsker å gjennomføre avtalen på en god måte.
Storbritannia
er en av våre aller viktigste handelspartnere og vår største mottaker
av eksport fra norsk næringsliv, som er et viktig område. For norsk
næringsliv er det derfor avgjørende at vi sikrer god markedstilgang
når britene har valgt å forlate EU.
I all hovedsak
opplever jeg at innspillene som har kommet etter at avtalen ble
presentert og offentliggjort, bekrefter at det er en så god avtale
som mulig, og at vi har fått en realistisk tilnærming til det britiske
markedet. Jeg har likevel forståelse for at sjømatbedriftene er skuffet
over at Norge ikke har oppnådd bedre markedsadgang for bearbeidet
fisk, samtidig som landbruksinteressene er litt frustrert over at
en må stille nye tollinjer til disposisjon for britene. I sum betyr
vel de to – skal vi si – frustrasjonene i utgangspunktet at balansepunktet er
greit, men det er viktig at en har kontroll på dem, fordi det er
følsomme og viktige virksomheter for Norge.
Det betyr ikke
at avtalen er uten utfordringer. Sjømatnæringen er eksempelvis bekymret
for utfordringen med økte kostnader som følge av at Storbritannia
ikke har ønsket å beholde veterinæravtalen med EØS-landene. Det
er et viktig tema. Tilsvarende vil industrien oppleve økte kostnader
knyttet til eksempelvis dokumentasjon av opprinnelsesland. Dette
er nye handelshindre som vi må fokusere på å minimere i fortsettelsen.
Disse utfordringene er imidlertid først og fremst en veldig god påminnelse
om hvor viktig EØS-avtalen egentlig er for Norge og for norsk næringsliv.
Stemmene som har argumentert for at vi kan si opp avtalen og reforhandle
og lage nye frihandelsavtaler, har nå fått en utfordring med den
nye UK-avtalen. Det er i hvert fall vår oppfatning. Denne avtalen
er av mange ulike grunner en dårligere avtale for vår handel med
Storbritannia enn det EØS-avtalen i utgangspunktet var.
De mest kritiske
innspillene til avtalen har gått på dette med såkalte frys- og skralleklausuler.
Jeg har registrert at enkelte mener avtalen snevrer inn vårt nasjonale handlingsrom.
En avtale mellom to parter vil alltid handle om å gi fra seg noe
for å få noe igjen. Det finnes derfor ingen avtaler som i utgangspunktet
er ideelle sett fra bare den ene partens side. Samtidig er de svarene
og det vi har fått gå inn i, en veldig god analyse av at vi ikke gir
fra oss kontroll over naturressursene våre, offentlige tjenester
eller andre interesser som er viktige for Norge. Jeg opplever at
unntakene som er gjort fra ulike bestemmelser, i all hovedsak reflekterer
områder der det er bred politisk enighet om at vi skal ha nasjonal
kontroll, og det er særdeles viktig for oss.
Det er også grunn
til å understreke at de begrensningene som følger av avtalen, i
all hovedsak er begrensninger vi allerede har akseptert innenfor
det som har vært EØS-avtalen. Statsråden har også gitt gode avklaringer på
viktige spørsmål for komiteens behandling, men det er beklagelig
at vi ikke har hatt en prosess der vi har fått forankret disse rammene
for avtalen i Stortinget tidligere og underveis i prosessen. Det
ville gjort saksbehandlingen mye enklere.
Det er også grunn
til å understreke at skepsisen til frys- og skralleklausuler i frihandelsavtaler
er stor, og jeg mener at slike klausuler ikke nødvendigvis bør være
– skal vi si – en ramme rundt de forhandlingene vi normalt skal
føre på frihandelsområdet. Jeg mener også at det vil være en stor
og viktig sak om en bestemmer seg for å fjerne unntak fra listen
i denne frihandelsavtalen. Slike endringer vil i praksis være irreversible
forutsatt at avtalen ikke sies opp eller reforhandles, og må derfor være
underlagt demokratisk kontroll. Stortinget bør derfor godkjenne
slike endringer i listingen. Det synes jeg det er viktig å understreke.
Avslutningsvis
er det grunn til å understreke hvor viktig denne avtalen er for
tusenvis av norske arbeidsplasser. Arbeiderpartiet tar opp ett forslag,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen om mulig
inkludere 'nye tjenester' i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at
dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»
Jeg ber om å få
korrigere forslaget noe, slik at det som sto mellom kommaene, «i
tråd med forbeholdet de øvrige avtalepartene har hatt», strykes
og utgår, og så håper jeg at Stortinget kan slutte seg til dette
forslaget. Jeg tror det er viktig i fortsettelsen. Begrunnelsen
– veldig kort – for det er at vi har fått gode svar, men vi vil
likevel mene at det er riktig at vi kan innta dette som en del av det
videre arbeidet for regjeringen i tråd med denne avtalen.
Presidenten: Da
har representanten Terje Aasland tatt opp det forslaget han refererte,
med endringer.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:03:40 ] : Storbritannia har tatt
et modig valg ved å forlate EU, i tråd med folkeviljen i landet.
Norge har et tett
og godt samarbeid med Storbritannia som bør utvikles videre. Det
handlingsrommet, nå som Storbritannia er utenfor EU, må brukes av
Norge. Handel mellom våre to land er viktig, særlig for Norge, og
Senterpartiet kommer til å være en pådriver for at vi øker samarbeidet
mellom Storbritannia og Norge i framtiden.
I dag behandler
vi den mest omfattende handelsavtalen Norge har inngått etter EØS-avtalen.
Senterpartiet mener at vi av hensyn til næringslivet nå ikke har
noe annet valg enn å behandle denne saken før sommeren. Det er likevel
grunn til å stille et kritisk spørsmål knyttet til at en så stor,
omfattende og viktig avtale hastebehandles på 14 dager, særlig når
avtalen har innhold som bl.a. går drastisk ut over norske landbruksvarer,
og når det er klausuler i avtalen som i stor grad begrenser det framtidige
politiske handlingsrommet.
Det som kjennetegner
Norge, er at vi har åpne grenser og lite tollvern. En konsekvens
av at Norge har lite tollmurer, er at vi har lite å gi i forhandlinger.
Tidligere hadde vi en del tollsatser som vi kunne bruke i denne
typen forhandlinger. De ble ensidig opphevet av regjeringen i forrige
stortingsperiode. Senterpartiet frykter nå en utvikling der tollvernet
bygges ned bit for bit. Avtalen med Storbritannia svekker nå tollvernet
både for kylling, for svin og for grønt, og det kommer på toppen
av at importen av matvarer til Norge allerede er altfor høy. Senterpartiet
støtter ikke at Norge i forhandlinger alltid ender opp med å gi
tollreduksjon på landbruksfeltet, fordi vi har lite tollmurer ellers.
Norge har en veldig
liberalisert tjenestesektor som i stor grad er åpen for utenlandske
tjenesteleverandører. Denne liberaliseringen har spesielt skjedd
gjennom EØS-avtalen og WTOs GATS-avtale. Det er likevel stort behov
for å se hva det er som ligger inne i denne avtalen. Nå er det første
gang Norge inngår en handels- og investeringsavtale som inneholder
frys- og skralleklausul og negativ listing. Senterpartiet er skeptisk
til hva slags konsekvenser det kan få, og om vi har reell oversikt
over det i dag. Frys- og skralleklausulene og negative lister, som
vi nå ser i denne handelsavtalen, ble veldig tungt kritisert da
de var inne i TISA-forhandlingene.
Norge har ikke
ført opp at vi vil skjerme såkalte nye tjenester, slik Island, Liechtenstein
og Storbritannia har gjort. Det mener Senterpartiet er bekymringsverdig.
At Norge ikke har ført opp nye tjenester, betyr at alle tjenester
som ikke er inkludert i FNs produktklassifisering fra 1991, f.eks.
før internett, og alle framtidige tjenester som ennå ikke er oppfunnet,
automatisk vil bli underlagt avtalens bestemmelser. Med et høyt
digitaliseringstempo og kunstig intelligens skapes det stadig nye
tjenester, og det er helt umulig å forutse hvordan tjenester som
ikke engang eksisterer nå, vil komme til å påvirke samfunnet, demokratiet
og naturen i framtiden, og hvordan vi bør regulere dem for å beskytte
alminnelige interesser. På grunn av den utformingen og de klausulene
som ligger her nå, innebærer altså den handelsavtalen som vi er
i ferd med å inngå, en stor båndlegging av det framtidige politiske
handlingsrommet til Norge. Derfor fremmer Senterpartiet et forslag
om at regjeringen sørger for at det kommer inn en formulering i
avtalen fra norsk side som gjør at vi kan regulere også nye tjenester,
og at avtalen for vår del inneholder de samme sikkerhetsmekanismene
som for Island, Liechtenstein og Storbritannia.
Da vil jeg ta
opp forslaget vårt.
I tillegg har
det kommet inn et par andre forslag, fra Arbeiderpartiet og fra
SV og Rødt. Dem kommer Senterpartiet til å støtte subsidiært. En
mangel med avtalen er at den ikke er konsekvensutredet, og særlig
det som ligger i forslaget fra SV og Rødt, som går på å konsekvensutrede
de reguleringene, negativ listing og frys og skralle, mener vi er
viktig å få gjort.
Presidenten: Da
har representanten Emilie Enger Mehl tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:08:57 ] : SV støttar også forslaga
frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Det er gode forslag. Eg håper
posisjonen les dei og vurderer dei sterkt. Det er jo ein tendens
til at alt som kjem frå opposisjonen, skal ein automatisk stemme
ned. Det har nesten gitt komiske utfall.
Den mest omfattande
handelsavtalen sidan EØS-avtalen har det blitt sagt at dette er,
og det trur eg stemmer. EØS-avtalen blei grundig debattert i det
offentlege rom. Eg spurde representanten Lundteigen om kor lang tid
ein eigentleg brukte på den debatten i 1992. Det var mykje tid.
To veker har ein fått til denne avtalen – to veker. Vi hadde ei
høyring berre ei lita helg etter at Stortinget fekk sendt over avtalen,
og det var enormt mange organisasjonar og rørsler i det norske samfunnet
som ikkje eingong hadde fått med seg at det var ei høyring, og knapt
hadde fått sett seg inn i avtalen.
Dette føyer seg
inn i ein trend der ein betraktar demokratiet som noko som er byrdefullt,
der folket er ei byrde for styringa til staten. Når ein ikkje involverer
folk i den mest omfattande handelsavtalen sidan EØS-avtalen, som
er av omfattande betyding for folk flest, og dei ikkje eingong har
moglegheita til å setje seg inn i dette, da har vi eit demokratisk
problem. At presidentskapet i det norske storting kan gå god for
ein sånn type behandling, synest eg er ganske sjokkerande.
Den internasjonale
trenden der vi ser at demokratiet blir svekt i land etter land,
begynner gjerne innetter i eit demokrati, der ulike former for teknokrati
eller ekspertvelde og også autoritære krefter begynner å utfordre
ulike typar demokratiske prinsipp. Vi skal ikkje vere så naive og
tru at vi ikkje har element av den typen utvikling også i vårt eige
land. Dette er eit veldig godt eksempel på korleis ein køyrer over
demokratiet, nektar ein open prosess og berre dundrar det gjennom
i Stortinget på ufatteleg kort tid.
I demokratiets
namn meiner vi i SV at dette burde utsetjast, slik at folk faktisk
kan setje seg inn i avtalen, at han faktisk kan diskuterast, at
ulike viktige rørsler – fagrørsla hadde ikkje eingong fått med seg
at det var ei høyring – kan bli høyrde. Derfor meiner vi at det
ikkje er grunnlag for å stemme for avtalen, og at dette må utsetjast.
Ein bør utsetje avtalen og ikkje stemme for han.
Så til sjølve
avtalen: Han legg opp til ganske nye måtar å tenkje handelsavtalar
på, mykje meir regelstyrt, med bruk av negativ listing, frys og
skralle, forbod mot ytingskrav, nasjonal behandling og preetablering
av investeringar, forbod mot toll på digitale tenester og utstrekt
regulatorisk samarbeid osv., osv. Det er ingen i denne salen som
aner omfanget av dette, det veit eg. Og det trur eg knapt statsråden
veit.
Vi i SV har grave
i kva betydinga av ytingskrav er, altså det å kunne stille krav
til investeringar som blir gjorde frå britisk side i Noreg. Vi ønskjer
f.eks. å byggje opp ei flytande havvindnæring i dette landet. Da
vil det vere naturleg at det kan bli knytt ytingskrav til investeringar, sånn
at vi kan byggje opp næring og industri på norske premissar. Det
blir det forbod mot, ser det ut som, i denne avtalen. Det er eit
veldig viktig verktøy i arbeidet vårt med eit grønt skifte og med
å etablere nye industriar som ikkje er olje og gass. Eit veldig
viktig forslag som kjem frå Senterpartiet, gjeld nye tenester, at
ein integrerer dette – elles vil det for all mogleg framtid vere
liberalisert. Eg veit ikkje kva type glaskule ein har i regjeringa, men
det er altså ei bandlegging av korleis ein skal tenkje politisk
om velferdsstat osv. i all mogleg framtid. Og det skal gjennomførast
på to veker, utan offentleg debatt.
Så her har vi
store spørsmål utan svar, og vi i SV er sterkt kritiske til og veldig
bekymra for måten dette blir behandla på av det norske storting,
som skal vere forsvararen av det norske demokratiet. Her har ein
verkeleg ikkje gjort den jobben ein er sett til å gjere.
Eg tar opp forslaga
frå SV.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte
til.
André N. Skjelstad (V) [11:14:21 ] : Venstre har sterk tro
på internasjonalt samarbeid. Handel er internasjonalt samarbeid
på sitt beste. Vi har en sterk tro på at handel skaper nære relasjoner
og bringer land sammen. Handel over landegrenser bringer både velferd
og fred, og dette skaper jobber og gir oss muligheter til å utveksle
ideer og være en del av et større internasjonalt fellesskap. Handelsavtaler
gir velferd, fred og frihet. Vi har en sterk tro på et forpliktende
europeisk samarbeid, og at Norge skal være en viktig del av Europa.
Et tett europeisk samarbeid er viktig for fred, frihet og velstand.
Men det er noen
mørke skyer på himmelen. Det går noen skumle motstrømmer mot samarbeid
i verden også. Handelskrig mellom øst og vest skaper uro. Vi merker
motstrømmene i Europa også her i Norge. Brexit er et eksempel på
hva som skjer når nasjonale politikere bruker energi på å skylde
på de andre og skape et fiendebilde av samarbeid fordi de selv ikke
klarer å håndtere utfordringer på hjemmebane.
Brexit har skapt
stor uro i Storbritannia. Vi kan bare nevne Nord-Irland, forholdet
til Irland, en oppblomstring av nasjonalisme i Skottland, og vi
har sett på nyhetene at gammel rivalisering mellom britiske og franske fiskere
om ressurser i Den engelske kanal er vekket til live. Det britiske
pundet har falt betydelig mot euroen etter brexit og sliter også
opp mot dollaren.
Brexit er et kraftig
varsko til oss i Norge om at vi ikke må kåle det til med våre handelsavtaler.
EØS-avtalen er grunnleggende for vår økonomi, våre arbeidsplasser
og norsk velferd. Jeg legger merke til at blant de rød-grønne partiene
– Rødt, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, partier som tar mål
av seg til å ta over flertallet etter stortingsvalget – går tre
av fire parti til valg på å si opp EØS-avtalen. Dette uroer meg,
det skaper usikkerhet. Vi skal være glad for at vi har en god avtale
i EØS. Senterpartiet tror de kan få en bedre avtale med EU, der
Norge bare skal få og ikke gi noe til gjengjeld.
I likhet med Storbritannia
etter brexit hadde vi i et sånt scenario kastet Norge ut i lange,
vanskelige forhandlinger med betydelig usikkerhet for norsk økonomi
og for den norske kronen, bare for å komme fram til en ny avtale
med våre handelspartnere som kanskje blir dårligere enn det vi har.
Nei, vi skal hegne om EØS-avtalen og være glad for at Norge slipper
å gå den kanossagangen som britene nå har gått.
Avtalen med britene
er viktig for Norge, det er det ingen tvil om. Vi må ha en god avtale
med britene, og det har vi fått. Britene sier at avtalen er god,
men jeg er ikke så sikker på om det nødvendigvis er fullstendig
ektefølt fra britene. En av grunnene til at avtalen er god for Norge –
og det tror jeg må være en viktig erkjennelse i denne saken – er
at den avtalen er minst like viktig for britene.
Det er ikke sånn
at ikke britene har hendene fulle med håndtering etter nettopp brexit.
Jeg minner om at tre av de fire rød-grønne partiene som er motstandere av
EØS-avtalen, går til valg på å trekke Norge ut av den. Jeg vil på
det sterkeste oppfordre norske velgere til å slå ring rundt verdiskaping
og den gode avtalen vi har, og ikke eksperimentere med utenforskapet,
sånn som britene har gjort. Avtalen med Storbritannia gir Norge
muligheter til fortsatt å kunne delta i et stort marked og tilby
norske kvalitetsvarer til britene.
Jeg vil si at
dette er en balansert avtale. Det viste også uttalelsene som kom
etter at avtalen var inngått. Samtidig vil jeg si at jeg er litt
i stuss når representanten fra SV, som med å ville utsette en avtale
som nå er framforhandlet, faktisk vil kunne sette på spill veldig
mange norske arbeidsplasser. Det blir jeg litt i stuss over, men jeg
regner med at det er et relativt gjennomtenkt ståsted fra det partiet.
Ellers vil jeg også nevne at regjeringspartiene støtter Arbeiderpartiets
forslag, som ble fremmet i dag.
Til slutt vil
jeg takke dem som har stått for forhandlingene med britene om å
få på plass en handelsavtale. Dette gjelder næringsministeren og
øvrige regjeringsmedlemmer. Det gjelder også statsapparatet, som
har stått på i Norges tjeneste for å få nettopp den avtalen i havn.
Steinar Reiten (KrF) [11:19:21 ] : Dette er den mest omfattende
frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen.
Det er en avtale som er av stor betydning for norsk næringsliv.
Regjeringen har gjort et solid stykke politisk arbeid for å sikre norske
interesser i forhandlingene og for særlig å sikre fortsatt gode
vilkår både for sjømatnæringen og for jordbruket.
I avveiningene
rundt de begrensede kvotene på tollfrie jordbruksprodukter som er
innrømmet Storbritannia fra norsk side, er det lagt avgjørende vekt
på å skjerme de grasbaserte produksjonene. Denne regjeringen står
opp for importvernet av norsk landbruk i tråd med Granavolden-plattformen.
Det er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et levende og aktivt
landbruk i hele landet også i framtiden.
Landbruket og
landbasert matproduksjon er Norges største fastlandsnæring med over
80 000 arbeidsplasser i hele landet. Norge som et høykostland med
lite dyrket mark og et klima og en topografi som i utgangspunktet
ikke er godt egnet for omfattende jordbruksproduksjon, er helt avhengig
av å kunne være beskyttet mot billige importerte jordbruksvarer
fra utlandet.
Storbritannia
er Norges nest viktigste handelspartner etter EU. Derfor var det
viktig for regjeringen og for norsk næringsliv at vi nå har fått
på plass en god og velfungerende frihandelsavtale med Storbritannia.
Det er det landet i verden som mottar mest av norsk eksport, og
verdien av denne eksporten utgjør mer enn 22 pst. av Norges samlede
eksport.
I tillegg til
den store handelen med varer og tjenester er det bilaterale forholdet
mellom Norge og Storbritannia godt og omfattende. Det dekker et
bredt spekter av politikkområder, alt fra handel og økonomi, forsvar og
sikkerhet, energi, klima, utviklingspolitikk, polare spørsmål til
kultur, idrett og utdanning. Det er om lag 17 000 britiske borgere
som er bosatt i Norge, og rundt 30 000 nordmenn er bosatt i Storbritannia.
Storbritannia er bl.a. en svært viktig destinasjon for norske studenter.
Ikke minst er Storbritannia Norges viktigste europeiske militære
allierte. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjonen utgjør
også en bærebjelke i vårt overordnede bilaterale forhold.
I forbindelse
med inngåelsen av denne avtalen er det også verdt å minne om de
nære forbindelsene som har vært mellom Norge og Storbritannia gjennom
historien. I år 793 ble munkene ved klosteret på Lindisfarne angrepet
av norske vikinger, noe som markerte starten på vikingtiden. Det
ble en kombinasjon av handel og plyndring, der nordmennene etter
hvert tok over styringen av flere områder i Skottland og Irland.
Dublin ble grunnlagt av norske vikinger 50 år senere, og impulser fra
kristen keltisk kultur nådde våre strender i stadig sterkere grad,
gjennom både treller, handelsreisende og misjonærer. Den irske kongsdatteren
Sunniva kom med sitt følge til Norge en gang på 900-tallet. Noen
i følget gikk i land på øya Kinn, mens Sunniva og de fleste andre gikk
i land på øya Selja, som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane.
Kristendommen i Norge har sterke irske og keltiske røtter, og da
Olav den hellige innførte kristenretten på Moster i 1024, var også
biskop Grimkjell fra England med som rådgiver i arbeidet med å innarbeide
et kristent verdigrunnlag og kultursyn i lovene.
Vi kunne nevnt
mange flere koblinger mellom Norge og Storbritannia gjennom historien,
men den viktigste er kanskje likevel at da Norge fikk sin egen konge
i 1905, var det fetteren til to britiske konger, Edvard VIII og
Georg VI, som steg i land i Oslo, den unge kong Haakon med sin britiskfødte
dronning Maud og vesle kronprins Olav på armen. Derfor var det naturlig
at kong Haakon og den norske regjeringen søkte tilflukt i London
under annen verdenskrig, da Storbritannia sto opp mot tyranniet,
kjempet for vår frihet og siden har vært vår viktigste allierte
i Europa.
Norge og Storbritannia
har sterke historiske bånd som binder oss tett sammen, og vi har
en grunnleggende og sammenfallende interesse i en regelstyrt verdensorden
tuftet på et felles verdigrunnlag. Våre to lands utenriksdepartementer
arbeider nå med en felles erklæring om det bilaterale samarbeidet
mellom Storbritannia og Norge. Erklæringen slår fast at samarbeidet
er tuftet på et felles verdigrunnlag, og det blir nedfelt et prinsipp
om regelmessige konsultasjoner på politisk nivå.
Kristelig Folkeparti
er tilfreds med at regjeringen har loset i land en trygg og forutsigbar
avtale for norsk næringsliv som ikke minst ivaretar hensynet til
landbruk og marine næringer. Også de maritime næringene er godt
ivaretatt. Vi er ekstra glad for at de lange forbindelsene mellom
våre folk videreføres gjennom et bredt bilateralt samarbeid, inkludert
det som har med sikkerhet og forsvarspolitikk å gjøre. Norge og
Storbritannia vil føre videre sitt gode og nære forhold som naboland
– historisk, politisk og økonomisk – også inn i framtiden.
Bjørnar Moxnes (R) [11:24:29 ] : På uforsvarlig kort tid har
Stortinget blitt bedt om å behandle den mest omfattende handelsavtalen
Norge har inngått siden vi ble med i EØS. Under to uker etter at
vi som folkevalgte og sivilsamfunn og folk for øvrig fikk første
anledning til å bla i avtalen som ble lagt fram, skal den opp til
behandling. Disse ytterst få dagene har folk og ikke minst stortingsrepresentanter
fått til rådighet for å kunne lese, forstå og analysere over 1 600
sider med handelsjuridisk avtaletekst.
Den har blitt
forhandlet fram på rekordtid. Underveis har det vært fullstendig
hemmelighold om hva som har ligget på forhandlingsbordet. Det har
altså ikke vært mulig for folkelige bevegelser, for fagbevegelsen,
for landbruket eller for oss folkevalgte å få innsyn i hvilke deler
av samfunnet vårt som var oppe til forhandling.
Avtalen mellom
EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein på den ene siden
og England på den andre siden er kontroversiell på flere områder
utover hemmeligholdet og hastigheten.
Det ligger kontroversielle
bestemmelser her, såkalte frys- og skrallebestemmelser. Frysklausulen
betyr at dagens liberaliseringsnivå på tjenester og investeringer låses
i avtalen, og at f.eks. det å ta tilbake tjenester i felleskapets
regi ikke kan finne sted. Skralleklausulen – skralle som vi da kjenner
fra pipenøkkelen, som brukes til å stramme én vei – har den funksjonen
at den strammer til liberaliseringen i retning mer liberalisering
av tjenester og investeringer, også om et demokratisk valgt flertall
skulle ønske å gå i en mer fellesskapelig retning enn økt liberalisering.
Da en rekke land,
med Norge som initiativtaker og daværende utenriksminister Gahr
Støre i spissen, brøt ut av WTO for å lage en avtale mellom de rikeste
landene i verden om liberalisering av tjenestesektoren, kalt TISA, var
disse omstridte klausulene inne i avtalen. Det var bakgrunnen for
at det ble en bred demokratisk mobilisering og motstand mot avtalen,
noe som til slutt stanset den. Disse klausulene er etter vårt syn
høyst udemokratiske. Regjeringen skriver selv i avtaleutkastet at
de sørget for at «fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen»,
og dermed sørger de for at høyrepolitikken låses fast uansett hvilket
demokratisk valgt flertall vi skulle få i framtiden.
Dette er nye bestemmelser,
som ikke har vært en del av norske handelsavtaler før, og her går
de altså lenger enn EØS i å låse fast liberaliseringer. Vi går også
for første gang inn i en avtale hvor vi ikke skal si hvilke sektorer som
skal liberaliseres, men tvert imot, vi skal lage såkalte negative
lister, altså ramse opp alt det som ikke skal omfattes av liberaliseringskravene
i avtalen. List det eller mist det, blir det sagt. Og har vi ikke
listet opp alt vi vil unnta av eksisterende eller av framtidige
tjenester, mister vi muligheten til å bestemme om dette området
skal være under en demokratisk styring eller kommersialisert, privatisert
og liberalisert.
Digitaliseringen
av samfunnet vårt og tjenestene våre gjør det nesten umulig å vite
hvordan tjenester som ikke eksisterer ennå, vil påvirke samfunnet
og livet vårt, og hvilket handlingsrom vi ønsker politisk og demokratisk
for å kunne regulere tjenestene til det beste for innbyggerne våre,
for miljøet og for andre samfunnshensyn.
Vi merker oss
også at nye tjenester ikke er inkludert i Norges reservasjonsliste,
men inkludert i de øvrige partenes liste.
Vi har heller
ikke fått innsyn i de faglige vurderingene som har blitt gjort fra
departementene i forbindelse med bindingslistene. Rødt krever at
det gjennomføres en konsekvensutredning av avtalen, og at det blir
en åpen høring om utredningen. Utredningen må lage rom for reforhandling
av hele eller deler av avtalen for å sikre at interessene til fellesskapet,
til mennesker og miljø, settes foran interessene til selskapene
og deres profitt.
Statsråd Iselin Nybø [11:29:26 ] : Jeg er glad for komiteens
innstilling om samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom
EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Vi har på rekordtid, midt under
en pandemi, forhandlet fram en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia.
Jeg er svært godt fornøyd med resultatet. Det er avgjørende for
norsk næringsliv at vi kan opprettholde og konkurrere om markedsandeler
i et av våre aller viktigste markeder.
Denne avtalen
gir etterlengtet forutsigbarhet for bedrifter og investorer. Målet
med forhandlingene har vært at norske bedrifter skal sikres like
god adgang til det britiske markedet som EUs bedrifter får. Det
innebærer at Norge får de samme vilkårene som EU når det gjelder
både handel med tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser,
mattrygghet og tekniske handelshindre for handel med varer. Det
har vi lykkes med.
Frihandelsavtalen
er like god og på enkelte områder enda bedre enn avtalen mellom
EU og Storbritannia. Avtalen erstatter imidlertid ikke den tilknytningen
vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Nye handelshindre
vil oppstå mellom Norge og Storbritannia fordi vi mister den dynamiske
utviklingen av felles regelverk som kjennetegner EØS-avtalen.
Vi har jobbet
iherdig med å få på plass en frihandelsavtale som dekker hele spekteret
av økonomisk samhandling med Storbritannia, og la meg gi noen eksempler.
For det første likebehandles norske eksportbedrifter med eksportbedrifter
fra EU når det gjelder tollprosedyrer. Effektiv grensekontroll sikrer
at varene ikke blir stående på grensen, noe som er særlig viktig
for norsk sjømatnæring, som eksporterer ferske produkter av høy
kvalitet, og som må raskt ut i markedet. Avtalen gir forutsigbarhet
for norsk skipsfartsnæring, som driver internasjonal transport.
Norske rederier og sjøfolk vil fortsatt ha mulighet til å utføre
internasjonale maritime transporttjenester inn til Storbritannia
uten restriksjoner og på ikke-diskriminerende vilkår. Som den første avtalen
utenfor det indre markedet legger avtalen til rette for at nordmenn
kan bruke mobiltelefonen sin under opphold i Storbritannia uten
at det påløpes store ekstrakostnader. For offentlige anskaffelser
har vi også fått et godt resultat. Avtalen gir norske leverandører
større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom
EU og Storbritannia.
I fjor eksporterte
Norge fisk og sjømat til Storbritannia for over 6 mrd. kr. Det er
av stor betydning at den nye avtalen sikrer en videreføring av tollreduksjoner
for sjømat. Den sikrer også at norske sjømatbedrifter får forbedret
markedsadgang for enkelte og viktige sjømatprodukter. For industrien
er det særlig viktig at vi viderefører tollfrihet for norske industrivarer
inn til Storbritannia. Det er viktig for verdiskaping og vekstmuligheter
for norsk økonomi.
Det at vi har
oppnådd de mest ambisiøse og omfattende miljø- og klimaforpliktelsene
i en frihandelsavtale noensinne, er også godt nytt for norsk industri.
Norske industribedrifter står sterkt rustet til å gripe mulighetene
i det grønne skiftet. Landbrukets behov for skjerming er også ivaretatt.
Norge har gitt Storbritannia 26 kvoter, men det er ikke gitt kvoter
for storfekjøtt og kjøtt av sau og lam. Storbritannia har også etablert
importkvoter fra Norge for ost, blomster og myseprodukter. Generelle
tollreduksjoner for ubearbeidede og bearbeidede jordbruksvarer blir
stort sett videreført.
Etter at Storbritannia
gikk ut av EU, er en frihandelsavtale det viktigste verktøyet vi
har for å gi næringslivet, arbeidslivet og studenter forutsigbarhet
og muligheter. Regjeringen har hele veien lagt vekt på at innholdet
i avtalen skal ligge innenfor de handelspolitiske rammer som det
har vært bred politisk støtte til i Stortinget over lengre tid.
Vi har fått på plass en viktig avtale for norsk næringsliv, og jeg
er glad for at Stortinget er enig i det.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
er klart for replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [11:34:19 ] : En av de diskusjonene som ofte
kommer når man forhandler fram en frihandelsavtale eller inngår
avtale med andre land, er om vi har fullt ut selvråderett over viktige
funksjoner i det norske samfunnet, f.eks. produksjon av velferdstjenestene
våre. Et egentlig veldig enkelt, men viktig spørsmål i denne sammenhengen
er: Har vi fullt ut selvråderett over hvordan vi velger å organisere
våre velferdstjenester etter at vi har inngått avtalen med Storbritannia?
Statsråd Iselin Nybø [11:34:51 ] : Jeg har også registrert
at dette har blitt en debatt i ettertid, etter at frihandelsavtalen
ble lagt fram, og at Stortinget også har vært opptatt av dette,
ikke minst frys og skralle i listeføringen av nye tjenester. Min
oppfatning av dette er at vi har tatt gode unntak. Vi har sørget
for å sikre oss den kontrollen som er nødvendig framover, det som
gir oss den fleksibiliteten og muligheten til selv å styre utviklingen
på det som er viktige sektorer.
Terje Aasland (A) [11:35:28 ] : Takk for svaret.
I forlengelsen
av det: En av de tingene en har hatt diskusjoner om, er tanken om
nye tjenester og reservasjon med tanke på nye tjenester. Vi har
fremmet et forslag i dag hvor vi ber regjeringen om mulig å inkludere nye
tjenester, forutsatt at det ikke sinker avtalens ikrafttredelse.
Vi har også stilt spørsmål om det. Vi har egentlig fått gode svar,
men fordi det er vanskelig å vite hva nye tjenester egentlig er,
er det for å ha den forsikringen. Hvis det er sånn at vi kan innta
dette uten at det forsinker avtalen, vil statsråden – hvis forslaget
blir vedtatt, noe jeg håper på – sørge for at det da blir gjort?
Statsråd Iselin Nybø [11:36:15 ] : Det er viktig at Stortinget
også er innforstått med at vi har valgt en litt annen modell enn
de tre andre landene som har forhandlet i denne avtalen. Vi har
valgt en modell som gir oss større fleksibilitet og større muligheter
til selv å definere hva vi ønsker å unnta. Det mener jeg er en god modell,
fordi vi ikke helt vet hva som er de framtidige tjenestene vi i
så fall ønsker å unnta. I stedet for å ha faste koder vi må forholde
oss til, har vi den nødvendige fleksibiliteten.
Jeg ønsker å råde
regjeringspartiene til å stemme for det reviderte forslaget til
Arbeiderpartiet, men det er noen forutsetninger i så fall. For det
første må vi være innforstått med at Storbritannia kan si nei, og
at det sånn sett ikke blir noen endring, selv om vi legger fram vårt
ønske om det. Vi kan heller ikke stille oss i en situasjon der Storbritannia
sier ja hvis vi er nødt til å gi noe som også er viktig for oss,
for da åpner forhandlingene opp igjen. I så fall vil vi kunne adressere
dette i den tekniske og juridiske gjennomgangen vi nå holder på
med.
Terje Aasland (A) [11:37:20 ] : Et annet tema som for så vidt
er viktig, er at vi i en merknad i innstillingen har tatt opp temaet
oppfølging av bærekraftsspørsmålene, herunder arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter,
og at vi bør etablere en monitoreringsordning som inkluderer partene
i arbeidslivet, basert på den praksisen som følger av EFTA-samarbeidet.
Har statsråden
noen formening om det, og er det en tanke som statsråden vil følge
opp? Vi mener det er ganske vesentlig. Selv om dette er en mindretallsmerknad fra
kun Arbeiderpartiets side, mener vi det er vesentlig og viktig at
vi får gjort det.
Statsråd Iselin Nybø [11:37:56 ] : Når det gjelder akkurat
denne avtalen, er den lagt fram for Stortinget sånn som den ligger.
Jeg har merket meg den merknaden og de kommentarene som har kommet
fra Arbeiderpartiet til dette, og jeg synes det er viktige problemstillinger.
Det er problemstillinger som bør diskuteres i tilknytning til konkrete
avtaler, men også på generelt grunnlag, ikke minst med tanke på
framtidige avtaler vi skal inngå. Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen
vi har inngått etter EØS-avtalen, men vi er i stadige forhandlinger
med andre land der jeg nok opplever at både klima og miljø, arbeidstakerrettigheter
og menneskerettigheter er en betydelig større utfordring enn det
har vært med et land som Storbritannia på andre siden av bordet.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:38:59 ] : Til tross for den veldig
korte saksbehandlingstiden, til tross for alle bekymringene som
har kommet rundt avtalen, har statsråden og regjeringen vært veldig
positive og brukt mest tid på å juble for inngåelsen – samtidig
som man ikke tilstrekkelig har utredet konsekvensene av spesielt
negativ listing og frys- og skralleklausuler. Føler statsråden seg
trygg på at man ikke vil sitte igjen med en vond smak i munnen etter
noen år, når man ser hvor omfattende dette er, og hvor mye det faktisk
begrenser det politiske handlingsrommet?
Statsråd Iselin Nybø [11:39:42 ] : Jeg er helt sikker på at
vi kommer til å sitte igjen med en vond smak i munnen etter dette,
for denne avtalen kan aldri bli så god som det forholdet vi hadde
til Storbritannia da de var en del av EU. EØS-avtalen er vår viktigste
avtale. Den sikrer en dynamikk som en frihandelsavtale aldri vil
kunne gi oss.
Det at vi nå har
en frihandelsavtale med Storbritannia i stedet for at de er innlemmet
i EØS-avtalen, gjør at næringslivet vårt kommer til å møte nye handelshindre –
hindre vi ikke ser i dag, men som vil oppstå i framtiden. Så jeg
er ganske sikker på at næringslivet vårt kommer til å få en dårligere
situasjon enn det hadde under EØS-avtalen.
Når det er sagt,
er situasjonen som den er. Storbritannia har meldt seg ut. Vi har
fått på plass den mest ambisiøse frihandelsavtalen etter EØS-avtalen,
med egne punkter om de små og mellomstore bedriftene og med det
mest ambisiøse klima- og miljøkapittelet i noen avtale vi har inngått.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:40:44 ] : Det er jo sånn at Island
og Liechtenstein har fått inn strammere formuleringer for regulering
av nye tjenester enn Norge har. Det har også Storbritannia. Det
er litt merkelig og uheldig at vi skal sitte igjen med dårligere
kort på den hånden enn de andre partene i avtalen gjør. Vil statsråden gjøre
et forsøk på å stille oss likt med de andre landene ved å gå i dialog
med Storbritannia, og mener hun at det er et godt utfall når vi
har oppnådd dårligere beskyttelse på det området enn de andre landene
har?
Statsråd Iselin Nybø [11:41:23 ] : Jeg mener at vi ikke har
dårligere beskyttelse enn de andre landene har på dette området.
Vi har valgt ulike måter å adressere denne problemstillingen på.
De andre landene har valgt en mer rigid ordning med helt konkrete
tilfeller, altså opplistet på koder, mens vi har valgt områder og sånn
sett sikret oss en fleksibilitet til selv å definere hva vi ønsker
å ha inn i dette. Jeg mener at Norge har valgt en mer hensiktsmessig
inngang til den problemstillingen enn vi hadde gjort hvis vi hadde
gjort det likt som de andre landene. For vi har den nødvendige fleksibiliteten
også i framtiden.
Men nå har jeg
nettopp anbefalt regjeringspartiene å stemme for det forslaget som
Arbeiderpartiet har lagt fram, nettopp for også å kunne undersøke
muligheten i den tekniske og juridiske gjennomgangen til å adressere den
problemstillingen, men da innenfor den metoden vi har brukt, og
ikke den metoden som Island og Liechtenstein har brukt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:42:35 ] : Statsråden seier
at ein på rekordtid har klart å forhandle ferdig, og på rekordtid
skal ein dundre dette gjennom her i Stortinget. Det er liksom ein
dag for glede og fantastisk bra at ein har jobba og stått på. Så
er ein jo ein del av eit demokrati – det må ein jo plutseleg begynne
å minne statsrådar og stortingspresidentar om – som har rett til å
kunne delta og setje seg inn i saker. Forseinkingar, ja – det kan
sikkert vere ei byrde for ein statsråd at det finst eit folk der
ute som skal ta stilling til dei avtalane som blir lagde fram, men
sånn er det no i alle fall.
Eg har rett og
slett lyst til å høyre om statsråden kan reflektere litt rundt det
demokratiske aspektet i denne avtalen, der det er mange spørsmål
som ikkje er svart på, mange spørsmål som komiteen har stilt, som
ikkje er skikkeleg svart på av departementet. Mange opne spørsmål
er ikkje blitt svart på. Og så er det eit demokratisk underskot
at bevegelsar ikkje har hatt moglegheit til å uttale seg. Kva er
betraktninga til statsråden og regjeringa på det punktet?
Statsråd Iselin Nybø [11:43:41 ] : La meg gjøre det helt klinkende
klart at det ikke er for min skyld at Stortinget velger å behandle
denne saken på de to ukene de hadde til rådighet. Jeg har ikke tenkt
å ta ferie med det første. Jeg stiller den dagen Stortinget ber
meg om å stille.
Når man har valgt
å behandle denne avtalen på rekordtid, er det for å gi forutsigbarhet
til næringslivet. Det er for ikke å skape usikkerhet knyttet til
det som er den viktigste frihandelsavtalen etter EØS-avtalen. Så
er det Stortinget selv som setter sitt eget møteprogram og bestemmer
når sesjonen tar slutt.
Denne avtalen
har blitt forhandlet fram på rekordtid. Vi har brukt mindre enn
et år på det som er den mest ambisiøse avtalen etter EØS-avtalen.
Det er gjort et formidabelt stykke arbeid fra embetsverkets side,
fra politisk side, for å få den i havn, og jeg er veldig glad for
at Stortinget er med på å få sikret den forutsigbarheten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Svein Roald Hansen (A) [11:45:00 ] : Da daværende europaminister
Elisabeth Aspaker orienterte Stortinget om brexit høsten 2016, sa
hun at målet for regjeringen var å få en avtale som var minst like
god som EØS-avtalen. Det var ambisiøst og – som vi ser – umulig.
EØS-avtalen gir grunnlag for en sømløs handel på vårt desidert viktigste
eksportmarked for både varer og tjenester. Det finnes ingen handelsavtale
som gir de fordelene.
På ett område
kunne man fått en avtale med britene som kunne vært bedre enn EØS,
nemlig for sjømat. EØS dekker som kjent ikke handel med sjømat,
så der er det mye toll og kvoter. Men kostnadene ville være å åpne
for mer import av landbruksvarer – en tradisjonell avveining i vår
handelspolitikk. Så på disse områdene videreføres – med noen små
endringer – situasjonen som den var, med hensyn til kvoter og toll.
Det har, som vi har hørt, bred støtte i denne salen.
For sjømatnæringen
blir handelsavtalen et alvorlig tilbakeskritt fra EØS-tiden, med
tanke på grensekontrollen. Britene er ikke lenger i EUs veterinæravtale,
slik vi er, og da må sjømaten kontrolleres på grensen. Britene lover
smidighet og effektivitet. Vi får håpe det skjer, eller at de gjør
som de gjør med EU-avtalen – rett og slett ser mellom fingrene med
importkontrollen.
En viktig lærdom
av dette er at for en av våre viktigste eksportnæringer, nemlig
sjømaten, kan ingen handelsavtale fullt ut erstatte EØS-avtalen
på det europeiske markedet – for øvrig grundig dokumentert i NUPI-utredningen
Sjømatnæringen og Europa.
Den andre erfaringen
både brexit og våre forhandlinger med britene har vist oss, er at
EØS-avtalen beskytter landbruksnæringen. Skulle vi forhandle en
handelsavtale som erstatning for EØS med EU, ville krysspresset vi
har stått i med britene mellom vårt ønske om markedsadgang for sjømat
og deres ønske om markedsadgang for landbruksprodukter, bli som
en mild bris å regne. Selv om vi kan synes artikkel 19-forhandlingene
om ost og hortensia er irriterende, er landbruket likevel beskyttet
mot det krysspresset. Det er en langt mer komfortabel forhandlingssituasjon.
Det har nå Bondelaget innsett, og de ber oss beskytte EØS-avtalen.
Vi har i debatten
hørt bekymring for frys og skralle. Representanten Moxnes beæret
oss med et lite besøk til den bekymringen. Hans innlegg bygger på
en misforståelse. Det handler først og fremst om å unngå forskjellsbehandling
mellom utenlandske og norske bedrifter, og det vil jo virke til
vår fordel i Storbritannia. Vi synes å glemme den delen av det.
Når det gjelder
hastigheten på behandlingen vår, fikk det britiske parlamentet to
dager, så det kunne vært verre.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:48:23 ] : Når vi hører representantene
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt snakke om at det er så utrolig
kort tid, minner det litt om DeLillos og Neste Sommer, dette er
«gamle sanger om igjen». Dette er nøyaktig samme argumentasjonen som
ble brukt i 1992. Stortinget fikk EØS-avtalen referert rett før
sommeren, innstillingen ble avgitt i september, og den ble vedtatt
i oktober. Det er ikke sånn at dette foregår i et vakuum. Det har
vært rikelig tid til debatt mens forhandlingene har pågått i over
et år, og det er ikke sånn at vi plutselig fikk en sak, og plutselig
oppdaget at det er noe som heter frihandelsavtale. Man spenner nok
buen noe hardt når man påstår at dette går uansvarlig fort. Forrige
taler påpekte også hvordan man behandlet dette i det britiske parlamentet.
Jeg er glad når
Senterpartiet sier at vi ikke har noe annet valg enn å si ja til
dette. Vi må ta hensyn til næringslivet – tusen takk for det. Kan
dere ikke gjøre det også når det gjelder EØS-avtalen? Vi må ta hensyn
til næringslivet. Vi må ta hensyn til der verdiene skapes. Det er
ikke noen vits i å utrede noe mer. Det er ikke noe vits i å skape
mer uforutsigbarhet. Jeg er også glad når Arbeiderpartiets representant
sier at EØS-avtalen må ligge fast, og jeg håper at det gjelder hele
Arbeiderpartiet, også når de eventuelt skal sette seg til forhandlinger med
Senterpartiet og andre som vil EØS-avtalen til livs – at de ikke
er med på utredninger eller annet spill for å «please» og for å
lykkes med forhandling, og samtidig sender en torpedo inn i norsk
næringsliv.
Det er bra å være
glad for denne avtalen, men den er altså dårligere enn det vi hadde
med EØS, akkurat det samme som Storbritannia opplevde. De fikk en
dårligere avtale med resten av Europa enn de hadde da de var med
i Europa. I forhandlinger må man gi, og det må også de som er mot
EØS-avtalen, ta inn over seg. Hvis vi skal sette oss til et forhandlingsbord,
er det første som skjer, at avtalen termineres, vi har ingen avtale.
Så skal man sette seg ned og forhandle med et EU som er større,
som er sterkere, og som er en mye større økonomisk enhet enn den
gangen vi forhandlet med bakgrunn i at vi sannsynligvis skulle gå
inn. Vi møtte en svært velvillig forhandlingspart. Det vil vi ikke
gjøre denne gangen.
Vi må ikke tukle
med EØS-avtalen. Det er utenkelig at vi får en bedre avtale, helt
utenkelig. Så kan man si, som gjerne Senterpartiet liker å høre:
Men se til Sveits, det går så bra i Sveits, Sveits er favorittlandet
vårt. Ja, de har 120 bilaterale avtaler som akkurat nå er inne i
en bakevje, for de blir ikke enige. De står i dag og stanger mot
ganske tøffe murer, og det er ikke gitt at de klarer å komme seg
ut av det. De kommer i hvert fall uansett ikke bedre ut enn det
Norge gjør med EØS-avtalen.
Cecilie Myrseth (A) [11:51:10 ] : Internasjonalt samarbeid,
det å inngå internasjonale avtaler, handelsavtaler, er utrolig viktig
for Norge. Er det én ting som er sikkert, er det at man alltid kan
stole på Arbeiderpartiet når det gjelder det internasjonale. Når
det gjelder å sikre forutsigbarhet i avtaler, kan man stole på oss.
Det handler om alt fra kvoter, fiskeriavtaler og bærekraft til tilgang.
Det er mange ting, og nå har vi denne viktige avtalen på bordet.
Jeg er enig i
det som mange sier, at vi gjerne skulle ha fått bedre tid til avtalen.
Jeg er også veldig glad for at vi nå får vedta den. Det er utrolig
viktig, særlig for kysten. Det kan man også spørre fiskerne om.
De er opptatt av det, som fisker Bjørn Jørgensen på Senja sa da
denne avtalen kom. Det er ikke sånn at avtalene noen gang kan være
perfekte, heller ikke denne, men det er kanskje det beste vi kan
få til med de hensynene vi må ta. De er litt «deal» eller «no deal»
med en sånn type avtale.
I dag er en bra
og viktig dag. Jeg vil si at jeg er fornøyd med det man har fått
til i rekenæringen. Det er igjen viktig, særlig for de som er på
Senja, og vi har fått til en avtale som er bra for hysen vår, som
jo er avgjørende for «fish & chips» i Storbritannia.
Det er også stor
forståelse for at sjømatnæringen gjerne skulle ha sett at vi fikk
til mer. Det er på mange måter en tapt mulighet. Dette kommer nå
til å bli vanskeligere enn det har vært, særlig med tanke på de
handelshindrene man nå har med veterinærgrensekontrollen, som jo
min medrepresentant Svein Roald Hansen har vært veldig tydelig inne
på.
Så må jeg bare
si dette om EØS: Det er ingen tvil om hva Arbeiderpartiet mener
når det gjelder EØS. Det er ikke noen debatt i Arbeiderpartiet om
EØS, EØS-avtalen ligger helt fast. Med en Arbeiderparti-ledet regjering kommer
også EØS til å ligge fast, for det er ingen som har det så travelt
som en død fisk på vei til markedet. Det å ha de avtalene som vi
har, er særdeles viktig for sjømatnæringen. Det er ikke sånn at
man bare kan flikke litt på en EØS-avtale og få den litt bedre.
Man må si den opp om man skal få noe annet. Og hva er alternativet
da? Skal man inngå denne type avtaler med alle landene i Europa,
eller tror man at det er mulig å få noe annet? EØS er ikke perfekt,
men det er det beste vi har, og avtalen kommer til å ligge fast
med Arbeiderpartiet.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:54:27 ] : Denne handelsavtalen
er viktig. Det har vore understreka av mange, og det er heilt rett.
Men denne handelsavtalen skil seg òg frå andre avtalar som Noreg
har inngått, fordi det er fyrste gongen ein tek i bruk element frå
TISA-avtalen – ein avtale som ikkje vart ferdigstilt, men som ein
forhandla veldig intenst om, og som me hadde mange diskusjonar om
i denne salen då det skjedde. Då heldt regjeringa korta tett til
brystet og heldt det veldig hemmeleg kva ein eigentleg ville, sjølv
om det ikkje var så vanskeleg å forstå: Ein ville ha meir liberalisering.
Det ein gjer no,
er at ein tek i bruk dei elementa som gir meir liberalisering, og
som gjer det vanskeleg, eg vil nesten seie umogleg, å ta tilbake
offentleg styring og kontroll over tenester som er liberaliserte.
Det er desse såkalla frys- og skralleklausulane i frihandelsavtalen.
Ein har faktisk utvida bruken av dei, og ein har teke i bruk negativ
listing i avtalen.
Alt dette var
gjenstand for enorm merksemd og stor motstand både i fagrørsla og
i mange organisasjonar som heldt den debatten høgt så lenge TISA-forhandlingane
gjekk føre seg. Så vart det slutt på dei då president Trump kom
til makta. Men det er viktig å hugse på at når ein vel å bruke desse
elementa, og ein ikkje skal ha opne kjeldekodar, det vert fri flyt
av data, og ein ikkje skal kunne styre og ha demokratisk kontroll
over råmaterialedata, vil dei store globale selskapa få stadig større
påverknad. Me ser allereie i dag at Forsvaret har skyløysingar som
dei store selskapa eig. Dette vil hindre statar og kommunar i å
utvikle digitale teknologiar og tenester og byggje opp eigen digital
infrastruktur, fordi selskapa då sit på dataa.
Frå Senterpartiet
si side er det klart, som det vart sagt av vår fyrste talar, at
me må gå inn for denne avtalen. Men eg er veldig trist i dag over
å registrere at me i Noreg tek i bruk desse elementa som me absolutt
ikkje burde hatt inn i handelsavtalen.
Ingalill Olsen (A) [11:57:51 ] : Jeg er på vegne av Norge glad
for at det er oppnådd enighet om en frihandelsavtale mellom Island,
Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Ikke minst er dette viktig
for norsk fiskerinæring. Storbritannia er et svært viktig marked
for Norge og i tillegg en viktig handelspartner. Det å få denne
avtalen på plass er av avgjørende betydning for å opprettholde handelsforbindelser
og markedsadgang.
Storbritannias
uttreden av EU førte til usikkerhet for fiskerinæringen og dermed
for en viktig inntektskilde for nasjonen Norge. Gjennom EØS-avtalen
har vi hatt betydelig eksport av fisk til Storbritannia, ikke minst
av hyse til engelskmennenes ikoniske «fish and chips».
Arbeiderpartiet
er en garantist for EØS-avtalen også etter høstens stortingsvalg,
og vi kan konstatere at EØS-avtalen har bred folkelig støtte.
Dersom norsk fiskerinæring
skal vokse videre og være en viktig del av vårt økonomiske grunnlag,
må næringen ha markedstilgang. De scenene vi så ved Doverkanalen
da overgangsordningen mellom EU og Storbritannia var et faktum,
var skremmende. Enorme trailerkøer sto fast ved grensene i dagevis.
Ferskvarer, i dette tilfellet fisk, må kunne passere sømløst, ikke
minst for å beholde kvaliteten.
Den framlagte
avtalen inneholder veterinærkontroll for en periode, men det er
også klart at avtalen ikke kan erstatte EØS-avtalen, og at norsk
næringsliv på noen områder kan risikere å møte nye handelshindre
og dårligere tilgang til det britiske markedet enn da Storbritannia
var medlem av EU. Veterinærkontrollen etter 1. januar 2022 vil bli
en utfordring. Avtalen burde inneholde økt markedsadgang for bearbeidede
fiskeprodukter, og vi må arbeide videre med å få økt videreforedling av
norsk fisk og dermed øke verdiskapingen av våre naturressurser.
Sjømatnæringen
er skuffet over at det ikke lyktes på dette området, og det er Arbeiderpartiet
enig i. Vår holdning er at våre naturressurser skal gi arbeid, aktivitet
og inntekt. Det er Arbeiderpartiets framtidige mål.
Avtalen har sine
svakheter, men er nødvendig for å opprettholde fri handel mellom
Norge og Storbritannia. Den er kanskje også et godt eksempel for
dem som sier at man enkelt og greit kan endre eller bytte ut EØS-avtalen
med å forhandle frihandelsavtaler. Det er et godt eksempel på at
så enkelt er det ikke.
Åsunn Lyngedal (A) [12:01:10 ] : I dag vedtar vi en utrolig
viktig avtale for næringslivet i Norge. 80 pst. – og gjerne litt
høyere – av det vi produserer i dette landet, produserer vi for
eksport. Det vi skaper, det skal brukes, det skal fortæres, eller
det skal gi gode opplevelser og gode tjenester ute i verden. Derfor
er denne handelsavtalen med Storbritannia så viktig. Nordmenn har
et nært forhold til Storbritannia. Dessverre er en altfor stor andel
av det vi eksporterer, råvarer – men legg det litt til side – men
derfor er det viktig at vi har en moderne handelsavtale som også
er så god som den er, på tjenester.
Den frys- og skralleklausul-mekanismen
kan være vanskelig. Vi har ikke brukt den mye i Norge i internasjonale
avtaler, noe som gir en utrygghet. Men jeg tenker at den negative
listingen som er der, er omfattende, kanskje mer omfattende enn
man kunne frykte når det er en borgerlig regjering som har sittet
med ansvaret for forhandlingene. Men der tenker jeg at i internasjonale
forhandlinger står vi kanskje litt nærmere hverandre. Så er det
ingen tvil om at den aldri kan erstatte EØS-avtalen. Uten at vi
deler regelverk for disse varene og disse tjenestene, vil det være
grensekontroll. Det er beklagelig.
Arbeiderpartiet
har også vært opptatt av bevegelse for folk. Vi har skrevet en merknad
om studenter. Vi vet at mange har lyst til å studere i England fordi
det er en enkel tilgang gjennom språket. De vil ikke ha rettigheter til
helsehjelp og vil risikere å måtte betale opptil 20 000 kr i visumavgift
og helseavgift hvis man skal studere i Storbritannia, og det mener
vi er viktig å prøve å gjøre noe med.
Jeg husker at
man klarte å reise rundt i Europa uten pass på slutten av 1980-tallet.
Det ble vel strammet inn litt i løpet av 1990-tallet, men det er
beklagelig at verden går i den retningen, også Europa, at det er
blitt vanskeligere å bevege seg over grensene. Det er også tilfellet
med denne avtalen.
Det er et demokratisk
underskudd når vi inngår avtaler med andre land, for da har vi forpliktet
oss. Vi har ikke den samme friheten innenfor eller utenfor NATO-alliansen.
Den store NOU-en som kom i 2012, «Utenfor og innenfor», om Norges
avtaler med EU, viste det til fulle, men vi kan ikke la være å ta
hensyn til det vi lever av i dette landet. Derfor er dette utrolig
viktig for næringslivet og for Norge, og det er en god dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:04:17 ] : Det er en uforsvarlig
kort behandlingstid på saken. Det er i konflikt med forsvarlige
demokratiske prinsipper. Saken kunne vært behandlet i det neste
storting, men stortingsflertallet vil det ikke sånn. En bare kjører
på.
Under overskriften
om handel og investeringer skriver regjeringa i proposisjonen:
«Forpliktelsene om likebehandling,
herunder markedsadgang, nasjonal behandling, ytelseskrav og bestevilkårsbehandling
sikrer norske tjenesteytere og investorer like god behandling som
britiske tjenesteytere og investorer ved at gjeldende åpenhet i
markedet bindes i avtalen (såkalt frys) i tillegg til at fremtidig
liberalisering fanges inn i avtalen (såkalt skralle). Dette gjelder
for alle sektorer, med mindre en part har listeført reservasjoner
mot disse hovedprinsippene i sin reservasjonsliste.»
Dette regelverket
om handel med tjenester innskrenker politisk, altså Stortingets,
handlingsrom og truer også lokaldemokratiet. Frys- og skralleklausulene
i handelsavtaler forbyr bl.a. rekommunalisering. Avtalen vil innskrenke
det politiske handlingsrommet til bl.a. å gi fordeler for små offentlige
eller ideelle aktører foran store multinasjonale selskaper, eller
kreve at bare lokale kan tilby bestemte typer tjenester. Det innebærer
altså en svekkelse av folkestyret.
Representanten
Skjelstad snakket om proteksjonisme. Skjelstad med flere snakker
ikke om hvorfor vi får en skadelig og negativ proteksjonisme rundt
omkring i Europa. Etter min vurdering er hovedårsaken at de folkevalgte
i landene får stadig mindre makt. De får mindre makt. Fellesskapet
blir dårligere ivaretatt, og folk reagerer på systemet, og så slår
det ut i en høyreorientert proteksjonisme som ikke har Senterpartiets
støtte.
Det som har Senterpartiets
støtte, er å gi storting, de folkevalgte, mer makt, slik at de kan
foreta de nødvendige avveininger til enhver tid i tråd med fellesskapets
interesser og dermed sikre at slike bevegelser ikke får vokse. Derfor
er Senterpartiets parole at Norge skal være annerledeslandet som
ikke er seg sjøl nok. Vi skal ha et utsyn på verden, men vi skal
ha et folkestyre i Norge som blir viktigere. Derfor blir Stortinget
viktigere i neste periode. Derfor blir det viktigere hvem som velges
inn på Stortinget. Derfor blir det viktigere at Stortinget tar større
myndighet for å styre markedskreftene og innholdet i den private
eiendomsretten. Det er interessant at Arbeiderpartiet ikke er med
på det anno 2021.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:07:39 ] : Det er for mange
spørsmål utan svar til at det er mogleg å stemme for avtalen i dag.
Difor føreslår vi ei utsetjing.
Det er spesielt
at når ein feirar at ein har gjort unna ein avtale på rekordtid,
brukt under eit år på å utarbeide han, og på to veker skal den bli
behandla og gå gjennom i Stortinget, så nemner ein stort sett ikkje
i innlegg det demokratiske underskotet dette representerer.
Her er ein vald
inn på Stortinget av folket, og så ser ein ikkje at ein også er
forsvarar av folkets rett til å bli høyrt, involvert og ikkje minst
betydninga av den offentlege debatten. Ekspertar tar alltid feil,
folket tar alltid feil, og politikarar tar alltid feil. Heile poenget
med demokratiet er at når ein bryt meiningar – det er da dei beste
avgjerdene kjem. Her har ein avskore demokratisk debatt – veldig
effektivt avskore ein demokratisk debatt.
Ein kunne ha utsett
behandlinga, ein kunne lagt opp til offentlig debatt og involvering.
Men ein har valt å ikkje gjere det – ein har aktivt valt å ikkje
gjere det – og det er det som bekymrar meg så veldig i denne saka.
Det blir bekrefta av alle dei innlegga der ein hoppar bukk over
det demokratiske underskotet i denne saka. Det blir bekrefta av
det. Den uroa som er i meg, og som eg trur er i mange, er at ein
ser på folket og demokratisk medverknad meir og meir som ein klamp
om foten. Åh, dette brysame folket! Ein skulle helst ha vore dei
forutan, kan ein nesten høyre at ein seier mellom linene når ein
dundrar saker som dette gjennom i Stortinget. Da er ein verkeleg
på ville vegar.
Så er det den
dimensjonen som har med omfanget å gjere. Det var interessant at
regjeringa no anbefaler å stemme for forslaget frå Arbeidarpartiet
om å inkludere nye tenester i avtalen. For det har vore eit spørsmål
som har vore stilt frå komiteens side, frå bl.a. Arbeidarpartiet til
statsråden, men ein har ikkje fått ordentleg svar på kvar det kom
frå at ein ikkje skulle inkludere nye tenester i avtalen. No er
ein altså med på det. Det er akkurat som om ein berre har gløymt
det, at det er ei forsøming. Så det vesle rommet ein har hatt av
demokratisk behandling i Stortinget, som i seg sjølv ikkje er nok
for å kunne kalle det eit demokrati, har hjelpt avtalen til å inkludere
noko så fundamentalt som nye tenester i avtaleteksten.
Som representanten
Navarsete var inne på, veit vi kor lukka dei norske forhandlingsprosessane
er. Ein er ikkje open om posisjonar, vi får ikkje innsyn. Stortinget er
ikkje involvert på nokon som helst måte, men plutseleg kjem det
ein avtale ein berre skal skrive under på. – Nei, dette held ikkje!
Statsråd Iselin Nybø [12:11:00 ] : La meg først få takke komiteen
for det samarbeidet vi har hatt det siste halvannet året, ikke minst
i den spesielle perioden med pandemien som vi har vært gjennom.
Frys- og skralleklausulene
er det flere som har tatt ordet for å snakke om. Jeg ønsker også
å si noen ord om det. Disse to klausulene virker sammen og innebærer
at landene ikke kan innføre større unntak fra likebehandlingsprinsippet
enn det som følger av regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen.
Det gjelder med mindre man har innført en reservasjon mot slik likebehandling.
Det er altså full anledning til å unnta sektorer eller ulike reguleringer
fra frys- og skrallemekanismen, der man ønsker å opprettholde politisk
handlingsrom til å forskjellsbehandle investorer og tjenesteytere
fra Storbritannia.
Norge har tatt
en lang rekke med unntak fra frys- og skrallemekanismen for å sikre
dette nødvendige handlingsrommet. Vi har f.eks. unntatt sykehustjenester,
sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning. Vi har også unntatt
butikkutsalg av alkohol og tobakk. Det vil si at myndighetene kan
deregulere for så å stramme inn det markedet, uten at skrallemekanismen
står i veien for det. Jeg vil også understreke at partene i utgangspunktet har
vid adgang til å regulere virksomhet som utføres i sine respektive
land. Jeg vil understreke at det har vært et bredt samarbeid mellom
departementene om denne delen av avtalen.
Men så vil jeg
gjerne trekke fram noe som det ikke har vært snakket så mye om i
debatten så langt. Dette er den første avtalen Norge inngår med
et eget kapittel om små og mellomstore bedrifter. Det å ønske å
legge til rette for at også disse skal kunne utnytte de mulighetene som
denne avtalen legger opp til, synes jeg er verdt å nevne fra Stortingets
talerstol.
Det er også den
mest ambisiøse frihandelsavtalen på klima og miljø. Dette er noe
vi går inn i andre frihandelsavtaler med, nettopp fordi vi har kommet
til 2021, og klima- og miljøspørsmålet er viktigere enn noen gang.
Så vil jeg helt
til slutt si at jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at de som
er mest kritiske til denne avtalen, er de som er imot EØS-avtalen.
Men det er dette som er alternativet til EØS-avtalen. Sånne frihandelsavtaler, sånne
prosesser, sånne diskusjoner er det disse partiene ønsker med hvert
eneste land i EU. Resultatet vil alltid bli dårligere enn det EØS-avtalen
er i stand til å gi oss. Jeg er veldig glad for at vi nå får et
bredt flertall bak det som er den viktigste og mest ambisiøse frihandelsavtalen
etter EØS-avtalen. Det betyr utrolig mye for næringslivet, for verdiskapingen
og vårt framtidige velferdssamfunn.
Terje Aasland (A) [12:14:18 ] : Til debatten om tid: Jeg tror
alle i utgangspunktet gjerne skulle hatt en uke eller to eller tre
til for å behandle denne saken, men det er jo ikke tiden som i utgangspunktet
avgjør om det er en demokratisk prosess eller ikke. Det er vi som
er landets nasjonalforsamling, og som er folkevalgte politikere.
Vi må ta ansvar for den rollen vi har, og si enten ja eller nei
til avtalen. Det er realiteten – vanskelig og komplisert.
Frihandelsavtaler
er ikke noe enkelt tema i seg selv. Denne avtalen er en veldig sterk
påminnelse om hvor komplisert det er å forhandle frihandelsavtaler,
og det burde være et tankekors for dem som vil si opp EØS-avtalen
og inngå frihandelsavtaler i stedet, for det er komplisert, det
er sånn at vi ikke er oss selv nok. Vi er et av de landene i verden
som kanskje er mest avhengig av omverdenen, og at omverdenen i utgangspunktet
forplikter seg til oss. Det er det vi gjør gjennom denne avtalen. Det
er helt klart at det ikke er ideelt – ut fra et enkelt syn på en
selv – for en avtale forplikter. Det er jo hensikten bak avtaler
– at de forplikter.
Jeg har lyst til
å minne om en ting til: Ut fra den demokratiske kontrollen og Stortingets
rolle i denne saken inngår vi nå en avtale, men vi kan første dag
et nytt storting trer sammen, si opp avtalen. Det er den folkevalgte retten,
det er plikten, og det er demokratiet. Vi kan velge å gjøre det
hvis den ikke er sånn som vi ønsker at den skal være. Jeg tror denne
avtalen kommer til å være mye i fokus i tiden framover, fordi den
betyr så mye for oss. Det er vår viktigste eksportarena vi i utgangspunktet snakker
om, så om den ikke fungerer etter hensikten, vil vi ha kontinuerlige
diskusjoner i tilknytning til det.
Jeg håper at nye
tjenester blir tatt inn som et unntak også for Norges del, men jeg
synes, ut fra avtalen sånn som den ligger, og med det som regjeringen
og statsråden har svart ut overfor Stortinget når det gjelder å
beskytte vår egen velferdsproduksjon og det som det er vesentlig
at vi gjør i offentlig regi, at den svarer godt på viktige spørsmål.
Jeg skulle gjerne
hatt en uke til å behandle saken på, men jeg mener allikevel det
er fullt ut forsvarlig og fullt ut riktig at vi vedtar tilslutning
til avtalen i dag, og jeg gleder meg over at Arbeiderpartiet også
kan få flertall for det forslaget vi har fremmet.
André N. Skjelstad (V) [12:17:24 ] : «Tid», sa representanten
Aasland. Ja, vi skulle gjerne hatt mer av det, men det ble nå det
vi fikk. Dette er en komplisert avtale. Vårt land har 5,5 millioner
innbyggere, mens Storbritannia har nesten 67 millioner innbyggere.
Ja, det er flere som nå har sett hvor enkelt det da er å forhandle fram
handelsavtaler. Man ser at EØS-avtalen var og er en god avtale med
resten av EU. Til og med Bondelaget er tydelig på at de vil at vi
skal beskytte EØS-avtalen. Sammen med resten av næringslivet ønsker
de forutsigbarhet. Fiskerinæringen er, som Ingalill Olsen sa på
en veldig god måte fra denne talerstolen, også av den oppfatning.
Det jeg derimot tviler litt på etter å ha hørt representanten Lundteigen,
er hvor mye garantiene fra Arbeiderpartiet gjelder hvis de måtte
velge. Det er jeg nok litt mer usikker på.
Representanten
Lundteigen, som er tydelig på at han er imot EØS – noe undertegnede
ikke er – er veldig tydelig på det med svekkelse av folkestyret.
For fire år siden diskuterte vi i denne salen det nasjonale opp
og ned – kommunesammenslåing og vice versa. Da var det samme partiet,
altså Senterpartiet, kanskje de mest ivrige av alle når det gjaldt
noe som virkelig har lite med folkestyre å gjøre, nemlig interkommunale
samarbeidsordninger. Men når vi i denne salen beveger oss ut i Europa
for å få gode avtaler med andre land, som er mange ganger større
enn oss også, er det uforsvarlig.
Selv om undertegnede
nok er enig med Lundteigen i deler av synet han har på EU, er vi
svært uenige når det gjelder forpliktende samarbeid over landegrensene. Alenegang
har ikke jeg tro på vil skape noe mer vekst og forutsigbarhet for
næringslivet. Den alenegangen ønsker tydeligvis Senterpartiet. Hvis
de kommer til taburettene til høsten, blir det spennende å se hvordan
dette blir – om Arbeiderpartiet er garantisten for EØS, noe som
man begynner å så tvil om i denne salen.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:20:30 ] : SV er for frihandelsavtalar.
Spørsmålet er korleis dei blir utarbeidde. Når høgresida i Noreg
forhandlar med høgresida i Storbritannia, bør til og med Arbeidarpartiet
vere på vakt.
Dette er ikkje
ei ja/nei-sak. Det har vi nettopp sett eksempel på. Statsråden har
opna for å inkludere nye sektorar i denne avtalen, og det opnar
opp for at ein kan konsekvensutgreie heile lista. Det betyr at viss
ein fyller lista ordentleg ut, kan dette bli ein bra avtale, men
det veit vi jo ikkje no. Vi aner ikkje omfanget av dette. Dette er
ein mindre inngripande avtale enn EØS. Det er bra, men så er det
omfanget av dette, kva som er på lista, kva som er gløymt frå regjeringssida,
og kva som med vilje er utelate frå regjeringssida, altså dei politiske
sidene av dette. Det er det vi tar stilling til i dag. Difor må
ein ha betre tid til å gå igjennom avtalen og kome opp med ei meir
omfattande liste for å skjerme demokratiet og ikkje minst for å
inkludere demokratiet.
Espen Barth Eide (A) [12:21:46 ] : Jeg har lyst til å slutte
meg til alle dem som har sagt at det er bra vi får behandlet denne
svært viktige avtalen med Storbritannia før sommeren. Jeg tror,
som kollega Aasland sa, at alle skjønner at det hadde vært bra om
man hadde hatt mer tid, men det ble som det ble. Vi har hatt en
grundig demokratisk prosess, og det er viktig for norsk næringsliv
at avtalen er på plass.
Jeg har også utrolig
lyst til å understreke at det skal ikke herske noen som helst tvil
om at Arbeiderpartiet er en solid garantist for EØS-avtalen. EØS-avtalen
er grunnplanken i vårt forhold til vårt viktigste marked, og det
markedet blir ikke mindre viktig, men mer viktig, ikke minst når
vi nå skal igjennom et grønt skifte, hvor vi ser en massiv satsing
på det som i Europa kalles «Europas grønne giv», som ikke bare er
en klimaplan, men også en industriutviklingsplan. Når Norge etter
hvert skal eksportere mindre olje og gass rett og slett fordi det blir
lavere etterspørsel etter olje og gass, går vi samtidig fra å være
en råvareeksportør til i mye større grad å inngå i komplekse industrielle
verdikjeder. De vil i all hovedsak skje enten i partnerskap med
EU-landene eller i partnerskap med Storbritannia. Da er det avtaleverket vi
har nå, enda viktigere enn det var i den tiden vi er på vei ut av.
Det slår meg av
og til at enkelte av de partiene som er mest ivrig i sin kamp mot
EØS, også er veldig opptatt av at Norge skal ta gode posisjoner
i disse nye markedene. Det er jeg enig i. Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV er enige om en aktiv næringspolitikk for det grønne skiftet.
SV har laget sin egen grønne giv, inspirert av EU. Men leser man
den grundig – som jeg har gjort – skal jo alle de varene til Europa.
Det er jo der markedet er. Da tror jeg det er ganske lurt å ha et
forutsigbart forhold til det markedet, for det er ikke snakk om
ferdigvarer i en veldig tradisjonell forstand. Det er varer som
skal inngå i komplekse verdikjeder, mye mer enn vi har vært vant
til til nå.
Jeg tror faktisk
vi går inn i en tid da forskjellen mellom EØS og medlemskap blir
større enn den har vært, for verden går ikke i retning av mer åpenhet
og frihandel – dessverre, vil jeg si. Verden går i retning av mer
regionalisering og mer geopolitisk konkurranse også i handelspolitikken.
Det er ikke et fritt og åpent marked utenfor Europa som venter på
oss, slik som det burde vært. Dette beklager jeg, men det er en
sannhet, og trenden er tydelig. Det er derfor viktigere og viktigere
at vi både tar vare på EØS og – der vi trenger det – kanskje også
fortsetter å supplere EØS med tilleggsavtaler, f.eks. noe som bringer
oss tettere i inngrep også når det gjelder industri og næringsdelen
av EUs grønne giv.
Dette er en helt
essensiell del i nytenkningen i Arbeiderpartiet om staten, markedet
og en mer aktiv næringspolitikk. Det er rett og slett umulig uten
at vi minst har en EØS-avtale.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:25:04 ] : Senterpartiet står for
handelsavtaler. Det er hele vår tradisjon. Vi står for å forhandle
handelsavtaler med myndighet. Norge har gode forhandlingskort, men
det er utrolig viktig hva slags holdning den norske regjering som
forhandler handelsavtaler, har. Denne regjeringa har én holdning. Den
regjering som forhandlet handelsavtalen i 1972, med Jens Evensen
som sentral person, hadde en annen holdning. Hvilken holdning har
regjeringa, med sin basis i Stortinget? Det er det avgjørende spørsmålet.
Velferdsproduksjonen
i Norge er helt grunnleggende for velferdssamfunnet. Senterpartiet
er helt tydelig på at offentlige og ideelle aktører er basisen,
og vi ønsker å dempe de kommersielle, de børsnoterte velferdsaktørene.
Da må vi ha myndighet til å gjøre det.
Ved EØS-avtalen
eller ved frys- og skralleavtaler svekkes Stortinget, en avgir myndighet.
Stortingets makt erstattes ikke av overnasjonale folkevalgte organer.
De erstattes ikke av overnasjonale folkevalgte organer som kan skiftes
ved valg. Nei, de erstattes av markedskrefter, og de erstattes av
domstolsbehandling ved konflikter. Er det noe rart at folk reagerer?
Det er helt logisk. Det er helt riktig. Derfor er det Senterpartiets
rolle at reaksjonene må formes inn i et demokratisk spor, ikke som
proteksjonisme, som er høyreorientert, men det demokratiske sporet
som Nei til EU-general Kristen Nygaard i sin tid sto som eksponent
for. Jeg kjenner det meget godt.
Senterpartiet
er et produksjonsparti. Vi er et parti som skaper verdier før vi
bruker dem. Vi er ikke konsumpartiet. Vi skal ha inntekter før vi
har utgifter, men da må vi ha en næringspolitikk som er tuftet på
hva som er Norges forutsetninger. Da må Stortinget ha myndighet
til å legge rammebetingelser sånn at man får lønnsomhet for det
næringslivet vi ønsker. Da skal en ikke ha en tvangstrøye som en
EØS-avtale eller andre forpliktelser.
Dette er spørsmål
alle partier bør diskutere, sammen med arbeidslivspolitikken. Det
snakkes så kjekt om at en skal ha full sysselsetting og kamp mot
ledighet. En får sjølsagt ikke det hvis ikke Stortinget har mulighet
til å styre arbeidsmarkedet. Vi må snart få en reell diskusjon om
de logiske sammenhengene. Vi må få en diskusjon om systemkritikk,
ellers vil reaksjonene øke, fordi avmakta øker.
Margunn Ebbesen (H) [12:28:17 ] : Vi begynner å nærme oss slutten
på debatten, og jeg ønsker å takke alle som har deltatt i debatten,
for at de har deltatt i debatten. Det har vært kort tid på sakene,
men likevel ser vi at det har vært god deltakelse fra Stortinget
i debatten her i salen i dag, og det er veldig, veldig viktig.
Jeg tenker at
det vi i hvert fall nå ser med denne avtalen, er at den ikke er
like god som en EØS-avtale. Jeg håper at vi tar det med oss i debattene
og diskusjonene videre framover. EØS-avtalen må vi hegne om. Vi
må ikke – jeg har brukt ordet «kødde» tidligere, beklager – gjøre
noe galt med EØS-avtalen. Alle sammen må vi hegne om den videre
framover.
Til dette med
tiden og demokratiet. Ja, det er et demokrati i Stortinget i dag.
Vi er veldig mange som er for inngåelsen av denne avtalen, det er
bare noen få som ikke er enig. Det respekterer vi. Slik er det i
demokratiet vårt.
Nå har vi en avtale
som er bra for oss alle sammen. Vi sørger for å få på plass avtalen,
som er bra for næringslivet, som er bra for arbeidsplassene, og
som er bra for vårt forhold til Storbritannia framover.
Takk for debatten,
alle sammen, og god sommer!
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad på inntil 1 minutt.
Terje Aasland (A) [12:29:52 ] : Jeg lurer litt på hva som egentlig
er Senterpartiets syn i denne saken. Det er litt alvorlig. For det
første endrer ikke denne avtalen Norge som velferdsstat. Den endrer
ikke vår mulighet til å opprettholde sterke offentlige tjenester,
og den endrer heller ikke på Arbeiderpartiets ambisjon om å stoppe
privatiseringen av offentlige tjenester etter valget, viktige velferdstjenester
som f.eks. sykehustjenester. Tvert om er den et godt grunnlag videre.
Det er ikke sånn at EØS-avtalen er en tvangstrøye. EØS-avtalen er
i utgangspunktet et regulert dansegulv som byr opp norsk næringsliv
og norske folk til å bruke det, handle på det og følge de spillereglene
som ligger i tilknytning til det. Jeg er litt forundret over hvor
langt enkelte representanter går i sin omtale av denne meldingen,
og for så vidt også andre avtaler som allerede er inngått, og som
er helt vesentlige for det norske samfunnet.
Espen Barth Eide (A) [12:31:05 ] : Jeg ble inspirert til å
minne representanten Lundteigen om at Senterpartiet skal stemme
for denne avtalen, i hvert fall hvis de stemmer i tråd med innstillingen.
Man kunne få inntrykk av at det motsatte var tilfellet, men hvis
noen skulle være i tvil, er det altså slik det foreligger akkurat nå.
Representanten
Lundteigen og jeg er enige om mye, selv om det er nyanser i vårt
syn på forholdet til Europa. En av de tingene vi er enige om og
har vært enige om i mange år, er at det er viktig at vi tar vare
på norsk landbruk, og at det krever både et betydelig støttenivå
og et solid tollvern. Derfor har vi i fellesskap skjerpet tollvernet.
Jeg er veldig
stolt av at jeg var med på å innføre en økt ostetoll som har betydd
ganske mye for norske melkeprodusenter. Som utenriksminister den
gang tok jeg kampen i Brussel mot EU-kommissærer som hadde lest EØS-avtalen
dårligere enn meg, og som trodde dette var et brudd på avtalen,
men det var det altså ikke. Vi vant, og vi fikk ingen sanksjoner
mot oss, for dette hadde vi rett til på grunn av måten EØS-avtalen
er skrudd sammen.
EØS-avtalen beskytter
norsk landbruk på en måte som frihandelsavtaler aldri vil kunne
gjøre. Det denne avtalen har gitt en liten forsmak på, er nettopp
det dilemmaet som kommer hvis man virkelig skulle forholde seg til
Europa gjennom frihandelsavtaler. Da får man det ugjendrivelige
dilemmaet å velge mellom offensive og defensive interesser – fisk
og landbruk som eksempel. Det er ugjendrivelig sant, og det er alltid
et problem, fordi motparten vil kreve motytelser der hvor vi vil
ha mer adgang til markedet, ved at de får mer adgang til markedet
der vi ikke vil gi det. Da får man enten en dårlig avtale, eller
man må velge.
Som den gang ganske
ung statssekretær, første gang jeg var det i Utenriksdepartementet
under Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenbergs første regjering, ble
jeg spurt om jeg kunne være brydd med å prøve å samordne Fiskeridepartementets
og Landbruksdepartementets interesser i WTO-forhandlingene. Det
fant jeg ut var en krevende jobb, og jeg tror de jobber med det
fortsatt i flere departementer, også i Næringsdepartementet.
Dette viser nettopp
det dilemmaet vi har, og som er løst i EØS-avtalen i landbrukets
favør, fordi det gir resten av norsk næringsliv en sikker adgang
uten at man hele tiden må kompensere på landbrukssiden. Det mener
jeg at ikke minst de partier som pretenderer å stå nært landbrukssektoren,
burde ta litt mer på alvor. Jeg er kjent med at dette er et standpunkt
som er ganske godt forstått i viktige landbruksorganisasjoner, at
EØS-avtalen er kanskje det beste man har hvis man faktisk vurderer alternativene
der ute.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:34:07 ] : Jeg hørte representanten
Lundteigen si at Senterpartiet er for frihandelsavtaler. Det er
mye mulig, men jeg bare lurer på om Senterpartiet forstår hva en
frihandelsavtale er. Det er jo slik at man da tar et helt lands
bruttonasjonalprodukt, putter det inn i et Excel-ark, og så begynner
man å forhandle linje for linje nedover på produkter og tjenester
om hvordan man regulert kan samhandle mellom to nasjoner.
Dette er det vi
slipper med hele EØS-avtalen. Den er ferdig forhandlet. Det gjør
at vi har en friksjonsfri adgang til vårt viktigste og største marked.
Som statsråden også sa: Dersom man har utfordringer med denne frihandelsavtalen
med Storbritannia, er dette scenarioet vi hadde måttet gå gjennom
dersom vi skulle forhandle med alle landene direkte i EU og også
med resten av verden.
Det høres så tilforlatelig
ut når Lundteigen sier at han vil gi norske bedrifter, organisasjoner
og ideelle stiftelser fortrinn ved offentlige innkjøp. Hvorfor kan
vi ikke bare gjøre det, da? Det EØS-avtalen krever av oss, er ganske
enkelt likebehandling av konkurranse på like vilkår. Det Lundteigen
reelt sett tar til orde for, er at nasjonalstater skal kunne diskriminere
utenlandske bedrifter.
Hva ville skjedd
med norsk eksportindustri, som eksporterer for 773 mrd. kr og skaper
verdier og arbeidsplasser her hjemme, dersom andre land skulle oppført seg
mot utenlandske bedrifter slik Lundteigen vil at Norge skal oppføre
seg mot utenlandske bedrifter her? Det er som om Storbritannia,
Tyskland og Frankrike kunne diskriminere norske bedrifter for å
gi fortrinnsrett til sine egne. Senterpartiet setter altså 773 milliarder norske
kroner, norske bedrifter og norske arbeidsplasser i spill. De sier
at de er for frihandelsavtaler, men hvilke land vil ha frihandelsavtaler
på Senterpartiets premisser? Vi ville ikke hatt avtaler mellom noen
land i hele verden.
EØS-avtalen er
den avtalen som sikrer like vilkår for norske bedrifter på vårt
største og viktigste marked. Jeg mener også at EØS-avtalen er mye
mer enn bare et marked. Det er først og fremst et verdifellesskap.
Dagens frihandelsavtale, som er denne debatten, sikrer en regulert adgang
til Storbritannias marked. Det er en kjempeviktig avtale for Norge,
og de partiene som stemmer for denne avtalen i dag, er de partiene
som da sikrer norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:36:49 ] : Jeg har sittet og
fulgt litt med. Jeg må jo si at det er Stortinget som bestemmer
og skal bestemme, det er vi i denne salen som skal bestemme. Tidligere
har vi snakket veldig mye om at vi trenger flere arbeidsplasser,
vi må klare å skape flere arbeidsplasser. Ett punkt her sier at
vi ikke klarte det på fisk, det ble ikke så bra, vi får det ikke
til slik det er nå. Når jeg kommer til Finnmark, drar til Berlevåg,
Båtsfjord, Mehamn eller hvor det måtte være: Nei, vi fikk det ikke
til, det ble ikke bra nok, dere må nok bare se at fisken går forbi,
den skal fortsatt produseres andre plasser enn hos oss. Det er akkurat
der det ligger.
Hvorfor klarer
vi ikke å få det til? Man sier at vi har så mange arbeidsplasser
– 15 000, er det ikke det vi har innenfor fiske? Vi kunne ha doblet
dette, det er klart at vi må jo det. Vi er nødt til å få til mer
produksjon av det vi har selv, slik at folk i Berlevåg og andre
plasser får det til.
Man sier at ingen
avtale kan bli bedre enn EØS-avtalen var. Jeg er veldig usikker
på det. Det har i hvert fall ikke ført til så veldig mye bra rundt
det opplegget som vi har i Finnmark. Vi ser at det er stadig flere
som flytter på grunn av at det ikke er arbeid nok rundt de råstoffene
vi har. Det blir kjørt til produksjon andre plasser. 15 000 arbeidsplasser
kunne lett ha blitt doblet, og det ville ha betydd utrolig mye for
Finnmark. Så sier man at vi må bli enige, vi må kjøre på, vi må
undertegne denne avtalen og få den på plass. Arbeiderpartiet sier
at vi kan reforhandle den. I stortingsmøtet kan vi reforhandle den hvis
det er det om å gjøre. Jeg håper at det er tilfellet. For det viktigste
for Arbeiderpartiet, ut ifra de siste innleggene jeg har hørt, har
vært at man skal skape flere arbeidsplasser. Da må vi jaggu ta tak
i det alle sammen.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:39:58 ] : Etter å ha hørt på denne
debatten kan man få inntrykk av at Norge er det eneste landet som
står opp for sine egne interesser i forhandlinger med andre land,
at Norge ikke har noe å tilby andre land, at andre ikke har noen
interesse av å handle med oss, og at vi bare burde være takknemlige for
å få lov til å være en del av omverdenen, omtrent.
Men jeg tror alle
kan være enige om at Norge og Storbritannia har en gjensidig interesse
av vårt handelsforhold. Vi har en gjensidig interesse av en handelsavtale.
På samme måte som det har vært krevende forhandlinger for Norge,
er det også krevende forhandlinger mellom Storbritannia og andre
land når de skal inngå sine avtaler. For Senterpartiet har det vært
utrolig viktig at landbruket beskyttes. Regjeringen har beskyttet
deler av landbruket, men åpnet for økt import, som vil gå ut over
norske arbeidsplasser i landbruket på områder som fjørfe og svin.
Hvis man ser på
frihandelsavtaler som Storbritannia har med andre land, ser man
at også britene er interessert i å beskytte sitt landbruk. For eksempel
har de nå blitt enige med Australia om en ny frihandelsavtale. Den tok
det også lang tid å bli enige om, på grunn av at det var uenighet
om landbruk. Men uenigheten, der saken sto og stampet, handlet om
at britene fryktet at hvis australierne fikk økt adgang til eksport
til Storbritannia, ville det true britisk storfeproduksjon, på samme
måte som Senterpartiet har vært bekymret for at import av storfekjøtt
til Norge fra Storbritannia ville true norsk kjøttproduksjon. Det
handler om at Australia har tillatt å bruke en del sprøytemidler
og vekstfremmende hormoner som det ikke er tillatt å bruke i Storbritannia,
og som gjør at bøndene kan produsere kjøtt for en lavere kostnad
enn de kan i Storbritannia. Ergo vil det utkonkurrere britiske arbeidsplasser.
Dette er ikke unikt for Norge.
Når det gjelder
EØS-avtalen, kan man få inntrykk av at dette er en helt problemfri
avtale, og at det ikke finnes et eneste problem med den. Det er
feil. For eksempel har Fellesforbundet krevd at man får en utredning
av avtalen fordi den er vanskelig å leve med. LO har bedt om at man
bruker reservasjonsretten i større grad fordi EU-regler gjør at
vi ikke klarer å ha tiltak mot sosial dumping. I Arbeiderpartiet
er meningene delte, og det er tydelig at man har sendt det mest
EU-vennlige kampvåpenet sitt inn i stortingssalen her i dag. Men
heldigvis gjenspeiler det ikke meningene i denne salen eller meningene
i befolkningen. Motstanden mot overkjøringen fra EU er stor der
ute, og det tar Senterpartiet på alvor.
Margunn Ebbesen (H) [12:43:18 ] : Jeg kan ikke la det stå uimotsagt
når representanten Adelsten Iversen viser til at vi ikke fikk til
noe mer på fisk. Jeg håper representantene forstår at når man forhandler,
så handler det om å gi og ta. Det vi har gjort nå, er at vi har
klart å beholde importvernet på landbruksprodukter. Hvis vi skulle
fått til mer på fisk, måtte vi ha gitt mer på landbruksprodukter.
Så når representanten
reiser tilbake til Finnmark og er bekymret for at vi fikk til for
lite på fisk, må han huske at det er en grunn til det. Det er fordi
man har beskyttet landbruksproduktene. Men vi har kun gitt 2 promille
av norsk kjøttproduksjon i disse forhandlingene. Det er viktig at
vi har det med oss. Så når man reiser rundt og forteller at vi ikke
fikk til mer på fisk – vi skulle gjerne hatt mer på fisk – må man
også ta med seg hele historien om hvorfor man ikke fikk til mer
på bearbeidede fiskeprodukter. Det er viktig.
Ingalill Olsen (A) [12:44:40 ] : Jeg beklager å måtte forlenge
debatten, men det var det usedvanlig ulogiske innlegget fra representanten
Adelsten Iversen som fikk meg til å ta ordet. Senterpartiet skal
stemme for avtalen, slik jeg har forstått det. Adelsten Iversen
sier at avtalen er for dårlig, det er greit nok, men samtidig argumenterer
han mot EØS-avtalen, som faktisk er bedre enn denne avtalen. Det
er jo fullstendig ulogisk.
Jeg bor i det
samme området som Adelsten Iversen. Det går ikke an å si at det
er på grunn av EØS-avtalen at folk flytter fra Finnmark. Vi er et
fiskeriavhengig område. Vi er avhengige av EØS-avtalen. Vi er nødt
til å ha markedstilgang. Vi må innse at vi er et lite land med litt over
5 millioner innbyggere, som trenger å ha en avtale med markedsadgang
til det store europeiske området.
Jeg er glad for
at vi har fått en avtale med Storbritannia. Det er synd at vi ikke
har fått til absolutt alt, men vi er nødt til å gi for å få noe.
Vi skulle gjerne hatt enda bedre tilgang for bearbeidede produkter,
det er jeg den første til å si noe om, men vi skal avveie, ikke
minst i forhold til landbruk. Det er vi interessert i, og det ønsker
vi i dette parlamentet. Men vi kan ikke være så ulogiske som det
som her framkommer. Hvis man ikke kan leve med denne avtalen, som
faktisk er dårligere enn EØS-avtalen, er det vanskelig å forstå
hvordan Senterpartiet kan stemme for, men jeg håper de gjør det.
Tom-Christer Nilsen (H) [12:46:52 ] : På tampen av denne debatten
finner jeg behov for å si på vegne av Høyre at denne avtalen inngås
i god tro. Det betyr at vi faktisk har tenkt å oppfylle intensjonen
i avtalen og beholde og basere samarbeidet og handelen med Storbritannia
på de betingelsene som ligger i avtalen. Jeg føler behov for – etter
å ha hørt innleggene til Lundteigen og Adelsten Iversen opp mot
innleggene fra Enger Mehl – å spørre om det faktisk er Senterpartiets
intensjon, om man faktisk inngår denne avtalen og stemmer for den
i god tro.
For man har her
sagt at man egentlig mener at Stortinget skal kunne overprøve alle
elementer i avtalen på egen hånd. Man har her sagt at avtalen ikke
er god nok. Man har fra Adelsten Iversens side sagt at avtalen egentlig
bør reforhandles i høst. Samtidig skal man stemme for avtalen.
Når to avtalepartnere
avtaler noe, er – i hvert fall sett fra vårt ståsted – intensjonen
at man faktisk skal holde det man avtaler. Inntrykket som her skapes
fra Senterpartiet, er at man ikke har tenkt å gjøre det. Man har tenkt
å forsøke å forandre dette unilateralt hele veien. Det er inntrykket
som etterlates når Adelsten Iversen og Lundteigen taler. Det kan
da være greit, når jeg ser at Lundteigen har tegnet seg til en kort
merknad etterpå, å oppklare: Er det slik at Senterpartiet i dag
stemmer for en avtale de har tenkt å holde, eller en avtale de har tenkt
å ikke holde eller å endre på egen hånd hvis de får sjansen til
det? Det opplever jeg ikke som en seriøs tilnærming til dette veldig
seriøse spørsmålet. Man må være klar over at også våre samarbeidspartnere
hører på det vi sier når vi skal inngå sånne avtaler.
Det er viktig
for meg å understreke at vi inngår denne avtalen i god tro. Ingen
har tvunget oss til å gjøre denne avtalen. Vi har frivillig gått
inn på det som avtalen inneholder. Vi ønsker å oppnå det som avtalen
inneholder.
Hvis denne avtalen
er ubalansert på noen måte, er det på dette: nemlig at vi får tilgang
til et marked på 64 millioner mennesker og kunder på de samme vilkårene
som vår avtalepartner får tilgang på et marked på 5 millioner. Det
er en skikkelig stor fordel for Norge.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:49:26 ] : Senterpartiet er for
handelsavtaler. Det vi påpeker, er at EØS-avtalen og frihandelsavtaler
som innebærer frys- og skralleprinsippet, reduserer Stortingets
handlefrihet. Vi stemmer for avtalen. Vi står ved avtalen. Men vi
påpeker hva som er det demokratiske problemet ved avtalen.
Representanten
Aasland slår ring om at Arbeiderpartiet ønsker velferdstjenester
som er offentlige og ideelle og ikke kommersielle og børsnoterte
– meget bra. Da er vi enige om det, og da skal vi slåss for det.
Det er ikke noe rart at regjeringa er med på Arbeiderpartiets forslag
hvor en ber regjeringa «om mulig inkludere», for det er jo regjeringa
som definerer hva som er mulig. Men det viktige er hva Aasland sa.
Barth Eide er
EU-tilhenger. Han sier at en EU-avtale er dårlig for jordbruket.
Det som er saken nå, er EØS og WTO, og Barth Eide har nå gjort seg
til talsmann for å bruke det handlingsrommet vi har. Det er glimrende, det
gleder jeg meg til å se, og det er positivt.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel