Stortinget - Møte torsdag den 17. juni 2021

Dato: 17.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 663 S (2020–2021), jf. Prop. 210 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:52:18]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia (Innst. 663 S (2020–2021), jf. Prop. 210 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Først må jeg få takke Stortinget og komiteen for at de på strak arm tok utfordringen med å sørge for en rask og riktig sluttbehandling av frihandelsavtalen med Storbritannia her i Stortinget. Jeg takker også næringsministeren, som med korte frister har svart opp våre henvendelser. Denne avtalen er viktig for både norsk og britisk næringsliv. Ikke minst er den viktig for norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Derfor var det viktig å sørge for en rask behandling her i Stortinget.

SV støtter ikke inngåelsen av frihandelsavtalen, men bortsett fra det er det en samlet komité som står bak inngåelsen av frihandelsavtalen med Storbritannia.

I høringen kom det fram at Sjømat Norge og Norges Bondelag begge var misfornøyde med tapte muligheter gjennom denne avtalen – da fra hvert sitt ståsted. Attac Norge var sterkt kritisk. Øvrige høringsinstanser var stort sett fornøyd og mente det var en omfattende, god og balansert avtale.

Etter Storbritannias uttreden fra EU er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein har derfor forhandlet om en frihandelsavtale med Storbritannia siden august 2020, og 4. juni ble den lagt fram for Stortinget for samtykke.

Selv om avtalen er balansert og god, vil ikke en frihandelsavtale kunne erstatte EØS-avtalen. Det at Storbritannia ikke lenger er en del av EØS-avtalen, innebærer at flere nye handelshindre vil oppstå, og ikke alle disse vil kunne løses gjennom en frihandelsavtale. Men når det er sagt, er vi allikevel fornøyd med at vi i dag er der at avtalen er på plass. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS, og vi er avhengig av handel med Storbritannia. Vår handel med Storbritannia omfatter mer enn handel med varer. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester. Videre er også Storbritannia et av de aller viktigste markedene for grønne næringer som havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen.

Det er godt å registrere at målet med å få framforhandlet en avtale som var minst like god som avtalen mellom Storbritannia og EU, er nådd. Frihandelsavtalen sikrer at norske varer i Storbritannia møter de samme regulatoriske krav som varer fra EU. Dette er viktig for norsk konkurransedyktighet på det britiske markedet. Det at avtalen også sikrer like gode – eller bedre – vilkår som det konkurrenter fra EU har på det britiske markedet innenfor områder som handel med tjenester og investeringer og offentlige anskaffelser, er veldig bra.

Industrien har i mer enn 60 år hatt tollfrihet for industrivarer. Dette videreføres i avtalen.

Når det gjelder sjømat, hadde noen av oss i alle fall store ambisjoner om at en nå skulle sikre Norge en økt markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter. Dessverre klarte en ikke dette når en nok sto i dilemmaet med også å sikre norske landbruksvarer mot import. Alle politiske partier tar til orde for at en ønsker mer bearbeiding av norsk sjømat i Norge. Det kan det bli vanskelig å oppnå når våre bearbeidede produkter blir møtt med store tollkostnader når de når en grense.

Det er viktig at avtalen sikrer at tollsatser og tollfrie kvoter som norske eksportører hadde tilgang til før Storbritannia forlot EU, videreføres. Det betyr at hel fersk og fryst torsk og hyse fremdeles eksporteres tollfritt til Storbritannia. Videre sikrer avtalen forbedringer for enkelte produkter, deriblant fryste pillede reker og fryst filet av hyse. For fryst filet av torsk har vi fått en betydelig tollfri importkvote.

På landbruksområdet har Norge i forhandlingene valgt å skjerme gressbasert produksjon i melke- og kjøttsektoren. Dette er produkter som er viktige for å opprettholde landbruk over hele landet. I denne avtalen er det ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt, meieriprodukter eller kjøtt av sau og lam. Det kan være verdt å nevne at innrømmelsene som er gjort på kjøtt, utgjør 2 promille av samlet norsk kjøttproduksjon, og at for ost er det ingen økning i kvote.

Avtalen omfatter mye mer enn hva jeg ramser opp her. Det er i det store og hele veldig bra at vi har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia, som er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS.

Terje Aasland (A) []: La meg starte med å si at dette er en stor og viktig avtale for Norge og for norsk næringsliv, som Stortinget har behandlet på kort tid. Vi skulle gjerne hatt mer tid, men vi skal ikke unnskylde oss med at tiden har vært kort. Vi ønsker å gjennomføre avtalen på en god måte.

Storbritannia er en av våre aller viktigste handelspartnere og vår største mottaker av eksport fra norsk næringsliv, som er et viktig område. For norsk næringsliv er det derfor avgjørende at vi sikrer god markedstilgang når britene har valgt å forlate EU.

I all hovedsak opplever jeg at innspillene som har kommet etter at avtalen ble presentert og offentliggjort, bekrefter at det er en så god avtale som mulig, og at vi har fått en realistisk tilnærming til det britiske markedet. Jeg har likevel forståelse for at sjømatbedriftene er skuffet over at Norge ikke har oppnådd bedre markedsadgang for bearbeidet fisk, samtidig som landbruksinteressene er litt frustrert over at en må stille nye tollinjer til disposisjon for britene. I sum betyr vel de to – skal vi si – frustrasjonene i utgangspunktet at balansepunktet er greit, men det er viktig at en har kontroll på dem, fordi det er følsomme og viktige virksomheter for Norge.

Det betyr ikke at avtalen er uten utfordringer. Sjømatnæringen er eksempelvis bekymret for utfordringen med økte kostnader som følge av at Storbritannia ikke har ønsket å beholde veterinæravtalen med EØS-landene. Det er et viktig tema. Tilsvarende vil industrien oppleve økte kostnader knyttet til eksempelvis dokumentasjon av opprinnelsesland. Dette er nye handelshindre som vi må fokusere på å minimere i fortsettelsen. Disse utfordringene er imidlertid først og fremst en veldig god påminnelse om hvor viktig EØS-avtalen egentlig er for Norge og for norsk næringsliv. Stemmene som har argumentert for at vi kan si opp avtalen og reforhandle og lage nye frihandelsavtaler, har nå fått en utfordring med den nye UK-avtalen. Det er i hvert fall vår oppfatning. Denne avtalen er av mange ulike grunner en dårligere avtale for vår handel med Storbritannia enn det EØS-avtalen i utgangspunktet var.

De mest kritiske innspillene til avtalen har gått på dette med såkalte frys- og skralleklausuler. Jeg har registrert at enkelte mener avtalen snevrer inn vårt nasjonale handlingsrom. En avtale mellom to parter vil alltid handle om å gi fra seg noe for å få noe igjen. Det finnes derfor ingen avtaler som i utgangspunktet er ideelle sett fra bare den ene partens side. Samtidig er de svarene og det vi har fått gå inn i, en veldig god analyse av at vi ikke gir fra oss kontroll over naturressursene våre, offentlige tjenester eller andre interesser som er viktige for Norge. Jeg opplever at unntakene som er gjort fra ulike bestemmelser, i all hovedsak reflekterer områder der det er bred politisk enighet om at vi skal ha nasjonal kontroll, og det er særdeles viktig for oss.

Det er også grunn til å understreke at de begrensningene som følger av avtalen, i all hovedsak er begrensninger vi allerede har akseptert innenfor det som har vært EØS-avtalen. Statsråden har også gitt gode avklaringer på viktige spørsmål for komiteens behandling, men det er beklagelig at vi ikke har hatt en prosess der vi har fått forankret disse rammene for avtalen i Stortinget tidligere og underveis i prosessen. Det ville gjort saksbehandlingen mye enklere.

Det er også grunn til å understreke at skepsisen til frys- og skralleklausuler i frihandelsavtaler er stor, og jeg mener at slike klausuler ikke nødvendigvis bør være – skal vi si – en ramme rundt de forhandlingene vi normalt skal føre på frihandelsområdet. Jeg mener også at det vil være en stor og viktig sak om en bestemmer seg for å fjerne unntak fra listen i denne frihandelsavtalen. Slike endringer vil i praksis være irreversible forutsatt at avtalen ikke sies opp eller reforhandles, og må derfor være underlagt demokratisk kontroll. Stortinget bør derfor godkjenne slike endringer i listingen. Det synes jeg det er viktig å understreke.

Avslutningsvis er det grunn til å understreke hvor viktig denne avtalen er for tusenvis av norske arbeidsplasser. Arbeiderpartiet tar opp ett forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere 'nye tjenester' i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»

Jeg ber om å få korrigere forslaget noe, slik at det som sto mellom kommaene, «i tråd med forbeholdet de øvrige avtalepartene har hatt», strykes og utgår, og så håper jeg at Stortinget kan slutte seg til dette forslaget. Jeg tror det er viktig i fortsettelsen. Begrunnelsen – veldig kort – for det er at vi har fått gode svar, men vi vil likevel mene at det er riktig at vi kan innta dette som en del av det videre arbeidet for regjeringen i tråd med denne avtalen.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp det forslaget han refererte, med endringer.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Storbritannia har tatt et modig valg ved å forlate EU, i tråd med folkeviljen i landet.

Norge har et tett og godt samarbeid med Storbritannia som bør utvikles videre. Det handlingsrommet, nå som Storbritannia er utenfor EU, må brukes av Norge. Handel mellom våre to land er viktig, særlig for Norge, og Senterpartiet kommer til å være en pådriver for at vi øker samarbeidet mellom Storbritannia og Norge i framtiden.

I dag behandler vi den mest omfattende handelsavtalen Norge har inngått etter EØS-avtalen. Senterpartiet mener at vi av hensyn til næringslivet nå ikke har noe annet valg enn å behandle denne saken før sommeren. Det er likevel grunn til å stille et kritisk spørsmål knyttet til at en så stor, omfattende og viktig avtale hastebehandles på 14 dager, særlig når avtalen har innhold som bl.a. går drastisk ut over norske landbruksvarer, og når det er klausuler i avtalen som i stor grad begrenser det framtidige politiske handlingsrommet.

Det som kjennetegner Norge, er at vi har åpne grenser og lite tollvern. En konsekvens av at Norge har lite tollmurer, er at vi har lite å gi i forhandlinger. Tidligere hadde vi en del tollsatser som vi kunne bruke i denne typen forhandlinger. De ble ensidig opphevet av regjeringen i forrige stortingsperiode. Senterpartiet frykter nå en utvikling der tollvernet bygges ned bit for bit. Avtalen med Storbritannia svekker nå tollvernet både for kylling, for svin og for grønt, og det kommer på toppen av at importen av matvarer til Norge allerede er altfor høy. Senterpartiet støtter ikke at Norge i forhandlinger alltid ender opp med å gi tollreduksjon på landbruksfeltet, fordi vi har lite tollmurer ellers.

Norge har en veldig liberalisert tjenestesektor som i stor grad er åpen for utenlandske tjenesteleverandører. Denne liberaliseringen har spesielt skjedd gjennom EØS-avtalen og WTOs GATS-avtale. Det er likevel stort behov for å se hva det er som ligger inne i denne avtalen. Nå er det første gang Norge inngår en handels- og investeringsavtale som inneholder frys- og skralleklausul og negativ listing. Senterpartiet er skeptisk til hva slags konsekvenser det kan få, og om vi har reell oversikt over det i dag. Frys- og skralleklausulene og negative lister, som vi nå ser i denne handelsavtalen, ble veldig tungt kritisert da de var inne i TISA-forhandlingene.

Norge har ikke ført opp at vi vil skjerme såkalte nye tjenester, slik Island, Liechtenstein og Storbritannia har gjort. Det mener Senterpartiet er bekymringsverdig. At Norge ikke har ført opp nye tjenester, betyr at alle tjenester som ikke er inkludert i FNs produktklassifisering fra 1991, f.eks. før internett, og alle framtidige tjenester som ennå ikke er oppfunnet, automatisk vil bli underlagt avtalens bestemmelser. Med et høyt digitaliseringstempo og kunstig intelligens skapes det stadig nye tjenester, og det er helt umulig å forutse hvordan tjenester som ikke engang eksisterer nå, vil komme til å påvirke samfunnet, demokratiet og naturen i framtiden, og hvordan vi bør regulere dem for å beskytte alminnelige interesser. På grunn av den utformingen og de klausulene som ligger her nå, innebærer altså den handelsavtalen som vi er i ferd med å inngå, en stor båndlegging av det framtidige politiske handlingsrommet til Norge. Derfor fremmer Senterpartiet et forslag om at regjeringen sørger for at det kommer inn en formulering i avtalen fra norsk side som gjør at vi kan regulere også nye tjenester, og at avtalen for vår del inneholder de samme sikkerhetsmekanismene som for Island, Liechtenstein og Storbritannia.

Da vil jeg ta opp forslaget vårt.

I tillegg har det kommet inn et par andre forslag, fra Arbeiderpartiet og fra SV og Rødt. Dem kommer Senterpartiet til å støtte subsidiært. En mangel med avtalen er at den ikke er konsekvensutredet, og særlig det som ligger i forslaget fra SV og Rødt, som går på å konsekvensutrede de reguleringene, negativ listing og frys og skralle, mener vi er viktig å få gjort.

Presidenten: Da har representanten Emilie Enger Mehl tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV støttar også forslaga frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Det er gode forslag. Eg håper posisjonen les dei og vurderer dei sterkt. Det er jo ein tendens til at alt som kjem frå opposisjonen, skal ein automatisk stemme ned. Det har nesten gitt komiske utfall.

Den mest omfattande handelsavtalen sidan EØS-avtalen har det blitt sagt at dette er, og det trur eg stemmer. EØS-avtalen blei grundig debattert i det offentlege rom. Eg spurde representanten Lundteigen om kor lang tid ein eigentleg brukte på den debatten i 1992. Det var mykje tid. To veker har ein fått til denne avtalen – to veker. Vi hadde ei høyring berre ei lita helg etter at Stortinget fekk sendt over avtalen, og det var enormt mange organisasjonar og rørsler i det norske samfunnet som ikkje eingong hadde fått med seg at det var ei høyring, og knapt hadde fått sett seg inn i avtalen.

Dette føyer seg inn i ein trend der ein betraktar demokratiet som noko som er byrdefullt, der folket er ei byrde for styringa til staten. Når ein ikkje involverer folk i den mest omfattande handelsavtalen sidan EØS-avtalen, som er av omfattande betyding for folk flest, og dei ikkje eingong har moglegheita til å setje seg inn i dette, da har vi eit demokratisk problem. At presidentskapet i det norske storting kan gå god for ein sånn type behandling, synest eg er ganske sjokkerande.

Den internasjonale trenden der vi ser at demokratiet blir svekt i land etter land, begynner gjerne innetter i eit demokrati, der ulike former for teknokrati eller ekspertvelde og også autoritære krefter begynner å utfordre ulike typar demokratiske prinsipp. Vi skal ikkje vere så naive og tru at vi ikkje har element av den typen utvikling også i vårt eige land. Dette er eit veldig godt eksempel på korleis ein køyrer over demokratiet, nektar ein open prosess og berre dundrar det gjennom i Stortinget på ufatteleg kort tid.

I demokratiets namn meiner vi i SV at dette burde utsetjast, slik at folk faktisk kan setje seg inn i avtalen, at han faktisk kan diskuterast, at ulike viktige rørsler – fagrørsla hadde ikkje eingong fått med seg at det var ei høyring – kan bli høyrde. Derfor meiner vi at det ikkje er grunnlag for å stemme for avtalen, og at dette må utsetjast. Ein bør utsetje avtalen og ikkje stemme for han.

Så til sjølve avtalen: Han legg opp til ganske nye måtar å tenkje handelsavtalar på, mykje meir regelstyrt, med bruk av negativ listing, frys og skralle, forbod mot ytingskrav, nasjonal behandling og preetablering av investeringar, forbod mot toll på digitale tenester og utstrekt regulatorisk samarbeid osv., osv. Det er ingen i denne salen som aner omfanget av dette, det veit eg. Og det trur eg knapt statsråden veit.

Vi i SV har grave i kva betydinga av ytingskrav er, altså det å kunne stille krav til investeringar som blir gjorde frå britisk side i Noreg. Vi ønskjer f.eks. å byggje opp ei flytande havvindnæring i dette landet. Da vil det vere naturleg at det kan bli knytt ytingskrav til investeringar, sånn at vi kan byggje opp næring og industri på norske premissar. Det blir det forbod mot, ser det ut som, i denne avtalen. Det er eit veldig viktig verktøy i arbeidet vårt med eit grønt skifte og med å etablere nye industriar som ikkje er olje og gass. Eit veldig viktig forslag som kjem frå Senterpartiet, gjeld nye tenester, at ein integrerer dette – elles vil det for all mogleg framtid vere liberalisert. Eg veit ikkje kva type glaskule ein har i regjeringa, men det er altså ei bandlegging av korleis ein skal tenkje politisk om velferdsstat osv. i all mogleg framtid. Og det skal gjennomførast på to veker, utan offentleg debatt.

Så her har vi store spørsmål utan svar, og vi i SV er sterkt kritiske til og veldig bekymra for måten dette blir behandla på av det norske storting, som skal vere forsvararen av det norske demokratiet. Her har ein verkeleg ikkje gjort den jobben ein er sett til å gjere.

Eg tar opp forslaga frå SV.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre har sterk tro på internasjonalt samarbeid. Handel er internasjonalt samarbeid på sitt beste. Vi har en sterk tro på at handel skaper nære relasjoner og bringer land sammen. Handel over landegrenser bringer både velferd og fred, og dette skaper jobber og gir oss muligheter til å utveksle ideer og være en del av et større internasjonalt fellesskap. Handelsavtaler gir velferd, fred og frihet. Vi har en sterk tro på et forpliktende europeisk samarbeid, og at Norge skal være en viktig del av Europa. Et tett europeisk samarbeid er viktig for fred, frihet og velstand.

Men det er noen mørke skyer på himmelen. Det går noen skumle motstrømmer mot samarbeid i verden også. Handelskrig mellom øst og vest skaper uro. Vi merker motstrømmene i Europa også her i Norge. Brexit er et eksempel på hva som skjer når nasjonale politikere bruker energi på å skylde på de andre og skape et fiendebilde av samarbeid fordi de selv ikke klarer å håndtere utfordringer på hjemmebane.

Brexit har skapt stor uro i Storbritannia. Vi kan bare nevne Nord-Irland, forholdet til Irland, en oppblomstring av nasjonalisme i Skottland, og vi har sett på nyhetene at gammel rivalisering mellom britiske og franske fiskere om ressurser i Den engelske kanal er vekket til live. Det britiske pundet har falt betydelig mot euroen etter brexit og sliter også opp mot dollaren.

Brexit er et kraftig varsko til oss i Norge om at vi ikke må kåle det til med våre handelsavtaler. EØS-avtalen er grunnleggende for vår økonomi, våre arbeidsplasser og norsk velferd. Jeg legger merke til at blant de rød-grønne partiene – Rødt, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, partier som tar mål av seg til å ta over flertallet etter stortingsvalget – går tre av fire parti til valg på å si opp EØS-avtalen. Dette uroer meg, det skaper usikkerhet. Vi skal være glad for at vi har en god avtale i EØS. Senterpartiet tror de kan få en bedre avtale med EU, der Norge bare skal få og ikke gi noe til gjengjeld.

I likhet med Storbritannia etter brexit hadde vi i et sånt scenario kastet Norge ut i lange, vanskelige forhandlinger med betydelig usikkerhet for norsk økonomi og for den norske kronen, bare for å komme fram til en ny avtale med våre handelspartnere som kanskje blir dårligere enn det vi har. Nei, vi skal hegne om EØS-avtalen og være glad for at Norge slipper å gå den kanossagangen som britene nå har gått.

Avtalen med britene er viktig for Norge, det er det ingen tvil om. Vi må ha en god avtale med britene, og det har vi fått. Britene sier at avtalen er god, men jeg er ikke så sikker på om det nødvendigvis er fullstendig ektefølt fra britene. En av grunnene til at avtalen er god for Norge – og det tror jeg må være en viktig erkjennelse i denne saken – er at den avtalen er minst like viktig for britene.

Det er ikke sånn at ikke britene har hendene fulle med håndtering etter nettopp brexit. Jeg minner om at tre av de fire rød-grønne partiene som er motstandere av EØS-avtalen, går til valg på å trekke Norge ut av den. Jeg vil på det sterkeste oppfordre norske velgere til å slå ring rundt verdiskaping og den gode avtalen vi har, og ikke eksperimentere med utenforskapet, sånn som britene har gjort. Avtalen med Storbritannia gir Norge muligheter til fortsatt å kunne delta i et stort marked og tilby norske kvalitetsvarer til britene.

Jeg vil si at dette er en balansert avtale. Det viste også uttalelsene som kom etter at avtalen var inngått. Samtidig vil jeg si at jeg er litt i stuss når representanten fra SV, som med å ville utsette en avtale som nå er framforhandlet, faktisk vil kunne sette på spill veldig mange norske arbeidsplasser. Det blir jeg litt i stuss over, men jeg regner med at det er et relativt gjennomtenkt ståsted fra det partiet. Ellers vil jeg også nevne at regjeringspartiene støtter Arbeiderpartiets forslag, som ble fremmet i dag.

Til slutt vil jeg takke dem som har stått for forhandlingene med britene om å få på plass en handelsavtale. Dette gjelder næringsministeren og øvrige regjeringsmedlemmer. Det gjelder også statsapparatet, som har stått på i Norges tjeneste for å få nettopp den avtalen i havn.

Steinar Reiten (KrF) []: Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen. Det er en avtale som er av stor betydning for norsk næringsliv. Regjeringen har gjort et solid stykke politisk arbeid for å sikre norske interesser i forhandlingene og for særlig å sikre fortsatt gode vilkår både for sjømatnæringen og for jordbruket.

I avveiningene rundt de begrensede kvotene på tollfrie jordbruksprodukter som er innrømmet Storbritannia fra norsk side, er det lagt avgjørende vekt på å skjerme de grasbaserte produksjonene. Denne regjeringen står opp for importvernet av norsk landbruk i tråd med Granavolden-plattformen. Det er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et levende og aktivt landbruk i hele landet også i framtiden.

Landbruket og landbasert matproduksjon er Norges største fastlandsnæring med over 80 000 arbeidsplasser i hele landet. Norge som et høykostland med lite dyrket mark og et klima og en topografi som i utgangspunktet ikke er godt egnet for omfattende jordbruksproduksjon, er helt avhengig av å kunne være beskyttet mot billige importerte jordbruksvarer fra utlandet.

Storbritannia er Norges nest viktigste handelspartner etter EU. Derfor var det viktig for regjeringen og for norsk næringsliv at vi nå har fått på plass en god og velfungerende frihandelsavtale med Storbritannia. Det er det landet i verden som mottar mest av norsk eksport, og verdien av denne eksporten utgjør mer enn 22 pst. av Norges samlede eksport.

I tillegg til den store handelen med varer og tjenester er det bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia godt og omfattende. Det dekker et bredt spekter av politikkområder, alt fra handel og økonomi, forsvar og sikkerhet, energi, klima, utviklingspolitikk, polare spørsmål til kultur, idrett og utdanning. Det er om lag 17 000 britiske borgere som er bosatt i Norge, og rundt 30 000 nordmenn er bosatt i Storbritannia. Storbritannia er bl.a. en svært viktig destinasjon for norske studenter. Ikke minst er Storbritannia Norges viktigste europeiske militære allierte. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjonen utgjør også en bærebjelke i vårt overordnede bilaterale forhold.

I forbindelse med inngåelsen av denne avtalen er det også verdt å minne om de nære forbindelsene som har vært mellom Norge og Storbritannia gjennom historien. I år 793 ble munkene ved klosteret på Lindisfarne angrepet av norske vikinger, noe som markerte starten på vikingtiden. Det ble en kombinasjon av handel og plyndring, der nordmennene etter hvert tok over styringen av flere områder i Skottland og Irland. Dublin ble grunnlagt av norske vikinger 50 år senere, og impulser fra kristen keltisk kultur nådde våre strender i stadig sterkere grad, gjennom både treller, handelsreisende og misjonærer. Den irske kongsdatteren Sunniva kom med sitt følge til Norge en gang på 900-tallet. Noen i følget gikk i land på øya Kinn, mens Sunniva og de fleste andre gikk i land på øya Selja, som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Kristendommen i Norge har sterke irske og keltiske røtter, og da Olav den hellige innførte kristenretten på Moster i 1024, var også biskop Grimkjell fra England med som rådgiver i arbeidet med å innarbeide et kristent verdigrunnlag og kultursyn i lovene.

Vi kunne nevnt mange flere koblinger mellom Norge og Storbritannia gjennom historien, men den viktigste er kanskje likevel at da Norge fikk sin egen konge i 1905, var det fetteren til to britiske konger, Edvard VIII og Georg VI, som steg i land i Oslo, den unge kong Haakon med sin britiskfødte dronning Maud og vesle kronprins Olav på armen. Derfor var det naturlig at kong Haakon og den norske regjeringen søkte tilflukt i London under annen verdenskrig, da Storbritannia sto opp mot tyranniet, kjempet for vår frihet og siden har vært vår viktigste allierte i Europa.

Norge og Storbritannia har sterke historiske bånd som binder oss tett sammen, og vi har en grunnleggende og sammenfallende interesse i en regelstyrt verdensorden tuftet på et felles verdigrunnlag. Våre to lands utenriksdepartementer arbeider nå med en felles erklæring om det bilaterale samarbeidet mellom Storbritannia og Norge. Erklæringen slår fast at samarbeidet er tuftet på et felles verdigrunnlag, og det blir nedfelt et prinsipp om regelmessige konsultasjoner på politisk nivå.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen har loset i land en trygg og forutsigbar avtale for norsk næringsliv som ikke minst ivaretar hensynet til landbruk og marine næringer. Også de maritime næringene er godt ivaretatt. Vi er ekstra glad for at de lange forbindelsene mellom våre folk videreføres gjennom et bredt bilateralt samarbeid, inkludert det som har med sikkerhet og forsvarspolitikk å gjøre. Norge og Storbritannia vil føre videre sitt gode og nære forhold som naboland – historisk, politisk og økonomisk – også inn i framtiden.

Bjørnar Moxnes (R) []: På uforsvarlig kort tid har Stortinget blitt bedt om å behandle den mest omfattende handelsavtalen Norge har inngått siden vi ble med i EØS. Under to uker etter at vi som folkevalgte og sivilsamfunn og folk for øvrig fikk første anledning til å bla i avtalen som ble lagt fram, skal den opp til behandling. Disse ytterst få dagene har folk og ikke minst stortingsrepresentanter fått til rådighet for å kunne lese, forstå og analysere over 1 600 sider med handelsjuridisk avtaletekst.

Den har blitt forhandlet fram på rekordtid. Underveis har det vært fullstendig hemmelighold om hva som har ligget på forhandlingsbordet. Det har altså ikke vært mulig for folkelige bevegelser, for fagbevegelsen, for landbruket eller for oss folkevalgte å få innsyn i hvilke deler av samfunnet vårt som var oppe til forhandling.

Avtalen mellom EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein på den ene siden og England på den andre siden er kontroversiell på flere områder utover hemmeligholdet og hastigheten.

Det ligger kontroversielle bestemmelser her, såkalte frys- og skrallebestemmelser. Frysklausulen betyr at dagens liberaliseringsnivå på tjenester og investeringer låses i avtalen, og at f.eks. det å ta tilbake tjenester i felleskapets regi ikke kan finne sted. Skralleklausulen – skralle som vi da kjenner fra pipenøkkelen, som brukes til å stramme én vei – har den funksjonen at den strammer til liberaliseringen i retning mer liberalisering av tjenester og investeringer, også om et demokratisk valgt flertall skulle ønske å gå i en mer fellesskapelig retning enn økt liberalisering.

Da en rekke land, med Norge som initiativtaker og daværende utenriksminister Gahr Støre i spissen, brøt ut av WTO for å lage en avtale mellom de rikeste landene i verden om liberalisering av tjenestesektoren, kalt TISA, var disse omstridte klausulene inne i avtalen. Det var bakgrunnen for at det ble en bred demokratisk mobilisering og motstand mot avtalen, noe som til slutt stanset den. Disse klausulene er etter vårt syn høyst udemokratiske. Regjeringen skriver selv i avtaleutkastet at de sørget for at «fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen», og dermed sørger de for at høyrepolitikken låses fast uansett hvilket demokratisk valgt flertall vi skulle få i framtiden.

Dette er nye bestemmelser, som ikke har vært en del av norske handelsavtaler før, og her går de altså lenger enn EØS i å låse fast liberaliseringer. Vi går også for første gang inn i en avtale hvor vi ikke skal si hvilke sektorer som skal liberaliseres, men tvert imot, vi skal lage såkalte negative lister, altså ramse opp alt det som ikke skal omfattes av liberaliseringskravene i avtalen. List det eller mist det, blir det sagt. Og har vi ikke listet opp alt vi vil unnta av eksisterende eller av framtidige tjenester, mister vi muligheten til å bestemme om dette området skal være under en demokratisk styring eller kommersialisert, privatisert og liberalisert.

Digitaliseringen av samfunnet vårt og tjenestene våre gjør det nesten umulig å vite hvordan tjenester som ikke eksisterer ennå, vil påvirke samfunnet og livet vårt, og hvilket handlingsrom vi ønsker politisk og demokratisk for å kunne regulere tjenestene til det beste for innbyggerne våre, for miljøet og for andre samfunnshensyn.

Vi merker oss også at nye tjenester ikke er inkludert i Norges reservasjonsliste, men inkludert i de øvrige partenes liste.

Vi har heller ikke fått innsyn i de faglige vurderingene som har blitt gjort fra departementene i forbindelse med bindingslistene. Rødt krever at det gjennomføres en konsekvensutredning av avtalen, og at det blir en åpen høring om utredningen. Utredningen må lage rom for reforhandling av hele eller deler av avtalen for å sikre at interessene til fellesskapet, til mennesker og miljø, settes foran interessene til selskapene og deres profitt.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er glad for komiteens innstilling om samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Vi har på rekordtid, midt under en pandemi, forhandlet fram en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia. Jeg er svært godt fornøyd med resultatet. Det er avgjørende for norsk næringsliv at vi kan opprettholde og konkurrere om markedsandeler i et av våre aller viktigste markeder.

Denne avtalen gir etterlengtet forutsigbarhet for bedrifter og investorer. Målet med forhandlingene har vært at norske bedrifter skal sikres like god adgang til det britiske markedet som EUs bedrifter får. Det innebærer at Norge får de samme vilkårene som EU når det gjelder både handel med tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser, mattrygghet og tekniske handelshindre for handel med varer. Det har vi lykkes med.

Frihandelsavtalen er like god og på enkelte områder enda bedre enn avtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalen erstatter imidlertid ikke den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Nye handelshindre vil oppstå mellom Norge og Storbritannia fordi vi mister den dynamiske utviklingen av felles regelverk som kjennetegner EØS-avtalen.

Vi har jobbet iherdig med å få på plass en frihandelsavtale som dekker hele spekteret av økonomisk samhandling med Storbritannia, og la meg gi noen eksempler. For det første likebehandles norske eksportbedrifter med eksportbedrifter fra EU når det gjelder tollprosedyrer. Effektiv grensekontroll sikrer at varene ikke blir stående på grensen, noe som er særlig viktig for norsk sjømatnæring, som eksporterer ferske produkter av høy kvalitet, og som må raskt ut i markedet. Avtalen gir forutsigbarhet for norsk skipsfartsnæring, som driver internasjonal transport. Norske rederier og sjøfolk vil fortsatt ha mulighet til å utføre internasjonale maritime transporttjenester inn til Storbritannia uten restriksjoner og på ikke-diskriminerende vilkår. Som den første avtalen utenfor det indre markedet legger avtalen til rette for at nordmenn kan bruke mobiltelefonen sin under opphold i Storbritannia uten at det påløpes store ekstrakostnader. For offentlige anskaffelser har vi også fått et godt resultat. Avtalen gir norske leverandører større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia.

I fjor eksporterte Norge fisk og sjømat til Storbritannia for over 6 mrd. kr. Det er av stor betydning at den nye avtalen sikrer en videreføring av tollreduksjoner for sjømat. Den sikrer også at norske sjømatbedrifter får forbedret markedsadgang for enkelte og viktige sjømatprodukter. For industrien er det særlig viktig at vi viderefører tollfrihet for norske industrivarer inn til Storbritannia. Det er viktig for verdiskaping og vekstmuligheter for norsk økonomi.

Det at vi har oppnådd de mest ambisiøse og omfattende miljø- og klimaforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne, er også godt nytt for norsk industri. Norske industribedrifter står sterkt rustet til å gripe mulighetene i det grønne skiftet. Landbrukets behov for skjerming er også ivaretatt. Norge har gitt Storbritannia 26 kvoter, men det er ikke gitt kvoter for storfekjøtt og kjøtt av sau og lam. Storbritannia har også etablert importkvoter fra Norge for ost, blomster og myseprodukter. Generelle tollreduksjoner for ubearbeidede og bearbeidede jordbruksvarer blir stort sett videreført.

Etter at Storbritannia gikk ut av EU, er en frihandelsavtale det viktigste verktøyet vi har for å gi næringslivet, arbeidslivet og studenter forutsigbarhet og muligheter. Regjeringen har hele veien lagt vekt på at innholdet i avtalen skal ligge innenfor de handelspolitiske rammer som det har vært bred politisk støtte til i Stortinget over lengre tid. Vi har fått på plass en viktig avtale for norsk næringsliv, og jeg er glad for at Stortinget er enig i det.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det er klart for replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: En av de diskusjonene som ofte kommer når man forhandler fram en frihandelsavtale eller inngår avtale med andre land, er om vi har fullt ut selvråderett over viktige funksjoner i det norske samfunnet, f.eks. produksjon av velferdstjenestene våre. Et egentlig veldig enkelt, men viktig spørsmål i denne sammenhengen er: Har vi fullt ut selvråderett over hvordan vi velger å organisere våre velferdstjenester etter at vi har inngått avtalen med Storbritannia?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har også registrert at dette har blitt en debatt i ettertid, etter at frihandelsavtalen ble lagt fram, og at Stortinget også har vært opptatt av dette, ikke minst frys og skralle i listeføringen av nye tjenester. Min oppfatning av dette er at vi har tatt gode unntak. Vi har sørget for å sikre oss den kontrollen som er nødvendig framover, det som gir oss den fleksibiliteten og muligheten til selv å styre utviklingen på det som er viktige sektorer.

Terje Aasland (A) []: Takk for svaret.

I forlengelsen av det: En av de tingene en har hatt diskusjoner om, er tanken om nye tjenester og reservasjon med tanke på nye tjenester. Vi har fremmet et forslag i dag hvor vi ber regjeringen om mulig å inkludere nye tjenester, forutsatt at det ikke sinker avtalens ikrafttredelse. Vi har også stilt spørsmål om det. Vi har egentlig fått gode svar, men fordi det er vanskelig å vite hva nye tjenester egentlig er, er det for å ha den forsikringen. Hvis det er sånn at vi kan innta dette uten at det forsinker avtalen, vil statsråden – hvis forslaget blir vedtatt, noe jeg håper på – sørge for at det da blir gjort?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er viktig at Stortinget også er innforstått med at vi har valgt en litt annen modell enn de tre andre landene som har forhandlet i denne avtalen. Vi har valgt en modell som gir oss større fleksibilitet og større muligheter til selv å definere hva vi ønsker å unnta. Det mener jeg er en god modell, fordi vi ikke helt vet hva som er de framtidige tjenestene vi i så fall ønsker å unnta. I stedet for å ha faste koder vi må forholde oss til, har vi den nødvendige fleksibiliteten.

Jeg ønsker å råde regjeringspartiene til å stemme for det reviderte forslaget til Arbeiderpartiet, men det er noen forutsetninger i så fall. For det første må vi være innforstått med at Storbritannia kan si nei, og at det sånn sett ikke blir noen endring, selv om vi legger fram vårt ønske om det. Vi kan heller ikke stille oss i en situasjon der Storbritannia sier ja hvis vi er nødt til å gi noe som også er viktig for oss, for da åpner forhandlingene opp igjen. I så fall vil vi kunne adressere dette i den tekniske og juridiske gjennomgangen vi nå holder på med.

Terje Aasland (A) []: Et annet tema som for så vidt er viktig, er at vi i en merknad i innstillingen har tatt opp temaet oppfølging av bærekraftsspørsmålene, herunder arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter, og at vi bør etablere en monitoreringsordning som inkluderer partene i arbeidslivet, basert på den praksisen som følger av EFTA-samarbeidet.

Har statsråden noen formening om det, og er det en tanke som statsråden vil følge opp? Vi mener det er ganske vesentlig. Selv om dette er en mindretallsmerknad fra kun Arbeiderpartiets side, mener vi det er vesentlig og viktig at vi får gjort det.

Statsråd Iselin Nybø []: Når det gjelder akkurat denne avtalen, er den lagt fram for Stortinget sånn som den ligger. Jeg har merket meg den merknaden og de kommentarene som har kommet fra Arbeiderpartiet til dette, og jeg synes det er viktige problemstillinger. Det er problemstillinger som bør diskuteres i tilknytning til konkrete avtaler, men også på generelt grunnlag, ikke minst med tanke på framtidige avtaler vi skal inngå. Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen vi har inngått etter EØS-avtalen, men vi er i stadige forhandlinger med andre land der jeg nok opplever at både klima og miljø, arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter er en betydelig større utfordring enn det har vært med et land som Storbritannia på andre siden av bordet.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Til tross for den veldig korte saksbehandlingstiden, til tross for alle bekymringene som har kommet rundt avtalen, har statsråden og regjeringen vært veldig positive og brukt mest tid på å juble for inngåelsen – samtidig som man ikke tilstrekkelig har utredet konsekvensene av spesielt negativ listing og frys- og skralleklausuler. Føler statsråden seg trygg på at man ikke vil sitte igjen med en vond smak i munnen etter noen år, når man ser hvor omfattende dette er, og hvor mye det faktisk begrenser det politiske handlingsrommet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er helt sikker på at vi kommer til å sitte igjen med en vond smak i munnen etter dette, for denne avtalen kan aldri bli så god som det forholdet vi hadde til Storbritannia da de var en del av EU. EØS-avtalen er vår viktigste avtale. Den sikrer en dynamikk som en frihandelsavtale aldri vil kunne gi oss.

Det at vi nå har en frihandelsavtale med Storbritannia i stedet for at de er innlemmet i EØS-avtalen, gjør at næringslivet vårt kommer til å møte nye handelshindre – hindre vi ikke ser i dag, men som vil oppstå i framtiden. Så jeg er ganske sikker på at næringslivet vårt kommer til å få en dårligere situasjon enn det hadde under EØS-avtalen.

Når det er sagt, er situasjonen som den er. Storbritannia har meldt seg ut. Vi har fått på plass den mest ambisiøse frihandelsavtalen etter EØS-avtalen, med egne punkter om de små og mellomstore bedriftene og med det mest ambisiøse klima- og miljøkapittelet i noen avtale vi har inngått.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er jo sånn at Island og Liechtenstein har fått inn strammere formuleringer for regulering av nye tjenester enn Norge har. Det har også Storbritannia. Det er litt merkelig og uheldig at vi skal sitte igjen med dårligere kort på den hånden enn de andre partene i avtalen gjør. Vil statsråden gjøre et forsøk på å stille oss likt med de andre landene ved å gå i dialog med Storbritannia, og mener hun at det er et godt utfall når vi har oppnådd dårligere beskyttelse på det området enn de andre landene har?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener at vi ikke har dårligere beskyttelse enn de andre landene har på dette området. Vi har valgt ulike måter å adressere denne problemstillingen på. De andre landene har valgt en mer rigid ordning med helt konkrete tilfeller, altså opplistet på koder, mens vi har valgt områder og sånn sett sikret oss en fleksibilitet til selv å definere hva vi ønsker å ha inn i dette. Jeg mener at Norge har valgt en mer hensiktsmessig inngang til den problemstillingen enn vi hadde gjort hvis vi hadde gjort det likt som de andre landene. For vi har den nødvendige fleksibiliteten også i framtiden.

Men nå har jeg nettopp anbefalt regjeringspartiene å stemme for det forslaget som Arbeiderpartiet har lagt fram, nettopp for også å kunne undersøke muligheten i den tekniske og juridiske gjennomgangen til å adressere den problemstillingen, men da innenfor den metoden vi har brukt, og ikke den metoden som Island og Liechtenstein har brukt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden seier at ein på rekordtid har klart å forhandle ferdig, og på rekordtid skal ein dundre dette gjennom her i Stortinget. Det er liksom ein dag for glede og fantastisk bra at ein har jobba og stått på. Så er ein jo ein del av eit demokrati – det må ein jo plutseleg begynne å minne statsrådar og stortingspresidentar om – som har rett til å kunne delta og setje seg inn i saker. Forseinkingar, ja – det kan sikkert vere ei byrde for ein statsråd at det finst eit folk der ute som skal ta stilling til dei avtalane som blir lagde fram, men sånn er det no i alle fall.

Eg har rett og slett lyst til å høyre om statsråden kan reflektere litt rundt det demokratiske aspektet i denne avtalen, der det er mange spørsmål som ikkje er svart på, mange spørsmål som komiteen har stilt, som ikkje er skikkeleg svart på av departementet. Mange opne spørsmål er ikkje blitt svart på. Og så er det eit demokratisk underskot at bevegelsar ikkje har hatt moglegheit til å uttale seg. Kva er betraktninga til statsråden og regjeringa på det punktet?

Statsråd Iselin Nybø []: La meg gjøre det helt klinkende klart at det ikke er for min skyld at Stortinget velger å behandle denne saken på de to ukene de hadde til rådighet. Jeg har ikke tenkt å ta ferie med det første. Jeg stiller den dagen Stortinget ber meg om å stille.

Når man har valgt å behandle denne avtalen på rekordtid, er det for å gi forutsigbarhet til næringslivet. Det er for ikke å skape usikkerhet knyttet til det som er den viktigste frihandelsavtalen etter EØS-avtalen. Så er det Stortinget selv som setter sitt eget møteprogram og bestemmer når sesjonen tar slutt.

Denne avtalen har blitt forhandlet fram på rekordtid. Vi har brukt mindre enn et år på det som er den mest ambisiøse avtalen etter EØS-avtalen. Det er gjort et formidabelt stykke arbeid fra embetsverkets side, fra politisk side, for å få den i havn, og jeg er veldig glad for at Stortinget er med på å få sikret den forutsigbarheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Svein Roald Hansen (A) []: Da daværende europaminister Elisabeth Aspaker orienterte Stortinget om brexit høsten 2016, sa hun at målet for regjeringen var å få en avtale som var minst like god som EØS-avtalen. Det var ambisiøst og – som vi ser – umulig. EØS-avtalen gir grunnlag for en sømløs handel på vårt desidert viktigste eksportmarked for både varer og tjenester. Det finnes ingen handelsavtale som gir de fordelene.

På ett område kunne man fått en avtale med britene som kunne vært bedre enn EØS, nemlig for sjømat. EØS dekker som kjent ikke handel med sjømat, så der er det mye toll og kvoter. Men kostnadene ville være å åpne for mer import av landbruksvarer – en tradisjonell avveining i vår handelspolitikk. Så på disse områdene videreføres – med noen små endringer – situasjonen som den var, med hensyn til kvoter og toll. Det har, som vi har hørt, bred støtte i denne salen.

For sjømatnæringen blir handelsavtalen et alvorlig tilbakeskritt fra EØS-tiden, med tanke på grensekontrollen. Britene er ikke lenger i EUs veterinæravtale, slik vi er, og da må sjømaten kontrolleres på grensen. Britene lover smidighet og effektivitet. Vi får håpe det skjer, eller at de gjør som de gjør med EU-avtalen – rett og slett ser mellom fingrene med importkontrollen.

En viktig lærdom av dette er at for en av våre viktigste eksportnæringer, nemlig sjømaten, kan ingen handelsavtale fullt ut erstatte EØS-avtalen på det europeiske markedet – for øvrig grundig dokumentert i NUPI-utredningen Sjømatnæringen og Europa.

Den andre erfaringen både brexit og våre forhandlinger med britene har vist oss, er at EØS-avtalen beskytter landbruksnæringen. Skulle vi forhandle en handelsavtale som erstatning for EØS med EU, ville krysspresset vi har stått i med britene mellom vårt ønske om markedsadgang for sjømat og deres ønske om markedsadgang for landbruksprodukter, bli som en mild bris å regne. Selv om vi kan synes artikkel 19-forhandlingene om ost og hortensia er irriterende, er landbruket likevel beskyttet mot det krysspresset. Det er en langt mer komfortabel forhandlingssituasjon. Det har nå Bondelaget innsett, og de ber oss beskytte EØS-avtalen.

Vi har i debatten hørt bekymring for frys og skralle. Representanten Moxnes beæret oss med et lite besøk til den bekymringen. Hans innlegg bygger på en misforståelse. Det handler først og fremst om å unngå forskjellsbehandling mellom utenlandske og norske bedrifter, og det vil jo virke til vår fordel i Storbritannia. Vi synes å glemme den delen av det.

Når det gjelder hastigheten på behandlingen vår, fikk det britiske parlamentet to dager, så det kunne vært verre.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Når vi hører representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt snakke om at det er så utrolig kort tid, minner det litt om DeLillos og Neste Sommer, dette er «gamle sanger om igjen». Dette er nøyaktig samme argumentasjonen som ble brukt i 1992. Stortinget fikk EØS-avtalen referert rett før sommeren, innstillingen ble avgitt i september, og den ble vedtatt i oktober. Det er ikke sånn at dette foregår i et vakuum. Det har vært rikelig tid til debatt mens forhandlingene har pågått i over et år, og det er ikke sånn at vi plutselig fikk en sak, og plutselig oppdaget at det er noe som heter frihandelsavtale. Man spenner nok buen noe hardt når man påstår at dette går uansvarlig fort. Forrige taler påpekte også hvordan man behandlet dette i det britiske parlamentet.

Jeg er glad når Senterpartiet sier at vi ikke har noe annet valg enn å si ja til dette. Vi må ta hensyn til næringslivet – tusen takk for det. Kan dere ikke gjøre det også når det gjelder EØS-avtalen? Vi må ta hensyn til næringslivet. Vi må ta hensyn til der verdiene skapes. Det er ikke noen vits i å utrede noe mer. Det er ikke noe vits i å skape mer uforutsigbarhet. Jeg er også glad når Arbeiderpartiets representant sier at EØS-avtalen må ligge fast, og jeg håper at det gjelder hele Arbeiderpartiet, også når de eventuelt skal sette seg til forhandlinger med Senterpartiet og andre som vil EØS-avtalen til livs – at de ikke er med på utredninger eller annet spill for å «please» og for å lykkes med forhandling, og samtidig sender en torpedo inn i norsk næringsliv.

Det er bra å være glad for denne avtalen, men den er altså dårligere enn det vi hadde med EØS, akkurat det samme som Storbritannia opplevde. De fikk en dårligere avtale med resten av Europa enn de hadde da de var med i Europa. I forhandlinger må man gi, og det må også de som er mot EØS-avtalen, ta inn over seg. Hvis vi skal sette oss til et forhandlingsbord, er det første som skjer, at avtalen termineres, vi har ingen avtale. Så skal man sette seg ned og forhandle med et EU som er større, som er sterkere, og som er en mye større økonomisk enhet enn den gangen vi forhandlet med bakgrunn i at vi sannsynligvis skulle gå inn. Vi møtte en svært velvillig forhandlingspart. Det vil vi ikke gjøre denne gangen.

Vi må ikke tukle med EØS-avtalen. Det er utenkelig at vi får en bedre avtale, helt utenkelig. Så kan man si, som gjerne Senterpartiet liker å høre: Men se til Sveits, det går så bra i Sveits, Sveits er favorittlandet vårt. Ja, de har 120 bilaterale avtaler som akkurat nå er inne i en bakevje, for de blir ikke enige. De står i dag og stanger mot ganske tøffe murer, og det er ikke gitt at de klarer å komme seg ut av det. De kommer i hvert fall uansett ikke bedre ut enn det Norge gjør med EØS-avtalen.

Cecilie Myrseth (A) []: Internasjonalt samarbeid, det å inngå internasjonale avtaler, handelsavtaler, er utrolig viktig for Norge. Er det én ting som er sikkert, er det at man alltid kan stole på Arbeiderpartiet når det gjelder det internasjonale. Når det gjelder å sikre forutsigbarhet i avtaler, kan man stole på oss. Det handler om alt fra kvoter, fiskeriavtaler og bærekraft til tilgang. Det er mange ting, og nå har vi denne viktige avtalen på bordet.

Jeg er enig i det som mange sier, at vi gjerne skulle ha fått bedre tid til avtalen. Jeg er også veldig glad for at vi nå får vedta den. Det er utrolig viktig, særlig for kysten. Det kan man også spørre fiskerne om. De er opptatt av det, som fisker Bjørn Jørgensen på Senja sa da denne avtalen kom. Det er ikke sånn at avtalene noen gang kan være perfekte, heller ikke denne, men det er kanskje det beste vi kan få til med de hensynene vi må ta. De er litt «deal» eller «no deal» med en sånn type avtale.

I dag er en bra og viktig dag. Jeg vil si at jeg er fornøyd med det man har fått til i rekenæringen. Det er igjen viktig, særlig for de som er på Senja, og vi har fått til en avtale som er bra for hysen vår, som jo er avgjørende for «fish & chips» i Storbritannia.

Det er også stor forståelse for at sjømatnæringen gjerne skulle ha sett at vi fikk til mer. Det er på mange måter en tapt mulighet. Dette kommer nå til å bli vanskeligere enn det har vært, særlig med tanke på de handelshindrene man nå har med veterinærgrensekontrollen, som jo min medrepresentant Svein Roald Hansen har vært veldig tydelig inne på.

Så må jeg bare si dette om EØS: Det er ingen tvil om hva Arbeiderpartiet mener når det gjelder EØS. Det er ikke noen debatt i Arbeiderpartiet om EØS, EØS-avtalen ligger helt fast. Med en Arbeiderparti-ledet regjering kommer også EØS til å ligge fast, for det er ingen som har det så travelt som en død fisk på vei til markedet. Det å ha de avtalene som vi har, er særdeles viktig for sjømatnæringen. Det er ikke sånn at man bare kan flikke litt på en EØS-avtale og få den litt bedre. Man må si den opp om man skal få noe annet. Og hva er alternativet da? Skal man inngå denne type avtaler med alle landene i Europa, eller tror man at det er mulig å få noe annet? EØS er ikke perfekt, men det er det beste vi har, og avtalen kommer til å ligge fast med Arbeiderpartiet.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Denne handelsavtalen er viktig. Det har vore understreka av mange, og det er heilt rett. Men denne handelsavtalen skil seg òg frå andre avtalar som Noreg har inngått, fordi det er fyrste gongen ein tek i bruk element frå TISA-avtalen – ein avtale som ikkje vart ferdigstilt, men som ein forhandla veldig intenst om, og som me hadde mange diskusjonar om i denne salen då det skjedde. Då heldt regjeringa korta tett til brystet og heldt det veldig hemmeleg kva ein eigentleg ville, sjølv om det ikkje var så vanskeleg å forstå: Ein ville ha meir liberalisering.

Det ein gjer no, er at ein tek i bruk dei elementa som gir meir liberalisering, og som gjer det vanskeleg, eg vil nesten seie umogleg, å ta tilbake offentleg styring og kontroll over tenester som er liberaliserte. Det er desse såkalla frys- og skralleklausulane i frihandelsavtalen. Ein har faktisk utvida bruken av dei, og ein har teke i bruk negativ listing i avtalen.

Alt dette var gjenstand for enorm merksemd og stor motstand både i fagrørsla og i mange organisasjonar som heldt den debatten høgt så lenge TISA-forhandlingane gjekk føre seg. Så vart det slutt på dei då president Trump kom til makta. Men det er viktig å hugse på at når ein vel å bruke desse elementa, og ein ikkje skal ha opne kjeldekodar, det vert fri flyt av data, og ein ikkje skal kunne styre og ha demokratisk kontroll over råmaterialedata, vil dei store globale selskapa få stadig større påverknad. Me ser allereie i dag at Forsvaret har skyløysingar som dei store selskapa eig. Dette vil hindre statar og kommunar i å utvikle digitale teknologiar og tenester og byggje opp eigen digital infrastruktur, fordi selskapa då sit på dataa.

Frå Senterpartiet si side er det klart, som det vart sagt av vår fyrste talar, at me må gå inn for denne avtalen. Men eg er veldig trist i dag over å registrere at me i Noreg tek i bruk desse elementa som me absolutt ikkje burde hatt inn i handelsavtalen.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg er på vegne av Norge glad for at det er oppnådd enighet om en frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Ikke minst er dette viktig for norsk fiskerinæring. Storbritannia er et svært viktig marked for Norge og i tillegg en viktig handelspartner. Det å få denne avtalen på plass er av avgjørende betydning for å opprettholde handelsforbindelser og markedsadgang.

Storbritannias uttreden av EU førte til usikkerhet for fiskerinæringen og dermed for en viktig inntektskilde for nasjonen Norge. Gjennom EØS-avtalen har vi hatt betydelig eksport av fisk til Storbritannia, ikke minst av hyse til engelskmennenes ikoniske «fish and chips».

Arbeiderpartiet er en garantist for EØS-avtalen også etter høstens stortingsvalg, og vi kan konstatere at EØS-avtalen har bred folkelig støtte.

Dersom norsk fiskerinæring skal vokse videre og være en viktig del av vårt økonomiske grunnlag, må næringen ha markedstilgang. De scenene vi så ved Doverkanalen da overgangsordningen mellom EU og Storbritannia var et faktum, var skremmende. Enorme trailerkøer sto fast ved grensene i dagevis. Ferskvarer, i dette tilfellet fisk, må kunne passere sømløst, ikke minst for å beholde kvaliteten.

Den framlagte avtalen inneholder veterinærkontroll for en periode, men det er også klart at avtalen ikke kan erstatte EØS-avtalen, og at norsk næringsliv på noen områder kan risikere å møte nye handelshindre og dårligere tilgang til det britiske markedet enn da Storbritannia var medlem av EU. Veterinærkontrollen etter 1. januar 2022 vil bli en utfordring. Avtalen burde inneholde økt markedsadgang for bearbeidede fiskeprodukter, og vi må arbeide videre med å få økt videreforedling av norsk fisk og dermed øke verdiskapingen av våre naturressurser.

Sjømatnæringen er skuffet over at det ikke lyktes på dette området, og det er Arbeiderpartiet enig i. Vår holdning er at våre naturressurser skal gi arbeid, aktivitet og inntekt. Det er Arbeiderpartiets framtidige mål.

Avtalen har sine svakheter, men er nødvendig for å opprettholde fri handel mellom Norge og Storbritannia. Den er kanskje også et godt eksempel for dem som sier at man enkelt og greit kan endre eller bytte ut EØS-avtalen med å forhandle frihandelsavtaler. Det er et godt eksempel på at så enkelt er det ikke.

Åsunn Lyngedal (A) []: I dag vedtar vi en utrolig viktig avtale for næringslivet i Norge. 80 pst. – og gjerne litt høyere – av det vi produserer i dette landet, produserer vi for eksport. Det vi skaper, det skal brukes, det skal fortæres, eller det skal gi gode opplevelser og gode tjenester ute i verden. Derfor er denne handelsavtalen med Storbritannia så viktig. Nordmenn har et nært forhold til Storbritannia. Dessverre er en altfor stor andel av det vi eksporterer, råvarer – men legg det litt til side – men derfor er det viktig at vi har en moderne handelsavtale som også er så god som den er, på tjenester.

Den frys- og skralleklausul-mekanismen kan være vanskelig. Vi har ikke brukt den mye i Norge i internasjonale avtaler, noe som gir en utrygghet. Men jeg tenker at den negative listingen som er der, er omfattende, kanskje mer omfattende enn man kunne frykte når det er en borgerlig regjering som har sittet med ansvaret for forhandlingene. Men der tenker jeg at i internasjonale forhandlinger står vi kanskje litt nærmere hverandre. Så er det ingen tvil om at den aldri kan erstatte EØS-avtalen. Uten at vi deler regelverk for disse varene og disse tjenestene, vil det være grensekontroll. Det er beklagelig.

Arbeiderpartiet har også vært opptatt av bevegelse for folk. Vi har skrevet en merknad om studenter. Vi vet at mange har lyst til å studere i England fordi det er en enkel tilgang gjennom språket. De vil ikke ha rettigheter til helsehjelp og vil risikere å måtte betale opptil 20 000 kr i visumavgift og helseavgift hvis man skal studere i Storbritannia, og det mener vi er viktig å prøve å gjøre noe med.

Jeg husker at man klarte å reise rundt i Europa uten pass på slutten av 1980-tallet. Det ble vel strammet inn litt i løpet av 1990-tallet, men det er beklagelig at verden går i den retningen, også Europa, at det er blitt vanskeligere å bevege seg over grensene. Det er også tilfellet med denne avtalen.

Det er et demokratisk underskudd når vi inngår avtaler med andre land, for da har vi forpliktet oss. Vi har ikke den samme friheten innenfor eller utenfor NATO-alliansen. Den store NOU-en som kom i 2012, «Utenfor og innenfor», om Norges avtaler med EU, viste det til fulle, men vi kan ikke la være å ta hensyn til det vi lever av i dette landet. Derfor er dette utrolig viktig for næringslivet og for Norge, og det er en god dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er en uforsvarlig kort behandlingstid på saken. Det er i konflikt med forsvarlige demokratiske prinsipper. Saken kunne vært behandlet i det neste storting, men stortingsflertallet vil det ikke sånn. En bare kjører på.

Under overskriften om handel og investeringer skriver regjeringa i proposisjonen:

«Forpliktelsene om likebehandling, herunder markedsadgang, nasjonal behandling, ytelseskrav og bestevilkårsbehandling sikrer norske tjenesteytere og investorer like god behandling som britiske tjenesteytere og investorer ved at gjeldende åpenhet i markedet bindes i avtalen (såkalt frys) i tillegg til at fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen (såkalt skralle). Dette gjelder for alle sektorer, med mindre en part har listeført reservasjoner mot disse hovedprinsippene i sin reservasjonsliste.»

Dette regelverket om handel med tjenester innskrenker politisk, altså Stortingets, handlingsrom og truer også lokaldemokratiet. Frys- og skralleklausulene i handelsavtaler forbyr bl.a. rekommunalisering. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet til bl.a. å gi fordeler for små offentlige eller ideelle aktører foran store multinasjonale selskaper, eller kreve at bare lokale kan tilby bestemte typer tjenester. Det innebærer altså en svekkelse av folkestyret.

Representanten Skjelstad snakket om proteksjonisme. Skjelstad med flere snakker ikke om hvorfor vi får en skadelig og negativ proteksjonisme rundt omkring i Europa. Etter min vurdering er hovedårsaken at de folkevalgte i landene får stadig mindre makt. De får mindre makt. Fellesskapet blir dårligere ivaretatt, og folk reagerer på systemet, og så slår det ut i en høyreorientert proteksjonisme som ikke har Senterpartiets støtte.

Det som har Senterpartiets støtte, er å gi storting, de folkevalgte, mer makt, slik at de kan foreta de nødvendige avveininger til enhver tid i tråd med fellesskapets interesser og dermed sikre at slike bevegelser ikke får vokse. Derfor er Senterpartiets parole at Norge skal være annerledeslandet som ikke er seg sjøl nok. Vi skal ha et utsyn på verden, men vi skal ha et folkestyre i Norge som blir viktigere. Derfor blir Stortinget viktigere i neste periode. Derfor blir det viktigere hvem som velges inn på Stortinget. Derfor blir det viktigere at Stortinget tar større myndighet for å styre markedskreftene og innholdet i den private eiendomsretten. Det er interessant at Arbeiderpartiet ikke er med på det anno 2021.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er for mange spørsmål utan svar til at det er mogleg å stemme for avtalen i dag. Difor føreslår vi ei utsetjing.

Det er spesielt at når ein feirar at ein har gjort unna ein avtale på rekordtid, brukt under eit år på å utarbeide han, og på to veker skal den bli behandla og gå gjennom i Stortinget, så nemner ein stort sett ikkje i innlegg det demokratiske underskotet dette representerer.

Her er ein vald inn på Stortinget av folket, og så ser ein ikkje at ein også er forsvarar av folkets rett til å bli høyrt, involvert og ikkje minst betydninga av den offentlege debatten. Ekspertar tar alltid feil, folket tar alltid feil, og politikarar tar alltid feil. Heile poenget med demokratiet er at når ein bryt meiningar – det er da dei beste avgjerdene kjem. Her har ein avskore demokratisk debatt – veldig effektivt avskore ein demokratisk debatt.

Ein kunne ha utsett behandlinga, ein kunne lagt opp til offentlig debatt og involvering. Men ein har valt å ikkje gjere det – ein har aktivt valt å ikkje gjere det – og det er det som bekymrar meg så veldig i denne saka. Det blir bekrefta av alle dei innlegga der ein hoppar bukk over det demokratiske underskotet i denne saka. Det blir bekrefta av det. Den uroa som er i meg, og som eg trur er i mange, er at ein ser på folket og demokratisk medverknad meir og meir som ein klamp om foten. Åh, dette brysame folket! Ein skulle helst ha vore dei forutan, kan ein nesten høyre at ein seier mellom linene når ein dundrar saker som dette gjennom i Stortinget. Da er ein verkeleg på ville vegar.

Så er det den dimensjonen som har med omfanget å gjere. Det var interessant at regjeringa no anbefaler å stemme for forslaget frå Arbeidarpartiet om å inkludere nye tenester i avtalen. For det har vore eit spørsmål som har vore stilt frå komiteens side, frå bl.a. Arbeidarpartiet til statsråden, men ein har ikkje fått ordentleg svar på kvar det kom frå at ein ikkje skulle inkludere nye tenester i avtalen. No er ein altså med på det. Det er akkurat som om ein berre har gløymt det, at det er ei forsøming. Så det vesle rommet ein har hatt av demokratisk behandling i Stortinget, som i seg sjølv ikkje er nok for å kunne kalle det eit demokrati, har hjelpt avtalen til å inkludere noko så fundamentalt som nye tenester i avtaleteksten.

Som representanten Navarsete var inne på, veit vi kor lukka dei norske forhandlingsprosessane er. Ein er ikkje open om posisjonar, vi får ikkje innsyn. Stortinget er ikkje involvert på nokon som helst måte, men plutseleg kjem det ein avtale ein berre skal skrive under på. – Nei, dette held ikkje!

Statsråd Iselin Nybø []: La meg først få takke komiteen for det samarbeidet vi har hatt det siste halvannet året, ikke minst i den spesielle perioden med pandemien som vi har vært gjennom.

Frys- og skralleklausulene er det flere som har tatt ordet for å snakke om. Jeg ønsker også å si noen ord om det. Disse to klausulene virker sammen og innebærer at landene ikke kan innføre større unntak fra likebehandlingsprinsippet enn det som følger av regelverket som gjaldt ved inngåelsen av avtalen. Det gjelder med mindre man har innført en reservasjon mot slik likebehandling. Det er altså full anledning til å unnta sektorer eller ulike reguleringer fra frys- og skrallemekanismen, der man ønsker å opprettholde politisk handlingsrom til å forskjellsbehandle investorer og tjenesteytere fra Storbritannia.

Norge har tatt en lang rekke med unntak fra frys- og skrallemekanismen for å sikre dette nødvendige handlingsrommet. Vi har f.eks. unntatt sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning. Vi har også unntatt butikkutsalg av alkohol og tobakk. Det vil si at myndighetene kan deregulere for så å stramme inn det markedet, uten at skrallemekanismen står i veien for det. Jeg vil også understreke at partene i utgangspunktet har vid adgang til å regulere virksomhet som utføres i sine respektive land. Jeg vil understreke at det har vært et bredt samarbeid mellom departementene om denne delen av avtalen.

Men så vil jeg gjerne trekke fram noe som det ikke har vært snakket så mye om i debatten så langt. Dette er den første avtalen Norge inngår med et eget kapittel om små og mellomstore bedrifter. Det å ønske å legge til rette for at også disse skal kunne utnytte de mulighetene som denne avtalen legger opp til, synes jeg er verdt å nevne fra Stortingets talerstol.

Det er også den mest ambisiøse frihandelsavtalen på klima og miljø. Dette er noe vi går inn i andre frihandelsavtaler med, nettopp fordi vi har kommet til 2021, og klima- og miljøspørsmålet er viktigere enn noen gang.

Så vil jeg helt til slutt si at jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at de som er mest kritiske til denne avtalen, er de som er imot EØS-avtalen. Men det er dette som er alternativet til EØS-avtalen. Sånne frihandelsavtaler, sånne prosesser, sånne diskusjoner er det disse partiene ønsker med hvert eneste land i EU. Resultatet vil alltid bli dårligere enn det EØS-avtalen er i stand til å gi oss. Jeg er veldig glad for at vi nå får et bredt flertall bak det som er den viktigste og mest ambisiøse frihandelsavtalen etter EØS-avtalen. Det betyr utrolig mye for næringslivet, for verdiskapingen og vårt framtidige velferdssamfunn.

Terje Aasland (A) []: Til debatten om tid: Jeg tror alle i utgangspunktet gjerne skulle hatt en uke eller to eller tre til for å behandle denne saken, men det er jo ikke tiden som i utgangspunktet avgjør om det er en demokratisk prosess eller ikke. Det er vi som er landets nasjonalforsamling, og som er folkevalgte politikere. Vi må ta ansvar for den rollen vi har, og si enten ja eller nei til avtalen. Det er realiteten – vanskelig og komplisert.

Frihandelsavtaler er ikke noe enkelt tema i seg selv. Denne avtalen er en veldig sterk påminnelse om hvor komplisert det er å forhandle frihandelsavtaler, og det burde være et tankekors for dem som vil si opp EØS-avtalen og inngå frihandelsavtaler i stedet, for det er komplisert, det er sånn at vi ikke er oss selv nok. Vi er et av de landene i verden som kanskje er mest avhengig av omverdenen, og at omverdenen i utgangspunktet forplikter seg til oss. Det er det vi gjør gjennom denne avtalen. Det er helt klart at det ikke er ideelt – ut fra et enkelt syn på en selv – for en avtale forplikter. Det er jo hensikten bak avtaler – at de forplikter.

Jeg har lyst til å minne om en ting til: Ut fra den demokratiske kontrollen og Stortingets rolle i denne saken inngår vi nå en avtale, men vi kan første dag et nytt storting trer sammen, si opp avtalen. Det er den folkevalgte retten, det er plikten, og det er demokratiet. Vi kan velge å gjøre det hvis den ikke er sånn som vi ønsker at den skal være. Jeg tror denne avtalen kommer til å være mye i fokus i tiden framover, fordi den betyr så mye for oss. Det er vår viktigste eksportarena vi i utgangspunktet snakker om, så om den ikke fungerer etter hensikten, vil vi ha kontinuerlige diskusjoner i tilknytning til det.

Jeg håper at nye tjenester blir tatt inn som et unntak også for Norges del, men jeg synes, ut fra avtalen sånn som den ligger, og med det som regjeringen og statsråden har svart ut overfor Stortinget når det gjelder å beskytte vår egen velferdsproduksjon og det som det er vesentlig at vi gjør i offentlig regi, at den svarer godt på viktige spørsmål.

Jeg skulle gjerne hatt en uke til å behandle saken på, men jeg mener allikevel det er fullt ut forsvarlig og fullt ut riktig at vi vedtar tilslutning til avtalen i dag, og jeg gleder meg over at Arbeiderpartiet også kan få flertall for det forslaget vi har fremmet.

André N. Skjelstad (V) []: «Tid», sa representanten Aasland. Ja, vi skulle gjerne hatt mer av det, men det ble nå det vi fikk. Dette er en komplisert avtale. Vårt land har 5,5 millioner innbyggere, mens Storbritannia har nesten 67 millioner innbyggere. Ja, det er flere som nå har sett hvor enkelt det da er å forhandle fram handelsavtaler. Man ser at EØS-avtalen var og er en god avtale med resten av EU. Til og med Bondelaget er tydelig på at de vil at vi skal beskytte EØS-avtalen. Sammen med resten av næringslivet ønsker de forutsigbarhet. Fiskerinæringen er, som Ingalill Olsen sa på en veldig god måte fra denne talerstolen, også av den oppfatning. Det jeg derimot tviler litt på etter å ha hørt representanten Lundteigen, er hvor mye garantiene fra Arbeiderpartiet gjelder hvis de måtte velge. Det er jeg nok litt mer usikker på.

Representanten Lundteigen, som er tydelig på at han er imot EØS – noe undertegnede ikke er – er veldig tydelig på det med svekkelse av folkestyret. For fire år siden diskuterte vi i denne salen det nasjonale opp og ned – kommunesammenslåing og vice versa. Da var det samme partiet, altså Senterpartiet, kanskje de mest ivrige av alle når det gjaldt noe som virkelig har lite med folkestyre å gjøre, nemlig interkommunale samarbeidsordninger. Men når vi i denne salen beveger oss ut i Europa for å få gode avtaler med andre land, som er mange ganger større enn oss også, er det uforsvarlig.

Selv om undertegnede nok er enig med Lundteigen i deler av synet han har på EU, er vi svært uenige når det gjelder forpliktende samarbeid over landegrensene. Alenegang har ikke jeg tro på vil skape noe mer vekst og forutsigbarhet for næringslivet. Den alenegangen ønsker tydeligvis Senterpartiet. Hvis de kommer til taburettene til høsten, blir det spennende å se hvordan dette blir – om Arbeiderpartiet er garantisten for EØS, noe som man begynner å så tvil om i denne salen.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV er for frihandelsavtalar. Spørsmålet er korleis dei blir utarbeidde. Når høgresida i Noreg forhandlar med høgresida i Storbritannia, bør til og med Arbeidarpartiet vere på vakt.

Dette er ikkje ei ja/nei-sak. Det har vi nettopp sett eksempel på. Statsråden har opna for å inkludere nye sektorar i denne avtalen, og det opnar opp for at ein kan konsekvensutgreie heile lista. Det betyr at viss ein fyller lista ordentleg ut, kan dette bli ein bra avtale, men det veit vi jo ikkje no. Vi aner ikkje omfanget av dette. Dette er ein mindre inngripande avtale enn EØS. Det er bra, men så er det omfanget av dette, kva som er på lista, kva som er gløymt frå regjeringssida, og kva som med vilje er utelate frå regjeringssida, altså dei politiske sidene av dette. Det er det vi tar stilling til i dag. Difor må ein ha betre tid til å gå igjennom avtalen og kome opp med ei meir omfattande liste for å skjerme demokratiet og ikkje minst for å inkludere demokratiet.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg har lyst til å slutte meg til alle dem som har sagt at det er bra vi får behandlet denne svært viktige avtalen med Storbritannia før sommeren. Jeg tror, som kollega Aasland sa, at alle skjønner at det hadde vært bra om man hadde hatt mer tid, men det ble som det ble. Vi har hatt en grundig demokratisk prosess, og det er viktig for norsk næringsliv at avtalen er på plass.

Jeg har også utrolig lyst til å understreke at det skal ikke herske noen som helst tvil om at Arbeiderpartiet er en solid garantist for EØS-avtalen. EØS-avtalen er grunnplanken i vårt forhold til vårt viktigste marked, og det markedet blir ikke mindre viktig, men mer viktig, ikke minst når vi nå skal igjennom et grønt skifte, hvor vi ser en massiv satsing på det som i Europa kalles «Europas grønne giv», som ikke bare er en klimaplan, men også en industriutviklingsplan. Når Norge etter hvert skal eksportere mindre olje og gass rett og slett fordi det blir lavere etterspørsel etter olje og gass, går vi samtidig fra å være en råvareeksportør til i mye større grad å inngå i komplekse industrielle verdikjeder. De vil i all hovedsak skje enten i partnerskap med EU-landene eller i partnerskap med Storbritannia. Da er det avtaleverket vi har nå, enda viktigere enn det var i den tiden vi er på vei ut av.

Det slår meg av og til at enkelte av de partiene som er mest ivrig i sin kamp mot EØS, også er veldig opptatt av at Norge skal ta gode posisjoner i disse nye markedene. Det er jeg enig i. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er enige om en aktiv næringspolitikk for det grønne skiftet. SV har laget sin egen grønne giv, inspirert av EU. Men leser man den grundig – som jeg har gjort – skal jo alle de varene til Europa. Det er jo der markedet er. Da tror jeg det er ganske lurt å ha et forutsigbart forhold til det markedet, for det er ikke snakk om ferdigvarer i en veldig tradisjonell forstand. Det er varer som skal inngå i komplekse verdikjeder, mye mer enn vi har vært vant til til nå.

Jeg tror faktisk vi går inn i en tid da forskjellen mellom EØS og medlemskap blir større enn den har vært, for verden går ikke i retning av mer åpenhet og frihandel – dessverre, vil jeg si. Verden går i retning av mer regionalisering og mer geopolitisk konkurranse også i handelspolitikken. Det er ikke et fritt og åpent marked utenfor Europa som venter på oss, slik som det burde vært. Dette beklager jeg, men det er en sannhet, og trenden er tydelig. Det er derfor viktigere og viktigere at vi både tar vare på EØS og – der vi trenger det – kanskje også fortsetter å supplere EØS med tilleggsavtaler, f.eks. noe som bringer oss tettere i inngrep også når det gjelder industri og næringsdelen av EUs grønne giv.

Dette er en helt essensiell del i nytenkningen i Arbeiderpartiet om staten, markedet og en mer aktiv næringspolitikk. Det er rett og slett umulig uten at vi minst har en EØS-avtale.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet står for handelsavtaler. Det er hele vår tradisjon. Vi står for å forhandle handelsavtaler med myndighet. Norge har gode forhandlingskort, men det er utrolig viktig hva slags holdning den norske regjering som forhandler handelsavtaler, har. Denne regjeringa har én holdning. Den regjering som forhandlet handelsavtalen i 1972, med Jens Evensen som sentral person, hadde en annen holdning. Hvilken holdning har regjeringa, med sin basis i Stortinget? Det er det avgjørende spørsmålet.

Velferdsproduksjonen i Norge er helt grunnleggende for velferdssamfunnet. Senterpartiet er helt tydelig på at offentlige og ideelle aktører er basisen, og vi ønsker å dempe de kommersielle, de børsnoterte velferdsaktørene. Da må vi ha myndighet til å gjøre det.

Ved EØS-avtalen eller ved frys- og skralleavtaler svekkes Stortinget, en avgir myndighet. Stortingets makt erstattes ikke av overnasjonale folkevalgte organer. De erstattes ikke av overnasjonale folkevalgte organer som kan skiftes ved valg. Nei, de erstattes av markedskrefter, og de erstattes av domstolsbehandling ved konflikter. Er det noe rart at folk reagerer? Det er helt logisk. Det er helt riktig. Derfor er det Senterpartiets rolle at reaksjonene må formes inn i et demokratisk spor, ikke som proteksjonisme, som er høyreorientert, men det demokratiske sporet som Nei til EU-general Kristen Nygaard i sin tid sto som eksponent for. Jeg kjenner det meget godt.

Senterpartiet er et produksjonsparti. Vi er et parti som skaper verdier før vi bruker dem. Vi er ikke konsumpartiet. Vi skal ha inntekter før vi har utgifter, men da må vi ha en næringspolitikk som er tuftet på hva som er Norges forutsetninger. Da må Stortinget ha myndighet til å legge rammebetingelser sånn at man får lønnsomhet for det næringslivet vi ønsker. Da skal en ikke ha en tvangstrøye som en EØS-avtale eller andre forpliktelser.

Dette er spørsmål alle partier bør diskutere, sammen med arbeidslivspolitikken. Det snakkes så kjekt om at en skal ha full sysselsetting og kamp mot ledighet. En får sjølsagt ikke det hvis ikke Stortinget har mulighet til å styre arbeidsmarkedet. Vi må snart få en reell diskusjon om de logiske sammenhengene. Vi må få en diskusjon om systemkritikk, ellers vil reaksjonene øke, fordi avmakta øker.

Margunn Ebbesen (H) []: Vi begynner å nærme oss slutten på debatten, og jeg ønsker å takke alle som har deltatt i debatten, for at de har deltatt i debatten. Det har vært kort tid på sakene, men likevel ser vi at det har vært god deltakelse fra Stortinget i debatten her i salen i dag, og det er veldig, veldig viktig.

Jeg tenker at det vi i hvert fall nå ser med denne avtalen, er at den ikke er like god som en EØS-avtale. Jeg håper at vi tar det med oss i debattene og diskusjonene videre framover. EØS-avtalen må vi hegne om. Vi må ikke – jeg har brukt ordet «kødde» tidligere, beklager – gjøre noe galt med EØS-avtalen. Alle sammen må vi hegne om den videre framover.

Til dette med tiden og demokratiet. Ja, det er et demokrati i Stortinget i dag. Vi er veldig mange som er for inngåelsen av denne avtalen, det er bare noen få som ikke er enig. Det respekterer vi. Slik er det i demokratiet vårt.

Nå har vi en avtale som er bra for oss alle sammen. Vi sørger for å få på plass avtalen, som er bra for næringslivet, som er bra for arbeidsplassene, og som er bra for vårt forhold til Storbritannia framover.

Takk for debatten, alle sammen, og god sommer!

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad på inntil 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Jeg lurer litt på hva som egentlig er Senterpartiets syn i denne saken. Det er litt alvorlig. For det første endrer ikke denne avtalen Norge som velferdsstat. Den endrer ikke vår mulighet til å opprettholde sterke offentlige tjenester, og den endrer heller ikke på Arbeiderpartiets ambisjon om å stoppe privatiseringen av offentlige tjenester etter valget, viktige velferdstjenester som f.eks. sykehustjenester. Tvert om er den et godt grunnlag videre. Det er ikke sånn at EØS-avtalen er en tvangstrøye. EØS-avtalen er i utgangspunktet et regulert dansegulv som byr opp norsk næringsliv og norske folk til å bruke det, handle på det og følge de spillereglene som ligger i tilknytning til det. Jeg er litt forundret over hvor langt enkelte representanter går i sin omtale av denne meldingen, og for så vidt også andre avtaler som allerede er inngått, og som er helt vesentlige for det norske samfunnet.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg ble inspirert til å minne representanten Lundteigen om at Senterpartiet skal stemme for denne avtalen, i hvert fall hvis de stemmer i tråd med innstillingen. Man kunne få inntrykk av at det motsatte var tilfellet, men hvis noen skulle være i tvil, er det altså slik det foreligger akkurat nå.

Representanten Lundteigen og jeg er enige om mye, selv om det er nyanser i vårt syn på forholdet til Europa. En av de tingene vi er enige om og har vært enige om i mange år, er at det er viktig at vi tar vare på norsk landbruk, og at det krever både et betydelig støttenivå og et solid tollvern. Derfor har vi i fellesskap skjerpet tollvernet.

Jeg er veldig stolt av at jeg var med på å innføre en økt ostetoll som har betydd ganske mye for norske melkeprodusenter. Som utenriksminister den gang tok jeg kampen i Brussel mot EU-kommissærer som hadde lest EØS-avtalen dårligere enn meg, og som trodde dette var et brudd på avtalen, men det var det altså ikke. Vi vant, og vi fikk ingen sanksjoner mot oss, for dette hadde vi rett til på grunn av måten EØS-avtalen er skrudd sammen.

EØS-avtalen beskytter norsk landbruk på en måte som frihandelsavtaler aldri vil kunne gjøre. Det denne avtalen har gitt en liten forsmak på, er nettopp det dilemmaet som kommer hvis man virkelig skulle forholde seg til Europa gjennom frihandelsavtaler. Da får man det ugjendrivelige dilemmaet å velge mellom offensive og defensive interesser – fisk og landbruk som eksempel. Det er ugjendrivelig sant, og det er alltid et problem, fordi motparten vil kreve motytelser der hvor vi vil ha mer adgang til markedet, ved at de får mer adgang til markedet der vi ikke vil gi det. Da får man enten en dårlig avtale, eller man må velge.

Som den gang ganske ung statssekretær, første gang jeg var det i Utenriksdepartementet under Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenbergs første regjering, ble jeg spurt om jeg kunne være brydd med å prøve å samordne Fiskeridepartementets og Landbruksdepartementets interesser i WTO-forhandlingene. Det fant jeg ut var en krevende jobb, og jeg tror de jobber med det fortsatt i flere departementer, også i Næringsdepartementet.

Dette viser nettopp det dilemmaet vi har, og som er løst i EØS-avtalen i landbrukets favør, fordi det gir resten av norsk næringsliv en sikker adgang uten at man hele tiden må kompensere på landbrukssiden. Det mener jeg at ikke minst de partier som pretenderer å stå nært landbrukssektoren, burde ta litt mer på alvor. Jeg er kjent med at dette er et standpunkt som er ganske godt forstått i viktige landbruksorganisasjoner, at EØS-avtalen er kanskje det beste man har hvis man faktisk vurderer alternativene der ute.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg hørte representanten Lundteigen si at Senterpartiet er for frihandelsavtaler. Det er mye mulig, men jeg bare lurer på om Senterpartiet forstår hva en frihandelsavtale er. Det er jo slik at man da tar et helt lands bruttonasjonalprodukt, putter det inn i et Excel-ark, og så begynner man å forhandle linje for linje nedover på produkter og tjenester om hvordan man regulert kan samhandle mellom to nasjoner.

Dette er det vi slipper med hele EØS-avtalen. Den er ferdig forhandlet. Det gjør at vi har en friksjonsfri adgang til vårt viktigste og største marked. Som statsråden også sa: Dersom man har utfordringer med denne frihandelsavtalen med Storbritannia, er dette scenarioet vi hadde måttet gå gjennom dersom vi skulle forhandle med alle landene direkte i EU og også med resten av verden.

Det høres så tilforlatelig ut når Lundteigen sier at han vil gi norske bedrifter, organisasjoner og ideelle stiftelser fortrinn ved offentlige innkjøp. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det, da? Det EØS-avtalen krever av oss, er ganske enkelt likebehandling av konkurranse på like vilkår. Det Lundteigen reelt sett tar til orde for, er at nasjonalstater skal kunne diskriminere utenlandske bedrifter.

Hva ville skjedd med norsk eksportindustri, som eksporterer for 773 mrd. kr og skaper verdier og arbeidsplasser her hjemme, dersom andre land skulle oppført seg mot utenlandske bedrifter slik Lundteigen vil at Norge skal oppføre seg mot utenlandske bedrifter her? Det er som om Storbritannia, Tyskland og Frankrike kunne diskriminere norske bedrifter for å gi fortrinnsrett til sine egne. Senterpartiet setter altså 773 milliarder norske kroner, norske bedrifter og norske arbeidsplasser i spill. De sier at de er for frihandelsavtaler, men hvilke land vil ha frihandelsavtaler på Senterpartiets premisser? Vi ville ikke hatt avtaler mellom noen land i hele verden.

EØS-avtalen er den avtalen som sikrer like vilkår for norske bedrifter på vårt største og viktigste marked. Jeg mener også at EØS-avtalen er mye mer enn bare et marked. Det er først og fremst et verdifellesskap. Dagens frihandelsavtale, som er denne debatten, sikrer en regulert adgang til Storbritannias marked. Det er en kjempeviktig avtale for Norge, og de partiene som stemmer for denne avtalen i dag, er de partiene som da sikrer norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg har sittet og fulgt litt med. Jeg må jo si at det er Stortinget som bestemmer og skal bestemme, det er vi i denne salen som skal bestemme. Tidligere har vi snakket veldig mye om at vi trenger flere arbeidsplasser, vi må klare å skape flere arbeidsplasser. Ett punkt her sier at vi ikke klarte det på fisk, det ble ikke så bra, vi får det ikke til slik det er nå. Når jeg kommer til Finnmark, drar til Berlevåg, Båtsfjord, Mehamn eller hvor det måtte være: Nei, vi fikk det ikke til, det ble ikke bra nok, dere må nok bare se at fisken går forbi, den skal fortsatt produseres andre plasser enn hos oss. Det er akkurat der det ligger.

Hvorfor klarer vi ikke å få det til? Man sier at vi har så mange arbeidsplasser – 15 000, er det ikke det vi har innenfor fiske? Vi kunne ha doblet dette, det er klart at vi må jo det. Vi er nødt til å få til mer produksjon av det vi har selv, slik at folk i Berlevåg og andre plasser får det til.

Man sier at ingen avtale kan bli bedre enn EØS-avtalen var. Jeg er veldig usikker på det. Det har i hvert fall ikke ført til så veldig mye bra rundt det opplegget som vi har i Finnmark. Vi ser at det er stadig flere som flytter på grunn av at det ikke er arbeid nok rundt de råstoffene vi har. Det blir kjørt til produksjon andre plasser. 15 000 arbeidsplasser kunne lett ha blitt doblet, og det ville ha betydd utrolig mye for Finnmark. Så sier man at vi må bli enige, vi må kjøre på, vi må undertegne denne avtalen og få den på plass. Arbeiderpartiet sier at vi kan reforhandle den. I stortingsmøtet kan vi reforhandle den hvis det er det om å gjøre. Jeg håper at det er tilfellet. For det viktigste for Arbeiderpartiet, ut ifra de siste innleggene jeg har hørt, har vært at man skal skape flere arbeidsplasser. Da må vi jaggu ta tak i det alle sammen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Etter å ha hørt på denne debatten kan man få inntrykk av at Norge er det eneste landet som står opp for sine egne interesser i forhandlinger med andre land, at Norge ikke har noe å tilby andre land, at andre ikke har noen interesse av å handle med oss, og at vi bare burde være takknemlige for å få lov til å være en del av omverdenen, omtrent.

Men jeg tror alle kan være enige om at Norge og Storbritannia har en gjensidig interesse av vårt handelsforhold. Vi har en gjensidig interesse av en handelsavtale. På samme måte som det har vært krevende forhandlinger for Norge, er det også krevende forhandlinger mellom Storbritannia og andre land når de skal inngå sine avtaler. For Senterpartiet har det vært utrolig viktig at landbruket beskyttes. Regjeringen har beskyttet deler av landbruket, men åpnet for økt import, som vil gå ut over norske arbeidsplasser i landbruket på områder som fjørfe og svin.

Hvis man ser på frihandelsavtaler som Storbritannia har med andre land, ser man at også britene er interessert i å beskytte sitt landbruk. For eksempel har de nå blitt enige med Australia om en ny frihandelsavtale. Den tok det også lang tid å bli enige om, på grunn av at det var uenighet om landbruk. Men uenigheten, der saken sto og stampet, handlet om at britene fryktet at hvis australierne fikk økt adgang til eksport til Storbritannia, ville det true britisk storfeproduksjon, på samme måte som Senterpartiet har vært bekymret for at import av storfekjøtt til Norge fra Storbritannia ville true norsk kjøttproduksjon. Det handler om at Australia har tillatt å bruke en del sprøytemidler og vekstfremmende hormoner som det ikke er tillatt å bruke i Storbritannia, og som gjør at bøndene kan produsere kjøtt for en lavere kostnad enn de kan i Storbritannia. Ergo vil det utkonkurrere britiske arbeidsplasser. Dette er ikke unikt for Norge.

Når det gjelder EØS-avtalen, kan man få inntrykk av at dette er en helt problemfri avtale, og at det ikke finnes et eneste problem med den. Det er feil. For eksempel har Fellesforbundet krevd at man får en utredning av avtalen fordi den er vanskelig å leve med. LO har bedt om at man bruker reservasjonsretten i større grad fordi EU-regler gjør at vi ikke klarer å ha tiltak mot sosial dumping. I Arbeiderpartiet er meningene delte, og det er tydelig at man har sendt det mest EU-vennlige kampvåpenet sitt inn i stortingssalen her i dag. Men heldigvis gjenspeiler det ikke meningene i denne salen eller meningene i befolkningen. Motstanden mot overkjøringen fra EU er stor der ute, og det tar Senterpartiet på alvor.

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg kan ikke la det stå uimotsagt når representanten Adelsten Iversen viser til at vi ikke fikk til noe mer på fisk. Jeg håper representantene forstår at når man forhandler, så handler det om å gi og ta. Det vi har gjort nå, er at vi har klart å beholde importvernet på landbruksprodukter. Hvis vi skulle fått til mer på fisk, måtte vi ha gitt mer på landbruksprodukter.

Så når representanten reiser tilbake til Finnmark og er bekymret for at vi fikk til for lite på fisk, må han huske at det er en grunn til det. Det er fordi man har beskyttet landbruksproduktene. Men vi har kun gitt 2 promille av norsk kjøttproduksjon i disse forhandlingene. Det er viktig at vi har det med oss. Så når man reiser rundt og forteller at vi ikke fikk til mer på fisk – vi skulle gjerne hatt mer på fisk – må man også ta med seg hele historien om hvorfor man ikke fikk til mer på bearbeidede fiskeprodukter. Det er viktig.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg beklager å måtte forlenge debatten, men det var det usedvanlig ulogiske innlegget fra representanten Adelsten Iversen som fikk meg til å ta ordet. Senterpartiet skal stemme for avtalen, slik jeg har forstått det. Adelsten Iversen sier at avtalen er for dårlig, det er greit nok, men samtidig argumenterer han mot EØS-avtalen, som faktisk er bedre enn denne avtalen. Det er jo fullstendig ulogisk.

Jeg bor i det samme området som Adelsten Iversen. Det går ikke an å si at det er på grunn av EØS-avtalen at folk flytter fra Finnmark. Vi er et fiskeriavhengig område. Vi er avhengige av EØS-avtalen. Vi er nødt til å ha markedstilgang. Vi må innse at vi er et lite land med litt over 5 millioner innbyggere, som trenger å ha en avtale med markedsadgang til det store europeiske området.

Jeg er glad for at vi har fått en avtale med Storbritannia. Det er synd at vi ikke har fått til absolutt alt, men vi er nødt til å gi for å få noe. Vi skulle gjerne hatt enda bedre tilgang for bearbeidede produkter, det er jeg den første til å si noe om, men vi skal avveie, ikke minst i forhold til landbruk. Det er vi interessert i, og det ønsker vi i dette parlamentet. Men vi kan ikke være så ulogiske som det som her framkommer. Hvis man ikke kan leve med denne avtalen, som faktisk er dårligere enn EØS-avtalen, er det vanskelig å forstå hvordan Senterpartiet kan stemme for, men jeg håper de gjør det.

Tom-Christer Nilsen (H) []: På tampen av denne debatten finner jeg behov for å si på vegne av Høyre at denne avtalen inngås i god tro. Det betyr at vi faktisk har tenkt å oppfylle intensjonen i avtalen og beholde og basere samarbeidet og handelen med Storbritannia på de betingelsene som ligger i avtalen. Jeg føler behov for – etter å ha hørt innleggene til Lundteigen og Adelsten Iversen opp mot innleggene fra Enger Mehl – å spørre om det faktisk er Senterpartiets intensjon, om man faktisk inngår denne avtalen og stemmer for den i god tro.

For man har her sagt at man egentlig mener at Stortinget skal kunne overprøve alle elementer i avtalen på egen hånd. Man har her sagt at avtalen ikke er god nok. Man har fra Adelsten Iversens side sagt at avtalen egentlig bør reforhandles i høst. Samtidig skal man stemme for avtalen.

Når to avtalepartnere avtaler noe, er – i hvert fall sett fra vårt ståsted – intensjonen at man faktisk skal holde det man avtaler. Inntrykket som her skapes fra Senterpartiet, er at man ikke har tenkt å gjøre det. Man har tenkt å forsøke å forandre dette unilateralt hele veien. Det er inntrykket som etterlates når Adelsten Iversen og Lundteigen taler. Det kan da være greit, når jeg ser at Lundteigen har tegnet seg til en kort merknad etterpå, å oppklare: Er det slik at Senterpartiet i dag stemmer for en avtale de har tenkt å holde, eller en avtale de har tenkt å ikke holde eller å endre på egen hånd hvis de får sjansen til det? Det opplever jeg ikke som en seriøs tilnærming til dette veldig seriøse spørsmålet. Man må være klar over at også våre samarbeidspartnere hører på det vi sier når vi skal inngå sånne avtaler.

Det er viktig for meg å understreke at vi inngår denne avtalen i god tro. Ingen har tvunget oss til å gjøre denne avtalen. Vi har frivillig gått inn på det som avtalen inneholder. Vi ønsker å oppnå det som avtalen inneholder.

Hvis denne avtalen er ubalansert på noen måte, er det på dette: nemlig at vi får tilgang til et marked på 64 millioner mennesker og kunder på de samme vilkårene som vår avtalepartner får tilgang på et marked på 5 millioner. Det er en skikkelig stor fordel for Norge.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet er for handelsavtaler. Det vi påpeker, er at EØS-avtalen og frihandelsavtaler som innebærer frys- og skralleprinsippet, reduserer Stortingets handlefrihet. Vi stemmer for avtalen. Vi står ved avtalen. Men vi påpeker hva som er det demokratiske problemet ved avtalen.

Representanten Aasland slår ring om at Arbeiderpartiet ønsker velferdstjenester som er offentlige og ideelle og ikke kommersielle og børsnoterte – meget bra. Da er vi enige om det, og da skal vi slåss for det. Det er ikke noe rart at regjeringa er med på Arbeiderpartiets forslag hvor en ber regjeringa «om mulig inkludere», for det er jo regjeringa som definerer hva som er mulig. Men det viktige er hva Aasland sa.

Barth Eide er EU-tilhenger. Han sier at en EU-avtale er dårlig for jordbruket. Det som er saken nå, er EØS og WTO, og Barth Eide har nå gjort seg til talsmann for å bruke det handlingsrommet vi har. Det er glimrende, det gleder jeg meg til å se, og det er positivt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel