Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Aleksander Stokkebø (H) [17:08:07 ] (ordfører for saken):
Målet må være Norge som det beste stedet for å starte og drive bedrift.
Da trengs et sterkt sosialt sikkerhetsnett som gir trygghet for
dem som velger å satse. Derfor gjorde vi på Høyres vakt en rekke
forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og
frilansere.
Mangelfulle rettigheter
ved egen og barns sykdom trekkes fram som en sentral utfordring
ved det å starte og drive egen virksomhet. Derfor økte vi dekningsgraden
fra 65 pst. til 80 pst. av sykepengegrunnlaget. Vi sørget også for
at selvstendig næringsdrivende og frilansere fikk rett til omsorgspenger
fra folketrygden på lik linje med det arbeidstakere får fra trygden.
Selvstendig næringsdrivende
kan kjøpe frivillig sykepengeforsikring hos Nav med 100 pst. dekning,
men ordningen har over tid vært lite brukt. Derfor senket vi på
Høyres vakt premien – altså prisen – for å være med, for å gjøre
den mer attraktiv.
Koronapandemien
viser at det er svakheter i det sosiale sikkerhetsnettet. Høyre
mener derfor at regjeringen uten ugrunnet opphold bør utrede om
det kan og bør gjøres ytterligere forbedringer i det sosiale sikkerhetsnettet.
Det må her vektlegges at ordningene både isolert og samlet sett
oppleves som rettferdige, med tanke på både innbetalinger og uttak,
slik at de oppnår legitimitet og står seg over tid.
Så må jeg som
saksordfører si at jeg synes det er bra at vi i denne salen, og
som komité, er enige om hovedlinjene og om retningen her, og at
vi skal vurdere mulige forbedringer. Fra Høyres side er vi likevel
mer utålmodige etter å få kunnskapen på bordet, for svarbrevet fra statsråden
viser at vi mangler gode tall og faktagrunnlag på feltet. Høyre
vil derfor be regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå og
vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene, med leveringsfrist
senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.
Vi ser fram til
å diskutere saken videre, for å fortsette arbeidet for Norge som
det beste landet for å starte og drive bedrift, med et sterkt sosialt
sikkerhetsnett.
På vegne av Høyre
tar jeg med dette opp det forslaget vi er en del av.
Presidenten: Representanten
Aleksander Stokkebø har tatt opp det forslaget han refererte til.
Torbjørn Vereide (A) [17:11:05 ] : Eg har sjølv fått prøvd
meg som sjølvstendig næringsdrivande – opplevd både gleda og entusiasmen
når ein prøver noko heilt for seg sjølv, men òg fått kjenne på litt
av den utryggleiken som mange kjenner på.
Dei siste åra
har det heldigvis blitt gjort ein del betringar i sikkerheitsnettet
og dei sosiale rettane til både frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande.
Det er bra. Vidare har det under koronapandemien blitt gjort ganske
mange tiltak for å sikre ei mellombels inntektsordning til akkurat
denne gruppa. Eg er glad for at òg Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV har teke eit ansvar for å sikre pengar og tryggleik til folk
som har tapt under pandemien, og at det òg har gjeldt for frilansarar
og sjølvstendig næringsdrivande, nemleg at dei har fått ei eiga kompensasjonsordning.
Det skulle kanskje eigentleg berre mangle, for alle desse arbeidstakarane
har trunge det når det har røynt på.
Likevel er det
viktig å ha med seg at dette er ekstraordinære kompensasjonsordningar,
og at denne konkret ikkje bør gjerast permanent. Det er partia i
komiteen, med unntak av Raudt og Framstegspartiet, einige om. Det
vi likevel ønskjer å leggje vekt på og fremje, er at det blir gjort
ein heilskapleg gjennomgang av dei sosiale rettane og lovverket
som er knytte til frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande. Det
gleder iallfall meg, for om det er noko ein har fått kjenne på sjølv
når ein har vore i møte med ikkje berre iveren og entusiasmen, men òg
litt av utryggleiken, er det at det er behov for eit sikkerheitsnett.
Det er likevel viktig å understreke at det som er ønskt, er å ha
så ordna og organiserte arbeidsforhold som ein kan. Det er det vi
vil framsnakke aller mest. Når det likevel er sånn at mange arbeidstakarar
er i denne situasjonen, er det viktig at vi ser på heilskapen i
det sikkerheitsnettet.
Eivind Drivenes (Sp) [17:13:48 ] : Saken i dag handler om selvstendig
næringsdrivende og frilansere, om den midlertidige ordningen for
inntektssikring av disse gruppene skal forlenges. Det skal settes
ned et utvalg som skal fremme forslag som sikrer større grad av
likebehandling mellom disse og andre i arbeidslivet.
Under pandemien
var det helt nødvendig med ordninger som gjorde at selvstendig næringsdrivende
og frilansere hadde et forutsigbart og godt sikkerhetsnett, en forutsigbar
inntekt og trygghet i en uoversiktlig tid. Nå er pandemien snart
over, tror vi. Da er det viktig at vi kommer over i mer normalt
gjenge igjen. Så er det nødvendigvis ikke sånn at alt skal være
sånn som det var før.
En ordning som
Venstre nå vil gjøre permanent, er en større sak som vi ikke bare
enkelt kan ta nesten over bordet. Den midlertidige kompensasjonsordningen
har flere svakheter, bl.a. manglende kontrollmuligheter. Det å være
selvstendig næringsdrivende er en utfordring som mange vil ta, fordi
de både har en iboende kraft til å skape noe og også drømmen om
å tjene godt med penger, slik at man kan forsørge seg selv og andre.
Skal vi gi de
selvstendig næringsdrivende og frilanserne disse godene, må det
også utredes hva som er konsekvensen – hva det koster, og hva de
selvstendige og frilanserne bidrar med. Hele bildet må ses på, ikke
bare stykkevis og delt, for dette er en stor endring i velferdsgodene
for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Senterpartiet
mener det er viktig å gjøre vilkårene for disse gruppene bedre.
Slike vilkår er bl.a. inntekt til selvstendig næringsdrivende under
svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, sykelønnsordning osv.
I Hurdalsplattformen
står det tydelig at regjeringen vil
«Utrede og forbedre sosiale ordninger
for selvstendig næringsdrivende.»
Og videre:
«Utrede om selvstendig næringsdrivende
og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.»
Og:
«Forbedre sykelønnsordningen, også
for selvstendige næringsdrivende.»
Det er litt gøy
at det i innstillingen i dag faktisk er et stort flertall som går
inn for disse formuleringene.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:16:19 ] : Noen av momentene
i representantforslaget fra Venstre støtter vi opp om. Det har vært
helt nødvendig at man i pandemien vi har stått i, har sikret de
fleste av våre innbyggere på en god måte, men det å gjøre en ordning
permanent uten at man har en god utredning, er å gå litt for fort
fram.
Fremskrittspartiet
ønsker mindre politisk styring og færre reguleringer overfor næringslivet
og mener at det skal være enkelt å starte og drive egen bedrift.
Men en viktig oppgave for myndighetene er å legge til rette for
næringsutvikling som gir verdiskaping, arbeidsplasser og velferd.
Dersom risikoen blir for stor, kan det forhindre bedriftsetableringen
og realiseringen av egne ideer. Det finnes i dag gode forsikringsordninger
som kan sørge for at denne risikoen minsker for selvstendig næringsdrivende
og frilansere. Uten denne typen forsikring er risikoen større, og
for noen altfor stor.
Det vil alltid
være behov for kunnskap, også om de sosiale rettighetene. Om de
er gode nok, kan være fornuftig å se på. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
å støtte en slik utredning.
Ved en inkurie
er ikke Fremskrittspartiet med på komiteens tilråding, men vi støtter
den altså.
Kirsti Bergstø (SV) [17:17:45 ] (komiteens leder): Selvstendig
næringsdrivende og frilansere har vært gjennom en veldig tøff tid.
Skaperglede og virketrang ble for mange erstattet av usikkerhet
og fortvilelse da pandemien kom og landet ble stengt ned. For nyetablerte
var det spesielt tøft. Jeg tror de mange historiene fra folk som
endelig skulle starte opp sin drøm, har gjort sterkt inntrykk på
flere enn dem som selv har vært i situasjonen. Det samme gjelder
historier om musikere som solgte instrumentene sine fordi de manglet
inntekt.
Pandemien ble
en forskjellskrise. De økonomiske forskjellene i samfunnet ble forsterket,
og flere kjente nok også på hvor viktig fellesskapet er. Mange kjente
på sårbarheter når fellesskapsløsningene ikke traff deres egen virkelighet
og eget virke. Derfor var det nødvendig å sikre selvstendig næringsdrivende
og frilansere under krisen. Fra SVs side har det vært en viktig
prioritet å både forsterke og forlenge ordningene rettet mot dem.
Men det er ikke
gitt at det som er riktig under en krise, er det som trengs når
en hverdag begynner å komme fram. Tiltakene vi samlet oss om, og
som måtte komme raskt på plass for å kunne virke raskt, er ikke
nødvendigvis det rette for tiden som kommer. Derfor mener vi i SV at
det er nødt til å gjøres et grundigere arbeid, og vi er veldig glad
for at det er et bredt flertall som i dag støtter opp under en utredning,
sånn at vi kan få et arbeid, få en sak og få sett hvordan selvstendig
næringsdrivende og frilansere i større grad kan få et bedre sikkerhetsnett
– større sosial sikkerhet. Jeg har registrert at Creo, som organiserer
bl.a. mange frilansere, og som er kulturarbeiderforbundet, har ønsket
denne utredningen og dette arbeidet velkommen fordi det er viktig
for veldig mange av dem som står i de såkalt frie yrkene, og som
også trenger et fellesskap.
Mímir Kristjánsson (R) [17:20:45 ] : Jeg tror noen ganger det
kan være vanskelig å forklare folk som ikke har fast tilhold i denne
sal, hva man egentlig er uenig om. Denne saken er delvis et godt
eksempel på det, for forslaget fra Venstre, forslagene fra Rødt,
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet og forslaget som regjeringen
har kommet med, går jo alle noenlunde ut på det samme. Man vil gå
fram med ulikt tempo og har ulike krav til forpliktelser for regjeringen.
Det er vel lett for oss å forstå, men det kan noen ganger være litt
vanskelig for utenforstående å forstå.
Det som uansett
er bra, er at et samlet storting innser at pandemien avslørte en
stor svikt i inntektssikringen for selvstendig næringsdrivende og
frilansere, og at det nå er et forent storting som står sammen om
i hvert fall et ønske om å utrede og finne løsninger på de problemene.
Så er det noen av oss som er mer utålmodige enn det, men det er
egentlig ikke så farlig.
I tillegg til
det har vi i Rødt levert inn to løse forslag om en annen side ved
pandemiordningene som det nå er avgjørende å forlenge og se nærmere
på. Det er de forbedringene som var i dagpengeordningen. Det var
ikke bare selvstendig næringsdrivende og frilansere som fikk det
tøft under pandemien; det gjorde også svært mange arbeidsløse, og
det var et samlet storting som i mange omganger gikk inn for å forbedre
dagpengeordningen. Men det pandemien egentlig avslørte, var at dagpengeordningen
i Norge er for dårlig, ikke minst for dem som har lav lønn i utgangspunktet.
Det var også derfor det var så pass bred enighet om å styrke denne.
Rødt foreslår
derfor at regjeringen også gjennomgår de forbedringene med sikte
på å beholde noen av dem permanent, men også at vi nå, når vi er
på oppløpssiden og norsk økonomi endelig har begynt å friskmelde
seg, ikke glipper de menneskene som har vært i langtidsledighet
lenge, men utvider den dagpengeforlengelsen som har vært, slik at
ikke de som har vært ledige over lang tid, nå faller ut de siste
månedene før norsk økonomi er friskmeldt for alvor.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [17:23:22 ] : Småbedriftene står for
to tredjedelar av alle nye arbeidsplassar i Noreg. Vi er som land
heilt avhengige av innovasjon og kultur for entreprenørskap, av
å vere eit samfunn som heiar fram gründerar og dei som tenkjer nytt.
Og samtidig:
Det at fleire startar bedrifter og våger å leve ut gründer-draumen,
det er ikkje berre viktig for nasjonaløkonomien – og heller ikkje
berre viktig for Venstre og andre politiske parti. Nei, det er rett
og slett viktig for å skape eit betre samfunn fordi det gir fleire
folk fridom og moglegheit til å realisere draumane sine for livet.
Det handlar om at du skal sleppe å sitje i alderdomen og angre på
det du aldri gjorde, aldri torde, aldri satsa på – men i staden
kan tenkje med glede tilbake på at du faktisk gjorde det, uansett
om det gjekk bra eller ikkje.
Med det bakteppet
er det Venstre har fremja dette representantframlegget. Det er etter
vårt syn ei god investering for samfunnet å styrkje inntektssikringsordningane
for dei som skapar sin eigen arbeidsplass. Gründerar, frilansarar
og sjølvstendig næringsdrivande tar ein høg personleg risiko økonomisk
og karrieremessig. Kor sårbar ein kan vere, har – som fleire talarar
har vore inne på – blitt ekstra tydeleg dei siste to åra under covid-19-pandemien,
som tydelegare har synt forskjellsbehandlinga mellom dei som er
tilsette og dei som skapar sin eigen arbeidsplass.
Så er det viktig
å få fram at dette ikkje berre er viktig i det vi tradisjonelt tenkjer
på som næringslivet, men også i kulturlivet: utøvande kunstnarar,
kulturarbeidarar og mange andre. Eg merkar meg at høyringsinnspela i
saka med sterk støtte til Venstres framlegg kjem nettopp frå organisasjonar
som representerer kultursektoren: Gramart, landets største interesseorganisasjon
for artistar og musikarar, og NOPA, interesseorganisasjonen for
komponistar, tekstforfattarar, låtskrivarar og musikkprodusentar.
Venstre skulle
sjølvsagt helst ha sett at Stortinget i dag vedtok det som er vårt
primære forslag: at regjeringa allereie i samband med revidert nasjonalbudsjett
2022 skal føreslå ei permanent ordning for inntektssikring av sjølvstendig
næringsdrivande og frilansarar. Men vi er samtidig glade for at
eit breitt fleirtal er einige med Venstre i at vi skal styrkje dei
sosiale rettane for sjølvstendig næringsdrivande, og at fleirtalet
i det minste vil starte arbeidet med å greie ut om frilansarar og
sjølvstendig næringsdrivande skal opparbeide seg sterkare rettar
til inntektssikring, inkludert forbetring av sjukelønsordninga.
Det er eit viktig
gjennomslag. Det er eit heilt nødvendig neste steg for at endå fleire
skal velje å starte eiga bedrift, og at vi skal nytte meir av det
potensialet som finst over heile landet for meir nyskaping, og skape
fleire av jobbane vi veit Noreg treng i framtida.
Venstre kjem
til å vere ein pådrivar for at det arbeidet ikkje dreg ut i tid
eller fislar vekk i ingenting. Målet vårt står fast: ei permanent
inntektssikringsordning for dei som ikkje har ein arbeidsgjevar.
Eg vil med dette
ta opp Venstres lause framlegg i saka, forslag nr. 2. Venstre støttar
òg forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har tatt opp Venstres forslag.
Statsråd Marte Mjøs Persen [17:26:41 ] : Regjeringen er opptatt
av at vi skal ha et godt klima for å starte virksomheter i Norge.
I Hurdalsplattformen er vi klare på at innovasjon og gründerskap
er viktig, og at vi må legge til rette for at norske bedrifter skal
lykkes. Dette skaper også arbeidsplasser. Entreprenører og selvstendig
næringsdrivende skal derfor ha gode rammebetingelser. Selvstendig
næringsdrivende og frilansere har mange av de samme rettighetene
i folketrygden som arbeidstakere, men det er også gode grunner for
at det er noen forskjeller i ordningene. Det kommer jeg tilbake
til.
Både pandemien
og smitteverntiltakene har vært en belastning for enkeltpersoner
og virksomheter. Det har derfor blitt innført en rekke ordninger
for å kompensere for ulempene, og flere av disse har også selvstendig
næringsdrivende og frilansere hatt nytte av. Det gjelder rett til
sykepenger for koronarelatert fravær og særregler for omsorgspenger.
Det gjelder også en egen midlertidig inntektssikringsordning for
selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekten som
følge av covid-19-utbruddet. Nå er samfunnet i ferd med å normaliseres
etter pandemien, og aktiviteten i økonomien er høy. Behovet for
midlertidige tiltak er ikke lenger det samme, og mange av tiltakene
avvikles dermed fra 1. april. Det gjelder også denne inntektssikringsordningen.
Selvstendige
påtar seg en større økonomisk risiko enn hva som er tilfellet hos
lønnstakere. Årsakene kan være flere, men for mange vil motivasjonen
også være utsikt til høyere inntekter. Det gir noen økonomiske fordeler
også, ved at de betaler et vesentlig lavere bidrag til folketrygden
gjennom trygdeavgiften enn hva som betales for lønnstakere. Selvstendige
kan dermed kanskje heller ikke forvente samme inntektssikring som
lønnstakere. Men selvstendige kan velge å redusere risiko. Selvstendige
som ønsker større trygghet og økte rettigheter i folketrygden, kan
velge å organisere sin virksomhet som et AS og ansette seg selv.
Gjør man det, blir man arbeidstaker og får alle rettigheter og plikter
som følger med.
Sykepenger gis
med lavere kompensasjonsgrad for selvstendig næringsdrivende og
frilansere. Disse anses å være sin egen arbeidsgiver og dekker selv
sykepengene sine i arbeidsgiverperioden. Men de kan velge å forsikre seg
og få rett til sykepenger også de første 16 dagene. Relativt få
kjøper slik forsikring i dag.
Når det gjelder
dagpenger, har ansatte i eget aksjeselskap og frilansere samme rettigheter
fra folketrygden som arbeidstakere, gitt at de oppfyller vilkåret
om å ha tapt inntekt som arbeidstaker. Men selvstendig næringsdrivende
og frilansere som ikke mottar lønn, har heller ikke krav på arbeidsledighetstrygd.
Det vil være nærmest umulig for myndighetene å kontrollere om selvstendige
tilfredsstiller kravene til å være reell arbeidssøker, og det er
et helt sentralt krav i dagpengereglene.
Vi merker oss
selvsagt – og ønsker å følge opp – det som Hurdalsplattformen peker
på, om at vi skal gå gjennom rettighetene, og ser fram til det arbeidet
og samarbeidet med komiteen og Stortinget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [17:30:02 ] : På Høyres vakt styrket
vi det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende
og frilansere med sykepenger, omsorgspenger og forsikringsordninger.
Samtidig kan det være gode grunner til å vurdere ytterligere forbedringer,
og i Høyre er vi utålmodige etter at dette arbeidet skal komme i
gang.
Mitt spørsmål
er: Når vil statsråden sette i gang utredningen, og når kan vi forvente
avklaringer overfor Stortinget?
Statsråd Marte Mjøs Persen [17:30:34 ] : Regjeringen vil følge
opp dette arbeidet, og det er også andre ting som er viktige knyttet
til å fastsette hvilke regler som skal gjelde i et arbeidsforhold.
Spørsmålet om hvem som er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker,
har også fått en aktualitet gjennom framveksten av plattformøkonomien.
Fougner-utvalget har bl.a. sett på ulike tilknytningsformer i norsk
arbeidsliv og fremmet flere forslag nettopp med sikte på å gjøre det
tydeligere hvem som er arbeidstaker. Dette arbeidet er vi nå i gang
med å følge opp, bl.a. knyttet til Fougner-utvalgets forslag, som
er viktige også i denne sammenhengen.
Aleksander Stokkebø (H) [17:31:25 ] : Takk til statsråden for
svaret. Jeg hadde selvfølgelig håpet at en kunne vært enda litt
mer konkret på tidsplanen, men jeg er veldig glad for at arbeidet
er i gang.
Det jeg håper
på, er at statsråden i alle fall kan dele noen flere refleksjoner
om hva hun mener er de største utfordringene i dag når det gjelder
inntektssikring for disse inntektsgruppene. Når en f.eks. sier at
en vil vurdere å forbedre sykelønnsordningen, hvilke elementer i den
er det da interessant å se på? Er det graderingen, f.eks., eller
graden av dekning, når en først har behov for den? Og hvilke avveininger
mener statsråden bør gjøres i det videre arbeidet?
Statsråd Marte Mjøs Persen [17:32:10 ] : Vi sier at vi skal
utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide
seg sterkere rettigheter til inntektssikring. Det står i Hurdalsplattformen,
og videre står det i den samme plattformen at vi skal forbedre sykelønnsordningen
også for selvstendig næringsdrivende.
Jeg er med i
dette, men så har jeg lyst til også å si at når vi skal vurdere
de sosiale ordningene og forbedre dem, og vurdere hvordan vi skal
gjøre det, må vi se på ordningenes utforming og også på finansiering
og hvordan vi da skal betale for disse ordningene. Jeg mener det er
sentralt i denne sammenhengen å se på problemstillinger knyttet
til arbeidsgiveransvaret, arbeidstakerklassifisering og tilknytningsformene
i arbeidslivet. Vi vil også følge opp forslagene fra Fougner-utvalget
om framtidens arbeidsliv, og det innebærer også å stramme inn på
muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret.
Alfred Jens Bjørlo (V) [17:33:25 ] : Mitt spørsmål går i same
retning som representanten Stokkebø, i å få høyre lite grann meir
om kva som er tidsplanen i det som her blir signalisert. Ein røystar
jo mot eit framlegg om å kome tilbake til noko i revidert. Det er
greitt, og det er fair, men er det eksempelvis aktuelt å kome tilbake
til dette i samband med statsbudsjettet for 2023?
Så er det ein
liten nyanse her som eg vil be statsråden presisere. I framlegget
står det:
«Stortinget ber regjeringen utrede
om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg
sterkere rettigheter».
Men i fleirtalsmerknaden
frå dei same partia står det:
«Flertallet vil styrke sosiale
rettigheter for selvstendig næringsdrivende».
Eg vil be statsråden
bekrefte at det som står i merknaden, er det som er politikken –
ein skal ikkje berre vurdere «om», men ein «vil» styrkje rettane,
og så vil ein vurdere korleis det skal gjerast.
Statsråd Marte Mjøs Persen [17:34:26 ] : Det var flere spørsmål
– som jeg eventuelt kunne svart på i et langt innlegg. I Hurdalsplattformen
er det formulert slik at vi skal «utrede om selvstendig næringsdrivende
og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring».
Det står også at vi vil «forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendig
næringsdrivende». Det står på to forskjellige steder i Hurdalsplattformen.
Jeg tenker at det er både–og, for å si det på den måten.
Som jeg sa til
forrige replikant, mener jeg det også er viktig at vi ser på forholdet
mellom reelt ansatte og formelt ansatte. Når det gjelder denne ordningen,
har frilansere blitt nevnt flere ganger, men de fleste mottakere
av ordningen – opp mot 98 pst. – har vært selvstendig næringsdrivende
og ikke frilansere i denne sammenhengen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [17:35:30 ] : Eg er einig med statsråden
i at det er viktige skilje og viktige utgreiingar som må gjerast
før det kjem på plass, men eg reknar med at statsråden òg har merka
seg at vi særleg i kultursektoren har sett at dette er eit veldig
stort problem som har blitt avdekt under pandemien, som har betydning
for heile kultursektoren med den måten han er bygd opp på. Ut frå
svaret tolkar eg det då slik – og håpar statsråden kan bekrefte
det – at når det gjeld å styrkje sjukelønsrettane, er regjeringa
tydeleg på at ein vil. Fleirtalsmerknaden frå regjeringspartia er
altså at ein ikkje berre skal greie ut, men at ein «vil» styrkje
sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande. Det er det regjeringspartia
og fleirtalet på Stortinget har sagt og gjeve ei bestilling til
regjeringa på. Det er viktig for meg å vite at det òg er utgangspunktet
til statsråden – ein vil styrkje dei sosiale rettane for sjølvstendig
næringsdrivande, ikkje berre greie ut om ein skal gjere det.
Statsråd Marte Mjøs Persen [17:36:32 ] : Jeg opplever at jeg
svarte på dette spørsmålet i sted, så derfor ønsker jeg å kommentere
lite grann akkurat det med frilansere, for det har vi alle sammen
vært ganske opptatt av og sett tydelig. Det ble bl.a. fokusert på
dette knyttet til streiken som var i fjor vår, da kulturarbeidere var
med på det. Jeg synes det er viktig å påpeke at når det gjelder
denne kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og
frilansere, var det altså 98 pst. som var selvstendig næringsdrivende
og en liten andel frilansere. De aller fleste kom fra drosjebransjen. Når
det gjelder frilansere, er det også slik at om de har vært i et
innleieforhold og mottatt lønn for det, har man like rettigheter
til dagpenger fordi det betales, av arbeidsgiver, en avgift for
dette. Det er flere forskjellige avveininger som vi må ta, men målet
er nok det samme.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:37:56 ] : Sjølstendig næringsdrivende
er en utrolig viktig del av norsk arbeidsliv. Det er viktig når
det gjelder fiskere, håndverkere, gårdbrukere, drosjesjåfører, lastebilsjåfører
og kunstnere, for å ta noen. De som er sjølstendig næringsdrivende,
har en mye større risiko enn lønnsmottakere. En må i mange tilfeller
sette sine private eiendeler og hus i pant, og det er mange som
vegrer seg for det. Det som også mange er opptatt av, er at en har
en mye dårligere sikkerhet ved sjukdom enn lønnsmottakere har.
I Hurdalsplattformen
står det under Innovasjon, forenkling og gründerskap: «utrede og
forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Det
betyr altså – til representanten fra Venstre – at en vil forbedre de
sosiale ordningene, og her er det da viktig å prioritere.
Rettighetene
ved egen og barns sjukdom er det som de fleste er opptatt av at
vi skal prioritere. Regjeringa Solberg bedret dekningsgraden for
sjølstendig næringsdrivende fra 65 til 80 pst. fra oktober 2019.
Det var en endring som hadde full støtte fra Senterpartiet.
Når vi snakker
om disse prosentene, er det viktig å være klar over at lønnsmottakerne
har en sjukelønn som gir 100 pst. dekning av lønn fra første dag.
For sjølstendig næringsdrivende er det 16 karensdager. Det er 16
dager hvor en ikke har sjukelønn i det hele tatt, altså null dekning.
Fra den 17. dagen er det i dag 80 pst. dekning. Derfor står det
i Hurdalsplattformen at en skal utrede og forbedre – altså å forbedre
sjukelønnsordningen er noe av det som etter Senterpartiets vurdering
bør og må prioriteres. Sjukelønn ved egen og barns sjukdom kan forbedres
ved at en øker dekningsgraden. Det er ikke noen stor utredningsoppgave,
det er å føre videre det arbeidet som er gjort under den forrige
regjeringa, og gå videre fra 80 pst. til en høyere prosent etter 17. sjukedag.
Kathy Lie (SV) [17:40:40 ] : Dette er et spennende arbeid.
Det er en spennende sak. En stor gruppe selvstendig næringsdrivende
og frilansere i den store kulturnæringen både på, rundt og bak scenen
har jo hatt en særdeles krevende tid de siste to årene. Det har
alltid vært forbundet med risiko å starte for seg selv og være avhengig
av å skaffe seg oppdrag som gir inntekt. Kulturarbeiderne har kjent
på denne usikkerheten i alle år, men de har satset og klart seg
på et vis selv, og mange har hatt lav og ustabil inntekt. Selv om
det har vært gjort noen forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendige
og frilansere de senere årene, er det mange som sliter, særlig i
starten, før de får opparbeidet bedriften sin. Dette er ikke noe
nytt, men det har blitt satt ekstra søkelys på i forbindelse med
pandemien, som gjorde at en stor gruppe plutselig mistet inntekten
sin over natta. Jeg har snakket med flere som sier at de i løpet
av pandemien har gitt opp, og at de har sett seg nødt til å skaffe
seg det vi kaller en vanlig jobb.
Når vi også vet
at mange kulturarbeidere har så lav inntekt at de ikke har råd til
dyre forsikringer, ble det enda tydeligere at inntektssikringen
og de sosiale rettighetene var mangelfulle. Det var rett og slett
altfor store hull i sikkerhetsnettet. Jeg er glad for at SV og regjeringspartiene
samlet seg om en inntektskompensasjon som reddet mange under pandemien.
Mange sliter fremdeles, men vi kan ikke fortsette å leve på kriseløsninger.
Nå er vi på vei tilbake til en ny hverdag, med ny lærdom og ny bevissthet
om de utfordringene et hullete sikkerhetsnett gir for kulturarbeiderne
og alle andre selvstendige næringsdrivende og frilansere. Vi må
finne gode, permanente løsninger som gir folk et springbrett som
de kan ta fart og satse fra, en trampoline som kan gi dem et skikkelig
løft, og et sikkerhetsnett uten hull, som fanger opp alle som faller
utenfor.
Når flertallet
nå går inn for at det skal utredes om selvstendig næringsdrivende
og frilansere skal kunne opparbeide seg sterkere rettigheter, både
når det gjelder inntektssikring, sykelønnsordning og andre sosiale
rettigheter, mottas det med optimisme og forventning – og en viss
porsjon utålmodighet. Jeg deler kulturnæringens optimisme og forventninger
og ser fram til de forslagene som kommer tilbake til Stortinget
når dette arbeidet er gjort.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 15.
Votering, se torsdag 31. mars