Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 180 S (2022–2023), jf. Dokument 8:52 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:50:47]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson og Hege Bae Nyholt om å harmonisere permitteringsregler mellom havbruk og annen industri (Innst. 180 S (2022–2023), jf. Dokument 8:52 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke forslagsstillerne for å ha tatt opp denne saken, som handler om å harmonisere permitteringsregler mellom havbruk og annen industri, samt takke medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen for et godt samarbeid.

Komiteen ba i brev av 2. desember 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Svaret fikk vi i brev av 2. januar 2023. Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det 4. januar 2023 avholdt høring i saken, hvor Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Sjømat Norge deltok.

Jeg viser videre til arbeids- og inkluderingsministerens svarbrev av 2. januar til komiteen, hvor det bekreftes at det vil bli foretatt en gjennomgang av særreglene for bruk av permitteringer i fiskeindustrien. I høringen framkom det både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden et ønske om at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gå gjennom permitteringsreglene i fiskeindustrien.

Statsråden uttalte 31. januar til Dagens Næringsliv at hun ønsket å nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå problemstillingen. Det er positivt og i tråd med ønskene fra partene som deltok på høringen om representantforslaget. Flertallet mener derfor statsrådens beslutning om å nedsette et partssammensatt utvalg for en gjennomgang gjør at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å vedta representantforslaget.

Jeg vil komme tilbake til partiets syn senere.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er mye usikkerhet langs kysten nå, i stor grad forårsaket av regjeringens uforutsigbare innføring av grunnrenteskatt for havbruk. Man har altså innført en skatt som har begynt å løpe, uten å avklare hvordan den faktisk blir. Kombinert med andre skatteskjerpelser er det ikke rart at det er så mye usikkerhet nettopp langs den verdiskapende kysten. Dette er derfor ikke rett tidspunkt for å gjennomføre flere store endringer på toppen av all den uforutsigbarheten som allerede er skapt.

Det er interessant å være vitne til Arbeiderpartiets snuoperasjon i denne saken, for da regjeringen Solberg for noen år siden vurderte justeringer i permitteringsreglene for fiskeindustrien, manglet det ikke på kritikk. Den gangen kalte representanter fra Arbeiderpartiet det for et angrep på fiskeindustrien og arbeidsfolks rettigheter. Med den logikken går regjeringen nå velvillig inn for å angripe folks jobber. Jeg vet ikke om jeg ville gått så langt og brukt de ordene, men det er iallfall ingen tvil om at den samlede belastningen og først og fremst uforutsigbarheten regjeringen nå påfører næringen, begynner å bli stor, og det burde en begynne å tenke gjennom.

Når verden er urolig, må politikkens oppgave være å bidra til ro, stabilitet og forutsigbarhet. Der er det bare å konstatere at vi med dagens regjering dessverre har en lang vei å gå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet støtter ikke forslaget. Samtidig er jeg veldig glad for at det har blitt enighet mellom partene – og også regjeringa – om et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå dette temaet.

I dag betaler ikke arbeidsgiverne full lønn de første 16 dagene ved permittering. Det er statens kostnad. Årsaken er de særegne forholdene som er i fiskeforedlingsindustrien – det er en væravhengig næring som en er nødt til å ta hensyn til. Det er de som ønsker å ha forskjell i permitteringsregler for oppdrettsnæringen kontra de ordinære fiskeriene. Det skal nå drøftes, og det er etter Senterpartiets vurdering helt nødvendig, for dette er en ganske kompleks sak.

Når det er sagt, vil jeg slå et slag for lønnsomheten innenfor fiskeforedlingen. Fisken representerer enorme naturressurser, og ikke minst i Finnmark er det nå større tilgang på fisk under et bærekraftig forvaltningsregime, som vi har. Dette gir altså store muligheter, Men det som er den store utfordringen, er at lønnsomheten i fiskeforedlingen på land i kystsamfunnene er for dårlig. – Jeg lar det søkke. Samtidig som vi har en lav lønnsomhet og en enorm ressurs, har vi en befolkningsutvikling langs kysten som er skremmende alvorlig. Vi er nå nødt til fra regjeringas side å legge til rette for bedre lønnsomhet i fiskeforedling på land for dermed å skape attraktive arbeidsplasser for unge familier. Hvis en ikke greier å skape flere attraktive arbeidsplasser for unge familier langs kysten, vil vi ikke nå våre mål om å bruke hele Norge.

Vi har hørt diskusjonen om grunnrentebeskatning på oppdrettsfisk, og det er kretser i Norge som også ønsker å ha grunnrentebeskatning på villfisk. Det er ikke Senterpartiets standpunkt. Den grunnrenta som ligger i fiskerinæringa, skal overrisle kysten og gi muligheter for aktivitet. Da må vi legge til rette for at mer av fisken blir foredlet i disse kystsamfunnene. Denne helheten er det viktig at utvalget ser på – at en ser på både eiernes interesser, fiskernes interesser og ikke minst de ansatte i fiskeindustriens interesser. Det må totalt sett innebære en forbedring for dem som arbeider i fiskeforedlingsindustrien.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken vi behandler her i dag, er et resultat av regjeringens forslag om innføring av grunnrente i havbruksnæringen. Ikke veldig lang tid etter at forslaget kom på bordet, uteble langtidskontraktene for oppdrettsnæringen, med den konsekvens at flere ble permittert.

Svaret fra venstresiden overfor havbruksnæringen er å skulle ramme en næring som allerede er utsatt i form av produksjonssykluser i næringen. Utgangspunktet for at man har denne ordningen, er at fisken trives bedre i varmt vann og blir slaktet utpå høsten, og at januar og februar tradisjonelt sett er måneder hvor folk blir permittert, rett og slett fordi det er for lite råstofftilgang. Det er det som er faktum i denne saken.

Næringskomiteen la i 2020 fram et forslag, som ble vedtatt, som gikk ut på såkalt rullerende gjennomsnittlig MTB, maksimalt tillatt biomasse, for denne næringen, for å prøve å motvirke noe av dette. Det er iverksatt tiltak innenfor dette, men samtidig er det ikke evaluert hvordan de endringene slo ut, eller om det er blitt noen endringer. Det næringen selv sier, er at det er lite endring med hensyn til syklusen for produksjonen.

Fremskrittspartiet går lenger enn bare å gå imot det forslaget som foreligger. Vi foreslår at vi faktisk er nødt til å reversere de endringene som er gjort innenfor fiskerinæringen, fordi det er en næring som er utsatt for vær og vind – som enkelte har sagt – men det er også en næring som er utsatt for at fisken selv bestemmer når den kommer til kysten. Kommer påsken tidlig, er skreien i Lofoten, og kommer påsken sent, er skreien i Lofoten – det er en syklus som følges år for år, men noen ganger uteblir den. Da vil det være hensiktsmessig at man har et regelverk som gjør at man kan ta gode grep.

Derfor foreslår vi at man endrer regelverket tilbake til det det var. Det er en oppfordring fra pelagisk sektor, som bl.a. merker det hardt i sin virksomhet. Og vi tror det er meget fornuftig.

Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og jeg tar opp vårt eget forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Det kan være gode grunner til å se på om permitteringsregelverket mellom havbruk og annen industri skal harmoniseres. Det vi fra SVs side mener om det, er at man er nødt til å lytte godt til NNN – Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund – og også til næringen. Derfor synes vi det er klokt at det skal settes ned et partssammensatt utvalg, og at det skal være med i vurderingen til det utvalget.

Men er det én ting vi mener ikke er nødvendig blir vurdert av utvalget, er det det å reversere kuttet i dagpengene til folk i fiskeindustrien eller permitteringsreglene der. Dette er endringer som har en historikk med at det kom fra de blå. Da ble det kritisert hardt av ikke bare SV, men også av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. De to regjeringspartiene har siden snudd og argumenterer for at det må være slik i dag, mens Fremskrittspartiet har snudd på motsatt side og ønsker å reversere det sammen med oss.

Det er det jo gode grunner til, og det handler om forhold som man ikke alltid kan rå over, som vær og vind og tilgang til råstoff. Likevel synes jeg det viktigste her er at vi er nødt til å sørge for at dette er jobber der de som har det arbeidet, har hele og faste stillinger, og at kompetansen bevares og forsvares, for jeg frykter både at det blir mer løsarbeid og at kompetanse forsvinner hvis ikke folk kan ha trygghet for at de har inntekt når arbeidet uteblir fordi råstoffet ikke er der. Det er fortvilelse blant folk som blir stående uten inntekt, nettopp fordi regelverket er sånn. Så gjelder ikke det veldig mange, og derfor er ikke dette heller en veldig dyr ordning å reversere, men det er særs viktig hvis vi skal verdsette den kompetansen og ta inn over oss den uforutsigbarheten som kan være i denne delen av fiskeindustrien.

Vi ser at den samme argumentasjonen brukes nå som da høyreregjeringen la det fram: at man låser inn kompetanse. Det mener jeg ikke er reelt. Jeg mener det er et større problem at arbeidsfolk låses ute av fellesskapet og blir stående uten inntekt og i en fortvilet situasjon. Derfor håper jeg at også regjeringspartiene ser at det er ingen skam å snu. Folk må ha trygghet.

Jeg tar til slutt opp forslaget i saken som SV er med på.

Presidenten []: Da har representanten Kirsti Bergstø tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Gode og rause permitteringsordninger – det skal vi ha, og det har alltid vært Rødts politikk og kommer til å være det også i framtiden. Det som ikke er greit når permitteringsordningene i det alt vesentlige i vårt samfunn er et spleiselag mellom bedriftene og staten, er at det er én næring som på grunn av unntak i reglene har fått lov til å snike seg unna dette spleiselaget.

Det er ikke vanskelig å være enig verken med Høyre eller Fremskrittspartiet i at det er mye som er usikkert langs kysten. Men én ting er helt sikkert på kysten, og det er at de som har eierskap i oppdrettsnæringen, i havbruksnæringen, blir rikere og rikere. Det er sikkert som banken. Det som også er sikkert, er at arbeidstakerne i lakseslakteriene hvert eneste år får julekort fra sine bedriftseiere med permitteringsvarsel. Vi har sett NRK-reportasjen fra et lakseslakteri på Vestlandet der ansatte i 18 år på rad har fått permitteringsvarsel. Det er en fast regel, og den særregelen som havbruksnæringen nyter godt av, er beregnet på en helt annen industri, som ser helt annerledes ut, nemlig den konvensjonelle hvitfiskindustrien. Der er det værforhold, der er det fiskerireguleringer, og der er det innsig av fisk og en mengde ting som kan forsvare at de ikke på samme måte skal bidra inn med en 16-dagers arbeidsgiverperiode, som øvrig industri har.

Da synes vi det er viktig at vi får harmonisert dette regelverket i takt med den praksisen som faktisk er langs kysten. Vi registrerer også at regjeringen kommer oss forslagsstillere delvis i møte ved å nedsette et partssammensatt utvalg for å se på dette, og vi forventer nå at Arbeids- og inkluderingsdepartementet går inn i arbeidet med å gjennomgå dette regelverket med en helt klar ambisjon om å få til endringer. Det er altså ikke fellesskapet og skattebetalerne som skal ta regningen når de aller rikeste blant oss finner det for godt å sette sine arbeidsfolk på porten – og spesielt ikke når det er planlagt.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Da her representanten Geir Jørgensen tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I motsetning til alle andre næringer har fiskeindustrien særregler for bruk av permitteringer. Blant annet kan bedrifter i denne næringen permittere sine ansatte uten å betale egenandel i form av lønnsplikt i første del av permitteringsperioden. Ansatte kan permitteres og vil motta dagpenger hvis de oppfyller kriteriene for det fra dag én. Samtidig har de permitterte ingen ventetid før dagpengene utbetales. I det generelle regelverket har arbeidsgiverne til sammenligning en lønnspliktperiode på 15 dager, og de permitterte har en ventetid på tre dager før dagpengeutbetalingene starter.

Særreglene i fiskeindustrien har eksistert i flere tiår, og grunnen til særreglene er at tilgangen på råstoff, dvs. fisk til denne industrien, påvirkes av sesongvariasjoner og nivået på de årlig fastsatte totalkvotene. Dette gjør råstofftilgangen ustabil og kan skape situasjoner der industrien har for stor produksjonskapasitet i forhold til mengden råstoff.

Over tid har fiskeindustrien imidlertid blitt endret. Det er derfor ikke sikkert at det som var et godt tilpasset regelverk tidligere, er like godt tilpasset dagens situasjon. To endringer er særlig framtredende og relevante for denne diskusjonen.

For det første har det i takt med oppbyggingen av akvakulturnæringen vokst fram flere bedrifter som baserer virksomheten på oppdrettsfisk som råstoff, og til forskjell fra villfanget fisk er tilgangen på oppdrettsfisk mer stabil og forutsigbar.

For det andre har det vært en konsentrasjon i retning av færre og større aktører med eierintegrasjon mellom oppdrett og bearbeiding. Få og store aktører kontrollerer nå flere ledd i næringskjeden, fra oppdrett og foredling til salg, men fortsatt er det mindre bedrifter som er avhengige av å kjøpe råvarene sine i et marked.

Begge disse endringene trekker i retning av at deler av industrien har fått større forutsigbarhet i tilgangen på råstoff. Samtidig må vi ikke glemme at det fortsatt er mange fiskeindustribedrifter som står overfor usikker råstofftilgang på grunn av forhold utenfor deres kontroll. Disse bedriftene trenger ordninger som gjør det mulig å tilpasse arbeidsstokken til en varierende produksjon.

De strukturelle endringene som har skjedd i fiskeindustrien over tid, mener jeg trekker i retning av at vi bør gjennomgå regelverket og vurdere om det er godt tilpasset dagens situasjon. Jeg har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere særreglene i fiskeindustrien. Partene i arbeidslivet deltar i arbeidet, som ledes fra mitt departement. Arbeidsgruppen skal bl.a. kartlegge faktorer som fører til behov for å permittere, og vurdere i hvilken grad det er mulig og hensiktsmessig å gruppere fiskeindustrien i to deler, avhengig av om råstoffet er oppdrettsfisk eller villfanget fisk. Arbeidsgruppen skal etter planen levere sin rapport til meg 1. juni, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter det.

Runar Sjåstad (A) []: Representanten Stokkebø bruker også denne sjansen til å angripe grunnrentebeskatningen man har fått innført for oppdrettsnæringen. I tillegg er han opptatt av en snuoperasjon foretatt av Arbeiderpartiet. Nå er det slik at vi prøver å ta inn over oss virkeligheten. Vi ser at det fortsatt er behov for særordninger ved bruk av permitteringer i fiskeindustrien, men vi ser samtidig at det er god grunn til å ha en grundig gjennomgang. Da er det fint at man har satt ned et partssammensatt utvalg.

Vi ser noen utviklingstrekk i denne næringen. Vi ser stor økning i antall sysselsatte, vi ser økt omfang av oppdrett, vi ser færre og større bedrifter, og vi ser fortsatt mye bruk av permitteringer i næringen. Så er det også slik at av permitteringene i denne næringen kommer ca. 70 pst. på den siden som bearbeider villfanget fisk, og ca. 30 pst. på oppdrettssiden.

Representanten fra Høyre sier også at Arbeiderpartiet har gått gjennom en snuoperasjon. Da de foreslo det samme i regjering, sa vi at det var angrep på industrien og faglige rettigheter. Vel, det er kanskje slik at endringer ikke er endringer – det dreier seg også om hvordan man gjør det, og hvordan man involverer partene. Når Høyre ønsker å gjøre endringer uten å ha et partssammensatt utvalg, og uten å ha det gode beslutningsgrunnlaget for eventuelle endringer som svarene fra utvalget kan gi oss, er det ikke den samme typen endringer vi snakker om.

Videre vises det til den eksplosjonsartede utviklingen i permitteringer i denne industrien. Vel, det vet vi ikke ennå – det tror jeg ikke Nav heller vet ennå – men det vi vet, er at det var en eksplosjonsartet økning i permitteringsvarsler. Så ser vi at mye av dette er helt naturlige svingninger i denne bransjen, og at veldig mange av de varslene kom i en tid hvor det var litt hett på diskusjonsfronten rundt grunnrentebeskatning, og veldig mange av dem er allerede trukket tilbake.

Jeg er veldig spent på å få de endelige tallene fra Nav om hvordan dette slo ut på permitteringene.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det er helt klart at over tid vil det kanskje være nødvendig å vurdere på nytt tiltak som man traff for flere år siden.

Som jeg prøvde å si i mitt innlegg, er det nok fortsatt slik at denne næringen er styrt av en syklus. Den er styrt av et hardkjør om høsten, med doble skift og ekstra innleid personell, og en mye roligere periode om vinteren. Det er en realitet. Slik har det vært i mange år, og det kommer også til å være slik i lang tid framover, med mindre næringen selv blir satt i stand til å kunne styre den syklusen med maksimalt tillatt biomasse på en bedre måte.

All den tid man skal ha disse diskusjonene i regjeringen og med partene, er det også viktig at man snakker med fiskeri- og havministeren, som har ansvaret for denne næringens ve og vel. Det som iallfall er helt sikkert, er at hvis man skulle gått inn for det forslaget som lå til grunn, ville det, som representanten fra Rødt sa, være sikkert som banken at det ville være færre faste ansatte, mindre produksjon i Norge og mindre verdiskaping i distriktene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel